Litterær babling og noen anbefalninger

Dette innlegget dreier seg om litterære ting og sånn fordi jeg føler at bloggen trenger mer av det temaet.

Jeg har hatt en misslykka måned lese-messig i og med at jeg har lest alt for lite bøker. Og jeg kan ikke en gang skylde på at jeg har hatt mye å gjøre, for det har jeg ikke, snarere tvert i mot. Men det er en brutal sannhet at jeg i alt for høy grad har valgt internett eller nintendo fremfor bøker denne måneden og jeg skal av den grunn lese ekstra mye i april for å gjøre opp for denne grusomheten. Med dette sagt så har jeg lest litt denne måneden og jeg er fortsatt lesehest deluxe og jeg tenkte å bable litt om den siste boka jeg leste før jeg babler om andre litterære ting.

For noen få timer siden leste jeg siste setningen i boka "The book of lost things" av John Connolly.

Dette er boka om David som er en lesehest som mister moren sin. Like etter kommer en ny kvinne, Rose, inn i Davids liv og etter hvert også en ny bror, Georgie. David er misfornøyd med situasjonen og det blir ikke lettere da eventyrene trenger inn i Davids liv og den krokede mannen begynner å dukke opp. Etter en stor krangel med Rose går David ned til et område i hagen som han ikke har besøkt før og der havner han i en annen verden der eventyrene har enorm makt og enkelte ulver har lært å gå på to mennesker og blir mer og mer menneskelige og mer og mer farlige. Det er opp til David å komme seg tilbake og kanskje lære en ting eller to på veien…
"The book of lost things" er en bok som på mange måter er både original og familiær. Temaet er når alt kommer til alt fasen fra  barn til ung og sånn sett er det en historie som er fortalt før, men eventyrblandingen og alt det andre er ganske så originalt. Dessuten skriver John Connolly på en måte som både er lettlest og poetisk. Boka er engelsk, men språket er lett-forståelig på samme tid som handlingen på en måte er litt enkel, men likevel har flere lag. I tillegg (og dette synes jeg er ordentlig tøft) har boka et firesiders intervju med forfatteren etter selve historien der han forteller om ideen bak boka og hva den stammer fra, før det er 150 sider til der det prates om eventyrene man støter på i boka, eventyrets avstamning og man kan lese eventyret. Så det blir ekstra-ting i tillegg til historien og det er kult. Boka har ellers en hjemmeside der det står litt informasjon om dette mesterverket: http://www.thebookoflostthings.com/

Ellers så var jeg på biblioteket på fredag. Jeg hadde tatt feil om når jeg lånte noen bøker og måtte betale purring på 50 kroner så det starta dårlig, men det utviklet seg til å bli en fantastisk tur. Jeg lånte blant annet en tykk bok med alle André Bjerkes dikt fordi jeg liker stilen hans, rimelsker som jeg er (jeg liker å tenke at det kan sees i noen av diktene mine at han er en dikter som jeg er inspirert av). Ellers så lånte jeg den enorme eventyrboka som engle-Märtha var med å være redaktør for og det har ikke noe med hennes involvering, men heller det at jeg liker eventyr og denne boka ser ut til å være fullstappet med det og boka "La den rette komme inn" av John Ajuide Lindquist og visstnok har vampyrer som et viktig tema. Jeg lånte fem andre bøker også og en av dem er boka "Tepper" som jeg har lest før og som jeg skal bable litt om nå.

"Tepper" av Craig Thompson er en nydelig selvbiografisk oppvekstskildring som virkelig er verdt å lese. Den følger Craig og hans barndom og ungdom, hans første kjærlighet og det hele er herlig illustrert i Craig Thompsons særegne tegnestil. Denne boka har masse gjenkjennelseseffekt, karakterer man virkelig bryr seg om og en fin historie som man tenker over også flere timer etter at man er ferdig med å lese boka, den gir liksom ekko i tankenes korridorer. "Tepper" har også gjort meg mer interessert i grafiske romaner og det ser jeg bare fordeler med. Det er gjerne mer lett å lese en vanlige romaner siden en stor del av det er tegninger, men det kan gi like sterkt inntrykk, kanskje til og med sterkere siden tegningene er med å underbygge handlingen og karakterenes tankeverden. Uansett er dette en utrolig fin bok og jeg anbefaler den på det sterkeste. Det står mer om boka her:
http://en.wikipedia.org/wiki/Blankets_(graphic_novel)

I morgen er det ellers den første april og da starter Script Frenzy som man kan lese mer om her: http://www.scriptfrenzy.org/eng/node Dette minner om den storslåtte galskapen som er Nanowrimo og betyr at man skal skrive en roman i november, men forskjellen er at Script Frenzy er i april i stedet og handler om å skrive et manus i stedet. Film-manus, teater-manus eller tv-serie-manus, det er opp til skribenten selv, men det skal være på 100 sider (ikke mindre, gjerne mer) og skal skrives i løpet av april. Jeg har selv tenkt å skrive manus til en musikalfilm som skal være meget Disney-inspirert og ha med luftballonger og pirater å gjøre blant annet. Det blir spennende og hvis noen eventuelle lesere vurderer å bedrive galskap de og så anbefaler jeg dem og i hvert fall prøve å skrive et manus, jeg greide Nanowrimo i 2006 og da var jeg sinnsykt fornøyd med meg selv i alle fall.

Og ellers babler jeg mer snart og jeg har planlagt å ha et innlegg om favoritt-tegneserier snart blant annet, så det er mye å glede seg til :O)

Mine topp ti sangfavoritter og annet i et noe musikkfiksert innlegg

En liten del av meg tenkte å la vær å blogge frem til noen kommenterte påskekriminnlegget mitt, men skrivelysten har siden tatt over og etter inspirasjon fra andre blogger jeg leser sine musikklisteinnlegg lager jeg en egen liste der temaet er mine ti favorittsanger. Jeg skal til hver sang ha en link til youtube hvor sangen har blitt brukt og da er det ikke nødvendigvis sangens opprinnelige musikkvideo som har blitt brukt, bare så det er sagt. Jeg har i tillegg tenkt å bable litt om mitt forhold til disse sangene, men det er vel bare å forvente. Men da setter jeg i gang da. (Og den noe overdrevne bruken av ordet dog er gjort helt med vilje forresten.):

1) Stand by me av Ben E. King http://www.youtube.com/watch?v=-angfLo_naY

Jeg forelsket meg i denne sangen da jeg var ti år gammel og gikk da til alle døgnets tider rundt og nynnet på denne sangen. Da gikk det et program på tv der folk fikk møte et av forbildene sine og til gjengjeld måtte vise et talent etterpå og jeg gikk med en salig drøm om å få være med på dette programmet og møte en forfatter (jeg var dog usikker på hvem), for så å synge Stand by me. Dene drømmen ble selvsagt ikke oppfylt, men jeg fortsatte likevel å like sangen godt. Og kjærligheten ble bare større da jeg hørte Timon og Pumba versjonen på Timon og Pumba: Jorden rundt-filmen som jeg pleide å ha. Det er fortsatt min absolutte favoritt-musikkvideo, selv om det dog er fryktelig synd på Pumba der. Jeg har faktisk tatt bilde av en av de tre froskene som hum-hum-hummer i begynnelsen med mobilen min da jeg så på musikkvideoen på youtube (det er link til denne musikkvideoen øverst ved siden av tittelen) og disse froskene er de kuleste froskene jeg vet om. Men tilbake til sangen. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg liker denne sangen så godt for den er litt annerledes fra mange av de andre sangene jeg liker, men jeg synes den er så behagelig og avslappet og i tillegg har den kul tekst så det er sikkert derfor jeg er solgt, for det er jeg. Og jeg tror ikke jeg vil skifte favorittsang med det første, jeg er meget trofast mot favorittene mine.

2) I'm not that girl http://youtube.com/watch?v=10inwt-UQpU

Dette er sangen som Elpheba synger i den geniale musikalen Wicked og hun som igjen synger som Elpheba på Wicked-soundtracket er Idina Menzel som jeg for så vidt er stor fan av. I musikalen synger Elpheba denne sangen da hun er forelsket i Fiyero og han er sammen med en annen, nemlig Elphabas venninne Galinda. Det er en spesielt nydelig sang etter min mening fordi man kan kjenne seg så godt igjen i den, de fleste opplever på et eller annet tidspunkt å være forelsket i noen som ikke er forelsket i deg tilbake og den har en nydelig tekst. Dessuten er dette en av de sangene som jeg konstant har på hjernen, en av de sangene som jeg stadig nynner på mens jeg er på vei til steder, en av de sangene som jeg ser på magisk og den nydelige melodien bare forsterker inntrykket. Etter masse titting rundt omkring på Youtube fant jeg ut at det var mange som tok en sang fra et sted og satte det sammen med klipp fra et annet sted og det har skjedd på musikkvideoen jeg har valgt. Her er klipp fra filmen Corpse Bride der Emily er den som ikke er den jenta sammen med sangen I'm not that girl og det hele passer etter min mening veldig godt sammen. Ellers så vil jeg jo skryte litt av det spennende prosjektet jeg har begynt med der jeg har tenkt å oversette denne sangens tekst og de andre sangtekstene fra musikalen Wicked til norsk, stifte det pent sammen og dra til norske teatrer i Oslo med det i håp om at de kan sette opp en norsk versjon av musikalen Wicked. Jeg vet det hørees merkelig ut, men det hadde jo vært tøft å få det til da. Uansett, nydelig sang, virkelig.

3) Reflection (film version) http://youtube.com/watch?v=ZiLOVazwnWM

På tredje plass har jeg filmversjonen av sangen Reflection. Mange er kanskje bedre kjent med Christina Aguileras pop-versjon av denne sangen, men jeg liker filmversjonen best. Der synger Lea Salonga, som er en av dem jeg synes synger utrolig fint. Lea Salonga har også sangstemmen til prinsesse Jasmin i den originale amerikanske versjonen av den første Aladdin-filmen. I de to neste filmene synger en annen sangerinne som jeg for øyeblikket ikke husker navnet på. Men tilbake til Reflection. Jeg har likt denne sangen veldig godt siden første gang jeg hørte den, det er en slags blanding av flott melodi og fin tekst som gjør at jeg digger denne sangen. Og i tillegg har den en spesiell betydning for meg siden jeg fremførte denne sangen foran en hel del folk da det ble arrangert en sangkonkurranse da jeg gikk på folkehøgskolen og jeg deltok for moro skyld siden jeg ville angret om jeg lot det være. Jeg vant ikke, men det var veldig gøy. Jeg liker også scenen i filmen Mulan der denne sangen spilles og da særlig slutten der Mulan synger "…who I am inside" og drar av seg sminken med en hånd. Det blir et slags høydepunkt, et slags crescendo i filmen (og jeg liker virkelig ordet crescendo og) og underbygger teksten på ypperlig måte. I tillegg liker jeg at teksten står der i videoen jeg valgte til sangen med sangen, da kan man leke karaoke til vet du.

4) I'll cover you http://youtube.com/watch?v=N6Qq3gJhuE4

På fjerde plass har jeg sangen I'll cover you fra musikalen Rent som er med fordi jeg i det siste har begynt å like den mer og mer rett og slett. Den synges av transvestitten Angel som blir spilt av Wilson Jermaine Heredia og Tom Collins som blir spilt av Jesse L. Martin og er en kjempesøt kjærlighetssang med et veldig søtt par. Klippet er fra filmversjonen av musikalen Rent som er en veldig bra musikal om vennskap og kjærlighet med New York som omgivelser og masse flott musikk. Rent har også blitt kalt "Aids -the musical" siden flere av karakterene er hiv-positive. Dette har flere grunner og gir uansett musikalen noe eget som skiller det fra andre musikaler. Sangen I'll cover you synges to ganger i musikalen, men jeg liker best den første gangen for da er sangen positiv og sprudler av liv mens den andre gangen i musikalen synges i begravelsen til en av musikalens karakterer (har ikke tenkt å røpe hvilken). Den har en fin tekst synes jeg og budskapet er svært oppmuntrende. "I'll cover you", jeg vil alltid passe på deg blir jo teksten på norsk og sånn sett funker sangen også når det gjelder familie og venner på en måte.

5) Under the surface http://youtube.com/watch?v=k_i4ArMNAFM

Av norske artister er Marit Larsen min favoritt. Jeg var stor fan av M2M da de holdt på og jeg elsket cden til Marit Larsen som også het Under the surface fra første gangen jeg lyttet til den. Jeg elsker hvordan denne sangen begynner med fiolinspill og skikkelig Disney-stemning og jeg synes teksten er utmerket også. Det hjelper også at jeg var i en skikkelig forelskelsesperiode da denne sangen først kom ut for det gjorde at jeg i ekstra stor grad levde meg inn i den tror jeg. Klippet er musikkvideoen til denne sangen, en musikkvideo jeg egentlig synes er litt forvirrende siden jeg ikke får helt tak på handlingen, men likevel virker den ganske dyp og den rosa kaninen som dukker opp midt i musikkvideoen får meg til å tenke på Donnie Darko av en eller annen grunn. En fin sang er det i hvert fall og verdt å lytte til gjentatte ganger.

6) On my own http://youtube.com/watch?v=7tcEf2mEjP4&feature=related

På sjettte plass har jeg en annen musikalsang, nemlig On my own fra Les Miserables og også her synger Lea Salonga. Klippet er fra Les Miserables: 10th anniversary concert fra 1995 og karakteren som synger er Eponine som deler Elphabas skjebne, altså å være forelsket i noen som ikke elsker henne tilbake. Eponine er forelsket i Marius som igjen elsker Cosette og ikke aner noe om at Eponine elsker ham og man får så utrolig sympati med Eponine, noe som gjør de tingene som skjer senere i musikalen ekstra deprimerende. Jeg skal ikke røpe noe mer, men det er altså en flott musikal og jeg så en utmerket konsertversjon av den på Oslo Spektrum i 2004. Uansett er det en fantastisk sang og en av de mest kjente musikalsangene på mange måter. Den er rett og slett nydelig.

7) I won't say I'm in love http://youtube.com/watch?v=N-lzcMEcA4U

I Disney-filmen Hercules er sangen som jeg har på syvende plass; I won't say I'm in love. Dette er sangen til Megara og sangen der hun skjønner at hun nok er forelsket i Hercules. Jeg husker for øyeblikket ikke hvem som er stemmen til Megara, men jeg syns hun synger kult og jeg digger sangen. Av alle Disneys sanger synes jeg dette kanskje er den som har den tøffeste teksten. Teksten er så stilig rett og slett og jeg liker det veldig godt med hele Hercules-filmen, hvordan handlingen tar plass for lenge lenge siden, mens det på samme tid kanskje er den av Disneys tegnefilmer som har mest popkulturelle moderne referanser. Megara er en av Disneys mest interessante kvinneskikkelser, litt fordi hun i utgangspunktet jobber for filmens skurk Hades, men man skjønner hele tiden at hjertet hennes er på rett sted og det ser man virkelig i denne sangen. Dessuten er den en utmerket sang å nynne på den også.

8) Grace Kelly http://youtube.com/watch?v=yiWsWzUgcXE

Jeg fikk litt smaken for Mika i fjor og jeg synes han absolutt er en kul fyr med sjarmerende musikk. Den beste sangen hans er etter min mening Grace Kelly som jeg synes er en utmerket sang. Den er litt sånn "sprette opp og danse rundt på gulvet selv om man er elendig til å danse"-sang og man trenger noen sånne sanger i livet sitt. I tillegg har den artig og kul tekst selv om den er nærmest umulig å synge riktig. Men så er også dette en av de sangene jeg liker mer for melodien enn teksten, noe som skiller den fra andre sanger der teksten er det jeg liker best. Av Mikas andre sanger liker jeg Lollipop-sangen hans godt selv om den ble dømt nord og ned av enkelte anmeldere og jeg har ellers cden hans. (Jeg er litt gammeldags og kjøper cder i stedet for å laste ned musikk, nemlig.)

9) Take me or leave me http://youtube.com/watch?v=CukH2QM7Ni8

På niende plass har jeg en annen sang fra musikalen Rent, nemlig Take me or leave me. Sangerne er Idina Menzel som spiller Maureen og Tracie Thoms som spiller Joanne og dette er en sang som også absolutt har en handling. Joanne og Maureen (Maureen er den første som synger av de to på musikkvideoen jeg har valgt til) er et lesbisk kjærestepar som har en del problemer siden Maureen ikke klarer å la være å flørte med folk og til og med flørter i vei da de to skal gifte seg, noe Joanne ikke liker. Sangen handler om hvordan de ser på seg selv og hvordan de bare ønsker å bli tatt for den de er, uten å måtte forandre noe. Det er et fint tema i sangen og uansett om man kjenner til handlingen i Rent eller ikke så gir sangen mening og har en utmerket tekst. Og også denne sangen føler jeg betyr noe spesielt for meg siden jeg selv er veldig opptatt av å være meg selv fullt og helt og alltid vil at folk skal like den jeg er. Det å være seg selv ser jeg på som utrolig viktig og jeg tar det nok nesten for alvorlig og denne sangen viser dette temaet på en flott måte og i tillegg synger både Idina Menzel (som jeg har nevnt tidligere) og Tracie Thoms fabelaktig.

10) For good  http://youtube.com/watch?v=wf75zUJdnus

Denne sangen synges av Idina Menzel som Elphaba og Kristin Chenoweth som Glinda og også denne sangen er hentet fra musikalen Wicked. Og når det gjelder det faktum at Idina Menzel har dukket opp flere steder på denne listen er min eneste unnskyldning at jeg liker stemmen hennes godt. Sangen For good synges helt på slutten av musikalen Wicked og handler om vennskapet mellom Glinda og Elphaba. Den har etter min mening utrolig fin tekst, men melodien er også flott og dette er virkelig en sang som har alt. Som på I'm not that girl er sangen hentet fra et sted, mens klippene er fra et annet sted og her er klippene fra den uforglemmelige Disney-filmen To gode venner. Sangen passer faktisk utmerket til disse klippene etter min mening og det er jo ellers et herlig tema i sangen For Good, for man får gjerne noen venner i livet som forandrer deg på godt og vondt, mennesker soom betyr ufattelig mye.
***
Og det er min topp ti liste for øyeblikket og ting kan fort forandre seg, men uansett hva som skjer så vil dette være sanger jeg elsker, sanger som får meg til å lytte ekstra nøye og sanger som skaper magi på usedvanlig vis. Jeg vil også kort nevne at alle filmene er ting jeg bare har funnet på youtube go jeg har ikke en gang vært med på å lage noe av det dessverre. Men jeg håper å kunne være litt låtskriver selv en eller annen gang og skal derfor avslutte dette innlegget med en selvskrevet sangtekst som jeg har melodi til, nemlig:

Two umbrellas meet

The rain is falling softly down
and she knows that she's alone
One umbrella in the rain

She whisper stories never told,
feeling crazy, feeling bold
One umbrella in the wind

And the wind and the rain
and she'll never be the same
When she passes a dream
dying out

And it's then he arrive
and the moments walking by

Two umbrellas meet in the rain

The night is coming to an end,
it's no lie, not pretend
One umbrella in the clouds

She smiles again, a dream may do
and she's feeling confused
One umbrella in the sky

And the sky and the clouds
and she'll never be the same
When she passes a dream
waking up

And it's him and it's her
in the moment walking by

Two umbrellas meet in the rain

Forsinket påskekrim (håper det faller i smak)

Etter inspirasjon fra dette innleggets dikt: http://virrvarr.wordpress.com/2008/03/17/hva-jeg-gjorde-istedenfor-a-kjefte/#comment-3409 i en blogg som jeg tilfeldigvis leste i dag har jeg nå lagd et kjempelangt dikt på rim som er en forsinket påskekrim fra min side. Jeg er veldig fornøyd med meg selv nå. Her kommer krimmen altså. Lykke til!

 

Mysteriet med det forsvunne lommetørkle

Det var en mørk og stormfull natt,

det føles som den var besatt

av spøkelser og skremte skrømt

eller er det noe jeg har drømt

I hvert fall var den sann for meg,

jeg listet meg så stilt på vei

mot lommetørkle mitt så hvitt

som nå var oppbrukt og svært slitt

Det hadde sin utvalgte plass

ved siden av shampoen mot flass

og var svært høytidelig der den sto

i vindushylle nummer to

Jeg trengte den fordi jeg var

litt småforkjøla, trøtt og rar

og lommetørkle var et snev

av trøst for snørret jeg bedrev

Så gikk jeg altså inn på do

og lette i min skarpe tro

på at det var inn her et sted

at jeg mitt tørkle ville se

Men jeg tok feil, å gru og skrekk

for tørklet var visst borte vekk

og alt som var igjen var kun

de andre tingene denne stund

Jeg lette rundt i blindt begjær,

den var jo nødt til å være nær,

men akk og ei, det var den ei,

å nei og nei og nei og nei

Men så var det jeg faktisk så

at glasset virket knust her nå

i vindushylle nummer to

rett foran der jeg faktisk sto

Ja, det var knust, det va'kke tvil

og knuset hadde masse stil,

men noe virket meget galt,

det va'kke glasskår over alt

Jeg tittet ut og der var alt

på verandaen der det kun var kaldt

og skjønte straks noe nytt, akk ja,

vinduet var knust innenfra

Da skjønte jeg at knuseren

var en jeg har tenkt på som venn,

kanskje var det min lillebror,

min mammas kjæreste eller min mor

Det måtte være en av dem,

en som var kjent her i mitt hjem

eller, en ny mulighet dukket fram,

kanskje det var vår vaskemann

Han kjente stedet meget godt

og vasket gjerne fint og flott,

men ville han gjort tyveri

av tørklet mitt her i det fri?

Og da brøt jeg ut i en gråt

som gjorde gulvet glatt og vått,

jeg tenkte på min hjertenskjær,

"mitt tørkle, jeg elsker deg, hvor enn du er"

Etter fem minutters tåretid

var jeg igjen mer på gli,

da prøvde jeg å tenke litt,

hvem sto vel bak dette mareritt

Min mor kanskje, hun er jo snill,

men tørkler tyr hun gjerne til

og hun vet svært godt hvor det var,

det har hun visst siden januar

Hun var ekstra grei i går, det er sant,

hun spilte kort meg og jeg vant

og hun stirret mot tørklet med vann i munn,

jeg så henne nok en stakket stund

Men hun trengte jo ei noe tørklet da,

fra all forkjølelse var hun blitt bra

og hun liker at ting er i orden, på plass

så hvorfor skulle hun knuse vårt glass

Min bror kanskje, han kunne gjort noe slik,

han har jo kalt meg tordivel-lik

og mast om min data i timesvis,

på skikkelig seriøst masevis

Men han har på helt eget vis alibi,

han var hos pappa i går, tji hi

og kunne vel ei gjort det der i fra,

jeg tror ikke det ville gått så bra

Min mors kjæreste kanskje, kaosfyr,

han kan ha stått bak dette eventyr,

men han var i senga i hele går kveld

og hørte på lydbok for seg selv

Min siste mulighet er vår vaskemann,

som rydder og steller i vei hele da'n,

han var her i går og vasket i vei,

kanskje han er tyven på vår galei

Kanskje han er fornærmet fordi hans lønn

ei er sedler i valøren lysegrønn,

men femhundre enkroner en etter en

fordi han gjør vår verden ren

Det er grenser for hvor store lommer han har,

han er ikke en såpass omfangsrik kar,

så kanskje det var ham som sto bak vårt ran,

vi manglet jo i morges også en banan

Jeg undrer, jeg undrer, hvem kan det ha vært

og å stjele et tørkle, e'kke det ganske sært,

hadde jeg vært en tyv ville jeg tatt noe mer

som min nintendo DS eller et usendt brev

Men så husker jeg plutselig min mors kommentar

i går under middagen, hva var det det var,

jo hun sa "vi bør kaste det tørklet ditt snart,

det er oppbrukt og gammel, er ikke det klart?"

Og vaskemannen selv sa gebrokkent i går

"bruker du samme tørklet år etter år,

er ikke det ganske kjedelig da,

du bør kjøpe et nytt så blir alt bra"

Jeg svarte ham da at det sier seg selv

at tørklet mitt vil ha en viss appell,

jeg skal bli berømt så det vil ha verdi

særlig for samlere som liker poesi

Han lyttet intenst og nikket flott,

jeg smilte da, han forsto meg visst godt

og nå er han kanskje tyv her, min venn

hvis ikke min mor står bak dette igjen

Og nå kjære leser, hvem tror du det er,

er det mor som står bak eller er det hennes kjær

eller er det vår vaskemann arbeidsom og blid

eller er det min bror selv om han har alibi

Nå vet jeg selv hvem som står bak dette her,

men hva mener du og hvem tror du det er,

den første som gjetter riktig skal få en gevinst,

en helt egen hilsen og på facebook ikke minst

Så gjett i vei og snart får du ditt svar,

det skjer garantert innen neste januar

og det skjer mens jeg tenker på sommer og sol

og at det snart er vår på denne jord

Påskekrim setter spor!detektivbilde

Et poetisk innlegg i min blogg-verden og ellers litt karolinsk finurlighet

Tidens tause tunge taler 

tiden tenker lett på skrå,
tause tanker minner maler
tungens taler nettopp nå 

Silke sommerfugler synger 
silke smaker lett av savn,
sommerfugler nesten gynger
syngende i drømmens navn 

Tomme sanger, stille timer 
tomt er hjertet ei fordi
sanger stilner alle stimer,
stille timers poesi

***

Jeg er late-på poetisk fordi det passer seg sånn når det likevel er mandag og kjedsomheten har tatt fullstendig overhånd. Jeg har vært alt for lat denne ferien, men det har vært behagelig også. Jeg har spist yoghurt og banan til frokost og krydret med et snev av melankoli fordi jeg digger det ordet, det er nesten like kult som ordet kokkelimonke. Og jeg starter alt for mange setninger med "jeg".
***

Fraktalhjerte 

Nesten som et ekko,
lyden av egne hjerteslag og tanker som spiller piano
og det eneste jeg vet er at jeg er 

fraktalhjerte,
kirsebærlepper
og et lite dryss med lykke
sammenblandet med ensomhet av ferskeste vare 

Det er da jeg vet at jeg er lykkelig,
opplever det beste med å være forelska uten å være det
mens solen lyser mer og mer for hver dag
og ville kaniner spiser løvetann til frokost

***
Det er noe magisk ved å tenke på at det begynner å bli vår, snøen smelter, blomstene begynner å gro og inspirasjonen begynner sakte, men sikkert å dukke opp litt oftere. Jeg har en sånn berikende følelse av frihet for tida, tenker at jeg kan gjøre hva jeg vil og bare nyter øyeblikket. Det er interessante tv-programmer, jeg har for øyeblikket over 1500 poeng på Ordspill.no og jeg har endelig fått sett Mannen som elsket Yngve. Score!!! Det var en fin film forresten, vel verdt billetten. Jeg kan bable mer om den senere. Ellers håper jeg litt sånn halvveis at jeg finner en hemmelig verden i et av skapene hos faren min, det er mulig, større mirakler må da ha skjedd. Jeg har lyst til å finne et Narnia eller noe sånt eller bli bortført av romvesener snart sånn at jeg kan være sikker på å oppleve eventyr fremfor ansvar når jeg blir eldre. Det å være voksen og fornuftig frister ikke for øyeblikket. Men nå i skrivende stund er det firheten som gjelder, gleden over at optimismen tross alt er det som hersker over meg og det jeg lar herske siden det er sånn jeg foretrekker det. Og nå skal jeg ikke blogge noe mer, men la en siste tekst få avslutte dette innlegget på finurlig vis. Det får det jo også til å se ut som om jeg har skrevet mye mer enn jeg har, takk og lov for "kopier og lim inn".
***
Hvorfor ler du?

Regnbuen gjemmer seg i sølepyttene
og når vi trår i dem med gummistøvlene
flyr vanndråpene gjennom lufta
som prosjektiler
før de kiler oss på rosekinn
og maler minner på regnjakker
via flekker som alltid minner oss om
fortiden

Er det noen grunn til å le da?

Små øyne spionerer bak busker
mot ubevoktede epletrær
som lokker med fortsatt ukjente sanger
om fristelser i sommersol og
trillende kilende latter fra barn
som minner oss på hvem vi var i
fortiden

Da forstår jeg…

Og du ler du og,
en latter som blander seg med ropene i agresjon fra
folk som har epletrær med stadig færre epler
og de ville hylene fra barn som for første gang
har truffet på regnbuen i en sølepytt

Påske, kunstløp og min favorittdubber

Jeg nyter ferien, fritida selv om jeg ikke utnytter den på en utmerket måte. Jeg er lat, sitter i timesvis foran dataen og har tatt meg alt for lite tid til å lese selv om jeg jo er en lesehest. Det er på en måte slik at jeg ikke vil tenke, men bare betrakte, bare være. Frihetsfølelsen kanskje, kjenne litt på eksistensialismen. Jeg har funnet på nye figurer, nå gjelder det bare å få skrevet historien deres. Dessuten har jeg funnet flere skrivekonkurranser som jeg bare må delta i, til tross for at både virkelighetsnære barnebøker og krimsjangeren er ting jeg ikke har prøvd meg på før. Men jeg har i hvert fall karakterene klare; Gregor Strikespare og Olga Holeid (interessant nok dukket Olga opp i en novelle jeg la ut på Skrivebua som het Olgas utfordring, men hun er en fascinerende karakter som jeg gjerne vil utforske videre). Jeg liker det å finne på figurer og det er merkelig nok slik at folk som bare eksisterer oppe i hodet mitt kan bli usedvanlig levende. Kanskje det er fantasi eller kanskje jeg bare trenger noen ekstra virkeligheter sånn helt for meg selv, slik som byer som jeg selv har oppfunnet eller andre verdener der det virkelig er eventyrlig…

Ellers tenkte jeg å bable litt om kunstløp. Selv er jeg verdens mest ugrasiøse på isen, men jeg liker å se på det. Det blir som dansefeber eller Cirque du Soleil, det blir noe magisk på en måte. Jeg har funnet ut at jeg liker å se folk gjøre umulige ting med kroppene sine som å ta en piruett i kjempehastighet på glattisen, være slangemenneske deluxe med tærne oppe i ørene nærmest eller danse en stilig moderne dans på So you think you can dance. Og i dag var det kunstløp som jeg så på, vm i Gøteborg som sendes på Eurosport til passende tidspunkter. Det var guttene jeg så på i dag og det var kult. Ikke bare var mange av dem absolutt "eye-candy", men de gjorde også ekstra høye hopp, supre piruetter og noen av dem hadde feiende flott presentasjon i tillegg. Min favoritt i dag var den svenske Kristoffer Berntsson som, i tillegg til å være kjempesøt og utrolig flink, hadde den kuleste musikken i og med at han danset til musikk fra filmen Amelie og faktisk hadde litt humor som virket inspirert av stumfilmer. Dessverre falt ledelsen hans fra til fordel for enkelte som absolutt hadde teknikken inne, men som hadde kjedeligere presentasjon og mer uinteressant musikk. Men jeg har funnet ut at jeg ikke har peiling på hva som er teknisk bra og hva som ikke er det, så jeg bryr meg egentlig mest om underholdningsverdi og presentasjon både når det gjelder kunstløp og når det gjelder dans. Cirque du Soleil faller utenom for der er alt bra både teknisk og presentasjonsmessig, så det kommer i en kategori for seg selv. Jeg irriterer meg fortsatt over at jeg ikke så på da de var i Oslo Spektrum i fjor, men så hadde jeg heller ikke råd. Hvorfor må alle kule ting være så dyrt, selv kino koster ca nitti kroner? Angående kino har jeg fortsatt tenkt å se på det i morgen og spørsmålet mitt da er: er man nødt til å lese boka før man ser Mannen som elsker Yngve for jeg har ikke fått tak i boka selv om jeg har lyst til å lese den og jeg vurderer å se filmen i morgen? Jeg kan selvsagt se den om noen uker for da får jeg med meg bestevenninnen min, men jeg bør jo se den snart og det virker litt for barnslig og gå på kino for å se Horton hears a Who, selv om den handler om yndlingsdyret mitt; elefanten. Huff, valgets kval…

Mitt siste tema på dagsordenen er en kort hyllest til min favorittdubber og en av favorittstemmene mine ever. Det høres kanskje merkelig ut, men jeg simpelthen digger stemmen til Helge Jordal. Jeg har ingen spesiell interesse for ham, men jeg synes stemmen hans er fantastisk. Jeg kan kort informere om at han har stemmen til både krabben Sebastian i Den lille havfruen (som jeg nylig kjøpte meg på dvd, selv om jeg har den på vhs), Long John Silver i Sjørøverplaneten (eller hva den nå heter den Disney-filmen, som også er interessant fordi den har en av Disneys kjekkeste mannlige helter), kokken i Jungeldyret Hugo (jeg hadde alle sangene der fra på kassett da jeg var liten og det ble hyppig spilt) og så har jeg hørt ham synge Om eg var ein rikmann på tv (den sangen er fra musikalen Spellemann på taket som jeg så på teater i fjor og likte svært godt). Og jeg har funnet ut at jeg er en virkelig stor fan av stemmen hans. Jeg liker den faktisk nesten like godt som stemmen til Philip Quast som er Javert på Les Miserables tenth anniversary concert (som jeg selvsagt har på cd) og det sier noe. Philip Quast er nemlig en av svært få som har greid å gi meg gåsehud. Gåsehuden kan forklares av dette klippet: http://youtube.com/watch?v=IFr6nk4ry4Y . Javert er mannen med langt grått hår i hestehale og likner litt på hvordan Russel Crowe ser ut i Master of Command (som er en film jeg har til gode å se fullt ut, men som jeg har sett klipp fra). Andre dubbere jeg liker utenom Helge Jordal er Jannike Kruse (hun er Jasmin i Aladdin og synger innmari bra) og Eirik Espolin Johnson (som var Simba som barn i Løvenes Konge og som av denne enkle grunn var en jeg var stor fan av da jeg var ni år gammel). Det er merkelig det der, at jeg kan huske i en årrekke hvem som hadde stemmen til hvem i en Disney-film, men glemme de mer viktige tingene. Min forklaring er vel at man har en selektiv hukommelse og at jeg uansett er veldig glad i Disney. 

Men jeg tror jeg har blogget ferdig for i dag, men jeg vil komme sterkt tilbake, bare vent så skal du se. (Og det skulle jeg ikke ha skrevet for nå får jeg vel sangen "Bare vent så skal du se" på hjernen. Og ja, det er en sang, den var på den første kasetten til barnestjernen Linda som ble gitt ut på samme tid som Jannicke Abrahamsen hersket over kassettspilleren min og Kine sang "Sarajevo" av full hals. Jeg pleide å elske å lytte til barnestjerner da jeg var liten til min mors fortvilelse. Jeg hadde faktisk en stor drøm om å bli barnestjerne og gikk rundt og sang i vei i skolefriminuttene i håp om at det plutselig skulle dukke opp en agent der som hørte meg og digget stemmen sin så mye at jeg fikk gi ut kassetter. Det hendte selvsagt ikke og det jeg tjente på det var vel bare at de eldre barna på skolen så på meg som en veldig merkelig person, men det var artig. Å, for noen minner =O) Ok, nå er jeg ferdig med blogginga for i dag!!!

God påske og tankefulle ord som spinner seg inn i evigheten

Det er når du finner årets første hestehov og kan gå med skjørt uten strømpebukse under at du vet at det er vår. Når du ser at gresset har tatt over for snøen og solen har begynt å dukke opp oftere, dagene virker litt kortere og hele deg er fylt opp av en følelse av frihet, det er da du sender et smil opp til himmelen og nynner litt høyere på alskens melodier mens du vandrer gjennom dagen og alt den har på lur. Og det er da du vet at du er lykkelig.

Det er påske allerede, ferie og dyrebare shoppingplaner, det hele handler om i morgen. Hovedpersonen er meg og handlingen er kort sagt at jeg skal ta en t-bane inn til det veldige bylandskapet som Oslo kan dekke på bordet også skal jeg levere bok på hovedfilialen til Deichman, kjøpe heftet av Skrivebua-folk og shoppe litt og da i hovedsak lesestoff, man trenger det når man har en såpass begivenhetsløs ferie i vente. Siden skal ferien tilbringes med picnic på verandaen, mange prosent latskap og muligens en kinotur hvis jeg klarer å bestemme meg for hva jeg skal se. Juno, Horton hører en Hvem og Mannen som elsket Yngve er i hovedsak alternativene jeg står mellom, men det kan også hende jeg velger å se Enchanted igjen, den som lever får se. Uansett blir det hyggelig og jeg ser frem til eventyret.

Jeg har blitt hekta på nett-Scrabble spillet som jeg fant forleden dag og dette innebærer at ordene spinner i hodet mitt for tiden. Det er noe skremmende når man setter sammen ord inni hodet sitt og bokstaven æ får en ekstra stor betydning i livet ditt siden det gir seks poeng og sånn sett er helt fabelaktig i kombinasjon med et Scrabble-brett. Jeg tror det trengs avvenning snart, men jeg tror jeg sparer det til etter påske. Nå har jeg jo masse tid til å slå rekorden min og ellers greie å gjøre noe med den frustrerende saken at jeg har tapt fler runder enn jeg har vunnet og ikke har greid å opprettholde mitt rykte som god med ord i stor nok grad.

Ellers tenker jeg mye på skygger for tiden, i den betydning av at de fascinerer meg. Ord som skyggemaner, skyggevokter og setninger som "i skyggen av en rose" banker på og slippes villig inn i min tankefulle verden der de deler bolig med dagdrømmer, nattdrømmer og all den bablinga som jeg ikke har fått sagt fordi ingen ville lytte da det passet best å si dem. Jeg tenker på skyggelandet og jeg tenker på den nydelige historien til Michael Ende som het "Ophelias skyggeteater" som jeg forøvrig burde lese igjen snart. Michael Ende er forresten en herlig forfatter, jeg har mye å takke ham for, hva hadde vel verden vært uten "Den uendelige historien".

Det er når du vet at du er lykkelig og tar ut hestehoven og gir den til moren din mens du vet med deg selv at hun er like glad for det nå som hun var da du var liten at du kjenner at øyeblikket er magisk. Og da er det noe beroliggende i tanken på at alt bare er sammensatte øyeblikk sånn at man alltid kan finne et snev av magi i det hele, alt kan fremstå som magisk og dette nyter du mens du tar deg en kopp te og kjenner på at du er.

Lykken er i alle livets penselstrøk :O)

Det kommer en dag i morgen og den blir fullkommen lykke

I dag opplevde jeg min siste klassifikasjonstime noensinne. Det var merkelig, men på samme tid en slags lettelse, jeg liker Dewey, men det blir ikke noe stort savn heller. Og i morgen og på fredag skal jeg ha skjørt siden fredag blir siste gangen på lenge at jeg drar til Høyskolen i Oslo. Det er med andre ord en tid for avskjeder, men det bringer jo også med seg begynnelser. Og det fører meg over på temaet i morgen, som er en særdeles viktig dag som jeg har telt ned til i nesten en måned. I morgen starter So you think you can dance-Scandinavia og det er kjempekult. Jeg digger, virkelig digger sang- og danseprogrammer og dette blir nok et av de kuleste. Jeg heier i første omgang på Norge, men hvis Sverige eller Danmark har noen storslått begavede dansere, dvs. noen skikkelig kjekke gutter kan disse også gjerne favoriseres. I mitt stille sinn har jeg en idealistisk tanke om at en av danserne er en kjempekjekk svenske som er singel, skal flytte til det norske tilfeldig valgte stedet Stovner og elsker å lese. Hvis han i tillegg er litt lav, men ikke for lav, har blå øyne, er musikalsk og synes Nintendo og musikaler er fabelaktige ting er jeg helt solgt. Det er selvsagt helt tilfeldig at jeg valgte disse interessene for drømmegutten, det faktum at jeg personlig elsker musikaler, nintendo og å lese har selvsagt ingenting med saken å gjøre 😉
Men nå skal jeg få beina ned fra skyene (jeg vil jo ikke skitne dem til) og prate om andre interessante detaljer i mitt fascinerende liv. Jeg skal til faren min i morgen, noe som innebærer Super Mario Galaxy, en bittelitt større dose ansvar og en mulighet til å bable høl i huet på noen andre enn bestevenninnen min og mamma. Petra, kjæresten til pappa blir sannsynligvis det valgte offer. (Karoline ler en ond latter som virker inspirert av enten Bowser Koopa eller hekser. Det Karoline derimot ikke gjør er å få røde øyne slik som Cole gjorde da han var kilden i fjerde sesong av serien Charmed, en serie jeg elsket da jeg var yngre.) Jeg må innrømme at jeg liker å bable, jeg mistenker at det har noe med at jeg egentlig liker min egen stemme, til tross for at den høres alt for barnslig ut på opptakskasetter (noe jeg vet av erfaring). Det appelerer bare til meg 🙂
Ellers har jeg lest en supermerkelig tegneseriebok nå om spiraler, morbid og fryktelig sprø greier. Men den anbefales, Uzumaki: Spiral into horrors anbefales. Denne tegneserien er i tillegg tegnet i manga-stil, noe som appelerte til meg siden jeg holder på med å lære meg selv å tegne i den stilen nå for tida. Det ser så stilig ut og jeg elsker å tegne figurene jeg finner på, så det er smart og bli flink til det. Jeg har lyst til å være flink til mer enn jeg er flink til for øyeblikket. Alfabetet baklengs tar deg bare så langt liksom.
Jeg har ikke noe mer å blogge om for øyeblikket, men jeg er snart tilbake, samme tid, samme kanal!

Månen speiler seg i tidens speil

Jeg later som om jeg er poetisk i dag og lar ordene tvinne seg inn i hverandre, for så å la dem gå seg vill i et virrvarr av meninger og formeninger mens jeg venter på å finne mitt personlige Narnia. Jeg hadde lyst til å starte dette innlegget med å skrive at det regner, men det gjør det absolutt ikke så da starter jeg heller med merkfundige setninger som ikke gir noen videre mening. Bare noen få dager etter at tanken på å fly opp til månen i en luftballong streifet meg fant jeg en tegning der dette hendte. Det var et av de øyeblikkene som jeg ser på som litt magisk på mange ulike måter. Men så ser jeg jo på de fleste øyeblikk som magiske, jeg tror det er en slags innebygd mekanisme i meg, det skjer nærmest automatisk.

Jeg måtte ellers bite i det sure eplet i går i og med at jeg måtte levere tilbake Wicked-soundtracket på hovedbiblioteket. Det var endeløst deprimerende og på samme tid litt komisk for jeg leverte cden med et molefonkent uttrykk og ordene "jeg må dessverre levere inn denne cden." Jeg og bibliotekaren hadde så en meget kort samtale som jeg skal innsette her:
Bibliotekaren- Å, ville du ha den lenger
Karoline- Jeg ville eie den
(Bibliotekaren smiler lett, tar i mot cden og mumler noe om at noen andre har bestilt den)
(Karoline, dvs. jeg, tar snart nok i mot kvitteringen og går med tunge skritt mot trappa til andre etasje på biblioteket mens jeg lager lave fake-gråt-lyder som bare jeg hører og synes veldig synd på meg selv)

Jeg ser noe litt komitragisk i det hele når det gjelder denne hendelsen, men livet tok en mer skuffende vending da jeg forlot åstedet og fikk et bevis på at vinteren enda ikke hadde gitt helt slipp på Oslo. Det er mars, jeg vil ha vår! Jeg vil ha solskinn, løvetann og en følelse av at verden er i vokseform og sakte blomstrer opp til å bli en ekte sommer. Det er nemlig magisk det og.

Jeg fortsetter å late som jeg er poetisk i det jeg skriver videre, jeg irriterer vettet av grammatikkfans ved å skifte mellom presens og preteritum helt plutselig og jeg teller ned dager til det viktige, nye. Om en uke starte So you think you can dance-Scandinavia og jeg gleder meg for jeg elsker alle sånne programmer. Idol, Norske talenter, Dansefeber, you name it og jeg er villig observatør. Jepp, jeg er nok litt tv-slave, men jeg er en kresen tv-slave og alt for sofistikert (i følge meg) til å se på Hotel Cæsar eller Charterfeber. Jeg tror jeg er en blanding av kultivert og ukultivert: kultivert fordi jeg elsker litteratur og kunst og liknende emner og ukultivert fordi jeg leser vg i stedet for Aftenposten og ser på Idol i stedet for Dagsrevyen og liknende programmer som kunne vist at jeg faktisk følger med på hva som skjer. Dessuten digger jeg nintendo og musikaler (faktisk til en sånn grad at jeg vurderer å gjøre min engelske blogg til Nintendo/Musikal-anmeldelsesblogg), men jeg vet ikke om det er kultivert eller ukultivert og satser på at det er den gyldne middelvei. Det er nok den beste løsningen.

Jeg gir opp å leke poetisk fordi dette i høyeste grad har vært mer en blanding tankespill enn noe høyverdig litterært og det er vel egentlig like greit og legger inn et eksemplar av slaget "SKRYT" i form av denne setningen: Jeg har spilt Super Mario Galaxy i fem timer i dag og har nå 43 stjerner i stedet for 34! En blogg, dvs. min blogg trenger litt skryting også. Det gjør hele bableseansen min enda mer verdt det. Og nå tror jeg at jeg skal avslutte og jeg håper ikke mine kjære lesere føler seg fullstendig forvirret etter å ha lest denne eklektiske miksen av ting og tang og tullerier. Til slutt sjenker jeg dette:  🙂 Lenge leve smileansikter!

Det er mars og det er kveld og det er mandag

Det er en ny uke, ny måned, ny bok å lese på og jeg nyter livet. Jeg har en ny fin bok som skal lære meg å tegne manga skikkelig innmari bra og det hele kan absolutt bli artig. Ellers leser jeg altså på "The life and times of the Wicked Witch of the west" av Gregory Maguire, en bok som jeg har lest en gang før og som også tilfeldigvis er inspirasjonen bak en av mine absolutt favoritt-musikaler Wicked. Jeg liker forøvrig musikalen bedre enn boka, men boka er utmerket skrevet og vel verdt å lese. Jeg har for øyeblikket 34 stjerner på Super Mario Galaxy (som er et spill jeg nevner alt for mye her, sorry altså, det er bare veldig lite interessant som egentlig skjer) :O)
Shigeru Miyamoto er nesten garantert en av de største geniene ever, hva hadde vel livet vært uten Super Mario? Om ti dager skjer det forresten noe interessant her. Jeg skal få inn elementet Dansefeber i denne bloggen for da starter den scandinaviske versjonen og det skal jeg se hvert minste sekund av, dermed basta bom!
Gid, så kult det vil bli, på forhånd unnskyld til uinteresserte lesere, hvis det er noen trøst så skal jeg prate om andre ting også da. Jeg har ellers ikke noe nytt å melde for øyeblikket, men I'll be back before you know it. Og forøvrig er jeg fortsatt hekta på musikaler og sånt :O)