Bokhandler, dvder og teater og det hele danner en helg full av fine øyeblikk

Han gikk inn på bokhandelen Melankolikaneren, en bokhandel som i hovedsak satset på gamle bøker, gjerne bøker som var gitt ut før 1900, dvs. bøker som duftet deilig av fortid og nostalgi. Som så mange andre så han øyeblikkelig magien ved en bokhandel, han ble fortryllet kan man vel si og det ettertrykkelig også. Han gransket det hele, tok det inn og lot seg mer enn villig overtas av en enorm beundring over de veldige, stappfulle hyllene som bugnet over av alskens litteratur. Det var klassiske bøker som 'Jane Eyre' og enda mer klassiske bøker som i tillegg var mye eldre; 'Don Quiote' blant annet. Det var gamle eventyrbøker som var så støvete at han måtte blåse på sidene minst tre ganger for å i det hele tatt å få lest hva som skjulte seg under støvkaninene; snirklete skrift med gammelt språk som var falmende og virket ufattelig aldrende. Overalt var det bøker og han var særdeles fristet til å hoppe opp og ned mens han ropte 'ja, ja, ja' over alle fristelsene på hver hylle. Hadde hun vært der hadde han vel gjort det og. Men han greide å beherske seg og begynte utvelgelsesfasen. Han likte å tenke at han hadde et slags system for selv den minste ting, selv det å velge ut noe i en bokhandel. Han kunne gå etter hvor behagelig en bok var å holde eller velge et tema og jobbe ut i fra det. Heldigvis slapp han unna systemene sine for han fikk raskt øye på 'Genierklært håndbok for og om muser' og, til tross for at han personlig betvilte musenes eksistens, smilte fornøyd.

'Utmerket,' mumlet han og gikk for å betale den store tykke boka. Noen ganger finner man den perfekte boka på en, to, tre og dette var og ble en av de gangene.
***
Jeg stjeler et utdrag fra en historie jeg skriver på, bytter ut navn med han og hun for å holde et hemmelighetsfullt drag over det hele og lar det lille utdraget vise på særegent vis gleden jeg følte over å bevandre en bokhandel, noe jeg gjorde i forigårs og i går. I går visste jeg hva jeg skulle og jeg holdt meg til planen, gransket allerede utvalgte hyller og fant raskt frem til to dvder som jeg skulle kjøpe og kjøpte. Nå er jeg den glade eier av "Stardust" og "Enchanted", begge filmer jeg ønsket meg. Jeg har ikke sett "Stardust" enda, men jeg har lest boka og har tro på at filmen skal kunne bringe magiske minutter inn i livet mitt. "Enchanted" har jeg sett og jeg så den igjen i går og den er en magisk og herlig film som virkelig er midt i blinken for en dagdrømmer som meg med sans for Disney og eventyr og "happily ever after" deluxe! I forigårs hadde jeg ingen klare planer og jeg gjorde heller ingen innkjøp, men jeg dannet meg inntrykk, bladde i bøker og likte virkelig Ark Bokhandels mange fornøyelser. Jeg liker fortsatt Tanum bedre, men Ark er en absolutt utmerket butikk. Men fredag handlet ikke om bøker, den handlet om teater, rettere sagt Oslo Nye Teater og Singin in the rain.

Singin in the rain funker forresten utmerket på scenen og er vel verdt å se og jeg nøt hvert øyeblikk av forestillingen. Det var sang og dans og glede fra ende til annen og Heidi Ruud Ellingsen (som vant rollen som Kathy i tv-serien Drømmerollen) gjorde en flott figur. Hun sang finfint (hun har kanskje ikke ekstremt mye særpreg i stemmen, men hun synger absolutt fint), hun danset utmerket og hun fikk til skuespillsdelen også. Det er dansen hun greide best dog. Interessant nok var det dansen Kåre Conradi (hovedrolleinhaveren) var minst fabelaktig på, men til gjengjeld har han jo sjarm til tusen, er en av de svært få mennene som både jeg og mamma synes er kjekk og han synger flott. Den beste i stykket var nok Jonas Digernes som spilte Cosmo Brown og som var kjempegod på dansen, sangen og skuespillet og en skikkelig allrounder. Han hadde i tillegg det fenomenale nummeret "La dem le". I filmen ser nummeret slik ut: http://youtube.com/watch?v=yot7DGS6kxs og det er ufattelig likt i sceneversjonen, men bare på norsk i stedet for engelsk. Ellers var det jo selvsagt toppnummeret: http://youtube.com/watch?v=bkEvy-9yVyQ. Det var til og med regn på scenen og i siste nummeret der alle sang i vei på denne sangen så ble det til og med sprutet litt vann på meg og mamma. Vi satt nemlig på første rad. Mari Maurstad gjorde også en fin figur i rollen som Lina Lamont; en rolle som kledde henne usedvanlig godt. Jeg anbefaler alle å se dette Singin in the rain på teater for det var og er helt konge!

Ellers har det ikke skjedd noe veldig spennende denne helgen utenom at min tre år gamle fetter var på besøk og at jeg har vært en del på internett og lest i vei på litt interessant lesestoff. Men jeg har hatt en utmerket helg og skal snart blogge i vei igjen her. Til da håper jeg alle mulige lesere har en utmerket dag
:O) :O) :O) :O) :O) :O) :O)

Stjernebarn og nyhetsbabbel

For øyeblikket kjeder jeg meg så inderlig at jeg vurderer seriøst å legge meg før halv tolv og det går egentlig i mot mine prinsipper. Siden jeg derimot ikke vil bryte mine prinsipper så tenkte jeg å blogge for å ha noe å gjøre. Jeg vurderer sterkt å lage en ny blogg i tillegg til denne kalt "the talent contest and musical loving blog" som skal handle om temaet talentkonkurranser på tv og musikaler jeg ser eller lytter til. Det er ikke gitt at jeg nødvendigvis gjør noe ut av denne ideen, men det vurderes. Jeg teller ellers ned dager til fredag da jeg skal se Singin in the rain på teater. Det er en av de få tingene jeg bevisst tenker på for tida. Jeg tenker også masse på det gledelige faktum at det bare er en dag igjen til en ny episode SYTYCD (ja, det er endeløst patetisk hvor hekta jeg kan bli av enkelte ting på tv) og jeg nyter at jeg hadde en kjempevellykket tur på biblioteket i går. Jeg fikk lånt syv bøker, der ingen er lest før og lånte to filmer; Big Fish (som jeg har sett før, men liker godt) og Min nabo Totoro (som jeg har hatrt lyst til å få sett lenge). Når det gjelder filmer gleder jeg meg til mai, rettere sagt den andre mai da jeg skal kjøpe nye filmer. Det er Enchanted, Stardust og Heroes sesong 1 som jeg skal få kjøpt meg og det blir endeløst fabelaktig. Ellers så har jeg tenkt å bestille litt småsnacks fra Amazon snart i form av Wicked-Soundtracket og kanskje en bok eller to, men cden er viktigst. Jeg har lånt den cden minst syv ganger på biblioteket og nå har jeg lyst til å eie den. Jeg vil, jeg vil, jeg vil! Ellers har jeg faktisk skrevet en jobb-søknad nå og jeg har tenkt å sende åpen søknad til noen biblioteker for jeg vil jobbe på bibliotek. Det jeg vil aller mest er selvsagt å skrive en bok som blir bestselger deluxe sånn at jeg ikke trenger å jobbe i det hele tatt, men jeg får vel prøve å være litt realistisk i begynnelsen. Æsj, så kjedelig det er å være realistisk.

Jeg leser forresten på to bøker for tida og den ene av dem vil jeg anbefale på det sterkeste med en gang. Den heter Stargirl og er skrevet av Jerry Spinelli og handler om Stargirl Caraway som er litt spesiell. Hun følger sin egen sti, synger bursdagssanger for folk hun ikke kjenner og danser i regnet og bytter stadig navn etter humøret og dette gir henne venner,  men også fiender. Jeg liker karakteren Stargirl utrolig godt. Hun er befriende annerledes og minner meg om Luna Lovegood fra Harry Potter, selv om det er visse forskjeller ute og går. Uansett er både Stargirl og Luna karakterer jeg beundrer til tross for at de er fiksjonelle. Jeg ønsker å være som dem, den som er litt merkelig, men samtidig så mye mer ekte og det blir til at jeg, når jeg har lest om dem, blir litt ekstra barnslig og ulogisk. Det blir som med Belle fra Skjønnheten og Udyret og hvordan jeg gjerne prøver å gå som henne når jeg leser. Kanskje jeg bare ønsker å finne meg selv i personene jeg lever i. Alle burde i hvert fall lese Stargirl, det er en nydelig historie.

For å avslutte dette innlegget oppfordrer jeg alle lesere til å være barnslige, bruke fantasien og være seg selv fullt og helt og jeg skal ellers blogge videre snart. Håper været holder seg fint og flott og at jeg finner Narnia i kjøleskapet mitt sammen med forfrosne minner og feer som takler kulden siden de antagelig stammer fra Nordpolen.

Jeg burde egentlig gjøre noe annet akkurat nå, men pytt pytt + “the Word-Wiper”

Nå skal jeg egentlig skrive en jobbsøknad eller to, men hvis man får muligheten til å komme seg inn på nettet så blir jeg fristet til å gjøre noe morsommere, sånn er det bare. Dessuten har jeg heller lyst til å skrive søknad litt senere enn akkurat nå. Nemlig! Ellers har det vært en behagelig helg der jeg har gjort slett ingen ting nærmest. Jeg har vært på internett, lest litt og tegnet litt og der stopper det egentlig. Men jeg har hatt det hyggelig. Forresten fant jeg nettopp på et konsept som jeg kanskje skal få skrevet etter hvert om "Den Offisielle Om-Arrangøren av Skjebnen". Jeg tenker meg det som om det er en editor når det gjelder skjebner, at skjebner er nedskrevet og noen editerer det etterpå og bytter litt ut på ting og tang til noe bedre. Men skulle det være noen skjebne-editor og min skjebne egentlig er å vinne lotteriet så håper jeg dog at ingen editerer den skjebnen 🙂

Jeg har for så vidt skrevet en engelsk historie basert på dette skjebne-editorkonseptet i dag som jeg har tenkt å dele her og på Deviantart etter hvert. Jeg vet jeg ender opp med å legge inn tekster og dikt her veldig mye, men jeg liker å dele det jeg skriver med andre, jeg elsker å få kommentarer og jeg synes forfatterdrømmen min er en såpass stor del av meg at jeg må gi uttrykk for det på en måte. Så her kommer historien, det er bare å overse den hvis dere ikke skulle være interessert i å lese mine merkfundige skriblerier og så babler jeg videre etter historien.
(Det var noen tegn som det ikke gikk an å sette inn her og jeg har tatt følgene av det.)
***

A day in the life of a word-wiper

Calling him the word-wiper seemed completely wrong, though it was the right description. He earned his living looking through the pages of that great eternal book called destiny, living in shadows, but the happiest kind and there he wiped away words and put in new. Not with all the words of course, but with those words that stopped being of importance. Destiny is a fragile thing, you know and things change. Like with Cynthia Polkin.

Cynthia was a strict and organized woman who fit the stereotype of a stern teacher to a tie, never being far away from her book of seemingly unending quantities of rules. You name it and she had a rule for it. Like eating for example. If you sat at a bench in the school yard eating your lunch, you would be damn sure she would come up to you and reprimand you for eating too big pieces at once of the bread. Or it could be that you ate too slowly or too fast or that you didn not eat enough. Anyway, her solution was putting you in detention and that was dreadful with Ms. Polkin. For some reason she insisted to turn on her cd with opera while you sat there after school hours and she thought it important to sing along and that was the horrible part seeing as Ms. Polkin had the most obnoxious voice. It is quite impossible to describe a voice like hers, but one thing was for sure, you would never ever forget it. But destiny had plans for Cynthia or so it thought. Cynthias destiny was planned to be an utterly cruel one, a destiny where she would die in her classroom singing along with a most spectacular opera cd right next to a window and breaking the window glass with her voice. Then the pieces from the glass would land on her and in some gruesome way kill her by penetrating her neck in a most Sweeney Todd-ish manor; neck being cut by glass and all that jazz. But thankfully for Cynthia destiny was wrong or it changed or something like that and Cynthia Polkin lost her voice that day. It was of course something that irritated her greatly, especially since the voice never really came back, but it was better than being killed by glass pieces.

This change was all the word-wipers doing. He had been ordered to change Cynthias destiny and so he did, though he smiled at the result. He had also heard her voice and the loss of it was a good thing in his opinion. The same could not be said for the changing of Carl Kenningtons destiny; that was a fate that changed for the worse.

Before one tells of Kenningtons destiny one should perhaps mention what the word-wipers job was. It is nice to know for the reader for example. The word-wiper had a magnificent ability to wipe away words in the book of destiny and change them for something else. He was an editor of sorts to tell the truth; editing fate. The word-wiper even had an official title which was not exactly 'word-wiper', but 'The Official Fate Reorganizer' or 'TOFR' when people were feeling lazy. But he largely preferred 'word-wiper', it just rolled better of his tongue. And now he had word-wiped Carl Kenningtons destiny.

Carl Kennington had thinning hair and short, chubby legs and had an expression of discomfort at any occasion. He just seemed nervous, worried and insecure most of the time, so it was and so he was known. Mr. Kennington was an author and had earned enough money by writing that he could write full-time. This should have made him happy, but instead it scared him since he was a man that thought luck was a fragile thing; nothing that could last for long. Kennington had always believed that he was doomed to a life of unhappiness and any good thing that happened to him was just a coincidence. This had saved him from taking many chances, which had both made his life safe from unfortunate surprises, but also made it incredibly boring. No excitement, no thrills and nothing but one day after another being exactly the same and that frustrated feeling that Kennington always felt without knowing why. Luckily Kenningtons destiny, before it was word-wiped, was one of lottery-coupons and big wins. Kennington was destined to win one million dollar. Let us rephrase that; Kennington had been destined to win one million dollar. The word-wiper found out that one of his jobs that day was to change this fate so Mr. Kennington did not buy a ticket because he was sure he wouldn not win anyway. The word-wiper had tried to argue to his boss that Carl Kennington deserved some luck, but it did not help and the lottery coupon was never bought by Mr. Kennington. Clara Linley for her sake was happily unknowing of the destiny-change and just felt incredibly pleased that she actually did buy a lottery coupon that Saturday. One million dollar was a prize that suited her just fine, thank you very much.

In retrospect the word-wiper had felt genuinely sorry for Mr. Kennington and his fate, but then buying a lottery coupon was not true to Kenningtons character, it never had been and with that in mind the change had been needed. Plus Linley did deserve the luck; she had been broke all the time for at least ten years so she deserved a change for the better. The word-wiper stopped editing destinies for a moment and considered fate. It was a wonderful thing in most ways and he felt thankful that he could help creating the future as it would be. And it occurred to him as the bell ringed and told him that he could go home for the day that he was creating his own destiny by his work, he made his own world in the changes he made and this was the magical thing. This made it all worthwhile.

And he thought about this while he walked home while the Goddess of Destiny looked through the pages of the book of destiny and proclaimed that it was all interesting and that the word-wiper had done his duty well enough.

Destiny was pleased and closed the book for the day. The next day would bring new editings, but now it could stands as it did and just go as it went in the book. It was time for dinner anyway and she was having homemade Pizza.

***
Jeg har ellers gjort ting som jeg egentlig fundamentalt ikke liker, som å legge fra meg bøker før de ble utlest og sånn denne helgen, men jeg må på biblioteket i morgen og jeg har ikke lyst til å forlenge den boka. Det er ellers to av de bøkene jeg skal levere i morgen som jeg påbegynte i stad, men den ene er tegneseriesamling og den andre er en novellesamling og det går fort å lese. Jeg håper jeg ikke er den eneste som av og til legger fra meg bøker, men det spiller for så vidt ingen rolle. Det er ellers ikke noe annet jeg har på hjerte for øyeblikket, men jeg blogger snart igjen og teller forøvrig ned dager til den 25te april!

Personlighetstester, nyhetskommentering og liknende

Det er noe litt patetisk ved at jeg har vært nesten bare på dataen i hele dag og hele tiden dynket i inntrykk fra torsdagens SYTYCD eller ivrig besøkende på Youtube eller alle slags ting og tang. Men jeg har fått skrevet noe da i hvert fall. Jeg har vel egentlig gitt opp det manuset mitt en del og det er like greit siden jeg uansett har en del dager i nærmeste framtid da jeg uansett ikke vil ha noen mulighet til å skrive noe på det. Jeg begynner kanskje et nytt manus, vi får se hva som skjer. På samme tid har jeg vært ganske inspirert ellers når det gjelder skriving og har skrevet både en sang og informasjon om en ny karakter i dag og jeg har skrevet en del dikt i det siste i tillegg til historien som jeg postet i forrige innlegg selvfølgelig. Og det er så herlig, det er nettopp det når man føler at inspirasjonen er der og det hele flyter på en måte. Det er sånn det alltid burde være.

Ellers har saken med jenta som tok selvmord etter scientologenes personlighetstest vært en sak som jeg har vært opptatt av i det siste. Jeg tenker at det virkelig må ha stått noe helt forferdelig i resultatet til testen når den altså har hatt en såpass katastrofal virkning. Det må innrømmes at jeg ble litt nysgjerrig på testen, men på samme tid kommer jeg aldri til å ta den selv fordi jeg ikke tror dette er en test man på noen måte kan stole på, noe man ser av spørsmålene. I denne artikkelen ser man dem: http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/04/15/532585.html og masse av dette er det jo nærmest umulig å svare på og i tillegg kan det jo tolkes negativt uansett hva du svarer. Dessuten må man faktisk dra til nærmeste Scientologi-kirke for å få svarene på testen og da får de jo oversikt over deg og det er ekstremt skremmende.

På samme tid synes jeg denne saken er veldig synd fordi det faktisk er noe i en del andre personlighetstester. Man skal selvsagt ta det med en klype salt, men det er tester som faktisk har noe for seg og som jeg selv anbefaler. Et eksempel på dette er Myers-Briggs som det står mer om her:  http://en.wikipedia.org/wiki/Myers-Briggs_Type_Indicator. I følge Myers-Briggs kan man deles opp i seksten forskjellige personlighetstyper og det er nettopp det som gjør det troverdig siden det er så mange ulike typer personligheter. Man kan ta en god versjon av denne testen her: http://www.personalitytest.net/types/index.htm og ellers finne en del andre tester og artikler. I følge denne testen og alle andre tester jeg har tatt av Myers-Briggs testene så er jeg INFP som er en av de seksten personlighetstypene og som det står mer om her: http://www.mypersonality.info/personality-types/infp/. Og denne personlighetsbeskrivelsen passer meg så ekstremt godt og det er noe annet fint med det. Dessuten er det dødskult å dele personlighet med Bastian Balthazar Bux og Tommy fra Tommy og Tigern (han heter Calvin på engelsk). Andre eksempler er Enneagrammer som det er en del sannhet i og mer magiske ting som nummerologi, astrologi og fargeanalyse. Hele poenget mitt er vel at jeg synes man kan være åpen for andre personlighetstester både fordi det er gøy å ta dem og fordi det er en flott måte å bli kjent med karakterene sine på hvis man tar testen og tenker seg at man er karakterene sine når man tar testene for da finner man ut en del om dem som personer. Det viktige er bare å ta testsvar med en klype salt (og jeg liker det uttrykket) og ellers holde seg langt unna hvis man må levere mye informasjon om seg selv for å ta testene eller hente dem et sted (sånn som med Scientologi-testen). Sånt er vel slik man må tenke litt over egentlig.

Ellers skal jeg snart blogge igjen, men som dere ser så har jeg faktisk fulgt med litt på hva som skjer i verden denne uka og det har jeg vist nå, og i tillegg har jeg jo bablet i vei på andre områder :O)

Telle tanker, se på at skriftstørrelser forandrer seg og drikke kakao; et blogginnlegg fra den karolinske

Jeg prøver å skrive et manus denne måneden i teorien. I praksis har jeg hatt skrivesperre på dette prosjektet siden torsdag. Det er ikke det at jeg ikke vet hva jeg skal skrive, det er bare at jeg ikke har lyst til å skrive det nok til at jeg faktisk skriver det og nå begynner jeg til og med å komme på etterskudd. Jeg har ikke egentlig gitt opp direkte, men jeg har lagt manuset litt til side for å skrive på andre ting. Et eksempel på en sånn annen ting er en historie jeg skrev i stad som jeg har tenkt å poste her fordi jeg a) liker å poste ting jeg skriver på nettet og b) faktisk er ganske så fornøyd med at jeg for en gang skyld har skrevet noe som hverken er begynnelse på roman eller et dikt, men en sånn kort og grei historie. Jeg må skrive mer av det nå føler jeg. Uansett tenkte jeg å avbryte babling med innsetting av historie også fortsette å bable etterpå.
***
                           Tanketelleren  

Tanke, tanke, tanke nummer 695 minst og alt sammen spant i hennes hode, et hode som nok var oppbrukt for lengst. Og det regnet. Hvis det hadde vært opp til Marilla ville alle tekster startet med ordene "det regner" for de var så malende liksom og hun kunne se det hele for seg. Det ga en helt annen virkning enn "solen skinte" for eksempel for sol var så kjedelig og alt for normalt og Marilla foretrakk for alltid regnet. Og nå regnet det og Marilla tenkte på historiene hun hadde hørt av sine mye eldre fettere da hun var liten om at regn var engletiss eller fra en tidligere venninne "regn kom fordi Gud vannet blomstene sine". Marilla hadde elsket tanken på det siste da hun var liten og selv nå, når hun anså seg selv som ateist og var en hel del eldre, likte hun ideen med det hele. Det virket på en måte oppmuntrende å tenke at regnet kom fordi noen vannet blomster, det fikk regn til å virke ett hakk mer forfriskende og gledelig. Marilla krysset av i notatboka si for nå hadde hun nok tenkt tanke nummer 696.

                  
                     Teller tanker, teller skritt,
                     hjertet mitt er også ditt,
                     når du lytter stille til
                    
tanketellers tale 

I det siste hadde Marilla prøvd å holde oversikt over hvor mange tanker hun tenkte. Delvis fordi hun var overbevist om at hun tenkte mer enn normalt mye og kanskje til og med kunne havne i Guinness Rekordbok for flest tenkte tanker og delvis fordi hun ville ha et minne om at hun hadde tenkt mye som ung når hun ble gammel og hjernen fungerte dårligere. Marilla regnet nemlig med at hun høyst sannsynlig ville bli ganske sprø som gammel, ja kanskje til og med litt senil. Hun så for seg at hun ville bli en sånn gammel dame som startet samtaler med esler og glemte alt og ingenting og da var det fint å ha bevis på at hun hadde vært tankefull på en logisk måte, skjønt en kunne diskutere hvor logisk det var. Tanker var nok noe av det mest ulogiske som fantes nemlig og Marilla kunne ikke tenke seg at tankene hennes ville være særlig logiske, hun var det jo ikke og tankene hennes måtte jo på sett og vis gjenspeile henne som person. Sånn sett kunne hun skrive ned tanker av en grunn til; hun var nok dronningen av det ulogiske tankemessig og det var da også en ting å sette rekord for. Marilla skrev ned i boka si igjen for nå hadde hun tenkt flere tanker til og nærmet seg tanke nummer 700 med brask og bram eller hva hun nå enn skulle kalle det. Hun tenkte for seg selv at man kunne kalle det "stormskritt" og skrev ned et nytt kryss. Tanke nummer 700 var med det tenkt.

                  
                      Teller drømmer, teller blikk,
                      føler dem som tause stikk,
                      når jeg evig venter på
                     
tanketellers tale 

Marilla hadde begynt å telle tanker en uke tidligere og da etter en ekstra uinteressant skoletime som endte med at Marilla tenkte at læreren var håpløs. Så hadde hun av en eller annen grunn tenkt at dette kunne nedskrives, det at hun hadde tenkt en tanke altså, ikke at læreren var håpløs for det var alt for opplagt, og det hadde blitt tankekryss nummer e1 og 2. Hun hadde alt mistet oversikten over hva som var tanke nummer 3 og 4, men hun kunne fjernt minnes at tanke nummer 7 hadde vært at storesøsteren hennes ikke kledde rødt hår. Dette hadde hun videre meddelt nevnte søster som hadde mumlet noe om at håret egentlig skulle ha blitt blondt da hun farget det. Marilla hadde da dristet seg frempå med at blondt hår nok heller ikke kledde denne søsteren og da hadde hun blitt kastet ut av rommet. Det hele hadde vært særdeles urettferdig, spesielt fordi de to søstrene delte rom og Marilla hadde vært fristet av tanken på å gjøre sånn som Stephanie i Under samme tak og si "how rude", men hun hadde slått fra seg denne ideen siden det nok ikke ville hatt noen effekt. Det hadde jo ingen effekt på tv heller utenom at publikumet der lo. Og i virkeligheten krevdes det mye mer for å få folk til å le, noe Marilla hadde lært av erfaring. Marillas storesøster, og for så vidt eneste søster, het forresten Agnete og hadde vært høy nok til å ta de største berg- og dalbanene på tivoli i fem år nå, noe som var særdeles utrettferdig siden Marilla bare hadde vært høy nok i et og et halvt år. Og tanken på dette var tanke nummer 701 og med det et utmerket tall som inneholdt begge Marillas favorittnumre, nemlig 7 og 1. Dette heldige sammentreffet fikk Marilla til å tenke på at hun kanskje skulle begynne tellingen på nytt sånn at hun igjen kunne skrive tallene som inneholdt 7, 1 eller begge uten forstyrring fra kjedelige tall som 0. Men hun slo fra seg denne ideen siden den i hvert fall var forvirrende deluxe og skrev ned kryss nummer 702 siden hun nå hadde tenkt på denne kreative tallbyttingsideen.

                  
                      Tanketeller, stille sinn, 
                      
tankesprang som slipper til,
                      
evig drøm om alt jeg vil
                      og tanketellers tale
                      til jeg går i dvale 

Og det sluttet brått å regne da en ung jente skrev ned tanke nummer 703 mens hun smilte hemmelighetsfullt og betraktet en sky som så ut som et sjørøverskip.

***

Ellers har jeg gjort svært lite fornuftig i dag, men i morgen skal jeg igjen på jobbkurset så da gjør jeg vel i hvert fall noe og jeg leser ellers på de samme bøkene som på lørdag fordi jeg har brukt det meste av de siste dagene på internett overraskende nok (ironi, ironi). Jepp, jeg trenger et liv!

Jeg har ellers planlagt å tilbringemye tid i nærmeste fremtid til å bruke den flotte "lær å tegne manga"-boka mi en del og siden kan jeg prøve å få inn noen av de bildene på dataen min. Jeg trenger uansett mer bilder på Facebook og det ville være fint å liksom ha et bevis på at jeg tegner en del på nettet. Men hvem vet hva som skjer.

Og nå skal jeg ta meg en stor kopp kakao og trykke på postingsknappen og vips har mine kjære lesere noe nytt å lese på denna bloggen her :O)

Drømmehuset mitt som ikke finnes og stilig arkitektur jeg har funnet på nettet blant annet

Av alle ting har jeg brukt dagen til å betrakte fin arkitektur på nettet og jeg har funnet tre favoritthus som jeg nå skal presentere:

Hus 1) http://www.offbeathomes.com/amazing-woodland-homes-not-just-for-elves-and-gnomes-anymore/
Woodland home interior
woodland home kitchen

Dette er to bilder fra dette nydelige eventyrhuset som jeg alt har lagt dyp og inderlig elsk på. Og det bor en vanlig familie der med to små barn og tenk å vokse opp i slike omgivelser (SUKK!). Inne på siden der jeg fant info om dette huset; Offbeat Homes som jeg linker til ovenfor, er det masse nydelige hus, blant annet stilige pepperkakehus og et miniatyrslott laget i sjokolade. Det er rett og slett masse stilig der.

Hus 2) http://www.liviodemarchi.com/casa1_uk.htm

På linken over kan man se masse bilder fra dette huset som visstnok er et hus som er laget av bøker. Alt inne i huset er bok-inspirert som man kan se av bildet jeg har her og det hele er genialt, særlig for meg som i ukesvis hadde hatt en dagdrøm om å bo i et slott laget av bøker da jeg plutselig fant dette huset her på nettet og jeg vil ha det, jeg vil flytte dit nå! Dessuten er det jo en bokelskers paradis. 

Hus 3) http://www.pointclickhome.com/image/tid/3608?page=5

06mushroom-house.jpg

Hvis man drømmer om et hus som er enda mer "out-there" er dette og de andre husene på denne linken utmerkede. Alle husene på slideshowet på denne siden er svært originale, som det roterende huset eller opp-ned huset, men jeg velger å vise bildet av sopp-huset siden jeg syntes det var ufattelig stilig. Man kan se mer bilder av dette huset inne på denne siden: http://www.agilitynut.com/h/treehouse.html og de viser det samme huset, selv om jeg synes det ser mer sjarmerende ut på bildet jeg viser her. Men det er noe med tanken på det, det må jo være ufattelig kult å bo i et hus som ser ut som en sopp!
***
Når det gjelder hus ellers så er det mer realistiske drømmehuset mitt stort og hvitt med veranda og svart tak og på mange måter ganske alminnelig, men kjelleren i dette drømmehuset er mer ultimat og urealistisk. Først og fremst har drømmehuset mitt denne trappen ned til kjelleren; en trapp man kan se flere bilder av her: http://www.apartmenttherapy.com/ny/at-europe/at-europe-london-closeup-the-amazing-staircase-042543
leoniestair3.jpg

Det er bøker inni trappetrinnene og det er jo toppen av alt. Siden når man kommer ned i denne kjelleren ser man bokhyller over alt (jeg har tegnet det og kan se det helt for meg). Rommet har ingen vinduer, men det har lys fra lamper og bokhyllene rammer inn det hele. Dessuten er det en komfortabel sofa der og det hele er ytterst utmerket, men det viktigste er at i drømmehuset mitt sin kjeller har den ene bokhylla en sånn mekanisme som gjør at man kan trykke på en spesiell bok og finne et hemmelig rom bak den bokhylla og det er det rommet som skal være det mest ultimate. Her er skrivebordet mitt og datamaskinen jeg skriver på og et stort bredt vindu sånn at man kommer inn i rommet, setter seg ved skrivebordet foran dataen og kan se ut. I tillegg er vinduet egentlig en skyvedør av glass sånn at man kan skyve inn døra og gå fra det hemmelige rommet og ut på verandaen hvis det er fint vær. Fra verandaen skal det i tillegg være meget god utsikt og i nærheten skal det være eventyrlig skog og dette drømmehuset skal ligge utenfor byen, men likevel bare en busstur unna byen helst sånn at jeg stadig kan ta bussen til Oslo og så dra på shopping i Oslo Sentrum. Og drømmehuset mitt har ellers to etasjer utenom kjelleren og det har loft, jeg har alltid ønsket å bo i et hus med loft og sånn sett er det litt irriterende at jeg bor i en kjedelig leilighet. Men men… Uansett så har jeg altså drømmer selv husmessig!
***
Utenom å titte på fine bilder av arkitektur eller dagdrømme om drømmehuset mitt har jeg gjort svært lite av interesse i dag. Jeg har lest litt videre på "Eventyr fra Jordens Hjerte", en tykk bok som jeg bevisst har valgt å lese i svært rolig tempo siden det er en samling med massevis av eventyr og det alltid er fint å ha et nytt å lese. Jeg leser også på boka "La den rette komme inn", en bok som så langt har vært ganske så fin. Ellers så har jeg fortsatt middag å se frem til og jeg skal i tillegg lese dagens aviser straks. Jeg må også få skrevet litt mer på Script Frenzy, men jeg er litt stuck der for øyeblikket og har lyst til å skrive i vei på alt annet enn film-manus. Og ellers har jeg ikke noe annet på tapetet, men jeg blogger snart igjen og jeg håper et tema som arkitektur ikke skremmer bort eventuelle lesere :O)

Regntåretankesanger

Gretne regndråper falt klosset ned fra skyene i små dråpespill, knapt det en gang. Regnet var yrende og lett, men man kunne fortsatt smake det på tunga hvis man strakk den ut og folk gikk fortsatt rundt med paraplyer. Og det var viltert storby-liv og likevel stille, men en god stillhet og følelsen av at alt er fredfullt. Drømmende dufter seg fra restauranter jeg gikk forbi og regnet var egentlig ikke grettent likevel, men "grettent regnvær" høres bare mer poetisk ut enn de andre alternativene og uansett så var det et vær svøpt i et skjær av grått. Grått som elefanter eller hybelkaninene under senga mi, men på en helt annen måte, kanskje fordi jeg var ute. Jeg gikk gatelangs i Oslo, lyttet til bytrafikk og tenkte på hvordan det ville vært om jeg bare hadde kunnet stoppe tiden i det øyeblikket. Ikke fordi det egentlig var et så spesielt øyeblikk, men bare for å se verden stoppe mens alt var i bevegelse, mennesker som sto som frosset med et bein foran det andre og luften som plutselig var så stille som en fjær mot gulvet eller ti minutters melankoli. Og det var en kort stund som føltes magisk og jeg samler på de øyeblikkene, for det er de jeg aller helst vil minnes. Så var jeg framme der jeg skulle møte min beste venninne og andre øyeblikk skulle minnes, men det var fortsatt yrende regnvær som jeg gjerne tenkte på som grettent til jeg kom frem til at 'melankolsk' er et finere ord og passet fint siden jeg uansett var i humør til å neddynkes i lykkelig nostalgi og underfundig glede. Og det var onsdag og det er og var i dag!

Jeg vet ikke om det regner fortsatt. Jeg vet at jeg nå har lest 'Landet der tiden var borte' av Klaus Hagerup igjen og elsker konseptet like mye nå som da jeg var tretten fordi det å bli eldre og modnere skremmer meg og jeg liker at ting forblir som de er. Jeg vet at jeg har litt skrivesperre på manuset mitt og ikke har fått skrevet noe på det i dag. Jeg vet til og med at jeg gleder meg til i morgen for da er det SYTYCD-Scandinavia igjen og jeg har hekta. Men jeg vet ikke om det regner fortsatt.

Uansett så spiller det ingen rolle for jeg er like blid uansett vær og nå er optimismen i meg en nattlampe som jeg har skrudd på mens livet er et puslespill der alle brikkene er øyeblikk og drømmene spinner vev i skyggen av uønskede ønsker og melankoli.

Og dette innlegget er fullstendig ulogisk og har alt for mange 'og'er, men det gjør ikke noe likevel =O)
***
Til tiden

Du veit jeg ikke kjenner deg,
tikkende, talende som du er

Langsomt blinkende i takt med sekundene,
en etter en
og jeg vet du er der 

Men jeg kjenner deg ikke
 

Du er timene, dagene, årene,
noe jeg leter etter,men ikke finner 

Et annet språk
kanskje,
en annen verden
og likevel den samme
 

Det føles som om du stopper opp en gang i blant,
ser deg tilbake
mot i går og i morgen,
for av og til virker selv morgendagen som om den er et ekko 

Et annet liv
kanskje,
en annen tanke og likevel den samme 

Alt er det samme,
igjen og igjen og igjen 

Men jeg kjenner deg ikke
og det gjør alt så mye mer interessant,
det gjør at jeg fortsatt prøver å fange øyeblikket

Spissformuleringer, fragmenterte illusjoner og tallet 28

Nå har jeg 28 sider på manuset jeg har tenkt å skrive denne måneden (dvs. 27 sider og en fjerdedel, men det gjelder for meg som 28) og i morgen kommer jeg til piratene. O hoi! Captain Eaglejump heter sjørøveren som skal berykte de lange linjer og dattera hans Tippy skal bli venninnen til hovedpersonen min Minette Wink. Og ja, jeg er innmari fornøyd med navnet Minette Wink, det er så morsomt å si. Jeg hadde en genial ide til en krim forleden dag, om en mann som begynner å drepe folk fordi han liker å lese dødsannonser og ingen har kule nok navn i annonsene han leser. Denne mannen ender så opp med å falle i koma etter sitt tredje drap og når han våkner har han mistet hukommelsen og glemt hva han har gjort og da begynner han å leke detektiv og prøver å finne ut hvem som sto bak "dødsannonse-mordene". Han får så veldig sjokk da han til oppdager at han søker etter seg selv. Jeg syntes det var en kul ide, men så kom kommentarene om at ting kanskje bør være litt mer realistisk. Arg… dumme realisme! Ellers så er jeg plutselig litt blakkere igjen, men jeg har fått tak i den kule notatboka og i tillegg er jeg nå den stolte eier av enda et soundtrack med sanger fra ulike musikaler. Ja, jeg er litt for sprø når det gjelder temaet musikaler, manuset mitt er jo til og med en musikal. I morgen starter jeg forresten på en jobbkurs-dings og det blir sikkert ok selv om jeg liker å være litt skeptisk til det også. Jeg har fått litt dilla på å være "hm…skeptisk" etter den dustete reklamen for posten som gikk før med "hm..skeptisk-mannen". Han ville for så vidt vært veldig underholdende som superhelt for han kunne endt opp som fangen til superskurken, lyttet med faka engasjement til skurkens babling om mesterplanen og så sagt "hm..skeptisk" og brutt seg løs, for så å jage skurken fra sans og samling. Det hele hadde vært veldig artig å se på.  Og jeg liker ordet "artig" mye mer enn gøyalt, morsomt og "fengende". "Artig" blir mer sofistikert liksom mener jeg, dessuten høres det litt ut som navnet Arthur og det er et av favorittguttenavnene mine takket være min karakter Arthur Wildeman (som jeg skal skrive mer om etter hvert). Og jeg liker, digger, osv. at jeg nå har 28 sider siden 28 er et av de fire tallene jeg liker best. Det beste tallet er 7 selvfølgelig og så kommer 3, 13 og 28 i villkårlig rekkefølge etterpå. Det skal dog innrømmes at min sans for tallet 28 har en del med at jeg er født den 28nde juni, for det bryter litt med de ellers så oddetallete andre numrene. Det er kuli bambuli tre måneder før juli :O)

Ellers skal jeg dele et dikt med dere for liksom å gi en avslutning på dette innlegget med karolinsk svung:

Fragmented Illusions

Fragmented illusions,
the way things seems to change
Reality keeps turning
and what felt known feels strange 

The whispers seems to linger,
the ones that tells me "turn,
try a new direction,
it's so much new to learn" 

This Deja VU sensation
I've always seemed to feel
has also left me lonely
to make the change more real 

What's left is my ambitions,
my wishes on a star
Though life is turning pages,
it only goes that far 

My hopes and dreams won't leave me,
they stay to be my guide
to help me through this changes
so I won't run and hide 

But still I'm scared and worried,
liking things to stay the same
Am I ready for this brand new world,
this unexplored new game 

Fragmented illusions
and whispers through the night,
I do have changes coming,

but still everything's alright

Ps: Jeg er forresten fornøyd med det nye designet til Skrivebua selv om bildet øverst er for stort. Jeg leser litt innom der fortsatt nemlig og i det siste har jeg oppdaget at tekstene mine igjen blir kommentert, men av nye lesere og det er über-kult. Nå har til og med Magi er Malteser-diktet mitt blitt kommentert. Me like!

Hyllest til Kuzcos Academy og SYTYCD-Scandinavia babbel

Jeg har i det siste fått litt hekta på tegnefilmserien Kuzcos Academy på tv og jeg tror det har med karakteren Kuzco å gjøre. Man skal egentlig irritere seg grønn over ham tenker jeg siden han fortsatt har sitt kjennemerke fra den geniale filmen "Et kongerike for en lama", nemlig enorm selvopptatthet. Men det er nettopp denne egenskapen som gjør at jeg liker ham så godt. Han mener det han gjør godt som regel, selv om han bare tenker på seg selv og jeg synes hensikten med ting er vel så viktig som hva folk gjør. Uansett så gjør Kuzcos selvopptatthet, trygghet på seg selv og naivitet ham til en jeg nyter å se på tv. Dessuten er han en av de søteste tegnede figurene på tv etter min mening. Man bare må elske dette fjeset:

Dessuten appelerer humoren i denne serien veldig til meg og da særlig alt det rare som skjer under undertitlene,
det er genialt. De andre karakterene utenom Kuzco er også kule. Pacha er elskelig, Yzma er den perfekte "ondt geni som kanskje ikke er så genial"-typen og Kronk er Kronk rett og slett. De andre karakterene gir jeg dog litt blaffen i og Malina kan bare stikke. Kuzco er min, min sier jeg (ha ha ha ha ha, ond latter runger gjennom leiligheten der Karoline sitter med en meget uskyldig mine som ikke overbeviser). Det er kanskje lesere som tenker at det er rart eller barnslig å få hekta på tegnefilmserier på Disney Channel, men man skal være tro mot barnet i seg og det er jo genialt!
Nok om det…
***
Det andre temaet på dagsordenen er So you think you can dance (SYTYCD). Jeg hadde egentlig planlagt å prate om Web-comics, men jeg har mer lyst til å bable om SYTYCD, så da blir det sånn. Dette er et program jeg elsker å se på og nå er det Scandinavia-versjonen som runger og går på Tv Norge. Når jeg babler sånn om tv som jeg gjør i dag kan jeg godt forstå det om noen tror jeg er tv-slave, men det er jeg ikke. Jeg bare har noen tv-programmer jeg sørger for å få med meg og det er tilfeldigvis noe interessant nesten hver dag og torsdagsprogrammet er SYTYCD. Nå er de 24 deltakerne for finalene valgt ut og jeg er kjempefornøyd med enkelte av valgene, også er det noen av deltakerne som er nye for meg. Jeg skulle gjerne listet opp noen tidlige favoritter, men jeg kan ikke så mange navn enda. Det eneste jeg vet er at jeg tror Mona vil klare seg bra siden hun kom langt i fjor før hun skadet kneet sitt og er veldig flink og jeg har også veldig tro på noen av  guttene som er valgt ut for de var veldig flinke. Sånn i utgangspunktet er det de norske jentene og de danske guttene jeg har mest tro på, mens svenskene er jokere og de andre jeg ikke har nevnt er folk jeg ikke har dannet noen egentlig formening om. Men Geir fra Norge er også en jeg tror kan klare seg veldig bra, absolutt og svenske Daniel har jeg masse tro på (og han var en av de søteste). Nå gleder jeg meg bare innmari til neste uke for da skal de direktesendte finalene settes i gang og fra da av kan dere vente dere mye om dette temaet, jeg bare advarer. Jeg tror bare det er noe med meg og talentkonkurranser. Jeg får alltid hekta på det, Idol, danseprogrammer, Norske Talenter, you name it. Er det talent så ser jeg gjerne på det. Personlig tror jeg dette er litt fordi jeg ikke har noe egentlig talent i hverken sang, dans, teater eller liknende selv, så jeg blir veldig lett imponert og i tillegg så er det så ufattelig god underholdning og da særlig SYTYCD. Dans kan se så utrolig stilig ut, hvis de som gjør det er flinke til det, sånn er det bare. 
***
Ellers så skjer det ikke noe spennende egentlig. Jeg skal antagelig kjøpe meg noen blader om noen dager og jeg har ellers skrevet 13 sider på Script Frenzy. I morgen skal handlingen dreie seg om gamle menn og profetier og hus som faller ned fra himmelen uten å lande på hekser. Kanskje jeg deler noen utdrag med denne bloggen, den som lever får se…

Og nå avslutter jeg med et klipp til den beste dansen ever (som var på andre sesong av den amerikanske So you think you can dance, er koreografert av Mia Murphy og blir danset av Travis og Heidi. Denne dansen er rett og slett nydelig): http://youtube.com/watch?v=NqLNCZD-7Jc