På menyen: Innlegg, Ingredienser: babling om klær, tester, godteri og snorking, Til Dessert: kos og solskinnsglede. Vel bekomme!

Uff, det irriterer meg, det snorkes i stua og å, som jeg hater å høre på snorking. I følge broren min og bestevenninnen min snorker jeg selv (noe jeg ikke helt ønsker å tro på) så jeg burde vel nesten ikke uttale meg siden jeg kanskje torturerer ørevirvler minst like mye selv, men min egen snorking slipper jeg i hvert fall å lytte til. Andres snorking hører jeg klart og tydelig. Men nok om det, jeg har viktigere ting å prate om. Jeg burde for eksempel få inn litt bilder på dataen min for jeg har fått tak i noen veldig fine klær i det siste. Mens det skal innrømmes at klær og sko er temaer som interesserer meg svært lite, så har jeg litt begrep om hva som er fint og hva som ikke er det og de klærne jeg har fått tak i nå er fine. Det er blant annet en turkis kjole som er innmari søt og et svart/hvitt-farget skjørt som egentlig er en kjole (men som kan brukes som både skjørt og kjole avhengig av hvor høyt man drar den opp) og ellers et komplett anntrekk som jeg skal bruke i et bryllup jeg skal til i juli. Alt sammen er meget stilig og bør vel på et eller annet tidspunkt bli tatt bilde av sånn at også jeg kan være litt jentete og vie innlegg til klær og sånt. 
Jeg fikk for så vidt resultatet Fashionista på en "meget" seriøs test jeg tok på internett, nemlig denne: http://www.okcupid.com/tests/5962495244888656825/Fashion-Style. Jeg har kopiert resultatet mitt inn her.

Fashionista
43% Flamboyance, 48% Originality, 52% Deliberateness, 25% Sexiness
[Tasteful Original Deliberate Prissy]

One is certain: you have great taste and plenty of ideas. You have clearly defined beliefs about what's good and what's bad in fashion but they are far from banal. Stylish and imaginative, you prefer to inspire admiration than to shock and you mostly succeed. Even if sometimes you'd like to have more courage to put on something absolutely outrageous you do great job in creating a unique look that others look up to. There is a possibility that you work in the fashion industry. If you don't, perhaps you should.

The opposite style from yours is Bar Cruiser [Flamboyant Conventional Random Sexy].

http://www.okcupid.com/home som er siden der jeg fant denne dypt intellektuelle og seriøse testen (og nå trenger jeg vel nesten ikke å si at jeg er ironisk for det kommer vel frem av ordlaget) har faktisk en del tester som er veldig underholdende og de har noen som er komplett uforståelige. Blant annet fant jeg en test om filosofi som var så høyverdig skrevet at jeg ikke en gang skjønte spørsmålene. Her er et eksempel på et spørsmål bare for å demonstrere hvor komplisert det var:

Particulars refer to individual things, and universals refer to collections or groups. For example, this is a particular quiz (and a horrible one at that), but the universal "quiz" applies to any number of particular quizzes grouped under this classification. With this in mind:
2. Are universals and concepts "really real", or are they merely linguistic constructions without any reality? Are linguistic constructions to be denied "reality"?

Det kan være meg som er idiot, men det der var fullstendig gresk for meg. Med det sagt så er de aller fleste testene på denne siden mer lett-forståelige og jeg er ikke ironisk når jeg også legger til at de i hovedsak er veldig interessante. Dessuten er min erfaring at man blir veldig godt kjent med figurene man finner på når man tar tester som dem. Da finner man ut hva de ville valgt i ulike situasjoner og man kan kanskje leve seg enda bedre inn i dem. Også kan man jo også finne ut mer om seg selv når man tar tester som seg selv. Jeg anbefaler også http://www.blogthings.com/ for testtaking, de har massevis. Man kan vel konkludere med at tester, astrologi og liknende der man kan finne ut ting om seg selv er noe jeg digger!

Ellers ble jeg positivt overrasket i dag da jeg kjøpte meg litt lørdagsgodteri. Jeg kjøpte meg blant annet enn pose med "Dragster Super Salta" og husket dem som ikke salte nok. Det var forandret, de hadde perfekt saltsmak denne gangen og jeg er lykkelig. Nå skal det jo også nevnes at jeg alltid har likt salte ting. Jeg elsket Tyrkisk Pepper da jeg var yngre, jeg synes Sterke Gustav fra danskebåten er konge og jeg synes det beste godteriet ever var en salt lakris ting med pulver som fulgte med i Fantomet-godteposen, en godtepose jeg savner innmari. Jeg har for tida dilla på Hockey-Pulver og jeg hadde en genial ide om å lage en Hockey Pulver-drikk for noen år siden. Jeg tenkte at siden det var godt å spise så ville det sikkert være godt å drikke også så jeg helte det oppi et glass med vann og rørte rundt før jeg prøvde å drikke det. Jeg kan røpe at det ikke smaker noe godt, ikke i det hele tatt faktisk. Dessuten er det en drittjobb (unnskyld språket) å tørke bort pulveret fra glasset etterpå siden det setter seg fast på glasskanten. Så nå er dere advart. Jeg prøvde også å lage en kake av en sjokolade plate og Tyrkisk Pepper da jeg var åtte år og det funket merkelig nok ikke spesielt bra det heller. Og nå har jeg vel bekreftet alle mistanker noen skulle ha om at jeg er sprø så jeg skal vel ikke bable så veldig mye lenger.

Jeg tenkte bare å avslutte med å informere om at snorkingen har stanset heldigvis og i tillegg er værgudene åpenbart i godt humør for sola skinner så sterkt at det nesten blir for mye her i Oslo. Så nå tenkte jeg å sette meg på verandaen med en cola, en bok, et smil lekende på leppene og litt Oreo-kjeks også skal jeg nyte. Nyte, nyte og nyte litt til :O)

Ellers er dette den desidert lengste tittelen jeg noensinne har hatt på et innlegg her og det er jo i seg selv ganske fascinerende kanskje!!!

Nostalgi, blåe bjørner og et gledelig gjensyn =O]

Det er noe fristende ved det å sette sammen ord. Lattersang, regnbueblikk og det fantastiske ved å se verden gjennom et kaleidoskop. Kanskje det bare spisser sansene eller får tankene vekk fra at forrige uke var så utmerket og denne uken blir mer alminnelig. Kall meg gjerne patetisk, men jeg savner Grand Prix og forrige ukes tre julaftener i den forstand. Jeg savner på forhånd So you think you can dance Scandinavia siden det straks er slutt det og, det har siste episode på torsdag og jeg skulle ha spart Disney-skurk innlegget til senere siden det var så artig å skrive. Bare det å tenke på Disney-filmer gjør meg positivt melankolsk for melankoli kan være behagelig også. Det å tenke tilbake er i det hele tatt ganske så fint og jeg fikk en ny mulighet til det i går. Da oppdaget jeg nemlig en gammel kjærlighet på Nrk Super; nemlig

Jeg pleide å elske alt som Nrk sendte etter barnetv på lørdager da jeg var yngre. Midt i smørøyet, Asylet og Reser og på fredagene nøt jeg hvert sekund av God Elg og laget til og med en elg av en plastpose som jeg i teorien hadde tenkt å sende inn (det hendte dog aldri i praksis). Men min store favoritt var "Are you afraid of the dark?" Jeg ble aldri skremt av historiene til ungdommene rundt leirbålet og jeg har aldri vært redd for mørket (folk tror jeg er redd for mørket fordi jeg har lyset på, men det er fordi jeg leser meg i søvn og fordi jeg syns lys er koseligere, det har ikke noe med redsel), men jeg syntes det var et kjempekult program og jeg synes det nærmest var verdens undergang når jeg gikk glipp av en episode. "Are you afraid of the dark?" var hakket mer spennende enn "Grøsserne" og "Eerie Indiana" som de sendte på det som nå heter Jetix (to andre serier som hadde det overnaturlige som tema og som jeg likte da jeg var yngre), og hadde i tillegg en kjempekul begynnelsesfilm med husken som går sakte frem og tilbake og den ekle dukken som ser ondt opp på deg. Og i går fikk jeg et gledelig gjensyn med denne serien til min store overraskelse og glede. Det er riktignok enda mindre skummelt nå, men det er fortsatt underholdende og det er ikke helt forutsigbart faktisk, man lurer litt på hvordan det vil ende. For interesserte kan jeg nevne at de sender det på ettermiddagen, men hvilken sesong som sendes er jeg derimot mer usikker på. Uansett så fikk dette gjensynet meg til å tenke på mine store kjærligheter bokmessig sett,bøker som Animorphs-serien og Barnevaktklubben-bøkene og ikke minst Grøsserne-bøkene (som for så vidt inspirerte Grøsserne-serien som jeg nevnte tidligere). Grøsserne særlig elsket jeg dypt og inderlig og da særlig Grøssernes Mysterier-bøkene der man fikk flere slutter og jeg leste i vei i timesvis for å finne alle sluttene som var å finne. Og det er så fint når man plutselig møter på programmer som får en til å tenke tilbake.
***
Ellers hadde jeg tenkt å vie litt oppmerksomhet til en bok som jeg for øyeblikket leser på og som jeg anbefaler på det sterkeste, nemlig

For omtrentlig fem år siden lånte jeg tilfeldigvis en bok på 700 sider fra biblioteket. Boka het "the 13 1/2 lives of Captain Bluebear" og hadde en blå bjørn på forsiden sammen med tre små pirater. Noen måneder senere lånte jeg den på nytt og for to år siden kjøpte jeg den i en bokhandel i Stavanger. Nå leser jeg den for anslagsvis femte gang og liker den like godt som alle de andre gangene. Grunnen ligger høyst sannsynlig i at historien om Captain Bluebear ikke er som noen annen bok. Ja, det er en hovedperson og det er et plott og alt det der, men denne boken er et så til de graders oppkomme av en fantasi som er nærmest overveldende og meget inspirerende nemlig. Bluebear er en blå bjørn som opplever eventyr rundt omkring i Zamonia. Han opplever løgnturnamenter i Atlantis, han hopper inn i en syklon, han drar til andre dimensjoner, kort sagt han opplever en masse rart og det hele er bare de første 13 1/2 livene hans. Ellers skjer det utrolig masse annet rart i disse livene, men det er litt delvis umulig å forklare alt sammen, for svært lite er spesielt logisk, snarere tvert i mot. I tillegg krydres eventyret av sprelske illustrasjoner av forfatteren, illustrasjoner som bare gjør eventyret enda mer fantasifullt og finurlig. Med andre ord er dette en av de svært få bøkene som både er på 700 sider og er lettlest, de to tingene pleier å utelukke hverandre i mange tilfeller, men ikke her. Så denne boka anbefaler jeg virkelig!
***
Ellers håper jeg mine kjære lesere har en utmerket dag og jeg skal blogge mer snart.

Et innlegg av poetisk art der grand pri får mye oppmerksomhet

Jeg skrev et dikt i går kun for å bevise for meg selv at jeg fortsatt takler rim og rytme i dikt, siden de fleste diktene jeg har skrevet i år har vært uten enderim og typiske vers. Og jeg ble med det mint på at jeg liker rim og rytme svært godt og fortsatt synes Andre Bjerke' og Piet Hein er blant de største inspirasjonskilder. Og ellers har jeg skrevet alt for lite i det siste. Jeg har ideene klart altså, det er bare det å skrive dem og å greie å få dem noe i nærheten av så bra som de er inni hodet mitt. På papiret blir det ikke like flott dessverre og det er så mye lettere å sette seg ned å skrive et dikt enn å være disiplinert og skrive prosaisk. Men jeg skal skjerpe meg for jeg har noen ideer som jeg liker utrolig godt og jeg har lyst til å ha noe fullført i hvert fall innen alt for mange år. Men her kommer diktet før annet står på tapetet. 
***
En mann satt i skyggen av våren

En mann satt i skyggen av våren
og spilte en trist melodi,
jeg vet at de fleste av ganger
så ville jeg gått rett forbi 

Men i dag var jeg lastet med stillhet,
tok meg tid til å se og å lytte
og hans melodi var så vakker,
ga meg ønsker om kun å beskytte 

Jeg stoppet og lyttet alene
til duse bedøvende toner
som luktet av ønsker og vind
og de vakreste små anemoner 

Likevel var de så triste,
hver tone var øm og forsiktig
og jeg hadde så lyst til å spørre
om han hadde det bra, oppriktig 

Men jeg spurte ham likevel ikke,
gikk forbi etter hvert med et smil,
mens en mann satt igjen med musikken
som han spilte i særegen stil 

En mann satt i skyggen av våren,
jeg husker hans melankoli,
fra en skjønn fiolin kom hans toner
og det var musikalsk poesi
***
Ellers har jeg funnet på ny tekst til sangen "Jeg kan en sang som går deg på nervene" og det er "Jeg eier endelig Wicked på cd". Jeg har nemlig obsessed med musikalen Wicked, jeg har så sykt hekta på denne musikalen at det nesten skremmer meg og nå har jeg handlet og bestilt denne musikalcden fra Amazon med hjelp av onkelen min. Så nå slipper jeg å låne den for tiende gang på hovedfilialen til Deichmanske Bibliotek. Nå eier jeg den og kan høre den når jeg vil resten av livet. Det er merkelig, men dette gjør meg superduperfornøyd og så glad at jeg nesten svever og nå skal jeg torturere cd-spilleren min med å spille de samme sangene igjen og igjen og igjen og… Du skjønner tegninga. Ellers har jeg et annet tema på dagsordenen og det er Grand Pri som er allerede i morgen. For en fan av Eurovisjon Song Contest er denne uken julaften og påskeferie på samme tid. Det har alt vært to semifinaler og i morgen er det finalen og Norge har kanskje et lite håp om å få litt stemmer i år. Ikke at jeg synes årets sang er spesielt bra, men Maria synger jo faktisk rent (noe som i seg selv er et underverk i Grand Pri) og sangen har noe fengende poppet ved seg som kan hjelpe oss. Jeg tror ikke vi vinner, men vi kan kanskje unngå jumboplassering i år om ikke annet og det er jo positivt. Og nå skal jeg prate litt om noen sanger fra dette århundrets Eurovisjoner som faktisk er ganske bra og det blir vel en slags liste ut av dette og.
***
Noen utvalgte perler fra Eurovisjon Song Contest (i vilkårlig rekkefølge)

1)  Unsubstantial Blues (Ungarn) fra 2007s finale: http://youtube.com/watch?v=8UO483qEdLA

Denne sangen er et eksempel på at det finnes artister i Eurovision Song Contest som virkelig kan synge. Magdi som synger her har jo en dødskul sangstemme med soul og country-knekk og sangen er veldig fin og med en god tekst i tillegg. Det trekker litt ned at sangen er litt stakato, den er litt det samme hele tiden melodimessig og man venter litt på et høydepunkt, et crescendo som ikke kommer. Men helhetsmessig liker jeg denne sangen og syns den godt kunne ha vunnet i fjor. Men det er en trøst at hun som vant i fjor også var en som virkelig kunne synge, til tross for at fjorårets vinnersang ikke interesserte meg nevneverdig.

2)  Frauen regier'n die Welt (Tyskland) fra 2007s finale: http://youtube.com/watch?v=fiFntVaHWZc&feature=related

Dette er et annet eksempel på en artist som synger fabelaktig og han er i tillegg litt søt og. Roger Cicero er skikkelig crooner i denne gladsangen som smaker av jazz og storband og dessuten er teksten litt morsom. Jeg skjønner ikke tysk spesielt godt, men en engelsk oversettelse jeg fant fortalte meg at det han synger er at 'women rule the world' og min indre feminist synes det er litt artig når en gutt synger det. Det som er litt synd er at han synger sangen på tysk og ikke engelsk og da er det litt færre som skjønner hva han mener eller ser humoren, men man blir på samme tid dratt av sjarmen og glemmer språkbarrier når man lyter til denne coole sangen.

3) We are the winners (Litauen) fra 2006s finale: http://youtube.com/watch?v=puka5XaVIyI

Nå har jeg nesten lurt mine lesere til å tro at jeg har god smak, men her kommer jeg muligens til å motbevise det littegrann. Min favorittsang i Eurovision 2006 var nemlig denne lett-tilgjengelig sjarmbomben med dens ekstremt enkle tekst. Jeg håper virkelig at disse skulle vinne i 2006 siden det hadde vært så morsomt om de sang sannheten når de sang "We are the winners (of Eurovision)". En kan innvende at denne sangen er litt teit og minner litt for mye om vers som "Ærta Bærta" og sånt, men jeg synes dette er genialt og enormt underholdende og dessuten husker jeg sangen like godt nå to år senere. Dessuten er uttrykket til han første som synger kjempekult og det er morsomt når han ene fyren tar av midt i sangen. Så, ja, de er vinnere for meg.

4) Talking to you (Danmark) fra 2005s finale:  http://youtube.com/watch?v=CfMXm7UpPV0

Danmark pleier alltid å ha så behagelige sanger i Grand Pri og 2005s sang var intet unntak. Jeg synes denne Jakob som synger har en veldig fin stemme og sangen er kul og lett å huske. Den har sjarm, er avslappende og har et fint og fengende refreng. Dessuten er begynnelsen på sangen herlig og en fin begynnelse på en jazzy poppete sommerflørt av en låt som man lett starter å nynne i vei på. Hvis det skal kommenteres på noe så er det kanskje at sangen begynner bedre enn den slutter og i tillegg kan man høre danskansansenten på sangeren lett, men det blir bare småpirk og denne sangen er rett og slett komfortabel deluxe og vel verdt å lytte til.

5) Lorrain (Bulgaria) fra 2005s semifinale: http://youtube.com/watch?v=_C3uny5T5AM&feature=related

Gruppa med det kule navnet Kaffe hadde en fengende sang i 2005 som skulle gått til hovedfinalen. Denne sangen er så behagelig og har også dette jazz-preget som gjør den avslappende og stilig. Det synges godt, refrenget er flott og det er en inspirerende sang rett og slett som skulle ha klart seg mye bedre i 2005. Det jeg liker best i denne sangen er melodien som jeg syns er fantastisk og har god oppbygging. Skal jeg trekke ned på noe er det kanskje det at sangen mangler litt det lille ekstra som får folk til å stemme og i tillegg så er den litt utypisk for Grand Pri, den er rett og slett litt for bra for konkurransen. Men en absolutt god låt like fullt.

Ellers likte jeg sangen "7th Wonder" som Malta hadde i 2002 veldig godt og den var i ukesvis på topp fem-listen min over sanger og jeg synes "Nocturne" som Norge vant med i 1995 er en av de vakreste sangene i Eurovisjon noen gang og det mener jeg ikke fordi jeg er norsk, men fordi det var en virkelig nydelig låt, med magisk fiolinspill og alvisk irsk stil. Jeg syns ellers at det var forferdelig i 2006 da jeg så en av monstrene i Lordi i Se og hør uten maske siden jeg hadde veldig lyst til at de skulle være ekte monstre og jeg syns Norge som regel har sanger som er gode, men litt for gode som regel. Jeg likte "I'm not afraid to move on" med Jostein Hasselgård veldig godt da den var i Grand Prix, mens jeg syntes Halldor Lægreids "On my own" var kjempekjedelig og jeg syns hun som representerer Sverige i år ser ut som en Barbiedukke og det er ikke et kompliment. Jeg gleder meg likevel svært til morgendagen og håper Norge klarer seg bra. 
***
Ellers skal jeg prate mer om bad guys her og det vil høyst sannsynlig bli flere lister på godt og vondt. Lister er nemlig artig deluxe! 
 

Uoffisiell Disney-kåring (del 3) (innsett ond latter her)

Jeg har kommet litt inn i en listerytme og presenterer derfor en ny liste i dag som tar for seg Disneys Bad Guys. Siden dette er et spesielt interessant tema blir det litt mer bonusmateriale enn på de andre Disney-listene. Men da setter jeg altså i gang. (Jeg advarer om at det spoiles litt fra Løven, heksa og klesskapet-filmen i dette innlegget. Nå er dere advart.)

Disneys fenomenale onde brilliante hjerner kommer her:

1) Ursula (Fra Den lille havfruen)
ursula
Ursula er en ekte ondsinnet person og hun har til og med ganske gjennomtenkte planer. Dessuten har hun veldig kul stemme i den norske versjonen av Den lille havfruen, på engelsk er det derimot så som så. Jeg liker å se på Ursula som en ambisiøs og bestemt dame som trosser vekt og mannsdominanse i håp om å nå drømmen. Ursula er med andre ord særdeles inspirerende. Dessuten blir hun rasende da Flotsam og Jetsam blir truffet av gaffelen (husker ikke helt hva det egentlig heter) og det viser at hun er beskyttende og lojal i tillegg overfor noen få utvalgte. Ursula er ellers manipulativ og maktsyk og hadde hun levd i dag hadde hun høyst sannsynlig manipulert til seg en plass på Stortinget og videre gjort et seriøst forsøk på å ta over verden bit for bit.

Ellers er det morsomt hvordan Ursula sier "Så mye for ekte kjærlighet" like før hun dør, mens den onde snødronningen i Løven, heksa og klesskapet-filmen sier omtrent det samme i Disney-versjonen av denne historien før hun dreper Aslan på steintavlen (ta det med ro, han er ikke død så lenge, selv om det er lenger enn forventet). Konklusjonen er at uansett om onde personer blir drept eller drepes så er nok ekte kjærlighet involvert.

Yzma (Fra Kongerike for en lama og Kuzco's Akademi)
yzma
Yzma har de vanlige planene om å ta over ting og gjerne drepe folk for å nå dette målet, men der Ursula skulle ta over hele havet, nøyer Yzma seg med bare kongeriket. Ellers har Yzma musikalsk talent, noe en oppdager hvis man ser på Kuzco's Akademi og hun er i tillegg ganske sprek i forhold til alderen. Yzma er nemlig høyst sannsynlig svært gammel for hun har en god del rynker og det er en running gag gjennom både filmen og tv-serien. Egenskapene til Yzma er at hun har pågangsmot, setter seg mål og egentlig er ganske så optimistisk. Dessuten har hun fabelatktige replikker. Hadde Yzma levd i dag tror jeg hun ville vært kjemiker og hemmelig agent og hun ville passet rett inn i en klisjefylt detektivfilm fra 1930-tallet med kabareer og sigarer på plass.

Ellers har Yzma en sterk sans for lilla og hun har et dekknavn i tv-serien, nemlig rektor Amzy. Ingen medalje til de som skjønner hvorfor det er Amzy forresten.

3) Scar (Fra Løvenes Konge)
scar
Mens det skal sies at jeg egentlig ikke tar med dyr på disse listene så kan jeg ikke la være å ta med Scar. Han er nemlig dødskul. Han har de samme planene som Yzma, bare at det er et annet rike han vil ta over, og det er visst noe med makt som frister de fleste skurker. Scar er strategisk og smart nok til å la hyenene ta seg av det harde arbeidet og Scar har en annen egenskap som kjennetegner ham til fingerspissene. Han er hardt angrepet av sjalusi og jeg kan på sett og vis forstå ham. Jeg ser på Scar som en personlighet som ikke har fått nok forståelse og anerkjennelse for de gode egenskapene han har og dermed mentalt har sett seg nødt til å fokusere på sine dårlige sider. Scar kunne ellers i virkeligheten gjort en god karrierre som sjakkspiller eller noe liknende.

Det var forresten en lærer på videregående skolen jeg gikk på som het Skar til etternavn og jeg tenkte på Løvenes Konge hver gang jeg så ham bare av denne grunn. Scar burde forresten få skryt for å ha god smak når det gjelder underholdning og han hadde sikkert også gjort seg som Idol-dommer ala Simon Cowell.

4) Frollo (Fra Ringeren i Notre Dame)
frollo
Frollo er med fordi han er blant de aller ondeste Disney-skurkene etter min mening. Dessuten er han jo faktisk skremmende også og det er få formildende omstendigheter. Det som er med Frollo er at han er en av de mest realistiske Disney-skurkene fordi han tror at det han gjør er godt. Han tror at det å utrydde sigøynerne er til beste for menneskeheten og han tror at han er en god kristen og at han er snill mot Quasimodo. Dessuten er den scenen der han synger til ilden og det blir utrolig tydelig at han begjærer Esmeralda utrolig skremmende og noe av det mest voksne i en Disney-film ever. Frollo minner meg egentlig litt om dommeren i Sweeney Todd og i virkeligheten hadde Frollo sikkert passet til å lage sin egen sekt eller noe sånt.

Jeg synes faktisk seriøst at Frollo er blant de mest skremmende skurkene Disney har og han er nok blant de mest sprø skurkene også. Han har på samme tid denne realismen i at man skjønner at han virkelig tror at det han gjør er til det beste for alle. Og jeg tror de fleste som gjør ting som kan anses som onde tror at de egentlig gjør noe godt og da blir jo det ultimate spørsmålet: "hva er det viktigste hensikt eller resultat?" Hva er best av å gjøre noe ondt og mene det godt og å gjøre noe godt, men mene det ondt? Det er mange spørsmål man kan spørre seg her.

5) John Silver (Sjørøverplaneten)
john
John Silver er med på listen i stedet for Hades og Maleficent av den enkle grunn at han er en mer fascinerende skurk. Han er faktisk ganske menneskelig og realistisk og har egentlig en god del positive egenskaper, som at han er eventyrlysten, engasjert og drømmende. Han er egentlig ikke direkte ondsinnet, men er heller pirat fordi han er drevet av grådighet og ønsket om å bli rik. Mens han ikke er helt til å stole på og gjør forræderiske ting og sånt, så får man likevel litt sympati med ham siden han faktisk begynner å bry seg om Jim og man raskt forstår at det er et hjerte av gull gjemt under det harde skallet. I vår nåvrende verden tror jeg han kunne passet utmerket som oppdagelsesreisende og så kunne han jo drevet moderne piratvirksomhet på data.

John Silver er altså den typen skurk som man får litt sympati med samtidig som man er uenig i mye av det han gjør og det er noe av det beste man kan få til i en karakter. 
***
Jeg har ellers Hades (fra Hercules) og Maleficent (fra Tornerose) like under og kunne ellers tatt med mange andre på denne listen, men nå er det nå en gang slik at jeg bare velger ut fem mulige. Ellers så har jeg tenkt å prate mer om skurker her etter hvert og antagelig kommer det litt "Eurovision"-stoff her på fredag eller lørdag, også det i listeform. Jeg kan ellers røpe at jeg ikke fikk jobben på det intervjuet jeg var på dessverre, men det er alltids andre muligheter tenker jeg. Men nå skal jeg sjekke noen småting og sånt, så ha det bra!

 
 

Kort om kreative bloggere, litt diverse og Uoffisiell Disney-kåring (del 2)

Forleden dag fikk jeg prisen kreativ blogger av Ida fra http://idainoslo.blogspot.com/. Men det viste seg nærmest umulig å finne ut hvem jeg skulle velge til å få den siden jeg synes alle på bloggrollen min og alle andre som har kommentert her er geniale og kreative mennesker og dere fortjener alle en del av kaka. Så, jeg erklærer dere alle for kreative bloggere og vil ikke utdype noe videre siden jeg har annet på tapetet.

Ellers var jeg på jobb-intervju på fredag og jeg håper på at det gikk bra. Hvis jeg får jobben får jeg nemlig muligheten til å jobbe deltid på Notabene Bokhandel på Stovner Senter og det ville være utmerket. Jeg var også i bursdag i dag for en tante jeg har som heter Lise og bor i Son og det var hyggelig, selv om jeg nå er så overmett at det halve kunne vært nok. Og jeg hadde avslutning på jobbkurset i forigårs og været bedret seg utover 17. mai, selv om det snødde på morgenen, noe som for så vidt var dårlig gjort av de mektige værgudene. Det skal være sol på 17 mai og det skal helst ikke komme noe mer snø etter februar, synes jeg da. Men når begynte værgudene å bry seg om min mening… Anyway, nok om det. Nå er det tid for kåringen av disneys beste heltinner.
***
Disney Heltinner

1) Belle (Fra Skjønnheten og Udyret)

Jeg må først og fremst innrømme at jeg har vært misunnelig på Belle siden jeg var syv år gammel fordi hun får Udyret, blir prinsesse i et magisk slott og viktigst av alt; får det store biblioteket. Dessuten synes jeg selv at jeg har utrolig mye til felles med Belle. Jeg har brunt hår og brune øyne, elsker å lese, er sta og dagdrømmende og ville mer enn gjerne sittet i en blomstereng fylt med løvetann mens jeg sang i vei. Belle er selvsagt mye penere enn meg, men vi har mye til felles og jeg øver til og med på å gå på Belle-måten med en bok i hånden og uten å se opp fra boka mens jeg går. Jeg erklærer Belle som min favoritt av alle Disneys heltinner.

2) Mulan (Fra Mulan)

Mulan kommer på andre plass fordi hun er en av de kuleste av Disneys heltinner. Hun redder livet på folk, redder hele Kina og er sympatisk hele veien i tillegg. Dessuten har hun kul stemme og sangen "Reflection" og er litt befriende lite jentete i forhold til mange andre tegnede heltinner. Hun har på en måte bein i nesa og stå-på vilje og er ellers utrolig godhjertet og naturlig. Negativt sett er hun kanskje litt klønete i begynnelsen og er litt usikker på seg selv, men det bare gjør henne mer menneskelig.

3) Megara (Fra Hercules)

Megara har en av de tøffeste sangene ever i sangen "I won't say I'm in love". Hun har dessuten dødskul stemme. Men det er andre egenskaper som sikrer Megara en del på lista her. Først og fremst er det interessant at Megara jobber sammen med superskurken Hades. Hun er dermed ikke automatisk "good guy". På samme tid er det raskt tydelig at Megara har et godt hjerte innerst inne og hun redder jo til og med Hercules. Ellers er hun veldig kvikktenkt og selvstendig, men samtidig romantisk og følsom. Så hun er velverdt plassen på lista.

4) Ariel (Fra Den lille havfruen)

Ariel er en av de mest sjarmerende Disney-figurene og er bestemt, livfull og nysgjerrig. Selv om det kan påstås at romansen i Den lille havfruen er noe overfladisk er det likevel en herlig film og Ariel er en herlig figur. Selv om hun er naiv og gjør noen gale valg på veien handler hun hele tiden med hjertet, noe som gjør henne svært sympatisk. Og hun ender virkelig opp med å oppfylle drømmene sine og blir noen erfaringer rikere på veien, i tillegg til at hun har den kule scenen etter at hun har reddet prinsen. Det er et magisk øyeblikk deluxe når hun synger "det er min drøm…" oppå steinen med sjøsprøyten i nakken og nydelig stemme. Virkelig flott!

5) Sprite (Fra Fantasia 2000)

 
Sprite står på listen av flere grunner. For det første er hun virkelig vakker og ellers er hun del av en, etter min mening, nydelig historie om våren og sommerens skjønnhet som blir erstattet av vinterens kulde, for så å reise seg som en føniks fra asken. Jeg ser på denne kortfilmen som en dyp fabel om livet og døden, akkompagnert av nydelig musikk. Sprite er som Ariel nysgjerrig og naiv og visner hen etter møtet med ildfuglen (eller det er vel egentlig en vulkan), men hun får hjelp og våkner til livet og gjør verden enda vakrere med sine blomster og sommerfugler. Sprite er med andre ord en av de mest naturlige og magiske av Disneys heltinner og blir dermed med på listen.
***
Ellers så kunne Pocahontas vært her og Violet fra De Utrolige og hadde jeg tatt med dyr kunne også Kiara fra Løvenes Konge 2 gjerne stått på listen, men de ligger like nedenfor altså. Av figurer som ikke tilhører Disney er Kayley fra Det magiske sverdet, Anastasia fra filmen med samme navn og Miriam fra Prinsen av Egypt heltinner som jeg liker og synes er kule. Særlig Kayley og Anastasia er jo fabelaktige heltinner med nydelige sanger. Da er jeg ferdig med Disney-heltinnene også og etter hvert skal skurker og sidekicks kåres blant annet. Og da blir det spesielt kult med skurkekåringen, til den vurdere jeg jo til og med å spille inn ond latter på mobilen min og ha det som soundtrack mens jeg skriver. Det kan bli veldig moro da!

Uoffisiell Disney-fiksert kåring (Del 1- Helter)

En gang i blant slår det meg at jeg burde være mer voksen og klok i bloggen min og skrive sofistikerte innlegg som virkelig utstråler hjernekapasiteten min. Så slår jeg det hele fra meg når jeg får en bedre ide. Det er tid for kåring! Jeg skal kåre topp fem av Disneyhelter, topp fem av Disneyheltinner, topp fem av Disneyskurker og så videre og det hele begynner i dette innlegget der heltene blir kåret. For å sitere Yzma; "Det er genialt, genialt, genialt!" Ok, da er jeg klar for å begynne og vi starter med helter.

Disney Helter (ikke nødvendigvis valgt etter utseendet siden personlighet og sjarm for meg teller mer)

1) Kuzco (Fra Kongerike for en lama og Keiserens nye skole)

Kuzco har jeg alt snakket om på denne bloggen og han er min favoritthelt. Dette valget har litt med å gjøre at jeg har fått hekta på Keiserens nye skole (Kuzco's Academy) av alle ting. Jeg vet det er barnslig og alt det der, men jeg er solgt. Men først og fremst har valget med at jeg liker at Kuzco ikke er perfekt. Han er for selvopptatt, særdeles naiv og ikke spesielt skoleflink og det liker jeg. Det er som Donald Duck, feilene gjør ham sympatisk. Dessuten synes jeg han er veldig søt i den grad man kan synes tegneseriefigurer er søte og så er han jo keiserlig og han kan bry seg om andre, han bare prioriterer seg selv først. Så, Kuzco er favoritten min.

2) Udyret (Fra Skjønnheten og Udyret)

Først må jeg altså si at jeg foretrekker Udyret som Udyr, men jeg liker ham uansett. Udyret er en av de mest fascinerende Disney-figurene etter min mening og hans og Belles forhold er et av de mest troverdige forholdene kjærlighetsmessig. Udyret har temperament og er mistenksom og sta, men han er også godhjertet innerst inne og veldig søt i flere scener. Dessuten gir han jo Belle et helt bibliotek, noe jeg har vært misunnelig på henne for siden jeg var syv år gammel, det alene kunne sikret ham en plass på denne listen. Udyret er kul rett og slett.

3) Quasimodo (Fra Ringeren i Notre Dame)

Esmeralda er rett og slett idiot i filmen. Hvorfor velge en kjedelig blond "Pretty Boy" som Phoebus når man har den godhjertede, vennlige Quasimodo som redder livet hennes gang på gang og bare er snill og omtenksom? Jeg ville valgt Quasimodo. Han er ikke stygg etter min mening, men søt og han synger to utrolige fine sanger i "Out there" og "Heaven's light", i tillegg til at han gir navn til bjeller og prater med steinskulpturer. Dessuten kan han slå fra seg. Når Frollo går for langt får han høre det og det viser at Quasimodo kan mer enn bare å være en godhjertet person med et vennlig sinn. Quasimodo får en velfortjent tredjeplass på listen.

4) Hercules (Fra Hercules)

Egentlig er ikke store muskler, min greie, men Hercules er så mye mer enn dette. Han er utrolig sympatisk, litt naiv på en fin måte og en ekte "hero". Jeg syns ikke han er spesielt kjekk eller søt, men han er en karakter som gir alt og som er seg selv hundre prosent i tillegg og det gjør ham verdig en plass på listen. Dessuten er han jo så godt som en Gud og hvor mange kan skryte av det liksom.

5) Aladdin (Fra Aladdin)

Aladdin må jo nesten bli med på denne listen; om ikke annet så fordi han er en av de første Disney heltene som ikke het Prince Charming. Aladdin er absolutt søt og har et godt hjerte og et naturlig vesen som man faller for med en gang. Han er ikke alltid ærlig nok og han gjør noen dårlige valg på veien, men han mener det han gjør godt og har i tillegg masse kul synging i filmen. Eksempelvis reprisen av den første sangen hans som er det mest rørende i filmen. Aladdin er rett og slett en av de kuleste av Disneys helter og vel verdt en plass her.
***
Ellers kommer Simba fra Løvenes Konge, Jim fra Sjørøverplaneten og Milo fra Atlantis tett etterpå og av helter som ikke er Disneyfigurer så kan Dimtri fra Anastasia og Garrett fra Det magiske Sverdet nevnes som eksempler på fantastiske mannlige karakterer. Dimitri er for eksempel veldig kjekk. Jeg må ellers nevne at bildene er hentet fra denne siden: http://www.animatedheroes.com/, en side som for så vidt anbefales og at heltinnene skal kåres i et blogginnlegg som kommer senere. Det betyr ikke nødvendigvis at det blir i mitt neste innlegg, men det blir nok innen juni. Nyt lesningen og "eye-candy"-ene! Vil ellers tipse om denne linken som gir deg en helt ny versjon av Disney helter, "eye candy" indeed: http://davidkawena.deviantart.com/gallery/?loggedin=1#Disney-Heroes
*
Utenom å skrive denne listen har jeg gjort lite spennende siden sist. Jeg har lest litt selvsagt og vært på jobbkurset og skal ha jobb-intervju på Notabene på fredag og det er vel det. Nevnte jeg jobb-intervjuet, det blir veldig spennende og jeg skal bable litt om hvordan det gikk på et eller annet tidspunkt, men nå roper Nintendo Wii-en på meg og jeg må visst lytte. Babler videre snart… :O) 

 

Tikser og fabelaktigheter

Det er flere grunner til å lure litt på om jeg er sprø eller eventuelt kun morbid. Det kan være min sans for Roald Dahls grøssernoveller og Sweeney Todd, eller min evne til å kunne se ufattelig ekle ting på nettet eller tv og likevel kunne spise middag etterpå uten å miste matlysten, men det finnes også andre ting som kan gi dette inntrykket. Et godt eksempel er tegneserien jeg nå skal vise dere, et eksempel som viser noen skapninger jeg har funnet på som jeg kaller "tiksene" og som viser hvilken makaber fantasi jeg kan ha. Bildet viser en tiks før og etter den har stukket opp fra jorden og boret seg ned i skallen til noen og er også et bevis på mitt "talent" på Paint MS :O)
                                                                                                                                                                                                                            
tiksy
Jeg skal la et kort utdrag fra en historie jeg skrev i 2006 beskrive de aller fleste tiksene

En mann sitter på en stein og tenker på reisen sin. Det har vært en reise med farer, magi og vakre syn som han vet han aldri vil glemme. Det har vært et oppriktig eventyr på alle vis og mannen drømmer seg fullstendig bort og merker ikke at steinen han sitter på sakte, men sikkert reiser seg. Oppover og oppover og oppover. Mannen merker det ikke før plutselig da han hører en slags borende lyd og skvetter til og faller av steinen. Han snur seg mot steinen og ser at det ikke er en vanlig stein i kvadratisk form, slik som han trodde. Det er en kvadratisk stein ja, men denne steinen troner oppå en kniv som sakte borer seg opp fra bakken og denne blandingen av kniv og stein har hender, tynne hender med tre fingrer på hver hånd og tydeligvis også øyne og nese, munn og øyenbryn og andre trekk man ser i et ansikt, noe som åpenbarer seg for mannen da knivsteinen snur seg mot ham. Skapningen smiler ondskapsfullt og hopper brått opp i lufta, høyt opp, høyere enn mannen er selv og siden skapningen vet at han omsider må ned igjen bestemmer seg den for å lande behagelig. Mannen ville bare sitte på en stein og ventet ikke den ubehagelige overraskelsen han fikk gjennomgå; en stein som ble levende og boret seg opp fra bakken hadde vært en ting, men en stein som borer seg opp fra bakken ved hjelp av en kniv som sitter fast på ham og som nå er på vei ned mot hodet til denne uheldige og uskyldige mannen er en annen ting. Skapningen boret seg inn i skallen på vandringsmannen og mannen rakk så vidt å tenke at han skulle valgt en annen rute før døden inntraff.
***
Jeg er fullstendig overbevist om at tiksene er noe av det mest geniale jeg har funnet på og ler litt ondskapsfullt for meg selv ved tanken på tiksene i aksjon. Men dere er trygge, kjære lesere, tiksen på bildet vil ikke skade dere. Jeg håper jeg ikke er den eneste som har enkelte makabre tanker og ideer spinnende i hodet, men det er sikkert noe ganske alminnelig hos de fleste forfatterspirer.

Ellers har jeg tenkt å inspireres av Nemi og en poster som fulgte med i et Nemi-album der det sto 50 grunner til å se seg om før man gikk over veien og jeg tenkte å skrive en liknende liste selv. Så her følger denne listen og ting står i tilfeldig rekkefølge:

-50 grunner til å se seg om før man krysser veien-

1) Løvetannn
2) Elefanter
3) Lyktestolper
4) Feer
5) Magi
6) Eventyr
7) Bøker
8) Musikaler
9) Harry Potter
10) Epletrær
11) Navn
12) Sjokolade
13) Kokkelimonke
14) Ord
15) Den uendelige historien
16) Solskinn
17) Katter
18) Sirkus
19) Regn
20) Meitemark
21) Astrologi
22) Spill
23) Tester
24) Dagdrømmer
25) Skyer som ser ut som ting
26) Godteri
27) Ungdomsblader
28) Internett
29) Taco
30) Bibliotek
31) Fiskebolla lengter etter havet
32) Sommer
33) Forglemmegei
34) Høst
35) Kuzcos Academy
36) Fantasy
37) Talentkonkurranser på tv
38) Musikk
39) Latin
40) Iskrem
41) Nintendo
42) Engelsk
43) Soundtracks
44) Kunst
45) Forfatterdrømmen
46) Tegneserier
47) Cola
48) Merkfundigheter
49) Hekser
50) Te

Det er mange andre grunner til å se seg for selvsagt, men dette er en liste over 50 fabelaktigheter. Det er så mange små ting i livet som betyr så utrolig mye og som alltid kan lyse opp dagen og det er lett å nyte øyeblikket og nå er i tillegg sommeren på vei og jeg er lykkelig. Sommerlig lykkelig!

Tredjepersons funderinger og annet som det er ypperlig å bable om for øyeblikket

Hun heter Karoline og liker å personifisere ting. Regnet er grettent, gardinene er trøtte og lyktestolpen hun ser fra vinduet er et lysende intellektuelt vesen, virkelig opplyst og varmhjertet. Hun heter karoline og liker å tenke at personifiseringene hennes er geniale. Det er de nok ikke, men det er fint å tenke at de er det. Det blir litt det samme som med regn og hvoirdan hun liker å tenke at det er magisk. Egentlig har hun noen helt særegne teorier om regn, men de er like hemmelige som tiden og tiden er hvert fall full av hemmeligheter. Den har for eksempel aldri fortalt henne, som er meg, men jeg snakker for øyeblikket i tredjeperson, hvorfor den går så sakte når hun gjør noe kjedelig og så fort når hun gjør noe morsomt. Den vil for eksempel løpe av gårde i morgen når hun ser på SYTYCD. Tiden er merkelig, det er for så vidt alt og det er vel det fine også.
***
Det er merkelig hvordan ting blir så mye mer objektivt når man skriver i tredjeperson. Det har kanskje med at man ser seg selv litt utenfra mens man skriver da, man blir på en måte delt i to. Jeg-et som skriver og hun-en som er deg i skriftlig form denne gang. Og nå forvirrer jeg meg selv. Det er jeg forresten ganske god til.
***
Jeg har kjøpt meg nye cder og filmer i det siste og kunnet trekke en ny konklusjon. Hvis man kjøper Sweeney Todd-soundtracket får man massevis av sanger på hjernen. De siste dagene har "Johanna", "Not while I'm around" og "Pretty Women" kjempet om plassen som spinnende sang i hodet mitt og de har til og med hatt en stor duell for å finne ut hvem som skal gå seirende ut av kampen. Jeg var nysgjerrig og litt spent publikum og betraktet det hele mens de tre sangene tok "stein, saks og papir" for å finne ut hvem som vant. Sangen "Johanna" var smart nok til å være stein (noe jeg har all respekt for siden det er det jeg foretrekker å være selv) og vant med lav margin over de to andre og den skal få en bonuspremie i at jeg skal spille den på cd-spilleren en gang ekstra når jeg legger meg i kveld. Jeg hører nemlig på cd i senga mens jeg spiller nintendo ds og det fungerer utmerket mens en time, kanskje to flyter av gårde. Ellers så leser jeg på flere bøker på likt nå og det har jeg planer om å fortsette med de neste to ukene før jeg skal gi all oppmerksomhet til en og en bok igjen. Jeg har tenkt å lese Narnia-bøkene igjen og siden har jeg mål om å få gjort det jeg burde ha gjort for lenge siden; nemlig å lese Ringenes Herre. Det er jammen meg på tide føler jeg, dessuten trenger jeg å lese mer høy-fantasy. Også er det en del av meg som har lyst til å bli mer nerdete, også har jeg lyst til å lære meg alvespråk. 

Ellers er det ikke så mye spennende som har skjedd utenom at jeg har søkt på noen flere stillinger jobbmessig sett.
***
Hun heter Karoline og teller stjerner om dagen og solstråler om natten, mens hun funderer på de rareste ting. Hun liker å skrive ordet "ellers" og liker sine selvoppfunnede ord som "griks" og "unullelig", eller å avslutte en setning med ordene "mellom linjene". Det siste er noe uforklarlig siden hun ikke pleier å tenke så nøye over hva som ligger mellom linjene når hun leser bøker, men heller tar ting litt for bokstavelig. Hun heter Karoline og tok "elsker, elsker ikke" på en løvetann, bare at hun byttet ut elsker med "vinner". Løvetannen fortalte henne at hun vant og hun håper den får rett siden hun er med i en konkurranse som Kagge Forlag arrangerte og har veldig lyst på premien. Men hun har mest lyst på selvfølelsen seieren i en skrivekonkurranse ville gitt henne, hun har god selvfølelse allerede, men noe sånt hadde ført henne opp i skyene. Hun håper at hun ville havnet på en sky som så ut som et sjørøverskip hvis hun føk opp i skyene og har allerede funnet ut at skipet må hete "Klara" siden hun for øyeblikket er i ferd med å få sangen "Kaptein Sortebill" på hjernen. Det blir i hvert fall variasjon.
***
Karoline liker å være forvirrende og tror ønsket effekt er oppnådd. Og nå skal hun nynne for seg selv…

:O)

temaet er sangtekster av alle ting :O)

Det slår meg at en av grunnene til at jeg er så glad i musikaler er at jeg er så opptatt av teksten og i musikaler forteller sangene en historie og det er noe magisk ved det. Dessuten har jeg lett for å mislike en sang dypt og inderlig bare på grunn av teksten, noe jeg føler for å gi noen eksempler på nå. Vi har for eksempel Anastacias sang "Sick and tired" som er en sang som irriterer meg. For det første så høres begynnelsen på sangen ganske teit ut og jeg er egentlig overbevist om at den starter med at noen synger "Å, jeg er så lei, å jeg er så lei" om att og om att før Anastacia stemmer i med "This love isn't fair" eller noe sånt, og for det andre har den en frase i refrenget og det er den som i hovedsak er irritasjonsmomentet. Der går teksten nemlig slik: "I'm so sick and tired of being sick and tired". Syk og trøtt av å være syk og trøtt, det er muligens blant det mest idiotiske blant sangtekster etter min mening og viser tydelig at låtskriverne i dette tilfellet manglet en del på kreativitet og derfor endte opp med å bare gjenta seg selv. Så har vi Ravi som er et annet irritasjonsmoment på grunn av sangen "E-Ore". Jeg ble aldri helt med på den Ravi-bølgen som tok over landet for noen år siden. Noen av sangene hans var fengende, ja, men det var ikke helt min stil og særlig ikke etter sangen "E-Ore". Som mange vet er jo hovedtemaet i denne sangen at vi synger E-ordet og at noen blir slått ut når noen slår ut håret. Så langt, så vel, men så kommer det refrenget som gjorde det sikkert en gang for alle at jeg ikke ville bli noen Ravi-fan. Det ene refrenget går nemlig slik:
"Beibe-beibe, Beibe-beibe, Beibe-beibe, Beibe-beibe
Beibe-bei-bei-bei-bei Beibe-beibe
Beibe-bei-bei-bei-bei-bei"
(Tekst kopiert fra denne linken der hele teksten står: http://www.mp3lyrics.org/r/ravi-dj-lov/e-ore/. Det står i dette oppsettet der og da blir det sånn nedovergående her og.)
Jeg syns det er greit i enkelte sanger hvis refrenget bare er den samme teksten igjen og igjen, yndlingssangen min er tross alt "Stand by me", men hvis det som går igjen bare er et ord og ordet i tillegg er ordet "baby" skrevet som "beibi" så mister jeg litt respekten for låtskriveren og sangen. Det kan være et tegn på at det er noe fundamentalt galt med meg siden en sånn ting kan irritere meg så kraftig, men det får så være. Folk kan da være litt mer kreative. Dessuten får jeg følelsen av at teksten bare er der for å følge opp melodien og man kan la det være områder i en sang som er instrumentale og, det er etter min mening bedre enn tekst som ikke gir noe til sangen utenom å fylle opp plass. Den tredje sangen som har en tekst som irriterer meg til vannvidd er sangen "I just can't get you out of my head" til Kylie Minogue. Denne sangen er a) grunnen til at jeg aldri har hatt noe spesielt sansen for Kylie Minogue og b) en av de sangene der det som synges skjer i virkeligheten. Kylie synger "I just can't get you out of my head" og etterpå kan man ikke få denne sangen ut av hodet, noe som er et bevis på skjebnens grusomme ironi. Og jeg hater, hater, hater å ha denne sangen på hjernen, "Fiskebolla lengter etter havet" er greit, musikalsanger er greit, "I just can't get you out of my head" er totalt ugreit deluxe. Og nå tenkte jeg på denne sangen og vil vel få den på hjernen igjen. Jeg innser at det muligens er noe patetisk med å mislike sanger og sangere på grunn av slike detaljer som jeg nevner her og det faktum at jeg til og med skriver et blogginnlegg om det gjør meg nok enda mer idiotisk, men noe må man da blogge om og sangtekster er egentlig et tema som interesserer meg. Men nå har jeg altså bablet i vei om ting som irriterer meg og sånt og da tenkte jeg å ha en kort guide har til hvordan man kan få til en sangtekst som jeg liker:

Guide til hva jeg liker i sangtekster

Steg 1: Annet enn kjærlighet som tema
– Jeg er litt ekstra positiv til en sang hvis temaet er noe annet enn kjærlighet. Selvsagt liker jeg sanger med romantisk tema, noe annet hadde vært nedbrytende siden det er temaet i nitti prosent av alle sanger, men hvis sangene kanskje har noe annet tema enn kun "jeg elsker deg, bli min" og liknende eller har et utradisjonelt tema så vekker det absolutt interessen min. Jeg hadde for eksempel vært svært positiv om jeg møtte på en sang som handlet om lyktestolper (lyktestolper har jeg forresten startet en fangruppe for nå på facebook, alle er velkomne). Eksempler på andre sanger med andre temaer enn kjærlighet er sangen "For Good" fra musikalen Wicked (den handler riktignok om det nært beslektede temaet vennskap, men allikevel), Aquas "Barbie Girl" (som jeg må innrømme at jeg likte svært godt da jeg var yngre, jeg lagde til og med egen koreografi til den) og de fleste sangene i musikalen "Trollmannen fra Oz". Det er selvsagt mange andre også og mange sanger som kan tolkes forskjellig sånn at de for noen handler om vennskap og for andre om kjærlighet og sånt, men det var bare noen sanger jeg tenkte på nå.

Steg 2: Ikke alt for mange gjentakelser
– Jeg synes noen gjentakelser funker fint altså. Refrenget for eksempel kan jo mer enn gjerne være likt fra ende til annen for eksempel. Jeg mener bare at refrenget kan være noe annet enn bare den ene setningen gjentatt igjen og igjen og liknende helst. Det skal innrømmes at jeg har gjort dette selv i sanger jeg har skrevet, som i en sang jeg skrev som jeg kalte "Gemini, gemini" der temaet var at to jenter likte den samme gutten og at den ene tar opp jakten på ham selv om hun vet at venninnen hennes liker ham. Der var refrenget simpelthen "Gemini, gemini. Gemini, gemi-gemini sister. Aaaaah aaah aaah, gemini sister. Aaaaah aaah aaah gemini sister. Yeah! Aaaah gemini sister-gemini". Jeg er litt skamfull over å innrømme at jeg var kjempefornøyd med dette refrenget da jeg var femten og skrev det og jeg husker fortsatt melodien, men hvis jeg skriver sanger nå så er refrengene heldigvis langt mer avanserte enn bare "gemini, gemini…" Uansett så liker jeg det best i sanger hvis refrenget har litt mer variasjon og et eksempel på en cd der det gjøres utmerket etter min mening er Marit Larsens "Under the Surface" som har perfekt variasjon av tekst i refrengene sine.

Steg 3: En historie fortalt i sangen

– Jeg nevnte i begynnelsen av dette innlegget at jeg føler at musikaler forteller historier i tekstene sine, men det er også andre sanger som jeg synes er utmerkede på dette punktet. Et godt eksempel er sangen "Cat in the craddle" eller hva den nå heter som forteller en historie om oppvekst og farspersoner i teksten og avslutter historien når sangen slutter. Da blir sangen som en bok nærmest og det er så fint synes jeg. Et annet eksempel er de aller fleste sangene på Stacey Orrico cden min som jeg pleide å like godt for noen år tilbake. Jeg vokste så litt fra denne cden, i tillegg til at jeg syntes at en del av sangene ble litt for belærende og kristne for min del, men det var likevel en del fin historiefortelling i sangene på den cden og en av linjene var jo til og med "Chapter One, page one" i den ene sangen, så det var til og med bokreferanser. Ved at jeg liker at teksten i en sang forteller en historie så liker jeg også sanger som starter med "once upon a time" eller liknende og så digger jeg selvsagt sangen "Poor thing" fra Sweeney Todd som forteller historien om "the barber and his wife" og med det virkelig forteller en historie på noen få minutter i en sang.

Steg 4: At det er lett å leve seg inn i sangen
– Jeg elsker når jeg kjenner meg igjen i en sang og en sangtekst kan gi dette resultatet og med det bli enda bedre i mine øyne. Sanger som "I'm not that girl" fra musikalen Wicked (og jeg unnskylder min litt for overdrevne nevning av denne musikalen, men jeg liker den så godt bare) kan man kjenne seg igjen i fordi man kanskje en gang i blant føler at man ikke er den utvalgte og ønsker at man var det eller hvis noen andre vinner en konkurranse og man er skuffet fordi man ikke er den heldiggrisen. Jeg tror ønsket om å kjenne seg igjen forklarer den store appelen romantiske sanger har for de aller fleste er jo forelska en gang i blant og da føles det som om alle sangtekster med romantisk innhold er skrevet for deg. Hvis man har en kjæreste og er kjempeforelska så er jo sangen "I will always love you" en vinner, hvis kjærligheten har gått elendig passer "Yesterday" utmerket og hvis man er forelsket i en som ikke vet det eller ikke gjengjelder følelsene er sangen "On my own" fra Les Miserables helt toppers og så videre. Og ellers kan i hvert fall kjenne meg godt igjen i sanger som "Optimist". 

Steg 5: At de er behagelige å synge på
– Med behagelig å synge på mener jeg at jeg liker at sanger er litt flytende og at de er teknisk sett mulige å synge uten at tankene om at du synger elendig slår deg alt for mange ganger. Mange av sangene i "Sweeney Todd" er flotte og kule, men svikter litt på dette punktet og et meget godt eksempel er sangen "By the sea". Den er fin å lytte til og kul og alt det der, men den er utrolig vanskelig å synge egentlig siden den har den melodien den har. Sangen "Johanna" fra samme musikal er derimot et godt eksempel på det motsatte. Siden det er litt sånn lange toner og sånn så er den veldig komfortabel å synge. Vokalene i strofen "I feel you, Johanna" for eksempel blir dratt ut sånn at det høres ut som: "I feeeeeeeeeeeel yoooooooooooooou, Johaaaaaaaaanaaa" og det er behagelig å synge. "Where is love" fra musikalen Oliver er også ypperlig på dette punktet for her blir det sånn: "wheeeeeeeeeeeeeeeeere is love" og sånt. Ellers er jo masse Beatles-musikk, den tidligere nevnte sangen "I will always love you" og min favorittsang "Stand by me" andre eksempler på ting som det rett og slett er behagelig å synge og derfor ganske moro å synge på også (selv hvis man ikke egentlig synger særlig pent). Jeg må selvfølgelig innrømme her at dette siste punktet egentlig dreier seg vel så mye om melodien som teksten, men det er fortsatt relevant.
***
Som mulige lesere skjønner så har jeg tenkt mye, muligens for mye på temaet sangtekster, og jeg vet hva jeg liker og hva jeg ikke liker. Jeg vil i tillegg legge til et punkt til som er en sånn rar greie som jeg personlig alltid har likt litt i sanger og som er litt merkelig kanskje.

Sanger der tekst og melodi ikke passer sammen.
– Det er jo selvsagt alltid fint når teksten passer som hånd i hanske med melodien, men jeg kan godt like det omvendte også. Eksempler er sanger som jeg likte som barn som "Nå skal vi skilles, Johanne" som er et godt eksempel på dumt tema, men morsom melodi. Det er en del av meg som ville funnet det kjempemorsomt hvis jeg fant en sang der teksten var "I'm drowning in despair and death is here and now I'm gonna die. Dum de dum" med en koselig og oppmuntrende melodi. Jeg skal gi et eksempel der jeg bruker den velkjente melodien til "Lisa gikk til skolen" og lar teksten være et paradoks deluxe i forhold til melodien.

Jeg er Pelle Kvistum (melodi: Lisa gikk til skolen og tekst: Karoline Heldal-Lund)

Jeg er Pelle Kvistum,
kannibal er jeg
og nå skal jeg spise
mennesker på min vei

En skal jeg fortære
bit for bit for bit
mens jeg gjerne drikker
blod og spytt og sprit

Og desserten, kjære,
den skal være barn,
de skjæres i biter
mens jeg nøster garn

Du skjønner tegninga, liksom. Så det er altså en morbid og muligens sprø del av meg som synes det er morsomt når teksten er mer deprimerende eller liknende, mens melodien er blid og sprudlende. Sangen "Oi, så tjukk du har blitt" har også fått til dette fenomenet. Jeg syns derimot deprimerende melodi og positiv tekst fungerer mye dårligere og det skal jeg gi et eksempel på nå.

Jeg er lykkelig (melodi: Hvem kan segla förutan vind og tekst: Karoline Heldal-Lund)

Jeg er lykkelig, alt er bra,
verden er helt fantastisk
En gang vil jeg nok bli berømt
og det vil være praktisk

Jeg har alt som jeg trenger nå,
kjenner sola i nakken
og jeg nyter minuttene
uansett vei på bakken

Det blir liksom ikke det samme. Jeg oppfordrer nå lesere til å finne på deprimerende tekster til de glade melodiene dere hører og gjerne det omvendte for deprimerende melodier for det er veldig artig egentlig
:O) (Karoline ler ondskapsfullt og dikter grusomt morbide nye tekster inni hodet sitt til barnesanger mens hun trykker på publish-knappen og omsider finner på noe annet enn å skrive om sangtekster!)

ok, jeg blogger igjen selv om…

Av og til så bare må man blogge litt, sånn som nå :O)

Jeg har lest boka Muleum av Erlend Loe og den anbefales selv om jeg ikke falt helt for slutten, den var litt for happy i forhold til resten av boka på en måte og det er sykt at jeg klager på det for jeg er egentlig sucker for happy endings, jeg liker at alt ender godt i eventyr og sånt. Det var jo grunnen til at jeg syntes Pans Labyrint var utrolig deprimerende da jeg så den i fjor sommer. Det var en flott film, men alt som kunne gå galt gikk jo galt. Jeg har vel lyst på den gyldne middelvei eller noe sånt. Uansett handler Muleum om liv og død og kanskje mest Død med stor D på flere måter. Og nå har jeg altså lest ut denne boka og begynt på en annen bok som handler om en jente som har en søster også er de i en bilulykke og søsteren handler i koma. Det er som om jeg ønsker å deprimeres eller noe sånt. Men jeg er altså egentlig veldig happy og i godt humør, men noen finfine bøker har triste temaer og jeg kan jo ikke lese bare komedier. Man trenger vel en balanse der og. Ellers er det merkelig for jeg hadde egentlig en plan om hva jeg skulle bable om på en måte, men så babler jeg heller om alt annet og kjører "stream of conscious"-stil til den store gullmedaljen og slik. Jeg er vel inspirert av Muleum som er veldig "stream of conscious" med lange setninger som snirkler seg inn i hverandre og noe flytende ved det hele som gjør at man føler trang til å lese alt i et jafs, fortære alt innholdet på samme tid. Broren min  er russ for tiden og han gjør faktisk noe ut av det. Jeg har alltid syntes at festing og drikking høres ekstremt uinteressant ut, har aldri vært fristet, og under russetiden gjorde jeg ingenting utenom å ha på russebukse, russelue og gå i tog i byen. Broren min er dog helt annerledes og drar på Tryvann og tar russeknuter og er på mange måter en høyst alminnelig russ og antagelig mer normal enn meg sånn sett. Noen ganger angrer jeg i hvert fall på at jeg ikke tok noen russeknuter, men gjort er gjort og jeg ville nok ikke forandret noe hvis jeg prøvde hele greia på nytt. Jeg håper forresten at jeg ikke er den eneste som ikke drar ut på byen og sånt, jeg liker meg godt hjemme og ser ikke noe galt i det, men jeg håper ikke det gjør meg til noen "freak of nature" eller noe sånt. Ikke for det altså, det hadde sikkert vært fint å være en real life freak, men jeg liker å tenke at jeg har noe normalt ved meg under all merkfundigheten. Og nå bare babler jeg mens jeg tenker på det yrende regnet som falt lett i stad og hvordan jeg da tenkte at skulle det først regne så kunne det regne ordentlig i stedet for sånt yr liksom. Skal det regne så lett kan det på samme tid like godt være solskinn. Og jeg har lyst på sommer! Jeg vurderer sånn seriøst å dra til byen i morgen og gå på biblioteket og shoppe litt og så videre. Jeg har lyst til å låne cder med musikalmusikk og jeg har lyst på enda flere bøker som jeg kan kjøpe til tross for at jeg har mer enn nok bøker fra før, men man får aldri nok når det gjelder lesestoff og i tillegg har jeg lyst til å eie Ringenes Herre på engelsk for jeg må få lest den boka snart og det er egentlig en skandale at jeg ikke har lest den enda. Dessuten har jeg lyst på iskrem, deilig sommerlig iskrem og det har de utmerkede eksemplarer av på Paleet, men jeg går kanskje et annet sted siden det kanskje er slush jeg har aller mest lyst på. Vi får se hva som skjer. Ellers så skal jeg blogge videre snart for jeg merker at jeg har mer på hjerte, men jeg trengte å bare bable litt ustrukturert og tankefullt for å følge tankesprangene helt ut.

Og nå skal jeg trykke på publiser-knappen…