godt nyttår og et innlegg om penner og planer (filmtittingsplaner)

Den nye layouten (som faktisk er mixed media, ting er tegnet for hånd først for så å la paint.ms legge sitt preg på det meste med unntak av haien og skriften) er inspirert av den nye pennen min. Denne pennen ser ut som en hai og hvis man trykker på en spesiell knapp og holder den inne så åpner haipennen munnen sin og lager lyd og fungerer litt lommelyktaktig og hvis man holder knappen lenge nok inne så blir lyden til et skrik. Det er litt vanskelig å forklare, men det er kort sagt en haiformet penn som kan lage lys og lyd og med det underholder meg til det fulle. Og det er den desidert mest geniale pennen jeg har kjøpt noensinne og jeg kjøpte den til og med på Notabene og det er den bokhandelen som appelerer minst til meg (jeg foretrekker sånne store bokhandler som de har i Oslo sentrum og sånt jeg da). Og da må jo haipenner få lov til å være layoutbilde når den rette anledningen byr seg =0)

Men nok om haipenner. Dette blogginnlegget skulle dreie seg om andre ting. Det skal dreie seg om ting jeg har mål om å oppleve neste år, dvs. filmer jeg må få sett når de kommer på kino og liknende. Være en slags plan på en måte. Jeg har tenkt å ta for meg bøker i et senere innlegg og film i dag.

Vi starter lett med film da! (alle bilder er hentet fra google bilder, håper det går bra)


http://www.filmweb.no/kino/article169006.ece Denne linken fører som en ser til filmwebs artikkel om filmen "Bolt", en film jeg absolutt skal få sett neste år. Dette er en Disney-film om en hund ved navn Bolt som spiller superhelt i en tv-serie og så tror at han er superhelt på ordentlig. Derfor drar han ut på et stort eventyr, får nye venner og lærer mye nytt og sånt. Selv om historien på sett og vis høres litt original ut, så høres det samtidig ganske forutsigbart ut, men jeg tror det vil være en morsom og sjarmerende film som vil kanskje ikke vil forandre verden, men som vil gi underholdning nok til å være verdt å se. Jeg vil her presisere at jeg ser på Disney og Pixar som to separate ting og jeg kan derfor si at dette ser ut som en av de bedre blant Disneys data-animerte filmer, noe som også trekker opp. Det som trekker ned er kanskje de idiotiske kjendisene de har valgt til å ha stemmene i den originale utgaven, men det kan man overse for så vidt.


http://www.filmweb.no/kino/article166403.ece Jeg hørte for ikke så lenge siden om en film som het "The Curious Case of Benjamin Button" og vet nå at den er basert på en novelle av F. Scott Fitzgerald og handler om en mann som blir født i syttiårene og blir yngre for hvert år som går i stedet for omvendt. Dette slo meg straks som et virkelig fascinerende konsept. Så fant jeg tilfeldigvis novellen på Outland i går og da gjort om til en grafisk roman og jeg kjøpte den, har nå lest og elsket den (flott tegnet med originalteksten og veldig herlig) og har funnet ut at jeg må få sett filmversjonen bare på grunn av konseptet. Jeg syns riktignok at Brad Pitt (som har hovedrollen) er en fryktelig uinteressant skuespiller, men filmen har fått gode kritikker i USA og jeg tror at det vil være en ganske bra film. Og som sagt "konseptet", det er genialt og det får en til å tenke, for hvordan må det være å bli yngre og yngre mens alle rundt deg eldes?


http://www.filmweb.no/kino/article163494.ece Bildet skal være hentet fra filmatiseringen av "Appelsinpiken", en film jeg har lyst til å se siden det er en av de historiene til Jostein Gaarder som høres mest filmbar ut. Jeg leste ikke denne boka før i november og jeg gjennomskuet en rekke ting ved den ganske fort, men syntes det var en velskrevet og rett og slett utrolig søt bok med sånn type kjærlighet som jeg ønsker å oppleve selv. Nå har jeg ikke sett "I et speil, i en gåte" filmen enda og "Sofies Verden" ble ikke noen spesielt god film og det er en norsk film og jeg er som regel mer kritisk til dem av en eller annen grunn, men jeg tror litt på denne filmen. Jeg tror at det kan bli en både søt og varmende film der romansedelen kanskje blir klisjefylt, men da på en god måte.


http://www.filmweb.no/kino/article154866.ece Jeg innrømmer at jeg tenker mitt om Harry Potter-filmene (Hermione har får lyst hår, det er ikke som i boka og liknende), men samtidig underholder filmene meg og jeg må se dem, ellers ville jeg forgått av nysgjerrighet. Dermed må jeg se denne filmen også, den sjette i rekken og det skal jeg få gjort til sommeren.


http://www.filmweb.no/kino/article180087.ece Nye filmer fra Pixar må man se og dessuten blir filmene deres bare bedre og bedre og det gjør det jo enda mer inspirerende. Jeg er bare litt bekymret siden denne filmen på mange måter hopper etter Wirkola, det blir den første filmen deres etter "Wall-E" (en film som var noe helt spesielt), men ingen av Pixars filmer har vært direkte dårlige og dessuten liker jeg konseptet med et hus som blir båret av en masse ballonger. Ut fra det lille jeg vet om konseptet så tror jeg dette vil være en søt og original film og jeg er veldig spent.


Jeg fant ikke noe informasjon om filmen "Froskeprinsessen" på filmweb, men alt jeg har lest gir meg inntrykk av at denne filmen kommer i 2009 og jeg gleder meg skikkelig. Det er sannelig på tide med en ny animasjonsfilm fra Disnet som er tegnet og ikke data-animert og dette vil så vidt jeg vet også bli en film som blir i god gammel "Skjønnheten og Udyret" tradisjon med prinser og prinsesser og sangnumre, sånn i tillegg til at det er den første afro-amerikanske Disney-prinsessen. Sånn etter min mening så håper jeg det å brekke denne barrierren også vil gi Disney en ide om å ha en Disney-prinsesse som faktisk har fregner eller kviser eller er litt lubben eller har briller og (siden nettopp sånne ting gir en egen sjarm), men jeg er uansett nysgjerrig på denne filmen (en film som forhåpentligvis inspirerer andre animasjonsfilmstudier til å lage tegnet film de og, det er mer personlig når det er tegnet på en måte).

Ellers er det sikkert mange andre filmer som kommer neste år og som blir verdt å se, men det er i første omgang disse seks som jeg høyst, høyst sannsynlig har tenkt å få sett på kino. Ellers så har jeg tenkt å begynne med en blanding som kombinerer musikalmusikk, anmeldelse og selvskrevne ting og det skal jeg begynne med nå. Enkelt sagt så skal jeg anmelde ett eller annet i form av en sang der jeg skriver teksten og melodien er en sang fra en musikal (som også nevnes på begynnelsen av innlegget på soundtrack). Dette skal jeg derimot ikke begynne med i dag rett og slett fordi jeg har tenkt å finne på andre ting enn blogging nå.
***
Jeg blogger igjen om ikke så lenge regner jeg med og til da ønsker jeg alle en fortsatt fin tid!
Og godt nyttår alle sammen 🙂

Karoline finner konkurranse på nettet og bare må bli med (noe som innebærer babling om seg selv og sånn)

Jeg kunne snakket om julegaver og alt jeg fikk. Jeg kunne skrevet dikt og pratet om film og musikk. Det er så mye jeg kunne gjort, men jeg skal bruke dette innlegget på noe annet; nemlig en konkurranse. Jeg fant en konkurranse her: http://www.virrvarr.net/blog/2008/12/13/vil-du-bli-tegneseriefigur/#comments og den krever kort fortalt at man har en blogg og bruker et innlegg til å fortelle hvorfor du bør vinne og så skal dette innlegget også fortelle litt om deg som person og litt om ditt forhold til tegneserier. Premien er at du kan bli tegnet av Ida, eieren av bloggen Virrvarr.net og siden jeg både synes at fru Virrvarr er flink til å tegne, elsker konkurranser og har lyst til å bli tegnet så skal jeg bruke mitt innlegg til deltakelse (man kan delta til og med nyttårsaften, men jeg syns i dag er en fin deltakelsesdag). Ok, da setter jeg i gang!

Dette lille bildet som jeg fant på google bilder kan representere en av mine yndlingstegneserier, "Tommy og Tigern", en tegneserie jeg alltid har likt på grunn av at den har mange gode poenger, er både morsom, interessant og filosofisk og ikke minst er flott tegnet. Men det er også en annen grunn til at jeg liker denne tegneserien så godt og det er at det bare er en tegneserie. Med Garfield så kom det filmer og masse suvenirer og jeg respekterer Bill Watson veldig mye for at han ikke har latt det bli så mye ekstra, at det bare er en tegneserie og for at han har greid å holde seg så utenfor rampelyset som han har. Det virker så jordnært på en måte og jeg håper at jeg greier å holde bena på jorda selv om jeg noen gang blir kjent for noe. Om jeg blir kjent da, egentlig tror jeg ikke at det er meningen at jeg skal få spesielt mye oppmerksomhet, jeg tror det heller er meningen at jeg skal gi oppmerksomhet. Kanskje det er meningen at jeg skal bli kritiker av ting, for eksempel ha hendene foran tastaturet, tankene fylt til randen med inntrykk og så skrive kritikker av musikaler. Jeg hadde elsket det, kunne se musikaler på de store teatrene i landet, skrive om dem og nyte musikk, dansetrinn og dramatikk og komedie med låttekster mellom linjene. Det er så mye man kunne gjort, så mye man kan få gjort og i skrivende øyeblikk har jeg den herlige følelsen av at jeg kan klare alt.

Men hvem er jeg da? Hvis jeg blir bedt om å prate om meg selv så gjør jeg det gjerne, men hva man skal si er et større mysterium for jeg er ikke så veldig interessant egentlig. Det som definerer meg mest er nok at jeg elsker å lese og stadig leser på et eller annet. Enten så er det en bok eller så er det et blad eller en avis eller rett og slett baksiden på melkekartonger. Jeg er også en ordentlig forfatterspire med store drømmer, men jeg setter meg fysisk ned og skriver alt for lite, mye blir bare tenkt og ikke behandlet. Med det sagt så klarte jeg Nanowrimo i år med god margin og jeg greide det i 2006 også, noe jeg tolker som et tegn på at fantasien så absolutt er med meg når det gjelder. Jeg er ellers fan av elefanter, lyktestolper, fargen rød, tallet syv, katter og meitemark, lyseblått, tallene tre og tretten, programmene "So you think you can dance", "Buffy", "Heroes" og "Keiserens nye skole", jeg synes Kuzco, Belle og Donald Duck er Disney's beste karakterer, liker feer og magi og rare ord og navn, digger filmer som "The Neverending Story", Amelie" (jeg vet det er en apostroff der) og "Wall-E", jeg synes musikaler, astrologi og nintendo er toppen og jeg foretrekker alfabetet baklengs bare for å nevne noe. Det føles litt feil å fortelle om seg selv så enkelt som i en oppramsing, men man har så mange sider og i mitt tilfelle syns jeg favoritter og oppramsinger er en mer enn godkjent måte å skape et bilde et bilde av meg på.

Jeg føler ellers at jeg bør vinne fordi jeg har vært ganske snill i år (noe som ikke er så rart siden jeg ikke har noe liv omtrent og har sittet veldig mye foran dataen på rommet mitt) og ellers er en hyggelig og positiv person som er meg selv hundre prosent og som nesten er meg selv for mye hvis så er mulig. Jeg er langt fra perfekt, men jeg tror heller ikke perfeksjon er mulig eller hadde vært spesielt interessant på noen måte. Det jeg liker med meg selv er vel ellers at jeg har mye personlighet og mange sider og tør å være barnslig, klarer å være naiv og idealistisk, liker meg selv som jeg er og aldri later som. Det alene syns jeg er med på å gjøre meg unik!

Ellers så liker jeg altså tegneserier, jeg vokste opp med Donald Duck (som jeg aldri glemmer bursdagen til, han er født niende juni 1934 og er med andre ord 51 år og 19 dager eldre enn meg), liker "Tommy og Tigern", "Nemi" og "Witch" svært godt, er glad i serier man finner på nettet (som "Count Your Sheep" og "What birds know" blant annet, striper jeg kommer til å prate nøyere om i et senere innlegg sannsynligvis) og liker grafiske romaner mer og mer (favoritten blant dem er "Tepper"). Jeg syns tegneserier er en kunst og veldig fint og inspirerende og har veldig lyst til å bli tegnet.

Skal avslutte dette (som strengt tatt kan kalles en slags søknad) med en stripe fra "Count Your Sheep" av Adrian Ramos som viser hvilken nydelig serie det er og som ville vært en god avslutning på alle innlegg. Og jeg har ellers tenkt å blogge igjen på nyttårsaften (om ikke før) =0)

Et lite julekoselig blogginnlegg

Jeg har sittet på tog i dag i åtte langstrakte og noenlunde kjedelige timer. Men det gikk fint, toget kræsja ikke med noen elger på ville veier eller andre tog som fulle sjåfører kjørte. Og jeg hadde lesestoff, nintendo ds, notatbok og noen blader så jeg hadde det som trengtes til å holde ut, selv om jeg selvsagt viet litt tid til å kjede meg selvsagt (man må kjede seg litt, se surt ut av vinduet og svømme i selvsympati en gang i blant). Maten på toget var alt annet enn fristende, men omgivelsene var fine og inspirerende nok til å gi meg behov for å tegne trær på rad og rekke i skissert og passelig stilig form; noe jeg følgelig gjorde. Ellers så bestemte jeg meg for at jeg ikke ønsket å lese samfunnsfokusert svensk dramagrøss om de udøde, til tross for at boka så bra ut. Jeg vil heller lese en koselig fantasyroman for barn og unge med ekorn og dansende stjerner i hovedrollen og således blir det da vel da. Dette er uansett tid for koselige fantasygreier når alt kommer til alt. Jeg har ellers rundet omtrent alt man kan runde på "Professor Layton and the Curious Village" (som jeg kjøpte den 29 november), så det varte lenge, du milde alpakka… Og jeg har egentlig ganske få ideer om hva jeg skal bable om siden jeg vil bable, men ikke har så mye på hjertet. Men jeg har altså tatt toget i dag og nå er jeg i Stavanger hos den ene onkelen min (en onkel som er kul og med på å redde verden på eget vis). Her er også broren min (en bror som er høyere enn meg og bedre enn meg på det meste utenom litterære greier, noe som videre gjør at jeg konsentrerer meg enda mer om litterære ting), moren min (som jeg har et usedvanlig godt forhold til) og mormoren min (som er hun jeg leser Hjemmet hos) og et juletre som ikke har nok gaver liggende under. Det burde vært så masse gaver at man ikke så gulvet, men da ville vel det vært feil på grunn av sånne ting som finanskriser og at man må ha alt med måte og sånne fornuftige, samfunnsaktuelle greier som jeg burde fokusere mer på, men som jeg glemmer litt i all min ekstase over at det straks er ordentlig jul… Og jeg gleder meg til "Tre nøtter til Askepott" (på alle andre filmer hadde det vært sykt irriterende at den samme personen dubber alle personene, men her er det merkelig nok koselig og jeg vet ikke helt hvorfor, det bare er det) og "Donald og vennene hans" og "Reisen til Julestjernen" og alt sammen. Det blir koselig! Men det er rart da, hvordan ting blir tradisjoner og ting man har sett tusen ganger før likevel føles nytt bare fordi det er jul og det liksom hører med. Gaver og gløgg og pepperkaker og julemat og å være sammen med familien; det går aldri ut på dato. Det er jul, det er dette som er jul og jeg elsker det. Og jeg hååååper jeg får penger og "Wall-E" og masse annet fint til jul og ikke minst håper jeg alle blir glad for de gavene de får fra meg som i enkelte tilfeller er litterære ting og i andre tilfeller er helt andre ting (og mer kan jeg ikke si siden bestevenninna mi får gave av meg og i tillegg nå er leser av denne bloggen, kan ikke spoile noe). Det er med andre ord utmerket at det er tjuetredje desember og livet nytes til det fulle!
***
Og jeg skal egentlig bare la dette innlegget bli som det er nå, passe langt og bablete og julekoselig!
Verden er herlig og jeg blogger igjen på 25 desember antagelig =0)

Svar og sånt og kåringen av årets fem beste filmer i følge meg!

Dette er et annet julekoselig innlegg i teorien. I praksis så blir det nok kos, men hvor julete det er vil vel variere og det er helt tilfeldig for så vidt, på samme måte som det er helt tilfeldig at dette innlegget vil gi alle mine lesere svar på ting de sikkert lurer dypt og inderlig på. Jeg skal i hvert fall starte kalasset (so to speak) med løsningen på julequizzen fra forrige innlegg som er dette (svarene er i parentes):

1) En ting jeg har en virkelig fascinasjon overfor (lyktestolper)
2) Noe som er herlig uansett alder (såpebobler)
3) Et spill jeg har spilt utrolig mye og likevel aldri rundet (Super Mario 64, jeg har riktignok rundet Super Mario 64 DS, men det er ikke det samme) 
4) Dette symboliserer et av mine yndlingsord (melankoli)
5) Yndlingstallet mitt er… (syv)
6) Jeg kan umulig være den eneste som synes dette minner om dansere (snøkrystaller)
7) En av de tingene jeg elsker høyest i verden utenom familie og venner og sånt (litteratur)
8) Min yndlingsårstid kan dette symbolisere (sommer)
9) Den fineste blomsten i verden etter min mening er… (løvetann)
10) Jeg elsker å bruke… (fantasien)
11) Det her kan symbolisere yndlingseventyret mitt (snødronningen)
12) Personlig så gleder jeg meg veldig til… (jul)
***
Videre har jeg nok en gang blitt tagget av Kristine fra http://www.nattfallsidioti.blogspot.com/ og jeg kan med en gang avsløre at jeg kommer til å bryte reglene og ikke tagge noen siden det er ganske få jeg kunne tagget uansett og de har alt blitt tagget tidligere så vidt jeg vet med denne oppgaven. Nå skal jeg altså svare på tjue(!) spørsmål og resultatet av besvaring kommer her (in english, so I guess I'm going international now):

A. People who have been tagged must write their answers on their blog and replace any question that they dislike with a new, original question.

01. What are your nicknames?
On the net people mostly know me as Akima or Akima somethingorother and in the real world I'm Karo mostly when people don't just say my real name; Karoline (they use my real name mostly, but Karo occurs at times). Other than that I don't have many nicknames, but there some cute ones that my dad calls me if he's in a real good mood and that is things like Karmoline or Vakring (my mum use the last one once in a while too). Other than that I don't have any other ideas of things to mention now.
02. How do you style your hair?
Style? I don't really do much at all. I wash my hair, I brush it, I put a hårstrikk (I can't for the life of me remember the english word for that at the moment stupidly enough) or hairband in it or wear it loose, but I don't really style it (which has to do with me being lazy and simply not really caring much about stuff like that).
03. What's new in your life right now?
The knowledge that I ended up with nine foxes on my Flax Christmas Calendar (where I ruined the suspence completely two hours ago), something which is really annoying seeing as you win like 50 000 if you get ten foxes and I got nine. Couldn't I have gotten just one more fox, just one (is winning a lot of money too much to ask)?
04. How many colours are you wearing now?
Let's see! Green t-shirt and socks, red sweater, bluegreyish jeans, white underpants and bra (if you're supposed to count them too, that adds up to four colors. Not too shabby, I'd think? =)
05. Are you an introvert or extrovert?
I guess introverted (at least according to Myers-Briggs quizzes I've taken and my own interpretation of what an introverted is)
06. What was the last book you read?
I'm reading "Signaler 2008" and "Håndtering av udøde" now and the last book I finished was the second book in the manga series "Mesterdetektiven Conan" (which I actually enjoyed a lot).
07. Do you nap a lot?
No. I'm actually not that fond of sleeping. I like it when I'm asleep, but if I'm awake, then I don't often want to sleep at all. Plus I don't really need much sleep at all and am, convieniently enough, a mix between an a-person and a b-person, I can go to bed late and wake up early with little trouble mostly and am one of those horrible persons that are terribly bubbly in the morning.
08. Is there any question you would like to be asked in a meme at a later point?
Yes, I'd like to be asked about songs I like so I could talk about the songs I've talked about a lot of times before again.
09. Is there anything that has made you unhappy these days?
I don't want to complain, because I haven't really been unhappy about anything, I've just felt a little bit that this year has been too eventless, I haven't done much at all this year and I kind of hope that next year will be more exiting. Other than that my biggest disappointment lately has been that I have yet to win anything on christmas calendars this year and I want to win, I always play to win.
10. What's your favourite dessert?
I can't really decide, but at the moment my instinct says chocolate icecream.
11. How long does it take you to get ready in the morning?
Not that long actually. But I'm mostly ready just a few minutes before I leave home seeing as I sit at the breakfast table and eat, drink tea and read for a long time before I actually get real dressed and do the other stuff.
12. What websites do you visit daily?
Hotmail, Facebook, Deviantart (daily deviations), Skrivebua (I still read there a lot), some blogs
13. What classes are you taking right now? And if you're not in school any more, what's your job?
At the present moment I'm neither at school or have a job. I know all that will change next year though…
14. Do you like to clean?
I loathe/dislike/hate to clean. Plus I can be comfortable almost no matter how messy, just give me an interesting book or magazine and I forget the surroundings. Plus I could see the floor before I cleaned up my room, even if mum says one couldn't.
15. What's the last song that got stuck in your head?
I got "I kissed a girl and I liked it" stuck in my head not that long ago and that was annoying, seeing as I don't really like that song much at all and I saw Kate Perry sing it live on an episode of "So you think you can dance" (she sang live, I didn't see the episode live, had to clarify) and that was really horrible. She didn't sing any good there and I don't get how it's so special that she kissed a girl. Both girls and boys have done that before, does the fact that Kate Perry did it in the song, make it that much more special?
16. What's the last movie you saw?
"Muppetenes Juleeventyr" (og det var første gang jeg så den på engelsk, jeg har den på norsk, men de sendte den utrolig nok i originalversjon på Disney Channel og det er utrolig siden de har en vond vane med å oversette alt til norsk der).
17. What's better: eternal love or memorable love?
Eternal love. Plus, I don't see how eternal love wouldn't be memorable, from the phrasing of the question
18. What is your least favourite thing to do that you have to do every day?
Go to bed at night. I somehow think sleeping is a bit of a waste of time.
19. Best time of your life?
I think that whole year at Danvik Folkehøgskole. It was certainly the best year of my life and everyone should consider a year like that because it's so wonderful.
20. What are you most looking forward to in the coming month?
That megashoppingtrip I always take in the beginning days of a year where I buy lots of books and things that was on my christmas list, but which I didn't get.
***
And now for something completely different…
Jeg skal kåre 2008s fem beste filmer (dvs filmer som kom på kino og dvd i år i Norge). Listen vil være ganske lite overraskende, men det kan nok dukke opp noen uforventede ting kanskje, vi får se. I hvert fall setter jeg i gang straks.

Årets topp 5 filmer

1) Wall-E

"Wall-E" er årets store filmvinner for meg på grunn av sjarm, uimotståelige karakterer, flott musikk, nydelig animasjon og ikke minst; en herlig og hele veien interessant historie. Jeg har viet et helt innlegg til denne filmen tidligere; her: http://akimamontgomery.blogg.no/1220088955_walle_en_anmeldelse_a.html og er ganske sikker på at jeg kommer til å like den minst like godt når jeg forhåpentligvis snart får sett den igjen (hvis jeg ikke får den til jul kommer jeg garantert til å sørge for å få kjøpt den så raskt som mulig etter jul). Her er et klipp fra filmen: http://www.youtube.com/watch?v=D1o42BhiRq0&feature=related som viser det som virkelig er hjerte i filmen svært godt; forholdet mellom Wall-E og Eve. Et forhold som foregår i flere kriker og avkroker av rommet og som rommer en stor menneskelighet. Kort sagt en moderne klassiker og en film som virkelig fortjener å toppe denne listen.

2) The Dark Knight

"The Dark Knight er en av de filmene der jeg nærmest var i en transe etterpå. Jeg klarer fortsatt ikke å gjengi handlingen i korte eller lange trekk, det var en film der jeg i større grad husket følelsen filmen hadde gitt meg, en følelse som her først og fremst var spenning og et suggerende engasjement som innebar at jeg satt på kanten av setet og fulgte svært interessert med. Det spesielle med denne superheltfilmen var at superhelten egentlig havnet i skyggen av skurken. Dette var i aller høyeste grad Heath Ledger som Joker sin film. Joker eide denne filmen så til de grader, noe man videre kan få et av mange bevis på i denne scenen: http://www.youtube.com/watch?v=tvhIM_b9KXw, en scene som viser hvilken syk og fascinerende innlevelse Heath Ledger hadde i denne filmen (som han av tragiske grunner gjorde udødelig allerede før filmen kom ut på kino). Og med den utmerkede innsatsen til de andre skuespillerne også tatt i betraktning er dette en film som absolutt fortjener en plass på lista mi.

3) Sweeney Todd

Filmen som viser at Johnny Depp også kan synge er en bloddrypende musikal som har en fin blanding av humor, drama og svært fengende musikk. Også de andre skuespillerne gjør en god jobb, men det er Johnny Depp og Helena Bonham Carter som skaper denne filmen; en film som man kort sagt kan kalle en film om hevn og kjærlighet og pai selvfølgelig. Dette klippet:  http://www.youtube.com/watch?v=hA7ASoKhuqM, viser svært tydelig hvordan musikken gjerne er lettere enn selve historien, den bringer en letthet inn i en film som kunne blitt for alvorstung. Dette er ellers en film som kan appelere til mange og ellers er strålende laget, Tim Burton på sitt beste, og den fortjener absolutt en plassering blant topp 5.

4) Mamma Mia
'
"Mamma Mia" er også en musikal, denne gangen med Abba musikk, og er nok litt en sånn film som man enten liker veldig godt eller er totalt uinteressert i og jeg innrømmer at den har sine svake sider. Historien er mildt sagt tynn og dette er en langt fra perfekt film, men for min del spilte ting som det liten rolle. "Mamma Mia" har bare så mye liv, man ser liksom at skuespillerne har gitt alt og hatt det kjempemoro og det smitter over på seerne som setter i gang med å synge med til musikken og tekstene til Abba; tekster de fleste kjenner uansett om de vil eller ei. Dessuten har denne filmen faktisk litt originalitet og den er absolutt sjarmerende. Ellers er det her Meryl Streep som gjør filmen for hun gir absolutt alt; noe man kan se meget godt i denne scenen:  http://www.youtube.com/watch?v=6QK2LRbXB7A&feature=related, en scene som ellers gir meg gåsehud på grunn av innlevelsen og følsomheten Meryl Streep gir til"The Winner takes it all". Dette er rett og slett en svært underholdende film.

5) Lars and the real girl


"Lars and the Real Girl" er en veldig spesiell og innmari fin film som skiller seg ut fra de andre filmene på denne listen med å fortelle en helt annerledes historie. Dette er historien om Lars som er en utrolig snill, men svært sjenert og litt merkelig fyr som bestiller en dukke i menneskestørrelse som han behandler som om den skulle være et helt alminnelig menneske og hvordan de andre i småbyen der Lars bor spiller med for hans skyld. Det fine med denne filmen er at den er veldig rørende, ekte og sympatisk og dessuten har veldig godt skuespill. Det dumme er at den blir gradert som en komedie når det egentlig er en dramafilm og at den på grunn av konseptet kanskje ikke vil bli sett av så mange som den fortjener. Her er et klipp fra denne filmen: http://www.youtube.com/watch?v=shCqzZzghWg og det viser at det er humor i denne filmen også, en film som rett og slett er søt. Søt og vellaget!

Det er flere andre filmer jeg kunne tatt med på denne listen, men jeg har kåret disse fem til årets beste i følge meg og jeg anbefaler alle fem på det sterkseste. Men nå må jeg avslutten skrivingen hvis jeg har lyst til å få noe annet ut av dagen og. Jeg blogger snart igjen!

=0)

Julekosrettet innlegg 1 (der det er bildequiz og julesang) =0]

I mitt forrige innlegg viet jeg mesteparten av oppmerksomheten til Harry Potter. I dette innlegget skal jeg vie tiden til julekos for dette skal være første innlegget i en serie som alle skal ha noe ekstra julemessig å tilby som kansje kan gi julestemning eller eventuelt bare stemning til leserne. Og dette innlegget skal begynne med noe litt genialt jeg fant på forleden dag, nemlig en julequiz. Jeg husker nemlig at det var noen søte flickrgreier på noen blogger jeg leser for ikke så lenge siden og inspirert av det har jeg altså laget en quiz.

Greia er at jeg har en rekke spørsmål (de er ikke alltid formulert som spørsmål, men allikevel) og så har jeg funnet fine bilder på flickr som jeg har satt i sånn mosaik og så er det meningen at folk kan gjette hva jeg sikter til på hvert punkt. Jeg håper lesere skjønner poenget i quizzen for jeg er litt dårlig på å forklare og jeg er klar over at de fleste av disse spørsmålene nok er ganske enkle hvis en har lest bloggen min en stund, men jeg tenkte at en bildequiz kunne være god førjulskos. Svarene får dere sannsynligvis vite i mitt neste innlegg. Here we go (og det er helt lov å stjele ideen):

Bildequiz

1) En ting jeg har en virkelig fascinasjon overfor
2) Noe som er herlig uansett alder
3) Et spill jeg har spilt utrolig mye og likevel aldri rundet
4) Dette symboliserer et av mine yndlingsord
5) Yndlingstallet mitt er…
6) Jeg kan umulig være den eneste som synes dette minner om dansere
7) En av de tingene jeg elsker høyest i verden utenom familie og venner og sånt
8) Min yndlingsårstid kan dette symbolisere
9) Den fineste blomsten i verden etter min mening er…
10) Jeg elsker å bruke…
11) Det her kan symbolisere yndlingseventyret mitt
12) Personlig så gleder jeg meg veldig til…

bildequiz

Ellers så tenkte jeg å vie litt tid til julesanger. De fleste har sikkert fått med seg dette: http://www.vg.no/musikk/artikkel.php?artid=544839, nemlig at det visstnok var et annet vers i Prøysens Musevisa der alle musene døde. Jeg syntes det var litt genialt, om enn litt uprøysensk og fikk dermed ideen om å finne på egne sistevers til andre kjente norske julesanger. Uavhengig om det faktisk var Prøysen som skrev det nye sisteverset eller ikke så tenkte jeg å ære den lille makabre siden ved meg og jeg har nå tenkt å gi dere nye sistevers til noen julesanger som jeg finner på nå og jeg starter lett med "På låven sitter nissen". (Advarer det kommende innholdet kan være både sterkt og grotesk og upassende for barn uten voksent tilsyn, ting leses her på eget ansvar ellers.)

Nytt og mer makabert sistevers til "På låven sitter nissen"

Og nissen han blir kjempeglad når rottene,
på en, to, tre drar fort av sted
Da finner han frem sitt gevær og skyter dem
og så blir de brukt som kanel, min venn
Da nyter han hvert ben av dem han finner,
mens de minnes, mens de minnes
og stress og sorger hos ham da forsvinner
med hvert rotteøye som blir spist, spist, spist

Nytt og mer ukoselig sistevers til "Sankta Lucia"

Natten er som besatt, alt er så stille
da Santa Lucia bringer det ville.
Hvert monster titter frem, skremmer i alle hjem
Sankta Lucia, Sankta Lucia

Nytt og mer trist sistevers til "Mitt hjerte alltid vanker"

Og blindt vil sorgene komme efter julenattens skjær,
jeg vil deg aldri finne, aldri vite hvor du er
Selv tro vil ikke hjelpe når mørket glimter til
og hjertet vil forstumme grunnet bitterhet og tvil
***
Hvis folk har noen ønsker om andre julesanger som jeg kan skrive ny vers til så er det bare å komme med tips og jeg håper disse versene gir glede og underholdning til alle lesere.

ting 048
(Dette bildet har ikke noe med saken å gjøre, men er en fin illustrasjon.)

Ellers så har jeg ikke spesielt mye annet på hjerte nå utenom å komme til noen tips til sanger som kanskje kan gi julestemning med fine tekster og kul film på Youtube. Så her kommer kjente og mindre kjente julesangfilmgreier på Youtube (jeg tar tre julesanglinker nå og eventuelle andre kommer i senere innlegg):

Yndlingsjulesangen min er "I saw mommy kissing Santa Clause" og jeg tittet rundt på youtube for å finne kule versjoner av den og den kuleste var denne: http://www.youtube.com/watch?v=Q6E7vXd428g Her er teksten riktignok annerledes, men det er jo bare så søtt da =0) Og jeg får virkelig sympati med både Julenissen og den søte hunden.

En annen av mine favorittjulesanger er "Last Christmas" og der liker jeg egentlig George Michaels-versjonen best. Den versjonen av denne sangen som jeg liker nest best er den jeg skal linke til nå, nemlig Crazy Frogs versjon av denne sangen som man kan se her: http://www.youtube.com/watch?v=EC8oMW4NyzU. Jeg er ikke akkurat Crazy Frog fan til daglig, men jeg syns denne filmen er genial og svært underholdende selv om jeg også her får sympati med nissen (noe det tydeligvis er meningen at man skal).

Den tredje sangen jeg skal linke til er en versjon av "Rudolph, the rednosed reindeer" der man får sangen og en kort animasjonsfilm, nemlig denne: http://www.youtube.com/watch?v=GDKP7epNr6w&feature=related. Til tross for de mer ukoselige sisteversene jeg skrev til enkelte sanger i stad så liker jeg også når ting ender godt og jeg liker sangen om Rudolf siden den også forteller en fin historie der Rudolf er den vi får sympati med og dessuten den som vinner i lengden. Dessuten er jo sånne korte tegnefilmer som den som her følger med også ganske søtt!
***
Så dette innlegget er litt julekosrettet med andre ord og jeg håper det har gitt underholdning og vært interessant lesning. Jeg kommer til å prøve å få hatt litt julekos i mine neste innlegg her også, men det blir også andre temaer tatt opp og da.

Harry Potter, eventyrlighet og varulver med griserumperosa hud =0)

Jeg pleide å være storfan av Harry Potter. Jeg kjøpte bøkene med en gang de kom ut, leste dem flere ganger og så alltid filmene (selv om jeg visstnok i følge bestevenninna mi satt og kommenterte under hele den fjerde filmen på grunn av ting som var forskjellig fra i bøkene). Ting forandret seg dog med den syvende boka og jeg vet ikke helt hvorfor. Det jeg vet er bare at jeg ikke har lest bøkene igjen siden og at jeg har lest den syvende boka kun en gang.
Min unnskyldning er vel at jeg har hatt så mye annet som har fristet i bokhyllen eller i posen med bøker fra biblioteket og i tillegg så forsvant noe av spenningen for meg da det ikke ville være noen overraskelse lenger hvordan alt endte og hvem som overlevde. Jeg må ellers innrømme at enkelte aspekter ved "Harry Potter and the Deathly Hallows" skuffet meg en smule siden jeg følte at boka kunne vært mer en hva den var. Den var absolutt finfin, men jeg ønsket meg enda mer. Like fullt ser jeg fortsatt på meg selv som Harry Potter fan og jeg tenker fortsatt på J. K. Rowling som min absolutte yndlingsforfatter og en av mine store idealer, en jeg vil gå i fotsporene til. Det er noe med hvor gjennomført og kreativt det hele er som appelerer til meg. Dette medførte følgelig at jeg kjøpte "Tales of Beedle, the Bard" på mandag og leste den ut på noen timer på tirsdag (noe som for så vidt ikke er spesielt imponerende siden den er på knapt 100 sider). Jeg tenkte å starte dette innlegget med å prate litt om denne boka.

                                                                                                                                                 
(Bildet er hentet fra Google Bilder.)

"The tales of Beedle, the Bard" er (som tittelen langt på vei avslører) en samling eventyr, rettere sagt fem eventyr, alle med en viss moral og av og til en herlig makaberhet (noe som en ser spesielt tydelig i historien "The Warlock and his Hungry Heart"). Det er altså fem eventyr i samlingen og selv om de i enkelte tilfeller minner litt om andre eventyr har de i stor grad en fin dose originalitet og en viss magi som bare er å forvente hvis en har lest Harry Potter før. Og jeg tenkte nå å vie noen kommentarer til hver av historiene.

The Wizard and the hopping pot

"There was once a kindly old wizard who used his magic generously and wisely for the benefit of his neighbours." Sånn begynner det første eventyret som handler om å være god mot naboene sine og virker enkelt og hjertevarmende, men også er dypere i den store sammenheng i følge notatene som følger etter historien og som er ført i pennen av Albus Dumbledore (som har en kommentar til hver av historiene). Den viser nemlig en trollmann som er god mot umagiske (eller muggles som de kalles, husker ikke det norske ordet for muggles nå siden jeg har holdt meg til originalspråket når det gjelder Harry Potter og har gjort det siden fjerde boka kom ut). Dette har visstnok gjort eventyret omdiskutert i de magiskes verden (siden ikke alle er like åpne akkurat). Eventyret er i hvert fall en helt grei affære, men samtidig det mest uinteressante eventyret av de fem i følge min mening. Og min mening er jo selvsagt den som gjelder =0)

The Fountain of fair fortune

"High on a hill in an enchanted garden, enclosed by tall walls and protected by strong magic, flowed the Fountain of Fair Fortune." Således begynner den andre historien, en historie om hekser med hver sine problemer og en ridder og en fontene som visstnok skulle bringe lykke for all fremtid for den som badet i den. Det blir i hovedsak en historie der jeg oppfatter at moralen er at man må holde sammen og bruke de evner en har for å nå målet og det blir samtidig en historie om vennskap og kjærleik. Dette er sannsynligvis min favoritt blant de fem eventyrene på grunn av slutten som jeg slett ikke skal røpe, men som jeg kan røpe at falt veldig i smak. Albus har interessante kommentarer også i dette tilfellet og jeg syns på mange måter at hans kommentarer til denne historien er de mest underholdende.

The Warlock's Hairy Heart

"There was once a handsome, rich and talented young warlock, who observed that his friends grew foolish when they fell in love, gambolling and preening, losing their apetite and their dignity." Det tredje eventyret er også det mørkeste og mest morbide eventyret i samlingen og det er nok også det mest velskrevne siden det er et eventyr som virkelig kler J.K. Rowlings skrivestil. Historien handler her om et hjerte, en trollmann og en ung kvinne, bare for å nevne noe. Dette er et eventyr om kjærlighet, men i større grad oppfatter jeg det som et eventyr om å prøve å overvinne følelser og om ønsket om å være usårbar. Sånn sett blir det et viktig eventyr, selv om det samtidig er ganske tragisk på mange måter. Albus sine kommentarer til dette eventyret er dessuten kanskje ekstra påvirkelige her fordi de, sammen med eventyret, får en til å tenke. Dessuten har jeg nå fått veldig lyst til å skrive "Hairy Snout, Human Heart".

Babbity Rabbity and her cackling stump

"A long time ago, in a far-off land, there lived a foolish king who decided that he alone should have the power of magic." Det fjerde eventyret er det mest morsomme og sjarmerende eventyret på mange måter og inneholder ingredienser som tåpelige konger, lurendreiere som blir lurt selv og en heks som virkelig er smart av seg. Samtidig finner jeg mye humor i denne trygt moraliserende og interessante historien som også, i følge Albus Dumbledores notater, er det som i størst grad følger magiens lover og regler og sånn sett blir det mest 'ekte'. Karakteren Babbity er i tillegg en oppriktig engasjerende karakter som en gjerne skulle lest mer om. Det er dessuten svært passende at det er denne historien som kommer etter "The Warlock's Hairy Heart" siden det er veldig letthjertet, mens den andre historien på mange måter er det helt motsatte.

The tale of the three brothers

"There were once three brothers who were travelling along a lonely, winding road at twilight." Dette er det mest kjente eventyret siden dette eventyret også blir fortalt i "Harry Potter and the Deathly Hallows". Det er ellers et veldig klassisk eventyr som minner en hel del om flere andre eventyr jeg har lest før, men moralen gjør det til noe mer. Dette eventyret er nemlig ikke bare et eventyr om tre brødre derav den yngste (i god gammel Askeladden-tradisjon) er den klokeste, men det er i enda større grad et eventyr om døden og hvordan en ikke kan lure den. Sånn sett blir det en ganske viktig historie og som Albus Dumbledores notater og den syvende Harry Potter boka langt på vei avslører er det nok også denne historien som har skapt flest legende. I tillegg er dette en sånn historie som gjør at leseren lærer mer om seg selv, noe som gjør den enda bedre.

Alle fem eventyrene er raske å lese gjennom og gir til sammen en god, om enn litt for kort, leseropplevelse. Det er selvsagt noe varierende kvalitet på eventyrene og i tillegg så er dette en bok som hverken overstrider noen grenser originalitetsmessig eller forandrer livet til leseren totalt. Men det er et fint bidrag til samlingen for enhver Harry Potter-fan og i tillegg går pengene du bruker for å kjøpe denne boka til en god sak, noe som gjør det enda mer ypperlig. Dessuten har jeg personlig alltid vært glad i eventyr og sånn sett ville boka vært et opplagt kjøp for meg selv hvis jeg ga blaffen i Harry Potter, det er bare en ekstra bonus om du er Harry Potter-fan, særlig fordi enkelte ting i denne samlingen gir mer mening om man har lest Harry Potter bøkene før. Dette er en bok jeg gir terningkast 5.
*
Men angående Harry Potter generelt så har jeg altså ikke like stor interesse lenger, men jeg har derimot fått ekstra interesse for fanfiction om Harry Potter og der har jeg enkelte favoritter. Jeg digger for eksempel de Luna Lovegood-sentrerte historiene man finner her: http://www.fanfiction.net/u/439695/michelle-31a, de er faktisk mine favoritthistorier på hele Fanfiction.net sannsynligvis. Også her: http://www.fanfiction.net/u/686093/Rorschachs_Blot finner man en hel del geniale historier om Harry Potter og dette litterære universet. Hvis jeg skal velge en favoritt blant Harry Potter fanfiction for øyeblikket må det være denne: http://www.fanfiction.net/s/4487614/1/CinderWhattheHell_a, en historie jeg fant ganske tilfeldig under en tur på Fanfiction.net og som blander Harry Potter og vanlige eventyr i en helsprø og enormt underholdende blanding. Her fortelles historien om Askepott og dette er den første historien i en serie historier der alle sammen dreier seg om hva som skjer når man forteller oss umagiske folks eventyr for trollmenn. Også i dette tilfellet aner jeg ikke hvem forfatteren er, men jeg vet at dette er flotters skrevet og fanfiction som er vel verdt å lese. Dessuten har jeg innfunnet meg med at jeg egentlig er veldig glad i Fanfiction, dvs. å lese det, jeg skriver det ytterst sjelden selv siden jeg vil finne på alt selv. Uansett skal jeg skifte temaer nå.
***
Jeg har ellers ikke gjort så mye utenom å se enkelte interessante filmer som jeg skal prate mer om i et senere innlegg. Ellers så har jeg også hatt det veldig moro med å starte atter en ny historie som er på engelsk og fascinerende nok handler om en varulv. Jeg har ikke tenkt å poste historier og sånt i hvert innlegg jeg skriver, men akkurat denne historien underholder meg veldig med humor og grøss i en fin blanding. Her er begynnelsen på en historie som jeg i hvert fall håper mine lesere vil like, historien "A beginning is more than an end" derav tittelen er veldig symbolsk og historien muligens varierer i kvalitet, men forhåpentligvis til sammen gir god underholdning for leseren. (Hvis det er ønsket så poster jeg ellers gjerne mer fra denne historien etter hvert.) (Fotnotene under er vel først og fremst en bonus og må ikke leses, selv om en selvsagt er velkommen til å lese dem.)

A beginning is more than an end (the tale of a werewolf)

The wind was a cold, lonesome thing, desperately passing through the small intimate village where a number of people lived. A man was walking through the wind, every footstep troubling him as the wind seemed like a strong king and he a farmer in a game of Chess. And he was blue, blue in every aspect but one, his skin color which was as baby-pink as a pig's bottom and not one of the cute ones(1). One could interfere that no pig bottoms are especially cute, but of pigs much is unexplored and I must tell you that yes, there is some very cute pig bottoms. Of course they're of no importance to the story, but I feel like telling things as they are still. Anyway, as I was saying, he walked and he didn't appreciate it one bit, but then again one sometime has to, even if one is in a blue mood and is bringing the blueness to ones outfit and even have blue eyes, just to make the blueness complete. It was so very blue, his clothes I mean, and a darkish sort of blue too; that he looked quite shadowy and fitted into the dark night as if the night was a puzzle and he himself was one of the pieces. And he was terribly angry at the world, at life and at the snow for coming two days too early. He'd predicted for the snow to fall on the thirtieth of November, alas to no luck seeing as the snow turned up two days earlier. On most occasions such a thing wouldn't have bothered the man much, but now he took it as yet another proof that life was both cruel and evil-minded. One might wonder why he took such a gloomy outlook on life, but the man had his reasons and they were good to, at least in his opinion, which for obvious reasons were the opinion that mattered.

The thing was that fate had betrayed him in cruel ways one still winter night when he'd become bitten by a wolf of abnormal size, while the wind was whispering scary tales to trees who were shaking of fear after listening. The darkness had been so complete that night that he'd become lost in the forest in the deep silence of early January. Engulfed in the shadows and withering frost of the night he hadn't seen how a darker shadow had come closer to him, a stranger of danger and despair with fangs and some kind of curse cast upon him. It was the curse of changing with the full moon, turning into something less of a man, more of a beast, a creature howling through the woods, making animals frightened too. The man who were so blue and sad had lost his family, his fortune, his everything because of that one dark winter night and so felt as bitter as a wind, that was shaken, not stirred(2).

And he didn't care much for pig bottoms at all, finding them a nuisance and just simply something that in no way needed to be part of his tale. It was too pinkish and cute anyway and he felt that his tale was a tale of despair and gloom. He felt it was a tale of faiths cruelness and since this begins his tale I will warn you that both terror and torture awaits you, dear reader. This is, you see, a tale of a man and a curse and how just one bite can change you for life and then I'm not talking about a bite of a hamburger bought on Burger King. No, I'm talking of a bite of a more terrible kind, the bite of a werewolf, something that is altogether even more terrifying than Ronald McDonalds, though not by much. That clown hair of his is a fright too. And so begins our story of the werewolf and his life of biting, howling and quite simply; hating life with unadulterated loathing(3). 
***

(1) Dette er det fremste eksempelet på noe i denne historien som forhåpentligvis er så dårlig formulert at det blir bra.
(2) Uansett om man er interessert i James Bond eller ei så er det enkelte ting der som bare roper etter å bli referert til i historier uansett hvor godt eller dårlig det passer inn.
(3) Uttrykket "unadulterated loathing" er lånt fra en sang i musikalen Wicked, det bare passet så godt inn.

Fotnoter, kos og bablifisering

Siden sist har jeg laget pepperkaker og pyntet dem med mentos, smarties, sursild og annet merksnodig godteri som man sannsynligvis ikke forventer å se på som pepperkakepynt. Jeg har også hørt på julemusikk, gjort noen nye innkjøp (filmene "Lars and the real girl" og "Once" og "Tales of Beedle, the bard" endeligvis, ting jeg gleder meg til å nyte til fulle) og dessverre levert tilbake musikalsoundtrack på biblioteket uten å låne nye. Sistnevnte var særlig deprimerende siden de hadde "Into the woods" som jeg alltid har hatt lyst til å høre sanger fra, "Dirty Dancing" (den er blitt musikal og, den) og en musikal ved navn "Love Musik" som jeg aldri hadde hørt om på cd. Og jeg har god erfaring med musikaler som jeg aldri har hørt om, de pleier å være utmerkede. Men jeg greide å la være å låne noe og det var like greit siden jeg tross alt har en del fine cder selv som jeg må lytte mer til nå. Ellers har helgen vært avslappende og fin og nå tenkte jeg å vise bilde av pepperkakene jeg lagde bare for å terge og skape misunnelse over hvor geniale de er. Bwahaha!!!
        ting 049
                                                                                       
Ellers tenkte jeg egentlig å blogge om julesanger nå, men siden den geniale planen min for hvordan jeg skulle gjøre det ikke var så genial likevel så blir det tatt for seg i et senere innlegg i stedet. Derfor tenkte jeg å poste et utdrag fra en av de mange tingene jeg skriver på for tida, nemlig historien "Magnolias Fotnotefortelling". Jeg har begynt på massevis av utkast for historier om Magnolia Winther og Arthur Wildeman, men den ideen jeg har nå tror jeg at jeg kanskje ikke vil legge fra meg så fort. Her blir historien fortalt gjennom fotnoter under dikt på rim, men jeg lar være å poste diktene i de eventuelle utdragene jeg poster her. Så da blir det heller fotnotene jeg deler med dere (noe som også har med at diktene først og fremst er fra Skrivebua-perioden min, noe som innebærer at flere av leserne mine sannsynligvis har sett dem før). Så her kommer utdrag fra fotnote 1 i "Magnolias Fotnotefortelling", håper den likes (denne fotnoten kom, ikke overraskende hvis en kjenner meg, fra ordet lyktestolpe) (enkelte lesere kan kanskje kjenne igjen noe av handlingen fra utdragene jeg har postet fra historien om Arthur Wildeman og det er fordi jeg forteller den samme historien her, men fra en annen synsvinkel og på en ny måte):

[1] Det var under lyset fra en lyktestolpe at jeg første gang møtte Arthur Wildeman, den tolvte på ordentlig. Jeg hadde riktignok møtt ham før, tross alt hadde vi gått i samme klasse bestandig, men det er den oktoberdagen jeg tenker på som den første. Alt begynte i hvert fall da, det var begynnelsen på vennskapet mellom Arthur og meg og jeg ser derfor på den dagen som begynnelsen på alt. Med andre ord var det som år null på den moderne tidsregningen, vendepunktet og et nytt liv på mange måter i tillegg. Det hadde regnet den dagen og kalenderen viste tiende oktober 1981 (selv om årstall strengt talt ikke er så veldig relevant når alt kommer til alt) og jeg var sytten år eller sytten somre som jeg liker å si, det høres jo ufattelig mye mer poetisk ut. Veien jeg gikk på var krydret med sølepytter for det hadde som sagt regnet, men det hadde siden da lysnet og nå kunne man skimte solen gjennom skyene og regnbuen sto klar. Jeg har alltid tenkt på regnbuen som noe magisk og selv om jeg har fått de beste vitenskapelige forklaringer på temaet så tenker jeg likevel innerst inne at det er noe ved enden av regnbuen, at det er som sagnet sier og at en gryte med gull venter der. Nå har jeg aldri følt noe spesielt behov for gull eller penger overhode, men jeg skulle gjerne funnet den gryta så jeg kunne tatt et bilde av den eller flere. Så kunne jeg henge dem opp på kjøleskapsdøra med en særlig fin magnet og så kunne det være et minne og kanskje også inspirasjon for det er inspirasjon det hele handler om dypest sett. Det hadde i hvert fall regnet og jeg syntes sølepyttene og dråpene på de oransje og røde løvbladene på bakken og røttene fra trærne som snirklet seg av gårde var fascinerende. Og nesten enda mer fascinerende var lyktestolpen for jeg har alltid hatt en forkjærlighet for lyktestolper, de er så stille, men lyser opp kvelder og mørke ettermiddager når det er vinter og solen går ned så tidlig at man nesten ikke merker at den har vært oppe. Lyktestolpene bare er der og folk flest går rett forbi, men jeg har alltid følt noe som kanskje kan kalles omsorg for dem og stoppet opp selv om jeg egentlig var på vei hjem fra skolen. Så gjorde jeg noe som jeg i ettertid realiserer at nok så veldig merkelig ut. Jeg sang til lyktestolpen. Jeg vil ikke påstå at jeg noen gang har vært noen stor sanger og ingen stor poet heller, men jeg har et visst talent for å finne på nye tekster til sanger og nå fant jeg på en ny tekst til sangen 'Lisa gikk til skolen' (av alle ting) og så sang jeg den til lyktestolpen som var en utmerket lytter om jeg får si det selv. Den avbrøt ikke en eneste gang. I ettertid har jeg spurt meg selv hva jeg tenkte på for jeg synger riktignok gjerne for meg selv, men har sjelden pleid å synge for lyktestolper. Men det var kanskje kvinnelig intuisjon eller noe sånt og jeg angrer slettes ikke for det var akkurat dette som begynte vennskapet mitt med Arthur, et meget sentralt tema i denne historien.

 

Jeg hadde sunget tre vers og det holdt med det for jeg hadde allerede kjent den varmende følelsen jeg gjerne får når jeg bruker fantasien fritt. Da er det som om tiden stanser hvis jeg skal være helt ærlig og det er litt ubeskrivelig samtidig som det absolutt er av viktighet for den sentrale sammenhengen. Uansett, for nå blir det litt svada her, så føles det som om tiden stopper og som om jeg kommer i en slags transe når jeg bare lar fantasien flyte og jeg husker at jeg kjente den følelsen også den oktoberdagen. Tiden startet brått på ny, nesten for brått og jeg husker fortsatt hvordan jeg nærmest frøs til av sjenanse. Noen hadde nemlig hørt meg. En kvist som brakk røpte at jeg hadde en lytter og det var Arthur Wildeman, den tolvte. Han sto og betraktet meg og hadde tydeligvis gjort det i noen minutter, men han så ut til å bli litt sjenert selv da han oppdaget at jeg hadde oppdaget at han betraktet meg. Oi, det var en kronglet setning, men det er forhåpentligvis klart hva jeg mener. Arthur på sin side så i hvert fall ut til å komme over sjenansen fort og han smilte snart nok til meg og sa 'hei'.

***
Ellers er det nesten litt utrolig at det er uke 50 allerede, tiden har fløyet. Egentlig så er jeg ganske glad i desember da, det er noe med stemningen og julekalendere og gaver og pepperkaker og kos som appelerer veldig til meg og da greier jeg til og med å sette pris på snøen for den er jo vakker på sitt vis, selv om jeg slett ikke er snøtypen. Jeg er riktignok ikke så plaget av stress fordi jeg tar livet med ro og som regel foretrekker å la en god del julegaver være noe jeg har skrevet eller noe sånt, dessuten har jeg ofte de fleste gavene klare ganske raskt, nå mangler det bare å gjøre ferdig noen gaver og å pakke inn ting. Og ellers så krysser jeg fingrene for at jeg får "Wall-E" til jul for den filmen er skikkelig <3 Og jeg har ikke noe mer på hjertet nå utenom at jeg skal blogge om noen dager og at jeg håper alle lesere har en flotters tid så langt =0)

Tilfreds, musikalelskende og karolinsk og klar med et nytt blogginnlegg!

Det er så herlig når man er så tilfreds at man nesten får tårer i øynene. Jeg kan ikke forklare det helt, men jeg hadde en så sterk lykkefornemmelse da jeg dro hjemmefra i morges at alt var herlig, alt var som det skulle, jeg hadde litt den følelsen av at jeg akkurat da var uovervinnelig. Og så ble jobbkurset jeg har gått på denne høsten avsluttet i stad og det betyr strengt tatt at jeg har helt fri, jeg kan bare slappe av og ta meg ferie og jeg skal begynne dette med å dra til Oslo sentrum på mandag. Der skal jeg levere tre musikalsoundtrack på biblioteket og så skal jeg kjøpe litt blader og sjokolade-julekalender og så etter dette skal jeg gjøre sånne farlige ting som å titte på musikalsoundtracks-utvalget på Platekompaniet på Oslo City. Sistnevnte er farlig siden jeg har veldig lett for å bli fristet av det når jeg ser cder med musikalmusikk i en butikk, de kommer formelig til å rope på meg og jeg vil sannsynligvis bli hjelpeløs i deres nærvær. Men nå er det fredag og nå er det helg og jeg har begynt på en ny historie (i går) selv om jeg fortsatt ikke er helt ferdig med historien min for Nanowrimo. (Men den er faktisk på       64100 ord nå, det er da naturlig at man blir lei av en historie da slik jeg er, for det er jeg og jeg har egentlig mest lyst til å gi den som den er til den som skal få den i julegave og konsentrere meg om andre historier.) Rettere sagt er det karakteren Magnolia Winther som skriker etter å bli skrevet mer om og jeg har begynt på en blanding av dikt og fotnoter som skal være hennes historie fra hun er sytten somre og til hun dør av forgiftet rød saft mange år senere. Det vil bli interessant håper jeg. Ellers så skal jeg faktisk skrive om helt andre ting og det er i første omgang noen musikaler, før praten går i mer nintendorettede baner. Jeg skal ellers bable om julete ting, men det blir i et senere innlegg.
***
Jeg har oppdaget to nye musikalsoundtrack nå og det er soundtrack fra musikalene Barnum og Grey Gardens, musikaler som var helt ukjente frem til nå nylig. Og jeg skal starte med musikalen "Barnum".

                                                                                                                                              Barnum er en musikal som handler om showfyren P.T. Barnum og hans liv der humbug og eventyrlyst er en viktig ingrediens. Jeg vet ikke så mye om musikalen eller om den virkelige Barnum, men jeg vet at soundtracket til musikalen Barnum er riktig sjarmerende. Jim Dale spiller Barnum og bringer engasjement og en en god tolkning av rollen og sangene gir inntrykk, man husker dem raskt. Ellers er musikalen fra tidlig åttitall og således med soundtracket, noe man hører siden det er en slags syttitalls vibe over musikken. Vi har for eksempel sangen "I like your style" som på albumet jeg har hørt blir sunget av Glenn Close og Jim Dale og som minner en god del om sangen "I got you babe" med Sonny og Cher, bare at harmonien fungerer mye dårligere på Barnum. Det er altså ikke ment om kritikk, det var faktisk det jeg likte med soundtracket til Barnum, den virka utdatert og det var en rekke ting som man kunne ha kritisert, men det ga en egen sjarm. Barnum virket ikke som om den hadde vært noen påkostet affære ut i fra musikken og omslaget og sånt, men den har et ordentlig hjerte og er ganske søt og koselig. Det er ikke en sånn musikal som fester seg i hjertet på samme måte som virkelige fantastiske musikaler som Wicked og Les Miserables, men den er likbar og man tar seg i å nynne på sangene selv over en uke etter at man har levert tilbake cden på biblioteket igjen. Andre sanger i musikalen som er fine er blant annet "Museum Song" og "There is a sucker born every minute" og ellers har musikalen forholdet mellom Barnum og kona hans som en rød tråd i historien og den er rett og slett sympatisk og en fin avveksling fra musikaler som "Phantom of the opera" og "Les Miserables", musikaler som er storslåtte og virkelig flotte, men som har veldig mye dramatikk og nesten kan bli litt overveldende hvis man er i humør for en mer enkel musikal. Og det er altså da Barnum kommer inn i bildet for den er enklere, men har samtidig et sirkustema som gir den noe ekstra. Jeg hadde egentlig tenkt å finne noen klipp på Youtube, men jeg fant ikke noe med de riktige skuespillerne eller de riktige sangene. Men jeg har i hvert fall beskrevet dette soundtracket litt i hvert fall.

En annen musikal som jeg nylig har oppdaget er Grey Gardens og den har jeg virkelig fått sansen for.
                                                                                                                                             Grey Gardens er faktisk basert på en dokumentar med samme navn som omhandlet Edith Ewing Bouvier Beale og datteren hennes Edith Bouvier Beale (eller Edie som hun kalles hovedsaklig i musikalen). Edith og Edie var henholdsvis tanten og kusinen til Jackie Kennedy og musikalen og dokumentaren følger disse to fra de er rike og sosialiserte aristokrater til de tretti år senere lever ett bortimot isolert liv i et stort hus sammen med massevis av katter. Det er på en måte en omvendt Askepottshistorie, men musikalen dreier seg egentlig aller mest om det dysfunksjonelle mor og datter-forholdet Edith og Edie i mellom. Det er i hvert fall en veldig fascinerende musikal siden den for det første er basert på en dokumentar og ellers handler om personer som har levd på ordentlig (noe som også gjelder for musikalen "Barnum" for så vidt) og temaet mor og datter-forhold, et tema som ikke tas opp så ofte i musikaler. Musikalen Grey Gardens har ellers en smart sammensetting, første akten skjer når Edie og Edith er rike, sosialiserende og med mange drømmer, mens andre akten skjer tretti år senere når de altså er isoliserte og har alle disse kattene. Dessuten er det sånn at hun som spiller Edith i første akten spiller Edie i akt 2, noe som fungerer ypperlig (og ganske logisk siden Edie for eksempel er 24 år i første akt og 56 i andre akt og Edith er 47 år i første akt og 79 år i andre akt, noe som hadde gjort det vanskelig å ha samme skuespillere for dem i andre akt tipper jeg). Dette fører også til at dette på mange måter blir Christine Ebersoles musikal siden det er hun som er Edith i første akt og Edie i andre akt, hun er desidert den som har den største rollen og hun fyller den til fingerspissene.

Grey Gardens er ellers en musikal som jeg har falt skikkelig for, noe som skyldes at musikken er veldig flott og velkomponert. Dessuten har den karakterer som man får sympati for på samme tid som de gjør feil og er uheldige. Edie særlig er en tragisk karakter på mange måter for hun starter musikalen med så mange drømmer og så rakner ting sammen som gamle strømpebukser og livet blir noe annet enn hun trodde det ville bli. Dette med at livet tar retninger man ikke nødvendigvis ønsket seg er jo også noe man gjerne opplever i det virkelige liv og man har derfor en del forståelse for Edie i andre akt når hun synger sangen "Around the world". (Man kan høre en veldig fin versjon av denne sangen sunget av nettopp Christine Ebersole her:  http://www.youtube.com/watch?v=m-P-Bvn8qGo.) På samme tid er hverken Edie eller Edith perfekte på noen måte. Man merker hvordan Edie er fylt med bitterhet og da særlig i andre akt og i tillegg er verken hun eller Edith helt normale akkurat, men de blir realistiske karakterer uansett og man kan få et overraskende godt bilde av dem i hodet av å bare å lytte til musikken. Musikalen har mange andre finfine sanger som "Daddy's girl", "Another Winter in a Summer Town" og "Mother Darling" bare for å nevne noen og man kan høre sangen "Daddy's girl" her: http://www.youtube.com/watch?v=i_LE4ZjjZwk og da samtidig blant relaterte videoer finne andre utdrag fra musikalen gledelig nok.

Så, interessant historie, gode karakterer og god musikk, hva mer? Jo, flott synging. Christine Ebersole fikk Tony (en musikalpris) for sin jobb i denne musikalen og det er hun som er midtpunkt og stjernen i denne musikalen. Dette er helt riktig siden hun synger virkelig bra. Virkelig bra synger også de aller fleste andre på dette musikalsoundtracket. Erin Davie er Edie i første akt og har en kjempegod stemme hun også og de to barna som spiller Jackie og Lee Kennedy som barn i første akten er også veldig sjarmerende og med gode sangstemmer de og. Men det er Christine Ebersole som er den virkelige stjernen altså. Uansett så er dette en flotters musikal hvis man går ut i fra cden. Og det er cden jeg går ut i fra i de aller fleste tidspunkter da.
***
Ellers så har det ikke skjedd så mye spennende i det siste. Jeg har endelig lyttet til "Miss Saigon" soundtracket, men det tar jeg for meg en annen gang og jeg har spillt "Professor Layton and the Curious Village" alt for mye, det er skremmende hvor hekta jeg blir når jeg kjøper meg nye nintendo spill. Dessuten har jeg tilbragt for lite tid på julekalenderkonkurranser på nettet. Jeg skal blogge igjen om noen dager, men hvis jeg skal få tid til å gjøre noe annet i dag så må jeg la blogg være blogg og avslutte nå. Jeg regner med at det vil dukke opp et helt nytt design på bloggen snart, jeg må bare lage den først og jeg skal vie oppmerksomhet til mer julete ting etter hvert. Men det blir siden. Ha det bra, ha det fortsatt utmerket alle lesere =0)

Veldig kule ting og svar på utfordringer

Noe sinnssykt kult hendte i morges. I mitt forrige innlegg, det her: http://akimamontgomery.blogg.no/1227699257_26nov2008.html anmeldte jeg boka "Tilfeldigvis: Arial Footlights Forhistorie" av Silje E. Fretheim. I dag oppdaget jeg at den nevnte Silje, forfatteren av denne boka, hadde funnet bloggen min, sett anmeldelsen min og skrevet kommentar her der hun skrev at det var hyggelig å komme over omtalen min og ønsket meg lykke til med skrivingen min. Tenk så tøft, jeg anmelder en bok og forfatteren av boka oppdager tilfeldigvis anmeldelsen og både takker meg og ønsker meg lykke til. Jeg er i himmelen fortsatt, det var i hvert fall en veldig fin start på måneden! =0)

Ellers er det faktisk desember, det er nesten utrolig hvor fort tiden går og jeg har blitt utfordret av Kristine fra http://www.nattfallsidioti.blogspot.com/ og skal altså skrive 7 fakta om meg selv. Nå holder jeg altså på med å prøve å gå dypt inn i meg selv og finne noe jeg kan fortelle og jeg skal sette i gang nå:

1) Jeg sitter gjerne på t-banen og prøver å finne på gode grunner til å blogge om enkelte ting flere ganger selv om jeg alt har tatt de for meg før. Et eksempel på det er sangen "Stranger in this world", denne sangen altså: http://www.youtube.com/watch?v=AEg_Uk2dTwM som jeg alt har pratet om en del, men som er en sang som sannsynligvis kan ta over tredje plassen på topplisten min over sanger og dermed skyve sangen Reflection ned til en fjerdeplass. Et annet eksempel er musikalen Wicked som jeg elsker dypt og inderlig. Jeg tror kanskje det er en litt merkfundig ting å drive med på t-banen, men så er jeg også litt merkfundig og da blir det vel naturlig på et vis. Dessuten ga denne opplysningen meg en mulighet til å nevne både sangen "Stranger in this world" og Wicked igjen (hi hi)
2) Jeg husker ikke hvor det var, men jeg fant en side der du kunne skrive inn hjemmesiden eller bloggen din også graderte de den ut i fra hvor mye stygge ord eller farlige ting og fortalte om den var barnevennlig baser på ordene du brukte. Og siden jeg hadde brukt ordet "death" to ganger og ordet "kill" en gang så ble beskjeden at barn måtte være i selskap med voksne for å besøke den. Jeg syntes det var veldig morsomt i hvert fall!
3) Jeg har et veldig konkurranseinstinkt, i tillegg til å være en dårlig taper og siden jeg også kan være litt overdramatisk så er det altså verdens undergang hver gang jeg taper i et spill, særlig hvis broren min er den som vinner (noe det alt for ofte er). Min mistanke er at broren min vinner mer ofte rett og slett fordi han ikke bryr seg om å vinne, mens jeg spiller for å vinne hver gang, uten unntak. Dette innebærer videre at jeg ikke liker å spille ting jeg ikke er god til og dermed ikke føler at jeg har noen mulighet til å vinne i og jeg blir derfor nesten aldri med på biljard eller sjakk. Jeg er dog veldig glad i å spille brettspill og nå har jeg fått mer og mer sansen for kunnskapsspill siden jeg faktisk har fått enkelte bevis på at jeg er mer kunnskapsrik enn jeg trodde. Dette er kjekt å vite for eventuelle lesere som skulle ende opp med å spille brettspill med meg så de er forberedt liksom.
4) Jeg går rundt og synger for meg selv hver gang jeg går noen steder og ikke tror at noen hører meg og irriterer meg faktisk når jeg ser at noen andre mennesker skal gå der jeg går siden jeg da ikke kan synge for meg selv lenger uten å få rare blikk. Dette har muligens litt med at jeg skulle ønske verden var en musikal og at folk brøt ut i sang hele tiden og at det var helt normalt. Jeg har ellers et ønske om å bli forfulgt hvor enn jeg går av en kjekk gitarist og med det ha soundtrack til livet mitt. Jeg har også lyst på egen kjenningsmelodi som dukker opp med en gang jeg går inn i et rom.
5) Jeg klarer ikke å skrive fort og jeg har en utrolig kjedelig signatur. Jeg pleide å hate når vi måtte skrive diktat på barneskolen siden jeg skriver sakte og alltid var den som var sist ferdig med å skrive. Dessuten pleier jeg ofte å bekymre meg over signaturen min siden jeg har tenkt å få gitt ut bøker etter hvert og så tenker jeg at folk vil bli skuffet hvis de ber om autografen min siden jeg ikke greier å få det sånn fort og stilig som de fleste gjør det.
6) Jeg har en sånn greie med at hver gang jeg ser noe i lufta om kvelden eller om morgenen blant stjernene så håper jeg det er en ufo selv om jeg teknisk sett vet at det er et fly antagelig. Like fullt håper jeg alltid at det er en ufo og at den vil lande foran meg og ta meg med til verdensrommet en tur. Dette håpet jeg oftest da jeg gikk i andre klasse på videregående og en del av meg stadig tenkte at det ville være mer fristende med sightseeing i universet enn skoletimer.
7) Jeg har alltid hatt et veldig godt forhold til lærere. På barneskolen må jeg innrømme at jeg på mange måter ble gullungen til klassestyreren og på videregående var jeg den som satt igjen og pratet med læreren mens jeg pakket ting sammen sakte etter siste skoletime. Dette syntes jeg var veldig hyggelig og jeg føler egentlig at jeg alltid har hatt mer til felles med folk som enten er eldre eller yngre enn meg enn jeg har hatt med jevnaldrende. Ikke at det er noe galt med jevnaldrende altså, jeg bare syns det er lettere med folk som enten er en del år yngre eller folk som er en del år eldre. 

Problemet nå er jo at jeg liksom skal utfordre syv stykker og jeg har ingen ideer til hvem det skulle ha vært. Derfor sniker jeg meg unna å utfordre noen og beklager hvis dette skulle irritere noen. 
*** 
Jeg har vel egentlig ikke tenkt å bable noe mer i bloggen min i dag, men jeg går ut i fra at jeg vil bable mer om ikke så lenge for jeg har en del på hjertet (for eksempel Sverige-turen jeg hadde denne helgen, at det er desember og julekalendertid, at jeg har oppdaget noen nye musikaler, sånt noe) :o)

Ellers ønsket jeg å avslutte med link til sangen som vant den nordiske finalen i MGP Jr. som jeg så de siste tretti minuttene av mens jeg var på hotellrom i Gøteborg på lørdag. Ikke fordi jeg nødvendigvis er noen stor fan av MGP Jr., jeg liker voksenversjonen bedre, men fordi jeg faktisk syns vokalisten i BlackSheeps er utrolig flink og at de fortjente seieren. Her er link altså: http://www.youtube.com/watch?v=_Ss9qgo11aU 

Jeg håper alle lesere får en fortsatt fin dag!