Intervju med Frikk Frosk (kindereggmusikalintervjuthingie 1) =0]

Hadde situasjonen vært at jeg hadde sett veldig mange av de nominerte filmene på Oscar utdelingen natt til søndag hadde jeg kanskje brukt litt plass på mine meninger. Situasjonen er derimot at jeg ikke har så mange meninger. Noen ting var jo så fullstendig opplagt at det nesten ikke var morsomt en gang og da sikter jeg til at "Wall-E" vant prisen for beste animasjonsfilm (for min del kunne den ha vunnet beste film til og med, men så har jeg ikke sett så mange av de andre nominerte filmene). Jeg er derimot litt delt i synet på om Heath Ledger burde ha vunnet for beste mannlige birolle. Han fortjente det absolutt (hans tolkning av Joker var en av fjorårets desidert største filmopplevelser), men samtidig føler jeg at han umulig kan få så mye glede av det siden han som kjent dessverre er død (og jeg tror vel egentlig ikke noe særlig på at han satt på en sky og klappet stolt i hendene). Men det var slett ikke overraskende og som sagt, velfortjent og det er virkelig synd at han ikke kunne tatt i mot prisen selv. Ellers har jeg nå påbegynt boka som filmen "Slumdog Millionaire" er basert på og hvis alt går som planlagt får jeg lest ut denne boka til lørdag og så ser jeg filmen da (for jeg har fått mer og mer lyst til å se den filmen, den må jo være bra når den både vant beste film og beste regi på Oscar utdelingen). Men jeg skal egentlig verken snakke om film eller bøker nå. Jeg skal følge opp dette innlegget: http://akimamontgomery.blogg.no/1234896098_17feb2009.html og intervjue en kinderleke; nærmere bestemt Frikk Frosk. Så da setter jeg i gang!

ting 031

INTERVJU MED FRIKK FROSK

Intervjuer: Karoline aka Karo
Den intervjuede: Frikk Frosk aka FF

Jeg ankommer det tilfeldige soverommet der intervjuet skal ta plass og blir møtt av en årvåken Frikk Frosk som alt er på plass og som sitter der med snømannen sin og smiler tilfreds. Det er straks tydelig at Frikk er lettkledd, men han har et skjerf på (som ikke ses på bildet) og han er en frosk og de er uansett sjelden kjempegodt påkledd. Likevel får jeg lyst til å gi ham en jakke der han sitter, det er litt trekk på grunn av soverommets vindu som i en stund har vært på gløtt. Jeg klarer å dy meg og bestemmer meg for å starte intervjuet.

Karo: Hei, jeg gleder meg til å prate med dem. De er Frikk Frosk, ikke sant?
FF: Frikk Frosk i egen person, ja. Eller egentlig faktisk Frikk Leander Frosk, men middelnavnet brukes så godt som aldri. Men det er da litt sofistikert, er det ikke?
Karo: Jo da. Men hva var deres tema igjen? (Her kan det innrømmes at jeg husker temaet meget godt, men det er litt fint å bli mint på det uansett.)
FF: Ordet "gay" (både i og utenfor homofil sammenheng)
Karo: Aha! Hvorfor har de valgt dette temaet?
FF: Fordi jeg er opptatt av at dette ordet skal bli ufarliggjort, jeg vil heller at det skal brukes i humoristisk sammenheng i en musikal enn som et skjellsord. Dessuten tror jeg det å gjøre ting mindre farlig også er med på å gjøre ting mer akseptert.
Karo: Jeg skjønner. (Jeg er egentlig forundret, jeg mener ikke å være fordomsfull, men Frikk Frosk slo meg ikke først som typen til å være pedagogisk og dypsindig. Men han kler det og når han sier noe han er fornøyd med så smiler han et så oppriktig og bredt smil at man ikke kan unngå å bli glad i ham.)
Karo: Hva er ditt syn på homofili?
FF: Jeg er veldig for det og elsker å lese SLASH-tematisert fanfiction, det er så vakkert med to menn eller kvinner som elsker hverandre til tross for alt, selv om jeg slettes ikke er homofil selv. Og folk tror jeg er det bare fordi jeg er glad i musikaler og fargen rosa og å lage snømenn eller synge "It's raining men" i dusjen, men jeg er det ikke. Og det kysset jeg ga Esteban i den lilla esken full av kinderleker betydde ingenting.
Karo: O-kei. (Jeg strekker på o-en siden jeg egentlig tror Frikk er "in denial". Uansett spiller det ingen rolle og jeg fortsetter ufortrødent videre.)
Karo: Kan du trekke frem fem sanger med ditt tema som du anbefaler?
FF: JA, absolutt!
Karo: Fint, da kan du få sette i gang. (Jeg setter meg i en behagelig posisjon på senga og lytter interessert til bablingen som straks da setter i gang.
FF: De fem sangene jeg skal foreslå blir presentert i tilfeldig rekkefølge og vi starter lett:
1) If you were gay fra Avenue Q (http://www.youtube.com/watch?v=cL7kcFdGGPM)
Denne sangen har et viktig og aktuelt tema og viser hvordan venner er der for hverandre og sånt. Dessten er den søt, sjarmerende og genial og har en veldig nynnbar melodi. Også er Avenue Q en dritkul musikal og da, det hjelper 🙂
2) Keep it gay fra The Producers (
http://www.youtube.com/watch?v=wpWoGwoULjo)
En sang der de homofile er så stereotypiske at det ikke blir oppfattet som fornærmende, men heller underholdende og absolutt morsomt. Dessuten er "The Producers" en veldig morsom musikal med et genialt plott og gjør seg bra på film og denne sangen har et refreng som er lett å lære og en melodi som får en til å tenke på gamle musikalklassikere på den måten de alt for sjelden lages i nyere tider dessverre.
3) His name is Lancelot fra Spamalot (
http://www.youtube.com/watch?v=BU98OlAjP2Y)
Denne sangen er hentet fra Monthy Python-musikalen Spamalot og forteller sannheten om Lancelot. Dette er en enormt fengende og underholdende sang der ordet "gay" dukker opp på passelige punkter og en gjerne starter en impromptu danseseanse i soverommet mens en lytter til de muntre og informative tonene.
Karo: Også synger Christian Borle (Jeg klarer ikke å la være å utbryte at en av mine favoritter blant musikalskuespillere er med på å synge store deler av sangen siden han spilte Herbert i den oppsetningen og Frikk smiler over utbruddet mitt. Jeg konkluderer med at vi muligens har ganske lik smak når det gjelder menn.)
FF: Jepp! (Vi utbryter i kor av Christian Borle var herlig som Emmeth i musikalen Legally Blonde og jeg er fylt med enda bedre humør da Frikk etter hvert går videre og da passende nok med en sang fra nettopp Legally Blonde.)
FF: Jeg fortsetter nå med:
4) Gay or european (There, right there!) fra Legally Blonde (
http://www.youtube.com/watch?v=YSoz_zLjQv4)
Dette er en veldig underholdende sang som tar for seg et meget viktig spørsmål og i tillegg har synging i full harmoni som sentral del av det hele. Tilfeldigvis er teksten på spansk på klippet, men det er uvesentlig. Poenget er at dette er en morsom sang. Det er også en sånn sang som får deg i godt humør uansett, selv om hele musikalen Legally Blonde gjør det for så vidt.
5) I feel pretty fra West Side Story (
http://www.youtube.com/watch?v=L7BQRGXFLJs)
Til forskjell fra de andre sangene så betyr "gay" her "glad og fornøyd" i stedet og det er en sang som gjør en glad og fornøyd og som er veldig oppmuntrende og søt med en finfin melodi. Dessuten kommer den alltid til å vekke assosiasjoner til Legolas fra Ringenes Herre på grunn av noe fanart jeg så for mange år siden, noe som er morsomt. Og klippet er morsomt og god underholdning.
Det var de fem sangene jeg hadde tenkt å trekke frem til temaet mitt.
Karo: Ok, kult! Det var veldig moro.
FF: Takker!

Vi avslutter så intervjuet og jeg bestemmer meg for å invitere Frikk neste gang jeg får muligheten til å dra på musikal mot all formodning. Han fortjener det. Så forlater Frikk soverommet og jeg sitter igjen med tanker og et godt inntrykk av en kinderleke med god smak når det gjelder musikalsanger. Jeg begynner så å lytte til flere av sangene Frikk har foreslått noen ganger og setter så på Avenue Q cden. Noen ganger må man kose seg litt.
***
Om ikke så lenge vil det dukke opp ett nytt intervju, men det kan godt hende det kommer noen innlegg med andre temaer først, vi får se hva som skjer. Jeg håper ellers intervjuet underholdt dere og ønsker alle lesere en fortsatt fin dag!

Appelsinpiken

Jeg hadde tenkt å ta for meg et av intervjuene med kinderleker omtrent på denne tida, men det blir nok litt senere. Det er nemlig slik at jeg har vært på kino for første gang på lenge og det må en da blogge om. Jeg var på førpremiere i dag og så "Appelsinpiken" og har tenkt å ha en film anmeldelse her i beste Kristine fra
http://www.nattfallsidioti.blogspot.com/ -tradisjon. Tror ellers jeg så Ida fra
http://idainoslo.blogspot.com/ på Klingenberg i stad og, men hun hørte visst ikke "hei"-et jeg ytret da hun gikk forbi der jeg satt (som for så vidt var veldig perfekt plassering, jeg hadde de bra setene). Det var litt irriterende hvordan t-banen direkte motarbeidet meg da jeg skulle hjem, men det gikk bra. Men nå er det anmeldningstid…


Tenk på appelsiner, mange av dem og hver og en unik. Filmen "Appelsinpiken" er på mange måter en appelsin på filmenes fruktfat og er minst like sursøt, men mest søt som de fleste appelsiner. Og da er det ganske passende at "Appelsinpiken" på mange måter handler om appelsiner, det og kjærleik, ekte kjærleik.

"Appelsinpiken" er basert på Jostein Gaarders bok med samme navn og handler kort fortalt om en far og en sønn og farens brev til sønnen Georg om den gåtefulle appelsinpiken som han dro helt til Sevilla for å finne igjen. Filmen er ganske så tro mot boka (som jeg leste i fjor høst) og har bokas søthet, oppriktighet og filosofiske tendenser. Temaet er i hovedsak kjærleik, brev, familieforhold, stjerner og appelsiner og dette har skapt en fin film som riktignok er ganske forutsigbar, men likevel er koselig hele veien og vel verdt å se på grunn av sin naturlighet. Jeg liker hvordan historien når alt kommer til alt er ganske enkel og til og med litt naiv, den tør å stole på sin enkelhet og det er en fin variasjon fra mange filmer som pakker inn det enkle i masse intriger og sånt. Dessuten liker jeg at filmen varer bare en time og tjuefem minutter for alle filmer nå er liksom to og en halv time eller mer og det trengs ikke. Filmen har ellers en ekstra historie med at Georg drar opp på fjellet på kometjakt som lager en fin rød tråd i filmen og lar det bli mer romantikk (sånn i tilfelle kjærleiken ellers ikke skulle være nok).

"Appelsinpiken" er en film med interessante karakterer, en helt grei historie og en fin tendens til å la det se ut som det skal skje en klisje da noe uforventet hender. Det beste eksempelet på det ser man i en scene på fjellet med Georg og jenta han møter der, Stella. (Her kan det dog innvendes at det er litt smør på flesk at jenta heter Stella siden det betyr stjerne og stjerner er en sentral del av historien i filmen. Det virker veldig lite tilfeldig for å si det sånn.) Appelsinpiken er en litt mystisk karakter med mange hemmeligheter og en stor interesse for kunst og hun var mer interessant i boka siden man der ble mer kjent med henne, mens hun her forblir et enigma hele veien. Georg syns jeg derimot er mer utviklet i filmen og det liker jeg. Man forstår ham og har sympati med ham, dessuten virker han som en realistisk sekstenårig gutt og det er bra. Det punktet i filmen der han derimot virker litt urealistisk er når han prater med Stella og fortelle henne om stjernefakta og sånt, for jeg tror få gutter ville pratet om det når de møtte en jente de åpenbart syntes var søt, men samtidig er det jo realistisk med nervøs babling når man liker noen så det har et snev av realisme likevel. Den beste karakteren er likevel etter min mening Georgs fars venn (som jeg ikke har fått med meg navnet på). Han er på mange måter fornuftens stemme i filmen og samtidig den som har mest artige kommentarer. Som karakter er han kanskje den som er mest typete, man ser den typen karakter i veldig mange filmer, men han er absolutt underholdende. Jeg syns ikke alltid det er så lett å bedømme skuespillerprestasjoner, men jeg syns de fleste gjorde en mer enn godkjent innsats og at de fikk karakterene til å virke ekte og realistiske.

Filmen har altså gode skuespillere, passelig lengde, interessante karakterer og en god fremstilling av kjærleik (og jeg insisterer på å kalle kjærlighet kjærleik siden det er så mye finere ord), men det er likevel ingen perfekt film. Og det største problemet er at den virker litt for kalkulert. Regissøren Eva Dahr er god til å lage film og filmen har fin bruk av farger og stilbilder og alt det der, men det virker på meg som om hun har sett mye film på forhånd og brukt en del elementer hun har sett i filmer i "Appelsinpiken" der hun tenker at det vil skape følelser. Det virker litt uekte noen steder og får meg til å tenke på sånn laughtracks som de bruker på amerikanske komiserier der det er meningen at folk skal le. Det beste eksempelet på dette i filmen "Appelsinpiken" er i noen flashbacks fra en begravelse der musikken blir veldig dramatisk og nærmest påtrengende. Det er ikke noe stort problem og det er ikke i så mye av filmen, men man får likevel en følelse av at det er meningen at man skal føle noe spesielt i enkelte scener og det blir irriterende. Følelser skal komme naturlig, ikke bli presset på og scenene i flashbacksene er litt for pressende sånn sett etter min mening. Jeg syns ellers at reaksjonene til karakterene ikke er så bra fremstilt av og til. Skuespillerne er som sagt flinke, men noen steder passer ikke det karakterene skal si eller reagere i følget manuset med stemningen i filmen da. Og noen av scenene har enkelte klisjeer som jeg ikke liker (selv om jeg elsker enkelte andre klisjeer).

Hovedinntrykket er likevel positivt selv om filmen aldri blir mer enn bra, den er trygg og koselig og har en god stemning, men det er ingen film som man tenker over i timevis etterpå, noe som har litt med forutsigbarheten og som er baksiden ved den enkle naiviteten. Hovedinntrykket jeg fikk var likevel godt. Filmen er som sagt ganske tro mot boka og det er bra og det er en veldig søt film, søt på Amelie-måten, søt som appelsiner. Og det viktigste for meg er uansett at en film underholder når jeg ser på den og det gjorde denne filmen. Jeg satt aldri og så på klokka (ikke at det hadde gått an i den mørke kinosalen) og jeg ble absolutt sjarmert. Sånne ting er det som gjør at jeg helhetsmessig sitter igjen med en tanke om at dette var en fin film som jeg anbefaler alle å se. Dessuten trenger man av og til sånne filmer som kanskje ikke forandrer livet ditt, men som engasjerer deg og som forteller ting på en fin måte, med et fint snev av eventyrlighet og stjernestøv. Og man får til og med lyst på appelsiner etterpå 🙂
Jeg lander dermed på terningkast 4!

karakterintroduksjon siden jeg har en ide som har med musikaler, sanger og intervjuer å gjøre =0)

Av og til får jeg veldig kreative og merkelige ideer. Dette er en av dem…

ting 047
Denne gjengen er syv kinderleker fra kinderlekesamlingen min og jeg har utviklet en ide om at de skal få være med i innlegg en gang i blant. Rettere sagt skal hver av dem ha et musikalsangtema og så skal jeg intervjue dem (på liksom) og så skal de få bable i vei om deres favorittmusikalsanger med det temaet de er mest opptatt av. Temaene kommer til å spenne fra homofili til ulykkelig kjærleik og kommer til å gjøre dere mer kjent med kinderfigurer enn dere nok hadde drømt om. I dette innlegget er dog planen bare å introdusere karakterene som skal intervjues, noe som vil bli gjort med å vise profiler for hver av dem (advarer om at ingen stereotyper er tilfeldige, snarere tvert i mot). 
                                                                                                         
ting 031
Navn: Frikk Frosk
Alder: Passe stor
Tema: Ordet "gay" (både i og utenfor homofil sammenheng)
Interesser: lage snøMENN, musikaler, tegne, skrive og lese Harry Potter fanfiction der SLASH opptrer hyppig,
dagdrømme, synge "It's raining men" mens han dusjer og bowling
Yndlingsmusikal: Avenue Q og The Producers
Drømmer om å bli: Forvandlet til en prins

ting 033
Navn: Conrad Black
Alder: 18 (og det er tøft!)
Tema: Sport, dvs. musikalsanger der man tenker på sport når man hører dem enten fordi de handler
om sport eller fordi de spilles mye på sportsarrangementer
Interesser: Fotball, annen sport, musikk, være med kjæresten Collie, breaking og å betrakte seg selv i speilet
mens han prøver å se så tøff ut som mulig
Yndlingsmusikal: We will rock you (selv om den inneholder for lite sport)
Drømmer om å bli: Profesjonell fotballspiller

ting 034
Navn: Kristaver Kaninstjerne
Alder: Spiller det noen rolle?
Tema: Vennskap
Interesser: Være med venner, gå på skiturer, tegneserier, fortelle vitser, tegne og spille tv-spill
Yndlingsmusikal: You're a good man, Charlie Brown
Drømmer om å bli: Tegneserieskaper eller animatør

ting 035
Navn: Isadora Rom
Alder: 17 vintre
Tema: Ønskedrømmer
Interesser: Filosofere, lese, skrive, dagdrømme, gå på kafe, føle på hvor tilfreds hun nesten alltid er,
ta lange boblebad og musikk
Yndlingsmusikal: The last 5 years
Drømmer om å bli: Forfatter og fulltids bohem

ting 037
Navn: Kiara Kiwiania Eddapliks
Alder: 16
Tema: Å ikke passe inn
Interesser: Eventyr, dagdrømming, film, tv-spill, musikaler, bøker, astronomi, betrakte folk på
t-banen, bable høl i huet på folk og å fortrenge virkeligheten
Yndlingsmusikal: Into the woods, Wicked og Legally Blonde
Drømmer om å bli: Innbygger av Narnia, virkeligheten er for kjedelig

ting 044
Navn: Mackenzie Crocodile (Mack)
Alder: 28 somre
Tema: Sterke følelser (dvs. sanger der karakteren er i en sterk sinnsstemning)
Interesser: Sport, musikaler, litteratur, å prøve å vise at han er dypere enn det ser ut, trening,
film og musikk
Yndlingsmusikal: Les Miserables og Sweeney Todd
Drømmer om å bli: Norgesmester i ett eller annet

ting 046
Navn: Jessica Krokodillenborg
Alder: nesten 18 år
Tema: Ulykkelig kjærleik (når man elsker noen, men ikke tror man blir elsket tilbake dessverre)
Interesser: Venner, musikk, å dagdrømme om Mack, shoppe, dagdrømme om ham litt til, samle på sko,
betrakte sportsutøvere hvis de er mannlige og karaoke
Yndlingsmusikal: Grease og Little Shop of Horrors
Drømmer om å bli: Sammen med gymlæreren sin Mack
***
Dette er altså de syv karakterene som etter hvert skal få hvert sitt innlegg med musikalsanger om temaene sine. Nå er spørsmålet hvilket tema dere vil se først, kjære lesere. Er det:
1) ordet "gay" (i og utenfor homofil sammenheng)
2) sport (sanger som får en til å tenke på sport)
3) Vennskap
4) Ønskedrømmer
5) Å ikke passe inn
6) Sterke følelser (sanger der karakteren er i en meget sterk sinnsstemning faktisk)
7) Ulykkelig kjærleik

Det er ikke sikkert det første intervjuet kommer i neste innlegg, men det vil antagelig komme snart =0)
Til neste innlegg håper jeg alle lesere har det utmerket!

(ps: håper ideen var forståelig…)

Tankespill

Jeg beklager at jeg ikke har blogga på en stund nå, det har bare ikke skjedd så mye spennende og sånn. Riktignok har jeg begynt på tre innlegg i løpet av de siste dagene, men ingen ble sånn jeg ønsket dem og noen temaer fant jeg ut at jeg vil spare til senere. Egentlig tenkte jeg å la dette bli et sånt litt informativt innlegg om ting som skjer og ikke skjer og sånt.

For det første kan jeg informere om at jeg var på pub i Oslo sentrum i går kveld siden en jeg kjenner hadde slippfest fordi han har gitt ut bok (som jeg anbefalte her for kort tid siden) og det var ganske hyggelig. Det var litt synd at jeg ikke kjente så mange, men jeg mingla litt, pratet med de jeg kjente, fikk autograf av forfatteren i verdens beste tidsskrift og drakk en del glass med alt for dyr Cola. De fleste drakk vin og liknende, men jeg drikker ikke alkohol og det var uansett veldig god Cola (den var fra glassflaske og det er både bedre og virker mer eksklusivt). Forfatteren (litt kult å kalle ham forfatteren, det høres så proft ut, får meg til å ønske at jeg var forfatter selv) leste fra boka si og det var sånn rolig fest der man prater med folk, noe som var litt fint. Jeg dro litt tidlig da, kvart over ti, men det var ikke like spennende etter opplesninger og sånt og det var uansett smart siden det tok meg tjue minutter å komme meg til t-banen etterpå. Dessuten syns jeg tanken på å være i byen alene ved midnattstid høres litt skummel ut siden jeg ser for meg ting og bekymrer meg og er pysete og nå var jeg jo hjemme rett før halv tolv og det var jo et greit nok tidspunkt. Men det var uansett fint og ga meg en fin følelse av at jeg hadde et liv for en gangs skyld.

Jeg har ellers tenkt å dra på kino neste lørdag hvis alt går som planlagt. Dessverre har jeg sett veldig lite film i år, men jeg fant ut at det var noe sånn førpremiere på "Appelsinpiken" neste lørdag og da ville billettene dessuten være gratis antagelig så det tenkte jeg at var noe jeg absolutt burde benytte meg av. Det eneste er at det er to billetter og jeg er ikke sikker på hvem jeg skal dra sammen med, men det finner en jo ut av. Jeg har ellers tenkt å bestille billetter snart til et sånt show som skulle være i Oslo Konserthus i midten av mars med kinesiske dansere og akrobater og sånt. Det høres veldig flott ut og jeg føler at jeg bør være litt kulturell, litt mer enn det jeg er siden jeg er interessert i en masse rart og dessverre ikke tror jeg vil ha råd eller mulighet til å se "Les Miserables" eller "Mamma Mia". Dog gleder jeg meg innmari til høsten for da skal "Cats" settes opp og den bare må jeg få sett. Det hadde virkelig vært direkte magisk og fascinerende og det er en kul musikal. Jeg skulle ønske jeg vant i lotto for det er så mye jeg vil gjøre, det er så mange ting som høres spennende ut og jeg sitter nesten bare hjemme foran dataen eller en bok når jeg ikke er på jobbtingen og det er egentlig ganske teit. Jepp, jeg trenger virkelig en lotto-gevinst eller noe sånt.

På torsdag lånte jeg bøker fra Stovner Bibliotek igjen for det er visst fysisk umulig for meg å levere bøker uten å låne noe nytt. Og jeg lånte blant annet en dikt-bok siden jeg har funnet ut at jeg må lese mer dikt for jeg syns dikt med rim er greit nok, men jeg vil bli flinkere på rimløse dikt og. Jeg føler at det er vanskelig å forstå hva som gjør noe til et dikt hvis det ikke er rim eller noe tydelig system på det og jeg vil forstå det (i den grad man kan forstå det) og ellers så vil jeg lære meg å gjøre ting enklere og enklere og kunne skrive dikt som kanskje bare er fire, fem linjer lange, men samtidig ordentlig dype og som en kan tolke. Dessuten vil jeg skrive og syns det er litt vanskelig for tiden for jeg finner på ideer hele tiden, men kommer ikke ordentlig i gang med noe eller jeg skriver et kapittel og så begynner jeg historien på nytt og så ender jeg opp med ti forskjellige begynnelser og ingen midtdel eller slutt. Og jeg vet jeg kan klare å avslutte noe, jeg har jo greid Nanowrimo to ganger. Alt er mulig og jeg ønsker å klare det igjen.

Og jeg har ikke tenkt å skrive noe særlig mer, men skal prøve å la være å vente åtte dager med å blogge igjen. Men nå skal jeg antagelig finne på ett eller annet, kanskje lese, skrive eller finne verdenen utenfor leiligheten og så skal jeg høre mer på musikalcder for jeg er slett ikke lei og det er en sånn nytelse og drømme seg bort i musikk og tryllestøv.

Håper alle har det fint =0)

“The last 5 years” og stjernestøv (først og fremst et innlegg der jeg babler om en av de nye musikalcdene mine)

Livet er herlig etter min mening. Ja, det er for mye snø ute, det er kaldt og jeg har dessverre ikke fått tak i "The Dust of 100 Dogs" enda, men livet er herlig likevel. Og hovedgrunnen til det er at musikalsoundtrackene jeg bestilte endelig har kommet, noe som er fabelaktig. Jeg tenkte å ta for meg de forskjellige musikalcdene i hvert sitt innlegg antagelig siden jeg kunne skrevet kjempemasse om hver av dem og et innlegg om alle sammen derfor ville blitt ekstremt langt. Dessuten kan jeg være mer grundig nå…

Men jeg skal altså bable litt om "The last 5 years" i dette øyeblikk. Jeg hørte første gang om "The last 5 years" (av Jason Robert Brown, han står bak tekster og melodier) for tre uker siden da jeg dro på min vanlige utflukt til nettsiden: http://theatre-musical.com/. Der fant jeg denne anmeldelsen av cden: http://theatre-musical.com/5years/recordings.html og bestemt meg for å stole på den mildt sagt positive kritikken, noe jeg nå er veldig glad for. Musikalen "The last 5 years" handler om forholdet mellom skuespilleren Cathy Hiatt og forfatteren Jamie Wellerstein, to karakterer som er meget godt utviklet og blant annet gifter seg med hverandre. Det spesielle er hvordan denne ganske så realistiske historien fortelles. Musikalen er nemlig satt opp sånn at vi får høre både Cathy og Jamies synspunkt, men fra hver side av forholdet. Cathy og Jamie synger ca annenhver gang, men i Cathys sanger går vi fra slutten av forholdet og bakover i tid mot begynnelsen på eventyret et romantisk forhold kan være. I Jamies sanger går vi derimot fra begynnelsen av forholdet og mot slutten og så er de på samme sted til samme tid i en sang og det er den sangen som er sånn ca i midten av musikalen. Dette er en fremgangsmåte som fører til at man må lytte til cden mange ganger siden den blir et slags puslespill der man hele tiden oppdager nye biter, noe som gjør det hele utrolig fascinerende. Dette er en sånn musikal der karakterene og historien engasjerer såpass at mange av sangene kunne vært elendige uten at det hadde gjort noe. Og da blir det ekstra fint at sangene faktisk ikke er det minste elendige, de er i hovedsak direkte herlige faktisk med fengende melodier og velskrevne tekster som er med på å gjøre at du blir investert i karakterene og det som skjer med dem. Og den beste sangen av alle er etter min mening "See, I'm smiling", som en kan høre her: http://www.youtube.com/watch?v=uqCdcM_Ak9c og som synges av Cathy. Jeg føler at denne sangen er den som gir oss aller mest innblikk i hvem Cathy er og hva hun tenker om alt som skjer og dessuten liker jeg melodien og at den er pianobasert (men jeg har subjektivt sett kommet frem til at jeg liker når sanger er pianobasert, jeg liker lyden av piano). Ellers er en virkelig nydelig sang "Still hurting" som Cathy synger i begynnelsen av musikalen (dvs. slutten av forholdet, her må en ha tunga rett i munnen) og den kan sees her: http://www.youtube.com/watch?v=47R4kjgysgg. Det er bare så sinnssykt nydelig melodi og jeg liker at det er strykerarrangement med på sangen og hvordan den er så full av følelser. Jamie har også mange fine sanger, selv om sangene hans ikke ved de første gjennomlyttingene ikke har festet seg sågodt. Men han har for eksempel sangen "Shiksa Goddess" som en kan høre her: http://www.youtube.com/watch?v=C99-mHTMSzI og som er en rytmisk fargespreder av en låt med kjempeartig tekst og alt. Tilfeldigvis er de tre sangene jeg har trukket frem de tre første sangene på cden og dette betyr ikke nødvendigvis at resten er dårlig, men det er begynnelsen som er det beste og mest umiddelbart magiske. Skuespillerne på cden er Sherie Rene Scott og Norbert Leo Butz og de er begge svært dyktige (ja, det er bare to skuespillere). Sherie Rene Scott er kanskje best kjent for rollen som Amneris i musikalen "Aida" (og hvis du nå tenker "hei, vent, Aida er en opera" så kan jeg informere om at det er en musikal også, men den er riktignok basert på historien i operaen), men visstnok er hun også Ursula i den nye musikalversjonen av "The little mermaid" nå interessant nok. Anyway, den godeste frøken Scott har en veldig fin og klar stemme, dessuten er den behagelig på den måten at det føles som om det hun synger kommer naturlig frem (med noen sangere får man følelsen av at de presser stemmen veldig når de synger og det får man aldri her). Norbert Leo Butz har den mannlige hovedrollen synger utmerket også. Butz er for meg mest kjent for "Wicked" der han spilte Fiyero og han har en sånn stemme som ikke høres så trent ut, men på den gode måten. Noen stemmer har liksom en naturlighet og råhet ved seg og Norbert Leo Butz har en sånn stemme (noe han for så vidt deler med for eksempel Adam Pascal som spiller Roger i musikalen "Rent"). I tillegg liker jeg hvordan han pratesynger (ikke rapper, men blander prating og synging) en del (men det er en subjektiv greie da). Siden Cathy og Jamie hovedsaklig har hver sine sanger så er det ikke så mange deler på cden at man får en oppfattelse av samspillet dem i mellom, men de har en duett som viser at Sherie Rene Scott og Norbert Leo Butz faktisk har stemmer som passer utmerket sammen, noe en hører i den romantiske duetten "The next ten minutes" som en kan høre her: http://www.youtube.com/watch?v=tezz8qw25MI. Så skuespillere, musikk, tekster og historien er fantastisk, er det noe annet å kommentere på da? Svaret er ja, bilaget er utmerket for eksempel og inneholder alt et bilag trenger, i tillegg til et utdrag fra boka karakteren Jamie Wellerstein liksom skal ha skrevet (noe som er seriøst tøft). For å dyppe et snev av kritikk ned i denne anmeldelsen så syns jeg det er litt synd at det er en enaktsmusikal, dvs. bare 14 sanger (noe som føles for lite). Utenom det klarer jeg egentlig ikke å finne noe spesielt å sette fingeren på. Det kan selvsagt innvendes at denne musikalen i større grad enn for eksempel "Avenue Q" eller "Little Shop of Horrors" krever en viss interesse for musikaler. Med det mener jeg at noen musikaler er lett å like uten at man nødvendigvis er noen fan av musikaler i utgangspunktet, mens denne vil interessere musikalelskere først og fremst. Likevel anbefaler jeg absolutt alle å gi "The last 5 years"-soundtracket en sjanse for den er verdt det og det sier jo sitt at jeg nå har lyttet gjennom den tre ganger allerede og fikk den og de fem andre cdene i går ettermiddag.

Jeg gir dette soundtracket terningkast 5 (noe som altså er basert på hva jeg mener etter tre gjennomlyttinger) og håper bablingen om den har vekket folks interesse =0)
***
Ellers har jeg ikke tenkt å gjøre dette innlegget noe særlig lenger, jeg tenkte for eksempel at jeg kunne lete etter "The last 5 years" fanfiction på nettet, det må da finnes? Men jeg tenkte å avslutte med et dikt siden jeg endelig klarte å skrive et typisk karolinsk rimedikt igjen litt av typen som jeg alltid pleide å skrive masse av da jeg for eksempel var på skrivebua. Dessuten er det astronomiåret i år og da passer det vel seg med poesi om astronomi (eller rettere sagt "astronomen") Og det er for så vidt tittelen på diktet og; "Astronomen" altså!

Astronomen

Astronomen lever fysisk sett på bakken,
men høyt oppe mellom stjerner er hans sinn,
han vandrer rundt i alskens dype tanker
om drømmefnugg og storslått stjernespinn

Når kvelden faller på så kommer lykken
i ham over hver stjerne som han ser
Han titter blidt på Karlsvogna der oppe
og vet at han er del av noe mer

Her nede er det alle slags problemer,
mas og stress og en blir hurtig lei,
blant stjernene så hersker bare stillhet
og det er faktisk ganske så okei

Astronomen ser på månen mens han drømmer
om det å kunne dra dit og si "hei",
mens Sirius og Orions Belte skinner
og lyser opp på astronomens vei

Ja, stjerner er magi syns astronomen,
men minnes så på sannheten som er
at stjernene de er så langt av gårde
og han er del av virkeligheten her

Et innlegg der jeg er litt for glad i paranteser

For det første kan det nevnes at jeg enda ikke har fått de bestilte underverkene (dvs musikalcdene) fra Amazon og det er så irriterende og samtidig litt typisk. Tilfeldigvis så er det visst slik at hvis man skal få noe mellom åtte og femten dager etter man bestiller det så blir det mye nærmere femten dager enn åtte dager frustrerende nok. Men en kan jo se på det slik at gleden blir desto større når man har venta en stund før man får det kanskje. Ellers føler jeg at jeg må gjøre noe kulturelt snart som kino eller teater eller noe liknende. Jeg vurderer blant annet å dra på kino lørdag ettermiddag, men er litt usikker på om jeg bør ta "Bolt" eller "The Curious Case of Benjamin Button".Jeg skal uansett til Oslo sentrum på lørdag og levere musikalsoundtrackene " LoveMusik" og "Spamalot" på hovedfilialen til Deichmanske Bibliotek. Av de to er forresten "Spamalot" (som er Monty Python inspirert og en plottløs, men kjempeunderholdende musikal) den cden jeg liker desidert best. "LoveMusik" for sin del har handling i Tyskland først og fremst og siden hovedpersonene liksom skal være tyske og musikalen er amerikansk og skuespillerne amerikanske så synger karakterene på gebrokkent engelsk (og man kan til og med høre at de egentlig er helt støe i engelsk, noe som innebærer at det blir falsk og uoppriktig gebrokkenhet), noe som ikke fungerer så bra etter min mening. Dessuten har Donna Murphy (som spiller hovedrollen) en stemme som er ganske så spesiell og jeg syns faktisk hun synger for rent og klart på denne cden (om mulig). Men jeg søkte dog på navnet hennes på youtube og der fant jeg dette klippet: http://www.youtube.com/watch?v=171St5nuEBk&feature=related og der synger hun jo nokså fantastisk så det kan være en ren tilfeldighet at det ikke er så bra på cden (etter min mening). Anyway så skal jeg altså levere cder og muligens låne noe nytt hvis noe roper på meg fra musikkavdelingen (eller andre avdelinger for den saks skyld).

Ellers så har jeg tenkt å gå innom Tanum Bokhandel med min lille søte tilgodelapp der på 150 kr og da er håpet mitt at de har boka "The Dust of 100 dogs" der siden jeg har sinnssykt lyst til å lese den boka (jeg har babla om den her før og jeg bare vet at jeg kommer til å like den kjempegodt). Jeg har også tenkt å gå innom en viss butikk som har massevis av dvder for å få tak i filmen "Imagine Me & You" som det står om her: http://www.imdb.com/title/tt0421994/ siden jeg har leid den flere ganger og ser på det som en av mine favoritter blant romantiske komedier. Dessuten må jeg se den igjen siden jeg har lyst til å skrive en ytterst subjektiv anmeldelse av den som jeg kan poste her og den har utmerkede elementer som sympatiske karakterer, flotte bilder og Anthony Head i en av rollene (og jeg digger ham siden han er veldig goodlooking til å være like gammel som faren min og i tillegg spilte Giles i "Buffy").

Jeg har forresten en spesiell kjærlighet overfor paranteser i dag (noe som muligens kan ha åpenbart seg for den eventuelle leser) der jeg bruker dem for mye og gjerne på steder der det sikkert hadde vært mer korrekt med komma eller semikolon. Jeg håper det tilgis, særlig sett i betraktning at jeg altså er fullt klar over at jeg gjør det, men bare følte for det nå. Nå for tida er jeg også storfan av søndager siden både "Merlin" og "Pushing Daisies" er serier som er som skapt for meg, helt min stil og med fascinerende konsepter. Dessuten er han som spiller Merlin overraskende attraktiv (og litt den typen der man ikke vet helt hva det er som gjør det, selv om blikket antagelig er en del av årsaken). Jeg har funnet ut at jeg liker det bedre når folk ikke er så typisk kjekke, men for eksempel har veldig pene øyne eller svært sjarmerende fregner eller noe sånt og det er jo for så vidt medårsaken til at jeg fortsatt mener at Quasimodo er en av Disney flotteste mannlige helter for han er desidert ikke typisk kjekk, men han har en vakker personlighet og et søtt smil som blir ekstra fint siden det andre på ham ikke er så typisk pent. If that makes sense…

Ellers har jeg ikke noe særlig mer å prate om i dette muligens litt intetsigende, men samtidig litt vel bablete innlegget, men jeg har mål om å blogge på søndag og jeg krysser fingre og tær for at jeg har de bestilte underverkene da. Ha en ellers fin dag alle sammen =0)