Hvilke fag på Hogwarts som jeg ville foretrukket

For øyeblikket lytter jeg til "Spring Awakening"-cden min som jeg tilfeldigvis lytter gjennom to, tre ganger hver kveld for tida og da gjerne med enkelte sanger på repeat omatt og omatt (les "All that's known", "The Bitch of living" & "Left behind") mens jeg smiler over at jeg på en måte rundet Pokemon Silver nå nettopp og med andre ord tror jeg må finne på noe annet (hm…hvis jeg leverer inn tre, fire gamle spill til GameStop vil jeg kunne få så masse penger igjen at jeg kan kjøpe Pokemon Platinum uten å benytte meg av spareboksen tro?). Og så gjør jeg sånne fornuftige ting som å skrive på "Arthur Wildeman" og å lese på ting og tang og det er jo vel og bra (har et mål om å lese ut boka jeg leser på nå "Feeling Sorry for Celia" og to grafiske romaner i løpet av de neste tre dagene sånn at jeg vil ha lest ti bøker i løpet av juli og ikke bare syv). Og nei, jeg har ikke noe liv, jobber riktignok på hverdagene, men tross det, no life to find and I kind of enjoys it. Dessuten har jeg nå registrert meg på Goodreads.com, noe som i bunn og grunn skyldes at nettsiden ble nevnt for meg i går og jeg kjedet meg i stad og da "jepp, vi kan jo like godt lage en profil der og sette som mål å ha med så mange bøker som mulig der av hva jeg har lest før".

Ellers så lurer jeg litt på om det er noe rart ved at en del av meg ikke vil sette på sangen "Left Behind" på Spring Awakening fordi den er så fin og jeg vet at når jeg begynner å lytte til den så vil den ubønnhørlig gå mot slutten, det er magi i de to, tre minuttene den varer og så slutter den. Er det noe merkelig med å tenke at hvis man ikke setter på en sang så vil den heller ikke slutte? Jeg ender jo opp med å sette den på likevel, men fortsatt…
***
Men fra rare tanker, oppsummeringer og liknende så skal jeg nå lage en liten liste over de fem fagene jeg ville likt aller best om jeg gikk til Hogwarts. Og jeg setter like greit i gang straks:

Antagelige favorittfag på Hogwarts (bilder funnet på nettet)

1) Transfiguration

Jeg har alltid likt McGonnagal veldig godt i bøkene, men kanskje enda mer i filmene siden jeg syns Maggie Smith kler rollen svært godt og jeg tror jeg hadde likt henne som lærer siden hun virker streng, men velmenende, intelligent og sympatisk. Og jeg tror også jeg hadde elsket Transfiguration siden det å kunne forvandle en ting eller et menneske til noe annet ville vært oppriktig fascinerende. Dessuten syns jeg forvandlinger har noe magisk ved seg, selv om jeg takler forandringer dårlig, forvandlinger og metamorfoser er noe annet og det er noe fint med tanken på at en kopp kan bli til noe helt annet, et eple kan bli til et kosteskaft. Og dette får meg igjen til å tenke på historiesamlingen "Trylleskolen" av Michael Ende som jeg har lånt fra biblioteket uttalige ganger der noen barn i en historie må forvandle noe til noe annet og da må finne det de to ting har til felles for at det skal gå. Så de kan forvandle en ball til en appelsin basert på at begge har rund form. Og jeg tenker meg at det kanskje ville fungert på liknende vis i Transfigurasjon.

2) Arithmancy

Sånn Arithmancy beskrives i bøkene høres det utvilsomt noe matematisk ut og siden det også i følge hva jeg har lest er Hermiones yndlingsfag så føler jeg at jeg burde flykte siden jeg hverken deler Hermiones skoleflinke natur eller noen generell sans for matte. Men ut i fra ting jeg ellers har lest om Arithmancy så har jeg fått inntrykk av at det minner en god del om numerologi og det interesserer meg. Det er en interessant tanke at tallene kan fortelle noe om oss og i numerologi er tanken kort sagt at hver bokstav i alfabetet tilsvarer en bokstav fra 1 til 9 og at man med å regne ut konsonanttall og vokaltall kan finne ut ting om personligheten sin som til og med til en viss grad stemmer. Og et fag der dette er relevant hadde passet meg utmerket og ergo tror jeg nok Arithmancy hadde vært fascinerende. Man kan forresten lese mer om Arithmancy angående Harry Potter-serien her: http://www.beyondhogwarts.com/harry-potter/articles/an-introduction-to-arithmancy.html

3) Divination

Divination er i Harry Potter-serien et fag som mange misliker, men som jeg personlig tror jeg ville likt veldig godt siden det handler om ting som astrologi, spå fremtiden, lese teblader og liknende. Jeg syns sånne ting er litt interessant og det kan også hjelpe meg å bli bedre kjent med figurene mine når jeg finner ut alle astrologiske detaljer og sånt om dem. Jeg er for så vidt fullt klar over at man bør ta sånt med en klype salt, noe jeg gjør. Astrologi og sånt er interessant, men hvis jeg først leser et horoskop så velger jeg rett og slett å tro på de tingene som passer best og tenke at det bare er tull hvis jeg er uenig i noe. Veldg praktisk på den måten. Jeg tror ellers at jeg hadde likt professor Trelawney til tross for at hun er nokså spesiell og føler rett og slett at det hadde vært fint å ha forsøk på å spå i fremtiden på timeplanen.

4) Charms

Charms er et av de fagene som virker rett og slett koselig og dessuten nesten ekstra magisk siden tryllestaven i så stor grad blir brukt. I tillegg er "Vingardium Leviosa" min absolutte favorittformel fra Harry Potter-bøkene, bare å si det er jo vakkert og et fag der man lærer denne formelen og andre hadde følgelig vært toppen.

5) Astronomy

Nå skal jeg ikke juge på meg at jeg har noen stor kjennskap til universet for det har jeg ikke, men jeg liker å betrakte stjernene, er ganske så sikker på at det må være liv der ute (selv om det da er et liv som er helt annerledes enn våre villeste fantasier antagelig) og hadde likt faget astronomy på Hogwarts der de er i det høye tårnet og titter gjennom teleskoper opp på planetene og stjernebildene der ute. Det hadde føltes ganske spesielt tenker jeg og magisk også og jeg tror det hadde falt i smak selv om jeg samtidig nok hadde gjort det elendig på alle eksamener og slikt siden det å skrive tørr fakta om Jupiters måner høres skikkelig kjedelig ut. Dessuten er det liksom ikke faktaene som er det interessante med universet, men heller all den faktaen vi ikke vet, solsystemene vi ikke kjenner til, om det virkelig er noe liv på Mars eller ei. Det er det som er det inspirerende, det at så mye er mulig og at det er så mye vi ikke vet. Det gir veldig rom for å drømme. Anyway, Astronomy hadde nok vært et spennende fag uansett.
***
Det faget jeg nok hadde likt minst er nok Potions rett og slett fordi det høres mistenkelig mye ut som kjemi og jeg og kjemi er som Bowser og Super Mario, Link og Ganondorf, Harry Potter og Voldemort, vi er rett og slett ikke på samme lag. Jeg er også usikker på hva jeg hadde følt om Defence against the Dark Arts. Det høres riktignok interessant ut og jeg ser viktigheten av det, men det hadde kommet veldig an på læreren og temaet tenker jeg. Og History of Magic kunne vært kjempespennende med den riktige læreren, men med Professor Binns hadde jeg nok sittet å tegnet figurer i stedet for å følge med. Uansett har denne listen gjort meg enda mer klar på at jeg skulle ønske jeg gikk på Hogwarts selv, det hadde virkelig vært herlig. Dessuten vekker tanken på Harry Potter frem den konspirerende delen av meg som liker å tenke at J.K. Rowling egentlig er heks og i Harry Potters rike selv, det hadde i hvert fall vært kult =0)
*
Da skal jeg avslutte dette lille innlegget og blogge igjen om noen dager anslagsvis.

SYTYCD-kommenteringsinnlegg 1

Jeg er veldig drømmende for øyeblikket, svever av gårde med hodet fylt med tanker om konsepter jeg er i ferd med å begynne på, lister jeg kan lage på Facebook, bøker jeg kan lese, ting jeg vil se etter på Fanfiction.net, sånne ting og jeg er lat i tillegg og føler for å være litt overfladisk, barnslig og kreativ. Og så har jeg altså en fascinasjon for recaps-sider som tvgasm der de kommenterer tv-serier og skriver oppsummeringer og inspirert av det har jeg tenkt å skrive oppsummeringer selv og da av episodene på yndlingsprogrammet mitt, "So you think you can dance", til tross for at det muligens ikke vil interessere noen andre noe særlig. Så målet mitt er å ha et oppsummeringsinnlegg en gang hver helg og dagens gjelder episoden de sendte på fredag. Nå vet jeg hvem som er topp ti i hvert fall, men jeg følger episodene etter hvert som de dukker opp i Norge her og har ikke tenkt å spoile noen ting. Da setter jeg i gang og regn med at det blir et langt innlegg der bilder dukker nokså villkårlig opp kanskje. Og disse oppsummeringstekstene gjelder altså episoder i sesong 5.

TOPP 20 SYTYCD episode-kommentering

Jeg kan raskt informere om at jeg ikke vil ha med link til youtube på alle dansene, men på de som skiller seg ekstra positivt ut i mine øyne. Ellers så er jeg selvsagt høyst subjektiv og vil ha plutselige digresjoner når det passer seg sånn. Jeg håper dette i noens øyne er interessant og uansett interesserer det meg og det er jo viktig det og. Ellers så har jeg egentlig liten peiling på dans, men jeg kan jo late som 😉

Philip & Jeanine http://www.youtube.com/watch?v=nZo7K5bRzhs

– Hip Hop

Jeanine er en av de danserne vi ikke har sett så mye til, men hun virker sympatisk og man kan
se at hun virkelig elsker å danse selv om hun kanskje ikke er den teknisk beste danseren i
konkurransen.

Philip har blitt eksponert en god del, men med god grunn siden han har en helt egen rå stil og
både virker hyggelig og oppriktig interessert i å utvikle seg som danser, han tar det seriøst
og det ser man ikke hos alle poppere.

(Her må jeg ellers legge inn en ekstra youtube-link som viser Philip Chbeeb mens han gjør sin egen stil
og det kan man se her: http://www.youtube.com/watch?v=HtkToX8pIHk. Det er jo dødsstilig da =D)

De hadde en hip hop koreografert av Taboleon som var av det herlige følsomme slaget og som jeg
falt ordentlig for. Jeg syns det er så fint hvordan det går fra det følsomme, flytende til det skarpe,
presise og tilbake på en hele tiden sammenhengende måte. Dessuten var ansiktsuttrykkene
både viktige og sentrale og hele dansen fortalte en historie som attpåtil var interessant.
Jeg syns Philip gjorde en fantastisk innsats og likte at noen av hans spesielle moves var
integrert i dansen og Jeanine holdt følge ganske så bra og hadde veldig godt uttrykk.
Terningkast 5
***
Vitolio & Asuka

– Broadway

Asuka er en av de danserne som antagelig vil gjøre det fantastisk i en Ballroom-rutine siden
hun er fra den genren selv og fordi hun kler oppmerksomheten sånne rutiner gir en og er ellers
en danser som teknisk sett er veldig flink. Dessverre har ikke personligheten hennes kommet
så godt frem enda og jeg er ganske usikker på hvordan hun vil takle ting som hip hop.

Vitolio har en skikkelig fascinerende bakgrunnshistorie og er sikkert hyggelig nok, men han
forsvinner litt i mengden av mannlige Contemporary-dansere og jeg syns heller ikke at han er
spesielt sjarmerende. Likevel er også han teknisk dyktig og absolutt en flott danser.

De hadde en Broadway-rutine med en god begynnelse og kul musikk, men ellers var den ganske
kjedelig og her skyldes det nok koreografien som ikke var spesielt spennende og som trengte
ekstremt sterke personligheter for å utmerke seg. Her kan det innvendes at jeg i mange tilfeller rett
og slett ikke skjønner Tyce Diorios ideer bra nok, men likevel. I en episode med mye brilliant
ble dette noe forglemmelig til tross for at den var flott danset teknisk sett. For å trekke opp
noe mer positivt så likte jeg konseptet med stumfilm og det var et sjarmerende forsøk.
Terningkast 4
***
Jonathan & Karla

– Cha Cha

Karla har blitt vist kjempelite, men gir inntrykk av å være en kjempeflink danser og ser i tillegg
veldig hyggelig ut. Hun er dog noe anonym ellers og en av dem man glemmer litt under gruppedanser
og soloer (og her kan det ellers kommenteres at jeg ikke var noen stor fan av soloen hennes siden den
bare besto av at hun tok beinen opp i været omtrent). Like fullt kan hun bli en joker.

Jonathan er også ukjent og dette kan muligens skyldes at jo, han er søt, men på tolvåringmåten,
han ser fryktelig ung ut. Han er ellers langt fra å være den mest tekniske eller noe sånt, men
innsatsen hans er god og han har bra triks og vil nok bare vokse utover i konkurransen. Han
skulle bare vært mye kjekkere sånn at det å se magen hans bar ville interessere mer.

(Her kan det også gis et eksempel på søt ballroom-fyr vs. kjekk ballroom-fyr vs. hot ballroom-fyr.
Søt:

Kjekk:

Hot:

Dere skjønner tegninga.)

Den Tony Meredith-koreograferte cha chaen deres hadde flere fine elementer, selv om den ikke var like
bra som enkelte tidligere cha chaer i programmet, og jeg syns særlig Karla utmerket seg i denne rutinen, en rutine som viste at hun kan ha svært sterk utstråling. Jonathan på sin side var litt mindre interessant, men hadde noen triks der som virkelig viste hva han hadde å by på (som spagaten under Karlas ben).
Terningkast 4
***
Evan & Randi http://www.youtube.com/watch?v=3tso0KfKnJ0

– Jazz

Randi er en av de beste kvinnelige danserne denne sesongen tror jeg, hun er virkelig flink både teknisk og på følelsesformidlingsdelen og vil nok takle det meste. Sånn når hun ikke danser eller i grupperutinene er hun ikke den man legger merke til mest, men når det virkelig gjelder slår hun til. Ellers har hun jo vært superheldig med partner og det hjelper henne og.

Evan liker jeg, delvis fordi jeg syns Broadway-stilen kan være fantastisk når noen er virkelig gode på den og det er Evan. I tillegg er han sjarmerende, sympatisk og naturlig og vil sannsynligvis kle de fleste stiler har jeg følelsen av.

Tyce Diorio koreograferte denne jazz-rutinen og resultatet er en innsmigrende, fin dans som bare vokser for hver gang man ser den og som i tillegg har en utmerket melodi til. Det hele blir litt mystisk og sensuelt og flott danset. Man legger særlig merke til Evan som gjør det bedre enn en kunne forventet og som briljerer fullstendig, men Randi er god hun også og det er en virkelig interessant dans, stilig rett og slett.
Terningkast 5
***
Paris & Tony

– Hip Hop

Paris er en god danser, men ikke blant de beste og soloene jeg har sett av henne har etter min mening vært  middelmådige. Hun har sjarm og er sikkert helt ålreit som person, men har ikke vekket interessen min i spesielt stor grad.

Tony hadde en morsom dans i Nigel-rutinen sin, men er ellers en av de danserne som jeg liker minst i år, han er rett og slett på et mer slett nivå teknisk enn de andre og har ikke så veldig uttrykksfullt ansikt. Med det sagt har han potensiale føler jeg og han kan nok etter hvert bli virkelig god. Dessuten har han humor og virker sympatisk.

Taboleon hadde gitt dette paret en hip hop av det mer raske, skarpe slaget her og den hadde en fin begynnelse, men var ikke så veldig minneverdig. Paris var faktisk hakket vassere enn Tony i denne dansen føler jeg, uten at det forandrer det faktum at begge i hvert fall gjorde en god innsats. Det var bare ikke hardt nok, uttrykksfullt nok og kostymene var noe distraherende. Og det holdt ikke på interessen på samme måte som de andre rutinene føler jeg. Med det sagt så var det i hvert fall ganske synkronisert og det kan godt hende at den forbedrer seg i mine øyne når jeg har sett den på youtube ti ganger til.
Terningkast 3
***
Caitlin & Jason http://www.youtube.com/watch?v=skD8rmiCZpo

– Bollywood

Caitlin er en av de danserne som har masse gymnastikk i soloene hun har vist så langt og virker som en svært god danser, flink og med god innlevelse. Dessverre virker hun litt usikker på seg selv og litt kjedelig som person, men det kan forbedre seg antagelig og hun vil nok antakelig være med en stund.

Jason har ikke utmerket seg så veldig, men er tydelig en god danser og en person som nok vil vil bli bare bedre og bedre. Også Jason virker litt anonym, men samtidig sympatisk og teknisk utmerket.

Disse to fikk en Bollywood-rutine koreografert av Nakul Dev Mahajan som var stilig og som viste hvor kult Bollywood er. Den var rask og interessant og så fryktelig vanskelig ut, men Jason og Caitlin besto med glans og da særlig Jason som til og med så indisk ut. Men også Caitlin var fabelaktig og det var i det hele tatt imponerende, også tatt i betraktning at det må være skikkelig bekymrende og få Bollywood alt i første finale-episode. Det som egentlig stopper meg fra å ta helt av er egentlig bare at jeg elsket Katee og Joshuas Bollywood-rutine og Jason og Caitlin er bare ikke like karismatiske, men det er en liten bagatell og hovedsaklig var dette skikkelig kult.
Terningkast 5
***
Janette & Brandon

– Fox Trot

Janette er salsa-danser og en av de danserne jeg har god tro på i år siden hun er flink og har masse talent. Hun er dessuten veldig karismatisk og en sånn person man ikke kan unngå og legge merke til.

Brandon er min store favoritt i år, han virker svært sympatisk og snill og danser fantastisk. Han er dessuten fryktelig søt og rett og slett herlig og jeg bare håper han fikser de fleste stiler for da kan han ta hjem seieren i hele konkurransen faktisk.

(Grunner til å digge Brandon:
1) Han er til å spise opp søthetsmessig på grunn av smilet sitt.
2) Han heter Brandon Bryant, navnet er morsomt å si.
3) Han kan gjøre hopp som dette

Se som han flyr!)

Louis Van Amstrel har koreografert en fox trot for dette paret som har fin musikk og viser særlig Janettes talent godt. Den er flytende og fin og har flere gode kvaliteter og da er det bare synd at det blir litt kjedelig og ikke kler Brandon så godt som en kunne håpet, selv om løftene hans er flotte og han gjør sitt beste. Musikken er dog fin, som sagt, og det føles virkelig litt som om vi er fraktet tilbake i tid til 1920-tallet, godt hjulpet av harmonier og en dans som tross alt er ganske så fin.
Terningkast 4
***
Ashley & Kupono http://www.youtube.com/watch?v=yv3YNqs2OqY

– Jazz

Ashley har ikke blitt vist noe særlig, men virker sympatisk og likner litt på Christina Ricci av og til. Hun er en interessant danser, men har ikke blitt vist så godt enda og jeg har derfor ikke noe særlig å si.

Kupono har noe litt spesielt ved seg og skiller seg positivt ut og er en danser som kan bli virkelig fascinerende å følge med på. Han er interessant, danser bra og er nok også en joker denne sesongen.

Med en jazz-rutine av Wade Robson (som enten er gal eller genial) var dette en fascinerende dans om test-pilot dukker, kjærleik og et digert kaboom at the end og det var hele veien interessant og uvant. Både Ashley og Kupono gjorde en utmerket innsats i dansen og var uttrykksfulle og stilige og det hele ble til en rutine man ikke kunne få øynene unna. Det dummer er bare at det egentlig er umulig å kommentere på denne dansen siden den var så unik, men det er også en fin ting på sitt vis. Ellers var musikken herlig og slutten brilliant.
Terningkast 5
***
Melissa & Ade


– Contemporary

Melissa liker jeg egentlig, hun ser sympatisk ut og virker hyggelig og er stilig nok en ballerina og det pleier de ikke å ha med så mange av på SYTYCD. Hun virker ellers som en god danser og jeg tror nok  hun vil klare seg bra.

Ade danser flott og virker teknisk utmerket, i tillegg til at personligheten hans er god. Han virker også sympatisk og jeg håper han takler flere genrer.

Med Mandy Moore og Contemporary ble dette en direkte vakker affære som viste både teknisk styrke og godt uttrykk hos begge dansere. Melissa leverte en flott innsats og grep oppmerksomheten i stor grad, men Ade var slett ikke dårlig selv og løftene var utmerkede. Negativt sett er det en litt kjedelig melodi (fin, men brukt til det kjedsommelige) og selve dansen var egentlig ikke så veldig original. Likevel flott, absolutt.
Terningkast 4
***
Max and Kayla

– Samba

Kayla er tydeligvis dommernes favoritt i år og er en flott og svært god danser som jeg tror vil kle de aller fleste stiler. Sjarmerende og med sterk utstråling er hun en og se opp for og hvis hun har en god personlighet og vil hun nok med letthet komme blant topp ti.

Max er årets russiske ballroom-danser, men dessverre ikke i nærheten av å være like flott som Dmitry eller Pasha. Tross det virker han sympatisk, tar det alvorlig og helt grei generelt, selv om han er av de danserne i år som engasjerer meg minst.

Louis Van Amstel dukker her opp igjen og denne gang med en Samba som er kul og stilig og på utmerket vis avslutter kvelden. Kayla kler stilen perfekt og Max er like god som en skulle forvente og det hele er fint, men litt kjedelig tatt i betraktning hvor fabelaktig det kunne ha vært. Det er bare ikke så memorabelt etter min mening, bra, men ikke så mye mer. Likevel, flott!
Terningkast 4
***
Skal ellers blogge igjen snart!

Karoline-magneten “Navnet på denne boka er hemmelig”

Jeg har ikke prioritert bloggen de siste dagene, beklager. Det er ikke det at det har skjedd så mye, mer at jeg er skrekkelig ubesluttsom angående hva jeg skal bable om siden det egentlig fins mye jeg kunne bablet om. Dessuten er det slik at når jeg først begynnner å skrive et blogginnlegg er det vanskelig å sette punktum og så sitter jeg der etter tre timer og skriver enda. Anyway så har jeg dog tenkt å blogge nå og det skal dreie seg om en Karoline-magnet.

Karoline-magnet er et uttrykk som skal beskrive noe som passer meg perfekt på ett eller annet vis, noe som er helt meg og dermed roper på meg fra eksempelvis en bokhylle i en bokhandel. Og en typisk sånn Karoline-magnet er boka "Navnet på denne boka er hemmelig" som jeg skal vie litt oppmerksomhet nå og jeg setter straks i gang og begynner det hele med et bilde av boka, fulgt av et utdrag og deretter begynner bablinga for fullt. (Consider yourself warned!)


(Bildet jeg fant var ikke så stort så jeg gjentar tittelen i dette parantesparadiset. "Navnet på denne boka er hemmelig" av Pseudonymous Bosch!)

"Sjokoladen på hylla er av fineste kvalitet. Jeg har ikke tenkt å si hvilket merke det er her; slike opplysninger vil bare hjelpe mine fiender med å spore meg opp. Men tro meg, den er ikke billig. Mange kakaobønner har gitt sitt liv for å bli til denne sjokoladen. Jeg kan nesten kjenne smaken av den nå.
Hm, hva må jeg gjøre for å spise den? Det ville være galt å spise opp sjokoladen uten å tilby deg noe i gjengjeld. Jeg er ikke typen som tar i mot en bestikkelse og så later som om han ikke vet hva bestikkelsen innebærer. Det ville være uhederlig. Kort sagt, hvis jeg vil spise sjokoladen, må jeg fortsette å skrive.
For et fryktelig, fryktelig valg! På den ene siden kan jeg avstå fra sjokoladen, holde meg sunn og slank og slutte med denne lettsindige skrivingen. På den annen side kan jeg klatre opp stigen og nyte sjokoladen, og så, full av sukker og dårlig samvittighet, kan jeg fortsette på historien, selv om jeg vet at jeg da muligens dømmer deg til en skjebne verre enn døden. Når man sier det på den måten er valget faktisk ganske enkelt.
Jeg er straks tilbake."

Utdraget overfor er hentet fra side 159-160 i boka og viser en av flere grunner til at denne boka er som skapt for meg. Forfatterskikkelsen (som nærmest blir en egen karakter i boka) prater rett til leseren, har flere digresjoner og velger i tillegg sjokoladen på slutten, noe jeg har full forståelse for og sånt elsker jeg. Dessuten liker jeg skrivestilen og det skyldes delvis at den faktisk ikke følger reglene egentlig. Hadde dette vært en skolestil ville man muligens fått kjeft for ting som digresjoner, at to setninger etter hverandre starter på veldig lik måte (på den ene side, på den annen side), men det funker og det gjør at boka virker veldig kreativ og som om det å fortelle en artig historie på en artig måte sto mer i fokus for forfatteren, enn å skrive teknisk perfekt og skolestilvennlig. Pseudonymous Bosch (som forresten er et forfatternavn jeg elsker inderlig og som jeg gjerne skulle brukt selv) lar historien boble over av kreative innfall, lange setninger med mange kommaer som snirkler seg av gårde, digresjoner og opp til flere fotnoter og det gjør teksten levende føler jeg. Dessuten føler jeg til dels at det minner litt om min egen skrivestil under ting som f.eks. Nanowrimo og det er herlig, jeg kunne ha skrevet denne boka, jeg skulle ønske jeg hadde det siden den er så genial.

En viktig ting å nevne er omvendt psykologi. Jeg hadde en periode da jeg virkelig likte "A series of unfortunate events"-serien (som fikk sin naturlig slutt da de sluttet å få nyere bøker i serien på Stovner Bibliotek og jeg likte bøkene nok til å låne dem, men ikke til å eie dem) og det som vekket min interesse for dem var nettopp den omvendte psykologien. Hvordan Lemony Snicket advarte leseren på begynnelsen av boka om at grusomheter ventet deg og slikt. Jeg elsket det og "Navnet på denne boka er hemmelig" tar dette et skritt lenger. Her møter man raskt på en side der det står med digre bokstaver "ADVARSEL: IKKE LES FORBI DENNE SIDEN!", noe som selvsagt gjør at man leser videre, og så er første kapittel i kode og videre er boka full av advarsler om at du egentlig ikke burde lese og sånt. Og da har man i hvert fall fått oppmerksomheten min og jeg var helt i himmelen før jeg faktisk begynte ordentlig å lese. Så leste jeg altså videre og nøt den spennende historien om Cass og Max Ernest og duftsymfonien, skurker og masse mer som jeg ikke skal gå så nøye innpå og det er virkelig en kul historie. Men samtidig så er det i større grad hvordan historien blir fortalt som fenger og ikke selve handlingen faktisk. Og dette er bokas store styrke, men samtidig dens svakhet.

For dette er nok ikke en bok som passer alle, selv om den var midt i blinken for meg. Saken er at forfatterskikkelsen og måten boka fortelles på er det som holder på interessen og dette kan sannsynligvis oppfattes som en gimmick hos noen. Ser man forbi at flere setninger og avsnitt er direkte brilliante og hvor artig ting fortelles så er selve handlingen egentlig ikke all verden og flere av karakterene er ganske todimensjonale egentlig. Man blir på en måte lurt når man leser siden det fortelles så fascinerende at man overser at crescendoet historien bygger og bygger oppover mot er en liten skuffelse. Man får så mange advarsler om hvilke skrekkelige ting som vil skje at det kan bli en liten nedtur når de viser seg å være mye mindre skrekkelige når de skjer. Samtidig så viser dette hvilken fabelaktig spenningsskaper Pseudonymous Bosch er for han gjør deg mer og mer spent og det manglende crescendoet tilgis siden man tross alt nøt hvert sekund av boka og gjerne kunne lest mer og mer i hundrevis av sider.

Ellers så lærer man faktisk en del av boka, som informasjon om synestesi, duften til råtne egg, ett kort-triks og det finnes en del gåter, anagrammer og liknende herligheter (elementer som gjør at denne boka til dels minner meg om "The Mysterious Benedict Society", som er en annen bok jeg digger) og den godeste Bosch formidler denne informasjonen på en måte som aldri blir tørr, men hele tiden er engasjerende.

Kort sagt følte jeg virkelig at denne boka traff meg til tross for at den slett ikke er perfekt (kanskje nettopp på grunn av dette) og kommer garantert til å lese den igjen siden den er direkte karolinsk, som skapt for meg rett og slett. Og jeg gir terningkast 5 og håper at leserne mine får tak i denne boka selv for den er verdt det virkelig og hvis man, som meg, faller for fortellerstemmen så har man nok virkelig falt også. Da er man i himmelen i snaut 318 sider (med stadige mellomrom i lesningen for å lese hele avsnitt opp for familiemedlemmer bare på grunn av at de er så geniale)!
***
Og da har jeg altså anmeldt denne boka også og jeg skal antagelig blogge igjen snart. Men nå skal jeg sjekke noen småting og så skal jeg lese videre på "The Sweet and Far Beauty". Til neste gang får alle ha det toppers =0)

Sjel

Jeg så Harry Potter og halvblodsprinsen på kino i går og likte den veldig godt. Likevel har jeg ikke tenkt å ha noen anmeldelse for det var litt en sånn film der jeg ikke greier helt å sette ord på hva jeg likte, men bare vet at jeg likte masse. Jeg holder også på med å lese trilogien til Libba Bray (har lest de to første bøkene i den trilogien før, men har lest dem igjen nå nylig for å bli ordentlig oppdatert før bok tre, som jeg forresten er godt i gang med nå) og har tenkt å få lest en del grafiske romaner i neste uke antagelig. Med andre ord er lesehesten i meg høyst til stede også om sommeren. Ellers så har kreativiteten vekslet litt i det siste, men i dag dukket den ettertraktelig opp og jeg har derfor skrevet en liten historie som jeg ikke en gang har tenkt å prøve å klassifisere. Den var heller en sånn type tekst når man bare skriver og lar ordene føre veien, noe som er en av de desidert beste måtene å skrive siden man er like spent på hvordan alt ender til slutt selv da, man bare henger med og lar det bli som det blir. Og siden jeg ikke kan ile rett til skrivebua for å ta sjansen på å dele mine merkfundige tankespill med verden gjør jeg det her og håper det faller i smak. (Og det tette oppsettet er litt meningen siden jeg skrev litt stream-of-conscious aktig og det egentlig ikke skal være så mange pauser, det beste er generelt sett om det bare leses i en jafs.) Ellers så skal jeg blogge igjen om ikke så lenge, bare følte for å ha et innlegg med skriverier her i dag =0)

Sjel

Alt sammen starter da hun stirrer inn i et speil og håper å se sjelen stirre tilbake, bare for å bevise at hun har en sjel for det kan man aldri være sikker på. Sjelen kan for alt hun vet være noe som er oppdiktet, lik som eventyrene til H. C. Andersen, selv om det her må presiseres at en del av henne tror det ligger et fnugg av sannhet i de velformulerte setningene. Når hun står og skuer utover et åpent hav prøver hun i hvert fall å lytte etter den klagende sangen til en havfrue og hun tar litt ekstra godt vare på sin enbente tinnsoldatfigur, vil ikke at han skal skremmes av rottene i kloakken. Alle eventyr har noe sannhet i seg tror hun og leter etter flygende tepper på loppemarked eller tepper generelt, tenker at hun kanskje kan lære dem å fly. Det er ikke direkte urealistisk tatt i betraktning tankene hennes og hvordan de svever omkring hit og dit, flakser rundt som sommerfugler og kan de fly er det noe i henne som kan kunsten og den delen kan en følgelig medbringe til tepper. Når hun formulerer det på den måten inni hodet sitt høres det nærmest logisk ut og hun håper at hun en dag kan klare å si det på et vis som gjør at andre ser logikken også og ikke bare en drømmer, en drømmer som godt mulig kan være sjelløs. Man har ikke noe bevis på noe egentlig, alt kan være en illusjon og for alt hun vet kan Michael Jackson være oppdiktet av avisene. Riktignok har man musikken, men selv den kan være kun meget dyktig markedsføring eller overbevisningsevner og hun er ikke en gang sikker på at hun tror på at kjendisene hun ser i Se og Hør finnes. De gjør så mye rart og det virker sånn sett mer realistisk at ekte magi fins for den har hun sett bevis på. Bare følelsen når hun leser 'Den lille Prinsen' beviser det for da føler hun en kribling i seg og vet at det er omtanke overfor den lille prinsen som jobber seg gjennom hver virvel i kroppen hennes før de ender opp i fingertuppene som ivrig blar videre, håpende på at følelsen vil vare. Man kan ikke oppleve den følelsen og ikke tro på magi. Men har hun en sjel? Ordet 'sjel' er et enkelt og firkantet kompleks og hun føler at det burde vært lengre for å kunne romme alle ideene som dukker opp når man tar for seg temaet 'sjel'. Når hun tenker på hva en sjel er tenker hun på daimonene i trilogien til Philip Pullman, hun tenker på dødstalismanene i Harry Potter, hun tenker på bibelen som hun ikke en gang tror på, men som hun husker fra barneskolen at viet vid oppmerksomhet til dette emnet. Også tenker hun på sine tanker om verdensherredømme, å være superskurk, å ville myrde edderkoppene på loftet en etter en, gjerne på bestialsk vis og funderer på om man kanskje rett og slett må være et bedre menneske for å ha dette rare som kalles en 'sjel'. Hun titter inni speilet, prøver å titte så langt inn at eventuelle verdener bakenfor speilbildet hennes viser seg for henne, men uten hell. Alt som hun ser er en jente med brunt hår som ikke føyer seg etter hverken kammer eller hårspenner, øyne som er en ubestemmelig variant av blått, grått eller begge, den litt for spinkle og spurveaktige skikkelsen hun innehar, noe som gjør at moren hennes kaller henne 'Edith Piaf' som sangeren, noe som i hvert fall ikke henger på greip. Hun heter ikke en gang Edith og hun kan slett ikke synge og hun er stygt redd for at kallenavnet, som moren kaller henne med kjærlig stemme, har forbannet henne til å få et vel så tøft og ukoselig liv som Edith Piaf hadde hvis man skal tro på filmen 'La vie en rose'. Men frøken Piaf hadde i hvert fall en sjel for man må ha en sjel for å kunne synge så dramatisk, så ekte, så levende. Og hun vet ikke om hun selv en gang er levende for hun er kanskje en illusjon hun og, hun blir i hvert fall litt overbevist om det når hun går ut en vindfull dag, kjenner hvordan vinden vil dra henne med seg og hvordan den nesten klarer det, som om hun bare er en fjær, så lett, så lett at hun kan forsvinne når som helst. Kanskje hun vil være borte allerede neste dag, se i speilet og skimte intet, forsvinne som heltene i bøkene på et vis forsvinner når hun lukker igjen boka etter siste side, lik drømmene hennes smuldrer opp når hun prøver å huske dem godt nok til å fortelle dem videre. Da forsvinner ordene for henne, reiser på ferie helt brått, leker gjemsel og hun står alene igjen med brokete tanker og vet at hun ikke er alene likevel siden tomrommet etter ordene hun ikke fikk sagt ligger i lufta omkring henne. Hun bare merker dette, fornemmer det og tør ikke gripe ut i lufta i bekymring for støt, lurer på om alt det som bare ligger der i lufta egentlig tar mer plass enn alt det hun sier høyt, det føles i hvert fall mer levende.

Og så snur hun seg bort fra speilet siden alle tankene hennes nå ligger der i lufta sammen med speilbildet og tenker ingenting spesielt mens hun forlater rommet, lukker døra. Igjen er de tusen tankene og en sjel som alltid har vært der, men som man ikke egentlig oppdager før den har blitt borte…

Hjem, kjære hjem og svar på ny utfordring!!!

Soundtrack: Left Behind (Spring Awakening <3) (som man kan høre en nydelig versjon av her: http://www.youtube.com/watch?v=GRAAWRfOmto&feature=related, tror lett jeg kan begynne å crushe på Kyle Riabko og, jeg)

Jeg har vært på hytta i to uker nå, sommer, for lite sol, lesing, Nintendo og Maxi-Yatzy for full guffe, sånne ting som er hytteliv og ganske finfint egentlig. Dog har jeg samtidig gått glipp av hele 4(!) episoder av femte sesong av SYTYCD siden vi ikke hadde Tv Norge på hytta, noe som har vært ganske så frustrerende og jeg har savnet internettet, men alt har vært helt vel ellers. Og nå sitter jeg her da og har blitt tagget av Kristine fra http://www.nattfallsidioti.blogspot.com/, noe som videre fører til at jeg har tenkt å besvare en liten mengde spørsmål nå og jeg starter friskt med en gang:

What is your current obsession? SPRING AWAKENING <3 Jeg har hørt helt sykt mye på cden med musikken fra denne musikalen som jeg dessverre ikke har sett, men som jeg allikevel har blitt fryktelig fascinert av på en ganske fjortisaktig måte nærmest. Jeg syns tekstene rommer så mye, de er så mye dypere enn man oppdager ved første gjennomlesning og lyttning og melodiene er herlige. Dessuten har jeg allerede skrevet en kort fanfiction basert på musikalen på engelsk og jeg skriver egentlig veldig lite fanfiction siden jeg vil finne på alt selv helst, men det er bare så inspirerende og fascinerende og samtidig aktuelt egentlig. Også er karakterene Melchior, Moritz og Ilse så interessante og de blir så levendegjort av handlingen og sangene de synger. Osv, osv, osv… 
What is your weirdest obsession? Min rareste fascinasjon er nok mitt forhold til lyktestolper, jeg er egentlig oppriktig glad i dem, nesten så jeg bukker til dem bare fordi de lyser opp uten å ta seg betalt liksom. Men jeg vet ikke om jeg akkurat kan kalle det en obsession egentlig.
What are you wearing today?    
Hvit genser som riktignok ikke er så tykk, blåsvarte jeans som er meget komfortable og så har jeg visst fortsatt på meg uteskoene.
What's for dinner today? 
Moussaka (eller hvordan det enn skrives) og hvitløksbaguetter. Også drakk jeg Villa Farris.
What would you like to learn to do? Sykle på enhjulsykkel, synge kjempefint (jeg er veldig glad i å synge, men mangler dessverre talent totalt), danse og spille piano.
What are you listing to right now? Spring Awakening cden min selvfølgelig!
What is your favorite weather? Solskinn. Men jeg liker regn også og syns det var herlig da det for litt siden var lett regn og sol samtidig for det var så behagelig og fikk meg til å tenke på regnbuen.
What is your most challanging goal right now? 
Å venne seg til å stå opp halv syv igjen kanskje, jeg har jobb igjen fra mandag av og da har det sine dumme sider at jeg i det siste har vendt meg til å ligge og dra meg til nærmere elleve.
What do you think of the person who tagged you? En oppriktig interessant person som skriver utrolig bra og som har en blogg jeg liker å lese, stadig tøffere hår og spennende musikksmak.
If you could have a house totally paid for, fully furnished anywhear in the world, where would you like it to be?
På månen? Jeg kunne ha et hus på månen, bo i lag med et romvesen og inspireres av stjernene og melkeveien 🙂
What would you like to have in your hands right now? kule-is i kjeks i sjokoladesmak!
What would you like to get rid of? Noen få kilo kanskje, nei da, bryr meg ikke så veldig, men jeg har litt mye mage syns jeg av og til. Også hadde jeg ikke hatt noe i mot å slippe kviser og det irriterende myggstikket jeg fikk på ryggen forleden dag.
If you could go anywhere in the world for the next hour, where would you go? 
London og presse inn så mye shopping av bøker, blader og cder som overhodet mulig i løpet av den timen.
Which language would you like to learn? 
Latin og tysk (jeg syns egentlig at jeg er ganske god i engelsk). Aller helst skulle jeg hatt evnen til å forstå og snakke alle språk flytende (deriblant dyrespråk), men det er kanskje litt urealistisk…
What do you look for in a friend?
At de er interessante å prate med, generelt hyggelige, har vel egentlig ingen faste kriterier.
Who do you want to meet in person? En masse musikalfolk, en masse oppdiktede karakterer og sikkert mange jeg ikke kommer på.
What's your favorite type of music? Musikalmusikk (og det kan være så mangt egentlig), pop, singer-songwriter og generelt veldig mye som spilles på Radio Norge. Men det er vel musikken i musikalene jeg elsker som ligger mitt hjerte nærmest 🙂
What is your favorite piece of clothing in your own closet? Det er nok de lange, kjempebehagelige skjørtene mine, kan ikke velge en favoritt blant dem.
What is your dreamjob? Animatør for Disney tegnefilmer, eller låtskriver for dem eller noe sånt eller oversetter av musikaler fra engelsk til norsk for norske teatre (sånne ting)
Any favorite models? Lily Cole kanskje, hun ser så interessant ut på en måte. Og Mercedes fra andre sesong av Top Model.
If you had £100 now what would you spend it on? 
En skikkelig shoppingrunde på Amazon igjen der jeg kjøpte meg enda flere musikalcder og engelske bøker og kanskje noen dvder. Også hadde jeg kanskje kjøpt massevis av de Nintendo-bladene jeg aldri kjøper siden de koster 115 kroner og det egentlig er alt for dyrt for noen blader, jeg syns liksom et blad er dyrt nok når det koster 52 kroner.
Favorite designer? Ingen spesiell.
Do you admire anyone's style? Jeg tenker egentlig veldig lite over stilen til folk så jeg har ikke noe svar her.
Describe your own style?
Har ingen spesifikk stil, liker at ting er behagelig og liker skjørt mer og mer, men har ingen spesiell stil egentlig sånn utenom det.
Last fashion magazine you read?
Det Nye er vel det nærmeste man kommer klesblad av de bladene jeg har lest i det siste og det leste jeg i morges.
The last CD you bought? 
Spring Awakening og Next to normal cdene på Amazon, men vurderer å kjøpe litt cder til uka, kanskje til og med noe som ikke er musikalmusikk (any ideas???)
What do you want right now? Ta en tekopp mens jeg leser på magasinet til dagblad og spiser ett eller annet usunt =0)
***
Ja, ja, da har vi svart på den utfordringen og jeg vil ellers blogge igjen ganske snart tenker jeg. Til da får dere alle ha det fint også beklager jeg at jeg ikke har tenkt å tagge noen i denne omgang!

Om sommerplaner, bloggferie og “Spring Awakening” <3

Jeg leser, dagdrømmer og smiler for nå skal også jeg ha to uker ferie (det blir bare to uker, men det er helt ok for meg) og i morgen skal jeg dra til Stavern på hytta. Med det vil min tilgang til internett være ganske begrenset de neste to ukene (av og til vil jeg få kommet innom, men jeg får ikke blogget de to ukene, så det blir en liten to ukers bloggpause etter dette innlegget). Håper det vil gå greit og at det også er greit at temaet nå vil dreie seg om musikaler igjen. Jeg bestilte nemlig to cast album-thingies fra musikaler på Amazon, de har nå kommet og resultatet er at jeg er i ferd med å utvikle en virkelig fascinasjon overfor musikalen "Spring Awakening". Ergo må jeg bable litt om den…

Spring Awakening

De to mennene bak musikalen "Spring Awakening" er Steven Slater (har skrevet manus og sangtekstene) og Duncan Sheik (har komponert musikken) og musikalen er ellers basert på et teaterstykke med samme navn av Frank Wedekind. Interessant nok ble teaterstykket av Frank Wedekind skrevet i Tyskland i 1891 og så har det blitt forbudt opptil flere ganger etter det siden det tar opp temaer som på mange måter er tabu. Musikalen, som man kan lese mer om her: http://en.wikipedia.org/wiki/Spring_Awakening, er ganske tro mot teaterstykke og forteller enkelt og greit om en gruppe ungdommer i Tyskland i 1891 som har hatt en veldig religiøs oppvekst (til den grad at de i stor grad er totalt uvitende om hvordan barn blir til og om pubertet og slikt, noe som har skjebnesvangre konsekvenser) og prøver å forstå seg på følelser og det å være ung og ikke forstå det som skjer med dem. Og ut i fra dette konseptet så høres det kanskje ikke så genialt ut, men det er det. Her er det sex og kjærleik og banning og tabu-momenter i en salig blanding tilsatt pop og rock som kunne tilhørt et pop-rock band og som er svært radiovennlig melodimessig sett og underneath it all ligger temaet følelser og hvor forvirrende, fascinerende og utviklende ungdomstidens følelser er. Og denne musikken er heller ikke helt typisk musikaler, den er mer rocka og rå enn musikalmusikk i mange tilfeller er og kan sånn sett passe både for musikalskeptikere og musikalelskere.

Og hvis jeg ikke har vekket interessen så langt skal jeg nevne tre spesielt andre gode grunner til å bli interessert nå.

1) GAY Love


Karakterene Hanschen og Ernst skal i følge det jeg har lest ende opp med å forelske seg i hverandre og har en musikalsk scene sammen som er komisk, søt og romantisk og som man kan se her: http://www.youtube.com/watch?v=hRQDBEDK5CA&feature=related. Og kjærleik mellom gutter blir bare mer og mer fascinerende med tida…

2) JONATHAN Groff


Man kan i bilaget som følger med cden se mange bilder fra musikalen og deriblant noen andre veldig fine bilder av denne supersøte fyren her. Og ellers, se hva jeg fant:

(Klær er ikke å se!!!)

Jeg tror jeg lett kan begynne å crushe på denne fyren (og hvis bildene ikke skulle vises av en eller annen grunn så er det bare å gå på google bilder og søke på "Jonathan Groff", sånn som jeg har gjort for å finne bilder, og så ser man mange bilder av den godeste Jonathan) og ikke bare på grunn av utseendet. Han synger kjempefint også og har en av "Spring Awakening"s beste sanger; denne: http://www.youtube.com/watch?v=aN-xLYTeKD4&feature=related. Me like!

I tillegg er ikke akkurat John Gallager Jr. stygg å se på heller:

(Han er enda kjekkere på bilder i bilaget altså.)

3) Hvor utarbeidede karakterene er. Man får riktignok ikke så klart inntrykk av karakterene bare av cden hvis man ikke leser en del på nettet i tillegg, men hvis man gjør det så ser man hvordan dette er en historie der karakterene er gjennomført menneskelige og langt fra perfekte. De er naive, usikre og de gjør dumme beslutninger og det er fint å se, det bringer en realisme som man ikke alltid ser hos oppdiktede karakterer og som alltid er fullstendig velkommen. Og mens man altså ikke får så sterkt inntrykk av karakterene basert på cden så får man likevel ett visst inntrykk, dessuten passer jo karakterenes sanger utmerket til personligheten de har. Ingen andre enn Moritz kunne hatt sangen "And then there were none" som man kan høre her: http://www.youtube.com/watch?v=CGN7oO_ifiM.
*
Noen andre sanger jeg har skikkelig sansen for er "My junk": http://www.youtube.com/watch?v=114fWNy2acE, "Totally Fucked": http://www.youtube.com/watch?v=BsJYYyX1yek og "Mama who bore me":
http://www.youtube.com/watch?v=82CvkTCHQaI blant annet. Så herlig musikk, talentfulle unge utøvere, interessant konsept og gode tekster, ikke rart jeg digger cden min med "Spring Awakening" =0) Men jeg skal ta videre eventuell babling om "Spring Awakening" senere.
***
Sånn utenom musikaler så er det først og fremst litteratur som er i tankene mine, både det jeg leser og de tingene jeg skriver på. Og hovedplanen min for de neste to ukene er nettopp å lese. Jeg har ellers ikke fått lånt "Firefly" allikevel så den må jeg se litt senere, derimot har jeg tenkt å se masse annen film på dataen min de neste ukene. Også skal jeg skrive, tegne, drive mamma til vannvidd med å spille musikalcder i ett sett i bilen og generelt sett ha det hyggelig. Og med det har jeg tenkt å avslutte dette innlegget og puste lettet ut siden det har tordnet og nå ikke tordner mer 🙂