Skrivebuas underverker del 2

Jeg blogga i går, men føler at dette innlegget: http://akimamontgomery.blogg.no/1282589410_23aug2010.html bør følges opp og får ikke tid til å blogge i morgen. Nå har jeg dog lagt en ny plan for det hele siden jeg plutselig utviklet en panikk over å ha en spalte hver uke og ha syv nye ting å trekke frem hver gang også og da dukket det opp en liten ide oppe i skallen min nå og det er at jeg skal fortsette å ha en spalte kalt "Skrivebuas Underverker" en gang i uka fremover, men i hver spalte så tar jeg for meg en ting mindre. Så i forrige uke tok jeg for meg syv underverker og denne uka tar jeg for meg seks og så fortsetter jeg sånn frem til jeg har hatt et innlegg med ét underverk da jeg deretter tar en pause fra spalten for en stund. Det vil passe fint for den late delen av meg og vil likevel bidra til at jeg i flere uker fremover får trukket frem hvor episk Skrivebua er i håp om at det kan hjelpe til å redde dette fabelaktige nettstedet. Og da setter jeg altså i gang:

Skrivebuas Underverker del 2

– Aldri. Håpløst av Phantoma (http://www.skrivebua.no/index.html?skrivebua.cgi?a=lesbidrag&bnr=406888)

Fordi det er innmari vakkert skrevet og desperasjonen er til å ta å føle på, samtidig som følelsene i diktet er så levende beskrevet at de fyller hele leseren på langs og på tvers og ender opp med å få deg til å tenke "vakkerhet!"

– Innrammet ensomhet av Naia (http://www.skrivebua.no/index.html?skrivebua.cgi?a=lesbidrag&bnr=285742)

Her skildres følelser som det er så lett å kjenne seg igjen i på et enkelt, men stilsikkert og poetisk vis og med haugevis av setninger som man blir noenlunde betatt av.

– Tide Buss av Dancer (http://www.skrivebua.no/index.html?skrivebua.cgi?a=lesbidrag&bnr=642790)

Velskrevet og dypsindig og samtidig er det perfekt rim og rytme, noe som gjør denne teksten til kunst vel verdt å applaudere for.

– Glemt hvordan man skriver. Hjelp meg skjebne? av Nalawa (http://www.skrivebua.no/index.html?skrivebua.cgi?a=lesbidrag&bnr=237146)

En rett og slett genial tekst som er både morsom, intelligent og kreativ, sånn i tillegg til å være enormt underholdende lesning.

– Jeg spør deg, bli min poet av Alfonso (http://www.skrivebua.no/index.html?skrivebua.cgi?a=lesbidrag&bnr=331141)

Også et godt rimedikt som dessuten er bedårende romantisk og i tillegg viser en fantastisk evne til å finne de rette ordene, noe som er flott gjort.

– Knokkelengel av Mizell (http://www.skrivebua.no/index.html?skrivebua.cgi?a=lesbidrag&bnr=331141)

En helt enormt rørende og velskrevet historie om et viktig tema som jeg har lest så mange ganger at den bare måtte nevnes her.
***
Og dett var dett. Neste uke skal jeg altså trekke frem fem underverker og ellers så skal jeg antakelig blogge igjen onsdag eller torsdag, men mest sannsynlig torsdag. I tillegg følger jeg Oslo Nye Teater på twitter og grunnet det er jeg en av rundt seksti stykker som får sjansen til å se et teaterstykke ved navn "Spin Doctor" før mange andre, dvs. jeg skal på teater i morgen og det er gratis OG det blir lett servering og mulighet til å treffe skuespillerne etterpå; ergo blir i morgen episk etter arbeidstid sikkert =D Men nå skal jeg lage solbærtoddy, skrive og lytte til musikalmusikk en stund fremover så ha det bra. Vi bables!

Toy Story 3 og litt annet babbel

Heisann, siden sist har jeg og en kul venninne av meg tatt episke bilder ved VG sine lokaler sammen med den statuen av en mann som leser VG og basert på bildene jeg tok har jeg nå laget en fotonovelle og den kan sees her: http://www.facebook.com/#!/album.php?aid=484390&id=709990429. Kort oppsummert; jeg er i grunnen ganske genial til tider. I tillegg brukte jeg store deler av forrige uke til å føle en skikkelse misunnelse overfor personer jeg kjenner som kan ha det morsomt og gå på forfatterstudier og sånt mens jeg må leke butikkdame og kjede meg særlig mye på mandager. Så leste jeg bloggen til personer som driver med slike morsomme ting og fant ut at de får en del skriveøvelser og så kom jeg frem til at jeg selv kan gjøre skriveøvelser uten å trenge å gå på noe interessant studie for det. Og så kom jeg frem til at det kunne være spennende å prøve å skrive noe i en sjanger der jeg verken har lest noe, skrevet noe og har noen som helst erfaring og derfor har jeg de siste dagene holdt på med en erotisk novelle. Den er ikke ferdig enda og så langt har den gjort meg enormt flau, men hvis noen skulle ha lyst til å lese mitt forsøk på å skrive en erotisk novelle når den er ferdig så er det bare å legge igjen mailadressen i kommentaren deres til dette innlegget siden jeg aldri i verden vil tørre å poste det på bloggen eller på Facebook. Etter hvert skal jeg også prøve å skrive western, en zombie-novelle og noe veldig sci-fi aktig blant annet og hvis dere har lyst til å se resultatene av de forsøkene og andre skriveøvelser jeg prøver meg på er det bare å si i fra (og med det aller meste unntatt erotikk så tør jeg å poste det og). Det er for så vidt også bare å komme med skriveøvelseutfordringer til meg for jeg har funnet ut at det jeg virkelig trenger er et spark bak siden jeg har så lett for å bli sittende foran internett eller nintendo ds-en eller andre tidsoppslukere i stedet for å skrive og det er dumt siden jeg jo elsker å skrive og har det så gøy med sånt når jeg først kommer ordentlig i gang. Ellers har det ikke skjedd så mye spennende og nå skal jeg uansett la babbel være babbel og begi meg ut på å anmelde "Toy Story 3" så godt jeg kan:

Toy Story 3


Kino-opplevelsen begynte litt amputert med et kvarter reklame før en fem minutter lang reklame der hele salen unisont sukket omtrent fordi det var så kjedelig og så to trailere for filmer som skal komme senere denne høsten og deretter forfilmen til Pixar før klokka var kvart over syv, publikum i salen hadde sittet en halvtime og venta og filmen endelig begynte. Til gjengjeld var filmen virkelig verdt å vente på og forfilmen alene var verdt billettprisen i seg selv.

Jeg har lenge elsket Pixar og bare navnet Pixar kan fylle meg med så mye yr glede og forventning at det er helt vidunderlig, men samtidig har det visst seg noen få svakheter de siste årene. Både med "Wall-E" og med "Up!" må jeg nemlig innrømme at jeg, mens jeg elsker begynnelsen og slutten, syns midtdelen er litt mindre engasjerende og videre har det vært scener som jeg fant litt uinteressante blant alt som var el fantastico. Og med "Toy Story 3" igjen følte jeg en viss bekymring da jeg entret salen siden dette i tillegg var en oppfølger. Men all bekymring var unødvendig for "Toy Story 3" er en av de ytterst få filmene som ikke har en eneste kjedelig scene. Man er bergtatt hele veien og ler flere steder, har tårer i øynene på slutten og et digert smil om munnen når man forlater salen og man kan jo i grunnen ikke ønske seg mer enn det.

Filmens handling tar plass ti år etter handlingen i "Toy Story 2" og her er plottet at Andy (eieren av Woody og alle de andre) skal på College og må bestemme hva han skal gjøre med lekene sine når han drar. Han bestemmer seg for å ta Woody med seg og legge de andre lekene på loftet, men en misforståelse oppstår med det resultat at lekene havner i en barnehage der alt ikke er som det skal. Og hva som skjer videre skal jeg i grunnen ikke si noe særlig om, utenom at det er spennende og at det er flust av scener som er rørende, actionfylte, komiske og eventyrlige og videre kan jeg røpe at slutten er perfekt. Noe mer vil jeg ikke si siden jeg jo vil at alle bare skal stikke på kino og se denne filmen NÅ i dette sekund sånn omtrentlig, men det er i alle fall en film som virkelig har alt.

Med en animasjonsfilm så kan man jo ikke prate om helt de samme aspektene som i filmer med levende mennesker, men stemmegivningen er perfekt (og der skal det jo sies at, mens jeg er glad jeg fikk sett filmen på engelsk selv, det med "Toy Story 3" egentlig ikke er såå viktig med originalspråket siden dubbingen i "Toy Story"-serien aldri har vært av det verste slaget, den har alltid vært ganske god) og animasjonen er jo fantastisk, Pixar er fortsatt kongen på haugen animasjonsmessig og der jeg tidligere har tenkt at noen andre kanskje vil fortjene Oscar for beste animerte film under utdelingen i 2011 siden jeg vet at det vil komme andre animerte filmer denne høsten som jeg vil elske tenker jeg nå at de må være ekstremt gode for at Pixar i det hele tatt skal ha noen konkurranse. Og generelt sett så tenker jeg at det smarteste nok hadde vært å bare gi Pixar prisen for beste animasjonsfilm hvert år og så åpne en ny kategori kalt "beste animasjonsfilm som Pixar ikke står bak" sånn at noen andre animasjonsfilmer i det hele tatt hadde hatt en sjanse.

En av tingene som gjør "Toy Story 3" så utmerket er dybden i karakterene. Man glemmer nesten at det handler om leker for det er så uttrykksfulle ansikter, så sterke definerte personligheter og i det hele tatt så er alt så gjennomført inn til fingerspissene at det er magisk å se på. Og selv skurkene (i denne filmen en bamse som ikke er i nærheten av å være så koselig som han ser ut og en stor baby-dukke som er ekstremt ekkel til tider) har en bakgrunnshistorie som gjør at vi får sympati med dem og forstår dem, alle er så menneskelige og så ekte og det gjør ting så fint.

En annen fin ting er hvordan det er noe for enhver smak. Vi har action-sekvenser (deriblant en dritkul en i begynnelsen som er skikkelig western-aktig) og et slags "bryte ut av fengsel"-aktig plott der fengselet er en barnehage, men alle elementene er til stede likevel. Vi har rørende scener flere steder og de siste ti minuttene er man skikkelig rørt til tårer. Vi har humor (Barbie og Ken for eksempel byr på en rekke geniale scener og Barbie slår til med å være tusen ganger tøffere enn man i første omgang forventer og i tillegg har noen replikker en aldri hadde forventet å høre fra hennes lepper). Vi har skrekk (baby-dukken er creepyness deluxe og en klovneleke får en straks til å tenke på ekle klovner selv hvis en som meg heldigvis ikke har sett så mange skrekkfilmer), romantikk (Jessie og Buzz = sant, Mr. og Mrs. Potethode, nevnte Ken og Barbie), eventyr og spenning og det hele minner meg om Disneys filmer fra tidlig nittitall der jeg også følte at absolutt alle elementer var til stede. Og det eneste som mangler er musikalnumre, men her kan selv jeg se at det kanskje ikke egentlig hadde passet så mange steder og ha sånt. Dessuten er det en mengde referanser til andre ting i popkultur så folk som har sett mye film har en del magiske øyeblikk å se frem til sånn sett.

Så det er rett og slett den perfekte avslutningen på en av de beste film-triologiene ever og jeg syns det er så fint med Pixar hvordan humoren passer for alle til forskjell fra i andre filmer der det er noe humor for de voksne og annen humor for barna. Det eneste er vel at filmen nok passer best om man har sett de forrige Toy Story-filmene for den funker som enkeltstående film, men hvis man kjenner karakterene så blir det bare mye bedre. Og ellers så har jeg i grunnen bare en ting å kritisere på og det var at det i grunnen er helt unødvendig å ha filmen i 3D siden jeg for min del ikke følte at jeg fikk noe særlig ut av å betale 30 kroner ekstra for å ha på 3D-briller når jeg så på. Så for dere som skal se den senere så tror jeg nok at dere vil få minst like mye ut av å se den i 2D altså. Men det er ikke noe stort problem og jeg ender i grunnen opp med å gi "Toy Story 3" terningkast 6 og en varm anbefalning =D
***
Og hvis du enda ikke er overbevist poster jeg her en link til en trailer for filmen som gir et inntrykk av den: http://www.youtube.com/watch?v=v_FfHA5whXc&NR=1&feature=fvwp (Buzz i spanish mode = epic WIN for eksempel) og i tillegg så nevnte jeg altså forfilmen som alene er verdt billetten. Den er nemlig den mest geniale kortfilmen Pixar har hatt noensinne føler jeg og den handler om natt og dag og et meget kort utdrag fra den kan sees her: http://www.youtube.com/watch?v=BBY6Y-u0590&feature=related. Det er også den kanskje mest artistiske kortfilmen Pixar har laget siden den er omtrent umulig å oppsummere eller fortelle noe om, men dette er altså en positiv ting og igjen "alene verdt billettprisen". Så med andre ord så er jeg altså litt positiv overfor "Toy Story 3" for å si det sånn =D

Min veske er lastet med… og et sommerdikt =0)

JEG GLEDER MEG TIL Å SE "TOY STORY 3" I MORGEN!!! Sånn, måtte bare nevne det. Og ellers er jeg irriterende fornuftig for tida for det er nemlig stort bakgårdssalg av bøker nå tre helger på rad og jeg har bare plent nektet meg selv å dra på noen av dem siden jeg a) umulig hadde klart å la være å kjøpe noe, b) jeg er tross alt ikke millionær og jeg vil spare litt penger til senere på høsten (f.eks. julegaveinnkjøp og så der), c) det er fortsatt hvert fall fem bøker jeg kjøpte i London som jeg ikke har lest enda sånn i tillegg til noen andre fortsatt uleste bøker og noen biblioteksbøker og jeg føler at jeg bør lese ut mye mer sånt før jeg kjøper inn noe nytt. Så fremover skal bank-kortet benyttes til blader, kino og å leie film eller hvis det dukker opp noen særdeles viktige arrangementer, men jeg skal nekte meg selv å kjøpe bøker, spill, filmer eller cder på en stund siden (skjønt sistnevnte blir jo kjempeenkelt grunnet Spotify og musikalcdsamlingen min). Men i alle fall; hele poenget mitt er at jeg er flink og klarer å ta sånne avgjørelser til tross for at hele hjertet mitt skriker "salg! bøker jeg ikke har lest før! bruke penger nååååå!" Utenom det så fikk jeg forleden dag et innfall og det var at jeg tenkte å bruke et innlegg på å introdusere innholdet i veska mi. Ja, det interesserer sikkert folk midt i kanarifuglens kusines rygg, men det hørtes appellerende ut som tema og dessuten var det morsomt å leke fotograf litt i stad. Så da setter vi i gang:

Veska mi og dens fascinerende innhold

Nå er jeg lat og gidder ikke å beskjære ting som min mors hånd og vannflaske i bakgrunnen, men jeg går ut i fra at det er like klart som vannet i springen at disse tingene bare er tilfeldige kulisser når stua er scenen som er satt og at det går helt fint med bakgrunnsakkompagnement. Men i alle fall, det foran der er altså veska mi og den er i en slags millitærgrønn-aktig farge og glinser fint når sola treffer den. Den er ellers ikke like episk som mange andre vesker jeg har hatt, men den er komfortabel og den blir ikke for tung hvis man tilfeldigvis fyller den med mursteinbøker.

Hvis man ser ned i veska og så tar et bilde av det man ser så blir resultatet sånn ca slikt i mitt veske-tilfelle. Og her kan man skimte viktige artikler som notatboka mi og boka jeg holder på med, sånn i tillegg til glidelåsen for å trenge inn til veskas innerste kjerne, det rommet der lommeboka mi ligger.

Et av de to spillene jeg har inne i Nintendo DS-en min, en ting jeg ikke alltid har med meg i veska, men ganske ofte likevel. I Nintendo DS-en min er det et spill i åpningen for GameBoy Advance-spill, nemlig "Super Mario World" som jeg i grunnen ikke spiller så mye lenger siden jeg faktisk har klart siste bossen der nå.

Spillet "Mario & Luigi: Bowser's Inside Story" som i grunnen er et spill jeg spiller nesten bekymrende mye for tida. Det ligger stadig vekk i åpningen for Nintendo DS-spill og er en av grunnene til at jeg og søvn har vært dårlige venner i det siste siden jeg gjerne spiller på sengekanten og så når jeg skrur av spillet nærmere klokka ett på natta så ser jeg for meg scener fra spillet inne i hodet og så kverner tankene rundt kampen jeg holdt på med før jeg skrudde av for eksempel. Og så ser jeg de samme scenene omatt og omatt når jeg lukker øynene og generelt sett så er det og å sove en dårlig kombinasjon.

Lommeboka mi der det ironisk nok står Marlboro på forsiden og jeg jo er ganske anti-røyk og stadig har gjort forsøk på å få mamma til å slutte å røyke uten hell. Men jeg har bare blitt så vant til den røde lommeboka mi at jeg rett og slett ikke kan bytte den før den eventuelt går i stykker og den er i grunnen innmari solid. Og i lommeboka mi har jeg leie film-kort til Mix butikkene, lånekort til biblioteket, bankkort, månedskort og penger til lunsj og sånt. Konklusjon: lommeboka mi er praktisk 🙂

Mobilen min har jeg alltid med meg og den bruker jeg ofte til å sjekke hotmail raskt i lunsj-pauser siden jeg jo er alt for avhengig av internett tydeligvis. Og bildet på mobilen min er en av froskene fra denne videoen:
http://www.youtube.com/watch?v=WBK0i83ip78 som jeg på en måte stjal via å ta å se den videoen på youtube, pause videoen akkurat når frosken var der den var og så tok bildet av frosken med mobilen min og så valgte det bildet som fast inventar på en måte, det bildet jeg alltid ser når jeg åpner mobildekselgreia. Og mobilen min er en fin samsung som ikke er særlig high-tek på noen som helst måte, men som fungerer fint til sin bruk. Også elsker jeg froskebildet altså for den minner meg på Timon og Pumbas versjon av yndlingssangen min OG frosker er på fjerdeplass på listen over dyrene jeg liker best.

Billetten jeg hadde da jeg så "Wicked" i London. Liker å ha den som et fysisk bevis på at jeg faktisk har sett "Wicked" nå og syns den ligger så fint der den ligger i veskas ytterlomme. Ellers så har jeg også en del kvitteringer og sjokoladepapirer og liknende i veska mi generelt sett siden jeg ikke vil forsøple og til tider ikke tar meg tid til å lete etter søplekasser. Latskap altså, sukk…

    

Blyanter og viskelær må en som meg, som syns både tegning og skriving er moro, alltid ha med seg. Det må dog innrømmes at jeg ikke bruker viskelæret særlig mye, jeg klusser som regel i stedet, men den er med meg på eventyr like fullt.

Haipennen min eller det som jeg ofte tenker på den som; "mitt smarteste kjøp ever". Jo da, den er elendig til faktisk pennevirksomhet, er vel i grunnen en av de dårligste skriveredskapene jeg noensinne har hatt, men den lager kul lyd og stilig rødt lys og ser tøff ut og jeg er så sinnssykt glad i den. Så det er en av de tingene jeg er fryktelig glad for at jeg brukte snaut 30 kr på en gang på Notabene.

Notatboka jeg bruker mest for tida, se den er vakker og har sånn rød "vite hvor man er"-tråd, i tillegg til at den er ulinjert og dermed utmerket til å tegne ting i. Notatbøker = <3

Eksempel 1 på ting jeg bruker notatboka mi på. Ufullført tegning av Link sånn han er i "The Wind-Waker". Jeg har nemlig noen veldig fine pastellkritt som jeg fikk tak i da jeg gikk på tegning, form og farge på Videregående. Og dette her begynte jeg på i fjor, men så har jeg ikke tegnet på den på en stund.

Eksempel 2 på ting jeg bruker notatboka mi til. Tegning av figurene Arthur Wildeman og Magnolia Winther fra Arthur Wildeman-prosjektet mitt som jeg tror det vil ta laaang tid før jeg er ferdig med. Magnolia skal jo egentlig ha litt mørkere hår enn på bildet og Arthur har ikke så brede skuldre, men det likner en del på hvordan jeg ser dem for meg og det å tegne figurer er i alle fall noe jeg gjør en hel masse.

Boka jeg holder på med nå og som jeg er litt bekymret for at jeg aldri skal bli ferdig med siden den går forholdsvis sakte å lese. Er en antologi med noveller om zombier og den er dritkul og novellene er alle svært bra skrevet. Likevel begynner jeg å bli grundig lei av å lese på den nå, men nå er jeg over halvveis om ikke annet. Jeg har alltid med meg en bok i veska mi og holder alltid på med å lese noe og dette er det som er lesestoffet mitt nå for tiden.

Så langt har jeg kommet i boka nå altså 🙂
***
Og da har jeg altså introdusert innholdet i veska mi og det som er helt fast inventar er hvert fall bok, notatbok, mobil, lommebok og skrivesaker. I tillegg har jeg som regel nøkkel i veska (når jeg ikke glemmer nøkkelen hjemme altså og til tider tar jeg med meg kameraet som egentlig er moren min sitt, men som vi deler på. Med andre ord er veska mi sikkert fryktferdelig interessant og hvis ikke håper jeg uansett at det var noe engasjerende ved å bli kjent med ting som til de grader er karolinske, nå har dere blitt enda litt mer kjent med meg og det er jo fint. Og dett var dett, men jeg skal blogge igjen på lørdag sannsynligvis ("Toy Story 3" må jo anmeldes, må vite) og i mellomtiden må dere alle ha det supert. Karolinsk hilsen til meg og som en liten premie for dere som har holdt ut helt hit poster jeg nå et lite sommerdikt jeg har skrevet og avslutter med det. Jeg tror nemlig jeg faktisk greide kunststykket å skrive et sommerdikt som er originalt for noen dager siden og det i seg selv er jo ganske flott. Så her er det:

En sommerdag

En sommerdag er regn og gråe skyer
og ønsket om at sola var på lur,
å sitte innendørs og lese bøker
mens en tenker at en burde gått på tur

En sommerdag er kjedsomhet og stillhet,
tenke at "nå er en lei av å ha fri"
mens man vet at når da hverdagslivet starter
vil man føle at man har for lite tid

En sommerdag er lastet med agurknytt
for de som er noe har reist langt av sted
og drømmen er å klare helt å nyte
at man jo om sommer'n har en form for fred

Skrivebuas underverker del 1

Heisann, jeg har hatt en finfin dag i dag der jobben i særdeles liten grad kjedet meg midt i ryggen og nå teller jeg ned dager mot neste fredag da jeg SKAL få sett "Toy Story 3" på kino på premieren, på engelsk, på Colosseum og helst på det setet der jeg satt både da jeg så "Inception" og da jeg så "The Dark Knight" fordi jeg tror det setet betyr lykke. Uansett, i morgen skal jeg ta meg av bestillinger og fredag er dagen og jeg gleder meg. Ellers så er jeg riktig tilfreds med livet selv om det i grunnen ikke skjer så mye spennende og selv om jeg teit nok ender opp med å bruke alt for mye tid på nintendo ds-spilling for tida. Til tross for det så er ting fint og jeg har en sånn herlig tro på at alt ordner seg.

Utenom alt det der så har jeg tenkt å la dette innlegget være starten på en del innlegg som skal være skrivebuafikserte. Og grunnen til dette er det jeg skrev om i dette innlegget: http://akimamontgomery.blogg.no/1277238913_ord_i_blodet_eller_mi.html, nemlig at nettsiden Skrivebua er i fare for å mangle pengestøtte og derfor er i fare for å bli lagt ned. Dette vil ikke jeg ha noe med og jeg har fundert i vei om hvordan jeg kan hjelpe Skrivebua og kommet frem til at det jeg kan bidra med er å blogge om Skrivebua og med det kanskje vekke folks interesse for dette fabelaktige nettstedet. Og ok så er ikke bloggen min akkurat den mest leste på nettet eller noe sånt, men alle monner drar og min ide er at jeg skal ha en spalte en gang i uka fremover der jeg trekker frem syv tekster som jeg liker veldig godt på Skrivebua. Sånn kan jeg a) stadig vise folk at det faktisk finnes et skriveriparadis for ungdom, b) bable i vei om ting jeg finner likbare og c) kanskje hjelpe til så flere Nattfallske "person poster flott historie på nettet, forlegger leser og liker, voíla bok"-hendelser skjer i og med at jeg viser fragmenter av en verden mellom linjene. Og ellers så tenker jeg at dette kan gi meg den følelsen jeg fikk da jeg var på Skrivebua og kommenterte tekster og visste at jeg gjorde noen glade over å vise interesse. Nå kan jeg få den samme følelsen en gang i uka her. Forøvrig, hvis noen av en eller annen grunn virkelig ikke ønsker at jeg skal linke til en eller annen genialitet den har skrevet så er det bare å si i fra for da redigerer jeg det selvsagt bort, men jeg håper virkelig at folk tar det som det komplimentet det er ment som og smiler over å lese at jeg ser på din tekst som noe episk av en eller annen grunn. Jeg har i alle fall kun gode hensikter (og noen småselviske om at jeg kanskje får flere lesere på bloggen min av denne spalten grunnet nysgjerrige skrivebuamennesker som vil følge med) og da setter jeg altså i gang!
***
Skrivebuaspalten (dagens syv underverker)

– To personer av Nattfall (To personer)

En virkelig betagende tekst som det er lett å kjenne seg igjen i og som briljerer både med nøye gjennomtenkt oppsett og hvordan ingen ord eller tegn er overflødig slik det har lett for å bli. Jeg liker også hvordan denne teksten skildrer et øyeblikk i et liv og det hele formelig skimrer av hverdagsmagi og er så dypt i sin enkelhet.

– Oktoberpiken av Alperosen (Oktoberpiken)

Her har vi en oppriktig velskrevet novelle som bare er så inspirerende å lese grunnet ordvalg og den litt naivistiske stemningen som drysser passelig med tryllestøv over hele historien. Videre er språket behagelig å lese og generelt sett er det en i grunnen ganske så genial og fantastisk novelle.

– Hverdag av Norwegian Blue (Hverdag)

Også her får vi hverdagsmagien servert og det i en tekst som bare er søthet deluxe på den beste tenkelige måten. Slutten er av den typen der man ikke kan unngå å smile og det hele har en lett ynde som gjør at det blir som en ballerina på poesiens vinger eller noe sånt. I hvert fall er det ganske så magisk og det er så fint.

– Kjærleiken er ein tankevirksomheit av Nattevindens Gråt (Kjærleiken er ein tankevirksomheit)

Et av de diktene som setter ord på ting som man ikke skulle tro det var mulig å sette ord på og som viser omtenksomhet, følsomhet og der formen underbygger den skjøre vakkerheten ved det hele. Fra tittel til
avslutning er dette et sånt dikt som ikke kunne vært annerledes, det er perfekt harmoni sånn det er.

– Forfatteri av TazGold (Forfatteri)

Jeg elsker lek med ord og her er leken høyst til stede. Og på samme tid er det en veldig intelligent tekst og den får deg virkelig til å tenke over ord og poesi og slike episkheter. Med andre ord en tekst som byr på snadder for hjerne og hjerte og som jeg smiler over og leser flere ganger, enkelt og dypt og genierklært fra min side.

– Frosten er en pervers gutt som liker å se trær nakne av lisablomst (Frosten er en pervers gutt som liker å se trær nak)

Fordi det er en enormt genial tittel og det fascinerer meg hvordan tittelen i mine øyne fremstår som episk og litt humoristisk mens teksten i seg selv er poetisk og riktig vakker i sine beskrivelser. Videre er den på en måte ganske skjør samtidig og kan gi deg flerfoldige opplevelser utifra leserens sinnsstemning, men hele tiden være genialitet.

– Det regner av Sylvilel (Det regner)

En utrolig kort tekst som likevel rekker å glede leseren, fylle den med egne tanker som kan fylle mellomrommene og gi en følelse av fredelighet og ro. Det er en zen-aktig tekst, kort, bildeskapende og dypsindig og er virkelig en av de tekstene som gir leseren noe. Og når man har lest det leser man det om igjen og tilfredsheten sprer seg mer og mer.
***
Og det var denne ukens syv underverker og da er det bare å benke seg foran dataen om en ukes tid da uke 35 sitt fascinerende utvalg tekster dukker opp. Men nå kan jeg ikke bable mer siden jeg må henge opp tøy og lage solbærtoddy, men jeg blogger nok igjen enten torsdag eller fredag for jeg har mange ideer til innlegg i grunnen.

Så ha det bra og karolinsk hilsen fra meg =D Klem til alle som vil ha <3

The boy with the cuckoo-clock heart

Siden sist har jeg gjort lite av interesse, men jeg trente linedance i stad og jeg har lest ferdig en til bok så det er jo bra og nå driver jeg med viktige beslutninger av arten "hvilken bok skal jeg lese nå?", siden det er slike alvorlige problemstillinger jeg må ta stilling til i livet mitt. Og nå tenkte jeg å bruke dette innlegget på å bable om boka jeg ble ferdig med å lese da jeg lå i badekaret i stad og det setter jeg like godt i gang med nu!
***
The boy with the cuckoo-clock heart av Mathias Malzieu

Edinburgh, 1874. On the coldest night the world has ever seen, Little Jack is born with a frozen heart and immediately undergoes a life-saving operation. But Dr Madeleine is no conventional medic and surgically implants a cuckoo-clock into his chest. Little Jack grows up different to other children: every day begins with a daily wind-up. At school he is bullied for his 'ticking', but Dr Madeleine reminds him he must resist strong emotion: anger is far too dangerous for his cuckoo-clock heart. So when the beautiful young street-singer, Miss Acacia, appears – pursued by Joe, the school bully – Jack is in danger of more than just falling in love…he is putting his life on the line.

Slik beskrives boka "The boy with the cuckoo-clock heart" og det er en beskrivelse som bare delvis stemmer, men som for så vidt var nok til å vekke interessen min overfor denne boka da jeg første gang hørte om den i våres. Så endte jeg opp med å se den i bokhandelen for ikke så lenge siden og kjøpte den og nå er den altså utlest. Og her har vi en bok jeg har et mildt sagt blandet inntrykk av.

I utgangspunktet ble jeg noenlunde betatt av selve konseptet og coveret, som er et av de desidert vakreste bokcoverne jeg noensinne har sett hjalp. Jeg har også researchet denne boka litt og funnet ut at den var en bestselger i Frankrike (den er egentlig fransk og jeg leste den engelske oversettelsen) og er skrevet av Mathias Malzieu som ellers er medlem av et band ved navn Dionysos og med dette bandet har gitt ut  et konseptalbum basert på historien i "The boy with the cuckoo-clock heart" og laget en musikkvideo som forteller historien i en herlig fransk sang og med flott animasjon og denne musikkvideoen er elsk og kan sees her: http://www.youtube.com/watch?v=5IuQRrPYzIw. I tillegg skal visst historien filmes så det er et flott utgangspunkt. Problemet er at selve boka skuffet meg en god del.

For her har vi et plott som får en til å tenke på Disney så vel som Tim Burton, men utførelsen er det så som så med. Jeg liker for eksempel ikke hvordan historien fortelles. Jo da, det blir fortalt i jeg-form, men også i presens á "jeg går nedover gata og ser en hage og den er fin" og personlig syns jeg det blir mer upersonlig med presens-formen, men det kan jo selvsagt være en ren subjektiv greie. Verre er det hvordan hovedpersonen "Little Jack" omtaler reisen sin for å finne den lille sangeren som han elsker som et episk eventyr som fører ham over halve Europa fra Edinburgh til Granada, men så skjer denne reisen i løpet av et forholdsvis kort kapittel og det er liksom ganske "jeg drar og så er jeg på toget og så er jeg fremme", med andre ord ting går for fort frem og boka i seg selv er bare på 166 sider og da blir det ikke episk. Fint kanskje, magisk til tider og, men "episk eventyr" fører tankene mine til for eksempel "Ringenes Herre". Med en i grunnen ganske kort historie der alt går fort frem, sideantallet i grunnen er nokså beskjedent og en hel reise gjennomgås på et kapittel så blir "episk" helt feil ord dessverre. Og dette irriterer meg faktisk en hel del med denne boka der konseptet er så vidunderlig, men det bare skinner i gjennom at historien enten hadde fortjent å bli lenger sånn at det faktisk kunne bli litt episk eller bli en novelle for da hadde det gått greiere. Sånn som det er nå så er det for langt for å være en novelle, men det blir for tynt for å virkelig være en bok i mine øyne og. Dessuten er jo "Little Jack" i Spania mesteparten av tiden, men det vies utrolig lite beskrivelser til landskap, noe som for så vidt er overraskende siden det i grunnen ikke mangler på beskrivelser ellers, noe jeg går nærmere inn på i det neste avsnittet.

For i tillegg så er Mathias Malzieu muligens for glad i metaforer, en kritikk jeg ikke trodde jeg noen gang ville gi en bok. For "The boy with the cuckoo-clock heart" er vakkert skrevet (og jeg mistenker riktignok at den er enda bedre på fransk enn på engelsk, men det er nå så) og tydelig skrevet av en person med en poets hjerte, men det blir nesten for mye av det gode. Mathias Malzieu klarer nemlig tydeligvis ikke å skrive noe uten å bruke metaforer eller sammenlikninger, noe som byr på gullkorn som "her eyelids are like black parasols, blinking in time to the tick-tock of my heart". Og han har en del veldig originale metaforer og slikt, men når det er metaforer og sammenlikninger i omtrent annenhver setning minst så blir det litt vel mye og aromaen av klisjé sprer seg. Dessuten får man en følelse av at han har tenkt mest på å skrive ting så vakkert som mulig på bekostning av en bedre sammensatt historie. I tillegg så er det i lagt mye vekt å beskrive øyevipper og lepper og overflatiske ting, men man blir ikke ordentlig kjent med noen av karakterene og man blir i grunnen aldri glad i hverken "Little Jack" eller sangeren han elsker; en jente han forøvrig hører synge en gang som tiåring med det resultat at han blir hodestups forelsket og kjemper for å vinne hennes hjerte. Så historien er dessverre for tynn og klisjéene står i kø og jeg blir nesten litt trist for det er et konsept jeg som sagt forelsket meg skikkelig i.

Uff, nå virker jeg jo veldig kritisk og det er jo en vakker bok på veldig mange måter og jeg tror den vil kle veldig godt å bli filmet. I tillegg så er det en ganske kort bok så den går fort og lese og man kjeder seg jo aldri mens man leser, i stedet vil man finne ut hva som skjer videre. Man får også tidvis en deilig følelse av å lære noe viktig om livet og kjærligheten mens man leser og dette aspektet gir en slags "Den lille prinsen"-følelse som gjør at man blir litt betatt så jeg vil ikke si at det bare er frustrasjon. Men jeg syns bare konseptet fortjente mer enn det fikk og jeg skulle bare ønske Mathias Malzieu hadde gjort mer ut av historien sin. Så jeg gir terningkast 4 og vil understreke at jeg syns denne boka er verdt å lese, så absolutt, men den har bare en hel masse sider ved seg som jeg fortsatt sitter og føler meg oppriktig frustrert over. For jeg hadde virkelig lyst til å elske denne boka og slik ble det aldri.

Men igjen, musikkvideoen basert på konseptet som jeg linket til lenger oppe er gull og coveret er vakkerhet deluxe så det er da noe =D
***
Og nå skal jeg la bablifiseringa være og se på film eller lese eller skrive eller noe sånt og så skal jeg blogge igjen om noen dager tenker jeg. Vi prates!

Da Karoline kjempet en tapper kamp mot dronning “Du skal ikke få sovne, ædda bædda buse” og ikke vant før klokka var 04:00…

Et bevis på at jeg er for internettavhengig er at jeg ikke kan skjønne hvordan noen kan gå flere dager uten å sjekke nettet eller gjøre noen oppdateringer i det hele tatt. Og samtidig så har jeg en manglende tålmodighet med nettet som gjør at jeg, fremfor å lese massevis på en side, ender opp med å hoppe mellom skrivebua, facebook, blogger, filmfront og hotmail for å utforske selv om sjansen for at mye har skjedd på noen minutter er ganske minimal. Med andre ord; jeg trenger et liv.

Men dette innlegget skal dreie seg om et meget fascinerende tema som ikke har det spor med internett å gjøre og det er om natt til i dag som var enormt irriterende siden det å sovne plutselig viste seg å være umulig. Jeg la meg ti på tolv på natta og tolv var den rette musikalmusikken plukket ut og jeg hadde lagt meg godt til i senga mens jeg lyttet til musikk og leste på en novellesamling og alt var ganske så fint. Så begynte klokka å bli kvart på ett sånn rundt omkring og jeg begynte å føle meg såpass trøtt at jeg leste den samme siden i boka flere ganger uten at det ga mening. Og da kunne jeg vært fornuftig, ryddet vekk boka og la søvnen ta over, men i stedet bestemte jeg meg for å lese ferdig den novellen jeg holdt på med og sove. Som bestemt så lest og så skrudde jeg av musikken, ryddet vekk boka og ønsket søvnen velkommen. Men søvnen hadde dratt sin vei den mens jeg insisterte på å lese ferdig novellen og nå som jeg ville at den skulle komme så nekta den tvert. I stedet ble jeg liggende våken. Og tiden minuttene gikk. Omsider endte jeg til og med opp med å skru av lyset som jeg alltid har på siden jeg liker å lese eller spille meg i søvn, men det hjalp ikke for nå var det skyggene i taket jeg ble liggende å betrakte. Klokka ble halv to, klokka ble to, klokka ble halv tre, jeg begynte å bli desperat siden jeg faktisk var fryktelig trøtt, jeg bare klarte ikke å sovne. Klokka ble tre, jeg skrudde på lyset igjen og bestemte meg for å lese ferdig den novellesamlingen jeg egentlig holdt på med siden det kun var to uleste noveller igjen og jeg tenkte at jeg kanskje kunne bli så trøtt at søvnen ville dukke opp av det. Klokka ble halv fire og boka var utlest, jeg begynte å be til Gud selv om jeg ikke tror på ham eller noe annet for den saks skyld egentlig, jeg ba også til Odin, Zevs, Buddha, Allah, Djevelen og omtrent hva enn en kunne be til for det var tross alt natt til mandag da jeg igjen skulle på jobb og jeg pleier å stå opp rundt seks, syv selv om jeg starter først klokka ni og det ville være skikkelig dritt både å forsove seg og å være drittrøtt på jobb. Klokka ble fire og jeg ga opp håpet fullstendig og så sovnet jeg. Klokka ti på seks ringte vekkeklokka som jeg hadde stilt på det klokkeslettet før disse søvnproblemene dukka opp og jeg greide på ett eller annet merksnodelig vis å komme meg opp. Så lagde jeg meg en tekopp og skrudde på dataen, satte meg og sjekket internett mens jeg prøvde å gni søvnen ut av øynene. Å gni søvn ut av øynene har jeg for så vidt drevet med i hele dag siden man i grunnen ikke blir så opplagt av snaut to timer søvn. Og skjebnens ironi er jo at jeg valgte å lese fremfor å spille nintendo ds fordi jeg tenkte at det ville gjøre at jeg sov bedre. Det gjorde jeg altså ikke. Og jeg har hatt problemer med å sovne før, men det har aldri vært så ille som denne natten og jeg var på ett eller annet tidspunkt i natt så redd for at det at jeg ikke fikk sovne da ville gjøre at jeg ville gjøre en drittjobb på jobb at jeg tok meg i å ønske meg sykdom. For om jeg hadde blitt syk så hadde ikke trøttheten kunnet påvirke arbeidsinnsatsen min siden jeg ikke ville dratt på jobb. Heldigvis så virket ikke denne tankegangen og det er i grunnen fint siden jeg jo ikke oppriktig talt har lyst til å være syk siden sånt er skikkelig kjipt. Og ting gikk fint på jobb og jeg har følt meg litt trøtt, men det har ikke gått utover innsatsen min og det er jo fint. Like fullt håper jeg inderlig at det å sove blir lettere denne natten, en natt der jeg har tenkt å legge meg litt tidligere enn jeg pleier siden jeg uansett har på følelsen av at det vil bli veldig lett å sovne denne natten. Og det å skrive dette her må være noe av det mest uinteressante jeg har bablet om ever for jeg kan ikke skjønne hvordan dette skal interessere noen, men det er da en episode i livet mitt og uansett har det opptatt meg mye av døgnet i dag så det gjør det kanskje aktuelt.

Ellers har jeg sett filmen "Nine" som må ha vært en fryktelig kjedelig musikal siden jeg holdt på å sovne av å se på den. Marion Cotillard var dog fantastisk i den filmen og er en skuespiller jeg bare får mer og mer sansen for, men det reddet ikke filmen fra å være en særdeles lite engasjerende affære der jeg i ettertid ikke husker noen melodier. Jeg har også sett "Engelen" og den var kjempefin og berørende og like engasjerende som "Nine" var uengasjerende. Og i stad lånte jeg tre filmer på biblioteket på Stovner og til helgen skal jeg sannsynligvis dra på kino og se "Step Up 3D" fordi jeg har råd og den høres underholdende ut. Dessuten har jeg litt lyst på popcorn. Og nå er det bare elleve dager til premieren på "Toy Story 3", jeg driver skikkelig nedtelling. Med alt det der formidlet så har jeg ikke noe særlig mer på hjertet i dag, men jeg kan konkludere med at "Don Fridtjof" er en genial barnebok da i alle fall, det er da noe =D

Vi bables!

On the third day

Okay, this entry is to be in english seeing as it might be read by certain epic british people and I hope that is okay. I hope I'm forgiven for my inactivity on this blog lately and will try my best to be more active next week (I have a few ideas for entries now anyway so I think it will work out fine). Now I'm going to go right over to the review-part of this entry so enjoy! By the way I have the possibility of searching on my blog now, ain't that cool? (It for some reason included an ugly line beneath my header which I don't know how to get rid of it, but lets just ignore it and enjoy the searching possiblities that makes for example the results if one search for "musical" seem daunting seeing as I've obviously written about that a great many times.) But enough about that, to the review, let's go!!!
***

«On the third day» by Rhys Thomas, an intriguing read of epic proportions

Okay, long story short. About a month ago I read and loved «The Suicice Club» by Rhys Thomas and I loved it enough to write a glowing review that I posted on my blog. Then Rhys Thomas's publishers found my review, translated it to english so that he could read it and we had a bit of correspondance on facebook and hotmail, ending up with me posting the english translation on my blog too and getting Rhys Thomas's newest book sent to me free of charge. Epic Win!!! Now I've read it too and I adore Rhys Thomas even more.

«Society is on the brink of collapse. The Old World is vanishing, the New World is taking over. There are no rules. Not now that a deadly disease is spreading that causes its victims to turn violent. Previously loving people become murderous. No-one can tell who will turn and who will not.

A work of force and dark brilliance – the perfect expression of the terrors of the 21st Century.»

So goes the description on the backside of the book and for sci-fi fans the scenario is wellknown. There is a illness that silently spreads across the globe, lots of people dies and the order of things gets disrupted. But Rhys Thomas's story is still everything other than typical.

Personally I haven't read many stories with this type of concept, but I truly believe that if you want to read just one book about people dying of mysterios illnesses that makes the apocalypse seem that much closer then «On the third day» should absolutely be your pick. And the reason for that is how calm the book is. Oh, there are shooting and actionfilled sequences that makes one think one are watching a movie while one is reading, but still the overall effect is one of calmness. Rhys Thomas is incredibly good at making a story contain tension and intrigue, giving the most serene moments a hint of destruction that makes one feel how things are just not right, makes one feel the story taking you under its wings, bringing you along to a new universe where nothing is to be taken for granted. It's hard to describe really, but I found it in «The Suicide Club» too, how the scenes where there doesn't seem to happen much at all are the scenes where you're certain that so much are happening under the surface. This effect was especially clear in the beginning of «On the third day», but it is there throughout the whole story.

Another wonderful thing about «On the third day» is how wellwritten it is. It's not the type of book in which I want to quote everything like with «The Suicide Club», but it just has this flair and Rhys Thomas's writing seems so effortlessly, it gives the feeling that he could decide to write about just about everything and it would be incredibly weelwritten anyway and that is a special quality that I find inspiring. And what both «On the third day» and «The Suicide Club» has is this current feel to them, they're so realistic and up-to-date and especially in «On the third day» this feel is almost frightningly, but in a good way. You believe this story of world collapse and terror and you believe that it would come to happen like this if a serious illness like this books «the sadness» happened. Plus, in our time with scares like the swine-flu and similar flus the scenario «On the third day» builds doesn't seem that unrealistic, if anything it makes one scared that it will happen because it seems totally believeable and because of the way the descriptions make it sound like one could mistake it for a depression while it is much worse. Suffice to say it is an intriguing story to say the least and masterfully portrayed through Rhys Thomas's carefully picked words.

Other things I liked was how the book made me think of «The Neverending Story» seeing as the illness was called «the sadness» and that totally brought a picture of the «swamps of sadness» to my mind. Of course this was a bit sad to seeing as I thought of Artax losing all hope when reading of this same scenario happening to the characters in the book and that image is one of the saddest ever. I also loved how «the sadness» weren't explained, it just happened and yet the names in the books that often were names from the bible like Miriam, Joseph and Mary (among others) made one think it was meant to happen. I don't believe in God myself, but I really liked how you get the sense of how it was like just one more of Gods tests, like plagues or floods and everything, personally I had this vision of a God where the earth is his body and mostly seems fine because of a great immune system, but at times get flus or colds and since it's a great wide earth the illnesses are just that much bigger in spectre and then the immune system just gets worn out over the years, making the illnesses that much worse when they really hit. But that could be me overthinking, though that is another cool thing about «On the third day», it makes me overanalyze. What is for certain is that this is a book that is very well thought out, how the illness affects people is thought out, the build-up is thought out and it's also an incredibly ambitious book in my opinion which largely lives up to it's ambitions.

With that said, «On the third day» has its faults. It's a great book in many ways, but it isn't perfect. For one thing it wasn't really my kind of story, I liked it, but I'm not that into the concept and that is a personal thing, it just so happened that «The Suicide Club» fitted me better. But as you can probably see by reading the earlier things I've written here I liked the book, I really liked «On the third day» actually, but it didn't have the type of concept that made me really engage with the story. Other than that I also think «On the third day» is a little too long with it's 520 pages, I see the point of it being long and it's grand scale makes it fun to read seeing as it just looks cool when you sit on the subway and read a book of massive size, but it could have been a bit shorter and still contained much of the moments that made this a wonderful book. Also, because of the nature of the story you didn't really fell in love with the characters like in «The Suicide Club», though that was in part a good thing too seeing as I find that «The Suicide Club» were driven by the characters, this is a book where the atmosphere and the object of an illness drives the story. So the fact that it wasn't that personal seemed completely right considering the story being told.

And that brings me to another fascinating fact and that is how incredibly different from «The Suicide Club» this book is, while still having Rhys Thomas's trademark of intriguing stillness and tension lurking beneath the surface. It's two completely different stories, written in two completely different ways; «The Suicide Club» being the one that takes you totally into the head of one character that you fall in love with just because he's so real, «On the third day» telling a more apocalyptic story by following a cast of different characters in third-person, giving you the one thing «The Suicide Club» couldn't give you and that is different perspectives. And here I have to congratulate Rhys Thomas especially on creating the character of Joseph which I never liked, but which you can't really dislike either seeing as he really are a good person, in spite of him taking very many decisions which I don't agree on. In that area he actually reminded me a bit of Richard Harper though I largely prefer the last one of the two. Rhys Thomas knows what he's doing in any case and I am glad to have read «On the third day» because it is a wonderful book even if I didn't love it. I really liked it and think everyone should read it and that is certainly something too.

So, I grant «On the third day» a 5, casting my dice with splendor and hope that he knows how incredibly grateful I am to him for liking my review of "The Suicide Club" and getting me the chance of reading more of his books.

Friendly reviewing helloes from Karoline (which shall know post this review and decide what to read now) =D

Oppsummeringsinnlegg 7

Jeg er hjemme igjen etter to uker på hytta, hjemme og ikke klar for virkeligheten som ubønnhørlig tar til igjen i morgen. Men jeg tror i grunnen det går fint, er bare litt redd for at jeg vil kjede meg når jeg er på jobb og alt er hverdag på ny i morgen. Uansett går det nok greit og jeg har planer som vil gjøre i hvert fall den nærmeste tida desto bedre. For det første er det bare litt under tre uker til "Toy Story 3" kommer på kino og jeg har i tillegg tenkt meg på kino alt neste helg antakelig selv om jeg ikke aner hva jeg skal se. For det andre begynner låning og leverings-sesongen på biblioteket igjen og det er alltid trivelig og for det tredje har jeg nå fått den nyeste boka til Rhys Thomas i posten og har med andre ord enda mer å lese på. Så livet er flott! Nå kunne jeg bablet i vei om mine spennende uker på Stavern (som i grunnen ikke var så spennende, men koselige dog og med masse lesing av bøker og aviser og masse spilling av yatzy blant annet så jeg skal ikke klage), men jeg skal i stedet gå videre til det overordnede temaet for dette innlegget, nemlig oppsummering av julis nye litterære og filmatiske opplevelser.

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for juli

BØKER

– Sarosperiodene av Kaj Skagen

En fin og dypsindig diktsamling. Ikke noe jeg har levnet særlig med tanker i ettertid, men interessant like fullt. Terningkast 4!

– Natt'a der oppe, natt'a der nede av Anders Bortne

Flotte originale noveller som gir en finfin litterær opplevelse. Terningkast 5!

– Apocalypse How av Rob Kutner

En meget underholdende guide til å overleve apokalypsen som var både lærerik og lattervekkende. Terningkast 4!

– The Suicide Club av Rhys Thomas

Brilliant og nydelig skrevet bok som var intens, dypt engasjerende og antakelig en av mine desidert flotteste litterære opplevelser i år. Terningkast 6!

– Geek Tastic (Stories from the nerd herd) av ymse forfattere

En antologi med nerdete noveller som varierte i kvalitet og var engasjerende de var, men som likevel gjør at jeg føler at dette er en must-read for alle nerder eller wannabe-nerder. Terningkast 4!

– All my friends are superheroes av Andrew Kaufman

Rørende og veldig søt liten bok om kjærlighet og superhelter. Terningkast 5!

– If on a winter's night a traveller av Italo Calvino

Velskrevet og med et originalt premiss, men i grunnen ganske kjedelig hvis jeg skal være helt ærlig. Terningkast 3!

– Low Moon av Jason

Jeg har lest og likt mye av Jason, men de fleste bøkene hans går likevel litt i ett for meg. Denne derimot gjorde ikke det og var en virkelig genial samling med fremragende novellekunst i tegneserieform. Terningkast 6!

– Dette forandrer alt av Bjarte Arneson

Genial novellesamling som bugnet av originalitet. Terningkast 5!

– The sky is everywhere av Jandy Nelson

Virkelig vakker ungdomsbok om sorg og kjærlighet som var like poetisk som såpebobler og smaken av bringebær og som jeg ble veldig glad i. Terningkast 6!

– Dreaming of Amelia av Jaclyn Moriarty

Engasjerende, mystisk, original og gjennomtenkt murstein av en ungdomsbok. Terningkast 5!

– Will Grayson, Will Grayson av John Green & David Levithan

Veldig awesome og kult skrevet, men for meg manglet den likevel noe. Like fullt en bok jeg syns alle bør få lest. Terningkast 4!

FILMER

– Kung-Fu Panda

Underholdende animasjonsfilm som dog var litt vel klassisk. Terningkast 4!

– Bowling for Columbine

Interessant og tankevekkende dokumentar som jeg lenge har hatt lyst til å få sett og som var vel så bra som forventet. Terningkast 5!

– Little shop of horrors (musikalfilmen)

En film jeg vet jeg så en del av på tv for maaange år siden, men jeg regner den med her siden det er nå jeg har sett den ordentlig liksom og sett hele. Genial og svært underholdende og vel verdt å se. Terningkast 5!

– Inception

Fascinerende og utrolig god film. Dessuten likte jeg veldig godt hvordan den kan bli opptil flere forskjellige filmer avhengig av seeren for noen vil se på det kun som en actionfilm, andre vil se den som en historie om savn og tapt kjærlighet og andre igjen vil se den som tankevekkende underholdning. Terningkast 5!

– Mysterious Skin

En film jeg kjøpte grunnet Nattfalls anbefalninger og som jeg syntes var svært bra. Jeg tror ikke jeg orker å se den igjen med det første for den var veldig grusom, men den var også vakker og hadde en del virkelig fine scener som bidrar til at jeg allerede har satt boka på ønskeliste på Amazon og blir mer og mer fan av Joseph Gordon-Lewitt. Terningkast 5!

– Ballet Shoes

Søt engelsk familiefilm om talentfulle søstre og ymse annet. Ingen stor opplevelse, men stemningsfull og koselig uansett. Dessuten ga den meg lyst til å få lest boka. Terningkast 4!
***
Ja, jeg leser for mye og hvis det er noe sannhet i den artikkelen om at man blir dummere av å lese raskt så er jeg virkelig i faresonen siden jeg i grunnen leser veldig fort. Men så har jeg også vært to uker på en hytte uten tilgang til internett (utenom at jeg har sjekket nettet nesten bekymrende ofte på mobilen min bare for å titte) og da er å spille nintendo ds og å lese to ting det er særdeles enkelt å ty til for å få tida til å gå. Ellers har jeg også skrevet i vei på det nyeste konseptet mitt, et konsept som også gir meg haugevis med muligheter siden jeg for noen dager skrev opp en liste over de atten bøkene forfatteren Damian Evil (som er oppdiktet av meg) skal ha skrevet og følgelig kan skrive på hans bøker hvis jeg mister interessen for å skrive om ham litt. Og jeg har i tillegg store planer om å lage en epostadresse for Damian Evil og kanskje en egen profil for ham på Facebook, i tillegg til å skrive fiktive wikipedia og tvtropes-artikler om ham så jeg har jo en masse kreativt å holde på med fremover så det er også gøy. Med andre ord; livet er inspirerende og flott og nå skal jeg sjekke nettet litt og sånt og så skal jeg blogge igjen om noen dager. Vi bables!

Forøvrig ønsker jeg alle en fortsatt fin dag =D