Oppsummeringsinnlegg 2D

Siden sist har jeg laget og spist taco, skjært meg fordi jeg glemte å ta vekk fingeren da jeg skulle skjære opp tomat, kjøpt fire bøker som ser helt vidunderlige ut på Tanum og Norli og fortsatt å spille “Big Brain Academy” alt for mye i håp om å få ny rekord. I tillegg har jeg innsett at jeg nok ikke kommer til å klare Script Frenzy siden jeg kan skrive mye på en dag til tider, men 49 sider på under to timer slår meg som ganske så umulig. Men jeg vil ikke gå rundt og være skuffet over meg selv for jeg klarte 51 av 100 sider og det i seg selv er jo en del. Like fullt håper jeg at jeg på ett eller annet tidspunkt vil klare å skrive en ordentlig musikal siden musikaler tross alt er noe jeg elsker.

 

Men nok om det, nå tenkte jeg å by på et nytt oppsummeringsinnlegg selv om april ikke har vært en særlig vellykket måned hverken film- eller bokmessig sett. Jeg har lest lite bøker og sett lite film og har tenkt å lese veldig masse i mai for å liksom gjøre opp for sånt. Og jeg har jo en hel del episke ting å lese på så det er jo fint.

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for april

BØKER

– Write Naked av Peter Gould

En sånn bok som jeg tror jeg ville elsket for noen år siden, men som nå ikke greide å engasjere meg i særlig stor grad. Like fullt fint skrevet og formidlet og med en interessant handling for så vidt. Terningkast 4!

– Popsongar av Frode Grytten

Anmeldt i innlegget før dette og en virkelig fin bok med helt nydelig nynorsk og en blanding av siterbarhet deluxe, herlig stemning og vakkerhet generelt. Terningkast 6!

– Percy Jackson og Titanenes Forbannelse av Rick Riordan

For første gang med Percy Jackson-serien la jeg merke til smårusk som at vokabulariet ikke er av det sterkeste og at det er langt i fra perfekt. Samtidig så brydde jeg meg ganske lite om slikt siden dette tross alt er veldig underholdende når alt kommer til alt og engasjerende hele veien igjennom. Og det er rett og slett så deilig lesning for man tenker ikke, bare følger med mens spenning og eventyr og hele pakka kommer frem og stemningen er super. Terningkast 5!

– The Pigeon av Patrick Süskind

Jeg har enda ikke lest “Parfymen”, men jeg har lest to andre bøker av Patrick Süskind som begge har ført til at jeg forguder ham som forfatter og syns han er et regelrett geni. Og en av disse er altså “The Pigeon” som det nok vil dukke opp en anmeldelse av i løpet av neste uke og som imponerte meg grenseløst siden følelser og tanker og alt dette skildres så ekstremt fantastisk. Ja, denne boka var ganske kort, men den var også helt perfekt. Terningkast 6!

– Happy av Linn T. Sunne

En liten og søt bok som er fint skrevet. Den ble litt for tynn for meg og også litt for enkel, men den er engasjerende lesning og har fin stemning og nynorsk. Terningkast 4!

FILMER

– L’Illusionniste

En vakker og stemningsfull fransk animasjonsfilm som var meget inspirerende og som jeg ble meget glad i. Terningkast 6!

– Castaway on the moon

– Virkelig herlig koreansk film som jeg ble helt betatt av og som rett og slett var en ganske så perfekt perle av en film. Terningkast 6!

– Tristram Shandy

Denne filmen skjønte jeg ikke. Den har jo sine morsomme øyeblikk, en viss sjarm og formidles på en original måte, men likevel holdt den ikke på interessen min og jeg så virkelig ikke poenget. Terningkast 3!

– Au revoir, Les Enfants

Flott fransk film som var rørende, interessant og sterk og i tillegg hadde karakterer man ble virkelig interesserte i. Terningkast 5!
***

Og det var de nye filmatiske og litterære opplevelsene i april og mens det ikke var så veldig mange filmer og bøker så var det hele fire terningkast 6-kandidater i samlingen og det er jo et positivt tegn. Men nå skal jeg la blogg være blogg og finne på noe annet. Vi bables =D

 

 

Popsongar =D

For tiden merker jeg at jeg har et sånt humør som svinger på sekundet. Det skal så lite til for at jeg blir stressa eller på gråten eller megafrustrert, samtidig som det skal akkurat like lite til for at jeg skal smile mitt bredeste glis og stråle som sola på en spesielt god dag. Og det er litt spennende og også irriterende til dels og aller mest så vet jeg ikke helt hva jeg mener, jeg bare er i rart humør og tar det som det kommer. Men akkurat nå er jeg tilfreds. I skrivende stund drikker jeg cola og tenker på mine finfine planer for helgen. Det er nemlig Dansens Dager eller noe sånt og jeg veit ikke så mye om det, men det innebærer diverse arrangementer rundt omkring som har med dans å gjøre. Videre skal jeg bruke en 500-lapp til mulig bokshopping og dra på kafé og ha det koselig reint generelt. Det blir fint!

Og nå tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget til å anmelde en bok som jeg leste i påskeferien som var episk.Og her snakker jeg om “Popsongar” av Frode Grytten:

Popsongar av Frode Grytten ? En nydeleg bok

 

Toget har stansa på din stasjon, og eg blir sitjande.

 

Det er en begynnelse jeg har hørt om flere ganger, men først nå har jeg lest novellen den er hentet fra, lest hvilke ord som følger denne enkle setningen som setter alt så fint i gang og blir sittende fast som et fint minne så lenge etterpå.

 

Jeg blir sittende. Ute er det varmt og jeg er i syden og det er onsdag og jeg har begynt på boka «Popsongar» for noen dager siden og nå leser jeg den ferdig. Sitter på en solstol og blir betatt av kjærleiksnoveller skrevet av Frode Grytten, noveller som er så vakre og siterbare at jeg bare smiler når jeg legger boka fra meg til slutt og kan sukke henført med en vemodig følelse av at det nesten er trist at alt er forbi, en tanke om at jeg vil lese mer.

 

«Popsongar» består av 24 timer, 24 steder, 24 sanger og 24 historier og er en veldig original novellesamling og også en veldig fin novellesamling. Alt er skrevet på bedårende nynorsk som gjør at man teknisk sett burde skrive om den på nynorsk også, men jeg er alt for elendig i nynorsk til det. Men det er i hvert fall vakkerhet over hele linja.

 

Vi har novellen om mannen som likner så mye på en forbryter at han blir forbryter selv og vi hører om verdens lykkeligste mann og masse mer og alt sammen er det utrolig fint skrevet og gjør lesningen til en utrolig tilfredsstillende opplevelse. Og nå tenkte jeg å sitere i vei littegrann for å vise litt av grunnen:

 

Eg stryk deg langs nakken og ned ryggen. Eg tenker på at også alle kroppsdelar har bestemte namn. Hypofyse. Kragebein. Eggstokkar. Hjartekammer. Nasemuslingar. Her er Riva del Garda, tenker eg. Der er Napoli. Der er Oporto. Reno. Tallin. Eg stryk over Hyannisport. Eg kjærteiknar Etaples. Eg kyssar Rio Negro. Eg klatrar opp Nautgardstind. Swim-Two-Birds! Khaibarpasset! Yellowknife! Hovudet mitt nynnar deg. Du er tjuefire byar på ein gong. Eg vil reise i deg, bli borte i deg. Ei tunde under parkeringsplassen. Eit kyss under ein viadukt. Fingrane langs ein forlatt jernbanestasjon.

 

Ein bassgitar i brystet, ein streit song i kroppen, ein popsong, ein pønkesong, ein treakkordars-song, ein treminuttssong som aldri skal ta slutt. Gå med meg. Gå med meg. Gå med meg.

 

Det er som om fingeren min på glaset er ein stift, og verda der ute tar til å svinge som ei vinylplate.

 

Det er som om dufta av håret hennar heng igjen i bussen heile dagen. Som om ein del av henne blir tilbake etter at ho har gått av, som om ho blandar seg med denne brisen av sveitte, diesel og eksos.

 

Eg satt bak rattet og hørte den songen som får hjartet mitt til å banke litt raskare. Og eg tenkte at bestemte songar kan du nesten ikkje spele, du har spelt deg før, og du bør helst ikkje spele deg igjen. For når du speler dei igjen, er det som om du leikar med lykka. Du har sikkert hørt dei, du også? Sånne songar som er så fulle av lykke at det burde settes åtvaringsskilt på dei.

 

Det er rart, plutselig hører du ei stemme som er di eiga. Sjølv om det er ein anna menneske som syng, så syng denne andre personen med di eiga stemme. Sånn er det med David Sylvian.

 

Utsikta er bitte litt annleis, med ein annan vinkel, som om hennar eiga leiligheit har tatt eit steg til venstre.

 

Man leser «Popsongar» og er på reise i en verden av kjærleik, fin musikk, vakre setninger og en melankolsk stemning som sitter igjen som et ekko fortsatt nå, flere dager etter at jeg leste boka ferdig. Og jeg sitter og tenker at det vil jeg, formidle følelser og kjærleik og alt med en slik trygghet, kunne skrive noe som betyr noe. Frode Grytten kan tydeligvis dette meget godt og jeg er henført og gir terningkast seks og anbefaler «Popsongar» på det sterkeste.

 

Toget har stansa på din stasjon, og eg sitter fortsatt…

 

Castaway on the moon

Det skjer i grunnen ikke så mye spennende, samtidig som det jo faktisk gjør det og egentlig er det en blanding av flere aspekter. Uansett er jeg herved tilbake i virkeligheten og det gikk veldig fint å være tilbake på jobb i stad selv om jeg savner ferien innmari allerede. Og nå har jeg jo vanskelige beslutninger å ta også, jeg leste nemlig ferdig en episk bok i stad og hva skal jeg lese nå?

Men jeg så en fin film forleden dag da og anmeldte den på Filmfront i en anmeldelse som jeg nå tenkte å poste her siden anmeldelser er fine ting å bruke blogginnlegg på. Og jeg setter like greit i gang med en gang og lar det avslutte dette lille innlegget:

 

Castaway on the moon (En ganske så perfekt film)

 

Jeg har sett en film og den var fantastisk og antakelig en av de beste filmene jeg har sett i år. Den handler om ensomhet og kjærlighet og har en god dose humor, samtidig som den også har øyeblikk som er oppriktig såre og triste. Og den er koreansk og episk og jeg elsker den <3

 

Det handler om Kim, en koreansk mann som har på seg dress og hopper fra en bro for å ta selvmord av ymse årsaker. Tilfeldigvis så dør han ikke, noe som for så vidt er bra siden det hadde vært en veldig kort film om han gjorde det i og med at å hoppe fra denne broa er det første han gjør i filmen, i stedet blir han skylt i land på en øy som er akkurat nær nok sivilisasjonen til at han kan se byen i nærheten og likevel langt nok unna til at han er skipbrudden. Dvs. Han er «Castaway» på en øde øy og det kunne like gjerne vært månen for han er like fortapt uansett.

 

Det handler også om Kim, en koreansk dame med samme fornavn (noe som ikke er så overraskende i og med at Kim visstnok er et ofte brukt navn i Korea), som også er som en skipbrudden på en øde øy bare at øya i hennes tilfelle er rommet hennes som hun ikke har forlatt på tre år og der hun lever hele livet sitt på internett. En dag om høsten og om våren er det en øvelse-greie som jeg har glemt hva de kalte som innebærer at all trafikk stoppes og alle må holde seg innendørs og da finner Kim frem teleskopkameradingsen sin som jeg heller ikke er helt sikker på hva kalles og tar bilder av gatene som nå er like øde som Månen og da ser hun litt på øya, får øye på ordet «HELP» som er skrevet i store bokstaver i sanden og ser mannen Kim i hans ensomme majestet på øya i byen.

 

Og historien følger først mannen Kims forsøk på å overleve på en øde øy der det vises til fulle hvordan han ikke akkurat er så veldig praktisk anlagt i utgangspunktet og hans stadige forsøk på å komme seg vekk, en ting som blir ekstra komplisert i og med at han ikke kan svømme. Senere blir det fortsatt en historie om en mann som prøver å overleve på en øde øy, men det blir også en søt fortelling om forholdet som utvikles mellom mannen Kim og kvinnen Kim via beskjeder skrevet i sand og flaskepost kastet fra broa.

 

Mer enn det vil jeg egentlig ikke fortelle om historien i filmen, men det er utrolig skjønn film, genial på alle måter og spekket med øyeblikk som gjør at latteren henger løst, samtidig som det også er en sårhet i det hele siden det i bunn og grunn jo er en historie om ensomhet, om å være alene uansett om det er selvvalgt eller ei, en historie om hvor vanskelig virkeligheten kan være som man virkelig blir henført og betatt av. Og alt er liksom toppers. Skuespillet (man tror virkelig på Kim og Kim som karakterer og blir glad i dem), musikken (søt og litt rar på en fin måte), filmingen og fotografiet (nydelig) og manuset i seg selv er utmerket det og. Og egentlig kan jeg ikke komme på noe en kan kritisere her siden denne filmen så godt som på alle måter er en perfekt liten perle som gir deg latter og tårer og forteller sin historie i naive, men såre drag. Dessuten blir du kjempeglad i båter formet som ender, du ser mer nytte i bæsj og du får lyst til å dra til øde øyer for å se etter om det er noen romvesner som ikke er romvesner der og det er jo fine ting å få ut av en film 😉

 

Terningkast 6!

 

 

Dessuten er han mannlige hovedrolleinnhaveren helt enormt sjarmerende til tider <3

Om Sydenturen min =D

 

Heisann! Jeg er tilbake i Norge og kom hjem i går kveld og nå skriver jeg mitt første blogginnlegg på en uke, et innlegg som skal fortelle litt om turen og krydre dette med noen bilder i ny og ne.

Turen starta tidlig lørdag 16. april med mammas flyskrekk skrudd på full styrke, noe som resulterte i at hun sjanglet i vei på flyplassen og gjorde oss alle bekymret. Jeg kom med nye forslag om tankefeltterapi siden Norsk Ukeblad har fått det til å høres såå effektivt ut, men uansett om det er noe i det eller ei fikk vi hvert fall ikke satt i gang med det sånn pronto marsj på Gardermoen. Omsider var vi i alle fall oppe i lufta og der var det jaggu meg internett-tilgang som resulterte i en times nett-tid. Det var riktignok ikke så veldig storslagent siden ting gikk veldig sakte, men kjekt og greit uansett. Ellers gikk flyturen smertefritt og komfortabelt og jeg personlig liker egentlig å fly ganske godt så det er jo bra. Og ut på ettermiddagen landet vi omsider og så var det litt venting på bagasje og ymse annet før vi satt i bussen til hotellet. Når vi endeligvis kom frem til hotellet var det raskt på tide for meg å rekognosere, dvs. konstatere hvor ditt var og datt var og det viste meg at dette var et innmari fint hotell. Dessuten var utsikten flott:

Søndagen sto i avslapningens tegn og jeg koste meg med blader, bok, solstol, cola og snacks til den store gullmedaljen. Dessuten var dette den første dagen med kveldsunderholdning fra flotte, dyktige og sjarmerende svenske performere med gullstruper, pene smil og en sympatisk tilstedeværelse som gjorde at jeg personlig fikk lyst til å legge dem alle sammen til som venner på Facebook. Ellers var dette generelt sett en fin dag til tross for at det var litt synd at Anna som var med var forkjølet med en hoste som gjorde at hun ikke fikk lov til å bade og jeg personlig, etter noen dager med småhangling, også kjente forkjølelse var på full fart fremover. Sykdom er ekstra lite gøy på sydenferie 🙁


Balkong med nydelig utsikt <3

Mandagen var den desidert mest begivenhetsrike dagen for da dro vi på jeep og kamelsafari. Det starta med at vi kjørte i jeep med åpent tak og seriøst masse vind omkring oss oppover i Gran Canarias form for alper frem til vi kom til stedet der vi skulle sitte på noe som viste seg å ikke være kameler, men heller dromedarer. Og teknisk sett satt vi ikke direkte på dem, men på noen greier som hang ved sidene av dem, men det ga omtrent samme virkningen og var uansett en seriously bumpy ride. Etter dromedarturen kjørte jeepen oss videre til en høyde der vi kunne se på utsikten og leke fotografer og deretter gikk turen til et sted der det var kamelmating og filmtitting på gang før vi dro videre til en liten idyllisk spansk småby-ting med fine lyktestolper. Dessverre var jeg supersnørrete med en nese som rant i et sett og det spolerte noe av gleden med turen for min del. Like fullt stoppet ikke slikt, eller det faktum at jeg hadde feber for første gang på flere år, meg fra å digge turen hjemover igjen da vi kjørte på en inderlig trang vei i den samme jeepen med det åpne taket i 110 kilometer i timen i brå svinger og i de høyeste daler. Mamma hadde fullstendig panikk og det var hun ikke alene om, men jeg syns i grunnen at det var ganske gøy egentlig og likte blandingen av frykt og fornøyelse såpass mye at jeg jammen meg er nødt til å prøve berg og dalbane neste gang jeg er på tivoli siden dette måtte være noe ganske så likt opplevelsesmessig. Når vi kom tilbake gjorde forkjølelser hos flere av oss sitt til at det ble en tidlig kveld, men det var uansett en dag av det interessante slaget.


Den er jo litt søt da <3

Tirsdagen var ganske interessant siden vi, dvs. Idun, Anna og jeg dro til et kjøpesenter som het Kasbah som viste seg å være utendørs og ganske øde og stillferdig av seg. Og der var det en ufattelig pen fyr med nydelige øyne og nydelig hår og nydelig smil som jeg kom i prat med i og med at han sto i en butikk som solgte spill og kameraer og slikt. Jeg spurte ham om hvilke Nintendo DS-spill han hadde og da kom selgeren i ham frem med en gang da han nevnte priser og maste i vei om at jeg måtte kjøpe. Jeg ble sjarmert og han sa at et spill som inneholdt 167 spill i en spillpakning-greie kosta 95 euro, men det syntes jeg var for dyrt så han gikk nedover og nedover i pris og da han sa det var sytti euro gikk jeg med på å kjøpe det siden det tross alt inneholdt en hel del spill jeg hadde ordentlig lyst på. Så hadde de ikke strøm der så jeg måtte ta ut penger og mens han fulgte meg til bankuttaket ba han meg ut, noe jeg sa nei til. Jeg endte altså opp med å kjøpe et spill og betale kontant med 70 euro og var happy frem til jeg kom tilbake til hotellrommet og prøvde spillet og det var tomt. Det hadde ingenting og jeg var helt desperat og lei meg og sint over 70 euro som var brukt uten å få noe for det. Så dro jeg og mamma tilbake dit og han prøvde det og deretter en masse andre spill uten at noe virka frem til noe endeligvis virka. Og jeg spurte om jeg ikke bare kunne få igjen penger i stedet, men det var visst umulig. Men jeg endte opp med et annet spill med mer på som virker finfint så det ordna seg jo. Uansett ga det en fin historie og jeg lever fortsatt litt på det med at en veldig pen fyr altså sjekka meg opp selv om han sikkert gjør det med en del turister 😉


Utsikt fra kafé like ved hotellet 🙂

Onsdagen tok vi det også kuli og da var forkjølelser borte vekk i stor grad hos alle som en behagelig nok. Og jeg spilte mye nintendo, leste i “Popsongar” av Frode Grytten (som jeg kjenner at jeg må ha et blogginnlegg om snart) og elsket fortsatt hotellfrokosten min som besto av croissanter og pannekaker i restauranten hver bidige dag, en frokost jeg i dag har savna dypot og inderlig. Dessuten var sola skrudd på full styrke =D


Froskeperspektiv 😉

Torsdagen ga jeg opp håpet om besøk i Palmitos Park som var en park med akvarium, sommerfugler og andre dyr som jeg stadig bedyret at jeg ville solgt sjela mi for å få besøkt. Det viste seg nemlig at ferie for andre enn meg, dvs. normale mennesker, betydde å slappe av mens det for meg betydde å finne på ting. Men selv om jeg ikke er så flink til å slappe av ble dette en fin dag og jeg og mamma dro innom et innendørs kjøpesenter en liten tur og det var riktignok ikke så veldig storslagent, men innebar likevel at jeg fikk brukt litt penger og for eksempel nå eier “Megamind” på dvd 🙂


På Gran Canaria hugger de hodet av utstillingsdukkene før de setter dem i vinduet!

Fredagen slappet vi av litt til og denne dagen greide jeg å være ganske flink til det selv også. I tillegg badet jeg litt og jeg badet egentlig ikke så mye denne ferien. Er mer ligge og lese eller spille nintendo i en solstol-typen merker jeg. Neste dagen var det lørdag og vi dro hjemover med fly etter mammas lille “hjelp, jeg tør ikke å fly”-øyeblikk (som gjorde meg veldig takknemlig for at jeg ikke har flyskrekk), min fikling med kameraet på bussen som resulterte i at den nok må på reparasjon nå og litt godteri og blad-handel siden slikt er høyst nødvendig uansett.

Og nå har jeg vært hjemme i et helt døgn omtrentlig og det er fint, dessuten så jeg “Castaway on the moon” på kino i stad og den var bortimot perfekt og vil nok også vies et blogginnlegg etter hvert.

Så livet er fint og nå har jeg skrevet et langt nok innlegg og skal prioritere andre ting. Vi bables! (Og løsningen på Påskekrimmen vil sendes på mail til folk på Facebook i morgen kveld.)

 

 

Jeg er kanskje patetisk, men ellers er livet fint og heisann, her er visst tre filmer jeg ønsker å få sett =D

Jeg har øyeblikk der jeg tenker at jeg er patetisk og for dum for skriving, jobb, voksen-ting, egentlig det meste. Men så går øyeblikkene over, like fort som de dukker opp og så erstattes de av ny motivasjon og den fine tanken om at alt tross alt ordner seg. For bare noen timer siden var jeg veldig langt nede humørmessig og nå er jeg plutselig i strålende humør og med nytt pågangsmot og det er deilig 🙂 Ellers så lytter jeg til elskbar og genial musikk på Spotify og gleder meg til lørdag og føler meg innmari inspirert på mange fine måter. Så jeg konkluderer med at livet, til tross for øyeblikk fylt med tanken “jeg er patetisk og dum”, aller mest er finfint  <3

Og ellers er det lite å melde, men jeg tenkte også å la dette innlegget dreie seg litt om tre filmer som kommer på kino denne måneden som jeg har veldig, veldig, veldig lyst til å få sett og det er disse:

 

Filmer som kommer på kino i april som jeg har utrolig lyst til å få sett:

 Blue Valentine

Noen filmer ser veldig vakre og rørende ut og gir deg følelsen av at de virkelig vil falle i smak selv om du bare har lest om dem og sett trailere og dette er en sånn film. Det handler om kjærlighet og fortelles med sånn hopping i tid mellom forskjellige punkter i et forhold og minner meg sånn sett litt om “500 days of Summer” og “Last 5 years”, noe som for så vidt bare er fint. Og så er jo Michelle Williams og Ryan Gosling flinke og sympatiske skuespillere så det er jo bare et pluss 😉

 Castaway on the Moon

Denne filmen ser helt fantastisk ut, mest på grunn av at posterbildet viser en sånn stor hvit and-dings som gir meg veldig Erlend Loe-følelse og fordi det visstnok skal handle om en mann som bestemmer seg for å ta selvmord ved å hoppe fra en bro, men så blir han skylt i land på en øy som er akkurat litt for langt fra land til at han kan få kontakt med sivilisasjonen. Derav tittelen på filmen 😉 Og så er det en jente som har stengt seg inne på rommet sitt og som ser ham via et teleskop og de utvikler et vennskap dem i mellom fordi de er avstengt fra verden begge to på et vis. Og traileren får dette bare til å se ut som en ufattelig søt film og uansett liker jeg litt at jeg nå har superlyst til å se en koreansk film, det er jo en spennende utvikling =D

 Sucker Punch

Mens det skal sies at jeg har hørt litt varierende kritikker når det gjelder denne filmen så vil jeg veldig gjerne få sett den, først og fremst fordi den ser utrolig stilig ut. Den ser spennende, actionfylt og engasjerende ut og med så kul stil at det blir litt sånn film man vil se bare fordi den nok vil være skikkelig godteri for sansene. Dessuten lover plottet godt og girl power er en kul ting og igjen, det ser så ekstremt stilig ut, stilig og tøft og perfekt som film å se på et stort lerret mens man spiser popcorn. Jepp, definitivt en film jeg vil se dette =0)

Noen som vil dra på kino sammen med meg etter at jeg kommer hjem fra Syden-ferie?

“L’Illusionniste” og ymse annet =D

På søndager syns jeg alltid det er litt trist at det er søndag siden de avslutter helgen med all den frihet og avslapning det fører med seg og jobb, trening og ymse fornuftigheter ikke frister like mye bestandig. Men så er jo ting så fint ellers og det nærmer seg påske med stormskritt og jeg har ved senere ettertanke kommet frem til at jeg nok blir nødt til å ta med dataen på ferie for jeg har så mange ting jeg skriver på og jeg kan ikke bare ikke skrive en hel uke. Og det går jo for så vidt å skrive i notatbøker, men jeg liker egentlig åpne word-dokumenter best uansett. Og jeg liker best å skrive på data og tegne for hånd tror jeg egentlig. Uansett så skriver jeg litt hver dag for tiden og trives med det og mens Script Frenzy-konseptet mitt ikke engasjerer meg i like stor grad som helt i begynnelsen har jeg likevel over 40 sider og er med andre ord snart halvveis. I tillegg gleder jeg meg til at jeg i påsken skal slå til med årets påskekrim og har massevis av nye ideer for et skriveprosjekt jeg kaller “Eventyrmorderen” så inspirasjonen er på plass og vel så det. Og det er så herlig vårlig omkring meg at jeg egentlig ikke tar det så tungt at det er meldt regn for regn er jo i grunnen litt deilig det også 🙂

Ellers så var jeg altså på et arrangement kalt “Frame by frame” i går og det var en litt delt opplevelse. På den negative siden så var det litt dårlig informasjon om hva som skjer da og da der og litt mye dødtid, i tillegg til at det virket som om omtrent alle som var der var inne i animasjonsmiljøet på ett eller annet vis og var der sammen med noen andre mens jeg bare er veldig interessert i animasjonsfilmer og dro dit alene. Hvis jeg drar på det igjen et annet år så skal jeg, om jeg må, tvinge noen til å dra sammen med meg sånn at jeg har noen å småprate med under pauser og slikt. Det som var veldig fint var at en søt mann som så ut til å være noen å femti år gammel pratet om en animasjonsfilm han hadde laget kalt “Det siste trollet” og han var en sånn mann som er så søt liksom, sånn som utstrålte koselighet lang vei så det var veldig fint. Så ble det visst massevis av norske kortfilmer, to episoder av noe kalt “Sex og singelSiv” og en del kortfilmer som var nominert til Oscar-prisen i år og det var veldig herlige kortfilmer. De gjorde meg litt fortryllet i grunnen for de var så vakre og minnet meg på hvorfor jeg alltid har likt animasjonsfilm så godt. Det som dog var det store høydepunktet var den tegnede langfilmen som ble vist kalt “Illusjonisten” og den tenkte jeg å prate litt om nå:

Illusjonisten


 Mannen bak “The Illusionist” (eller “L’Illusionniste” som den heter på fransk) er Sylvain Chomet som tidligere har laget filmer som “Les Triplettes de Belleville” og med andre ord nok er en ganske så fascinerende fyr. Med “L’Illusionniste” får man en film inspirert av Jacques Tati som er en komedieskuespiller som tok Frankrike med storm for noen tiår siden. Og jeg har ingen egentlig kjennskap til Tati egentlig, men jeg har sett “Les Triplettes de Belleville” og regnet med at jeg kunne forvente en film som hadde interessante karakterer, god stemning, nydelig animasjon og flott musikk og det var akkurat det jeg fikk. Og egentlig mye mer også for jeg syntes “Les Triplettes de Belleville” var en god film. “L’Illusionniste” derimot er en fantastisk film.

En ting som er litt trist er at denne filmen i følge hva jeg har lest ikke blir satt opp på norske kinoer. Følgelig var gårsdagen en av de antakelig svært få mulighetene til å se “L’Illusionniste” på et stort lerret. På den annen side gjør jo det meg bare mer glad for at jeg dro på Filmens Hus i går for det er noe spesielt og ganske magisk ved å dele en filmopplevelse som gjør at jeg tross alt er veldig glad i kinoer. Og denne skulle jeg gjerne sett sammen med flere igjen.

Handlingen har jeg ikke tenkt å gå så nøye inn på, men det handler altså om en illusionist (eller tryllekunstner er vel et vel så riktig ord for det han gjør selv om det høres mindre storslått ut) som holder på med trylling helt på tampen av femtitallet og så har han en periode mindre suksess og reiser rundt i håp om å få et publikum. Så blir etter hvert en ungjente, som er veldig fascinert av de magiske tingene han gjør, med ham og de bor på et hotell og så skjer det litt forskjellig som at han ser etter jobb og at hun blomstrer og i bunn og grunn er det vel mest en slags far og datter-historie. Og dette er liksom en sånn historie der handlingen er i andre rekke for det er en ganske realistisk historie og det er ikke en historie som bugner av originalitet. I stedet handler det om stemningen og stemningen her gjør at man er helt fortryllet der man sitter.

For det første er animasjonen helt nydelig, det er liksom denne særegenheten og det veldig levende og litt karikaturaktige på samme tid som i “Les Triplettes de Belleville”, men enda mer stemningsfullt sånn jeg ser det. Karakterene er helt vidunderlig tegnet og det at det er håndtegnet og ikke data-animert i seg selv bidrar til å gi det noe helt spesielt. Videre er musikken, som man kan høre her:Sylvain Chomet ? The Illusionist (Music from the Motion Picture), flott og inspirerende på “Amelié”-måten og animasjonen og musikken skaper mye av det magiske ved stemningen denne filmen gir en.

Jeg liker også veldig godt historien selv om den ikke er så spesiell for den fortelles så fint og man blir faktisk oppriktig glad i filmens Illusionist og den unge jenta selv om man aldri vet hva de egentlig heter eller noe sånt. Det viser meg at man egentlig ikke trenger å vite så mye om to karakterer for at de skal bli levende for deg og det er litt fascinerende. Ellers så ble jeg veldig glad for at jeg så denne filmen på Filmens Hus og ikke hjemme for hadde dette vært en film jeg hadde leid eller lånt eller noe er jeg sikker på at jeg ville hatt undertekster på og i denne filmen er sånt totalt unødvendig. Jeg var bittelitt småbekymret først da jeg så at det ikke var undertekster, men det viste seg å være helt perfekt for denne filmen er ikke dialogbasert. Det er jo noen replikker og sånt, men ikke så mye og mesteparten formidles mer via lyder, musikk og animasjonen. Sånn sett er den jo ganske lik “Les Triplettes de Belleville” som heller ikke er en film der dialogen er i fokus i spesielt stor grad. Men nå trekker jeg jo frem “Les Triplettes de Belleville” en del og mens det er naturlig siden det er samme regissør vil jeg understreke at det er to veldig forskjellige filmer og jeg liker personlig denne filmen aller best av de to. Det tror jeg handler om at jeg falt mer for “L’Illusionniste” sin historie og i tillegg er det litt sånn at der “Les Triplettes de Belleville” etter min mening føltes litt lenger enn den var og hadde sine kjedelige øyeblikk så er denne filmen tom for slike øyeblikk. Eller den vil kanskje føles litt kjedelig hvis man bare ser action-filmer og jeg er ikke sikker på om barn flest ville se skjønnheten i det hele, men jeg syns ikke et eneste øyeblikk var kjedelig og føler bestemt at “L’Illusionniste” er den andre beste filmen jeg har sett i år (“Tangled” er selvfølgelig på første plass). 

Og er det ikke fint med sånne filmer der man aller først når filmen er ferdig tenker noen småskeptiske tanker om for åpen slutt og litt forskjellig, men så tenker seg litt om og konkluderer med at de tingene egentlig bare er med på å gjøre filmen fortreffelig, konkluderer med at man i grunnen har sett en film som er så godt som perfekt og som man har innmari lyst til å se mange ganger til 😉 Sånn er det med “L’Illusionniste” som jeg kunne sett tjue ganger bare for å beundre animasjonen og som jeg føler er perfekt nok til å få terningkast 6 og en varm anbefalning fra meg.

Hei, Sylvain Chomet, jeg har lyst til å se flere filmer av deg <3
***

Og da har jeg babla litt om en film og ymse annet og nå skal jeg lage meg noe å drikke og snart spise middag og sånt og så bables vi om noen dager =D

Fascinerende biter av tilværelsen :)

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg blogger akkurat nå for jeg er skikkelig trøtt og jeg har ikke noe smart å si i det hele tatt. Men jeg ville bare at et annet innlegg enn det forrige skulle være det nyeste innlegget mitt så her er jeg og for øyeblikket er jeg spent overfor morgendagen som antakelig blir ganske så begivenhetsrik. Det er altså et arrangement på Filmens Hus i morgen og det starter egentlig halv elleve, men jeg tenkte å komme litt senere for det virker som om det ikke starter ordentlig før klokka 12:00 og hvis jeg drar så jeg er der da så betyr det at jeg får sett viktige programmer som “Under samme tak” og “So you think you can dance” =D Og jeg er litt patetisk som er så opptatt av å se repriser av fine programmer, men det er veldig fine programmer, begge blant mine desiderte favoritter tv-messig sett så derfor. Og så skal jeg altså til Filmens Hus og Frame by Frame som handler om animasjon og sånt og blant annet inneholder en av de få visningene i Norge av filmen “Illusjonisten” som så vidt jeg vet kommer fra folkene bak filmen “Trillingene fra Belleville” som jo må ha vært en av de desidert mest stemningsfulle animasjonsfilmene jeg har sett. Så regn nok med en anmeldelse av “Illusjonisten” på søndag 😉

Og ellers så er boka “A fraction of the whole” like episk og det er definitivt en av de mest fantastiske bøkene i hele verden. Jeg har så sinnssykt lyst til at forfatteren Steve Toltz skal skrive kaskader av bøker for han vil jeg lese absolutt alt av =D

Sånn hverdagsmessig har jeg følt meg litt håpløs denne uka, ikke noe å bekymre seg for, men det er jo sånn av og til da det føles som om man gjør alt feil. Men jeg tror dette bare er en midlertidig greie og mistenker mest at det mest skyldes at jeg er så inderlig klar for ferie. Det føles så nødvendig nå. Sånn sett er det jo bra at det bare er en knapp uke til påskeferien starter og at det jo nå for øyeblikket er helg. Og ikke bare helg, men helg med planer!

Livet er fint 🙂 Jeg har for øvrig 36 sider på Script Frenzy nå og har litt problemer med å få tid til å skrive i en litt småtravel hverdag, men på søndag kan jeg sikkert få skrevet en hel masse og hvis jeg er litt flink i neste uke så burde det være mulig å nå målet mitt om å ha 70 sider når jeg legger meg 15 april. Og grunnen bak det målet er at jeg ærlig talt er ganske lite fristet av å drasse hele pcen med meg til Syden den uken jeg skal dit. Jeg vil vel ha nok å gjøre med tegning, lesing, shopping, avslapning og liknende. Og hvis jeg har 70 sider når jeg drar er det bare 30 sider igjen når jeg kommer tilbake og det burde jo gå greit på syv dager! Ja, jeg har en naiv og fin optimisme i grunnen 🙂 Ellers så må jeg jo skrive påskekrim snart også så jeg har mer enn nok å drive med.

Men det var nok babbel for i dag, bables på søndag tenker jeg og god helg til alle som en <3

Utdrag 1 fra “Twitter Love Story” =0)

Ting som har skjedd siden sist: Ikke stort, men jeg gleder meg til lørdag da planen er å dra på dette:http://www.norskanimasjon.no/pub/index.php/ffaf/frame_by_frame_9 som kort oppsummert er et arrangement på Filmens hus der animatører prater litt, det vises animasjonsfilm og serveres lunsj og sånt og det koster bare 250 for å være med på alt så jeg tenkte å slenge meg med på det siden det hørtes fascinerende ut. Dessuten er jeg ganske interessert i animasjonsfilm. Ellers er hverdagslivet ganske uinspirerende for tiden, men det er ikke så lenge igjen før det er påske og det er jo fint 🙂 Og nå tenkte jeg å late som om noen var interessert i å lese begynnelsen på TWITTER LOVE STORY (Script Frenzy-historien min i år) og poste det. God fornøyelse og så blogger jeg sikkert igjen på fredag eller noe sånt (advarsel: veldig randomt, men det er det artige):

 

 

 

(Det spilles sånn passelig episk musikk på begynnelsen sånn som ofte skjer i musikaler og dette setter stemningen. Så ser vi scenen og det er ikke så veldig lyst der, men det blir lyst fort og vi kan se at scenen er satt opp sånn at det på den ene siden er ett rom med en gutt bak sin data og et annet rom på den andre siden med en jente bak sin data og på en skjerm bak dem er det et stort bilde av Googles søkeside. Så hører vi en trykkelyd og vips skiftes bilde til Twitter og det er der mye av handlingen skjer. Og gjennom stykket sier hver karakter sin tweet høyt samtidig som den dukker opp på den store skjermen og det skal ideelt sett være enkelt å følge med på hvem av dem som skriver. Og gutten sitter på et rom med en vegg bak seg fylt med musikalplakater og bokhyller, en rød sakkosekk og en gitar. Jenta derimot har en hylle bak seg med litt bøker, litt animasjonsfilmer (særlig Disney), noen kinderleker og en fin lue hun kjøpte på loppemarked. I tillegg har hun et piano stående ved siden av hylla. Sånn, da er settingen etablert sånn ca, da kan alt begynne.)

 

MIDOLIN (jenta)

Det er juni, jippi, yndlingsmåneden min. Nå står ikke verda til påske.

MIDOLIN

Eller teknisk sett har den stått over to måneder lenger enn påske, men du skjønner tegninga =D

MIDOLIN

Ja, Twitter, jeg kjeder meg. Underhold meg pliiis!

 

(Samtidig sitter altså også en ung gutt og kjeder seg litt, i alle fall har han en sterk følelse av at det aller smarteste han kan finne på er å twitre.)

 

MAX (gutten)

Denne måneden skal jeg skrive en låt som er virkelig episk, min «One song, glory, one song before I die, one song that I can leave behind»

MAX

«Find one song, one last refrain, glory…» å, jeg kunne bare skrevet inn hele teksten til «Glory» fra musikalen Rent.

MAX

Det hadde tatt seg ut 🙂

MAX

Jeg kan bli han som siterer musikaltekster på Twitter, trengs sikkert noen til sånt og 😉

MAX

Maxini, den storslåtte musikaltekstsitereren. Da da!

MAX

Hi hi, nei nå må jeg gjøre noe fornuftig. Hm… Ja, jeg kan sjekke Facebook!

 

(Skjermen fortsetter å vise Twitters nettside der det stadig dukker opp tweets om varierende emner og vi kan se Max skrible i vei, sikkert på storslagen Facebook-utflukt. Samtidig begynner musikken å spille og hovedperson B, Midolin går opp til midten av scenen og begynner på en sang som etter hvert skal deles på fint vis. Dermed etableres det en gang for alle at ja da, dette ER en musikal!)

 

Twittertid!

 

MIDOLIN

 

Våkner opp, et gjesp, kanskje to,

smiler lett og drikker tekoppen i ro

Spiser frokost med et smil

mens jeg er så full av stil

Alt er topp, tipp tapp topp

 

Kler på meg, finner skjørtet mitt frem,

gjør meg klar, møter verden med en klem

Og skrur så dataen på,

skrur den på her nettopp nå

Alt er topp, tipp tapp topp

 

Og jeg sjekker mail før jeg sjekker Facebook

før jeg sjekker siden i mitt liv,

tenker nå er det twittertid

 

(Midolin går tilbake til dataen sin i bakgrunnen liksom og Max reiser seg og

går frem på scenen og synger.)

 

MAX

 

Morgentrøtt og lei, tar en kopp

med litt varm kakao som vekker meg opp

Lytter til en musikal,

kanskje flere, bred og smal

Alt er flott, flitt flatt flott

 

Drømmer lett i vei om å bli

stjernen bak en musikal, så stolt og fri

Kjenner morgentankespill,

tar på skjorta om jeg vil

Alt er flott, flitt flatt flott

 

Og jeg sjekker dataen, er nysgjerrig nå,

er en drøm forløst og sluppet fri,

tenker nå er det twittertid

 

(Midolin reiser seg igjen og går til den ene siden av salen med lys på seg

samtidig som det er lys på Max som står på andre siden av salen. Og så

synger de begge refrenggreia som kommer nå.)

 

MAX & MIDOLIN

 

Twittertid, på tide å se hva folk babler om

Twittertid, det fine nettsted med sitt flotte rom

Twittertid, som poesi

 

MAX

 

Og på nettet kan jeg si

at jeg er trygg og fri

 

MAX & MIDOLIN

 

Til denne twittertid!

 

(Max går tilbake til dataen sin og Midolin synger neste verset alene)

 

 

MIDOLIN

 

Det bables om ditt og datt dagen lang,

alle stemmer i med egenartet klang

Alt er mulig som du ser,

det er på twitter allting skjer

Alt er topp, tipp tapp topp

 

Jeg har så mange tanker om alt,

ytrer dem og føler det er livets salt

Frem til jeg må dra på jobb,

jeg er slettes ingen snobb

Alt er topp, tipp tapp topp

 

Mens jeg sjekker nettet, sjekker stort og smått,

er så blid

for nå er det twittertid

 

(Max går opp til sin plass på siden av scenen og de synger refrenget igjen.)

 

MAX & MIDOLIN

 

Twittertid, på tide å se hva folk babler om

Twittertid, det fine nettsted med sitt flotte rom

Twittertid, som poesi

 

MIDOLIN

 

Og jeg blir glad og lykkelig

når jeg nå er klar

 

MAX & MIDOLIN

 

Til denne twittertid!

Twittertid!

Twittertid!

Twitter, en to tre fir fem seks syv ått ni ti pluss en d, twittertid

 

(De går tilbake til hver sin datamaskin igjen og sangen avrundes på finfint vis. Og alt går fint videre, flyter fritt.)

 

MAX

Heisann, twitter, følte bare for å si hei!

MAX

Vel, vel, studier kaller, bables siden. Uff, jeg behandler deg som en person, burde det bekymre meg?

MIDOLIN

@MAX Vel, vel, studier kaller, bables siden. Uff, jeg behandler deg som en person, burde det bekymre meg?

MIDOLIN

@MAX Been there, done that!

 

(En del timer siden, på kvelden.)

 

MAX

@MIDOLIN Trygt å vite, da er jeg ikke helt alene om det.

MIDOLIN

@MAX jeg tror det blir sånn helt naturlig, jeg!

MAX

@MIDOLIN Sikkert 😉

MIDOLIN

Deilig at arbeidsdagen er slutt, flere timer til neste gang. #likejobbmenværelittleilikevel

MIDOLIN

Hm… kanskje jeg skal spille piano eller skrive sanger eller tegne eller lese…

MIDOLIN

Å, det er fint når man har mange muligheter, livet er elskbart da <3

MAX

@MIDOLIN Å, det er fint når man har mange muligheter, livet er elskbart da <3

MIDOLIN

@MAX Er du min hemmelige beundrer?

MAX

@MIDOLIN Bare er litt enig med deg, det må være lov.

MIDOLIN

@MAX Jo da, jeg syns bare det var ganske koselig

MAX

@MIDOLIN Så bra 🙂

 

(De prater ikke så mye mer den kvelden og går for å legge seg eller gjøre andre ting enn twitring på annet vis, men alt neste ettermiddag er de begge tilbake, klare for mer twitring. Og igjen, detta er teater, da kan man gi beng i ting som ikke skyver handlingen videre, som skissering av arbeidsdager og så der. Neste ettermiddag, kledd i nye antrekk og med henholdsvis tekopp og kakaokopp ved sin side skjer det mer twittermoro.)

Oppsummeringsinnlegg 2C

Det er april og jeg krysser fingrene for at det dukker opp finfint vær i morgen sånn at jeg kan kle meg i skjørt og kanskje ta med dataen til en kafé der jeg kan sitte utendørs å skrive eller noe sånt. Uansett er jeg stadig like klar for smeltet snø og hestehov, men det er vel rett rundt hjørnet nå. Og jeg har 10 sider på Script Frenzy og veldig få planer for morgendagen så da kan jeg vel få utvidet den summen og det er jo fint. Og nå tenkte jeg å skrive et nytt oppsummeringsinnlegg =D

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for mars

BØKER

– Før jeg dør av Jenny Downham

Tidvis veldig fint skrevet bok, men samtidig så er det en sånn rørende ungdomsbok med kreft i en sentral rolle og jeg merker en gryende skepsis til slike bøker fordi det føles litt manipulerende. Jeg tar meg liksom i å lure på om forfattere som skriver om slike temaer tenker litt sånn “ja, la det være kreft, da blir det automatisk rørende og trist i seg selv og det vil sikkert bli lettere å få gode kritikker” og jeg vet det nok er feil av meg å tenke sånn, men det skjer litt likevel. Dessuten er jo sånne bøker veldig forutsigbare, man vet jo hvordan det vil gå til slutt. Da klarer man ikke å investere helt i karakterene egentlig. Men fint skrevet og lite klisjéfylt. Og såpass engasjerende at den får gode skussmål fra meg. Terningkast 5!

– Jeg kjenner dette huset av Merethe Lindstrøm

Noen bøker har det ved seg at de er veldig godt skrevet med språk som flyter fint og sterk formidlingsevne og likevel klarer de ikke helt å engasjere en. Dette var en sånn bok. Men den var jo en grei nok novellesamling absolutt og verdt å lese, men bare midt på treet for min del. Terningkast 4!

– En dag av David Nicholls

Veldig engasjerende og artig bok som fløt av gårde og var utmerket lesestoff. Dessverre hatet jeg en ting som skjedde på side 389 (eller noe sånt) da boka tok en uventet vending som ødela mye, men hvis man ser bort i fra de siste femti sidene så er dette fabelaktig 🙂 Terningast 5!

– Haruki og meg av Nils-Øivind Haagensen

Flott skrevet diktsamling som inspirerer. Ikke like interessant hele veien og tidvis noe uengasjerende, men mest fin. Og jeg er fortsatt storfan av Nils-Øivind Haagensen. Terningkast 4!

– Lottomillionæren av Patricia Wood

Søt og veldig fin bok som er både rørende, morsom og underholdende og har en hovedperson man blir oppriktig glad i. Noen ganger veldig trist fordi den har noen ganske fæle mennesker, men mest elskelig. Dessuten er det jo litt kult at forfatteren er halvt norsk. Terningkast 5!

– Julia & Leon av Maiken Van Brugen

Helt greit skrevet bok og rask å lese, men den overbeviste mg ikke helt. Og jeg falt ikke helt for skrivestilen og syns karakterene ble litt endimensjonale. Men grei lesning. Terningkast 4!

– Samman er ein mindre aleine av Anna Gavalda

Veldig fin bok, herlig skrevet, mer morsom enn forventet og med vakker nynorsk og tittel og figurer 🙂 Terningkast 5!

– An invisible sign of my own av Aimee Bender

Kreativt skrevet, men jeg syns den ble litt for meningsløs i lengden og følte ikke at det var noen ordentlig ende på den. Men den var rask og lese og har en masse fint ved seg. Terningkast 3!

FILM

– Nick & Norahs Infinite Playlist

Veldig sør og underholdende film, men ikke så mye mer. Boka er bedre og mer magisk, men filmen er helt fin den og. Terningkast 4!

– Goodbye Lenin

Utrolig fin film rett og slett, har fortryllende musikk, sympatiske karakterer og en god historie. Så terningkast 5!

– The six wifes of Henry Le Fay

Søt og underholdende og helt ålrei film som man  ikke tenker noe særlig over, men gir god underholdning så lenge den varer. Terningkast 4!

– Zero Degrees

Fascinerende dansefilm som jeg følte meg intellektuell av å se. Terningkast 4!

– Some like it hot

Underholdende, sjarmerende og artig film som jeg burde vært mer våken da jeg så. Jeg ble dessverre ikke så overbevist som jeg hadde håpet på, men det kan hende jeg bare er for uvant med svart-hvitt film. Marilyn Monroe er dog ganske fantastisk da. Terningkast 4!

– Legenden om vaktuglene

Veldig klassisk historie som ikke engasjerte like mye hele veien, men som tross alt hadde en sympatisk hovedperson og var nydelig animert, virkelig eyecandy for sansene sånn sett, Terningkast 4!

– Paper Man

Fin film som jeg ønsket å elske grunnet flinke skuespillere og en interessant historie. Likevel fant jeg filmen både kjedelig og uengsjerende til tider Terningkast 3!

– Howl

Svært fascinerende og interessant film som også var poetisk og tankevekkende. Heller ikke denne filmen er like spennende hele veien, men den er flott klippet og med en fortreffelig James Franco i hovedrollen.Terningkast 4!

***

Og det var de filmene og bøkene jeg leste og så i mars, en passelig mengde det 😉 Og da har jeg vel i grunnen fullført dette innlegget og da skal jeg bare trykke på send! Vi bables =D