Babbel om ymse finheter

Det er sol!!! Sånn for øyeblikket altså, jeg blir mer og mer opptatt av været og det er i grunnen litt patetisk, men sikkert helt okei og jeg veit ikke helt hvor jeg vil med denne setningen. Men det går fint og jeg liker livet uansett hvor uengasjerende mer fornuftige deler av det kan være. Ikke minst så er det jo finfinhet at det er Kristi Himmelfart på torsdag, dvs. en hel dag da jeg har fri uten at det er helg og det ser kanskje ut til at jeg har greid å overtale mamma til at vi kan ta en liten tur til København pinsehelgen siden Se og Hør har et sånt tilbud i tirsdagsutgaven fra forrige uke og slikt. I tillegg var jeg med i en konkurranse på www.ithildancer.com og man kan kanskje kalle det winning by default siden det bare var en annen deltaker, men det innebærer uansett at jeg får sett avgangsforestillingen til danselinjen på Bårdarinstituttet onsdag åttende juni. I tillegg har jeg planer om å få sett Peer Gynt-forestillingen som folk på Niss setter opp hvis det er ledige billetter  til den dagen det passer best igjen vel og merke og jeg gleder meg til lørdag siden det da er Musikkens Dag og masse gratis konserter rundt om i Oslo. Og jeg har riktignok ingen oversikt musikkmessig for tiden for jeg har på en måte viet alt jeg har av musikkinteresse til musikaler og fulgt dårlig med på alt annet i musikkverdenen, men jeg tenkte å bare dra rundt, få med meg litt av hvert og la ting gå som det går. Uansett blir det sikkert gøy!

Ellers så leser jeg mye, skriver ikke så mye (men planlegger en del da og har et konsept særlig som opptar mye av tankene mine), tegner litt, spiller mye Nintendo DS og er mye på youtube, sånn i tillegg til å utvikle en sunn og fin interesse overfor musikalen “Book of Mormon” som har sanger som er så awesome at jeg ganske snart bare må ha et blogginnlegg om den =D Akkurat nå har jeg dog ikke tid til å skrive lange blogginnlegg om musikaler så det blir nok heller til helgen eller noe sånt. Videre har jeg lastet ned noe tull som gjør at jeg kan se episoder av programmer på nettet bare fordi jeg for tiden er så opptatt av So you think you can dance og fant ut at jeg rett og slett ikke kan vente helt til Tv Norge den 18. juni begynner å sende åttende sesong. Så den første episoden, som ble sendt i USA på torsdag 26. mai, den så jeg i går kveld og nå skal jeg sørge for å se episoder hver søndag på nettet, noe som blir gøy!

Men nå tenkte jeg å avslutte dette bablete og så smått informative lille innlegget med å poste en sang fra musikalen “Book of Mormon” som er en av grunnene til at denne musikalen er episk og som jeg for eksempel lyttet til fem ganger etter hverandre i stad:

 

Utenom flott og genial tekst, fabelaktig synging og alt det der så liker jeg at melodien er så episk og storslagen og at det minner om “Defying Gravity” fra Wicked på den beste måten. Det blir egentlig helt perfekt for det er alt det episke og det er “oh my god”-faktoren og så er det humor og gøyhet samtidig =D Yay!

Og nå skal jeg lese og ta en tekopp og så skal jeg sånn ganske snart dra siden jeg tross alt skal på jobb etter hvert (jobber sent i dag) og har ting og tang jeg har tenkt å finne på før den tid. Men ting er fint og siden det er så billig på Amazon fikk jeg bestilt syv bøker i stedet for bare seks bøker og kan dermed glede meg til å lese “Warm Bodies” av Isaac Marion, en bok som sikkert er fantastisk siden den skal handle om fine ting som zombier og kjærlighet og det utdraget fra den jeg leste på nettet var direkte vakkert 😉

Vi bables!!!

Topp 10 soloer på SYTYCD =D

I dag har jeg levert bøker på biblioteket, forlenget lånet på “Never let me go” selv om jeg regner helt med at det bare vil ta et par dager før den er utlest og lånt seks nye bøker, deriblant bøker jeg virkelig har hatt lyst til å få lest i det siste. SÅ det er fint 😉 Og ja, jeg er i en av mine aller mest bibliofile perioder for tiden og det passer meg ypperlig. For øvrig er jeg veldig i SYTYCD-modus for tiden og ser mye klipp på youtube, ser repriser tv norge sender på lørdagsmorgene og teller ned mot 18. juni siden jeg har researchet og funnet ut at Tv Norge begynner å sende sesong åtte da. Og siden jeg ikke babler nok om SYTYCD (So you think you can dance altså hvis forkortelsen ikke gir mening) så tenkte jeg å bable om det for eksempel nå via å ha en liste over de ti beste soloene den amerikanske sesongen har bydd på gjennom syv sesonger så langt. Jeg har nemlig funnet ut akkurat hvilke ti soloer som jeg har hatt mest sansen for. For å gjøre ting ekstra utfordrende for meg selv har jeg gitt meg selv små regler som at listen skal bestå av fem gutter og fem jenter og at jeg bare kan velge en solo per person. Jeg vil ellers presisere at det er andre dansere fra SYTYCD som jeg liker vel så godt som de jeg har med på denne listen, men her går jeg helt etter solodansene og da bare ble det som det ble. Forøvrig har jeg vel teknisk sett ingen kompetanse innen dans, men jeg kan se hva jeg syns er fint å se på og er mer enn normalt interessert i programmet SYTYCD og liker forøvrig å synse 😉 Og da begynner vi:

Topp 10 soloer fra SYTYCD (i villkårlig rekkefølge)

1) Jeanine (Let the drummer kick) http://www.youtube.com/watch?v=G-wW9XDr6eY 

Hovedgrunnen til at jeg liker denne soloen utrolig godt er at den viser så sterk musikalitet. Hver håndbevegelse, hver piruett, alt sammen passer så ypperlig til musikken og rytmen i den og det gjør det også innmari stilig å se på. Videre er Jeanine en av favorittene mine blant SYTYCD-deltakere fordi hun har en sånn fin personlighet, hun er kjempeflink, men virker også ordentlig sympatisk og kul og det liker jeg. I tillegg liker jeg det litt quirky med denne soloen (noe som vil gjenspeile seg litt i flere andre av de soloene jeg trekker frem sikkert) og det at hun er teknisk dyktig, men samtidig dyrker det unike og det veldig musikalske i denne soloen så godt at man nesten ikke tenker over hvor perfekte piruettene og alt det andre er, det viser en trygghet føler jeg. Denne tryggheten ser man også i det lekne med hele denne dansen og hvordan hun herlig nok ikke er for opptatt av å se veldig elegant ut mens hun danser for det mest pene og perfekte blir heller kjedelig. Dette derimot blir stilig og annerledes 🙂

2) Billy (Mad Hatter) http://www.youtube.com/watch?v=cEae9Lfq3y0 

Billy er en av de mest unike deltakerne SYTYCD har hatt rett og slett fordi han har sin helt egen stil, han danser moderne dans og gjør det personlig via å være svært myk og fleksibel, meget original og det ser man jo her. Også her er det en enorm musikalitet og samtidig noe quirky og unikt og jeg elsker hvordan soloen begynner. Han har så små bevegelser i starten og samtidig er alt så godt synkronisert med musikken og i tillegg flyter det hele så godt. Det blir så utrolig fascinerende å se på og det liker jeg. Dessuten liker jeg antrekket hans og sjarmen hans 😉

3) Ellenore (Beatbox Harmonica) http://www.youtube.com/watch?v=IQZOQ5t5Q6M 

Denne soloen liker jeg litt fordi musikken er veldig kul, men ellers så er det også et pluss at den er meget kreativ og med flotte trinn og slikt. Videre er Ellenore ganske awesome, ikke bare fordi hun var en av de desidert beste danserne under sjette sesong av SYTYCD, men og fordi hun er nerdete på den beste måten ellers også, jeg har for eksempel funnet klipp på youtube der hun etterlikner Snapes stemme i Harry Potter-filmene perfekt og slikt, så hun hadde sikkert vært kjempeunderholdende å henge med i virkeligheten. Men tilbake til soloen. Litt av appellen med den er ikke en gang hva hun gjør i soloen, men det at den bare er så genuint underholdende å se på. Og jeg liker hvordan det også her er utmerket teknikk, men at man ikke tenker over det, sånt er fint.

4) Ade (Windowdipper) http://www.youtube.com/watch?v=kBUkuBN30qU 

Noe av det flotte med denne soloen er at den har det quirky ved seg, men det får noe ekstra ved seg i og med at Ade er så sterk. Det blir på en måte alt det fine med det som er litt rart og annerledes + styrken til å ta flotte splitthopp som er høyt over gulvet eller noen rå piruetter som også viser hvordan dette er det beste av flere verdener. Videre liker jeg musikkvalget selv om det først får deg til å lure på om noe er galt med dataen din siden det er sånn windows-theme og jeg liker smilet til Ade helt på slutten så det er mye å like her 🙂

5) Allison (Wild Horses) http://www.youtube.com/watch?v=o4Jso1lD5uk 

Allison er en av de beste danserne på SYTYCD noensinne føler jeg og det beviser hun her med en solo som er veldig fin rett og slett fordi den er så flytende, alt glir sammen liksom og det er liksom ikke noe øyeblikk som ikke er fylt med bevegelse. I tillegg er denne soloen rask, atletisk, vakker og drømmende, alt dette på en gang og jeg liker musikkvalget og egentlig det meste i grunnen. Inspirerende å se på.

6) Brandon (O Fortuna) http://www.youtube.com/watch?v=vAjQIDDV8Ic 

Grunn nummer en til at denne soloen bare MÅ være med på denne lista: hoppet han gjør rundt 0:23 der han et øyeblikk ser ut til å ligge i lufta og man om man fryste klippet ville hatt følelsen av å se noen sveve, det er helt amazing! Anyway, Brandon er en virkelig fantastisk danser for han er så sterk, han har en sånn kropp som gjør at man kunne tatt ham for å være en gresk gud og han har høye hopp, enorm musikalitet og bevegelser som nærmest er dyriske. Og i tillegg er det hele så dramatisk med flott musikk, sterk innlevelse og en genuin følelse av “oh my god, er det mulig” gjennom hele greia. Meget imponerende!

7) Shauna (Everything) http://www.youtube.com/watch?v=WaU1fMq8Xpg 

Det som gjør denne soloen er smilet til Shauna og hvordan hun gjennom hele dansen utstråler hvor mye hun elsker å danse i så stor grad at det bare av den grunn blir nydelig. Videre digger jeg piruettene og hvordan hun har slike piruetter med beinet opp som man ellers oftest ser i kunstløprutiner, det er som om hun er en kunstløper uten skøyter på og det er fint. Og det er rett og slett bare en veldig fin solo som viser at Shauna burde kommet mye lenger i SYTYCD enn hun gjorde.

8) Hok (Ease up down the road) http://www.youtube.com/watch?v=iHpuT2-5AIg

Jeg liker Hok, han er søt og kul og denne soloen er en av de aller mest artige, søte og underholdende soloene i SYTYCDs historie. Musikken er fengende, sjarmen er til å ta og føle på og triksene er kule. For eksempel er det noen lynraske bevegelser med beinet, råstilig breaking og det er bare genuint gøy hele soloen igjennom rett og slett. Så ja, dette er toppers!

9) Lauren (Sorry) http://www.youtube.com/watch?v=38hBiQLEUDs&feature=related   

Akkurat Lauren var aldri en av de deltakerne jeg hadde så veldig sansen for, men denne soloen er virkelig nydelig. For det første er det noe med måten hun bruker musikken som er veldig fint og musikkmessig er det jo også kult at hun bruker Maria Mena som musikk, det liker jeg. For det andre liker jeg hvordan det også her er en solo som liksom flyter organisk igjennom og jeg liker piruettene og hvordan de er så raske og samtidig elegante. Jeg syns i tillegg det også her utstråles en sånn takknemlighet for å kunne danse og det er en fin ting.

10) Will (James Brown) http://www.youtube.com/watch?v=zTOo2fuXZSM 

Mens Will definitivt er en av de teknisk beste danserne SYTYCD har hatt så engasjerte han meg likevel ikke i spesielt stor grad, muligens fordi han ble hypet så mye av dommerne at det virket mot sin hensikt. Men så kom denne soloen og jeg ble fan. Her er det ikke så mye triks og sånt, men det er så mye personlighet og det gjør det mer minneverdig enn de mest teknisk brilliante soloene som har vært. I tillegg så er det noe med musikaliteten Will her viser og hvor gjennomført det hele er som gjør at man ser hvor briljant han er og det skinner i gjennom at han er teknisk fantastisk selv om han ikke tar piruetter og høye hopp og slikt. Så ja, dette er awesomehet =D
*

Jeg skulle gjerne hatt med Kayla, Danny, Evan og Twitch også for de hadde alle råe soloer. Samme med Katee og Joshua. Men jeg valgte å trekke frem bare ti soloer nå og da var det disse ti som har gjort det sterkeste inntrykket. Jeg håper ellers dette var finfin lesning og har store planer om å ha flere SYTYCD-sentrerte innlegg etter hvert, for eksempel et innlegg om topp ti auditioner og SYTYCD-playlister og ymse annet, men det kommer når det kommer. Uansett var dette innlegget meget gøy å skrive og nå skal jeg skrive litt på andre ting og sjekke Facebook og Twitter og siden blogge igjen på noe som nok blir mandag =D Vi bables!

 

 

Laaangt innlegg som hovedsaklig dreier seg om bøkene jeg skal bestille på Amazon i løpet av helgen =D

Jeg sitter på yndlingskaféen min!!! =D <3 <3 <3 Ja, det er fint, tre ganger <3 fint til og med for det er sånn sval radiomusikk akkurat langt nok i bakgrunnen til at jeg ikke egentlig legger nevneverdig merke til det, men likevel vet det er der og de har gode skoleboller og god kakao og snille folk som jobber der og en veldig søt fyr som man kan titte på i smug sånn diskré og dagens aviser og noen bildebøker som noen kanskje ville tenkt at var barnslige, men som jeg tenker at er vidunderlig skjønne og akkurat nå er livet fint. Og jeg har hatt en sånn dag da jeg har tenkt onde, patetiske, bør aldri nevne dem høyt-tanker hele arbeidsdagen fordi ting har vært mas og mer mas og skjebnen er litt i mot meg, men det fine er at de går over. Tankene altså og så erstattes de av ny innsikt og fine sommerfugltanker om at alt vil ordne seg og gå fint tross alt. Og jeg hadde et lite Eureka-øyeblikk i stad fordi jeg tok meg i å tenke at jeg ikke taklet en situasjon jeg var oppe i og det minnet meg om hvordan jeg har hatt andre slike øyeblikk oppi gjennom år og dager og samtidig så har jeg jo takla dem. Det slo meg hvordan man vanligvis tenker “jeg takler ikke dette” om en ting mens man er midt oppe i det og godt i gang med å takle det. Og da ble jeg så glad for det betyr at jeg egentlig takler alt. Ja, ting kan virke vanskelig eller slitsomt eller overveldende til tider, men når man tenker at man ikke takler noe så er man jo i ferd med å takle dem. Jo ja, man er kanskje i ferd med å takle dem litt dårlig, men man takler det likevel og det er ikke i hvilken grad man takler noe som betyr noe, men at man bare ikke gir opp, bare fortsetter og jobber seg gjennom situasjonen og så kan se tilbake på det hele etterpå og innse at man er flinkere enn man gir seg selv kreditt for. Og det var en sånn fin følelse og en sånn fin tanke og jeg håper jeg klarer å huske på den for den var absolutt koselig 😉

Men nå tenkte jeg å bable om bøker litt. Det har seg nemlig slik at jeg og mamma bestemte oss for å feire mammas bursdag på etterskudd med å se “We will rock you” på Folketeateret i februar, noe som var totalt awesome =D Og siden billettene var nærmere 600 kr. per person avtalte vi at vi skulle spleise så onkelen min skulle betale litt, moren min litt og jeg litt. Onkel’n min ga mamma en 500-lapp som skulle brukes til å kjøpe billettene ganske raskt og så var det meningen at hun og jeg skulle betale ca 300 kr hver. Men det å betale kontant ble et lite problem og det endte opp med at jeg betalte alt med bankkortet mitt og så skyldte mamma meg 800 kroner (500-lappen fra onkel’n) og de 300 hun skulle betale. Og nå har hun skyldt meg disse pengene i tre måneder og jeg fikk for snaut to uker siden en brilliant ide, nemlig at jeg bare bruker bankkortet til moren min når jeg bestiller de bøkene jeg uansett hadde storslagne planer om å bestille fra Amazon i slutten av mai for da har hun på en måte betalt meg via å betale 800 kroner på Amazon som jeg hadde tenkt å bruke der uansett. Med andre ord har jeg tjent på hele denne situasjonen sånn egentlig 😉

Og her tenkte jeg å skrive litt kort om de bøkene som altså skal bestilles med glede på lørdag (med linking til info om bøkene på Amazon inkludert selv om det er farlig siden jeg nå frister alle bokelskeres hjerter og penger) =D

Product Image

For det første har jo denne boka en direkte episk tittel, lang og innviklet og oppriktig eventyrlig. For det andre har absolutt alle anmeldelser jeg har lest av denne boka (og det er forøvrig bekymrende mange tatt i betraktning at jeg ikke en gang hadde hørt om denne boka for en uke siden) vært ufattelig positive og får den til å høres ut som en krysning av Narnia-bøkene, Trollmannen fra Oz og Alice i Eventyrland på en måte, i alle fall en sånn bok som er så stappfull av fantasi at det nesten blir overdose og slike ting er jo nødvendigvis ting som tiltrekker seg min oppmerksomhet 😉 Noe annet kult jeg fant ut er at hele boka var tilgjengelig på internett før her: http://www.catherynnemvalente.com/fairyland/ og man kan fortsatt lese litt over halve boka der om man så skulle ville. Personlig har jeg mer lyst til å eie boka fysisk dog siden jeg liker bedre å lese bøker som bøker enn på skjerm og boka fysisk i tillegg skal ha noen nydelige illustrasjoner som man kan se her i denne boktraileren: http://www.youtube.com/watch?v=HU4q8dpKhDY. Jeg vil nok tro de vil bidra en del til å gjøre opplevelsen fin 🙂 Uansett har jeg på få dager utviklet en liten obsession med å få lest denne boka, den ser så fin ut og har et utrolig fint cover så den skal jeg virkelig definitivt få tak i =D

Product Image

Jeg har bare lest en bok av Joe Meno så langt og likevel har han på kort tid blitt en forfatter jeg er ganske så fascinert av og har lyst til å lese alt av etter hvert. Deriblant denne. Her er det noveller og noe av grunnen til at jeg vil ha denne boka er utdraget jeg har lest fra denne novellesamlingen som var veldig fint og at også denne boka skal være illustrert og i dette tilfellet er visst mange illustratører involvert. Og jeg liker tittelen og Joe Meno og tenker generelt sett bare “ja, burde være i boksamlingen min, ja” =D

The Boy Detective Fails (Punk Planet Books)

Denne boka skal visstnok handle om en gutt ved navn Billy som var en sånn guttedetektiv som løste mysterier og slik sammen med en venn og en søster da han var barn, litt sånn á Hardy Guttene og Nancy Drew og slikt. Og så skjer det ting og tang og slikt og så er vi liksom mange år frem i tid og Billy er 30 år, har vært på sinnssykehus i ti år grunnet sin søsters selvmord og bestemmer seg for å løse mysteriet rundt sin søsters død og sånt. Egentlig har jeg ikke forstått plottet helt, alt jeg vet er at det minner meg litt om “The Curious Incident of the Dog in the Night-Time” og det lover godt. Videre er også dette skrevet av Joe Meno og denne boktrailerdingsen: http://www.youtube.com/watch?v=vO3MtsxsS7o gjør en enda mer interessert siden den har en slik fortryllende “Pushing Daisies”-stemning og jeg tror denne boka er veldig fin og derfor gleder jeg meg til å lese den.

Product Image

Denne boka har jeg lyst på fordi det er et så originalt konsept. “A memoir in form of an Encyclopedia” som jeg har lest den bli beskrevet som på engelsk, en bok som forteller om livet til forfatter Amy Rosenthal i form av små betraktninger og ymse ordbokopppslag, det høres rett og slett gøy ut. Særlig fordi forfatteren selv langt på vei bekrefter på bokas nettside at hun har hatt et helt alminnelig liv uten noe spesielt nevneverdig utenom det vanlige, det får det bare til å høres ut som en bok man i stor grad kan nikke gjenkjennende til og som kanskje på fint vis kan formidle det magiske ved de små ting i livet, magien i en løvetann eller å spise en skolebolle på kafé. Jeg har tenkt å bestille denne boka fordi den rett og slett lyder inspirerende og inspirasjon er noe av det fineste som finnes 🙂
Jeg får mer og mer sansen for David Levithan selv om jeg dessverre har lest alt for få bøker av ham. Derfor høres denne boka, som er skrevet i samarbeid med Rachel Cohn fin ut, ikke minst fordi de to også samarbeidet om den virkelig nydelige boka “Nick & Norah’s infinite playlist” (som er mye bedre enn filmen med samme navn selv om filmen, som for så vidt er basert på boka, er vel verdt å se den og bare fordi den er ganske søt). Og jeg liker konseptet for denne boka, jeg liker forsidebildet og jeg liker tanken på å få lest denne boka innen juli er omme 😉

Meanwhile: Pick Any Path. 3,856 Story Possibilities.

Denne boka er skrevet og illustrert av Jason Shiga, som har en veldig kul nettside her: http://www.shigabooks.com/, og er kort oppsummert en “Choose your own adventure” i tegneserieform. Dvs. en bok i samme stil som de derre Grøsserne-bøkene jeg ELSKET da jeg var yngre der man kunne velge forskjellige muligheter og så ha forskjellige avslutninger og sånt, bare at det her i tillegg er tegneserie og en handling som i grunnen virker enda mer forskrudd. Den ser rett og slett utrolig gøy ut =D
***

Så det er altså de seks bøkene jeg skal få bestilt i løpet av helgen og deretter velge den treigest sendingsmetoden siden det er billigst og det vil innebære at de kommer når det nærmer seg bursdagen min =D Jeg liker den planen! Og jeg lover herved at jeg, når jeg omsider har fått tak i disse bøkene, skal lese dem alle innen august OG anmelde hver og en av dem på bloggen min så det er bare å glede seg. Det vil bli maaase bokanmeldelser her i juli 😉 Men nå stenger snart kaféen jeg sitter på så jeg må nok avslutte dette fascinerende innlegget. Jeg blogger nok igjen på lørdag og i mellomtiden håper jeg alle har det supert!   

 

En ny bookmemedings jeg fant på det vide vev :)

Heisann. Innlegget mitt om Florence Foster-Jenkins interesserte tydeligvis få, men det gjør ikke noe. Nå er jeg tilbake uansett og ting er fint. I går kjøpte jeg masse ting og tang på Ikea (til leiligheten som jeg dog ikke skal flytte inn i med det første i og med at badet der enda ikke er klart og vi fortsatt har en hel del mer som må kjøpes) og i dag har jeg trent litt og ellers sett på film og sittet på nettet omtrent hele tida. Jeg veit, jeg bruker helgene innmari fornuftig (not). Ja ja… Og nå er jeg bittelitt fantasiløs angående hva jeg skal blogge om så derfor låner jeg denne bokspørsmålsgreia som jeg fant her: http://book-memes.livejournal.com/83355.html#cutid1 og svarer på de spørsmålene enkelt og greit. Deretter håper jeg på at lesere av dette innlegget vil bli inspirert til å svare på spørsmålene selv og satser på at det er av interesse og videre blogger jeg igjen neste gang om noen dager =D

Bookmeme jeg fant på nettet (jeg svarer på norsk selv om spørsmålene er på engelsk bare fordi jeg føler for det)

1. Which book has been on your shelves the longest?
Jeg aner ikke. Muligens “Minou – Alene i Paris” for den har jeg hatt så lenge jeg kan huske.

2. What is your current read, your last read and the book you’ll read next?
Boka jeg leste sist var novellesamlingen “Ubestemt tid” av Jan Grue, en bok som jeg syns var virkelig bra skrevet, men den hadde samtidig alt for brå slutter og var litt rar. Men fin bok. Boka jeg leser for øyeblikket er “The Radleys” av Matt Haig, en bok som handler om en vampyrfamilie, men er noe helt annet enn “Twilight”. Har ikke lest så mye enda, men “The Radleys” er så langt ganske lovende. Den neste boka jeg skal lese blir nok antakelig “Never let me go” av Kazuo Ishiguro fordi den virker så interessant.

3. What book did everyone like and you hated?
Jeg kommer ikke på noen sånn bok egentlig.

4. Which book do you keep telling yourself you’ll read, but you probably won’t?

“Little People” av Tom Holt. Jeg kjøpte den fordi jeg bladde i den i bokhandel i London i fjor sommer og syntes den virket fengende skrevet, men problemet med den er at den er underholdende skrevet, men på en sånn måte som engasjerer i begynnelsen, men så mister man interessen og legger den fra seg.

5. Which book are you saving for “retirement?”
“Ulysses” regner jeg med at jeg ikke vil lese før om veldig lang tid. Kunne svart “Don Quoijote” også, men i teorien har jeg et lite mål om å få lest den i løpet av høsten.

6. Last page: read it first or wait till the end?
Jeg sparer siste siden til slutten i nitti prosent av tilfellene (et unntak må ha vært “Harry Potter and the Deathly Hallows” fordi jeg hadde lest spoilere på nettet og bare måtte finne ut om de stemte), men jeg har en sånn tendens til å sjekke hvor mange sider en bok har før jeg begynner å lese fordi jeg liker å vite hvor mye jeg har igjen uansett om en bok er kjedelig eller fantastisk og da har det hendt at jeg har lest noe fra sistesida ved et uhell.

7. Acknowledgements: waste of ink and paper or interesting aside?
Jeg liker dem. Leser dem ikke alltid så nøye, men syns det er koselig.

8. Which book character would you switch places with?
Lucy fra Narnia-bøkene fordi hun er en av de mest sympatiske litterære karakterene jeg vet om eller Luna Lovegood fordi jeg elsker henne, eller kanskje Bastian Balthazar Bux fordi jeg vil være den som redder Fantastica selv (Fantasia heter Fantastica i boka). Det er mange muligheter 😉

9. Do you have a book that reminds you of something specific in your life (a person, a place, a time)?
“Hvor er Willy”-bøkene har jeg riktignok ikke, men om jeg hadde lest dem er jeg sikker på at de ville fått meg til å føle meg helt tilbake på ungdomsskolen siden det er der jeg leste dem mest.

10. Name a book you acquired in some interesting way.
“On the third day” av Rhys Thomas (fikk den sendt gratis til meg i posten av forfatteren siden han var så glad for min überpositive anmeldelse av “The Suicide Club”) =D Er en måte å få tak i en bok jeg lett kunne blitt vant til, det 😉

11. Have you ever given away a book for a special reason to a special person?
Nei. Eller kjøpte en bok med krimoppgaver til mamma fordi hun liker krim uten at det var noen spesiell anledning, men det er vel ikke helt sånne scenarioer det letes ett her…

12. Which book has been with you to the most places?
Kanskje “Temp 2001” som er en antologi med noveller som jeg pleide å låne supermasse før fra biblioteket og som jeg har hatt med på ferier og nesten mistet på Danskebåten tre ganger. Eller “Jeg savner deg, jeg savner deg” 😉

13. Any “required reading” you hated in high school that wasn’t so bad ten years later?
Jeg har aldri likt å måtte lese bøker. Det definitivt foretrekkbare syns jeg er å velge å lese en bok selv i stedet for at jeg skal måtte lese den på grunn av lekser. Men jeg hatet ingen bøker jeg måtte lese, jeg tror ikke jeg har hatet noen bok noen gang egentlig.

14. What is the strangest item you’ve ever found in a book?
Et lite brev som jeg for lengst har mista.

15. Used or brand new?
Liker best nye bøker, men det er fordi jeg leser mest bøker som er nyere og de har liksom ikke rukket å bli brukte bøker enda.

16. Stephen King: Literary genius or opiate of the masses?
Jeg har bare lest en Stephen King bok så jeg kan ikke egentlig svare, men jeg likte den boka veldig godt da. Det var “On writing” som er en bok jeg føler alle forfatterspirer burde lese på ett eller annet tidspunkt.

17. Have you ever seen a movie you liked better than the book?
Ja. Blant annet likte jeg “Neverending Story” veldig godt som bok, men filmen fra 1984 elsket jeg og vokste jeg opp med og det var yndlingsfilmen min i mange år. Boka er jeg kjempeglad i, men den har aldri nådd den statusen.

18. Conversely, which book should NEVER have been introduced to celluloid?
Sikkert mange, men jeg kommer ikke på noe eksempel nå.

19. Have you ever read a book that’s made you hungry, cookbooks being excluded from this question?
Kan godt hende, men igjen. Jeg kommer ikke på noen eksempler.

20. Who is the person whose book advice you’ll always take?
Meg selv hovedsaklig!
***

Og da har jeg prøvd å svare på litt spørsmål i det litterære hjørnet. Håper det var finfin lesning og ha en fortsatt flott kveld!

Om Florence Foster-Jenkins og generell babling =D

Jeg vil først takke for utrolig koselige kommentarer jeg fikk for mitt forrige innlegg og i og med at det allerede har en hel del kommentarer og jeg ikke har noe spesielt å gjøre så tenkte jeg å blogge. Og jeg tenkte å bable litt om min nye yndlingsoperasanger, jeg har plutselig utviklet en stor fascinasjon overfor Florence Foster-Jenkins.

Via Wikipedia, nærmere bestemt denne artikkelen: http://en.wikipedia.org/wiki/Florence_Foster_Jenkins og generell researching har jeg funnet ut at denne episke dama var en operasangerinne som blei født i 1868 og som tidlig bestemte seg for å satse på musikken. Problemet med denne ideen var at Florence ikke kunne synge, hun var ganske tonedøv og totalt utalentfull, noe hun selv ikke la merke til, overbevist som hun var om at hun hadde en riktig brilliant sangstemme. Og til tross for at familie og alle andre rådet henne fra det begynte hun sin karrierre som operasanger, en karrierre som blomstret da hun fikk sin egen pianist ved navn Cosmé McMoon (episk navn!) og hadde egne show som fikk et stort publikum. Greia var nemlig at hun blei dritpopulær rett og slett fordi hun sang så elendig og folk dro på showene hennes bare for å le mens Florence på sin side tolket det som om at alle rett og slett så det storslagne “talentet” hennes. Og sånn gikk livet da frem til hun døde i 1944, rik og sikkert like overbevist om at hun hadde levd et liv fylt med en stor musikalsk begavelse. Jeg har nå lest i vei om denne Florence Foster-Jenkins og syns det er veldig interessant og det er jeg tydeligvis ikke aleine om i og med at det er satt opp hvert fall tre forestilinger om henne og hennes liv og levned, en av dem en musikalaktig dingseboms som skal settes opp med Hege Schøyen i hovedrollen i Oslo til høsten og som jeg har dritlyst til å se 😉 For jeg syns hun er kjempekul. Jeg er rett og slett nyfrelst fan =D


Bilde av Florence Foster-Jenkins (lånt fra Wikipedia)

Og nå tenkte jeg å poste noen artige linker som viser akkurat hvor “fantastisk” Florence Foster-Jenkins var reint sangmessig sett:

 

 Her synges det Mozart (Night Aria eller noe sånt) og det er særlig kult når hun driver med den derre a a a a a-ingen for det er nesten ubehagelig og lytte til samtidig som det er veldig sjarmerende på samme tid for hun kan jo ikke synge, men hun elsker jo åpenbart musikk og vil så mye og man blir liksom litt glad i resultatet tross alt.

Her synges det ikke Mozart, men noe annet og det er ikke så veldig mye penere, men akkurat like gøy. Og jeg er rett og slett veldig positivt disponert overfor Florence Foster-Jenkins for hun er i grunnen veldig morsom å lytte til nettopp fordi hun ikke kan synge. Så jeg er fan og skal godte meg med å lytte en hel masse til Florences “nydelige” stemme fremover siden det er artig deluxe.
***

Forøvrig er det lite spennende å melde, men jeg er snart ferdig med boka jeg holder på med nå og spiller mye Nintendo DS og skrev et dikt jeg blei ganske fornøyd med i stad så livet er fint. Og nå skal jeg avslutte dette innlegget og blogge igjen enten fredag eller lørdag og i mellomtida håper jeg alle har det supert 😉

 

Et innlegg der jeg forteller om hvorfor jeg er heldig og hvorfor jeg er patetisk og generelt sett deler mye av meg selv…

Heisann, gratulerer med dagen og hurra for 17. mai =D Jeg har allerede fått mye ut av dagen og det er jo fint. Samtidig har jeg tenkt mye i det siste og her tenkte jeg å være litt personlig for det er en hel masse som jeg aldri prater om på bloggen min og jeg burde egentlig prate om alt sånn at dere blir virkelig kjent med meg og alle mine sider. For sannheten er at jeg på mange måter er en kombinasjon av veldig heldig og innmari patetisk…

Grunner til at jeg er patetisk

Jeg har aldri vært så veldig skoleflink. Heller ikke elendig, men mer midt på treet med karakterer som har spent fra to (matte og naturfag) til fem (tegning og kunsthistorie) og ellers har vært mest treere og firere. Likevel føler jeg at skolen gikk veldig greit frem til jeg startet på videregående, noe som kan ha noe med at jeg gikk på Steinerskolen og det for min del var en skole jeg elsket fordi det var kreativt og interessant og jeg føler at det var veldig åpent for å være seg selv fullt og helt. Så startet jeg på tegning, form og farge på videregående og ting gikk greit, men jeg syns det var vanskeligere å komme inn i det sosiale miljøet og var mye barnsligere enn alle klassekameratene mine. Men første klasse gikk veldig fint likevel, mest fordi jeg hadde en venninne jeg hang mye sammen med og norsklæreren min var helt perfekt. Andre klasse viste seg derimot å bli ganske håpløst. Venninnen min hadde begynt på en annen skole, de andre i klassen var opptatt av helt andre ting enn meg og jeg strevde med proporsjoner og geometri, ting som krevde mer logiske evner og ikke var like kreativt. Og jeg strøk på en eksamen og det ble bestemt at jeg skulle bruke to år på andre klasse. Senere har det kommet frem at jeg har litt lærevansker, ingen formell diagnose, men jeg trenger litt mer tid på meg og er ikke så rask og noen ganger føler jeg meg teit på grunn av det, men mesteparten av tiden trøster jeg meg med at alle er forskjellige og at det jo ikke er noe galt med det om noen trenger litt lenger tid på seg enn andre. Og mitt andre forsøk på andre klasse gikk fint og tredje klasse gikk greit det også. Så tok jeg et år på skrivelinjen på en folkehøgskole og hadde det beste året jeg har hatt i livet mitt så langt. Deretter ble ting patetisk igjen fordi jeg prøvde meg på bibliotekarstudiet og strøk på eksamen. Jeg prøvde til og med førsteklasse på bibliotekarstudiet to ganger og likevel gikk det til helvete og stadig oftere ender jeg opp med å lure på om jeg er skikkelig dum som ikke fikk det til og mens jeg er glad for erfaringene og venninnen jeg fikk ut av tiden på Høgskolen i Oslo så er det en stor del av meg som skulle ønske jeg aldri hadde forsøkt meg på bibliotekarstudiet fordi det ga meg et høyt studielån som gjør at jeg ikke kan ta forfatterstudier eller andre studier med det første.

Og det er en annen grunn til at jeg er patetisk. Hele tiden for tida tenker jeg at det hadde vært så gøy å ta et forfatterstudium fordi jeg har så lyst til å bli flinkere til å skrive. Skriving er den tingen i verden jeg har aller mest lyst til å være flink til og jeg føler at jeg bare blir dårligere og dårligere på det, ikke omvendt. I tillegg har jeg lyst på flere venner med liknende interesser som meg (flere venner generelt sett i grunnen for jeg har lyst på et mer sosialt liv i stedet for at det skal være bare meg som gjør ting alene) og en del av meg har lyst til å ta studier på grunn av mer ferie og fridager. Og det er så patetisk at jeg går rundt og ønsker meg å gjøre slike ting som jeg godt kan gjøre om noen år da jeg har jobbet mer og tjent mer penger og fått betalt mer av det studielånet jeg allerde har, men som jeg ikke kan gjøre med det første. Hvorfor ender jeg opp med å fokusere på de tingene jeg vet ikke er mulig med det første i stedet for å fokusere på måtene jeg tross alt er heldig? Det er så patetisk hvordan jeg ender opp med å irritere meg over alt jeg ikke kan, alle tingene jeg ikke er så flink til, sånn i tillegg til å bekymre meg. For jeg bekymrer meg mye. Jeg er en optimist, men likevel er jeg så redd for å bli voksen og alt som følger med for jeg er så håpløs på alt huslig, jeg er flink til å være kreativ, men praktiske ting er komplisert og jeg kan så vidt lage mat og jeg er avhengig av moren min og det er i grunnen litt patetisk det og.

Grunner til at jeg er heldig

Samtidig er jeg veldig heldig, ufattelig heldig faktisk. Jeg er ikke allergisk mot noe, jeg er nesten aldri syk, jeg har en god psyke (dvs. jeg kan bekymre meg, men det varer aldri lenge om gangen og jeg har så lett for å finne ting å glede meg over og jeg vet at mange strever mye mer enn meg med psykiske ting mens jeg som regel har det finfint), jeg har et veldig godt forhold til foreldrene mine (særlig moren min), jeg trives i eget selskap (og ja, jeg vil gjerne ha et mer sosialt liv, men jeg har det gøy med å finne på ting alene og det å trives i selskap med seg selv er så viktig), jeg er kreativ og interessert i mye og jeg har min egen måte å se på verden som gjør at alt blir litt mer enn bare hverdag, som om det finnes et fnugg av magi selv i de minste ting. I tillegg har jeg fått mye hjelp for ja, jeg dummet meg litt ut da jeg prøvde meg på bibliotekarstudiet, men etterpå har jeg gått på jobbkurs og hatt praksis og fått mye hjelp med å få en jobb, en støttekontakt som vil finne på ting med meg en gang i uka sånn ca og en leilighet.

Ja, nettopp, en leilighet. Jeg bor fortsatt hjemme og av en eller annen grunn har jeg aldri hatt så lyst til å flytte ut siden jeg føler meg håpløs på alle typer voksenting og har et veldig godt forhold til moren min som jeg bor hos. Samtidig innser jeg at jeg ikke kan bo hjemme bestandig og jeg vet jo at jeg vil lære meg alle de tingene som følger med om man bor for seg selv uansett om tanken på det skremmer meg en del for øyeblikket. Likevel, jeg har fått tak i en leilighet uten å måtte lete rundt på Finn.no eller noe, jeg kommer til å få masse hjelp når jeg etter hvert skal flytte dit (noe som dog ikke skjer med det første i og med at den er langt fra innflytningsklar enda) og det er sånn sett patetisk at jeg tenker på de få tingene jeg ikke kan gjøre når jeg tross alt er så heldig som jeg er. Så mange leter panisk rundt etter leiligheter, jeg har en venninne som er ganske misunnelig på meg siden jeg får så mye hjelp og hun selv må klare alt selv og jeg skal på Ikea og kjøpe inn møbler sammen med moren min på lørdag og alt er nytt, men samtidig veldig spennende.

Og jeg glemmer liksom at jeg ikke er eldgammel bare fordi jeg er over 25, jeg glemmer at det ikke spiller noen rolle om andre får ting publisert før meg eller kanskje har oppnådd mer når de blir 25 enn jeg har oppnådd nå, jeg glemmer at jeg tross alt har et veldig fint liv selv om det av og til er litt kjedelig og uinspirerende, jeg glemmer at de aller fleste har et hverdagslig A4-liv og at de fleste uansett er godt over 25 når de blir forfattere, jeg glemmer at man kan bli forfatter uten å ta noen utdannelse for det, at det sikkert finnes skrivekurs på fritiden og at det man lærer av mest tross alt er rett og slett å skrive, jeg ser alle begrensningene og det er synd for livet mitt er fullt av muligheter.

***

Jeg innser at dette innlegget muligens er for personlig og utleverende samtidig som jeg føler at det jaggu er på tide for jeg stoler sånn på leserne mine, jeg er så glad i dem og har så lyst til å ikke ha noen hemmeligheter, men dele det jeg tenker sånn at dere kan kjenne meg bedre. Dessuten er det noe med at selv hvis alt dette får dere til å tenke at jammen meg, hun er jo patetisk, herregud ass, så blir jeg kanskje enda mer levende for dere og kanskje dere til og med blir mer glad i meg fordi jeg er så utrolig menneskelig, så sammensatt av patetiskhet og heldighet og det genuint karolinske som gjør meg til meg 🙂

 


The Evolution of Bruno Littlemore

Siden sist har land jeg ikke likte sangen til gjort det skremmende bra, sanger jeg elsket gjort det skuffende dårlig, sanger jeg hadde veldig sansen fått super plassering og en helt grei sang vunnet Grand Pri og jeg kan nå begynne å tenke på helt andre ting. Som bøker. Det tenker jeg for så vidt på uansett, men denne måneden har vært veldig fantastisk bokmessig sett og i dette innlegget skal jeg ta for meg en av bøkene som er grunnen til det, en bok som jeg er veldig imponert over rett og slett. Og jeg setter i gang med en gang like godt (og så lar jeg det avslutte dette blogginnlegget i tillegg til å være sentrum for det og vil nok ellers blogge igjen på tirsdag eller onsdag):

 

The evolution of Bruno Littlemore ? anmeldelse

 

«What is poetry but the shadowplay of consciousness»

 

Sitatet overfor er hentet fra boka «The Evolution of Bruno Littlemore» av Benjamin Hale og viser til fulle det dypt poetiske ved denne særdeles velskrevne boka. For dette er en utrolig bra skrevet bok, språket er intellektuelt og samtidig vakkert og man sitter hele tida og føler seg innmari smart mens man leser i vei om det fascinerende livet til Bruno Littlemore; en meget artikkulert chimpanse.

 

Ja nettopp, en chimpanse. Dette er utradisjonellt nok en bok som fortelles av en chimpanse-fortellerperson som lærer seg å snakke og blir ganske så obsessed med å leve som et menneske. Og så forteller han om livet sitt fra han blir født i en dyrehage, videre til år under observasjon på et laboratorium mens han bor hos Lydia Littlemore som han forøvrig er innmari forelsket i. Etter hvert utvikler det seg også ekte følelser mellom mennesket Lydia og chimpansen Bruno og de har for eksempel sex og sånt. Dvs. Denne boka er ganske syk.

 

Men det er noe med hvordan Benjamin Hale formidler denne historien som får det hele til å virke helt naturlig, som om det ikke er noe som helst merkelig ved en kvinne og en chimpanse som elsker hverandre og det liker jeg. Dessuten er det igjen dette med språket. Det er et klassisk og modent språk og samtidig er det veldig vakkert med nydelige formuleringer som bidrar til at man sitter og nyter opplevelsen av å lese denne boka.

 

Samtidig så er det ingen perfekt bok. Det er på en måte noe av det jeg liker best med den, det at den ikke er perfekt for det gjør den mer menneskelig. Og de tingene som gjør den så menneskelig på denne måten er at man egentlig ikke har så utviklede karakterer. Eller rettere sagt, Bruno er jo utviklet så det holder og en av de mest levende skikkelsene jeg har lest om i en bok på lenge, men alle de andre karakterene er mer todimensjonale. Lydia for eksempel, Bruno forteller alt av detaljer om henne og likevel vet vi egentlig ikke noe om henne sånn på et dypere plan enn utseendet hennes og at hun elsker Bruno. Og det er videre slik at boka er litt for lang og i tillegg vier masse detaljer til alt i begynnelsen før det utover i boka blir mindre detaljert og mer det skjer og så skjer det på en litt mer klinisk måte. Men man bryr seg egentlig ikke om disse mer kritikkverdige punktene for man blir så engasjert i Bruno som karakter og denne boka er sånn sett en karakterstudie uten like.

 

Og noe av det jeg personlig likte veldig godt er hvor uforutsigbar Bruno er, han forteller hele historien, men han glemmer detaljer og kommer på dem senere og er på ingen måte til å stole på og det gjør ham særdeles interessant. Dessuten er det dette med at han ønsker å være menneske så høyt at han til og med operer nesa si for å være mer menneskeliknende, men samtidig så mangler han et menneskelig følelsesliv, noe som for eksempel kommer frem av hvordan han er litt sånn «ja og så drepte jeg en mann og sånt da, pytt pytt», nevner det i begynnelsen i en bisetning at han drepte noen før han forteller videre om noe helt annet. Han mangler samvittighet på mange måter og det er det litt gufne med dette som er mye av grunnen til at man blir så fascinert. I tillegg er det gøy hvordan Bruno er veldig glad i digresjoner. Det er et underholdende aspekt ved det hele selv om det tas et skritt for langt til tider.

 

Og hele boka er så filosofisk og dypsindig og sier så mye om hva det betyr å være et menneske og det er vel mest derfor jeg elsket den. Dessuten er det jo en enormt ambisiøs historie og jeg elsker den aller mest for det og håper virkelig Benjamin Hale skriver mange flere bøker for å skrive bra det kan han definitivt.

 

Terningkast 6 og jeg avslutter med en siste setning fra denne boka som viser dens episkhet!

 

«Because Lydia was my capital-O Only capital-L Love, or at least the Only Love I would ever dare to capitalize» (<3 på den setninga, seriøst <3)

 

Karoline kommenterer årets Grand Prix-sanger del 3 og generell babbel forøvrig + løvetannpoesi =D

Jeg blei dritsur i går kveld siden jeg hatet Sveriges bidrag og det gikk videre til finalen og i tillegg syns jeg det er litt småbittert at ALLE de nordiske landene kom videre til finalen utenom Norge. Nå har jeg dog kommet litt over skuffelsen og velger å fokusere på det positive som er at Island, Litauen og Irland som er mine tre store favoritter i år alle er i finalen og sikkert kan komme til å gjøre det veldig bra. Det som er litt mindre gøy er at jeg har hatt Sveriges sang på hjernen store deler av i dag og få ting er så frustrerende som når sanger man virkelig ikke liker setter seg fast oppe i hodet og spinner og spinner ute av kontroll. Ellers så har jeg så lyst til å skrive, men så er det som om hjernen min tømmer seg helt med en gang jeg åpner opp noen av skriveprosjektene mine og det er så teit for jeg har lyst til å komme lenger på ting. Og samtidig har jeg lyst til å starte på nye prosjekter hele tiden. Det fine er at jeg har funnet ut at det ser ut som om det skal være noe som kalles Camp Nanowrimo denne sommeren så kanskje det blir enda en måned da man kan få storslagent diplom for å starte på en helt ny historie og tilfeldigvis skrive en liten bok på litt over 50 000 ord 😉

Anyway, nå skal jeg retten og sletten ta og bedømme de seks Grand Pri-låtene som er garantert plass i finalen av Grand Pri og med det avslutte årets Grand Pri-fokusering på bloggen min og jeg setter like godt i gang med en gang.

Kommentarer angående sangene som er direktekvalifisert til finalen

Spania – Que me quiten lo bailao (http://www.youtube.com/watch?v=gi6xxiAkL94)

Jeg aner ikke hvorfor Mad Hatter fra Tim Burton’s “Alice in Wonderland” dukker opp så mye og man blir i grunnen fort lei av denne sangen, men det er slettes ingen grusom låt. Snarere er den sjarmerende, sprudlende og med en sånn munter melodi som gjør at man blir glad av å lytte til det til tross for at man ikke skjønner bæret. I tillegg synger sangerinnen helt greit og stemningen er god og det er så sympatisk rett og slett. Terningkast 4!

Frankrike – Sognu (http://www.youtube.com/watch?v=XGfxvasqqVE)

Dette er jo ganske flott =D Han kan definitivt synge, minner meg om Magnus (sjakk-celebritet) Karlsen av en eller annen grunn og har en sterk tilstedeværelse på scenen. I tillegg er det innmari dramatisk og pompøst og får meg til å tenke på sangen “Anthem” fra musikalen “Chess” (hva er det med meg og sjakk-assosiasjoner nå ‘a, hm…), også her er det sånn veldig storslagent. Men det blir faktisk litt kjedelig etter en liten stund, ikke minst fordi melodien er ganske monoton og det er ikke helt den rette sangen for Grand Pri-settingen på godt og vondt. Men det er veldig imponerende altså i hovedsak. Terningkast 5!

England – I can (http://www.youtube.com/watch?v=2_1x0qa4kJE)

Personlig mistet jeg interessen for popsyngende boyband da jeg var seksten og sånn sett er dette veldig utgått på dato i mine øyne. Og jeg syns dette er totalt uinteressant med en sang som er like intetsigende som umøblerte rom, en sang som man ikke klarer å ta seriøst fordi det er så ufattelig lite engasjerende. Og de kan synge tålelig greit, det er ikke direkte håpløst og det er jo en slags melodi tilstede, men likevel. Boooring… Terningkast 3!

Italia – Madness of love (http://www.youtube.com/watch?v=bjJ-0Q6ZVUM)

Mens jeg syns det er litt urettferdig at Italia kommer direkte til finalen når de ikke har vært med på Grand Pri en gang på tretten år så er dette en ganske stilig låt som jeg overfladisk nok blir automatisk positivt disponert overfor bare fordi han som synger og spiller piano er ganske skjønn. Samtidig så ville jeg likt denne låten selv uten slike fordeler rett og slett fordi den faktisk er fryktelig kul. Det er litt sånn jazzy feeling over det hele og nydelig pianospill og generelt direkte vakkert hvis man fokuserer på melodien, det instrumentale og stemningen. I tillegg synger han meget fint og kult og det hele er litt old fashion, litt genialt og veldig fengende og ja, jeg liker dette. Det eneste som er litt synd er at sangen visstnok skal fremføres på engelsk og denne sangen er aller best på italiensk (det er jo et mye vakrere språk enn engelsk). Dessuten er dette kanskje for sofistikert for Grand Pri-settingen. Men aller mest digger jeg dette og pianosoloen midt i sangen er nydelighet deluxe =D Terningkast 6!

Tyskland – Taken by a stranger (http://www.youtube.com/watch?v=zoRPuk756qU)

Dette er en veldig utradisjonell låt, den har noe monotont ved seg og virker ganske kjedelig. Samtidig så har den noe mystisk ved seg, den skiller seg ut og den viser at Lena er en spennende artist å følge om ikke annet. Dessuten liker jeg engelskuttalen hennes bedre her enn i fjor selv om jeg generelt sett har mye mer sansen for “Satellite” som sang. Uansett så vet jeg ikke helt hva jeg mener om “Taken by a stranger”, men den fascinerer meg og jeg ender opp med å like den bare av den grunn. Videre er musikkvideoen innmari stilig med en sånn småcreepy “Black Swan”-feeling og jeg liker teksten. Terningkast 4!
***

Og da har jeg kommentert alle årets bidrag Grand Pri-messig sett og tenkte å avslutte dette innlegget med å poste et dikt jeg skrev forleden dag og forsåvidt posta på Facebook uten at det stopper meg fra å dele det her:

Løvetann

 

vår i hånda

i håret

i lomma på olajakka

mellom tærne

 

puster inn fragmentene,

føler at jeg fylles med gulhet og vilje

 

vilje til å bryte gjennom asfalten,

til å reise meg hver gang jeg faller,

til å tro med hele hjertet

 

håpe at det er nok

 

vår på en benk som står alene

på en kvist fint dandert

alle andre steder enn det naturlige

 

tenker at våren ikke er noe udefinerbart,

men en liten ting som jeg kan plukke,

ha med meg overalt og legge under hodeputa om kvelden

 

deretter drømme løvetanndrømmer til soloppgang

Fine sanger fra Addams Family: The Musical og annen babbel

Siden sist har det vært en semifinale av Grand Pri der vi ikke gikk videre 🙁 Men jeg fortviler ikke for mine to favoritter i går (Island og Litauen) gikk videre og det var det viktigste for meg. Dessuten har jeg en sånn fin følelse av at de sangene jeg tror jeg egentlig er ganske alene om å ha veldig sansen for i år vil gjøre det veldig bra 😉 Forøvrig har jeg lest flere teorier om hvorfor Stella ikke gikk videre og mange av dem peker på at det var masse østeuroppeisk nabostemming og andre mener det var rasisme. Og selv tror jeg heller det var andre ting som er grunnen til at hun ikke gikk videre. Den ene grunnen tenker jeg at var at Europa rett og slett ikke var i afrorytme-modus i rå. Det trenger ikke handle om rasisme, men heller hvordan det varierer fra år til år hva slags musikk som fenger de som stemmer og i år var det andre ting som fenget. Det andre tror jeg var opptrednen. Stella er flink til å opptre, hun er pen, har sjarm til tusen og en smittende energi, men stemmen hennes er ikke noe å rope hurra over. Og det kan være litt på grunn av lydproblemene, men uansett så hørtes det ikke rent ut på versene. Man kan selvsagt innvende at veldig mange andre deltakere i går også sang falskt, men på grunn av komposisjonen av Stellas sang, hvordan det ikke er så mye koring og dill-dall under versene så blir det tydeligere når det er falskt enn hos mange av de andre sangerne som greide å maskere det til en viss grad under flere lag av show og slikt. Uansett skal jeg se på moroa på lørdag og i morgen og nå krysser jeg bare fingrene for at Sveriges sang (som jeg syns er helt horribel) ikke går videre for det er skikkelig irriterende de gangene Sverige gjør det bedre enn Norge og det har de gjort mesteparten av tida frem til de siste par årene uansett. Ja, her er det litt konkurransementalitet til tross for at jeg elsker landet Sverige i så stor grad at jeg har veldig lyst til å bo i Gøteborg på et eller annet tidspunkt, kanskje sånn om fem, seks år eller noe, jeg har en liten plan for mange år fremover som jeg kan komme tilbake til senere.

Men nå skal jeg komme til det egentlige poenget og det er at jeg har fått sansen for en ny musikal og det er “Addams Family: The Musical” og nå tenkte jeg å poste noen få sanger som viser hvorfor det er episk. Og vi setter like godt i gang med en gang.

PULLED (http://www.youtube.com/watch?v=N7WUbnBNihU&feature=related)

Wednesday Addams synger denne sangen om at forelskelsen hennes gjør at hun føler seg dratt mot en annen retning der ting hun pleide å hate plutselig virker søtt og sjarmerende og hun føler noe rart og uventet som kanskje kan kalles glede. Med andre ord er det et evig-aktuelt tema for alle som har vært forelsket på et eller annet tidspunkt og det er ellers en veldig smart og fin sang med kul tekst og flott synging av Krysta Rodriguez. Og jeg har fått dilla på hele denne sangen nå og det er mest gøy 😉

WHAT IF (http://www.youtube.com/watch?v=N7WUbnBNihU&feature=related)

Pugsley Addams byr på denne adorable lille sangen om hva som ville skjedd om Wednesday virkelig dro sin vei. Og denne sangen er ganske søt og episk med tekst som “What if she never tortures me anymore? What if she never nails my tounge to the bathroom floor”, tekst som på den ene siden røper visse tendenseringer mot sadomachisisme og på den annen side er en skjønn sang rett og slett fordi teksten er mer sår og melodien mer happy, et aspekt jeg digger i sanger.

THE MOON AND ME (http://www.youtube.com/watch?v=HRyJcUKeEjw)

Når vi snakker om adorabelhet. Her synger Fester en kjærlighetssang om at han er forelsket i månen og det blir ikke helt rart, men heller helt søtt og nydelig og veldig romantisk. Og jeg elsker melodien og de partiene der det bare synges la la la la la la <3 Genialt og vidunderlig!

ONE NORMAL NIGHT (http://www.youtube.com/watch?v=8goTbqpain0)

Her har vi et storslagent musikalnummer om Wednesday og kjæresten hennes Lucas som kommer på besøk til henne med foreldrene sine og humoren ligger i at de begge maser på foreldrene sine om å oppføre seg alminnelig og dette viser at uansett om man kommer fra en virkelig merkelig familie eller en ganske regulær en så har man likevel de samme ønskene. Og jeg liker melodien og teksten og det meste i grunnen her.

Og det var de fire sangene jeg hadde tenkt å trekke frem nå og jeg kunne dratt frem enda flere. Men nå må jeg avslutte dette innlegget, sjekke mailen en siste gang og gå å legge meg for å lese ferdig “The Evolution of Bruno Litlemore”, men jeg blogger nok igjen snart. I mellomtiden håper jeg alle har det supert! Vi bables =D

 

Karoline kommenterer årets Grand Prix-sanger del 2

Heisann, kjære blogg, nå sees vi igjen 🙂 For øyeblikket tenker jeg på boka jeg leser for tiden som noe helt eksepsjonelt, den er ufattelig bra skrevet og har det ved seg at jeg føler meg fryktelig smart mens jeg leser den og det er en deilig følelse. I tillegg smiler jeg over det fine været og middagsrester fra i går som sikkert vil være spist innen dette innlegget er ferdigskrevet og jeg er veldig fornøyd med at jeg lånte syv bøker og fire(!) musikalcder på hovedfilialen i går og med det nå har en sang fra “Addams Family: The Musical” på hjernen (ja, også Addams Family har blitt musikalifisert). Og livet er greit nok og jeg har nå tenkt å skrive en oppfølger til mitt storslagne innlegg om Eurovision Song Contest-sanger som jeg posta for ikke så lenge siden og satser på at det vil bli like underholdende å lese som det garantert vil være å skrive det.

Kommentarer angående sangene som skal være i den andre semifinalen

Østerrike – The secret is love (http://www.youtube.com/watch?v=C-i77PS14d4)

Jeg får ikke helt taket på melodien her, den virker ganske ubeslutsom og virrer hit og dit. Og teksten er så ufattelig klisjé at den nesten fortjener en medalje for det. Det hjelper at hun som synger faktisk synger veldig bra og har en svært sterk stemme, men selv det ødelegges av at hun synger på en måte jeg føler blir slitsom å lytte til i lengden. Men nå lyder jeg ganske negativ her og det er jo ikke dårlig, i forhold til de virkelig elendige bidragene er dette direkte virtuost uten at det sier så mye. Terningkast 3!

Hviterussland – I love Belarus (http://www.youtube.com/watch?v=9T2d_woxdLQ)

Uff, hvor skal jeg begynne… Teksten, teksten, teksten altså. Jeg syns det er fint at hun elsker landet sitt, litt bekymrende siden overdreven nasjonalisme skremmer meg, men helt greit, men dette er en helt elendig tekst og det hjelper ikke at hun ikke kan synge. Når det gjelder stemmen hennes så liker jeg jo at den skiller seg litt ut og er mørkere enn man forventer, men det er ingen fin stemme av den grunn. Det fine er at det er en form for melodi her og det er riktignok en sånn irriterende melodi som man får på hjernen mens man ber til guder man ikke tror på om at det skal slippe taket, men allikevel, det er en melodi. Men dette er uansett ikke noe jeg likte særlig godt. Terningkast 2!

Belgia – With love baby (http://www.youtube.com/watch?v=ioWp2BVPCMo)

Dette er dritstilig. Ingen instrumenter er i bruk og all melodien skapes med stemmer og samtidig har den mye mer melodi enn opptil flere sanger i år som har instrumenter i bruk. Og acapella kan være kjempekult hvis det gjøres riktig og her gjøres det perfekt. Hvis man legger til at alle sangerne i denne gruppen har rå stemmer og enorm musikalitet og at teksten i grunnen er ganske fin den og til tross for dens banalitet, en banalitet som i dette tilfelle ikke gjør noen verdens ting, hvis man legger til alt dette er det lett å lande på konklusjonen om at dette nok er noe av det desidert beste under årets Grand Prix. Terningkast 6!

Bosnia & Herzegovina – Love in rewind (http://www.youtube.com/watch?v=sPyVQCmGsYo)

Jeg får med en gang lyst til å like dette bidraget for jeg elsker tittelen, stemningen og syns den gamle mannen som synger ser så koselig ut at jeg får en umiddelbar bestefar-følelse. Dessverre får jeg heller ikke her helt taket på melodien og det føles nesten litt som om det ikke er noen egentlig melodi til stede her.  Teksten fenger heller ikke og det hele blir litt, tør jeg si det, kjedelig selv om de har noen artige dance moves og det hele er fryktelig sympatisk. Men jeg liker stemningen i det veldig godt da om jeg kan si det sånn og elsk på tittelen. Terningkast 4!

Bulgaria – Na Inat (http://www.youtube.com/watch?v=S4q3TNJeFQk)

Hun som synger minner meg om Robyn og kan absolutt synge og jeg liker hvordan hun synger på språket sitt siden man ganske lei av for mye dårlig engelsk. Og dette her er kult. Rocka og engasjerende og med en melodi som jeg liker. Det er ikke det mest spennende i verden riktignok og det minner om masse annet, men det er stilig og jeg syns dette er et av de bedre bidragene i år. Terningkast 5!

Kypros – I loved you like an angel (http://www.youtube.com/watch?v=eqPEsx1Disk)

Jeg syns det er litt forvirrende at denne sangen har en engelsk tittel som stinker boyband lang vei, men så synges det på gresk. Likevel går forvirringen fort over og man blir sittende å lytte litt fascinert fordi det er så fint instrumentalmessig sett og jeg syns rytmene og den litt mystiske stilen er interessant og den vekker interessen. Og vokalisten synger veldig fint og stemningen er god. Samtidig er den litt for mystisk på en måte og mens man umiddelbart blir interessert svinner interessen hen litt etter litt. I tillegg skjønner jeg jo ingenting og det er litt fint, men her skulle jeg gjerne visst litt mer. Men jeg liker instrumentbruken altså. Terningkast 4!

Danmark – A new tomorrow (http://www.youtube.com/watch?v=p_fFy5Icbh0&feature=fvwrel)

Jeg pleier som regel å like Danmarks bidrag og i år er intet unntak. Jo da, det er ingen spesielt original sang (i følge mange av kommentarene på youtube er den tilnærmet plagiat av en annen sang som jeg for min del ikke har hørt) og jeg syns ikke han som synger har noen spesielt fin stemme, i mine ører høres det falskt ut. Men det er en fin melodi og stemning og jeg merker at dette er en sånn sang som kan vokse på meg, som jeg kan lik bedre og bedre for hver gjennomlytning. Det er litt for kjedelig i lengden for så vidt og jeg tror ikke denne sangen kan vinne, men jeg liker den. Terningkast 4!

Estland – Rockefeller Street (http://www.youtube.com/watch?v=feypa0Di014)

Det er litt fortryllende melodi og stemning her og jeg blir fascinert forholdsvis fort, sånn i tillegg til at jeg liker sceneshowet. Jeg liker også teksten og generelt sett faller dette i smak hos meg rett og slett fordi det er litt rart og barnslig og det er noe som appellerer. Men, og det er et men og det er også et veldig stort men, hun kan jo ikke synge. Hun er søt og likner litt på Katy Perry, men hun synger rett og slett elendig og i tillegg tror jeg denne sangen kan bli fryktelig irriterende etter ganske få gjennomlytninger. Men likevel liker jeg dette, aller mest liker jeg det faktisk. Terningkast 4!

Makedonia – Rusinka (http://www.youtube.com/watch?v=7fM72M2tJDs)

Jeg elsket dette helt frem til han begynte å synge og så falt det sammen som et korthus for meg. For det første liker jeg ikke sangstemmen på fyren (som jeg forøvrig syns likner litt på Brad Pitt), det blir litt som sandpapir egentlig, ikke min smak. Og videre syns jeg også melodien er litt hulter til bulter, selv om det skal sies at den er ganske grei de øyeblikkene av og til da man får litt taket på den, og at det hele blir mest rart og rotete. Jeg syns det er en sang som kler Grand Prix-settingen og jeg liker at han synger på makedonsk (heter det makedonsk?), men det er ikke særlig bra og det føles også ganske old fashion på feil måte. Terningkast 3!

Irland – Lipstick (http://www.youtube.com/watch?v=qxo69Rq8sfY)

Dette er bortimot plagiat av flere sanger og de kan virkelig ikke synge, dessuten høres de ut som jenter på feil måte og det er i det hele tatt så mye teit med denne sangen at jeg får lyst til å klage i vei, men jeg kan ikke. For det er rett og slett sykt fengende. Det setter seg fast oppe i hodet, går på repeat igjen og igjen og igjen og jeg er litt betatt av hvordan de går oppover på enden av en del setninger på en måte som er veldig irriterende og merkelig og veldig gøy samtidig. Herregud jeg aner ikke hva jeg skal si for dette er så ufattelig dumt og håpløst og jeg elsker det. Jeg får lyst til å lytte til denne sangen ti ganger etter hverandre, gaule med, obsesse litt, hele pakka for dette er rett og slett såpass fengende og artig og hvis de har et godt sceneshow så er dette virkelig et bidrag jeg har tro på. Terningkast 6

Israel – Ding Dong (http://www.youtube.com/watch?v=JmBMQJlzTa4&feature=related)

Dana International er tilbake med en sang som er mye mindre fengende enn vinnersangen hennes på slutten av nittitallet som jeg selv hadde på hjernen en god stund etterpå. Dette er dog fortsatt småfengende til tider og det er fine rytmer og en helt grei melodi, men jeg kjeder meg fort. En ting er jo det at hun står rett opp og ned og jeg syns ikke masse dansing er nødvendig, men her blir det hele ganske uengasjerende ganske fort. Men hun synger helt greit og det er jo ikke helt håpløst. Terningkast 3!

Latvia – Angel in disguise (http://www.youtube.com/watch?v=1aN83DUSChM)

Her har vi en sang jeg liker umiddelbart. Det er elendig tekst og elendig engelskuttale selvfølgelig, men jeg syns melodien er så fin at den gjør opp for det og i tillegg har de fine antrekk og synger fint og det er ganske stilig rett og slett. I tillegg er det kul stemning hele veien, litt sånn laidback og det er fint. Terningkast 4!

Moldova – So Lucky (http://www.youtube.com/watch?v=_wUMGupcSiQ)

Seriøst? De er flinke på trommer og fløyter og de andre instrumentene og det er fint at noen har noe mer rocka av og til, men hallo, dette høres bare ut som bråk og mas etter min mening. Den har øyeblikk i sangen da musikkstilen plutselig skifter og det hele blir litt deilig å lytte til med episk fløyte og trompetspilling, men så begynner synginga av refrenget “So lucky” igjen og alt rakner som gamle strømpebukser og jeg vet ikke helt hva som er poenget i det hele tatt, jeg vet bare at jeg ikke forstår meg på dette bidraget og hvor det egentlig vil hen. Men det er litt søtt i sin rarhet da. Terningkast 3!

Romania – Change (http://www.youtube.com/watch?v=1q1WpOTpZ1A)

I begynnelsen får jeg veldig “Killer Queen” og bad guy-en i musikalepisoden av Buffy-vibber, men så blir det til en mer strait poplåt. Men en fin en da, jeg digger dette. Han synger fint og er pen å se på, det er litt swing-aktig med en melodi som er helt toppers og jeg elsker pianospillet og trompetistene, knipsingen midt i sangen, stemningen og i grunnen det aller meste. Dette syns jeg er genialt enkelt og greit. Terningkast 6!

Slovakia – I’m still alive (http://www.youtube.com/watch?v=uT_8il_fkAs)

Tvillinger er visst poppis i år og her har vi to jenter som synger fint sammen og ser ut som fotomodeller. Dette redder ikke dette fra å være innmari kjedelig. Jo da, de kan synge, det er en helt grei tekst, melodien er fin og instrumentalmessig er det ganske vakkert, men det mangler helt sjarm, minner om tusenvis av andre syngedamesanger som er like uinteressante og er nok en tissepausesang ja. Terningkast 3!

Slovenia – Vanilija (http://www.youtube.com/watch?v=fC1jNuWeAyg)

Her har vi nok en syngedame i år, det kryr jo av dem, men hun her synger jo fint og har en kul klang i stemmen, noe som gjør den litt mer rå og rocka. Og dette er ingen spesielt spennende sang, men den er fin og har en fin melodi og stil ved seg. I tillegg synger hun på slovensk og det gjør alt mer eksotisk og jeg liker denne sangen litt merker jeg. Jeg tror dog at den kan bli for uinspirerende til å gjøre det særlig bra og det er ikke noen sånn sang som man husker lenge, men den er kul og jeg liker stemmen hennes som sagt. Terningkast 4!

Sverige – Popular (http://www.youtube.com/watch?v=Nfx0OMM2u0A)

Jeg liker virkelig ikke denne sangen. Den har en melodi, men den er av det meget enerverende slaget og jeg irriterer meg over at den heter “Popular” for det er jo en sang i “Wicked” det, jeg syns ikke titlene på musikalsangene jeg har sansen for skal brukes av dårlige popsanger. Uansett, jeg syns ikke det er spesielt godt sunget, jeg syns teksten er håpløs, det er direkte slitsomt å lytte til og kanskje litt fengende, men ikke fengende nok. Terningkast 1!

Nederland – Never Alone (http://www.youtube.com/watch?v=0PP3ViOSOXg)

Ikke så veldig interessant, men fint og han kan jo synge. Og det er en veldig fin melodi til tross for dens manglende originalitet, stemningen er god og jeg liker teksten selv om den er en gigantisk klisjé. Terningkast 4!

Ukraina – Kukushka (http://www.youtube.com/watch?v=Nd_N6VsdIuQ&feature=related)

Hun synger på ukrainsk og hun synger dritbra og jeg liker denne sangen som er litt merkelig, ganske poppa og en fin miks av det mer kulturelle og rytmiske og det mer moderne og kule, det er generelt sett en kreativ og stilig låt som jeg personlig har sansen for. Jeg digger særlig koko-inga (hvis det kan kalles det), stemningen er god, jeg skjønner absolutt ingenting uten at det gjør noe og i begynnelsen føles det litt sånn fantasy og trolsk i tillegg. Terningkast 5!
***

Så da er sangene fra semifinale nummer 2 bedømt og nå har jeg andre planer og skal avslutte dette innlegget. Men jeg blogger nok igjen om noen dager og håper ellers alle har det supert =D