The Night Circus =D

La meg se, det kan hende det skjer noe nytt og spennende jobbmessig sett denne uka, men jeg må være vag og udetaljert og nyansert siden jeg ikke vet noe sikkert. Men jeg håper da i alle fall. Ellers tjener jeg på det at han ene som jobber på Oslo Nye Teater kjenner meg igjen hver gang jeg er der siden Spring Awakening førpremieren og jeg har nå enda et teaterstykke jeg skal på i løpet av høsten der jeg ikke har måttet betale noe 😉

Men nå skal jeg poste en laaang og grundig anmeldelse av en direkte fortryllende bok som jeg på veldig mange måter elsker.

The Night Circus av Erin Morgenstern

(Bilde av boka, som jeg hadde problemer med å få lasta opp siden blogsoft og bilder tilsynelatende hater hverandre, se så peeen den er <3)

The circus arrives without warning. No announcements precede it. It is simply there, when yesterday it was not. Within the black-and-white striped canvas tents is an utterly unique experience full of breathtaking amazements. It is called Le Cirque des Rêves, and it is only open at night.

But behind the scenes, a fierce competition is underway?a duel between two young magicians, Celia and Marco, who have been trained since childhood expressly for this purpose by their mercurial instructors. Unbeknownst to them, this is a game in which only one can be left standing, and the circus is but the stage for a remarkable battle of imagination and will. Despite themselves, however, Celia and Marco tumble headfirst into love?a deep, magical love that makes the lights flicker and the room grow warm whenever they so much as brush hands.

True love or not, the game must play out, and the fates of everyone involved, from the cast of extraordinary circus per­formers to the patrons, hang in the balance, suspended as precariously as the daring acrobats overhead.

Written in rich, seductive prose, this spell-casting novel is a feast for the senses and the heart.

Slik beskrives boka på Goodreads og dette konseptet fikk meg til å ønske meg denne boka dypt og inderlig i begynnelsen av august da jeg satte den på Amazon og generelt sett begynte å lese alle anmeldelser jeg kom over slik jeg har for vane med nye bibliofile obsessions. Så hendte det, mirakel av mirakler, de hadde boka på Tanum i sentrum og til tross for at jeg ikke er så rik for tida var dette definitivt noe jeg ikke kunne gå glipp av. Og jeg kjøpte den og jeg smilte superfornøyd før jeg begynte å lese den like etter. Og til forskjell fra mange bøker jeg bruker hele åtte dager på å lese var ikke dette her en litt småkjedelig bok som jeg bare av og til leste på, men ofte lot ligge uberørt i veska. I stedet var det en av de bøkene der du leser sakte med vilje fordi det er en så stor nytelse å lese, fordi du drømmer deg bort og alt er magisk mens du leser. Og i går da jeg bladde om siste side var det med en viss vemodighet.

Noen vil finne “The Night Circus” kjedelig for handlingen går sakte fremover og kommer i annen rekke i en bok som i mye større grad handler om stemning og sirkusfølelsen, en sånn bok der man lukter bål og karamellduft mens man leser, der alt henger sammen og mystikken henger som en gardin over hele historien, farger alt i gåtefulle skygger som får deg til å gripe etter pusten og bare beundre. Jeg syns dette er alt annet enn kjedelig og er ufattelig imponert over Erin Morgensterns debut, en bok som absolutt burde bli en klassiker og nå skal bo på yndlingsbokhylla mi 🙂

He goes directly to the ballroom, making his way to the center of the dance floor. He takes Celia?s arm, spinning her away from Herr Thiessen.
Marco pulls her to him in an emerald embrace, so close that no one distinction remains between where his suite ends and her gown begins. To Celia there is suddenly no one else in the room as he holds her in his arms. But before she can vocalize her surprise, his lips close over hers and she is lost in wordless bliss.
Marco kissed her as though they are the only two people in the world. The air swirls in a tempest around them, blowing open the glass doors to the garden with a tangle of billowing curtains. Every eye in the ballroom turns in their direction. And then he released her and walks away. By the time Marco leaves the room, almost everyone has forgotten the incident entirely. It is replaced by a momentary confusion that is blamed on the head or the excessive amounts of champagne. Herr Thiessen cannot recall why Celia has suddenly stopped dancing, or when her gown has shifted to its current deep green. ?Is something wrong?? he asks, when he realizes that she is trembling.

Jeg kan starte med kjærlighetsgreiene. Dette er ikke en spoiler siden det står på baksida av boka, men Marco og Celia, som er de to ledende brikkene i et stort og grandiost spill, blir dypt forelsket i hverandre og jeg elsker hvordan kjærligheten mellom de to beskrives. Jo da, det er på en måte Romeo og Julie på et magisk sirkus, men det skildres så fint og føles helt unikt på samme tid. Det får meg til å tenke på ballscenen i “Enchanted” og “Your song”-scenen i Moulin Rouge, slike scener som på mange måter er klisjé, men likevel ikke siden det føles så magisk når det står på. Og hvordan det hele bygger seg opp fra bare betraktning i smug til full og oppslukende kjærlighet mens man bare vet at det har vært kjærlighet bestandig, sånn innerst inne. Herregud så svulstig jeg høres ut, jeg liker at denne boka gjør meg svulstig.

En av bokas mange styrker er karakterene. Vi har Celia som er så mye sterkere enn hun selv tror. Det er Marco som jeg er litt betatt av, sannsynligvis vil jeg lese denne boka igjen bare på grunn av ham fordi jeg liker ham så godt. Han er helt min type, leser mye, smart og intelligent, men likevel følsom og drømmende og jeg liker ham veldig godt. Vi har Bailey som jeg og har veldig sansen for siden han er en av dem som ser sirkuset utenfra, han er som Meg Giry i “Phantom of the Opera”-filmen fra 2004, den karakteren som er del av alt, men likevel ser alt utenfra og på en måte er leserens (eller seerens) øyne i historien. Og det beste med Bailey er at han ikke er spesiell, han er som alle andre, men han blir en viktig brikke i spillet likevel og det gir håp for alle som ønsker å være del av noe magisk, men føler seg alt for alminnelig og uviktig. Videre har vi Herr Thiesen som er klokkemaker, Tsukiko som er slangemenneske, Isobel som leser fremtiden i tarotkort og de to rødhårede tvillingene Poppet og Widget og de to sistnevnte liker jeg og veldig godt. Sistnevnte kan selvsagt ha noe med min sans for Gred og Forge (eller Fred og George, men de kaller seg jo Gred og Forge hvert fall et sted i Harry Potter-bøkene og det er likbart) som tvillingene i “The Night Circus” umiddelbart minner meg om kun basert på at de er tvillinger og rødhåret. Det er selvsagt sentrale forskjeller som at Poppet og Widget er gutt og jente og har ganske annerledes roller i spillet enn Harry Potter-tvillingene, men likevel. Og jeg kunne egentlig fortsatt å nevne i vei for det er så mange interessante karakterer i denne boka og alle er veldefinerte og har sin rolle i alt sammen og jeg syns Erin Morgenstern er helt rå til å skape karakterer man bryr seg om og virkelig ønsker å følge.

Samtidig er bokas viktigste karakter antakelig sirkuset, “Le Cirque des Reves” (med en liten sånn hake over v-en som jeg ikke vet hvordan man lager på tastaturet) eller “Drømmenes sirkus” hvis man oversetter tittelen til norsk. Mye av boka er beskrivelser av dette sirkuset som er i svart-hvitt og full av symbolikk og magi, som har akrobater, katter og løver, slangemenneske og illusjonister og en masse annet som er helt drømmende beskrevet og som ingen andre sirkus har å by på, “The Sky Labyrinth” og “The Ice Garden” og så utrolig mye mer. Og det er her boka separerer folk litt for noen kan kanskje tenke at det er for mye skildringer av sirkuset i forhold til handling i boka og sånn sett er dette en bok som man enten elsker eller sukker over. Hvis man liker nydelige beskrivelser som får deg til å kjenne luktene som beskrives i lufta rundt en, skildringer som får en til å se alt for seg, hvis man liker bøker som er veldig visuelle og stemningsfulle så vil man elske denne boka. Da vil man sitte matt og betatt etterpå. Er man derimot mer opptatt av handling, at ting skjer fort og at det er mye spenning så vil man irritere seg. Og det er på mange måter en bok som handler mye mer om akkurat hvordan den er skrevet enn hva som er skrevet og selv jeg, som elsker denne boka, må innrømme at det er mer hvordan det hele er pakket inn og fortalt som jeg elsker enn innholdet.

Men hva spiller det noen rolle når en historie er så vakkert pakket inn, når en bok er en så stor nytelse å lese, når alt forsvinner omkring deg mens du leser og du nærmest ser verden i svart-hvitt med en liten dæsj av rødt hver gang du legger boka fra deg og titter opp på virkeligheten igjen. Og det er så fint skrevet, la meg poste noen eksempler:

?Stories have changes, my dear boy,? the man in the grey suit says, his voice almost imperceptibly sad. ?There are no more battles between good and evil, no monsters to slay, no maidens in need to recue. Most maidens are perfectly capable of rescuing themselves in my experience, at least the ones worth something, in any case. There are no longer simple tales with quests and beasts and happy endings. The quests lack clarity of goal or path. The beasts take different forms and are difficulty to recognize for what they are. And there are never really endings, happy or otherwise. Things keep overlapping and blur, your story is part of your sister?s story is part of many other stories, and there in no telling where and of them may lead. Good and evil are a great deal more complex than a princess and a dragon, or a wolf and a scarlet-clad little girl. And is not the dragon the hero of his own story? Is not the wolf simply acting as a wolf should act? Though perhaps it is a singular wolf who goes to such lengths as to dress as a grandmother to toy with its prey.?

og

All around him, lights are popping to light along the tents, flickering like fireflies.

og

The air itself is magical. Crisp and sweet in her lunges as she breathes, sending a shiver down to her toes that is caused by more than the forewarned drop in temperature.

og selvfølgelig

?The circus arrives without warning. No announcements precede it. It is simply there, when yesterday it was not. Within the black-and-white striped canvas tents is an utterly unique experience full of breathtaking amazements. It is called Le Cirque des Rêves, and it is only open at night.?

Man tror på “Le Cirque des Reves”, tror på at det eksisterer. Det er som med Narnia-bøkene der man alltid har et lite håp om at ens klesskap en dag skal føre en til en annen verden eller hvordan man fortsatt tenker at brevet fra Hogwarts bare forsvant i postverket og en dag skal komme selv om det er 15 år siden man var elleve, det er en historie man kjøper, og det er de beste historiene, de som føles sanne selv om alt er skrevne ord og nydelige formuleringer.

Kanskje sirkuset dukker opp i morgen kveld, står helt plutselig på fotballbanen like ved der jeg bor med alle sine lukter og sine svart-hvitt farger og sin særegne magi. Det er lov å håpe på, drømme om fordi man på mange måter er en reveur selv og alt er mulig. Jeg er villig til å vente og i mellomtiden gir jeg terningkast 6 og håper så mange som mulig leser denne boka for den er som et eventyr og er virkelig en bok for alle drømmere <3
***

Sånn, det var en ganske grundig og grei anmeldelse sikkert og nå skal jeg sjekke tven og spise frokost. Vi bables!

Fine ting, dumme ting og elvelangs i fakkellys :)

Fine ting

Jeg føler at jobbintervjuet angående deltidsjobb på matbutikk på torsdag gikk ganske fint. Boka jeg leser på nå er helt fortryllende og vil definitivt anmeldes når den er utlest. Jeg har skrevet en del rimedikt i det siste og kommet videre på det nyeste skriveprosjektet mitt med andre ord. Det har vært en del fint vær i det siste, endeligvis, var litt lei regn selv om det har sine fine sider det og. Nå er det bare en måned og en dag til Nanowrimo, gleder meg! Jeg har begynt å spille mer nintendo wii igjen og jeg skal på Splittet Skjerne etterpå der det vil være awesome mennesker og generelt fint 🙂

Dumme ting

Internett har ikke virket i leiligheten min siden klokka 17:30 på onsdag og jeg er nettavhengig, men nå har jeg betalt de regningene som var ubetalt da så da burde ting bedre seg fort satser jeg på, i verste fall drar jeg veeeldig mye hjem til moren min sin leilighet der alt funker frem til jeg har fått teknologi-peiling-folk til å se på saken. Alt for få kommenterer bloggen min syns jeg og jeg er flink til å kommentere på andres blogger og alt det der, men det hjelper ikke, videre får jeg ingen kommentarer på Diktkammeret og jeg trenger ikke være dødspopulær, jeg skulle bare ønske at jeg fikk litt mer oppmerksomhet enn jeg får, ikke minst fordi sjansen er ti tusen ganger større for at jeg vil bli kul på nettet enn i det virkelige liv. Jeg får ikke spist Shave Ice, jeg veit om et sted som selger det i Oslo og der har maskinen tilfeldigvis vært i ustand i hele sommer og så virka den visst på torsdag, men da påsto fyren på iskremkaféen at de ikke selger det på høsten og vinter’n så mitt store spørsmål nå er “hvis noen vet om et annet sted i Oslo som selger Shave Ice så fortell meg om det for jeg har sykt lyst på det?” Sist, men ikke minst så er jeg lei av å være fattig og arbeidsløs, jeg vil ha mer penger!!!

Det som er fint er at selv om det ved første øyekast ser ut som om det er mer dumme ting enn fine ting syns jeg de tingene som er fine er mer fine enn tingene som er dumme er dumme da så det er jo bra. Og jeg liker jo ting, livet er en kul ting =D

Men nå tenkte jeg å poste litt stemningsbilder fra Elvelangs i Fakkellys på torsdag kveld, noe som var veldig magisk og pent 🙂


Se en fakkel på gresset. Det var en av mange fakler som skapte en utrolig eventyrlig og stemningsfull affære.


Noen som spilte musikk.


Noen andre som spiller musikk. Disse spilte jazz-musikk og det var utrolig fint å høre på 🙂

Bilder ved en foss-ting, det ser jo litt magisk ut da siden vanndråpene traff kameraet og sånt <3


Fra broa i det neste bildet, tar bilde av fossen og elva 🙂

Broovergang til Wallmans Salonger som hadde et gratisshow på 13 minutter som var flott =D

Meg med noen gratis 3D-briller jeg fikk tak i 🙂

Farget lys, jeg tenker på det som solnedgangshuset <3

Med blitz på kameraet så ser det jo en smule stilig ut da =D
***

Det var litt bilder og nå skal jeg blogge igjen enten mandag eller tirsdag tenker jeg. Vi bables og Elvelangs i Fakkellys var veldig fint =D

Fiji Kitsune og landet bak drømmer eller Karoline leker bokanmelder igjen =D

Siden sist har jeg vært på kafé, lest videre på “The Night Circus” og fått sikra meg jobbintervju i morgen + uformell samtale med et bemanningsbyrå på mandag. Så det skjer jo litt og jeg satser på at dette er ting som vil sikre meg fine ting som et liv etter hvert 😉 Ellers skal jeg starte den essensielle delen av dette innlegget med noen tegninger jeg har brukt den siste halvtimen på å tegne frem mens jeg satt på balkongen.

 

 

Jeg har ikke scanner tilgjengelig (og når jeg har det er den ganske elendig uansett) så jeg tok bare bilder med kameraet mitt og så ble det som det ble. Men jeg har hvert fall prøvd å tegne tre av de viktigste karakterene i boka “Fiji Kitsune fra landet bak drømmer” og det er jo en grei måte å innlede en anmeldelse av denne boka. Og da setter vi i gang.

Fiji Kitsune fra landet bak drømmer av Kristine Oseth Gustavsen

Dagen den mystiske Epsilon helt uten videre dukker opp i dragestallen, er dagen livet til den unge dragetemmeren og ninjaen Fiji Kitsune snus på hodet. Hvor kom Epsilon fra? Hvem er han? Og hva gjør han her? Selv påstår han at han kommer fra en annen verden, men vet ellers like lite som Fiji. Nå må de to, sammen med Fijis bestevenninne Sunalei, prøve å finne svar på alle spørsmålene.

Slik beskrives denne boka på http://pantheralife.no/ som er nettsiden til Panthera Publishing der jeg bestilte denne boka for snaue tre uker siden. Og det er en god beskrivelse som absolutt vekker leserens interesse, en interesse som vedvarer hele boka i gjennom. Boka er skrevet av Kristine Oseth Gustavsen som for to år siden ga ut “I dypet av en ruin” og der “I dypet av en ruin” var en fin mix av Sci Fi og Fantasy er dette mer rein Fantasy, uten at det for så vidt har så mye å si. Det som er viktig er at begge bøkene er finfint skrevet og nå skal jeg altså bable i vei om “Fiji Kitsune”.

Fiji Kitsune er en ung dragetemmer/ninja (noe som høres veldig awesomt ut) som har en bestevenninne i Sunalei og andre gode venner i den mystiske Arian og wayaen Sharai (wayaer er skikkelig smarte ulver med telepatiske evner). Hun lever et ganske alminnelig dragetemmerliv da en fyr ved navn Epifanio Simon Lone (bare kalt Epsilon) dukker opp i dragestallen hennes og alt forandrer seg. Så drar de ut på storslagent eventyr og det skjer ting og tang og jeg velger å ikke gå så nøye inn på handlingen for det er nok best å lese det selv. Uansett er det hele svært spennende og engasjerende og det er en av de bøkene jeg virkelig likte å lese på mens jeg leste på den, noe som ikke gjelder alle bøker. Og mye av grunnen er at Kristine er en dyktig forteller. Det er mange som er flinke til å skrive, men ikke alle er like flinke fortellere, flinke til nettopp det å formidle en handling på en interessant og sprudlende måte og her er Kristine utrolig god. Hun går rett inn i handingen uten mye om og men, presenterer karakterene kort, men gir likevel nok informasjon til at man ser dem for seg og lar det bli spennende fort. På dette punktet kan hun i grunnen sammenliknes litt med J.K. Rowling og A.S. King selv om de skriver ganske ulike bøker. Felles har de uansett denne evnen til å fortelle en spennende historie og de skriver bøker der man som leser ser skrivegløden, ser at forfatteren har kost seg mens den skrev boka, noe som smitter over på leseren.

Videre er det humor i boka om Fiji Kitsune og jeg tenkte å ha med noen sitat-ting som viser dette:

Gutten sukket dypt, før han gav oss et sløvt blikk og sa:
“Enten er dere pleierne som har kommet på deres daglige visitt til mitt rom med myke vegger, eller så er dere faktisk to eksotiske tenåringsjenter som hører til i et temmelig sært land med drager og navneskikker som Folkeregisteret ville ha revet seg i håret over. Er dere det første, hører dere sikkert sånne ting hver dag uansett, og er dere det siste, er mine antagelser sanne likevel, og da har jeg jo sånn sett ingenting å frykte. Jeg kan bare plumpe ut med det: jeg er virkelig ute og kjører.”

eller

“Vi trenger en avledningsmanøver,” slo Sunalei fast.
“Så hvem vil danse fugledansen naken til de catchy rytmene av D.D.E.? flirte Epsilon, men jeg valgte å overse ham.

Egentlig kunne jeg sitert det aller meste karakteren Epsilon sier for han er utrolig festlig og med rette min favorittkarakter i denne boka. Men jeg skal la det være og fortsette med en annen styrke i denne boka. Karakterene. Her ser jeg en klar utvikling fra Kristines forrige bok der hun også hadde interessante karakterer, men de er mer utviklede her. Det er et litt mindre persongalleri og det hjelper kanskje, men jeg syns virkelig karakterene i Fiji Kitsune-boka er veldig velutviklede og enkle å skille, de går ikke i et, men er unike alle sammen. Og jeg ser liksom for meg at Kristine har sittet og tatt personlighetstester som hver karakter og tenkt dem ut basert på Myers Briggs-personlighetstyper selv om det selvsagt godt kan være noe jeg tenker bare fordi jeg gjør akkurat det hver gang jeg finner på figurer selv. I alle fall er de gjennomtenkte føler jeg og det er jo fint.

Men selv om det altså er mye fint har boka noen svakheter. En ting er noen små skrivefeil og det er ikke så farlig, men noe annet er hvordan jeg ikke hang helt med på alt som skjedde hele veien. For det skjer så mye og man må holde tunga rett i munnen om man skal henge med i alle svingene og jeg tror Kristine kan tjene på å roe ned og gå litt langsommere frem. Jeg tenker faktisk at det kanskje hadde hjulpet om boka var 100 sider lenger for den er jo en god lengde med sine 339 sider, men med 100 sider ekstra kunne hun hatt tiden til å gå litt nøyere inn på ting og det ville kanskje skapt en dypere historie også. Slutten er jeg og litt usikker på for jeg liker at den på mange måter er ganske åpen, men på samme tid sitter man fortsatt igjen med noen spørsmål og det føles litt brått, slutten altså. Og her skal det sies at dette er en meget tilgivelig ting, dessuten pleier jeg sjelden å være noe glad i slutten på ting uansett, men her skal alt frem på teppet. Jeg tenkte å være en nøye og konstruktiv leser nå siden jeg jo faktisk kjenner forfatteren og vet fra Skrivebua og slikt at det her er snakk om et stort skrivetalent som kan enda bedre enn det hun har fått til her.

Men det er mest positivt i denne boka og jeg har noen flere ting jeg digger med den. Jeg digger hvordan det er forskjellige verdener og hvordan Kristine er smart nok til å skrive at boka tar plass i den åndelige verden og så er hvor verden den fysiske, på grunn av hvordan hun etablerer settingen trenger hun ikke å forklare ting så mye for man er med på alt som er magisk eller eventyrlig og det passer naturlig inn. Jeg digger nattalvene og hvordan selve boka har visse likhetstrekk med både “Sofies verden” og “Den Uendelige Historien” samtidig som det jo er en helt unik historie. Og jeg digger hvordan jeg også ser inspirasjonskilder i ymse tv-spill og når hun beskriver munaene og det blir et slags lite miniessay om hvordan følelsen av forvirring minner om følelsen av redsel og det glir over i det veldig tenksomme og samtidig svært intellektuelle på en veldig god måte. Akkurat der syns jeg ting er ekstra nydelig skrevet. Og mye av det som kanskje frustrerer meg litt handler like mye om at jeg ønsker meg mer, jeg ser så mye potensiale i det som er skrevet og i settingen og i konseptet at jeg vil ha mer enn det jeg får. Noe som på en måte jo er en veldig fin ting.

Så konklusjonen er vel at dette når alt kommer til alt er en bok jeg syns er svært engasjerende og velskrevet og nok et bevis på at Kristine er et geni allerede nå når hun kun er 21 år. Og jeg håper Kristine både skriver masse som ikke er Fantasy, men også skriver mer Fantasy og Sci Fi for hun behersker dette veldig godt og hun har en masse fantasi og er som sagt god til å fortelle så det kan bli veldig bra også i fremtiden. Med det gir jeg terningkast 5, en varm anbefalning og et ønske om at mange leser denne anmeldelsen og deretter drar på snarvisitt til Pantheras nettside og bestiller i vei =D
***

Da har jeg altså skrevet en laaang og grundig anmeldelse og nå skal jeg straks bevege meg en liten tur ut av leiligheten for å lese aviser på biblioteket før jeg kommer tilbake opp hit for å lage meg middag. Så blir det trening og bading og lesing og skriving og annet fascinerende resten av kvelden og så blogger jeg sikkert igjen på fredag en gang 🙂

 

 

 

om min kulturelle og bibliofile helg =D

Rare ting jeg tenker: at det må være en balanse, at fine ting må oppveies av negative ting og omvendt. Jeg har hatt en veldig fin helg og har fortsatt en fin helg og jeg har vunnet billetter til ting i tre sammenhenger på under to uker, jeg leser fine bøker og kjenner fine mennesker og har fine planer også til uka, jeg skriver ganske kule dikt og jeg liker meg selv mesteparten av tida. Og jeg tok meg i å tenke at jeg var for heldig for det verste i livet mitt er det at jeg er litt ensom av og til og mangelen på noe å fylle dagene med, ønsket om å få en jobb som ikke oppfylles og det at jeg vil så mye mer enn jeg kan, en slags tomhet i livet likevel som jeg ønsker å fylle. Og likevel hvordan disse negative tingene overdøves av blidheten over besøk på kafé, over bokfestival og smil og bøker og varm sjokolade, hvordan jeg føler at det er mer av de fine tingene i livet mitt enn av de dårlige og hvordan det gjorde at jeg ventet på at noe skulle skje, noe negativt, noe som opprettholdt balansen. Så mista jeg lua mi, den røde og nydelige lua som jeg føler passer perfekt til alle kulturelle anledninger og som lå på en hylle på litteraturhuset mens jeg satt i kjellerlokalet og leste og så andre lese og som så ikke lå der lenger, som forsvant og ble borte og nå kanskje er noen andre sin lue og hvordan jeg på en rar måte er glad for at denne lua forsvant. Fordi det vil være så fint om det er den negative tingen, den tingen som opprettholder balansen for det trenger ikke å være likt på hver side av skalaen og det er jo da absolutt mer ting å glede seg over enn det er ting å irritere seg over. Jeg veit ikke om det gir mening.

Uansett, jeg har hatt en veldig fin helg og grunnen til det er Oslo Kulturnatt og Oslo Bokfestival som jeg nå tenkte å bable litt om med litt bilder.

Oslo Kulturnatt og Oslo Bokfestival

Moroa begynte fredag ved to-tida på eftermiddagen da jeg traff Ithil og vi så en veldig stor vaffel som var del av et rekordforsøk der det var tid for å finne ut om det var eller ikke var verdens største vaffel (jeg fikk ikke med meg om de kom frem til at den var det eller ei, men den var diger). Så diger faktisk:


(Jeg veit ikke om størrelsen kommer så godt frem, men her er et slags bilde av vaffer’n og av den biten jeg fikk.)

Mens vi så på dette drakk vi te og så fikk vi smake av denne vaffer’n før vi titta litt på bøker inne i et av festivalteltene. Like etter skiltes våre veier (gid, så høytidelig jeg høres ut) og det hadde vært et hyggelig lite møte og dagen var enda ung. Jeg endte derefter opp med å gå litt hvileløst omkring siden jeg ikke fant fram helt til den neste programposten jeg hadde tenkt meg til og jeg, da jeg til slutt fant det, ikke hadde den store interessen, men koste meg snart med å se litt av den offisielle åpninga på Oslo Bokfestival der jeg ble minnet på den lille greia som fascinerer meg med Vigdis Hjort. Det som er med henne er at jeg har lest ganske få av bøkene hennes, men hun som person er superunderholdende. Jeg har sett henne under ymse sammenhenger og hun er helt genial muntlig sett, sprudlende og morsom og med en masse formuleringer som vekker spontan latterkrampe og godt humør. Så hun er nok et av de eksemplene på et tilfelle der jeg liker forfatteren bedre enn bøkene. Gert Nygårdshaug på sin side klarer jeg ikke å bestemme meg om hva jeg syns om for jeg liker noen av bøkene hans meget godt og jeg liker hvor engasjert han er, men samtidig har han sagt noen utrolig dumme ting (som det med at kvinner er mer banale forfattere enn menn, husker ikke nøyaktig hva han sa i den artikkelen i Dagbladet for noen få år tilbake, men jeg husker at det var noe sånt som var essensen). Men han var nå uansett en fin del av denne åpningsseansen.

(Der oppe sitter de, Vigdis Hjort og Gert Nygårdshaug, han med kul hatt og hun med fine støvler.)

Jeg så deretter en tur innom Pils og Poesi-programposten, men drakk ikke noe pils og viet egentlig ikke så stor interesse overfor poesien og endte opp med å dra videre ganske tidlig. Det neste jeg var med på var pitchekurs med Vera Mikalsen og det var skikkelig interessant og ga meg flotte tips om hvordan man skal oppsummere en ide på tre minutter for å vekke folks interesse for denne ideen. Jeg så derefter på Andeby for de voksne der kule mennesker som Knut Nærum var på plass og det var moro og engasjerende og noe jeg absolutt var glad for å få med meg. Men, som med så mye annet, kunne jeg ikke se hele denne programposten da det skjedde ting på samme tid mange steder og jeg dro litt for tidlig med mål om å være tidlig på plass på en av de tingene jeg hadde gledet meg mest til, nemlig Bårdar-forestillinga. Og den elska jeg. Det var sang og dans og jeg var som i himmelen for det er sånn jeg vil at himmelen skal være hvis det er noen himmel. At folk synger og danser og er flinke til det, jeg koser meg sånn når jeg opplever å betrakte sånt. Dessverre varte det kun snaut 45 minutter og jeg satt og ville ha mer etterpå og gikk smilende ut mens jeg følte for å gå syngende og dansende bortover veien for de hadde sunget sanger fra musikaler og danset fint og jeg blir så lykkelig av sånt. Og dette vide gliset holdt seg på plass mens jeg gikk oppover til litteraturhuset og videre mens jeg satte meg på et bord sammen med kule mennesker og venta på å lese på Åpen Mikrofon. Jeg hadde først et mål om å ta bilder av alle jeg kjente eller kind of kjente eller folk som ellers var veldig pene eller veldig flinke, men den ideen funka heller dårlig siden kameraet mitt hadde lite batteri og jeg for så vidt er en ganske dårlig fotograf.

   

(Der har vi bilde av Kristine, Unnveig og meg mens vi leser og jeg har på magisk vis fått størrelsene i et format som gjør at jeg kan ha alle tre bildene på en linje. Og grunnet rein latskap linker jeg ikke til blogger nå, men disse personene er kule og har blogger du bør lese. Forøvrig er det unødvendig å linke til bloggen til brunetten i blå genser for den bloggen er du jo på nå.)

I alle fall var det masse flinke folk og jeg var i utgangspunktet lite nervøs, men følte litt press da jeg kom rett etter en dame som hadde skrevet et rørende dikt innspirert av Utøya og tingene som skjedde i sommer og konferansieren la opp til at den som kom etterpå på en måte hoppa etter Wirkola. Men jeg har funnet ut at man kan fake trygghet og selvtillit og min opptreden med tre rimedikt basert på spill gikk over all forventning. Jeg fikk masse applaus og komplimenter etterpå og det var veldig deilig. Og så hadde jeg i utgangspunktet tenkt å dra på Litterært Nachspiel etter Åpen Mikrofon, men dro heller hjemover siden klokka var over halv tolv på natta. Så spiste jeg risengrynsgrøt ti over halv ett på natta og med det min seineste middag ever før jeg la meg.

På lørdagen hadde jeg og en mange planer, men jeg brukte litt lenger tid til å slappe av i sofaen enn planlagt og kom meg ikke av gårde før nærmere tolv på formiddagen. Likevel fikk jeg tak i autografen til Øystein Wiik, som er kul siden han har vært med i stilige ting som musikaler og lagde musikken til “Sophie’s World: The Musical” som jeg har sett og selvfølgelig har på cd. Han har skrevet krim og jeg har kjøpt krimboka hans som gave til moren min mest fordi jeg, hvis jeg ender opp med å lese krim, sikkert vil ha sansen for noe skrevet av en som har vært med i musikal og man alltids kan låne bøker av sine foreldre. Øystein Wiik var forresten veldig kul for han sang en sang fra noe jeg tror var musikalen “Kiss of the Spiderwoman” (eller noe sånt, det er en av de musikalene jeg ikke har lytta noe særlig til eller researcha enda) og det syns jeg er flott måte å fortelle om en bok, det vekker hvert fall min interesse. Så dro jeg innom bok og bolle-festivaldings og kjøpte bolle før jeg henta gratisbilletten til “Tida og rommet” på Det Norske Teatret og derefter dro og kjøpte cola og godteri på Mix. Så surra jeg omkring siden det var ting jeg ikke fant fram til helt før jeg så “Å jage vindmøller” med en like engasjert Gert Nygårdshaug og det meste av “Hva er det med Murakami?”, en programpost som mest av alt minnet meg på at jeg i grunnen har lest veldig lite av Murakami. Derefter var det teatertid på Det Norske Teatret og det var veldig fint siden jeg satt rett foran Frank Kjosås og Charlotte Frogner og de er episke siden de var med i “Next to Normal”. En annen som var med i “Next to Normal” var Tom Bleiklie Devik og han hadde en sentral rolle i stykket jeg så som er ett stykke jeg ved senere ettertanke ikke tror jeg kommer til å skrive noen anmeldelse siden jeg ikke tror jeg forsto det helt. Jeg skylder på begrenset erfaring med teater som ikke er humor eller musikaler og noterer meg bak øret at jeg kanskje bør utvide horisonten teatermessig sett. Uansett elsker jeg jo å se ting som ser på scenen og skuespillerne var helt fantastiske og det er en opplevelse jeg er glad jeg fikk selv om det egentlig krasja med noen programposter om skriving som frista en del. Men jeg tror jeg i grunnen veit hva de ville sagt så det er nok ikke så farlig at jeg ikke så det. I hvert fall var det moro med teater, å som jeg elsker slike flotte kulturelle opplevelser, og etterpå skulle jeg liksom på restaurant, men endte opp med å bestille Stens Pizza og det var supersmart for der kosta en brus og en liten pizza nesten 100 kroner mindre enn det for eksempel gjør på Peppes og det smaker mye bedre og.

I dag så jeg “Sofie ut i verden” der kule mennesker som for eksempel Jostein Gaarder og Erlend Loe prata om å få bøker oversatt til andre språk og det var kjempeinteressant selv om jeg faktisk ikke hadde fått med meg at Erlend Loe hadde dialekt. Jeg har av en eller annen grunn tenkt at han snakker skikkelig Oslosk, veit ikke hvorfor. Ikke at det spilte noen rolle, uansett lærte jeg noe nytt. Og jeg fant ut at jeg har seriøst lyst til å bli forfatter som oversettes til andre språk som jeg må besøke av den grunn, det høres vidunderlig fint ut. Så gjorde jeg noe jeg egentlig ikke turte å det var programposten “Speed-date med tre forlagsredaktører” der man fikk tre minutters samtale med tre forlagsredaktører for å fortelle om en bok-ide man har. Jeg var supernervøs, dårlig forberedt og hadde mest lyst til å rømme, men det gikk jo bra og jeg ble oppfordret til å ha barn som målgruppe og å sende inn når jeg hadde 30 tekster. Så langt har jeg bare fire, men målet er å ha noe å sende inn i slutten av oktober væffal. Det er jo verdt å prøve seg. Etter dette hadde jeg egentlig andre planer programmessig sett, men valgte heller å gå en tur på kafé, lese dagens aviser og derefter dra hjemover siden jeg frøys. Og nå sitter jeg hjemme og har lest ut en grafisk roman på under halvannen time (det er sjelden jeg leser ting på 300 sider så fort) og gleder meg over at jeg har hatt en finfin helg. Dessuten har jeg kjøpt en bok jeg har hatt veldig lyst på i over en måned og som jeg gleder meg skikkelig til å lese fordi den garantert kommer til å være vidunderlig. Den boka er denne:

(Herregud, det er så fint cover, jeg er helt betatt av hvor pen denne boka er, hvis den er bare halvparten så velskrevet som den er fin å se på vil den jo være episk.)

Og nå skal jeg lage meg taco og så vil jeg nok blogge igjen på enten tirsdag eller onsdag. Vi bables!

 

Oslo Kulturnatt og Bokfestival, jeg har lagt planer i lange bananer med passelig dyre vaner =D

Det jeg burde gjøre er å sende søknader, men jeg får jo bare avslag og nå har jeg søkt på alle de jobbene på Finn.no og Nav.no som faktisk frister i hvert fall bittelitt, det er nå mest jobber jeg virkelig ikke har lyst på igjen. Og greit nok at man kanskje ikke kan regne med å få drømmejobben med en gang, men jeg nekter å bli vaskehjelp, jobber som trenger høyere utdannelse er jeg uaktuell for uansett og jeg veit med full sikkerhet at jeg ikke ville være noen god telefonselger. Men nå er det bare litt over to uker til jeg kanskje muligens får noe å fylle hverdagene med og alle slags mirakler kan jo skje innen den tid 🙂

Uansett, jeg skulle bable om helt andre ting. For eksempel har salget i mitt forrige innlegg gått veldig dårlig og nå prøver jeg å finne på andre geniale metoder å bli kvitt disse tingene jeg ikke trenger og en metode jeg vurderer er å ta med Playstation 2-en til meg og broren min til leiligheten min og deretter ha filmkveld her med salg i tillegg. Men om det skjer så skjer ikke det før om to ukers tid da. Vi får se, kan hende jeg legger ut ting på Finn.no i stedet eller setter meg på en benk i nærheten og prøver å selge ting. Eller så har man jo alltids loppemarkeder eller antikvariater. Noe annet jeg syns er litt synd er mitt usosiale liv. For jeg kjenner jo flere som bor i Oslo, men det blir likevel til at jeg ikke inviterer folk til ting og ikke selv inviteres til ting og jeg ender opp med å gjøre det meste alene og det er teit. Ikke for det altså, jeg liker meg i eget selskap, jeg er bare litt selskapssyk. Så det er bare å melde fra hvis dere, kjære lesere, har tenkt til de samme tingene som meg under Oslo Bokfestival og Oslo Kulturnatt eller eventuelt har noen andre storslagne planer som dere tenker at jeg burde være med på. Jeg vil gjerne gjøre ting sammen med folk 🙂

Og når vi snakker om Oslo Bokfestival og Oslo Kulturnatt er planen for øyeblikket dette:

(Bildet er kun en passende illustrasjon siden jeg har hørt at bilder er fint i innlegg med mye tekst og det tross alt vil være en karolinsk figur blant bøker selv om sjansen for at jeg går på noen form for rød løper altså er ganske liten)

Karolinske planer for Oslo Bokfestival og Oslo Kulturnatt =D

Program fredag 16. september

13:20 – ta t-banen inn mot sentrum
14:00 – vaffeltittingsplan 😉
15:00 – Sterke norske kvinner i dramatiske roller (Festivalteltet, Juritzen Forlag)
16:00 – Offisiell åpning av Oslo Bokfestival
16:45 – Pils og poesi (Bok i bakgår’n)
17:30 – Pitchekurs (Festivaluniversitetet, Spikersuppa)
18:00 – Andeby for voksne (Spikersuppa, Saras telt)
19:00 – Danseforestilling i streetdance og jazz og
musikalinnslag med sang fra Bårdar Akademiet (NB: vær der 18:50, blir fullt)
20:00 – Høstutstillingen på Kunstnernes hus
21:00 – Åpen mikrofon på Litteraturhuset (forhåpentligvis leser jeg ganske tidlig siden det passer meg best)
22:00 – Litterært nachspiel på Grünerløkka filial antakelig
23:05 – ta t-banen hjemover regner jeg med
23:40 – er hjemme og sjekker internett og sånt, i tillegg til å spise veldig sein middag =D

Program lørdag 17. september

08:00 – stå opp, spise frokost, sjekke internett
10:35 – ta t-banen inn til sentrum
11:00 – THE FLYING CULINARY CIRCUS (Spikerscenen, Spikersuppa)
12:00 – Møt Øystein Wiik (Ark Egertorget)
12:30 – Marta Breen:Lady Gaga (Festivaluniversitetet, Spikersuppa)
13:00 – Bok og bollefestivalen (Cappelen Damm)
14:05 – kjøpe en brus og litt godteri på Deli de Luca, hente billett på Det Norske Teater
14:30 – Debutanttimen (Spikersuppa, scene 3)
15:00 – Å jage vindmøller (Spikersuppa, Saras telt)
16:00 – Magnus Marsdal:Læreren (Festivaluniversitetet, Spikersuppa)
16:30 – Hva er det med Haruki Murakami? (Spikersuppa, Saras telt)
17:00 – Gå bort til Det Norske Teateret
17:30 – Se “Tida og rommet”-teaterstykket
19:30 – Spise middag på Egon (eller Peppes) og titte rundt
20:15 – Lese aviser ved Saga Kino
21:05 – Ta t-banen hjemover
21:40 – Dra innom Mix og kjøpe aviser jeg eventuelt ikke fikk lest på Saga Kino
21:45 – Er hjemme, sjekker internett og slikt resten av kvelden (se Idol-opptak fra fredag gjør jeg sikkert)

Program søndag 18. september

08:00 – stå opp, spise frokost, sjekke internett
11:05 – ta t-banen inn mot sentrum
11:30 – La deg friste (Libris, Festivalteltet)
12:30 – Sofie ut i verden (Spikerscenen, Spikersuppa)
13:00 – Kristina Solum som leser fra Tobie Lolness
14:00 – Speed Date med forlagsredaktør
14:20 – Lese aviser på Saga Kino
15:00 – 6 poeter på 42 minutter
16:00 – 22. juli og litteraturen
17:05 – ta t-banen hjemover
17:40 – er hjemme og finner på vanlige søndag kveld-ting resten av dagen

Det er altså planene mine i utgangspunktet og jeg har forøvrig tenkt å ta mye bilder og skrive et oppsummerende innlegg om helgens severdigheter på søndag kveld så det blir jo fint. Og egentlig trenger jeg å vaske klær, men det tenkte jeg å ta meg av på mandag. Egentlig hadde jeg tenkt å dra på “forfatterskole”-arrangement fulgt av “kunsten å skrive”-arrangement på lørdag, men så vant jeg en billett til å se stykket “Tida og rommet” på Det Norske Teateret og da gjør jeg jo selvsagt det. Ja, jeg har flaks hvis man kan vinne billetter til teater og liknende og det er utrolig fint og praktisk ikke minst =D La oss alle krysse fingrene for at noen konkurranser der man kan vinne billetter til musikaler dukker opp, det er veldig mange av dem som jeg har lyst til å se for tida og jeg har ikke teknisk sett råd til å bruke penger på sånt på en stund 😉 

Men nå tenkte jeg å avslutte dette lille innlegget og derefter skal jeg sjekke noen ymse småting før jeg skal dra på kafé og etter det igjen til faren min. Og så blogger jeg igjen post-Oslo Bokfestival og Oslo Kulturnatt og i mellomtida håper jeg alle koser seg for detta blir gøy! Å, akkurat nå er jeg så ufattelig glad for at jeg bor i Oslo <3

 

TIL SALGS!!! Jeg har lyst på mer penger og jeg har lyst til å bli kvitt ting, derfor!

Heisann, jeg blogga i går, men det var ikke noe viktig og essensielt innlegg slik som det jeg skal lage nå. Jeg har nemlig lyst på penger og derfor tenkte jeg å legge ut ting for salg her i håp om at noen skulle være interessert i å kjøpe noe. Og det jeg selger er det som ligger oppi her:

Oppi denne baggen, som jeg drassa med meg fra moren min sin leilighet til min mens jeg fikk rare blikk fra omtrent alle jeg passerte, ligger det 26 bøker og 5 filmer og dette er ting jeg ikke har lyst på lenger, bøker jeg ikke kommer til å lese, bøker jeg har lest nok ganger og filmer som ikke interesserer meg noe særlig og som jeg derfor gjerne blir kvitt. Dessuten har man ikke plass til absolutt alt og jeg har lyst til å tjene penger og derfor forsøker jeg herved å selge i vei og nå tenkte jeg å poste listen over hva som er til salgs og prisen dere kan få ting for.

TIL SALGS!!!

Bøker (selger hver av disse bøkene for 50 kr og det er jo et ganske bra tilbud i grunnen)

– Morrigan’s Cross av Nora Roberts
– Dance of the Gods av Nora Roberts
– Valley of Silence av Nora Roberts
– The Magician’s Guild av Trudi Caravan
– The Novice av Trudi Caravan
– The High Lord av Trudi Caravan
(De første seks bøkene her er to triologier i sjangeren High Fantasy som jeg ikke har lest, men som jeg og har innsett at jeg nok ikke kommer til å lese)
– The Elemental Encyclopedia of the Psychic World av Theresa Cheung
(Tykk murstein av en bok som tar for seg forskjellige åndelige fenomener og slikt)
– Livet skal leves av Randy Pausch
(Utrolig inspirerende bok som sterkt anbefales)
– Castle Waiting av Linda Medley
(Grafisk roman, veldig pen)
– The 5 people you meet in heaven av Mitch Albom
– Anne Franks dagbok av Anne Frank
(Her har vi to inspirerende, interessante bøker jeg ikke føler behov for å lese igjen)
– Wicked Lovely av Melissa Marr
– The Ice Queen av Alice Hoffman
– Winkie av Clifford Chase
– På kanten: Antologi med noveller
– Gjennom mørket av Elizabeth Benning
(Har jeg lest fem ganger sikkert, en av de bøkene jeg var veldig glad i da jeg var i min verste Lurlene McDaniel-periode)
– Boken om spådomskunst av Jane Struthers
(solgt, eller hvert fall reservert på en måte)
– If on a winter’s night a traveller av Italo Calvino
– Moby Dick av Herman Melville
(Intellektuelle, smarte bøker som vil passe flott inn i din bokhylle, kjære leser)
– Horns av Joe Hill
– My goat ate its own legs av Alex Burrett
(Alex Burrett sine noveller er svært underholdende, ganske obskure og vel verdt å lese)
– Little People av Tom Holt
(Jeg kjøpte denne i London og har innsett at jeg ikke kommer til å lese den, dermed fortjener denne boka et nytt hjem)
– Dash & Lily’s book of dares av Rachel Cohn & David Levithan
(Dette er en bok som jeg syns var ganske bra, men for min del holdt det å lese den en gang)
– An invisible sign of my own av Aimee Bender
– Lock and key av Sarah Dessen
(Har jeg lest to ganger og liker jeg ganske godt, men jeg syns den fortjener nye lesere)
– Før jeg dør av Jenny Downham

Filmer (selger også filmene for 50 kr per stykk)

– Penelope
(Fin film, veldig søt)
– Dean Spanley
(En film jeg er for dum for, men du, kjære leser er sikkert smart nok og vel så det)
– Peter Pan (2003-versjonen)
– Om forlatelse
– Being Human (første sesong)

Siden jeg er verdens treigeste med å få sendt ting er det ideelle om kjøpere bor i Oslo og omegn da vi da kan gjøre ting så enkelt som å treffes på kafé eller at eventuelle kjøpere kommer hjem til meg eller noe liknende. Men jeg kan sende ting i posten også, det går det og, men slikt kan vi jo finne ut av etter hvert. Det mest praktiske er likevel fysisk overlevering. Og jeg har et ekstra tilbud og det er at hvis noen er veldig raske og kan komme og hente så kan de få hele Ikea-baggen med alle de 26 bøkene og de 5 filmene for 1000 kr, så det er også en mulighet, men da må man jo handle så raskt at bøkene og filmene hver for seg ikke er solgt enda da. Førstemann til mølla-prinsippet gjelder uansett.

I alle fall er dette bøker og filmer jeg ønsker å bli kvitt og jeg håper folk har lyst til å kjøpe for da kan jeg også få den fine bonusen som ligger i å tjene penger. Og nå tenkte jeg å legge til litt relevant informasjon og det er at

a) jeg har ikke bil så jeg kan ikke kjøre til noen med ting (men dra til noen går fint hvis dere bor i Oslo)
b) mailadressen min er [email protected] og mobilnummeret mitt er 95045675, dette er måter å få tak i meg hvis dere skulle være interessert i å kjøpe noe

Og da er vel det meste klart som blekk og da er det bare å shoppe i vei. God fornøyelse!

De 5 usette musikalene jeg har mest lyst til å se for tiden

Jeg gleder meg til helgen og i mitt neste blogginnlegg tenkte jeg å gå nøye inn på min storslagne plan for Oslo Bokfestival og Oslo Kulturnatt. I dag tenkte jeg derimot å bable litt om musikaler og skrive om de fem musikalene jeg ikke har sett som jeg har mest lyst til å se og hvorfor. Og jeg setter like greit i gang med en gang.

 

De 5 usette musikalene jeg har mest lyst til å se på teater for tida

 

Last 5 years er en av de musikalene jeg har elsket siden 2008 og en musikal jeg har på cd og stadig lytter til. For det er noe med Jason Robert Brown, hvordan musikken hans og tekstene hans har en slags lekenhet ved seg og etter min mening også har en jordnærhet ved seg, det er musikk som man blir avslappet av, samtidig som man vet at det har mange lag og rent komposisjonsmessig nok er ekstremt flott håndverk. Og særlig denne av Jason Robert Browns musikaler har jeg sansen for siden jeg liker hvordan den forteller en kjærlighetshistorie fra a til å og å til a parallelt og hvordan den har en virkelig sterk story og på samme måte som “Next to normal” viser at musikaler ikke nødvendigvis trenger å være noe overfladisk. Og jeg har så lyst til å se denne musikalen og det irriterer meg at jeg ikke fikk sett den da den ble satt opp i Sverige i fjor en periode for det er så fine tekster og så fin musikk og jeg tror definitivt at det er en terningkast sekser-opplevelse å se på scenen.

 

Book of Mormon er en musikal som er helt fantastisk på cd og den er sikkert fullstendig AWESOME!!! live for det er så geniale tekster og melodier og det er en sånn musikal som har massevis av ekstra og tilby for musikalelskere, den gjør meg rett og slett glad for å være musikalelsker. Og sangene er kule og skuespillerne synger bra og hvis jeg hadde jeg vært rik og i New York akkurat nå ville jeg sikkert sett den fort som svint 😉

 

How to succeed in business without really trying har jeg fått sansen for i det siste siden jeg i sommer så filmversjonen av denne musikalen og den var kjempekul med enormt fengende sanger. Og den er sikkert enda mer vidunderlig live for ting er etter min erfaring vanligvis bedre live enn på film eller tv og det er veldig kule tekster og sånt. Dessuten har jeg lyst til å se Harry Potter på scenen mens han synger, det hadde vært ganske episk!

 

 

In the heights har utrolig kul musikk som dessverre ikke er å finne på Spotify, men som jeg heldigvis har på cd og det er nok en av de musikalcdene jeg spiller veldig ofte. For selv om det ikke er blant mine største musikalfavoritter så er det muligens den musikalen utenom Spring Awakening som jeg blir mest glad og energisk av, det er så fengende musikk og den er så åpenbart laget med hjerte og hjerne i like stor grad og tekstene er smarte og jeg elsker hvordan latinske rytmer blandes med rap og pop i en flott harmonisk sammensetning. Dessuten tror jeg dette er en musikal der man går dansende og syngende ut av salen og det er aldri en negativ ting i musikalsammenheng 🙂

 

Shrek: The Musical har jeg mest lyst til å se med de originale rolleinnhaverne siden Brian James D’Arcy (som har skikkelig stilig etternavn) og Sutton Foster er så geniale, men uansett cast så er dette en musikal jeg har veldig sansen for siden den har noen sanger jeg har på hjernen stadig vekk og generelt sett er ganske flott både tekst- og musikkmessig sett. Videre er Shrek en kul story og karakterene er lett å like og ja, jeg vil se!
***
Av musikaler og liknende som settes opp i Oslo denne høsten er det óg mange ting jeg har lyst til å få sett for så vidt (ting jeg SKAL få sett hvis alt går etter planen), men uansett så bør jeg nok vente til jeg har litt mer penger før jeg begynner å fare på musikaler siden ting koster penger teit nok. Men dette var i alle fall et veldig smart tema å blogge om siden det ga meg en unnskyldning til å poste kule musikalting fra Youtube 🙂 Og nå tenkte jeg å ikke bable noe mer, men i stedet lage middag og slikt, men jeg blogger igjen antakelig på torsdag og i mellomtida håper jeg alle har det strålende!

Babbel og en åpen søknad til bokhandler i form av musikk =D

I går var jeg på teater og så “Lærere for livet” og det var et veldig bra teaterstykke. Og i dag skal jeg treffe en venninne på yndlingskaféen min og det blir kjempekos. Forøvrig fikk jeg et lite sjokk i går for jeg har i tre uker trodd at jeg har betalt regninger, men fått purringer og funnet ut at jeg egentlig ikke har betalt likevel og på onsdag oppdaget jeg hvor feilen lå og fikk betalt ting. Det dumme er at jeg ikke regnet på akkurat hvor mye jeg betalte og dermed for øyeblikket har veldig lite penger på bankkortet mitt, noe som er litt upraktisk. Og jeg har nok penger kontant for denne uka og de neste to til å ikke en gang å trenge å bruke bankkortet mitt, men det er litt teit allikevel i og med at jeg ikke får penger inn på konto før 17. september og selv etter det altså ikke vil ha store summer på bankkortet mitt akkurat. Men det går jo bra, om jeg ikke har jobb om tre uker har jeg en alternativ løsning som antakelig begynner da og om jeg lar være å bruke penger på teater, kino og å leie film de neste ukene så har jeg mer enn nok for essensielle ting som kafébesøk, brus og godteri i helgene, middager og frokoster og blader i ny og ne. Så jeg er optimist likevel, selv om jeg altså har bekymrende lite penger på bankkortet mitt 🙂

Men nå tenkte jeg å følge opp dette: http://akimamontgomery.blogg.no/1314525700_28aug2011.html med en ny liten video der jeg synger selv. I dette tilfellet filmer jeg dog ikke meg selv mens jeg synger og fokuserer heller på bokhyller siden dette skal fungere som en åpen søknad til alle bokhandlermennesker som eventuelt titter innom bloggen min. Og siden dette er litt for useriøst til å sende av gårde til noen poster jeg det heller her (selv om det skal sies at jeg nå har begynt å la det følge med sangtekster når jeg sender åpne søknader til bokhandler bare for å skille meg ut) mens jeg helt seriøst håper at det kunne vekket noens interesse. For jeg har så sinnssykt lyst til å jobbe i bokhandel, det er det jeg har mest lyst til i hele verden jobbmessig sett og her tenkte jeg å demonstrere nettopp dette på kreativt vis. Og ja, jeg veit jeg ikke kan synge, dette er mer for gøy, man må da kunne more seg litt:

 

Jobbe i en bokhandel (Rap)

Jeg vil jobbe, jeg vil jobbe,
tjene penger, ikke sant,
jeg er ganske blakk reint bankkortsmessig,
trenger visst en slant

(munnlyder)

Jeg vil rydde i hyller,
jeg vil ekspeditere,
er jeg arbeidsløs lenge nå
så vil jeg krepere

(munnlyder)

Det jeg kan tilby er en kreativ type,
en som elsker skriving og bøker,
en som er på plass, sjelden går på dass
og som faktisk enda ikke røker

Det jeg kan tilby er en bokhandelelsker
og en blid og positiv jente,
som uansett er meget ofte der
på bokhandern så er hun den kjente

Jeg vil flytte inn så gjerne,
bo i blant reoler,
for jeg driver dank, er jobbsøker,
for kul for skoler

(munnlyder)

Jeg vil selge sjela mi
for min drømmejobb,
er så klar for klar
og er slett ingen snobb

(munnlyder)

Det jeg kan tilby er en som har jobbet
på matbutikk jeg nå har attest fra
og hatt praksis på andre steder,
i tillegg så er stilen min dritbra

Så vær så snill,
kjære bokhandelmennesker,
gi meg en jobb!

***
Teksten følger med sånn at muligheten til å synge med er høyst tilstedeværende. Det er en slags rap siden jeg er så funky og kul og sånt 😉 Og nå skal jeg avslutte dette innlegget og så blogger jeg nok igjen på søndag!

Babbel og mer babbel og ymse annet av sorten babbel

Akkurat nå er jeg hos faren min og drikke cola og jeg skulle egentlig late som om jeg var sunn i dag, men så hadde han glassflaske (GLASSFLASKE!) i kjøleskapet og da var jo saken avgjort. Hvis det er på glassflaske er kald cola det beste som finnes drikkemessig sett i hele verden 🙂 Og ellers så har jeg jo ikke noe liv og kjeder meg halvt i hjel mye av tida, men i dette lille øyeblikket er jeg i virkelig godt humør likevel. For alt ordner seg, det må jo det og noen må da ville ha meg som ansatt, jeg er jo ganske kul 😉 I tillegg har jeg fine planer. På torsdag er jeg invitert med på teater i forbindelse med Teaterbloggen og det er jo ganske kult (gratis teateropplevelser, det er helt konge!) og på fredag vurderer jeg veldig å dra å se “The Show must go on” på Edderkoppen Teater bare fordi jeg har råd og fordi jeg bare må finne på noe, er så lei av å bare sitte i sofaen hjemme i leiligheten, blir rastløs, må finne på ting. Forøvrig, sånn når det gjelder Teaterbloggen så er dette innlegget: http://teaterbloggen.ipublish.no/teaterf%C3%B8lelsen/ et innlegg jeg anbefaler folk på det sterkeste å lese av helt selvsentrerte grunner. Dette innlegget er nemlig skrevet av moí. Yay!

Og jeg har fått en ide til noe jeg kan skrive om under Nanowrimo i år allerede (noe som er veldig tidlig og som vil gjøre at jeg antakelig vil dø av utålmodighet, men det kan jeg leve med) og jeg skal ikke bable noe særlig om det, men bare nevne noen stikkord: Damian Evil, gay love, brevvenner, engler og djevler, naturkatastrofe og profetier =D Jeg tror årets Nanowrimo kan bli veldig artig å skrive.

Ellers så har jeg hatt det litt morsomt med å selvdiagnostisere meg selv med psykiske diagnoser i dag etter at jeg leste dette: http://www.cracked.com/article_19336_6-beloved-characters-that-had-undiagnosed-mental-illnesses.html?wa_user1=2&wa_user2=Movies+%26+TV&wa_user3=article&wa_user4=popular. Jeg kom frem til at jeg sikkert har “Schizoid Personality Disorder” fordi noen av tingene de beskrev der stemmer for meg og fordi jeg personlig, om jeg var Belle, nok ville ha foretrukket om Udyret forble udyr og at hoffet hans forble objekter, det er jo mye mer sjarmerende 😉 Og jeg mener det ikke så seriøst når jeg selvdiagnostiserer meg selv med ting for det er jo akkurat det samme jeg driver med hver gang jeg leser rundt på Lommelegen, noe som igjen gjør det fint at jeg heldigvis har besøkt lommelegen veldig lite i det siste siden man kan bekymre seg for skrekkelig mye i grunnen. I alle fall er nok dette videre bevis på at jeg trenger et liv for å selvdiagnostisere seg selv med psykiske lidelser, uansett hvor useriøst det er ment, kan umulig være den sunneste tingen i verden å holde på med.Sukk…

Og dette innlegget merker jeg at blir ganske bablete og ufokusert, men jeg satser på at det går greit. Men nå skal jeg bare anbefale folk og delta på denne konkurransen: http://www.as-king.info/2011/09/help-wanted-posse-forming-contest.html fordi man kan vinne den nyeste boka til en av yndlingsforfatterne mine og hun kanskje trekker to vinnere hvis det er veldig mange deltakere. Og jeg håper jo at JEG vinner siden jeg er fast bestemt på å lese alle bøkene A. S. King noen gang skriver, men jeg nevner det likevel. Ellers hadde jeg storslagne planer om å ha med litt bilder for å bryte opp all bablinga litt, men bloggen var ikke med på den ideen så derfor blir det bildeløst.

Jeg tror jeg har fått bablet fra meg så jeg lar babbel være babbel og finner på noe annet. Som å lytte intenst til Stormen med stor S som foregår utenfor. Det er skikkelig fascinerende, et vind og regn-orkester av verste sort 🙂

Vi prates snart =D

 

Oslo 3. September

Jeg leser på en fin bok og skal snart lage meg taco og har egentlig ikke så mye fornuftig å si utenom at jeg har vært på kino da og det var flott. Og forøvrig trenger jeg jo et liv og slikt, men jeg tenkte egentlig ikke å prate noe om det eller særlig annet. I stedet tenkte jeg å skrive om denne filmen og sånt og det setter jeg like godt i gang med nå, pronto, let’s go!

Oslo 3. September

 

Jeg sitter på t-banen og ser ut av vinduet på stasjonene som passerer, landskapet jeg kjører forbi. Tenker på mitt Oslo som er kaféen på Hasle, biblioteket på Stovner og hovedfilialen (som er stengt siden den ble skadet under bombeangrepet og som jeg savner skikkelig, særlig på grunn av musikkavdelingen med sine forførende musikalcder), som er bokhandlene på Karl Johan, restauranten på senteret rett ved der jeg bor, treningssenteret jeg besøker to ganger i uka og kaféer på Bislet når jeg skal til faren min. Alt det andre som jeg ikke kommer på, men som også er mitt Oslo og hvordan Oslo er en så utrolig fin by. Men samtidig en ensom by fordi vi er så mange og likevel så få og alle lever sitt eget lille liv der de er hovedperson uten at man av den grunn er hovedperson eller en gang viktige karakterer i noen andres liv. Og jeg tenker på «Oslo 31. August» og hvordan den fanga alt dette i en liten film, liten, men vakker, viktig og essensiell. Som kondens i lufta om vinteren som får meg til å tenke at jeg er en drage eller som grå regnværsdager som følges av solskinn og kanskje en regnbue.

 

Oslo 2. September. Jeg sitter i kinosalen og det er ettermiddag og det har vært en ganske ålreit dag, ålreit, men også ganske kjedelig. Men nå er jeg i en kinosal og jeg har cola og popcorn og er klar til å dra ut på reise for når man ser film på kino forsvinner virkeligheten og hverdagslivet kan seile sin egen sjø. Når jeg ser film hjemme følger jeg sånn halvveis med mens jeg sjekker internett og slikt fordi jeg ikke klarer å bli borte i det jeg ser, men på kino er det bare filmen man kan følge med på og da glir jeg helt inn i det. Og nå glir jeg inn i 31. August selv om kalenderen viser 2. September og følger karakteren Anders (som har et navn som det viser seg at ikke har blitt ødelagt, noe som er fint siden navnet Adolf ikke har funket i det hele tatt siden annen verdenskrig) som skal på jobbintervju og har to uker igjen på rusbehandlingssenter siden han har vært narkoman. Og vi følger Anders mens han drar på jobbintervjuet og besøker gamle venner og henger rundt i sitt Oslo som på mange måter også er mitt Oslo og alle som bor eller har bodd eller skal bo i Oslo sitt Oslo og som er på sitt vakreste og samtidig såreste i denne perlen av en film. Vi følger Anders og det er likevel ikke Anders som er hovedperson, egentlig er Oslo hovedpersonen, noe man ser av fotografiet og filmingen som for så vidt er helt fantastisk.

 

Og jeg var først litt usikker på hva jeg følte om «Oslo 31. August» da kalenderen viste 2. september og jeg satt på t-banen på vei hjemover for den gjorde meg melankolsk og nesten litt deprimert og jeg vil egentlig fylles med tro på livet av tingene jeg ser. Jeg søker mot optimismen, ønsker å få tro på menneskeheten og livet og etter denne filmen føltes alt ganske meningsløst og den minnet meg om hvor ensomme vi alle egentlig er. Vi lever i vår egen boble og ser disse dagene som kommer og går forbi og lurer på hvor alt blir av og dette skildres så ekstremt fantastisk i «Oslo 31. August» som er helt ekstremt sår, men samtidig fantastisk mest på grunn av denne sårheten og denne helt unike stemningen som sitter igjen i timevis etter at man har forlatt kinosalen, som fortsatt sitter igjen som små skjøre fragmenter når det er kveld Oslo 3. September og man sitter hjemme i leiligheten og venter litt halvveis på at middagen skal lage seg selv. Og det er en kunst, det å lage en film som etterlater små hakk i sjela og tankespill og ettertanke. En film som i tillegg til dette altså er vakker og nydelig filmet og fotografert og som viser mitt, ditt, vårt Oslo på sitt fineste.

 

Jeg må trekke frem skuespillet for alle skuespillerne gjør en utmerket jobb for det føles ikke som skuespill, men ekte, som om man bare har filmet virkelige liv og samtaler, det er utrolig realistisk. Og jeg må nevne Anders Danielsen Lie som på mange måter er irriterende perfekt siden han er lege og har gitt ut musikk og er dødsgod skuespiller og et sånt multitalent som jeg alltid har ønsket å være, men som samtidig virker enormt sympatisk i intervjuer og som jeg er 110% overbevist om at er en utrolig real fyr å henge sammen med. Han har hovedrollen og er helt perfekt og skaper en karakter man har sympati med, tidvis irriterer seg over og helvveis vil gi en klem og et løfte om at alt vil ordne seg selv om det jo ikke vil det, ikke alt, men kanskje det meste hvis man er heldig.

 

Og likevel mangler det noe for å gi filmen en sekser, kanskje at jeg syns slutten er litt for klassisk i formen, det er for åpenbart at det er en slutt liksom, hvordan kameraet zoomer utover og utover før rulleteksten setter i gang. Jeg vet ikke hvordan det skulle vært gjort i stedet, det bare føltes litt for alminnelig. Og det mangler det lille ekstra som gjør en film til noe mer enn en film, som gjør en film til noe magisk. Utenom det er dette en ganske perfekt skildring av et Oslo 31. August som er sårt og vakkert, ensomt og forenende og som puster gjennom lerretet så slik at man kan trekke inn pusten etterpå og ha en bit av Oslo i hjertet uansett hvor man er.

 

Terningkast 5!