der Karoline leker cd-anmelder og prater om cden til Kolbjørn Opsahl

Hei, dette er bare et raskt blogginnlegg før jeg finner på noe annet enn å sitte og stirre på dataskjermen mens jeg håper på å få meg et liv. I går var jeg på jobbintervju og fant ut at det var en jobb jeg virkelig vil ha, det er ikke bokhandel, men det omhandler bøker likevel og de hadde skikkelig fine lokaler og flott stemning og jeg krysser fingre og tær for at jeg får annengradsintervju for jeg vil, jeg vil, jeg vil =D Ellers liker jeg fortsatt den nye headeren min veldig godt og jeg liker at jeg skal på trylleshowet til Alexx Alexander med faren min på torsdag kveld og har fortsatt en masse fine planer fremover som får meg til å smile bredt. Men nå skal jeg anmelde en cd. Jeg fikk tak i debutplata til Kolbjørn Opsahl for ikke så lenge siden og så var det noen problemer og så ordna problemene seg og så hadde jeg lovet å skrive en anmeldelse av den og poste her og nå skal den anmeldelsen dukke opp 🙂 Og så skal jeg ikke bable i vei om andre ting siden anmeldelsen sikkert er lang nok i seg selv og i stedet skal jeg finne på andre ting og blogge igjen enten fredag eller lørdag og da vil det sikkert dreie seg om Alexx Alexanders trylleshow hvis jeg ikke får andre ideer innen den tid…

 

Anmeldelse av Kolbjørn Opsahls «a pornographic display of my heart»

 

Jeg fikk tak i cden til Kolbjørn Opsahl for ikke så lenge siden og nå har jeg lyttet til den mens jeg har skrevet kommentarer til hver sang, mye á hvordan jeg kommenterer Idol på Facebook selv om det ikke har det med å interessere andre enn meg selv. Da setter jeg i gang med dyptpløyende analyserende kommentarer fordi jeg liker å kommentere ting.

 

the moral of the train is that it hurts to go of the rails

 

Mens melodien er ganske monoton passer det ganske godt i dette tilfellet siden det bygger fint under stemningen, man føler at det ligger et latent ønske om å bryte ut av hverdagslivets fastsatte rammer i sangen, men at den syngende syns det er litt vanskelig og da blir det som det blir. Hvis man begynner å følge med på teksten får man videre en fin følelse av at alt som virker villkårlig egentlig er dypt symbolsk og det er en slags desperasjon i hvordan det synges som gjør alt bare enda mer interessant og givende. Terningkast 4!

 

a pornographic display of my heart

 

Jeg liker hvordan det er lekende munnspilltoner og hvor enkelt, men likevel fint det er. Og det er en interessant tittel av det tankevekkende slaget som gjør at man, om man ønsker, lett kan legge dypere innhold i de tilsynelatende tilfeldige tonene som munnspillet triller frem. Kanskje det er nettopp slik det alltid høres ut når man legger frem et pornografisk display av hjertet sitt, litt som når man åpner skattekister i Zelda-spill og det i óg har en fastsatt melodi? Terningkast 4!

 

ode to a hometown

 

Her har vi også en monoton og enkel melodi som bygger seg fint opp mot et ventende crescendo og det er alltid gøy når tittelen gir deg en viss forventning og sangen på mange måter er det nettopp omvendte fra det en forventer siden man tenker seg en ode som noe positivt og dette ikke akkurat er det. Likevel, til tross for at sangen av uante grunner får meg til å tenke på zombier og det er kult, så gir ikke dette meg så mye dessverre, men det er likevel verdt å lytte til. Terningkast 3!

 

hiding behind a circular saw

 

Denne sangen har en interessant tittel selv om jeg ikke vet helt om man kan gjemme seg bak sirkulære sager, men det kan jo tenkes de er store nok til å være gjemmesteder. Uansett er dette en fin melodi med en naivitet som jeg syns gjør sangen bare sterkere å lytte til siden teksten på mange måter er mer sår og litt deprimerende. Det er alltid så spennende når teksten og melodien på mange måter går i hver sin retning, det skaper en fascinerende sammensetning og dette er nok en sang som er verdt å lyttet mye til. Terningkast 5!

 

please, please preacher

 

Det er en del monotonitet å spore på denne cden og da også her, men det passer hele veien ganske godt og her gir det et visst reglepreg. Samtidig er dette en av de sangene som ikke overbeviser meg helt fordi jeg ikke er så interessert i tematikken og syns Kolbjørns stemme kommer bedre frem på andre av låtene hans. På slutten blir det dog en lengre instrumental bit med mye mørke i seg og det gjør ting spennende, dystert og skjebnesvangert fascinerende nok. Terningkast 3!

 

me, myself and the pagan statue

 

Kolbjørns stemme har en viss ruhet og upolerthet som fungerer fint særlig her der det underbygger på en god måte i en sang som har en tekst som jeg velger å tolke som dyp og megetsigende og som ellers har en helt ålreit melodi. Dette er spennende nok. Terningkast 4!

 

i shall not set anchor here

 

Jeg liker veldig godt hvordan denne sangen begynner, det er stemningsfullt og fint. Det største problemet er at jeg liker melodien så godt at det nesten føles litt forstyrrende utover i sangen når vokalen kommer inn, til tross for at det synges på en litt drømmende og skjør måte som jeg liker, jeg syns sangen ville kledd å være instrumental hele veien. Men dette er et lite problem og når alt kommer til alt er dette en av mine favoritter på denne cden. Terningkast 5!

 

crawling in syrup

 

Denne sangen har og en interessant begynnelse som vekker ens nysgjerrighet og når sangen tar til er det fint. Selv om jeg elsker Disney liker jeg hvordan jeg tolker tittelen og de innledende strofene som en take that til Disney fordi de jo til tider er litt for happy happy og verden jo ikke nødvendigvis er sånn selv. Sangen har en poetisk undertone og teksten er tenksom og fin og jeg liker melodien også. Så dette er ganske så kult. Terningkast 5!

 

the shallowest things have roots that go real deep

 

Jeg syns Kolbjørns stemme kler denne sangen veldig godt i begynnelsen og at det er en sang med en interessant og prosaisk tekst som føles litt novelleaktig når man leser den. Og det er litt kult hvordan det virker som teksten er skrevet før melodien, det blir litt snakkesyngeaktig på en kul måte. Jeg liker derimot ikke sangen så godt når den plutselig tar helt av og det blir et skrikende parti før sangen fortsetter med noe i bakgrunnen som jeg oppfatter som litt stikkende og upent. Det er jo kult på en måte, det bare er veldig lite karolinsk. Terningkast 3!

 

dear love

 

Her har vi en god tekst som sikkert er skikkelig klok og viktig og betydningsfull og den passer fint sammen med en melodi som har mye av det monotone i seg og like store doser av det såre og skjønne. Jeg syns ellers bruken av ordet «agape» er kul siden det er et flott ord uansett om jeg egentlig ikke vet hva det betyr og at dette helhetsmessig er interessant og en god måte å avslutte cden på. Terningkast 4!

 

Så sangene er hele veien interessante og helhetsmessig vil jeg gi denne cden terningkast 4 og bare si at den er verdt å ha siden det hele er ganske spennende og det er sånne fine ting som naivitet og monotonitet som skaper en spennende sammensetning med tekstene og sånt. Jeg satser på at denne anmeldelsen er interessant lesning og ha en fin dag!

om liveoverføringer og kulturelle planer =D

Edit: Siden jeg posta dette innlegget har jeg laget en ny header basert på tv-serien “La Linea” eller “Streken” som det heter på norsk, den serien med han linjefyren som ofte er så sinna og som gikk på barnetv før. Jeg håper at denne headeren faller i smak, den er jo litt fin sånn nostalgisk sett og jeg har til og med streken med og alt er tegnet i Paint MS 🙂

Men nå skal jeg først ta for meg viktige og essensielle saker (jeg vurderte å begynne med å mase om kommentarer til det forrige innlegget mitt, men det virket litt for masete så jeg lot det være) før jeg babler litt om gårsdagens viktige begivenhet.

For eksempel har jeg maaaasse kulturelle planer fremover. Jeg skal på trylleshow med Alexx Alexander på torsdag (selv om det bekymrer meg litt at billettene enda ikke har kommet i posten, men jeg satser på at de dukker opp i morgen og hvis ikke så kontakter jeg dem jeg vant billettene fra, må jo ordne seg). På søndag skal jeg på Gimle Kino der de har liveoverføring fra Bolsjojballetten i Russland, noe som og er noe jeg vant billetter til og som jeg skal ta med en danseinteressert venninne på. Fredag 14. oktober skal jeg se “Next to Normal” for fjerde gang (ja jeg er sprø) fordi det var det jeg bestemte meg for å bruke fribilletten jeg hadde til Det Norske Teateret på. 25. oktober skal jeg på Nasjonalteateret og se “Rockeulven” fordi jeg fikk litt penger av moren min til å kjøpe ny lue og ellers kose meg og å “ellers kose seg” på karolinsk betyr “kjøp billett til teater”. Og sist, men ikke minst skal jeg se “Skaff meg en tenor!” den 24. november på Oslo Nye Teater der jeg fikk lagt til side to premierebilletter av teateret fordi jeg har enkelte kontakter der pga. Teaterbloggen-ting og ymse annet. Det er 5(!) kulturting, det og det aller meste av det kostet meg ingenting pengemessig sett, slikt er jo praktisk. Videre har jeg to lapper som kan byttes inn i kinobilletter siden det var tekniske problemer da jeg så liveoverføringen av “Phantom of the Opera” og det er jo og kult, uansett hvor irriterende det var å gå glipp av deler av forestillingen pga. manglende kontakt med signaler grunnet dårlig vær. Så jeg har i grunnen en hel del å se frem til framover.

Noe annet veldig interessemant er Nanowrimo som er i underkant av en måned unna og som jeg gleder meg skikkelig til. Og siden jeg har hatt en ide klar siden 4. september har jeg planlagt masse og særlig de siste dagene har jeg lagt en masse planer og jeg har nå planlagt handlingen for de første 22 000 ordene, noe som bare er nok et bevis på at jeg er veldig gal. Ideen er å planlegge så mye at det som hovedsaklig står igjen i november er å fysisk sett skrive det. Og jeg har begynt på en playlist for konseptet som jeg tenkte å komme nærmere tilbake til senere, men som faktisk imponerende nok består av ganske få musikalsanger til meg å være, jeg begynner med andre ord å utvide horisonten. Uansett vil nok den playlisten bestå av veldig mange sanger til slutt og det blir sikkert en fin inspirasjonskilde 🙂

Ellers har jeg endelig fått spist barberingsis igjen, jeg leser en fin bok av Charles de Lint, jeg har et nytt jobbintervju i morgen og jeg er generelt veldig tilfreds for øyeblikket for livet mitt er veldig fint =D

Men nå skal jeg skrive litt om Phantom of the Opera-liveoverføringen jeg så i går.

 

Egentlig skulle jeg skrive en skikkelig anmeldelse, men siden det var ymse tekniske problemer som gjorde at man ikke fikk sett alt føler jeg det er mer riktig å bare skrive litt om det mer generelt. I alle fall var det liveoverføring fra London og jeg lurte veldig på om jeg skulle ta meg råd til det eller ei siden jeg for øyeblikket ikke har jobb og dermed ikke er så rik akkurat. Men så spurte en jeg kjenner litt som heter Regine om noen ville bli med henne og se den og da bestemte jeg meg for at dette var noe jeg måtte koste på meg og det var en meget lur investering. Vi var ved kinoen ca klokka 19:00 og jeg hadde med meg vann og gikk og kjøpte popcorn før vi satte oss i salen. Der småprata vi i vei mens vi ventet på at forestillingen skulle begynne. Dessverre var det litt signalproblemer på grunn av været så vi gikk glipp av de første ti minuttene av første akt, men når det først startet så var det jo så fantastisk at ventetiden absolutt føltes verdt det. Og mens Andrew Lloyd Webber ikke er blant mine største favoritter innen musikaler, jeg føler han er litt overvurdert og at det er andre musikalfolk som gir meg mer intellektuelt sett, så kan man ikke komme bort i fra at musikken hans er ekstremt flott og imponerende. Og en av de flotteste musikalene hans er nok definitivt “Phantom of the Opera”. Alle kjenner jo til tittellåta og musikken i den ellers er vel så flott og triller fint av gårde. Så jeg måtte jo få med meg dette. Og musikken var fabelaktig under gårsdagens forestilling og det samme gjaldt sangerne som var innmari dyktige. Sierra Boggess for eksempel, som synger på “Little Mermaid:The Musical”-cden min (en musikalcd jeg lytter til svært ofte), var Christine og hadde en av de fineste sopranstemmene jeg har hørt i musikaler. Og han som spilte Phantom (som jeg ikke husker navnet på) var vel så flink, selv om jeg ikke syns ansiktsskaden hans så særlig ille ut (dog verre enn i filmen fra 2004 da, der det likner mest på et stort fødselsmerke og ikke virket spesielt frastøtende). Og i grunnen var alle veldig talentfulle og jeg hadde det helt supert der jeg satt med popcornen og vannflaska mi og koste meg med musikal for alle penga.

Så var det pause der de beklaget de tekniske problemene og jeg og Regine så gikk ut av salen i et menneskemylder av de sjeldne og fikk litt luft, noe som var veldig fint siden kinosaler kan bli veldig varme hvis det er mange mennesker i dem. Det ble delt ut gratis popcorn og drikke, men jeg hadde drikke og tok bare popcorn som jeg siden lot Regine ta over siden det viste seg at jeg alt var ganske så mett. Og så gikk vi inn igjen der det snart nok tok til på ny. Uheldigvis dukket de tekniske signalproblemene opp igjen etter snaut fem minutter og derefter var det et kvarter der vi ventet tålmodig på at alt skulle begynne igjen. En del av publikum ga da opp og dro med sure miner og resignerte blikk, men med lovnader fra kinoens personale om gratisbilletter for å gjøre opp for problemene. Jeg og Regine valgte derimot å vente for ventetiden var jo verdt det i første akt og vi ville jo visstnok få gratisbilletter etterpå uansett. Og jeg syntes der og da ganske synd på de som jobbet på kinoen for de jobba jo på spreng og det må jo ha kosta dem en del å overføre live fra London, dessuten er det lite man kan gjøre med det når det skyldes dårlig vær. I tillegg var det noen i publikum som buet og slikt og det hjelper jo hvert fall ikke, det er bare barnslig og teit. Etter et kvartes tid ordnet alt seg og da var det absolutt verdt ventetiden nok en gang for det er noe med musikaler, når skuespillerne er dritflinke til sang og spill og musikken spilles av et grandiost orkester, da blir det magnificent og det føltes helt magisk. Og det var så veldig fint og sitte der og siden det var filmet så ble det jo litt nærbilder og slikt og det hjelper veldig. Videre elsket jeg hvordan scenografien var gjort i begge aktene for jeg begynner mer og mer og legge merke til sånt og nå når det gjelder teater og jeg føler ofte at teatre er et sted jeg hører hjemme, men ikke på scenen da. Mer som manusforfatter kanskje eller billettør eller låtskriver for musikaler, uansett har jeg lyst til å være involvert en eller annen gang. Det hadde vært vidunderlig. Og på slutten holdt Andrew Lloyd Webber en takketale før det ble litt sanger fra musikalen der blant annet Colm Wilkinson sang (og jeg nesten hyperventilerte siden Les Miserables-cden min har gitt meg veldig sansen for ham, mest fordi han imponerer så enormt i sangen “Bring him home” der han holder en tone i 20 sekunder, jeg har tatt tiden) og Sarah Brightman og slike kule folk. Jeg så også en fyr som likna litt på Peter Jöback, men jeg er ikke sikker på om det var ham. Så var det slutt og jeg sa “ha det” til Regine og dro hjemover. Og da jeg kom hjem la jeg meg med en gang og sovna ganske fort siden jeg var svært trøtt og nå har det gått en dag og jeg skriver om alt sammen her og ja, livet er fint og det var en flott opplevelse. Så jeg er kjempefornøyd til tross for de tekniske problemene og nå har jeg jo to gratisbilletter på kino og jeg har allerede begynt å planlegge hva de skal benyttes til, stikkordet i den enes sammenheng vil nok være dans 😉
***

Men nå har jeg skrevet et veldig langt innlegg og begynner å bli sulten så nå skal jeg avslutte dette blogginnlegget, sjekke twitter og facebook og så skal jeg lage middag som i dag blir Brun Lapskaus. Det blir jo godt 🙂 Vi bables!

Oppsummeringsinnlegg 2I

Jeg har forresten glemt å nevne at jeg har fått ordna opp i alt av internettproblemer siden jeg snakket med IT-folk på torsdag formiddag. Da fant jeg videre ut at jeg hadde gjort alt feil og koblet ting feil og hele pakka så en kan nok konkludere med at jeg er idiot. Men det viktigste er at alt fungerer nå, det er det som er det essensielle tross alt. Ja, jeg er i en periode der jeg elsker ordet “essensielt”, forvent dere mye bruk av dette fine ordet både til hverdags og til fest. Ellers fant jeg plutselig igjen fribilletten min til Det Norske Teateret og den hadde jeg egentlig tenkt å bruke på “Evig Ung” som jeg tross alt ikke har sett og har store mål om å få sett i løpet av høsten, men så hadde den ikke forestillinger den uka jeg hadde lyst til å se teater mest og dermed forandra jeg planene litt og bytta den inn i en billett til å se “Next to Normal” IGJEN. Jeg tror egentlig jeg trygt kan kalles veldig teaternerd for tida siden jeg altså skal se en forestilling jeg har sett 3(!) ganger før igjen, men det er verdt det bare på grunn av den ene scena med Jon Bleiklie Devik som jeg elsker i tillegg til at det er en utrolig god forestilling generelt sett. Dessuten hadde jeg lyst til å ha noe kulturelt på plakaten den 14. oktober og, derfor 😉 Ellers så skal jeg og en som heter Regine som jeg bare har møtt under to ymse Skrivebua-sammenhenger dra på Colosseum i morgen og se liveoverføring av 25års-jubileumsforestillingen av “Phantom of the Opera” og det blir AWESOME! Forvent dere en anmeldelse av det hele på bloggen min i løpet av mandag en gang.

Men nå skal jeg lage et nytt oppsummeringsinnlegg siden jeg selvsagt har lest en del bøker og slikt i september og kalenderen nå viser oktober.

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for september

BØKER

– Døden og pingvinen av Andrej Kurkov

En bok jeg leste mest på grunn av tittelen og en på mange måte ganske fin bok som tidvis var virkelig nydelig skrevet. Jeg syns dog at den var bedre i begynnelsen enn utover i boka og det var ikke en like karolinsk bok hele veien. Men fint nok og jeg likte pingvinen. Terningkast 4!

– Levende bilder av Ali Smith

Jeg liker veldig godt hvordan den var skrevet for Ali Smith har en skrivestil som føles helt unik og som jeg syns er virkelig spennende. Og det var en fin bok med gode personskildringer og masse positivt med seg, selv om den manglet det lille ekstra som gjør at noen bøker er <3 og ikke bare svært gode. Terningkast 5!

– Flight Volume 7 av diverse

Ny Flight-antologi med korte historier i tegneserieform og virkelig herlig lesning fordi det er så interessant og inspirerende og mye er direkte vakkert tegnet. Det er ikke alle historiene som er like fine, men helhetsmessig er dette flott. Terningkast 5!

– Fiji Kitsune fra landet bak drømmer av Kristine Oseth Gustavsen

Fenomenalt skrevet fantasy med fin tittel og kule karakterer som gir assosiasjoner til andre ting, men likevel føles som noe helt eget. Spennende og morsom og skrevet av en forfatter som er et klart fortellertalent. Har noen skjønnhetsfeil, men generelt sett er det absolutt mest positive ting med denne fantasy-boka, som definitivt passer godt inn i de fleste boksamlinger. Terningkast 5!

– Koko be good av Jen Wang

Skikkelig fint tegnet grafisk roman med interessante karakterer som gikk utrolig fort å lese. Engasjerende og med mye sjarm og igjen, tegningene, denne boka er skikkelig pen. Minuset ligger i at den er penere å se på enn den er godt skrevet og at handlingen ikke er like lett å forstå seg på hele veien, i tillegg til at den på ingen måte er en bok man tenker særlig over i ettertid. Likevel verdt å lese, ikke minst fordi den er på 300 sider, men lett kan leses ut på under to timer. Terningkast 4!

– The Night Circus av Erin Morgenstern

En stemningsfull, velskrevet, mystisk, interessant, fascinerende og magisk bok som jeg elsket, noe som passet fint siden jeg ikke forventet noe mindre. Har dessuten kul sirkussetting, flott cover og romantikk av det beste slaget og er en bok jeg syns alle burde dra på Tanum og kjøpe pronto. Nå står den på yndlingsbokhyllen =D Terningkast 6!

– Asterios Polyp av David Mazzuchelli

Forfatteren har et flott navn og boka i seg selv er ganske flott den og siden den virker svært gjennomtenkt og smart og absolutt er en god grafisk roman som er vel verdt å lese. Jeg likte tegnestilen i den som på mange måter er veldig intellektuell, men på en fin måte og jeg syns det var godt skrevet og. Terningkast 5!

– Glassbyen av Auster/Karasik/Mazzuchelli

Både gåtefullt og interessant og en fin grafisk roman basert på en bok jeg ikke har lest, men som sikkert er fascinerende, grafisk roman-versjonen tatt i betraktning. Jeg henger ikke helt med hele veien og det blir litt for diffust føler jeg, men det er helt grei underholdning uansett. Terningkast 4!

– Historien om Fru Berg av Ingvild Rishøy

Godt skrevet og det er jo fine noveller, men jeg falt ikke helt for denne novellesamlingen likevel, muligens fordi jeg generelt sett er mer glad i noveller som er mer magiske eller hverdagsmagiske, disse inspirerte meg ikke på den måten selv om det selvsagt kan være bare meg. Fint skrevet dog, behagelig lesning og Ingvild Rishøy har en god litterær stemme som jeg har sansen for. Terningkast 4!

FILMER

– Oslo 31. August

En sterk film som viser oss Oslo på godt og ondt med alle sine sider og en film som er interessant og givende, sår og vakker. Jeg syns slutten er litt for klassisk på noen måter, men dette er virkelig en velspilt og pen film. Ikke en film der jeg umiddelbart føler at dette må sees igjen og igjen, men en film man er glad man så og som legger fotspor i tankene lenge etter rulleteksten. Terningkast 5
***

Som dere se ble september filmmessig ingen imponerende måned, men bokmessig sett var det jo ganske greit og jeg liker at det nå er oktober, det bringer med seg mange nye muligheter. Ting som ellers er fint er det at jeg endelig fikk spist barberingsis igjen i dag, men det er på samme tid dumt at jeg fortsatt ikke har fått meg noe jobb. Men jeg legger håpene mine i neste uke, da er det meningen at det hvert fall skal skje noe.

Nå må jeg hvert fall avslutte dette innlegget og gå å spise middag på senteret før alt er for seint. Og så blogger jeg nok igjen på mandag!