Et nyttårsinnlegg og en slags oppsummering :)

Det kan hende det har skjedd noe fantastisk, men jeg er nødt til å være diffus, men i hvert fall så har jeg nå veldig troa på 2012, jeg tror det kan bli et direkte fabelaktig år. Jeg tror også kvelden blir fin selv om jeg enda ikke vet helt hva som er planen for den, sånn om jeg skal tilbringe den i leiligheten eller være hjemme hos mamma eller hva. Jeg finner vel ut av det.

Nå tenkte jeg først å poste en av de mange sangene 2011 har handlet om for min del:

 

King of anything med Sara Bareilles, en av mine favorittsanger i år =D

Og nå tenkte jeg å la dette innlegget være et slags oppsummeringsinnlegg for 2011, inspirert av dette: http://nattfallsidioti.blogspot.com/2011/12/2011.html og da setter jeg like greit i gang =D

 

Hva gjorde du i 2011 som du aldri har gjort før?
Bodde i egen leilighet, hadde fast jobb (frem til jeg mista den jobben og nå har hatt en alt for langvarig tilværelse som arbeidsløs, men nå venter jeg bare på et brev og når jeg får det brevet vil den situasjonen bedre seg), meldte meg inn i et politisk parti (jeg har stemt så lenge jeg har hatt muligheten til det, men pga. hendelsene 22. juli følte jeg for å være medlem av et parti (Rødt siden de har det definitivt beste kulturprogrammet og er dem jeg er mest enig med) av ymse grunner, levde i året 2011 (før har jeg levd i helt andre år, ha ha ha så morsom jeg er), sikkert masse annet jeg ikke kommer på nå.

Hvilke land har du besøkt det siste året?
Danmark, Sverige og Gran Canaria

Hva ønsker du deg neste år som du har savnet?
Jeg savner faktisk jobb og å få lønning. Denne høsten har jo vært fin værmessig og kulturmessig, men jeg har hatt alt for mye fritid og vært alt for mye for meg selv og jeg håper 2012 blir et slikt år der jeg får et liv i større grad.

Hvilke datoer i 2011 vil du aldri glemme, og hvorfor?
Jeg syns 16. september var ganske fantastisk. Det var den dagen det var Oslo Kulturnatt og Oslo Bokfestival og jeg traff mange fine mennesker og fikk overraskende mye applaus da jeg under Åpen Mikrofon leste spilldikt på rim og det var i det hele tatt en virkelig fantastisk dag og kveld =D Ellers så vil jeg jo huske 22. juli dessverre selv om den ikke rammet meg spesifikt. Jeg klarer ikke å forstå at alt som hendte den fredagen virkelig hendte og ikke bare var en slags vond drøm og jeg håper 2012 vil bli et roligere år uten katastrofer og ting det er umulig å finne mening i.

Ble du forelsket i 2011?
Ikke ordentlig forelsket, men jeg har hatt en slags liten crush overfor mannen som jobber på yndlingskaféen min en stund. Jeg tenker lite på ham ellers, men når jeg er der og han er der betrakter jeg ham i smug (at jeg også har funnet ut hva han heter og researchet ham på nettet er sikkert ganske uviktig å nevne i den store sammenheng) =D

Hva var ditt favorittprogram på TV?
Siffer antakelig! Selv  jeg aldri har vært spesielt god i matte føler jeg likevel at Siffer definitivt var noe av det mest engasjerende på tv i år og det var virkelig en av de seriene som virkelig viser hvor spennende tall og slikt tross alt er. Ellers så elsket jeg jo SYTYCD (selv om det var en hel masse som irriterte meg under årets sesong) og jeg har brukt de siste dagene på å se mye på Once upon a time på nettet (den skal sendes på Tv Norge, men jeg ser det på nettet i stedet siden jeg er mer utålmodig av meg) =D

Hvilken bok er den beste du har lest i år?
http://akimamontgomery.blogg.no/1325150402_de_7_bkene_som_gjorde.html Jeg klarer ikke å velge én bok, men jeg blogget i forigårs og da greide jeg å velge de 7 bøkene som gjorde sterkest inntrykk i år og det er nok da en av dem 😉 

Hva var årets beste musikalske oppdagelse?
Book of Mormon, How to succeed in business without really trying og Matilda-musikalen =D Jeg kunne svart Into the woods og, men jeg oppdaget jo teknisk sett den musikalen for noen år siden, det var heller det at det var i år jeg begynte med å obsesse over den 🙂 I alle fall gleder jeg meg allerede til 2012, hvert år inneholder alltid noen nye musikaler å obsesse over og jeg ser ingen grunn til at 2012 skal være et unntak.

Når det gjelder musikk som ikke var fra musikaler var det ikke noe spesielt jeg kommer på som jeg oppdaget i 2011, men det var i år jeg virkelig fikk sansen for Siri Nilsen og jeg har et lite mål om å bli litt flinkere til å lytte til ting som ikke er musikalmusikk i 2012, utvide horisonten litt. Vi får se hvordan det går 🙂

Hva ønsket du deg? Og fikk?
Ny data!

Hva gjorde du på bursdagen din?
Jobbet, spiste taco, hadde i grunnen en ganske alminnelig tirsdag.

Hva har holdt deg i mental balanse?
Moren min mest egentlig. Dette er året jeg flytta for meg selv og det (i tillegg til ymse andre ting) har gjort at vi har fått mer distanse til hverandre enn før, men det har på en rar måte likevel gjort at vi har en bedre forhold før for nå er hun ikke der bestandig, men likevel kan jeg alltid bare ringe eller komme på besøk når det gjelder. Ellers så kjenner jeg enkelte veldig fantastiske mennesker og jeg har alltids bøker, filmer og spill som kan trylle meg bort fra virkeligheten når den frustrerer meg.

Hvem var den beste nye personen som kom inn i livet ditt?
Jeg vet ikke helt, det har jo kommet nye mennesker inn i livet mitt, men ingen som egentlig har tatt så stor plass. Egentlig tenker jeg mer at 2012 vil bli mitt år sånn sett, jeg tror 2012 kan bli et år som forandrer meg.

Ønsker og planer for det nye året:
Å slutte med å sammenlikne meg selv med andre eller bruke krefter på misunnelse, det er ikke verdt det. Jeg føler at jeg egentlig bruker alt for mye tid på sånt og det er bare dumt og jeg har som mål for 2012 å prøve å unngå det så godt jeg kan for alt skjer til sin tid og man burde fokusere på det man har fremfor å tenke på det andre har som man ikke har selv.
***

I all helhet føler jeg at dette har vært et rart år. Fint på mange måter, men også litt kjedelig og innholdsløst på andre måter. Men kulturmessig sett har denne høsten vært rimelig fantastisk og jeg tror neste år kan bli enda bedre sånn sett. Jeg gleder meg i det hele tatt til 2012 og satser på at det blir magisk =D

Med det sagt er det bare å si GODT NYTTÅR!!! Glad i dere, kjære lesere og velkommen til 2012, la oss møte det nye året med optimisme og håp <3

De 7 bøkene som gjorde sterkest inntrykk i år =D

Heisann, jeg hadde egentlig tenkt å blogge i går, men så var jeg først på biblioteket og deretter i familieselskap og da ble det bare ikke noe av det. Men nå er jeg her, klar for babbel 🙂

I går lånte jeg 7 bøker på Hovedfilialen og på tirsdag klarte jeg ikke å dy meg og endte opp med å bestille 6 bøker og “Into the woods”-cden på nettet og i tillegg venter jeg fortsatt på nyeste John Green-boka som jeg forhåndsbestilte og som jeg nok vil få rundt tolvte januar og jeg har masse bøker jeg ellers ikke har lest hjemme hos meg selv fra før og skal innom noen bokhandler i dag. Konklusjon: jeg kommer til å lese ekstremt masse bøker i 2012 😉 Jeg gleder meg i grunnen til 2012, jeg, nytt år, nye muligheter, det kan jo bli spennende. Og hvem vet, kanskje 2012 er året da jeg endelig får jobb, opplever kjærligheten (selv om bestevenninnen min fortjener å oppleve den først, hun trenger det mer), blir publisert, får et sosialt liv i større grad. Alt er mulig!

Og jeg har ingen planer på Nyttårsaften som vanlig, men siden jeg har Nintendo Wii i stua mi nå (fikk til jul, trenger heretter ikke å låne av pappa) skal jeg i dag kjøpe meg “Legend of Zelda: Skyward Sword”. Å se Kongelig Variéte og deretter spille nyeste Zelda-spillet i mange timer kan jo bli fenomenalt =D

Så, hei verden, jeg er i godt humør nå og har herved tenkt å følge opp dette innlegget: http://akimamontgomery.blogg.no/1293392040_de_13_bkene_som_har_g.html, men for å unngå å skrive et innlegg som strekker seg flere mil skal jeg utfordre meg selv til å bytte ut 13 bøker med å velge bare 7 bøker. Dette fordi 7 er yndlingstallet mitt og fordi jeg ikke har tid til å bruke mange timer nå uansett, jeg må jo spise frokost, ta oppvask, dra inntil Oslo sentrum og bruke masse penger. Så 7 bøker, de 7 (av de 90 bøkene jeg har lest i år) som ga sterkest inntrykk. Da begynner vi!

De 7 bøkene som har gitt meg mest i 2011 (i villkårlig rekkefølge)

– Girl meets boy av Ali Smith

Dette er en av de første bøkene jeg leste i år (og grunnen til at jeg i år har lest en fire, fem bøker av Ali Smith) og en av de bøkene jeg tenker tilbake på med et stort smil. Jeg har anmeldt den her: http://akimamontgomery.blogg.no/1296080854_girl_meets_boy.html og tingen med denne boka er at den er så inderlig vakkert skrevet. Det handler om kjærlighet og språket er utrolig poetisk og spesielt og Ali Smith skriver på en måte som ikke minner meg om noen andre, hun leker med ordene, tar seg friheter når det gjelder tegnsetting og tar litt tid å komme inn i, men når man først glir inn i bøkene hennes så er de herlige og særlig her. Og det fascinerer meg hvordan denne boka er basert på en myte jeg ikke en gang kjente til og hvordan den minner oss på at kjærlighet er kjærlighet og at om det er gutt-gutt, gutt-jente eller jente-jente er uvesentlig for alt er kjærlighet og magisk og eventyrlig. For jeg tror nok dette er en av de mest romantiske bøkene jeg har lest noensinne og i tillegg har den verdens fineste sex-scene (jeg er lite interessert i det temaet, men her behandles det på en så vakker og poetisk måte) og la meg bare poste et utdrag:

Because of us, things came together. Everything was possible.

I had not known, before us, that every vein in my body was capable of carrying light, like a river seen from a train makes a channel of sky etch itself deep into a landscape. I had not really known I could be so much more than myself. I had not known another body could do this to mine.

Now I’d become a walking fuse, like in that poem about the flower, and the force, and the green fuse the force drives through it; the force that blasts the roots of trees was blasting the roots of me, I was like a species that hadn’t even realised it lived in a near-desert till one day its taproot hit water. Now I had taken a whole new shape. No, I had taken the shape I was always supposed to, the shape that let me hold my head high.

Sensuell, poetisk, drømmende og vakker er dette absolutt en av årets litterære høydepunkter.

– The Lover’s Dictionary av David Levithan

Denne boka hørte jeg om i februar og så obsessa jeg over den og leste alt jeg kom over om den frem til juni da jeg endelig fikk tak i den, leste den og elsket den like mye som forventet. Her fortelles det også om kjærlighet, nærmere bestemt en kjærlighetshistorie fortalt i form av en ordbok (derav tittelen “The Lover’s Dictionary”) og det er nydelig skrevet og enormt siterbart ikke minst, jeg mener bare se:

“Contiguous, adj.

I felt silly for even mentioning it, but once I did, I knew I had to explain.
“When I was a kid, “I had this puzzle with all fifty states on it–you know, the kind where you have to fit them all together. And one day I got it in my head that California and Nevada were in love. I told my mom, and she had no idea what I was talking about. I ran and got those two pieces and showed it to her–California and Nevada, completely in love. So a lot of the time when we’re like this”–my ankles against the backs of your ankles, my knees fitting into the backs of your knees, my thighs on the backs of your legs, my stomach against your back, my chin folding into your neck–“I can’t help but think about California and Nevada, and how we’re a lot like them. If someone were drawing us from above as a map. that’s what we’d look like; that’s how we are.”
For a moment, you were quiet. And then you nestled in and whispered.
“Contiguous.”
And I knew you understood.”

“Ubiquitous, adj.

When it’s going well, the fact of it is everywhere. It’s there in the song that shuffles into your ears. It’s there in the book you’re reading. It’s there on the shelves of the store as you reach for a towel and forget about the towel. It’s there as you open the door. As you stare off into the subway, it’s what you?re looking at. You wear it on the inside of your hat. It lines your pockets. It’s the temperature.
The hitch, of course, it that when it’s going badly, it’s in all the same places.”

Denne boka går fort å lese med sine 211 sider, men den er en riktig nytelse også og er på en måte en historie delt opp i små fragmenter, pusler man alt sammen får man en vidunderlig helhet. Noe som tar pusten fra deg, litt som dette utdraget:

“Breathtaking, adj.

Those mornings when we kiss and surrender for an hour before we say a single word”

Denne boka er forøvrig anmeldt her: http://akimamontgomery.blogg.no/1307206689_the_lovers_dictionary.html

– The Boy Detective Fails av Joe Meno

Av forfatterne jeg oppdaget i år er Joe Meno veldig essensiell. Jeg har lest flere bøker av ham i år og det var flere av bøkene hans jeg ønsket å trekke frem, men jeg har valgt en spesiell nå og det er “The boy detective fails” fordi er den såreste boka jeg har lest i år. Denne boka er sår og trist og vakker og anmeldt her: http://akimamontgomery.blogg.no/1309027905_the_boy_detective_fai.html og greia med denne boka er at man ikke kan oppsummere den, ikke egentlig. I stedet er den mye mer enn man først tror. Videre veksler den raskt mellom genialitet og nydelighet, men aller mest er det en av de tristeste bøkene jeg har lest og den er også utrolig fint skrevet. Jeg elsker Joe Meno, jeg skulle ønske jeg kunne skrive som Joe Meno, han har en helt egen skrivestil som jeg i år har forgudet en smule, jeg mener, her er et utdrag, les og bli betatt:

 

The boy suddenly realizes it is Professor Von Golum, his lifelong archenemy, who is sitting across from him on the bus on his way home from work that evening. The Professor is out of sorts – perhaps it is his medicine or the consequence of his age, but he is pressing the yellow Stop Request button very angrily.
“Professor,” Billy mutters. Billy looks around and become aware that there are no other passagers aboard. “Do you want some help, Professor?”
“We demand this bus takes us directly to the Gotham City Bank. And…” the Professor takes a breath, inhaling through his small, skull-like nose, “the combination to the Gotham City Safe.”
“We? There is noone else here, Professor,” Billy says.
“We, the Gotham City Gang, demands it. And we demand you get punished for your sniveling backtalk.”
“The Gang is all dead, Professor,” the boy detective says sadly.
“All dead?”
“All but you, sir.”
“Chet, the Blind Safecracker?”
“Yes.”
“Waldo, the Heaviest Man alive?”
“Yes.”
“Pete, the Elastic-Faced Boy? What about Pete?”
“Pete, the Elastic-Faced Man. Yes sir, dead.”
“Oh God, where are we going?” the Professor asks nervously, reaching across the aisle, holding the boy detective’s hand. “I’d just like to know where I’m supposed to be going.”
The boy detective goes silent.
Professor Von Golum takes a seat beside him and nearly collapses.
“I don’t know what I’m going to do with this,” he says, handing Billy a small silver test tube clearly labeled ACID.
Billy takes the vial and stares at a small note in Professor Von Golum’s other hand. It reads:

today

go to store
buy ACID
kill boy detective

The boy detective holds the vial tightly in his hand and stares down at his feet, frowning.

Og jeg kunne sitert mye mer, men jeg vil bare anbefale folk på det sterkeste og lese denne boka, ikke minst på grunn av det fineste i hele boka, nemlig dette:

We would really like to think that you were holding hands with somebody while you read that last part. If not, you might read it again and ask someone to hold your hand right now. You might then write that person’s name somewhere on this page with a heart glowing around it. Why not? It might be fun.

<3

– The girl who circumnavigated Fairyland in a ship of her own making av Catherynne M. Valente

Anmeldt her: http://akimamontgomery.blogg.no/1312829426_the_girl_who_circumna.html og en annen av de bøkene jeg leste om på nettet og obsessa over før jeg omsider fikk tak i den og likte den kjempegodt. Her har vi et skikkelig eventyr og en utrolig fantasifull og fortryllende bok som fikk meg til å glemme virkeligheten og bare sveve. Og det veldig fine er at det skal komme en oppfølger til denne boka i 2012 en gang (som jeg skal ha når den kommer, selvsagt skal jeg det) =D Jeg liker hovedpersonen i denne boka og skrivestilen, hvordan den på slutten plutselig ble løftet fra å være en veldig fin bok til en direkte fantastisk en og hvordan dette på alle mulige måter var en av de bøkene der man lever i boka og alt annet viskes vekk omkring en.

– Warm Bodies av Isaac Marion

Akkurat som de andre bøkene er også denne boka tidligere anmeldt av meg: http://akimamontgomery.blogg.no/1313436903_warm_bodies_d.html og denne boka er ganske annerledes enn de andre bøkene jeg har valgt å trekke frem i dag. Men den har til felles med “Girl meets boy” og “The Lover’s Dictionary” at det handler om kjærlighet og i dette tilfelle er det kjærlighet mellom et menneske og en zombie. Og overfladisk nok er en av grunnene til at jeg kjøpte denne boka bildet av forfatteren som er dritskjønn, han er helt nydelig og jeg har funnet nettsiden hans og han er visst tilfeldigvis genial og svært morsom i tillegg (hei, Isaac Marion kan du ikke bare flytte til Oslo og tilfeldigvis begynne å henge på samme kafé som meg, pliiis), men boka hadde jeg nok kjøpt uansett fordi zombier + kjærlighet = interessert Karoline! Og nå blir visst denne boka filmet, noe som forøvrig passer ypperlig siden det er en av de mest filmatiske bøkene jeg har lest i år og en av de bøkene jeg håper mange gutter leser og, til tross for kjærlighetstematikken siden dette er actionfylt, spennende og skikkelig engasjerende. Så ja, en av årets høydepunkter, definitivt!

– The Night Circus av Erin Morgenstern

En av årets fineste covere tilhører denne boka om kjærlighet, magi og et helt spesielt sirkus som virkelig var en av årets mest episke bøker og som jeg bablet i lange drag om her: http://akimamontgomery.blogg.no/1317197476_the_night_circus_d.html og som jeg hadde veldig sansen for. Her har man duell mellom to magikere, kjærlighet og sirkus og aller viktigst: stemning. Dette er den aller mest atmosfæriske boka jeg har lest i år, det er en av de bøkene der handlingen kommer i baksetet og det essensielle er stemningen og beskrivelsene og hvordan man kjenner duftene som det fortelles om, hvordan man er der og ser alt fra VIP-seter og alt flyter. Det er det som er magi og denne boka har masse av slikt. Et kort utdrag:

The air itself is magical. Crisp and sweet in her lunges as she breathes, sending a shiver down to her toes that is caused by more than the forewarned drop in temperature.

Denne boka ER nydelig og man tror på det, på samme måte som en del av meg alltid vil tro at det finnes et Narnia et sted i ett eller annet klesskap så tror en del av meg på Le Cirque des Reves og at det en dag vil dukke opp, en magisk natt som vil forandre alt 🙂

– Little hands clapping av Dan Rhodes

Sist, men ikke minst er det essensielt å ha med Dan Rhodes som er en av de nyeste favorittene mine (dvs. jeg har lest 4 bøker av ham i løpet av november og desember og han har gitt ut seks bøker til sammen, det sier på en måte en hel del). Og den beste av bøkene hans er “Little hands clapping” som jeg anmeldte her: http://akimamontgomery.blogg.no/1321345990_15nov2011.html og som er en eventyrlig og morbid bok som jeg vil at alle skal lese. Den minnet meg om Pixar og Tim Burton på samme tid og det må innrømmes at det er en bok som noen vil finne alt for makaber. Men jeg, jeg elsket den, elsket den dypt og inderlig for det er en perfekt bok for meg. Naivt og eventyrlig skrevet, men samtidig full av morbide hendelser og fascinerende karakterer, interessant og original og en av grunnene til at jeg for tiden syns Dan Rhodes = brilliant 🙂
***

Så det er de syv bøkene som har gjort sterkest inntrykk i år og jeg håper dette gir alle lesere lyst til å lese de syv bøkene jeg her trakk frem. Og nå skal jeg ta oppvask, spise frokost og etterpå skal jeg altså shoppe og så er planen å blogge igjen på nyttårsaften. Vi bables!

 

Innlegg der jeg poster bilder av gaver jeg fikk =D

Hurra! Jeg har hatt en fantastisk jul <3 I mitt forrige innlegg pratet jeg om at jeg hadde hatt litt uflaks og nå er uflaksperioden over for de siste dagene har det ikke vært noe som helst å kommentere på. For eksempel fikk jeg med meg alle de viktige, essensielle juleprogrammene på tv i går, vi spiste god mat og alt var superkos og jeg skriver dette innlegget fra min NYE bærbare data!!! Så jeg er happy =D Og nå skal jeg poste litt bilder av julegavene mine og det setter jeg like greit i gang med akkurat nå:

Pakningen som inneholder den nye dataen min, men nå er jeg på dataen min så den pakningen er tom 😉

Jeg samlet mange av gavene jeg fikk i denne dødsfine blomstrete esken og ved siden av den står en keramikkvase jeg fikk til å ha blomster i.

Bunny Suicides-kalender for 2012 =D Yay!

Male Belle-sett som blir artig 🙂

Servietter og andre kjøkkenting, noe jeg er veldig glad for siden sånt jo er typisk slike ting man alltids trenger, men ikke nødvendigvis ender opp med å skrive på ønskelista.

Oppi denne pungen ligger det firmabilletter til kino, gavekort på Ark Bokhandel og penger. Jeg har telt over og jeg endte faktisk opp med 2000 kroner, penger jeg har tenkt å shoppe i vei for i neste uke 😉

Almanakk for 2012, noe parfyme og det lilla man ser litt av er en pose med badekuler som jeg kan bruke når jeg bader 🙂

Post-it lapper! Jeg er veldig glad i post-its, det er det jeg bruker hver gang jeg leser i en bok og kommer over noe vakkert eller enormt siterbart sånn at jeg kan finne det igjen når jeg for eksempel skriver bokanmeldelser. Utrolig praktisk og noe jeg ønsket meg masse. Dessuten en av notatbøkene jeg fikk og blyanter.

Blyantene fra det forrige bildet og fine lys. Jeg må kjøpe en sånn derre peislighter siden jeg er for pysete til å bruke vanlig lighter eller fyrstikker.

Nytt bilde med notatbøker på.

Rødt skjerf, helt perfekt siden jeg elsker rødt og endelig har begynt å bli flink til å huske og bruke skjerf.

Blå lue, strikket av moren min som har fått veldig sansen for strikking denne høsten. Snille mammaen min 🙂

Dødsfin klokke jeg fikk <3

Sokker, alltids praktisk tross alt!

I tillegg var det litt klær jeg ikke har tatt bilde av reint tilfeldig og jeg har verdens kuleste bror for han bestilte Nintendo Wii som julegave til meg på nettet i går som skal komme i posten for da vil jeg ha Nintendo Wii uten å måtte låne pappa sin 😉 Det er jo helt perfekt!

Og jeg må bare unnskylde materialismen, men åh, jeg har fått ufattelig masse fine gaver, dette er gavemessig sett den beste jula på mange år og jeg elsker for eksempel dataen min, den er rask og har ingen lydproblemer og har alt den trenger. Dessuten er den større og man kan se på dvd på den, noe som igjen gjør at jeg ikke vil trenge å kjøpe ny dvd-spiller med det første hvert fall 🙂 Dvs. jeg sparer penger!

Så jeg er i strålende humør og nå starter “Foreldrefellen” og den filmen er jeg kjempeglad i. Lenge leve livet og fortsatt god romjul alle sammen =D

Om uflaks og årets 5 filmfavoritter

Heisann verden! Jeg føler litt at verden har hatt litt mye rart for seg i det siste. Optimisten i meg har nemlig blitt satt på prøve. Det startet lett med at musa begynte å fryse i ny og ne sånn at jeg måtte skru av dataen på feil måte og deretter fikk dataen min generelt sett litt problemer med treghet og liknende koselige irritasjonsmomenter og så har man jo dette med lyden som skurrer og er elendig slik at jeg ikke får lyttet til Spotify for eksempel. Så jeg har vel i grunnen bestemt meg for å kjøpe ny data etter jul uansett. Og nå har jeg funnet ut at jeg må kjøpe ny bærbar dvd-spiller siden jeg greide å miste fjernkontrollen til den i en kopp med solbærtoddy i går praktisk nok. I tillegg var jeg forkjølet fra torsdag til mandag (men nå er jeg frisk heldigvis). La oss så supplere det med natt til onsdag, klokka 03:15 da jeg lå og sov min skjønneste søvn og brannalarmen satte i gang. Noe jeg etter hvert fant ut at skyldtes en antatt påsatt brann i kjelleren i blokka som henger sammen med blokka jeg bor i. Og brannen ble fort slukket, men det var mye røykutvikling i gangene overfor denne kjelleren og brannalarmen ringte frem til ti over halv seks væffal da jeg dro hjem til moren min for å få sove. Og dette har medført at hverken tv eller internett har virket i leiligheten min de siste dagene (noe som alene er litt katastrofalt siden jeg er internettavhengig). Heldigvis har jeg hørt fra Get at de jobber med saken og at de tror de vil få ordna det i løpet av dagen så jeg har jo ikke mista internett og tv for RESTEN av livet eller noe sånt, men det er veldig irriterende likevel og nå er jeg hjemme hos mamma slik at jeg kan gjøre essensielle ting som å BLOGGE igjen. Med andre ord har jeg hatt en del uflaks i det siste sånn på toppen av en arbeidsløs, kjedelig og alt for usosial høst der jeg har følt meg ganske meningsløs mye av tiden så at jeg LIKEVEL er optimist nå syns jeg faktisk er ganske imponerende.

Men nok om sånt, la oss fokusere på det positive =D Som for eksempel film, jeg tenkte nå å kåre mine topp 5 filmer jeg har sett i år og det kan selvsagt hende jeg ser noe som overgår alt i løpet av de neste ni dagene, men jeg tar dette kåringsinnlegget nå likevel. Og da setter vi i gang:

Årets 5 beste filmer etter min mening i villkårlig rekkefølge

– Tangled


<3 <3 <3 Med en gang jeg får tak i en ny bærbar dvd-spiller skal jeg se denne filmen igjen og synge med og kose meg for det ER en av de fineste filmene Disney har laget og jeg elsker den og Rapunzel, Flynn og Pascal er så adorable og jeg er veldig, veldig glad i denne filmen kort oppsummert og jeg føler sånn generelt sett at Disney-filmer er ganske perfekte for de har liksom alt, musikaløyeblikk, god animasjon, action, humor, drama og eventyrlighet. Yay! Og jeg var helt i himmelen da jeg så denne filmen på kino så det er jo óg en god ting =D Klippet viser den besteste sangen forresten, derfor poster jeg den.

 

– Black Swan

Over denne teksten ser man trailern til Black Swan som er med på denne lista fordi det er en av de sterkeste filmene jeg har sett i år og fordi jeg fortsatt husker hvordan jeg i salen skvatt opp til flere ganger mens jeg så den på kino og enda større prosentandel popcorn havnet på gulvet enn noen gang ellers. Black Swan var så vakker, så intens og så ekkel og det er dette som gjør den så interessant. Og et filmatisk høydepunkt i år. 

– Castaway on the Moon

Jeg husker at jeg tenkte på dette som en perle av en film da jeg så den og jeg har skikkelig lyst til å se den igjen selv om jeg ikke har sett dvd-en noen steder enda. Dette er nemlig en av de få filmene som er bortimot perfekt og som har humor og drama i like store porsjoner og forøvrig rett og slett er nydelig fotografert med fin musikk og stemning og handling og alt! Dessuten er den original og herlig annerledes og det at den er koreansk burde ikke skremme noen for det er ikke noe problem i det hele tatt så lenge man har subtitles. Fine filmen <3

 – Harry Potter and the Deathly Hallows 2

Greia med denne filmen er at jeg ville ha elsket den uansett om den hadde vært elendig tror jeg. I det hele tatt tror jeg ikke jeg klarer å tenke nøytralt om denne filmen for den var jo avslutningen. Jeg har vært Harry Potter-fan i over 11 år og det er sikkert mange som har vært mer fan enn meg, men det er uviktig. Det viktige er at J.K. Rowling er en av mine to yndlingsforfattere og at jeg kjøpte bøkene dagen de kom ut og leste i et sett i to dager, jeg elsker historien og jeg satt som så mange andre med tårer i øynene den dagen i juli da jeg så filmen som avsluttet alt mens jeg visste at det likevel ikke var en avslutning, ikke egentlig. Uansett hvor mange eller få ganger jeg leser og ser filmene er de en del av meg og dermed er denne filmen selvsagt på denne lista.

– Into the Woods

 

Her ser vi sangen “Moments in the Woods” som er en av mine favoritter i musikalen Into the Woods som jo må sies å være en av mine yndlingsmusikaler i år, herlighet så mye jeg obsessa over den i oktober og som jeg gleder meg til jeg kan låne denne filmen på biblioteket igjen og så nyte alle de tre timene med EPISK Sondheim-musikal med hjerte og sjel. Å, jeg bare elsker handlingen med eventyrene som flettes inn i hverandre på en enda mer sofistikert måte enn i Shrek og melodiene er jo nydelige og tekstene geniale og ja <3

Og ikke alle disse filmene er fra i år, men alle ble sett for første gang av meg i år og det er derfor de alle passer på denne lista. Jeg håper ellers dette innlegget faller i smak og er god underholdning som lesestoff. Dessuten anbefaler jeg også animasjonsfilmen “Illusjonisten” som ville vært med om jeg hadde tatt med seks filmer fremfor fem, den filmen fikk nemlig også terningkast 6 av meg 🙂
***

Ellers fikk jeg NÅ melding fra Get om at nettverksproblemene skal være fikset så det betyr at internett og tv nok vil virke etterpå når jeg er tilbake i leiligheten min og det er jo fint. Og i dag er det mandel i grøten siden det er årlig tradisjon og jeg er sta nok til at det er enkelte tradisjoner jeg nekter plent å slutte med. Jeg skal nå plyndre meg selv litt, mitt eget lager med nye pepperkaker nærmere bestemt og så må jeg være med på julekalenderkonkurranser og så skal jeg blogge igjen på søndag om alt går etter planen.

God jul alle sammen! <3

 

Siri Nilsen: Alle snakker sant

Heisann, kule populære blogg (ha ha, så morsom jeg er, ha ha ha), NÅ skal jeg blogge igjen og aller først skal jeg klage over at verden er ond og grusom siden jeg nå IGJEN har rennende nese og øyne og altså er litt forkjøla og det i grunnen er fryktferdelig urettferdig siden det er under en måned siden sist. Det fine er at jeg er opplagt og jeg har ikke feber og jeg er jo ikke ordentlig syk, bare litt forkjøla og hvis jeg bare slapper litt av i dag (alt jeg skal er å handle, låne tre filmer på biblioteket, lage middag og ta oppvasken, utenom det skal jeg sitte som et slakt i sofaen og drikke maaasse solbærtoddy) så går det sikkert fort over. Dessuten er det bedre å få forkjølelser nå enn om fem dager da det er jul, jeg er optimist =D

Og det er bare seks deler igjen av Julekalenderen min og jeg er skikkelig fornøyd med at jeg rett etter Nanowrimo likevel har greid å skrive 2-4 sider på en historie hver dag. Det spiller sånn sett ingen rolle at den ikke interesserer så mange, hovedpoenget er at jeg greier å skrive hvert fall to sider hver dag, det gjør meg så glad! Ellers så leser jeg nok en Dan Rhodes-bok og den er <3 og jeg har det fint og dataen min er riktignok dum grunnet lydproblemer og litt generell treghet og slikt, men etter jul har jeg tenkt å ta meg råd til å kjøpe en ny bærbar data for jeg trenger ikke noe storslagent og det finnes faktisk laptoper som koster sånn 2000-3000 kr og denne dataen er tross alt 4 år gammel. I tillegg skal jeg få tak i ekstern harddisk for å være ekstra trygg så det blir så bra atte. 

Men nå skal jeg anmelde Siri Nilsens nyeste cd 🙂

Siri Nilsen: Alle snakker sant


På en måte har jeg vært litt fan av Siri Nilsen i flere år. Dette skyldes at jeg alltid har fulgt nøye med på hvem som dubber i filmer og tv-serier jeg har sett og hun synger jo nydelig som Kiara som barn i “Løvenes konge 2” og er dritkul som Candace i norske versjonen av “Phineas & Ferb”. I tillegg så jeg Maia Stenansikt da jeg var yngre og jeg fulgte med på den tv-serien om skolerevyen til Fagerborg for noen år siden. Så jeg har likt stemmen til Siri Nilsen i mange år. Likevel kjøpte jeg ikke den første cden hennes. Jeg har lyttet til den, flere ganger til og med på Spotify (før lydskurreproblematikken) og jeg syns noen av sangene var fine, men jeg følte liksom at helheten manglet for noen av sangene var på norsk og andre på engelsk og det var fint, men fenget ikke ordentlig. Men så kom 2011 og jeg hørte sangen “Alle snakker sant” (som kan høres på Youtube-klippet over) og jeg ble virkelig overbevist. For jeg har jo visst at Siri Nilsen kan synge, men her faller liksom alt på plass. Og så kjøpte jeg cden “Alle snakker sant” og jeg har ikke lytta til den så mye enda siden jeg fikk tak i en ny Marit Larsen-cd og en ny musikalcd omtrent på samme tid, men jeg skal lytte massevis for dette er veldig fint. Og nå skal jeg ta for meg hver sang med kommentarer og terningkast og slikt =D

– Brev

Jeg liker hvordan denne sangen begynner og hvordan den setter i gang cden. Det er en monotoni i melodien, men den gjør alt bare ekstra spennende og interessant og jeg liker Siri Nilsens stemme i det hele. Hun er en av de artistene jeg syns har evnen til å synge helt rent og klart og det liker jeg. Likevel føler jeg at denne sangen i lengden blir litt for mye av det samme og den er litt en sånn sang jeg ikke vet hvor vil hen. Men den gjør jobben sin, den vekker interessen min og jeg føler uansett at den første sangen på en cd ikke bør være høydepunktet, med musikalcder er jo første sangen orkestermusikk som jeg spoler forbi. Terningkast 4!

– Alle snakker sant

Denne sangen er så fantastisk umiddelbar. Med klappingen og melodien og den utrolig fine teksten er dette en sang jeg virkelig vil at skal bli en av årets låter. Og jeg føler det sier litt at jeg kjenner en hel del folk som er veldig forskjellige, men deler sans for denne låta, det viser at den favner bredt. Kort oppsummert: jeg liker denne sangen! Teksten, melodien og alt. Fine sangen <3 Terningkast 6!

– Ta meg med

Siri Nilsens stemme er på sitt fineste i denne skjønne melodien som på en naiv og vakker måte griper tak i lytteren og får den til å flyte på tonene som om de var forstørrede såpebobler. Det er en vakker og fascinerende sang som får deg til å ville bli tatt med selv. Og jeg liker at jeg føler at dette nesten blir litt trolsk og eventyrlig, det inspirerer meg. Terningkast 5!

– Kort evighet

Her har vi en litt mer poppa sang, spennende og stilig komponert. Jeg syns tittelen er så inderlig fin og hvordan den svinger litt i stil utover i sangen, går fra det mer tøffe til det mer stillferdige og flytende. Dette er musikk som utfordrer meg som lytter, som det bor mye i og som pirrer og engasjerer om hverandre. Terningkast 5!

– Hodet, hjertet eller magen

Jeg syns denne sangen starter på en ufattelig kul måte, den bygger seg så flott opp mot crescendoet som er refrenget “hodet, hjertet eller magen”. Og det er en interessant tekst og en flott melodi og jeg liker hvor rask den er til tider. Dessuten synger Siri Nilsen så fint og jeg syns det er bra at hun synger på norsk for jeg føler at norsk krever mer enn engelsk.Med engelsk kan man synge riktig banale tekster, men skjule banaliteten på en måte og det føler jeg ikke at man kan på norsk. På norsk kan man ikke “jukse” med sangtekster på samme måte og det gjør det vanskeligere, men samtidig blir det ekstra fint når noen får til gode sangtekster på norsk. Jeg vet ikke om det gir mening, dette kan være noe jeg tenker fordi jeg er norsk selv. Uansett er dette en av mine favoritter på denne cden. Terningkast 6!

– Snu, ikke snu

En av tingene jeg liker med denne cden er titlene, de er enkle og litt naive, men det gir dem bare litt ekstra sjarm. Og dette er en søt og fin sang, en av de mer rolige låtene der man kan slappe av. Det er spennende melodisk sett og instrumentalt og ganske behagelig. Like fullt er det noe som gjør at jeg ikke blir 100 % engasjert likevel. Jeg liker denne sangen, men jeg bare liker den, ikke noe mer enn det. Terningkast 4!

– Enkle ting

Jeg har forfattere jeg liker fordi jeg har veldig sansen for bøkene deres og likevel er sikker på at de enda ikke har skrevet det beste de vil komme til å skrive og det er litt det samme med Siri Nilsen. Musikken hennes er kjempefin, men jeg er så sikker på at cdene hennes bare vil bli bedre og bedre og at hun vil finne seg selv mer og mer som artist. Det gjør det så spennende for det er fint å vite at man har noe å glede seg til samtidig som man jo har sansen for det man har. Men til denne sangen. Denne sangen er skjønn. Jeg liker begynnelsen og jeg føler at dette i stor grad er vakkerhet. Likevel føler jeg at denne sangen føles litt tom for den starter så fint, men så blir det liksom ikke så mye mer ut av den. Den føles ikke så komplett og ferdig som mange av de andre sangene og jeg føler at den ikke vet helt hva den vil. Men fint er det. Terningkast 4!

– Skjøtet

Her har vi en spennende sang som er litt som skyggespill i skumring med en ensom gatelykt som lyser opp det hele. Det er en sånn melodi som pirrer sansene og det er liksom noe gåtefullt over det hele. Og så har vi en tidvis virkelig vakker tekst og jeg liker Siri Nilsens stemme her. Det som er med Siri Nilsen er at hun ikke har verdens sterkeste stemme eller noe, men den er så behagelig å lytte til, klar og fin og hun er smart nok til å bare synge, fremfor å prøve å leke Whitney Houston med irriterende tonetrilling og slikt. Dessuten vinner Siri Nilsen sikkert hver gang hun spiller SingStar siden det er å synge rent som gjelder der og hun har en herlig tone i stemmen som jeg får mer og mer sansen for. I alle fall er “Skjøtet” en spennende titlet og fin liten sang. Terningkast 5!

– Jeg vet

Jeg vet, jeg vet, jeg vet, jeg vet at jeg liker hvordan denne sangen begynner med de gjentatte “jeg vet”-ene. Gjentakelsene er i det hele tatt en styrke ved denne sangen. En rar ting her er ellers at jeg gir litt blaffen i teksten når det gjelder denne sangen. Mens jeg liker Siri Nilsens tekster så er de ikke det viktigste, jeg lytter mer for stemmen og melodiene. Og denne sangen er purt velbehag, det er som om jeg ligger i en hengekøye på en solskinnsdag, herlig og stemningsfullt. Terningkast 5!

– Stille vann

Denne sangen føler jeg i enda større grad enn de andre sangene på denne cden minner meg litt om musikken til Siri Nilsens kjente far Lillebjørn Nilsen. Jeg føler at denne sangen er litt visesang-aktig på en flott måte og jeg tenker ellers på nattasanger og eventyr. Det er litt magi innblandet her, litt skrømt og tryllestøv, melodien er fortryllende og teksten fascinerende og den er en nydelig måte å avslutte en virkelig fin cd. Terningkast 6!

Så jeg liker denne cden, sangene, tekstene (når jeg ender opp med å følge med fremfor bare å flyte) og Siri Nilsens stemme og jeg skal definitivt kjøpe Siri Nilsens neste cd for den er sikkert enda bedre. Helhetsmessig gir jeg denne cden terningkast 5 og jeg anbefaler den på det sterkeste.
***

Men nå skal jeg prøve å kurere forkjølelse med solbærtoddy og enda en clementin og så må jeg jo dra og handle og slikt, men jeg blogger sikkert igjen på onsdag eller torsdag! Vi bables =D

Enda en grunn til at jeg digger Dan Rhodes og litt annen babbel =D

Heisann! Jeg har fortsatt bare en leser når det gjelder Julekalenderen min (eller en som kommenterer og liker notene mine da, men det går i grunnen ut på det samme) og dataen min er ganske dum. Den har hatt lydproblemer siden søndag og det er kjempefrustrerende for jeg har jo lyst til å lytte til musikk på dataen og se klipp på Youtube og slikt og i stedet så skurrer lyden og slikt og det er litt bedre med høretelefoner, men likevel ikke så bra som jeg skulle ønske. Men, men, kan jo hende det bedrer seg eller at teknisk intelligente folk kan hjelpe meg etter hvert. Og ellers er jo ting fint.

Jeg hadde besøk fra tirsdag til onsdag av bestevenninnen min og det var koselig selv om hun slo meg på Nintendo Wii-spill. Og nå er jeg ferdig med julegaver og på lørdag skal jeg en dagstur til Sverige og der får jeg sikkert handlet essensielle ting som sjokoladeboller (de jeg hadde varte lenge, men i går tok det slutt) og godteri og slikt så det blir fint. Ellers så skal jeg antakelig lage nye pepperkaker på søndag og jeg har visst vunnet på en av julekalenderkonkurransene jeg trakk frem i mitt forrige innlegg 🙂

Men nå skal jeg skrive litt om en bok jeg leste for ikke så lenge siden og det setter jeg like greit i gang med NÅ:

Anthropology av Dan Rhodes

Dan Rhodes er den nyeste personen i samlingen “forfattere som ender opp med å interessere Karoline nok til at hun setter seg som mål å lese så mye som mulig av disse forfatterne” og grunnen til det er i Dan Rhodes sitt tilfelle at jeg liker skrivestilen hans veldig godt. Det er en paradoksal blanding av naivitet og kynisme i de to bøkene jeg så langt har lest av Dan Rhodes og det fascinerer meg og denne stilen har han til fulle i boka “Anthropology and a hundred other stories” som er en bok som består av 101 veldig korte historier om kjærlighet.

Mens mange av Dan Rhodes bøker er oversatt til norsk er jeg ikke sikker på om denne er det og jeg leste den jo på engelsk, noe som var like greit. Det som hvert fall er sikkert er at dette er en rask bok å lese, den har 202 sider, men er liten og søt og siden det er 101 veldig korte historier kan man lett lese den ut på bare noen timer. Og greit nok, dette er ikke en av de bøkene jeg i ettertid har tenkt masse på, men det er en fin bok, lettlest og interessant, fengende og velskrevet. I tillegg så liker jeg at Dan Rhodes har sansen for å la det han skriver ha enkelte morbide elementer, jeg har veldig sansen for sånt. Og nå tenkte jeg å linke til litt info om boka og slikt som man kan finne her: info om denne boka for der står det også en rekke utdrag fra boka også passende nok. Jeg poster også et kort utdrag her for latere lesere (eller lesere som er litt som meg, dvs. har tre faner oppe samtidig og ikke helt klarer å bestemme om de vil åpne en ny eller lukke en annen fane for å titte på linker jeg trekker frem):

Sailing

My girlfriend cannot play the guitar. She strums slowly, erratically and woefully out of time. She sucks her lips in concentration, and sometimes stalls for as many as fifteen seconds between chord changes. When she stops playing, her eyes are bright with anticipation.
“Ok. What was that?”
“I’m not sure. Was it ‘Moon River’?”
“No,” She looks disappointed. “It was ‘We Are Sailing’. You know, by Paul McCartney.”
She starts another, and I know I won’t be able to identify it, no matter how hard I try. This has been going on for seven perfect years. I hope she never learns.

Det er vel mest der det ligger, både her og i boka “Little Hands Clapping” (som jeg leste og anmeldte og elsket i november og som jeg ønsker meg til jul og som er <3 deluxe) viser Dan Rhodes at han i bunn og grunn er en skikkelig romantisk fyr. Han kan være eventyrlig og kynisk, sarkastisk og intellektuell, men dypest sett er han genuint romantisk og det er derfor jeg liker bøkene hans så godt. For jeg har kanskje ikke hatt kjæreste (eller noe stort ønske om en kjæreste, selv om det selvsagt er en rekke oppdiktede figurer og enkelte kjendiser jeg hadde sagt ja takk til når som helst) og jeg tenker ikke på kjærlighet hele tiden, men jeg er egentlig ganske romantisk likevel. Og jeg elsker når bøker eller filmer eller musikaler får meg til å sveve og bli helt sånn “ååå, så skjønt” mens jeg tenker sommerfugltanker. Og Dan Rhodes sine bøker har så langt hatt stort hell med å appellere til min indre romantiker og derfor gleder jeg meg til å lese mer av ham.

Så, jeg anbefaler “Anthropology”, gir den terningkast 5 og gleder meg til å lese mer av Dan Rhodes.
***

Og da skal jeg være med på dagens julekalenderkonkurranser, skrive dagens avsnitt på min egen Julekalenderhistorie og spille litt Nintendo Wii siden jeg ikke vil få spilt så mye de neste dagene (det er egentlig faren min sin Nintendo Wii, så det blir litt veksling mellom at jeg tidvis låner den og at den tidvis er hos ham og den skal være hos ham i jula). Jeg regner ellers med at jeg blogger igjen på søndag så da bables vi!

 

 

Karolines 10 julekalenderkonkurransefavoritter =D

Siden sist har jeg hatt det fint med en del kafébesøk og slikt og jeg leser på en fin bok og nå er jeg nesten ferdig med julegavene for i år. Men jeg har også irritert meg en del for jeg hadde superlyst på mer kommentarer på innlegget før dette siden jeg hadde med utdrag fra Julekalenderhistorien som jeg poster hver dag på Facebook og det frustrerer meg litt at det (til tross for en hel del reklame på Twitter og bloggen min og ymse andre steder) bare er én person som leser Julekalenderhistorien min fast så vidt jeg vet. Men ta det med ro, jeg skriver videre uansett og én leser er bedre enn ikke noe og det kan alltids hende at ting er midlertidig, plutselig interesserer kanskje ting jeg skriver på (være seg på bloggen eller Facebook) folk mer, større mirakler har da skjedd =D En annen irriterende ting er at det nå er skikkelig skurrete og dårlig lyd på dataen min og jeg prøvde å fikse det og da ble det bare verre. Og det er jo ikke noe veldig stort problem, men det gjør at Spotify og Youtube for øyeblikket er utelukket dessverre. Men jeg satser på at jeg kan få hjelp av mer teknisk intelligente personer snart og i mellomtiden har jeg jo cder og filmer og slikt.

Nok om det, jeg har tenkt å komme til poenget og det er Julekalendere. Jeg elsker julekalendere, sjokolade-kalendere, Flax-kalendere og “Nissene over skog og hei”, I love it! Og i tillegg til tingene jeg så langt har nevnt er det julekalenderkonkurranser på nettet som jeg er med på. På nettet er det jo en del oversikter over julekalendere, men der står det veldig mange julekalendere og det er ikke så oversiktlig og jeg har for min del valgt ut ti julekalenderkonkurranser å være med på hver dag og det jeg tenkte var å linke til disse ti og skrive hvorfor jeg liker disse julekalenderkonkurransene og hvorfor jeg anbefaler dem og ideelt sett blir jo dette til hjelp for alle som leter etter Julekalenderkonkurranser å delta på i den store Julekalenderkonkurransejungelen vi kaller internett. På min oversikt har finnes det noe for en hver smak og jeg håper dette er til nytte 🙂 Da setter jeg i gang:

1001 spills julekalender

– Her får man et enkelt spørsmål hver dag og så skal man sende inn svar og mail og så er det bare å håpe på det beste og minuset med kalendere som denne er jo at oddsen for å vinne er ganske liten siden spørsmålene er enkle nok til at det nok er mange som klarer dem. Likevel er dette en julekalenderkonkurranse jeg har sansen for blant annet fordi det jo hadde vært fint å vinne PS3, t-skjorter, julehefter og julegodteri. Og man vinner væffal ikke om man ikke er med.

1001 jentespills julekalender

– I denne julekalenderen er premien nesten det samme bare at t-skjorter og PS3 er byttet ut med Nintendo 3DS. Konseptet er også det samme, svar på et enkelt spørsmål, send inn, kryss fingrene og likheten er ikke så veldig overraskende i og med at dette er en søsterside til 1001 spill slik jeg har skjønt det. I hvert fall har vi også her premier jeg ønsker meg (enda mer enn PS3 i grunnen, det vil jeg egentlig mest ha fordi det hadde vært kjekt med Bluray-spiller, Nintendo 3DS derimot ønsker jeg meg fordi jeg elsker Nintendos konsoller og den har enkelte spill jeg har svært lyst på) og det er i det hele tatt en hyggelig Julekalenderkonkurranse som jeg har veldig sansen for.

BRs julekalender

– Her får man servert et spørsmål om en leke som også er premien i luken den dagen og siden man kan få hjelp er det enormt enkelt å gjette riktig så det er heller ikke her så stor sannsynlighet for å vinne. Likevel er dette en julekalenderkonkurranse jeg liker fordi det er sjarmerende design og leker kan være ganske så fristende selv om man er voksen, i tillegg kan det jo alltids hende man kjenner noen barn og da er dette en fin konkurranse å være med på sånn at man kan prøve å vinne noe til en liten fetter eller kusine eller kanskje barna til en venn eller ens egne barn hvis man har barn selv, hvis man vinner ting kan det jo gis bort. 

Donald Ducks julekalender

– Det er to problemer med denne julekalenderen og det ene er at man må være medlem på Donald Duck-nettsiden for å være med på nettet (man kan også være med på msn hvis man har kjøpt bladet der julekalenderen fulgte med). Og det andre problemet er at kommentarfeltet på Donald Duck-nettsida er fullt av spammende småunger. Utenom det så er dette en ganske fenomenal julekalenderkonkurranse der premiene er mest leker og man deltar via å gjette riktig på et spørsmål om Donald Duck-universet (og det er enkelt å finne ut svarene på nettet hvis det er noe man ikke vet og i tillegg er det mange av de spammende småungene som skriver svaret i kommentarfeltet av en eller annen grunn). Oddsen for å vinne er nok ganske liten, men det er underholdende å delta uansett.

Filmwebs julekalender

– Dette er en julekalender der man kan vinne en hovedpremie bestående av tv, bluray-spiller og mange filmer på bluray og så er det hovedsaklig mindre filmpremier i hver luke (naturlig nok, siden det er Filmweb tross alt). Og her må man svare på et spørsmål som har noe med den dagens premie å gjøre og hvis man har god peiling på film er dette nok en ganske perfekt julekalenderkonkurranse. Hvis ikke har man alltids google. Jeg pleier aldri å vinne på Filmwebs julekalender, men den er en fin julekalender og det faktum at man er med i trekningen av en større premie av å delta trekker absolutt opp.

Gamers julekalender

– Her handler det også om å svare på et spørsmål for å være med i trekningen av dagens premie og jeg syns personlig at spørsmålene her er ganske vanskelige, noe som dog ikke stopper meg fra å prøve meg. Og på denne julekalenderen kan man vinne premier som har med tv-spill å gjøre og det er jo gøy. Jeg syns riktignok at det har vært litt for orientert rundt XBox 360 og PS3-spill fremfor Nintendo-spill som er det jeg har mest lyst til å vinne, men det er en hel del interessant man kan vinne og en fin julekalenderkonkurranse absolutt.

MSNs julekalender

– Denne julekalenderen fungerer litt mer som et spill i og med at man får servert et bilde hver dag og så må svare på et spørsmål som besvares av å trykke vekk ruter på bildet. Og så får man mer poeng jo færre ruter man trykker vekk. Her er premiene i hovedsak mobiltelefoner og det er fint design og en hyggelig atmosfære.

Nidars julekalender

– Nidars julekalender handler om å svare på spørsmål som i hovedsak har med Nidar å gjøre og dette er en slik konkurranse der man kan vinne assorterte Nidar-produkter og der spørsmålenes vanskelighetsgrad varierer en del fra dag til dag. Jeg liker uansett denne julekalenderen og stemningen på denne siden.

Det Norske Teaters julekalender

– På denne julekalender får man et spørsmål og hvis man klarer det er man med i trekningen om å vinne teaterbilletter. Med andre ord er dette en julekalender som er super for alle teaterfans og som jeg forøvrig rett og slett bare syns er ganske fenomenal.Og spørsmålene er ikke så veldig vanskelige, men ikke for lette heller, noe i mellom er det de er. Man må dog melde seg inn for å delta på denne julekalenderen, men det koster ikke noe å være med og det er ganske kult generelt sett 🙂

Gamereactors julekalender

– På Gamereactor må man være medlem på Gamereactor.no for å kunne være med på Gamereactors konkurranser, men er man først medlem og pålogget er alt lov. Da også å svare på spørsmål om tv-spill og beslektede emner og være med i trekningen om en ny premie hver dag. Og jeg liker denne julekalenderen selv om de enda ikke har hatt noen premier jeg har superlyst på så langt i år og syns dette er en super julekalender for alle tv-spillentusiaster.
***

Det var de ti julekalenderkonkurransene jeg velger å trekke frem og jeg håper virkelig dette innlegget kan være til god hjelp for julekalenderkonkurransefans og generelt sett interesserer folk. Og så blogger jeg nok igjen tirsdag eller onsdag og nå må jeg nesten legge meg siden jeg er skikkelig trøtt. Men vi bables!

 

Tre utdrag fra Julekalenderhistorien jeg poster på Facebook, forhåpentligvis faller dette såpass i smak at dere vil lese mer =D

Jeg hadde jo tenkt å vente med å blogge igjen til i morgen, men så fikk jeg lyst til å blogge nå og derfor er det akkurat det jeg skal. Nå er jeg plutselig godt i gang med julegaver, det er teknisk sett bare to personer som jeg enda ikke vet hva jeg skal gi og de burde gå ganske fint. Og jeg har ellers fått gitt ønskeliste til en del folk og hvis noen forøvrig skulle ha lyst til å gi meg noe så er det smarteste egentlig å satse på a) penger, b) godteri, c) gavekort på bokhandel, cd-butikk, klesbutikk eller spillbutikk eller d) skrivesaker og ulinjerte notatbøker, jeg er egentlig ganske lett å glede =D Ellers så har jeg flere ting jeg burde anmelde og jeg har også tenkt å ha et innlegg om yndlingsjulekalenderkonkurranser, men akkurat nå tenkte jeg egentlig å være litt skamløs og poste ting jeg har skrevet. Jeg har nemlig en julekalenderhistorie på Facebook og den liker jeg ganske godt å skrive på litt fordi det er helt annerledes enn med Nanowrimo der jeg hadde alt planlagt hele veien. Med Julekalenderhistorien finner jeg på handlingen etter hvert som jeg skriver og det gjør at den blir like spennende for meg som for eventuelle lesere. Og det fascinerer meg hvordan fantasy-elementer alltid har det med å snike seg inn i alt jeg skriver, selv hvis ting skjer i virkeligheten så må det liksom være noe eventyrlig med og her har vi jo slikt til gangs med andre verdener, magiske sanger, skygger og mennesker uten skygge, alt mulig rart og random og det er så gøy. Dessuten liker jeg karakterene mine og jeg glemte riktignok litt planen min om å skrive noe ment for barn, jeg har i det hele tatt glemt helt bort å tenke målgruppe, jeg har bare skrevet i vei, og jeg liker at jeg greier å bare skrive uten å tenke så mye på om det er godt skrevet eller ikke, jeg bare skriver og så blir det som det blir 🙂

Og nå tenkte jeg å poste tre korte utdrag fra denne historien og så kan den altså leses i noter på Facebookprofilen min (noe som er en av flere grunner til å være venn med meg på Facebook satser jeg på). Jeg starter med dette utdraget her:

Samtidig kjøper Lasse Brage en kalender. Det er en kalender for 2012 og det er en kalender av den typen som lover deg et drøss med bilder av halvnakne damer om forsiden er noe å gå ut i fra og Lasse ler inni seg da han betaler for denne kalenderen mens en del av ham håper at dette ikke virker for teit og harry. Men på den annen side er det en menneskerett å ha hvilken kalender man vil når man er tjue år og vil han se på halvnakne damer utover i 2012 så har han da lov til dette. Og med dette konkludert skyver han vekk all usikkerhet og kjøper kalenderen sin og deretter blir den lagt i en fin pose og så bærer han denne posen fornøyd med seg hjem til sin noe rotete leilighet der han slenger fra seg jakka og skoene sine og slenger seg ned i sofaen sin, legger beina på stuebordet og drar frem kalenderen som er pakket inn i plast. Lasse river av plasten og da faller det plutselig ut en lapp som har ligget rett bak første side og han leser fort denne lappen, en lapp som han nikker ivrig over.

«Denne kalenderen feirer ekte skjønnhet,» står det på lappen og Lasse smiler for ekte skjønnhet er definitivt halvnakne damer.1 Og så blar han om til det første bildet og får en sjokkerende overraskelse.

Jenta på bildet ser ut til å være i tenårene og er hverken naken eller halvnaken, men godt kledd i januarvennlig vinterkåpe og med et langt mørkegrønt skjørt under kåpen. Hun smiler litt skjevt med et smil som viser at tennene hennes har en liten glipp mellom fortennene og har tynt pistrete lysebrunt hår som henger kjedelig rett ned. Hun har ellers på en grønn alpelue, har litt skjev nese og det eneste Lasse egentlig syns er virkelig pent ved henne er øyenbrynene hennes som er velformede og buede på den rette måten.

«Hva faen er dette?» utbryter Lasse irritert og blar raskt gjennom kalenderen og oppdager at det ikke er én halvnaken dame der, snarere tvert i mot. I stedet har alle på klær og alle har minst en liten skjønnhetsfeil og Lasse sukker. Det må ha skjedd en feil. Lasse bestemmer seg for at han skal gå tilbake og forklare feilen neste dag for det er bare rett og riktig at han skal kunne kose seg med å se på halvnakne damer. Det er jo desember, dette er jo hans form for førjulskos. Og med dette konkludert bestemmer han seg for å sjekke tven, kanskje er det en eller annen komiserie å se på. Noe er det nok.

 

1Det og kule knallrøde biler.


Jeg liker Lasse veldig godt, mest fordi han er veldig ulik figurer jeg har funnet på før og det sånn sett er interessant å skrive om en helt annerledes personlighetstype. Forøvrig må jeg innrømme at kalenderen til Lasse er så smått inspirert av Oktoberpiken som er en god gammel klassiker signert Ingrid/Tim/Alperosen på Skrivebua og det er en ganske annerledes fortelling jeg forteller og jeg tror ikke ting er for likt eller noe, jeg vil bare være ærlig om inspirasjonskildene mine.

Det neste utdraget mitt er fra når Philomel og Felix møtes på kafé og viser at jeg egentlig har veldig sansen for slike scener der det er forelskelse og usikkerhet og slikt. Jeg liker å tro at jeg ikke er alt for dårlig på å skrive slike scener og jeg håper at jeg ikke tar helt feil og egentlig er håpløs:

 

Felix sitter på kafé da Philomel kommer inn med et smil og et sprudlende humør som får Felix til å tenke på henne som en brusflaske noen rister og så åpner med det resultat at det bruser over. Han tenker at hun i så fall er den peneste personen som noen gang har fått han til å trekke assosiasjoner til brusflasker som bruser over og ser helt bort i fra det faktum at han ikke har hatt akkurat denne assosiasjonen før akkurat nå. Det er uansett ikke det essensielle for det essensielle er at Philomel er veldig, veldig vakker og skjønn og noe han betrakter henført mens han heller brus fra flasken han har kjøpt med Pepsi Max opp i et glass. Han sukker drømmende og så sukker han enda en gang, denne gangen av frustrasjon da han ser ned på glasset sitt og ser at det er nesten tomt. Bordet ved siden av glasset derimot er dekket av cola og innmari vått. Felix konstaterer at han gjerne kan betrakte Philomel og tenke sommerfugltanker, men neste gang bør han ikke prøve å kombinere dette med å helle brus i et glass for det funker åpenbart ganske dårlig. Felix forter seg å finne noen servietter og tørker så godt han kan før han igjen betrakter Philomel som nå har kjøpt en kanelbolle og en kopp kakao og sitter på et bord ikke særlig langt unna. Hun sitter der og tegner litt for seg selv og er i sin helt egen verden og Felix bestemmer seg for å bare smugobservere henne fremfor å forstyrre. Tilfeldigvis er skjebnen dog ganske uenig i dette og det er kanskje derfor at Felix mister en serviett på gulvet, bøyer seg for å ta den opp og ender opp med å skli av stolen med et lite smell som gjør at han sikrer seg alles blikk på kaféen.

«Eh…unnskyld, bare glem meg, jeg bare,» stotrer han frem mens ansiktet hans blir farget i en mer rødlig nyanse og han begynner å håpe intenst på at noen romvesener invaderer planeten veldig fort sånn at alle straks glemmer hans fadeser. I stedet for romvesenbesøk skjer det dog noe helt annet som bekymrer ham veldig og det er at Philomel sier to skumle, skrekkelige ord som kunne fått Dracula til å tisse på seg.

«Hei Felix,» sier hun med en vennlig stemme og Felix kjenner en deilig miks av skjelving og rødming og nervøsitet av det slaget der sommerfuglene i magen erstattes med edderkopper og en er bombesikker på at man vil dumme seg ut totalt.

«He-hei,» sier han endelig og han stammer egentlig ikke, men nå gjør han det for det er Philomel og hun snakker til ham, hun kan til og med navnet hans. Noe er jo åpenbart helt galt her i verden! Og nå kommer hun bort til ham og bærer med seg koppen sin og kanelbollen og setter seg på stolen overfor hans mens hun fortsetter å smile det vakre, snille smilet sitt som han syns er verdens fineste smil.

«Så hyggelig at du er her og,» sier Philomel og legger til «det er veldig koselig her så jeg skjønner deg godt.»

«Je-jeg,» starter Felix før han må kremte siden stemmen hans ikke er særlig kooperativ. Han prøver på nytt og nå går det.

«Jeg liker meg her,» sier han.

«Vel, jeg har ikke vært her før, men jeg liker å teste nye kaféer og denne vil jeg sikkert besøke igjen,» sier Philomel.

«Så bra,» sier Felix og tar seg i å tenke at dette faktisk går ganske fint. Det har ikke gått til helvete så langt i hvert fall. De spiser og drikker litt i stillhet og så reiser Philomel seg og tar på seg jakka si.

«Men jeg skal innom moren min en tur, men det var hyggelig å treffe deg, vi sees sikkert på jobb på mandag i hvert fall,» sier Philomel.

«Sikkert,» sier Felix og ser etter henne mens hun går mens han tenker at dette har gått forbausende, nesten bekymrende bra. Og han smiler for seg selv mens han begynner å lese dagens aviser.

Jeg liker Felix, jeg syns han virker som en veldig sympatisk fyr, ikke så spennende enda, men det er jo bare åttende desember. Philomel føler jeg ikke er så utviklet enda og jeg har mål om å få gjort noe med det etter hvert for det blir bare teit om hun ender opp med å være en skikkelig Mary Sue-karakter tross alt.
Det aller siste utdraget jeg skal poste nå er Bad Guy-utdrag deluxe. Tji hi hi 😉

Skyggekongen har innkalt til møte.

 

«Er alle samlet?» sier Skyggekongen med en stemme som høres veldig dyp og mørk ut1 og som han vet får tjeneren hans Malbert til å tisse i buksene sine (noe som er en av mange grunner til at Skyggekongen liker å bruke en dyp og mørk stemme, han har store planer om å dra til den verdenen han egentlig kommer fra etter møtet, ta et bad i boblebadet sitt og baksnakke denne i buksa-tissende tjeneren for et publikum bestående av to badeender og en masse håndkler). Skyggekongen smiler over denne planen, noe ingen ser fordi ansiktet hans er gjemt under hetta hans, men som er fakta like fullt og så setter han i gang møtet for fullt.

«Som kjent fant Dimitri Miri, tjener to fra venstre for alle med dårlig hukommelse med navn, ut at det var en profeti folk pratet om for å åpne Den Hemmelige Døren» sier Skyggekongen. De fem tjenerne som er med på Skyggekongens møte nikker (og tjener nummer to fra venstre, dvs. Dimitri gliser kjekt og minner med det Skyggekongen om Skyggekongens planer om å drepe alle tjenerne sine så snart de ikke er nødvendige lenger, da skal han starte med Dimitri siden han er alt for eplekjekk og irriterende pen). Tjeneren nummer tre fra venstre, Malbert (evnt. Tjeneren som hadde tisset på seg og av den grunn så ganske flau ut), nikker særlig ivrig, han satser på at iver ville gjøre at folk legger mer merke til det enn at det etter hvert ville lukte litt tiss av ham.

«Så sant, Skyggekonge sir, har de funnet ut noe mer sir?» sier tjener nummer en fra venstre, Jacob (som satser mest på smiger og hyppig bruk av ordet «sir» for å holde seg likt av Skyggekongen).

«Ja,» sier Skyggekongen og fortsetter «i følge profetien vil en magisk sang åpne Den Hemmelige Dør som vil slippe meg inn i det mytiske landet Alandria der jeg vil kunne bli opphøyet til Gud og dermed udødelig og full av storslagne krefter. Og vi har jo funnet ut den riktige sangen takket være Dimitri her, men å synge den har jo ikke virket.»

«Sant nok,» istemmer tjener nummer fire fra venstre, Magnar, som har som taktikk å bare si seg enig i alt Skyggekongen sier, en taktikk som så langt har fungert veldig fint. Tjener nummer fem fra venstre, Calvin, ser bekymret bort på Skyggekongen.

«Men, men hva gjør vi da?» spør han.

«Jeg har utviklet en teori om at det essensielle ikke bare er sangen, men også hvem som synger den, hvis noen har et navn som betyr noe musikalsk kan det bety at denne personen kanskje er nøkkelen til Den Hemmelige Døren,» sier Skyggekongen.

«Ah,» sier de fem tjenerne i kor mens de sender beundrende blikk mot Skyggekongen.

«Hva gjør vi da?» spør Calvin.

«JEG kidnapper denne personen jeg mistenker for å være nøkkelen til Den Hemmelige Døren i morgen og så blir det voíla og hælene i taket for da vil alt gå helt perfekt,» sier Skyggekongen.

«Kult,» sier Dimitri kjekt og de andre nikker.

«Da erklærer jeg møtet for hevet,» sier Skyggekongen og alle går hver til sitt, klare over at nye planer er påfunnet. Skyggekongen smiler for dette vil gå helt ypperlig.

 

Det han ikke vet er at noen andre, i den lille skogen Midolin, har den samme teorien og også vil hente en person neste dag, da ikke for å kidnappe vedkommende, men fordi de mistenker at denne personen også er nøkkelen til å stoppe Skyggekongen. Og en skygge av en mann drar av gårde…


1Han gikk en gang på et «få stemmen din til å lyde mørk, dyp og truende»-kurs og det kostet ham bare 350 kr. I ettertid har han tenkt på dette som sitt smarteste kjøp noensinne, enda smartere enn kjøpet hans av en vekkerklokke som spiller Pokemon-sangen om morgenen og det sier litt.

Det siste utdraget der var noe av det artigste å skrive. Jeg liker onde skurker med onde planer og slikt, hva ville vel Disney-filmer vært uten dem? Og noen ganger syns jeg at jeg har helt fenomenal humor selv om det er godt mulig at jeg er den eneste som tenker akkurat det. Det får så være.

Og da skal jeg antakelig ikke poste noen flere utdrag fra Julekalenderhistorien min for alt er jo å finne i noter på Facebook hvis folk skulle være interesserte i å lese mer. Jeg tenkte bare å poste noen utdrag her fordi jeg er ganske fornøyd med de utdragene og fordi det jo er folk som kjenner meg mer fra bloggen min fra Facebook. Og forhåpentligvis gjør dette at folk som er venner med meg på Facebook og leser dette innlegget får lyst til å lese mer også og jeg er egentlig helt for selvreklame. Så håper utdragene falt i smak og så blogger jeg sikkert igjen enten lørdag eller søndag og så håper jeg alle har det toppers i mellomtiden =D Vi bables!

Everybody sees the ants!!! =D

Hello! This blog post is going to be in english seeing as it’s going to obsess about a book and I’m planning to get the author to read it and she’s american. But before I get to the point I’m just going to babble a little about a few other things. Like how I still really like my christmas calendar-story on Facebook, like how I’m a big fan of opening christmas calendars myself every morning and like how I like my life even if it really is quite boring and this week will be very eventless annoyingly enough. Still, it’s December and this week I’m planning to buy Christmas presents so that will be nice and I do love December. Plus I get to play Nintendo Wii a lot now, yay for that. But now I’ll cut to the chase. One of my favorite authors is A. S. King and she’s one of those authors which you want everybody to read because you like her books just that much. And after I won Nanowrimo I bought a few things on Amazon.co.uk as a prize from me to me and one of those prizes was A.S. King’s newest book “Everybody sees the ants” and now I’ve read it and loved it and will obsess about it a bit in a review I’m going to post right now. I’ll end this blog post with this hopefully intriguing review and it starts right underneath the picture of things I got from Amazon, “Everybody sees the ants” is the book beneath the other three things and has an awesome cover (which you don’t see that well on the picture, but just trust me, cover = awesome) and now I’ll start reviewing underneath the picture. Let’s go!

“Everybody sees the ants” by A.S. King equals epic so everybody should read it NOW!!!

There are two authors that I love more than all other authors in the universe and that is J. K. Rowling and A. S. King and it’s the latter of those two that I’m going to talk about here. This is because I, as of yesterday, has finished her third book, «Everybody sees the ants» and it was brilliant.

 

First and foremostly; A.S. King (asking =D) is a GENIUS, while she isn’t the God of quoteableness (that’s Steve Toltz by the way), she is one of those authors I want to read everything and anything by, which I follow on Twitter and Facebook (and I read her blog too, because it’s so cool and she has contests and stuff) and which I would seriously want to meet in real life (on my unwritten list of important people I want to meet in real life she is really high up). And it all started when I first heard about «Dust of 100 dogs» (which I really should review at some point seeing as it is among my favorite books of all time) where I fell so in love with the cover and the concept that I obsessed about for a long time before I actually got it and liked it even more than expected. And then I read «Please ignore Vera Dietz» and now I’ve read this and while I still like «Dust of 100 dogs» the most (mainly because of the pirate-theme that makes it EPIC), «Everybody sees the ants» is the most wellwritten of her books.

 

Here we follow fifteen year old Lucky Linderman who isn’t a very big fan of his life seeing as he’s bullied by Nader McMillan and has a mom that is a squid and a dad that is a turtle (here we speak quite metaphorically of course) among other things resulting in a «life not likey»-situastion. And then there’s his dreams where he tries to rescue his grandfather that disappeared during the Vietnam War and of course the ants. Yes, I’m not doing that great a job of explaining the concept for this book because it’s one of those books where you shouldn’t know much beforehand, it’s just meant to be dived into head first and then enjoy the ride.

 

And it’s a really great ride because A.S. King is so good at writing that it saddens me a bit how you don’t find her books in norwegian bookstores and she’s not translated into norwegian and if I mention her to most norwegian people they don’t have any idea of who the hell I’m talking about and that’s so wrong. I want everybody to read her because she’s just that good and this book is no exception. You end up really caring for Lucky Linderman and wanting the best for him and the other characters are great to and well-developed in the way where we see how they all do mistakes and have their faults, but they’re good people still.

 

Then there’s the magical realism-bit that A.S. King weaves so well into her stories, here represented by dreams that may be more than dreams and ants (I won’t even try to explain the ants, it must be experienced, but they are so cool) and yet everything makes sense. You don’t get confused and stuff like that. And I love how this is a book that are at times funny, at times sad and at times just plain awesome and it really should have its own page on TvTropes (all A.S. King’s books should have that, it’s a shame they doesn’t). Plus it takes up important theme’s like finding one self, dealing with bullying and more, but it never gets preachy or anything, it’s in some ways reminded me a bit of «The Wednesday Wars» which is another book I just read and also had this ability to deal with important subjects, but in a great, un-preachy way and with a good amount of humor too. Yay!

 

And to quote it a little:

 

It’s hard to believe that technically, only a few hours ago, I was getting my ass kicked by Nader McMillan outside the men?s room at the Freddy pool. After a while, I get up and inspect my scab in the guest room mirror for the first time. It’s dried into a sore, ugly, rucked-up plateau. Parts are cut more deeply than others. I swear he nearly revealed the peak of my cheekbone. No doubt I’ll scar and remember Nader every day of my life when I look in the mirror.

On a lighter note it’s the exact shape of Ohio. Like identical. My eyeball is floating lazily on Lake Erie. It’s thinking of going water-skiing later.

Or this part about Lucky’s bullying that results in me wanting to give him a hug and makes me mad because people really shouldn’t have to deal with things like that, it’s so horrible, I’m kind of wanting to shot at Nader McMillan with a bow an arrow:

 

Son, there will always be bullies in your life. Some people just don?t know how to act.”

Always? I know this sounds totally stupid, but sometimes I really can’t see the point in living if I will always have to deal with this crap. I know I will have better times in my life, and I might even make myself into someone important, but if the whole time I have to deal with assholes, then what?s the point?

I know if I said this out lout, Aunt Jodi would call an ambulance or something, but instead of shutting me up over it, why can’t they just answer me?

I think it’s because they feel bad for not making it fair. Rather than actually fix it, they freak out on kids who say things like, “I’d rather suck truck fumes than go through one more day of this place.”

Hasn’t anyone said something like that at least once? And really, I would rather suck truck fumes than deal with this sort of shit forever. Mom says that Nader is a loser who will grow up to be a loser and that I’ll understand when I’m forty. But I want to understand now.


A.S. King, if you ever read this (which I’m planning on getting you to through Twitter and such), getting me to wanting to shoot a character in a book with a bow and arrow (even though I was horrible at shooting with bow and arrow the one time in my life I actually tried doing just that) is proof of you writing a great book that feels completely real and absorbing as I’m reading it. In short: it means that you ROCK!!!

And I don’t really have that much more to say. But I just have to add that I think Ginny is wonderful (there should be a follow-up story where Lucky and Ginny ends up together because I’m totally shipping them), I like the ending (it’s among the few books where the ending is an ending I actually like) and I end up giving the book a 5 on the dice (it’s a really strong five, it just lacks that extra something that turns a book from «OMG I reeeeally liked this» and into «I love you book, heart times infinity») and I want everyone to read this and A.S. King’s other books because she is brilliant and her books are as King-like as her name 🙂

<3 <3 <3 <3 <3 out of <3 <3 <3 <3 <3 <3 hearts then, just to clarify scorewise =D

 

 

50/50

Heisann! Desemberønske: at de neste blogginnleggene mine alle får en hel del kommentarer =D Er jo lov å håpe 😉 Liker forøvrig veldig godt at det er julekalendersesong, at jeg har Nintendo Wii-en hjemme hos meg og at jeg nå har pepperkaker også.

Ellers besluttet jeg altså til slutt å skrive julekalender på Facebook der jeg skriver to, tre sider hver dag på en sammenhengende historie fra 1-24 desember og poster i noter på Facebook, en ide som så langt har gått veldig fint og som gjør at jeg fortsetter å skrive hvert fall to sider hver dag også nå som jeg er ferdig med Nanowrimo. Og ideen min blei noe helt annet enn det jeg hadde planlagt opprinnelig og handler heller om magiske sanger og vindusvaskere og en masse annet som jeg ikke en gang vet så mye om selv enda, men jeg veit at jeg virkelig liker Julekalenderhistorien min, den gjør meg glad og er artig å skrive på <3

Forøvrig har jeg denne helgen vært på filmkveld i dag, spillkveld i går og kino på fredag og nå skal jeg poste en enkel og grei anmeldelse av filmen jeg så og deretter avslutte dette innlegget og blogge igjen på tirsdag sikkert. Så da er det anmeldelsestid:

50/50

 

50/50 er en oppløftende dramakomedie om en 27 år gammel fyr ved navn Adam som går til legen på grunn av vond rygg og får vite at han har kreft. Etter videre research finner han ut at det er en krefttype med 50% sjanse for å overleve, derav filmens tittel 50/50 og så handler det om å takle dette og slikt i en film som kunne blitt melodrama deluxe, men som ender opp med å være en virkelig fin film.

 

Og problemet med å skrive en anmeldelse nå er at jeg har såå lyst til å spoile hvordan det går og det syns jeg jo ikke jeg kan. Men det er også vanskelig å skrive om en film der man i utgangspunktet vet at slutten er som Hamlet, «å være eller ikke være» bokstavelig talt. Jeg skal likevel gjøre et lite forsøk på å skrive litt kort om hva jeg tenker om denne filmen.

 

Innrømmelse: jeg så denne filmen av en eneste grunn og det er at Joseph Gordon-Levitt hadde hovedrollen og han er en skuespiller jeg har fått mer og mer sansen for de siste årene. Og han gjorde en kjempefin prestasjon, man ble virkelig glad i karakteren Adam og ønsket det beste for ham. Seth Rogen gjør også en fin rolle som Adams bestevenn og Anna Kendrick likte jeg kjempegodt i denne filmen, hun var super. Jevnt over er i det hele tatt skuespillet bra og karakterene er interessante og hyggelige å følge. Videre er det en film som handler om kreft og likevel er ganske morsom og jeg liker hvordan det er elementer av kjærlighetshistorie i filmen, men at dette likevel kommer i bakgrunnen for hivedhistorien som jo er historien om Adam og bestevennen hans og hvordan det takler det når kreft brått kommer inn i livet deres. Jeg syns ellers en flott ting med denne filmen er at den er oppslukende nok til at jeg ikke en gang tenke over om det var fin musikk eller fotografi eller filming, jeg var bare opptatt av historien og det syns jeg egentlig er en ganske god ting.

 

Hvis jeg skal kritisere noe med filmen er det kanskje det at den manglet det lille ekstra. Den har drama og komedie fint balansert og det er egentlig ingenting å klage over, men det er samtidig ikke noe av wow-faktoren, noe som gjør at jeg tenker «oi, dette var fantastisk» og noe av grunnen er kanskje at den gjør alt så riktig. Det er interessant og verdt å se, men ikke noe mer enn det.

 

Men man kan jo påpeke at det er mer enn godt nok og jeg gir uansett terningkast 5!