Oppsummeringsinnlegg 3E

Denne sangen, “When I grow up” fra Matilda-musikalen er utrolig fin. Den har flott tekst, super melodi og man kjenner seg igjen i den, særlig fordi jeg sterkt betviler at man egentlig noen gang virkelig føler seg voksen. Jeg tror i grunnen man er atten år mentalt sånn ca bestandig fra man fyller atten og fremover og at en del av en alltid føler seg som en skuespiller når man gjør voksenting som å dra på jobb eller vaske og støvsuge leiligheten eller betale regninger eller lage middag eller alt det andre som hører med voksenhverdagslivet. Forøvrig er denne sangen relevant fordi jeg har bestilt Matilda-musikalcden også siden den kosta under 200 kr (da medregnet frakt) og da føltes det nødvendig. Men nå skal jeg prøve å være flink til å bruke bankkortet til så få ting som mulig fremover utenom middager og frokoster og slike innkjøp som MÅ gjøres, særlig fordi det tross alt kun er en måned til bursdagen min og rundt syv uker til jeg skal til Gøteborg. Anyway, gleder jeg meg til alt av bestilte underverker kommer i posten for det er fremragende å få slike finheter sendt til seg 🙂

Men nå tenkte jeg, sånn siden det fra og med i morgen er juni og en ny måned, å oppsummere mai bok og filmmessig sett, en måned som har vært temmelig super i form av at omtrent alt jeg så og leste var flotthet. Og jeg har attpåtil lest ni bøker og det gjør opp for det begredelige faktum at jeg bare har sett fire filmer 😉 Da setter jeg i gang!

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for mai

BØKER

– Henry Tumour av  Anthony McGowan

Morsom og tidvis genial bok som jeg likte godt selv om slutten var dum og den ikke hadde de mest utviklede karakterene akkurat. Men jeg liker skrivestilen og humoren og hvordan den i tillegg var svært underholdende. Terningkast 5!

– Gangsta Granny av David Williams

Morsom, rørende og Roald Dahlsk på den beste måten + har episk tittel. Dessverre kunne den vært enda bedre, men det virker som om forfatteren lot være å følge ting helt ut siden dette er en bok ment for barn og det gjør at dette bare blir en ganske god bok, når den kunne vært fenomenal, den levde ikke helt opp til potensialet føler jeg. Likevel en mer enn ålreit bok. Terningkast 5!

– Habibi av Craig Thompson

Fascinerende, interessant og superfengende bok skrevet av forfatteren bak nydelige “Blankets”. Minst like fin, bare på en annen måte, og så sykt fengende at sidene fløy av gårde og jeg stadig måtte kontrollsjekke at jeg ikke hadde hoppet over ting siden det gikk så fort å lese. Terningkast 5!

– The Story of Desperaux av Kate DiCamillo

Nydelig skrevet bok som er helt skjønn med fine illustrasjoner og eventyrlig stemning. Dessuten er den mye bedre enn filmen som er laget basert på den. Terningkast 5!

– Angelmaker av Nick Harkaway

Til tross for at denne boka tok meg elleve dager å lese, noe som for meg er lenge, så var dette en kul og flott skrevet bok. Den fenget meg ikke så mye som jeg hadde håpet og jeg prioriterte andre ting enn å lese mye av tida mens jeg holdt på med den, men det tror jeg bare skyldes at jeg var i litt annen modus bokmessig sett og når jeg først leste på denne boka nøt jeg jo omtrent hvert sekund. Terningkast 5!

– Like av Ali Smith

Tidvis nydelig og helvveis særpreget siden Ali Smith ikke minner om noen andre forfattere sånn jeg ser det, hun skriver bøker som alltid har noe eget ved seg og det liker jeg. Terningkast 5!

– Monsieur Jean av Dupuy/ Berberian

Underholdende og elegant grafisk roman som egentlig var ganske så overfladisk, men det gjorde liksom ikke noe. Terningkast 5!

– The absolutely true diary of a part-time indian av Sherman Alexie

Nydelig, trist, morsom og finfint skrevet bok som jeg har tenkt å poste en lang og overstrømmende anmeldelse av i løpet av neste uke hvis alt går etter planen. Derfor er det ikke så mye å si nå utenom “Wow!”, jeg syns denne boka var virkelig elskbar. Terningkast 6!

– Gilda Jones: The ladies of the lake

Interessant og sjarmerende med fint cover og kul hovedperson. Men baksideteksten fikk den til å høres kulere ut enn den endte opp med å være. Likevel helt grei lesning. Terningkast 4!

FILMER

– Nanny McPhee

Magisk og sjarmerende familiefilm som teknisk sett var en mer edgy Mary Poppins med mer magi og det var en finfin ting. Terningkast 5!

– Chico & Rita

Skjønn og moden kjærlighetshistorie, sånn i tillegg til å være noe så fenomenalt som en spansk animasjonsfilm som forøvrig hadde en veldig særpreget og stilig animasjonsstil. Har dessuten flott musikk. Terningkast 5!

– Møte med Marguerite

Basert på boka “Å telle duer” (som jeg elsket da jeg leste den) og en utrolig vellykket filmatisering, supert fortalt og utrolig skjønn og med en hovedperson man blir kjempeglad i. Dessuten en fransk film og jeg liker franske filmer veldig godt. Terningkast 5!

– Anonyme romantikere

Nydelig fransk romantisk komedie som jeg også skal få anmeldt etter hvert fordi den er så vidunderlig. Ekstremt søt og til å spise opp uansett om den ikke vinner noen priser for originalitet. Terningkast 6!
***

Og der har vi det folkens, filmene og bøkene for mai og med det skal jeg avslutte dette blogginnlegget og spille nintendo eller noe. Ellers blir helga super for det er musikkens dag i Oslo på lørdag og dessuten skal jeg på “Rent”-oppsetningen til Bårdar. Disse tingene kan det godt tenkes at jeg babler om i mitt neste blogginnlegg som antakelig kommer på søndag 🙂 Ok, da avslutter jeg dette innlegget, vi bables!

 

Om MGP og Amazon :)

God andre pinsedag, verden! Jeg kan starte kort med at jeg nå har innsett noe og det er at jeg har misforstått Grand Pri helt og tatt det for seriøst. Jeg skrev nøyere om det her: http://www.facebook.com/notes/karoline-heldal-lund/mgp-tanker/10150917564014082, men essensen i det hele er væffal at jeg har behandlet Grand Pri helt feil de siste årene for jeg har gått etter musikksmaken min utenom MGP når jeg ha bedømt sangene og vært mer negativ til sanger fordi de ikke er min musikkstil og når det gjelder MGP så er musikksmak ellers uten betydning, det som gjelder er sceneshow, om det er fengende refreng og om det er underholdende. Det er derfor det er håpløst når jeg for eksempel liker noen ballader fordi de minner meg om Disney og musikaler for det er ikke det Grand Pri handler om og ballader går uansett i ett om ikke de har noe veldig eget ved seg som får dem til å skille seg ut (Albania og Serbia kommer i denne kategorien). Og hvis en sang er sympatisk og fin sånn som for eksempel Danmark og Storbritanias sanger, men samtidig kjedelige og helt uten noe som får folk til å trekke frem telefonen så hjelper ikke sympatiskheten i det hele tatt for det handler ikke om å virke koselig, det handler om å huskes blant 25 andre sanger når stemmelinjene åpnes. Saken er at før var MGP bare moro for meg, men de siste årene har jeg tatt det for seriøst og jeg tror det har en sammenheng med hvordan jeg har lytta gjennom alle sangene på forhånd og gitt terningkast og neste år har jeg bestemt meg for at nei, jeg skal ikke gi terningkast på MGP-sanger på bloggen min uansett hvor gøy jeg syns det er og jeg skal bare se semifinalene og hovedfinalen (og kanskje den norske hovedfinalen eventuelt da). Jeg vil tilbake til tiden da MGP bare var moro og ikke noe jeg tok på alvor for jeg blir litt gal av å ta det seriøst og jeg blir for skuffet når ting ikke går som jeg vil og det er så teit. Jeg vil Grand Pri skal være gøy og hvis jeg bare ser semifinalene og hovedfinalen neste år og fremover tror jeg at jeg vil få et mer avslappet forhold til det og det er bedre i lengden.

Forøvrig, det er helt greit at Sverige vant for nei, det var ikke blant sangene jeg likte best og jeg husker bare “up-up-up-up-uuuup”-delen av refrenget akkurat nå, men dansingen og sceneshowet gjør at det er en sang man husker og svenskene fortjener det for de vil det så mye mer enn oss. For ja, svenskene har periodevis vært dårlige tapere når de ikke har gjort det bra i MGP, men jeg tror det mest handler om at de i mye større grad enn vi i Norge ser på MGP som et sted å vise frem musikken sin, vise seg frem. De tar det seriøst på den riktige måten og skjønner at det de sender må være noe som huskes blant 25 andre sanger. Dessuten er svenskene gode på musikk, de vet hvordan man skaper musikk som slår an internasjonalt og som setter seg på hjernen, ofte uten at man nødvendigvis har så lyst til at det skal sette seg på hjernen, men det får så være. Så, de fortjener dette og det blir fint med MGP-finale i Stockholm eller noe sånt neste år. Så nå tenkte jeg å poste klipp jeg fant på Youtube med Loreen og “Euphoria” for å sette en stopper for MGP-fikseringen med det:

 

Hun kan jo synge, det er fengende og man husker det, sånn skal det gjøres 🙂 Forøvrig løy jeg i fjor da jeg påsto at jeg hatet Eric Saade og “Popular”, men jeg hatet det egentlig ikke, jeg ville hate det fordi det var så lite min stil, men nå har jeg jo innsett at hva som er ens musikkstil utenom MGP ikke har noe som helst å si og at jeg mest hatet det fordi den var så irriterende å få på hjernen. Og av alle sangene fra MGP i fjor er det “Popular” som er den jeg husker aller best og oftest har på hjernen og da blir det egentlig akkurat som med “Can’t get you out of my head” som var den sangen jeg likte minst av alle sanger i mange år mest fordi den var så inderlig frustrerende å få på hjernen og jeg i grunnen fikk den på hjernen hver gang jeg tenkte på den. Og “få på hjernen” er egentlig et slags kvalitetstegn når det gjelder musikk det og, det betyr ikke nødvendigvis at det er kvalitet, men det betyr at det er fengende og at ting er fengende er en positiv ting 🙂

Nok om det! Ellers er det altså andre pinsedag, fri og jeg drikker solbærtoddy (SOLBÆRTODDY <3) og siden det ikke ble gjort i går av ymse grunner må jeg støvsuge og moppe leiligheten min etter hvert. Sukk… Nei da, det tar meg ikke en halvtime en gang så det vil gå veldig fint 🙂 Og ellers har jeg ikke helt funnet ut av hvordan jeg skal tilbringe dagen, men jeg skal definitivt få noe ut av den. Akkurat hva kan jeg finne ut av senere, nå blogger jeg!

Men nå tenkte jeg å ta for meg noe annet, jeg har nemlig en liten tradisjon og det er at jeg, når det er ca en måned til bursdagen min (noe det er nå, jeg har bursdag 28. juni), bestiller en veldig tidlig bursdagsgave fra meg selv til meg selv på Amazon.com til verdi av rundt 700-800 kr. Dette litt fordi det alltid er supermasse bøker og cder og ting jeg har lyst på som ikke er å finne i norske bokhandler og cd-butikker, men mest fordi jeg liker å være snill mot meg selv og å bestille ting på nettet er en av de aller beste måtene å være snill mot seg selv. Og det er så herlig å få pakke i posten, det er helt fenomenalt! Så jeg bestilte ting i går og regner med at tingene kommer om litt over to uker. Og tingene jeg har bestilt er disse:

Min bestilling på Amazon.com

– Newsies Cast Album

Jeg har enda ikke sett filmen, men jeg lytter masse til musikken fra musikalversjonen på Spotify og har funnet ut at dette er en musikalcd jeg virkelig trenger å ha i musikalcdsamlingen (en samling som forresten ikke vokser så ofte lenger etter at jeg fikk Spotify og man også har Youtube og slikt, hvis jeg vil lytte til noe får man som regel gjort det uansett). Og det er så flott musikk, utrolig underholdende å lytte til så det blir supert!

– Fake Mustache: Or, how Jodie O’Rodeo and her wonder horse (and some nerdy kid) saved the U.S. presidental election from a mad genius criminal mastermind av Tom Angleberger


(Bilde lånt av Amazon.com, unnskyld, håper dere tilgir meg.)

Men seriøst, se det coveret og hør den tittelen, en bok med så kult cover og så flott (og lang) tittel bare må jeg ha i bokhylla og ellers hører den ganske awesome ut plottmessig sett også. Det handler om en gutt som har en bestevenn som kjøper en juksebart og deretter kan være superskurk uten å bli gjenkjent så lenge han har juksebarten på. Jeg tror dette vil være en svært siterbar og morsom bok så jeg må få lest den!

– The Hero’s Guide to saving your kingdom av Christopher Healy

Skal visstnok handle om prinsene fra Rapunzel, Snøhvit, Askepott og Tornerose og høres veldig underholdende ut, dessuten har også denne boka et flott cover og en super tittel. Og det faktum at både denne boka og “Fake Mustache”-boka teknisk sett er ment for yngre lesere enn meg syns jeg ikke spiller noen verdens rolle, det kan være moro lell 😉

– The Rook av Daniel O’Malley

Jeg har lest et utdrag av denne boka og fort konkludert med at dette er en bok jeg vil elske! Den virker svært underholdende og engasjerende og jeg gleder meg skikkelig til å lese den =D

– Boy meets boy av David Levithan

Jeg har aldri hørt noe negativt om denne boka, snarere tvert i mot, alle skal ha det til at den er fantastisk. Så jeg må få lest den, definitivt!

– Me and Earl and the dying girl av Jesse Andrews

Denne boka virker utrolig morsom og siterbar i følge det jeg har lest og hørt om den og jeg liker at dette blant annet skal være en bok som inneholder en kreftsyk jente uten at det hverken blir en kreftbok eller en trist bok, poenget med den er at den skal være morsom. Det kan slå feil, men det kan bli veldig fint også, jeg er spent.

– The Extraordinary Education of Nicholas Benedict av Trenton Lee Stewart

Jeg elsker alt jeg har lest av Trenton Lee Stewart før og dette er en oppfølger til “The Mysterious Benedict Society”-serien hans og da må den leses, sånn er det bare.
***

Og jeg har som mål å anmelde så mange som mulig av disse bøkene når de er lest så det er bare å glede seg =D Men nå har jeg i grunnen bablet nok så nå trenger jeg å slutte med å bable og i stedet prioritere andre ting som frokost og slikt. Men jeg blogger igjen på torsdag hvis alt går etter planen og håper alle har det supert i mellomtiden!


Karoline vurderer Grand Pri-bidrag del 3 og babler om ditten og datten forøvrig

Heisann! For det første er dette intenst fascinerende og rørende, merkelig vakkert og originalt samtidig så jeg bare må dele det:

 

Dette er en audition fra niende sesong av SYTYCD som de nettopp har begynt å sende i USA og jeg fant riktignok ikke hele episoder på nettet slik som jeg gjorde i fjor, men jeg fant masse klipp fra det på Youtube og det er like fint og herre jemini, jeg kommer til å utvikle en slags fascinasjon overfor akkurat denne auditionen for det er så sterk innlevelse og det likner ikke på noe annet jeg har sett og jeg elsker det <3 Hampton Williams, du er awesome!

Ellers er jeg veldig glad over disse tingene MGP-messig sett:

  • Serbia gikk videre fra gårsdagens semifinale. Jeg tok faktisk å stemte på Serbia, to ganger til og med for jeg syns de har en direkte vakker sang, så vakker og elegant og med strykere og pianotoner og en eventyrlig stemning <3
  • Norge gikk videre! Jeg har som nevnt lite sansen for Norges bidrag i år, men jeg vil jo at vi skal gjøre det bra likevel og finalen er jo generelt mye morsommere når vi er med i den 🙂
  • Island og de russiske bestemødrene gikk videre på tirsdag =D Yay!
  • Østerrike gikk IKKE videre og det er bra for de hadde en av de grusomste sangene jeg har hørt noensinne.

Jeg er derimot litt mer skuffet over disse tingene MGP-messig sett:

  • Belgia (http://www.youtube.com/watch?v=5pGWkV7y6As) gjorde meg litt trist. Greia er at det er en for kjedelig sang for Grand Pri-settingen og jeg syns heller ikke stemmen hennes er særlig bra så det var for så vidt ikke det spor overraskende at den ikke gikk videre fra første semifinalen. Men samtidig så liker jeg faktisk selve sangen bedre og bedre for det er veldig min type låt og det er derfor jeg virkelig skulle ønske at hun a) sang bedre og b) at sangen hadde nådd et slags crescendo eller noe som gjorde den mer spennende. For jeg liker selve melodien og det er faktisk en av de MGP-sangene jeg kommer til å lytte til utenom MGP-sesongen.
  • Finland har en dritfin låt i år, den er direkte nydelig så det er veldig synd at den ikke gikk videre til hovedfinalen. Jeg mistenker at den hadde for kjedelig sceneshow og at aksenten til sangeren Pernilla kanskje ble for sterk for en del, dessuten er det veldig mange mer balladeaktige sanger i år så den kan ha gått i glemmeboken for en del. Men jeg skulle virkelig ønske den gikk videre uansett.
  • Jeg syns det ellers er dumt at Latvia ikke gikk videre. Den har egentlig skikkelig idiotisk tekst og sceneshowet til den var elendig så det er sånn sett naturlig at den ikke gikk videre, men det er en av melodiene som har festet seg best av årets sanger. Jeg har hatt den på hjernen litt av og på de siste dagene og det har skjedd med særdeles få Grand Pri-sanger i år ellers.

Utenom det er jeg ganske tilfreds for ja da, det er en hel del sanger i hovedfinalen jeg ikke har sansen for i det hele tatt, men også en del sanger jeg liker så jeg er happy. Og nå skal jeg vurdere de seks sangene som går direkte til finalen i år:

Kommentarer angående sangene som gikk direkte til finalen

Azerbadsjan – When the music dies (http://www.youtube.com/watch?v=mg94VdINxWQ&feature=related)

Denne sangen har litt sjel og det liker jeg og hun har også en god sangstemme. I tillegg er det generelt sett en ganske god låt som kvalitetsmessig sett er flere hakk over mye annet i MGP, noe som dog ikke redder låta fra å være litt kjedelig til tider. For det er mye som blir gjort riktig her og det er kanskje litt der problemet ligger, det mangler spenning og noe som virkelig får låta til å skille seg ut i mengden. Men dette er ganske ålreit. Terningkast 4!

Frankrike – Echo (http://www.youtube.com/watch?v=5T2ZgdgRW0g)

En sang som synges både på fransk og engelsk sunget av en ganske pen sangerinne med helt ålreit sangstemme er det Frankrike byr på i år. Problemet er at melodien ikke er helt til å bli klok på for med en gang man tror man er med på den så tar den en vri og når den først henger på greip så likner den skikkelig på en hel masse andre sanger. I tillegg føler jeg ikke at denne sangen passer helt inn i MGP-settingen og har ikke tro på at den vil gjøre det særlig bra. Men dama skal ha for at hun synger bra og det er slett ikke dårlig. Terningkast 4!

Italia – L’ Amore É Femmina (http://www.youtube.com/watch?v=1K8PB8eIy50&feature=fvwrel)

Nina Zilli som synger er kul og har attitude, men jeg likte Italias sang i fjor bedre. Men dette er fengende, hun har stilig stemme med særpreg og jeg liker når hun synger La la la la la la la-delen temmelig godt. Og sangen vil kanskje skille seg ut i mengden av ballader siden dette har litt mer futt og engasjerer mer. Terningkast 5!

Spania – Quédate Conmigo (http://www.youtube.com/watch?v=fL-s0eRRYTE)

Dette er jo gørrkjedelig! Hun synger ikke så ille, det er en tidvis fin melodi og likevel. Her har vi en utpreget “gå på toalettet eller ut på kjøkkenet for å hente brus”-sang og den løfter seg riktignok litt etter  hvert, men det er sånn etter over to minutter og da har man mistet tilliten allerede. Terningkast 3!

Storbritania – Love will set you free (http://www.youtube.com/watch?v=pFNv9pjqZkk)

Seriøst, Engelbert Humperdinck, går det an å hete det? Det er et litt spesielt og utradisjonelt navn må jeg si. Ja ja 🙂 Jeg er ganske overbevist om at moren min vil ha veldig sansen for denne sangen og jeg syns den er ganske fin selv uansett om den ikke passer inn i MGP-settingen i det hele tatt og det er veldig old fashion. Men det har liksom noe sofistikert ved seg og jeg er en sucker for hvordan den går opp en tone noen ganger når han synger “Love will set you free” og “free” løfter sangen på crescendoaktig vis. Ja, jeg er dårlig på å forklare det, men det er i alle fall en smule musikalaktig og det er kult. Hadde vært tøft om Storbritania gjorde det bra i år. Terningkast 5!

Tyskland – Standing still (http://www.youtube.com/watch?v=MxA6TWLttZo)

Det her er en sang med mye fint ved seg! Fengende og radiovennlig pop med en kjekk vokalist med god sangstemme og fin utstråling. Dessuten liker jeg tittelen. På den negative siden er det litt stillestående (pun intended), fin sang, sommerlig og søt, men ikke særlig original og litt kjedelig i lengden. Det er fryktelig sympatisk, men det hjelper ikke så mye og jeg håper jo den gjør det ålreit i morgen, men tror ikke den har sjans til å vinne. Men fint er det. Terningkast 4!
***

Og da er vurderingsmoroa over for denne gang og mitt neste fascinerende blogginnlegg dukker opp på mandag. Forøvrig kan det nevnes at jeg har hørt fra Kortlest-konkurransen og der kom jeg ikke videre og det samme gjelder Norske Talenter der “Kanskje” betydde “Nei”. Og begge deler går i grunnen helt fint og særlig det med Norske Talenter for jeg har ikke så lyst til å risikere å bli x-et på tv foran massevis av folk og jeg dro bare for moro skyld og for å ha opplevd en audition, ikke noe mer.

Ellers har jeg tenkt å blogge igjen på mandag, men nå skal jeg researche hvem som vant “The Voice” (som jeg likte i begynnelsen, men deretter mista interessen for) og hvorfor. Dessuten har jeg sjokoladeboller og solbærtoddy, slikt må benyttes. Vi bables! =D

fine tirsdagen som blant annet inneholdt besøk på Hovedfilialen :)

I dag har vært helt vidunderlig <3 For eksempel innebærer det å jobbe på lørdager at man kan få avspasering på en vanlig hverdag og dermed hadde jeg plutselig en fridag i dag og det kom veldig godt med siden jeg har hatt et sterkt behov for å tilbringe tid på hovedfilialen og den neste muligheten til å ha over en time til å titte rundt på et bibliotek av ymse grunner ikke ville være før i uke 23 og det jo er tusen millioner år til. Så jeg koste meg der i to timer i stad og lånte disse bøkene:

Lånte bøker på biblioteket, da dah!

– Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren

Jeg har hatt fryktelig lyst til å lese denne boka lenge, man blir jo nysgjerrig når det dukker opp nye boksuksesser og den har fått supre anmeldelser og høres skikkelig spennende ut så jeg ble virkelig happy da de hadde den inne på biblioteket i stad for den har vært utlånt omtrent bestandig ellers de siste månedene. Men nå skal jeg snart få lest den og i følge ting jeg har lest skal oppfølgeren ha kommet ut alt i Sverige og jeg skal jo til Sverige i juli en gang så hvis Sirkelen faller i smak skal bok 1 og 2 kjøpes i Gøteborg i juli, det er væffal planen!

– The Colour of Magic & The Light Fantastic av Terry Pratchett

En stund nå har jeg tenkt at jeg burde lese mer av Pratchett for jeg tror egentlig jeg vil like hans skrivestil ganske godt sånn når jeg kommer inn i den. Og da var det jo ganske brilliant at jeg fant en illustrert flott bok som består av de to første bøkene i Discworld-serien på biblioteket i stad 🙂

– The earth hums in B Flat av Mari Strachan

Jeg vet ikke så mye om denne boka utenom at den har et nydelig cover og at den liksom har mast litt på meg om å bli lånt de siste gangene jeg har vært på hovedfilialen (noen bøker trer liksom frem i hyllene mer enn andre) og at jeg i dag følte at jeg burde lytte til den.

– Monsieur Jean av Dupuy/Berberian

Grafisk roman som ser fin og sjarmerende ut og som jeg ellers lånte litt fordi grafiske romaner uansett alltid går veldig fort å lese og underholder hele veien i tillegg, ting som jo er kulhet.

– The absolutely true diary of a part-time indian av Sherman Alexie

Dette er en av de bøkene jeg på nettet har hørt usedvanlig mye bra om og den har artige illustrasjoner og ser ut som en ganske super ungdomsbok som vil være flott, interessant og engasjerende lesning. Jeg har veldig tro på denne boka!

– The Onion Girl av Charles De Lint

Charles De Lint er en av de forfatterne jeg er veldig glad i til tross for at jeg så langt bare har lest to av bøkene hans (noe som igjen skyldes at jeg ikke pleier å finne så mange bøker av ham hverken på bokhandler eller biblioteker og han ikke er blant tingene jeg prioriterer når jeg en gang i blant bestiller bøker på nettet). Likevel har jeg hatt supersansen for alt jeg faktisk har lest av ham og jeg elsker hvordan bøkene hans blander realisme og fantasi på en utsøkt måte og hvordan det meste han skriver visstnok tar plass i et spesielt univers som han stadig vender tilbake til. Og jeg var følgelig superhappy da jeg ikke bare fant en ulest bok av ham på biblioteket, men også en tykk bok på over 500 sider. Så det vil nok bli toppers!

– The rehearsal av Eleanor Cotton

Her har vi nok en sånn bok jeg stadig har tenkt at jeg burde lese siden den stadig roper etter oppmerksomheten min fra bokhyllene på biblioteket og jeg har faktisk lånt den en gang før i norsk utgave, men da endte jeg ikke opp med å lese den (for jeg pleier ikke nødvendigvis å lese alt jeg låner, noe leveres tilbake med mål om å gi dem et forsøk siden). Og jeg veit ikke så mye om denne boka, men tror den vil være interessant, så da så.

Gilda Jones: The Ladies of the Lake av Jennifer Allison

Senere research har vist meg at dette er andre bok i en serie der jeg ikke har lest første boka og det er litt bekymrende, men jeg satser på at det går greit. Uansett er dette en bok jeg aldri hadde hørt om eller noe, den hadde bare et veldig fint cover og så underholdende ut så derfor lånte jeg den.

Og det er alle tingene jeg lånte på biblioteket i stad, jeg skal prøve å få anmeldt noe av det væffal. Etter timene på biblioteket var neste stopp yndlingskaféen på Hasle før jeg dro til Nydalen for noen auditiongreier der konklusjonen var ordet “kanskje” og jeg vil få vite om “kanskje” betyr “ja” eller “nei” om noen dager. Sånn ved senere ettertanke håper jeg litt at det betyr “nei” for egentlig dro jeg mest for å kunne ha opplevd minst en audition i løpet av livet mitt, mest for erfaringens skyld og uten noen større mål enn det. Men jeg tar ting som det kommer, alt som skjer har nok en mening ved seg 🙂

Ellers har jeg handlet en fempakning hvite sokker i dag for sokkene jeg har de har det med å forsvinne, strømpebuksesesongen er over og det er så bra at de er hvite for det kler alt. I dag morges for eksempel fant jeg ikke noe annet og endte opp med svarte sokker i røde sko og det matcher jo ikke i det hele tatt så det vil jeg helst unngå siden. Hvite sokker er derimot fint kombinert med omtrent alt så det er bra å ha 🙂

Nå tenkte jeg å poste et bilde fra 17. mai (fant igjen bildene jeg tok den dagen likevel) og et dikt jeg skreiv i går kveld før jeg avslutter dette lille innlegget:


Jeg er ikke særlig fotogen egentlig, men jeg tok et bilde av meg selv da jeg var på Humanismens Hus på 17. mai og det er dette, et bilde som absolutt illustrerer hvor strålende humøret mitt var den fine torsdagen.

Og diktet heter “Der himmelen møter bakken” og ble skrevet på rundt ti minutter i går kveld fordi jeg leste andre ting og ble inspirert og så kom det noe ut av det. Forøvrig er ingenting sikkert, men jeg har begynt å tenke på juni og Camp Nanowrimo (som er som Nanowrimo, bare i en annen måned) og funderer på å prøve meg på det selv om jeg pleier å være for udisiplinert til å fullføre lengre prosjekter som skrives utenom Nanowrimo-november. Vi får se…

Der himmelen møter bakken

Det er lyden av regn mot bakken,
vindpust i full galopp,
med lukkede øyne, jeg lytter
og tankene tar et hopp

Når det er kveld og juni og sommer
og man ligger på balkongen og ser
inn i seg selv fremfor ut
mens det regner enda mer

Der himmelen møter bakken
finnes svar som jeg ikke har,
men jeg har ikke valgt å lete
for jeg trenger slett ingen svar

I stedet søker jeg spørsmål
kanskje regnbuen kjenner til,
den finnes et sted bak regnet
mellom solstreif og skyers spill

Det er lyden av regn som ender,
det er tromming som avtar helt,
det er natten som er så stille
og alt jeg i natt har delt

Og nå skal jeg snart spise middag (noe som vil gå megafort å lage siden jeg for enkelhets skyld bare lager meg hamburgere i dag) og klokka ni i kveld skal jeg benke meg foran tven pga. første semifinale i Grand Pri (sangene der er altså vurdert her: http://akimamontgomery.blogg.no/1336902451_karoline_vurderer_gra.html) og jeg er bevæpnet med sjokoladeboller, et Dagblad fordi de har sånt poengskjema som jeg kan kose meg med å fylle ut mens jeg ser på (for hva jeg mener om sanger forandrer seg til tider litt når jeg ser semifinalene og hovedfinalen) og skal også kose meg med solbærtoddy mens jeg fryder meg over årets første miniatyrjulaften/bursdag =D

Da blogger jeg igjen på fredag kveld og da skal jeg ta for meg de sangene under MGP som gikk direkte til finalen. Det blir gøy!

 

 

Karoline vurderer Grand Pri-bidrag del 2

En kan argumentere med at jeg er litt for snill mot meg selv for tiden hva angår ting og hvordan jeg kjøper ting for mye. Men man skal jo være snill med seg selv og det er uansett med en viss fornuft med i bildet, dessuten har jeg nå gjort verdens mest fantastiske kjøp og det tilgir alt. Se:

Jeg har faktisk sett på det som en storslagen problemstilling hva jeg skal gjøre vis jeg leser bøker i f.eks. lunsjpausen på jobb for å holde oppe hvilken side jeg er på. Denne dingsen løser dette problemet på inderlig effektivt vis og er i tillegg ufattelig stilig, dessuten er den praktisk og lett å ta med seg overalt og ja, jeg elsker den <3 Og den kosta 250 kr på Tanum på Oslo City og jeg bare måtte, jeg ville angret skikkelig om jeg hadde latt være å kjøpe denne flottheten. =D

Så kjøpte jeg tre filmer fordi de ikke var så dyre og følte meg skikkelig kultivert og sofistikert siden det var to franske filmer og en spansk animasjonsfilm og jeg føler meg litt modnere når jeg ser europeisk film  av en eller annen grunn. Men jeg skal ikke bable om disse filmene eller særlig mye annet generelt sett utenom det essensielle som er at dette innlegget skal være en oppfølger til dette: http://akimamontgomery.blogg.no/1336902451_karoline_vurderer_gra.html og jeg følgelig vil ha nok å bable om. Så da setter jeg i gang med vurderingen av sangene i semifinale 2.

Kommentarer angående sangene som skal være i den andre semifinalen

Bosnia & Herzegovinia – Korake Ti Znam (http://www.youtube.com/watch?v=v_fyisw2–M)

Jeg liker musikkvideoen til denne sangen fordi den a) inneholder et veldig søtt esel, b) inneholder en dame bak et piano i bevegelse (selv om dette grepet ikke er så originalt siden det ble brukt i musikkvideoen til sangen “A thousand miles” sånn jeg husker det) og er i svart hvitt. Dessuten er det en fin sang for hun kan synge fint og det er som om det er lett krydret med noe Disneysk og dermed automatisk et bidrag jeg vil ha sansen for. Dog er dette veeeldig avhengig av sceneshowet, sånn nesten i ekstra stor grad i og med at det blir en smule kjedelig. Men det er fint at hun synger på språket sitt fremfor engelsk til tross for at jeg ikke skjønner bæret og melodien er pen så ja. Terningkast 5!

Bulgaria – Love Unlimited (http://www.youtube.com/watch?v=VurCPgXrkdg)

Hvorfor tittelen på dette bidraget er engelsk mens sangen definitivt ikke er engelsk er et mysterium, men jeg har ikke tenkt å leke detektiv. Det får så være. Uansett, her er en mer dance-aktig sang som jeg sterkt mistenker at vil bli veldig slitsom veldig fort og temaet er antakelig noe av romantisk art i og med alle hjertene. Og det er jo ikke direkte grusomt, men det er ikke særlig supert heller og det er veldig fjernt fra min stil musikkmessig sett. Dessuten synger hun greit nok, men ikke særlig mye mer og ja. Terningkast 2!

Estland – Kuula (http://www.youtube.com/watch?v=PSQdnvzV8CE)

En del av meg håper at “kuula” ikke betyr det norske ordet “kule” og en annen del av meg håper det gjør det siden sangen hadde blitt temmelig komisk om det var en hyllest til en bowlingkule for eksempel. Og nå har sangen fått noe komisk over seg for meg uansett siden jeg vil tenke på bowlingkulehyllester når jeg lytter til den og fnise siden jeg er akkurat såpass barnslig. Ok, for å være en smule seriøs, dette er jo en fin sang og det flotte er at akkurat når jeg begynner å tenke at det kanskje er litt uinteressant, nettopp DA løfter musikken seg og det blir mer dramatisk og flott. I tillegg er han litt kjekk og har sterk innlevelse og det meste er i grunnen fint. Terningkast 5!

Georgia – I’m a joker (http://www.youtube.com/watch?v=o1kCgD626Go)

Begynnelsen på denne sangen er så himla teatralsk at det nesten ikke er til å tro og det liker jeg. Og så tar sangen til, sunget av en fyr med blondt hår i en variant som umulig kan være naturlig og det er helt herlig i grunnen, tidvis skikkelig dramatisk, hele tiden fengende og generelt artig siden det er så stilig og virkelig nok er en sang som vil skille seg ut. Det er ikke så mye å si, dette er bare veldig kult rett og slett. Terningkast 5!

Hvite-Russland – We are the heroes (http://www.youtube.com/watch?v=hnJZG0eyavs)

Et boyband som er rocka på samme måten som filmen “Camp Rock” er rocka (og med andre ord ikke er særlig rock’n roll i det hele tatt selv om det er grei underholdning for så vidt) kledd i teite kostymer som synger på ikke særlig fenomenal engelsk om hvordan de er “the heroes”. I og med at jeg tidligere har elsket et Grand Pri-bidrag titlet “We are the winners (of Eurovision)” skulle man tro dette ville være litt i min gate dette og, men jeg syns i grunnen dette er ganske teit. Refrenget er kult og det har sin sjarm, men jeg tror ikke det har særlig mye sjans til å komme til hovedfinalen. Men det er grei underholdning som sagt. Terningkast 4!

Kroatia – Nebo (http://www.youtube.com/watch?v=z5_tqyCjFZ8)

Dette er en av de tilfellene der musikkvideoen får meg til å tenke på denne sangen som mye dypere enn jeg tror den er. For det er fallende gutter uten så veldig mange klær, skyer og flammer og jeg begynner å tenke at det handler om engler som faller litt som Lucifer bibelsk sett og mistenker sterkt at jeg overanalyserer en hel del når jeg trekker slike slutninger. I alle fall er det en god sang, godt hjulpet av en flott stemme og det faktum at det veldig fort løfter seg musikalsk akkurat som i Estlands bidrag, blir mer spennende enn de første sekundene tilsier. Og jeg elsker innslaget av strykere og stemningen. Terningkast 5!

Litauen – Love is blind (http://www.youtube.com/watch?v=nk4X8EWnpeA)

Litauen pleier ofte å ha sanger jeg liker i Grand Pri og i år er intet unntak! Her har vi en litt kjekk fyr som først starter mer dramatisk (og gjennomført i og med at sangen heter “Love is blind” og han jo er blind i begynnelsen siden han har det skjerfet foran øynene) før sangen tar en ny vending mot det mer up-tempo senere ut i sangen. Og det hele er poppa og kult og han koser seg åpenbart på scenen og jeg liker det hele veien. Terningkast 5!

Makedonia – Cro i belo (http://www.youtube.com/watch?v=61-Xz6jwvlE)

Er det meningen at stemmen hennes skal høres sånn ut eller er hun veldig hes? Det er kanskje bare meg, men jeg syns det høres ganske anstrengt ut og det trekker litt ned. Ellers så er dette en sang jeg ikke har sansen for. Det er jo en ålreit melodi og det at jeg ikke skjønner bæret av teksten er ikke noe problem, men likevel. Sangen får et løft når musikken tar litt mer av og hun går ut på scenen og jeg tror mye av grunnen til at jeg ikke liker dette er at jeg ikke har sansen for stemmen til sangeren og da hjelper det lite med kulhet instrumentalt sett siden det i grunnen er stemmen som er det man legger mest merke til (om det ikke er som i fjor med den derre saksofonfyren da). Greit nok er det uansett. Terningkast 3!

Malta – This is the night (http://www.youtube.com/watch?v=cjhBsCop3Ys)

Malta er også erfaringsmessig et land som ofte har sanger jeg liker under Grand Pri og jeg liker denne sangen. En veldig fin sang er for eksempel det at sangeren er pen å se på og det generelt florerer av kjekke gutter i videoen til denne sangen og det er jo et pluss. Riktignok er det en særdeles lite original sang siden den likner på en hel haug med andre sanger, men det er fengende og gøy og har et refreng som fester seg. Og han har ålreit sangstemme også. Terningkast 5!

Nederland – You and me (http://www.youtube.com/watch?v=UqlJaubki0o)

Å lytte gjennom alle disse sangene har lært meg en ting og det er å ikke lese kommentarene til sangene på Youtube, herre jemini så mange barnslige folk det er på internett. Nok om det, til sangen. En pen dame kledd som en indianerhøvding synger en sang om “you and me” og det hele er koselig og fint. Jeg vet ikke helt hvor godt jeg liker stemmen til sangeren Joan Franka, men jeg liker melodien her og hvordan dette er lett og sjarmerende og litt søtt rett og slett. Det er en av de sangene man vil skal gjøre det fint mest fordi det er så sympatisk uansett om det ikke er det mest spennende eller noe sånt. Terningkast 4!

Norge – Stay (http://www.youtube.com/watch?v=9ke-P6Qpxw4)

Da dette bidraget vant mislikte jeg det skikkelig, men det har vokst litt på meg de siste månedene. Likevel er det fortsatt ikke min stil musikkmessig sett i det hele tatt til tross for at det er litt kult at det har litt kule rytmer og sånt. Det som er fint er at jeg tror det kan slå veldig an i Azerbadsjan, det er et bidrag som jeg tror mange i Øst-Europa vil ha sansen for. I tillegg har jeg lest noen intervjuer med Tooji og syns han virker som en skikkelig sympatisk og fin fyr og det er også et pluss. Så liker jeg sangen: nei, men har jeg tro på det og unner Tooji det beste: ja. Dessuten syns jeg denne sangen har en kul begynnelse med han som tar saltoer bortover scenen. Terningkast 3!

Portugal – Vida Minha (http://www.youtube.com/watch?v=PPJUJHLGhA8)

Med et alvorstungt svartkledd kor i bakgrunnen og to dansere i forgrunnen synger en rødkledd dame med fint hår en sang som føles aldeles for seriøs og dyster. Hun synger fint og det gjør ingenting at jeg ikke aner hva hun synger, men jeg syns det blir for alvorstungt og føler at hvis man først skal ha ballader i Grand Pri så bør det enten være disneysk eller dramatisk og dette er i grunnen ingen av delene, dette er bare tungt og litt som de tykke klassikerne man føler man burde lese, men venter med. Terningkast 3!

Serbia – Nije Ljubav Stvar (http://www.youtube.com/watch?v=YLxmTIoHqco)

Ok, både strykere OG piano, etter 20 sekunder er jeg allerede positivt innstilt. Fortsettelsen er også fin og jeg kan fort konkludere med at dette vøtt, dette har jeg virkelig sansen  for. Det er litt Disney, litt eventyrlighet, litt magi og en nydelig melodi som er storslått og flott og virkelig imponerende. I tillegg synges det på serbisk av en flott mannlig sanger som er pen på en mer moden måte og det er nok av drama og stil og wow! Dette er definitivt en sang jeg kommer til å stemme på og håpe på det beste for. Her er det et bidrag som gir absolutt alt og vel så det, stort orkester og hele pakka. Terningkast 6!

Slovakia – Don’t close your eyes (http://www.youtube.com/watch?v=z2_7YdLk1Tc)

Det jeg liker med denne sangen er at det er rocka og kult og veldig utypisk Grand Pri. På den negative siden så er det også veldig utypisk meg, det er rett og slett ikke min musikksmak og jeg syns dette er stilig og har kul video for eksempel, men blir fort sliten av å lytte til det hele. Terningkast 3!

Slovenia – Verjamem (http://www.youtube.com/watch?v=yOxgW9Q_DXA)

En pen slovensk jente på bare 16 år er kledd i en flott kjole og synger en litt dramatisk sang som jeg liker rett og slett fordi det også her er et bidrag som er ganske eventyrlig. Det er flott og intenst og jeg syns riktignok Grand Pri har litt overdose damer som synger ballader, men denne sangen tror jeg likevel har muligheten til å skille seg ut, om ikke annet så fordi man også kan more seg med å gjøre narr av hattene til koristene. Terningkast 5!

Sverige – Euphoria (http://www.youtube.com/watch?v=9SCb0nrjVno)

Jeg syns det faktisk er ganske forstyrrende hvordan sangeren Loreen danser i denne sangen, en sang som er mer i dance-stil og som etter min mening blir slitsom veldig fort uansett om den jo er litt stilig og hun har en ålreit sangstemme. Og jeg tror det skiller seg ut nok til å gå videre til hovedfinalen (selv om jeg elsker hvor god underholdning svenske nettaviser er når svensker ikke gjør det bra i Grand Pri siden de er så dårlige tapere), men for min del kan det godt komme langt ned på scorelista uten at det gjør noen verdens ting. Terningkast 3!

Tyrkia – Love me back (http://www.youtube.com/watch?v=7PneOwzMz4M)

 Dette er ganske komisk. Artige rytmer, en kul fyr og en sjarmerende musikkvideo bidrar til at jeg har sansen for Tyrkia i år og mest er det nok han som synger som er grunnen til det for han har det åpenbart kjempegøy og er kjekk og underholdende og en sentral grunn til at dette blir såpass fint som det blir. Terningkast 4!

Ukraina – Be my guest (http://www.youtube.com/watch?v=hHCebRKZzak)

Noe i meg syns det blir feil når en sang heter “Be my guest” og det ikke viser seg å være et klipp fra “Skjønnheten og Udyret” med kjøkkenredskaper som synger i vei, men det er ikke noe stort problem og denne sangen er i grunnen ganske kul. Gaitana har for eksempel en stemme med særpreg, danserne i bakgrunnen er stilige og det hele er fullt av energi. Problemet er at det blir litt for mye av det gode, sangeren Gaitana blir for eksempel noe slitsom i lengden og jeg hadde antakelig blitt gal hvis jeg for eksempel hørte denne sangen flere ganger etter hverandre. Men kult er det og det skiller seg ut i mengden. Terningkast 4!
***

Ok, da har jeg vurdert sangene i den andre semifinalen og da skal jeg ta for meg de seks sangene som går rett til finalen på lørdag. Ellers skal jeg blogge om et eller annet på onsdag og det er for så vidt bare å ønske meg lykke til siden jeg skal på pre-cast auditon for Norske Talenter (sånn audition som ikke kommer på tv, men der de filtrerer hva som går videre til hovedaudition) på tirsdag med dikt på rim som talent. Og jeg er ikke det spor forberedt så jeg har ikke så tro på det hele, men jeg liker å skrive, tenkte at det sikkert kan skille seg ut med rimedikt og det er jo lov å prøve seg 😉 Ja ja, ting går som det går. Men nå har jeg skrevet på dette innlegget lenge nok og bør spise frokost så ha det bra. Vi bables!

 

 

 

 

Om 17. mai og Nanny McPhee

17. mai var en fin dag =D Jeg møtte verdens søteste gutt på kafé, vi delte 17. mai-frokost og gikk deretter ned Bogstadveien til slottet der jeg for første gang kunne se kongefamilien vinke fra balkongen in real life fremfor kun på tv. Like etter skiltes våre veier (og herre jemini, jeg liker uttrykket “skiltes våre veier”, mest fordi det er så himla pompøst) og han gikk for å treffe en kamerat, jeg for å dra innom Humanismens Hus der jeg først hadde tjue minutter til sosialisering og til å gjøre viktige ting som å drikke brus og spise kake. Så hjalp jeg til der som frivillig, men jeg var nok ikke den beste hjelperen i og med at jeg er litt håpløs når arbeidsoppgavene er mer diffuse og man selv må se hva som skal gjøres. På Fretex er det jo opplagt hva som må gjøres, men det var det ikke i går. Men jeg lagde eggedosis for første gang i livet mitt (noe som igjen ble ekstra komplisert i og med at jeg utrolig nok aldri har spist eggedosis eller sett det noe særlig. Men det gikk og jeg hjalp også til med rydding og oppvask så jeg var ikke helt patetisk. Så dro jeg til yndlingskaféen på Hasle og deretter på Hasle skole der de hadde skikkelig god popcorn som også hadde den positive effekten at saltsmaken som hang igjen etter to små popcornbegre gjorde at Fireheads (som allerede er det salteste godteriet jeg veit om) ble enda saltere om mulig og det var jo ganske perfekt. Godteri er best om det enten er sjokolade eller innmari salt eller surt, i alle fall er det fint når ting har masse smak. Så dro jeg hjem til mamma, tok en tur med verdens vakreste hund og dro så hjem til meg selv. Og egentlig var det meningen at jeg skulle spise hos mamma, men ymse omstendigheter førte til at jeg heller lagde taco hjemme hos meg selv, noe som for så vidt var minst like fabuløst siden tacoen faktisk blei skikkelig vellykka. Så fikk jeg en koselig og positiv overraskelse da jeg sjekket bankkontoen og summen der var mye, mye finere enn forventet (mer penger på konto sånn plutselig er alltid velkomment) og så filmen “Nanny McPhee” og skreiv endeligvis videre på en av alle de tingene jeg i teorien skriver på og som jeg i praksis skriver alt for lite på. Og jeg kan skylde på jobb og at det rett og slett skjer ting hele tiden så det er rett og slett vanskelig å få tid til å skrive for tiden, men det er en dårlig unnskyldning i og med at jeg alltid klarer å få tid til å sjekke Youtube og Facebook og Twitter og slike internetting. Jeg er bare dårlig til å prioritere, det er der landet ligger. Uansett skrev jeg litt og det er fint og jeg hadde i det hele tatt en super 17. mai =D Jeg har riktignok greid å miste bildene jeg tok med mobilkameraet mitt i går og det er litt synd siden jeg hadde lyst til å dokumentere 17. mai, men jeg får vel dokumentere det i ord da og det har jeg jo i grunnen gjort her.

Livet er så fint! Og nå tenkte jeg å poste traileren før jeg deretter skal anmelde filmen “Nanny McPhee” som jeg altså så i går:

 

Nanny McPhee er ikke verdens mest originale historie akkurat, men den er en himla skjønn perle av en film og har masse sjarm. Tenk Mary Poppins, men med flere vorter og magiske krefter og andre disiplineringsmetoder, flott spilt av Emma Thompson (som også stilig nok har skrevet manuset til filmen, en film som igjen er basert på en bokserie jeg ikke har lest som heter “Nanny Matilda” eller noe sånt i følge Wikipedia). Så har vi en fortvilet far spilt av Colin McFirth (alene en grunn til å se denne filmen altså, han er jo en super skuespiller) og syv uskikkelige drittunger som ikke finnes disiplinerte, ledet av eldstebarnet Simon (spilt av Thomas Brodie-Sangster som er en skuespiller jeg har veldig tro på, han har i hvert fall vært fenomenal i alt jeg har sett ham i). Så er det kjærlighet involvert, tjestepiker og eventyrlighet og alt er riktig fortryllende 🙂 Og hovedplottet er at Nanny McPhee forandrer barna fra drittunger til unger som i grunnen er ganske herlige i stedet med hjelp av magi og smarte løsninger og slikt.

Greit, så er det ikke verdens mest uforutsigbare film. Den er fantasifull, eventyrlig og søt, men man skjønner hvordan ting vil ende opp på null komma niks likevel. Samtidig gjør det ingen verdens ting, dette er en av de filmene der man koser seg og bare har det gøy og gir en blank kanarifugl i at det ikke er noen store overraskelser. For det er fint og koselig og jeg liker alle fargene. Det er litt som med Pushing Daisies og Big Fish (sistnevnte skal forresten visstnok bli musikal neste år har jeg lest et sted og det kan bli skikkelig awesome) eller ymse eventyrfilmer, noen filmer har så mange farger og så fin stemning at man blir litt betatt, særlig hvis man er meg, en karolinsk drømmer som elsker Disney og liknende ting. Og alt er så flott fotografert og filmet og alt det der og det er også en særdeles positiv ting.

Ellers liker jeg skuespillet og da særlig skuespillerne jeg trakk frem for to avsnitt siden, selv om alle gjør en flott innsats og åpenbart har det gøy på settet. Og jeg liker slutten, spesialeffektene, hvordan dette er Mary Poppins, men med mer attitude og litt mer dybde siden det virkelig står ting på spill i “Nanny McPhee” og alle valg har konsekvenser. Jeg liker musikken og rulleteksten (som minner om rulleteksten i “Enchanted”) og generelt sett er det lite jeg ikke liker.

Noe mangler dog for å løfte filmen fra veldig fin til fantastisk og det er nok litt for åpenbart til tider hva som vil skje. Det er heller en sånn film som er veldig skjønn, men ikke særlig mye mer enn det. Men det var og er ofte mer enn nok det så terningkast 5 og en varm anbefalning uansett =D “Nanny McPhee” er kos <3
***

Men nå tenkte jeg å se film, skrive videre på ting, sjekke tull og tøys på nettet og generelt sett drive med andre ting enn blogging så vi bables og så blogger jeg igjen på søndag, da med mitt neste Grand Pri-vurderingsinnlegg 🙂 Yay!

Rim og babbel og ymse finheter :)

Finhet! 17. mai i morgen og jeg som skal starte dagen med en 17. mai frokost på Baker Hansen sammen med verdens søteste fyr etter min mening. Det var til og med hans ide, han har kjøpt inn baguetter og alt, det er jo et positivt tegn! Og jeg forstår meg ikke på følelsene mine generelt sett, jeg vet bare at når han smiler til meg så er han den skjønneste i verden og at jeg liker himla godt å prate med ham omtrent uansett hva vi prater om. <3 på at han vil treffe meg i morgen altså, megaelsk =D

Ellers syns jeg livet er fint for tiden og jeg gleder meg til Grand Pri om 10 dager og nå har jeg arvet en rød jakke som er kongen av karolinsk av mamma og har så mange fine ting og fine planer og når det største problemet mitt egentlig er at det ser ut til at jeg må jobbe på musikkens dag (noe jeg er ekstra lite gira på siden jeg har mer lyst til å dra på gratiskonserter hele dagen) så har jeg det jo ganske ypperlig. Dessuten har jeg funnet masse super musikalmusikk for tiden og det er også vidunderlig 🙂

Men nå tenkte jeg å først poste dette:

 

Sangen “Hold on” fra min nyeste dille musikalmessig sett, nemlig “Lysistrata Jones”. Jeg har den på hjernen for øyeblikket siden den er enormt fengende. Til historien er det forøvrig relevant informasjon at jeg hørte om musikalen “Lysistrata Jones” for en måned siden, men jeg har ikke fått lyttet til den før nå da den dukket opp på Spotify (noe som for så vidt minner meg på hvor utrolig tilfreds jeg er hver gang jeg kan lytte til ny musikalmusikk på Spotify). Så da har jeg enda en kul ting å lytte til for tiden og det er flott!

Deretter er det en lur ting å poste dette:

 

Broadway-versjonen av “Newsies” (milde melkespann som jeg trenger å få sett den filmen snart) har en cd som jeg lytter masse til på Spotify for tiden og der har de blant annet denne sangen som jeg syns er awesome! Det er riktignok sånn at man burde bli advart på forhånd før man lytter til denne sangen bare fordi den er som skapt for å sette seg på hjernen og bli der, men det får så være.

 

Ellers syns jeg dette klippet fra filmen “Joyful Noise” (som høres ut som en type film jeg vil elske selv om det jeg har lest om den får den til å høres ganske forutsigbar ut) er veldig fint siden det er så flott synging der og det jo er en veldig fin sang. Idiotisk nok ser det ikke ut til at “Joyful Noise” settes opp på kino i Norge (selv om det så mer sånn ut før) og da må man heller vente til den kommer på dvd, men i mellomtiden finnes det altså klipp fra den og slike musikkvideoer som denne 🙂

Og det var noen ting jeg liker for tiden og nå skal jeg avslutte dette lille innlegget med et litt tullete dikt jeg skrev i april som for så vidt er helt sant. Og det er kanskje ikke storslagen poesi, men det er litt fint å skrive litt mer tøysete tekster i ny og ne og jeg syns virkelig det er helt topp når ting rimer på noe:

Rimefetterdikt

Jeg har en fetter som heter Petter
og en som heter Thomas,
det skulle vært et ekstra ord
for Thomas som var “sjomas”
så kunne Thomas rimt på “sjomas”
og Petter rimt på fetter
og alt ville vært rimsystem
til ly på kalde netter

Ok, da skal jeg blogge igjen på fredag, antakelig da med et innlegg som henger mer sammen enn dette. Vi bables!

 

Karoline vurderer Grand Pri-bidrag – del 1

Jeg tolker mangelen på kommentarer angående det forrige innlegget som et tegn på at leserne mine så advarselen om spoilere angående “Little Women” og holdt seg unna av den grunn. Det gjør egentlig ingenting, det var uansett mer et “blogginnlegg fordi jeg har mål om å blogge hver tredje dag helst”-innlegg fremfor noe essensielt og viktig slik som dette innlegget, årets første Grand Pri-sentrerte innlegg!

Men det skal jeg komme tilbake til, først skal det småbables litt. Fine ting er spillkveld på Humanismens Hus i går kveld (jeg vinner ikke så mye på spillkvelder, men jeg vant en runde Ubongo suverent da, jeg velger å huske det fremfor da jeg kom på femteplass på Small World), kvelder som også er skikkelig praktiske i og med at det bestilles og serveres pizza så man slipper å lage middag selv eller kjøpe middag på restaurant. Ellers brukte jeg snaut 200 kr i går på en fempakning sokker (strømpebuksesesongen nærmer seg slutten og jeg har mange single sokker), en tipakning hårstrikker (har sånt tynt og kjedelig skulderlangt hår man ikke kan gjøre så mye med, men hestehale er en grei løsning når man ikke vil ha håret utslått og hårstrikkene jeg har fra før har det med å leke gjemsel) og et par røde, vårlige sko som kan bli perfekte på 17. mai hvis været blir ålreit (jeg velger å krysse fingrene for solskinn selv om Yr er aldeles for pessimistiske hva angår 17. mai-vær på østlandet)! Fine, fornuftige innkjøp som jeg skulle ha vist bilde av om det ikke var for den ene mer dumme tingen i livet mitt som er at noe er galt med kameraet mitt. Det virker, men skjermen er hvit og reagerer ikke og dermed er kameraet mitt på reparasjon de neste tre, fire ukene. Og mammas kamera er ødelagt så jeg kan ikke bruke det. Det fine er at jeg jo har kamera på mobilen og nå er målet mitt å finne noe ledning som kan overføre bilder fra mobil til data for da er det jo ikke noe problem 🙂 

Uansett, dette innlegget vil bli innmari langt så snart jeg setter i gang med det jeg egentlig skal bable om så nå skal jeg bare poste en kul musikalsang som ikke har noe som helst med Grand Pri å gjøre før jeg starter Grand Pri-vurderingsinnlegg 1!

 

(Denne sangen er så genial! HÅPER sinnssvakt mye at jeg får sett “Spamalot” når den settes opp på Folketeateret til høsten selv om billettene er alt for dyre for jeg vil, jeg vil!)

Kommentarer angående sangene som skal være i den første semifinalen

Albania – Suus (http://www.youtube.com/watch?v=v9zIP4FA-1Y)

Det har jo veldig lite å si på scenen under første semifinalen, men denne sangen har en utrolig stilig musikkvideo. Og forøvrig liker jeg denne sangen. Jeg skjønner ikke bæret selv om det på en måte er fint også i og med at jeg liker det bedre når folk synger fint på et språk jeg ikke synger noe av enn når de synger på engelsk og har elendig engelskuttale sånn at man skjønner ting og irriterer seg. Og jeg liker denne sangen, det er intenst og dramatisk og dama kan virkelig synge og en av kommentatorne nevnte Bjørk og det er kanskje væffal litt i samme nabolaget hva sangstil angår. I tillegg er det en veldig fin melodi og jeg nevnte jo at det var dramatisk og det kan ikke nevnes for mye for dette er veldig dramatisk, nesten for mye av det gode og det er i grunnen veldig kult. Terningkast 5!

Belgia – Would You (http://www.youtube.com/watch?v=5pGWkV7y6As)

Hun er jo pen og virker sympatisk og det er på mange måter en typisk sånn sang jeg liker. Problemet er at hun ikke synger bra nok, hun synger greit nok, men engelsken hennes er ikke spesielt imponerende og stemmen hennes har ikke det lille ekstra som gjør at man husker den i mengden. I tillegg blir jo en sang som dette alt for kjedelig i Grand Pri-sammenheng. Dette er en sånn “ta kort pause for å gå på toalettet”-sang som jeg tviler sterkt på at vil gå videre til hovedfinalen. Hyggelig og sympatisk, men totalt uinteressant i lengden. Terningkast 3!

Danmark – Should’ve known better (http://www.youtube.com/watch?v=nIXK_hx6DXs)

Jeg liker jo dette litt, jeg gjør jo det! Her har vi en flink sangerinne, en kul poplåt og fin stemning og med et bra sceneshow har dette sjans. Likevel syns jeg også dette mangler noe og jeg syns også sangen høres ut som noe jeg har hørt før. Det er ikke snakk om en veldig original låt for å si det sånn. Men bevares, det er helt ålreit. Terningkast 4!

Finland – Nar jag blundar (http://www.youtube.com/watch?v=43GWoVxRk2Y)

En som spiller cello, en danser, en litt sånn underjordisk og trolsk stemning og en sanger som faktisk har veldig fin stemme. Jeg liker denne sangen. Den minner meg litt om Secret Gardens “Nocturne” selv om den er ganske annerledes både melodisk sett og tekstmessig, men det er musikk som gir den samme følelsen liksom, man trekkes litt ut av Grand Pri-verden og inn i et eventyr. Og jeg liker at hun synger på svensk, men med sterk aksent, jeg liker hvordan melodien faktisk fester seg og dette er virkelig en av de sangene jeg vil skal gjøre det bra og definitivt blant mine favoritter i år. Terningkast 6!

Hellas – Aphrodisiac (http://www.youtube.com/watch?v=isPtzi5cxBg)

Pop møter greske rytmer i en sang som er ganske typisk Grand Pri de siste årene og som sikkert vil gjøre det bra selv om det ikke er min stil i det hele tatt. Personlig syns jeg de mannlige danserne virker ganske klysete (litt sånn “å se på oss, så pene vi er, å så fine armhuler vi har”) og at det hele fort blir veldig uinteressant og da spiller det ikke så stor rolle at hun synger helt greit og at engelsken ikke er håpløs. Plusset er at det minner litt om Shakira og det finnes mye verre ting å minne om, men sånn i lengden er konklusjonen min likevel at dette ikke er noe jeg har veldig sansen for. Terningkast 3!

Island – Never Forget (http://www.youtube.com/watch?v=GeZuPCGX6qY)

På den negative siden: hvorfor synger de på engelsk! Jeg har hørt årets islandske bidrag før på islandsk og det hadde vært mye kulere om det bare forble islandsk siden det er mye penere med islandsk enn engelsk. Ellers liker jeg denne sangen veldig godt, her har vi nok en litt trolsk og eventyrlig sang som i tillegg er skikkelig dramatisk. Jeg tenker litt på Ringenes Herre og sånt og det er en positiv ting (som forøvrig minner meg på at jeg virkelig må få sett alle filmene snart, har lest alle bøkene, men bare sett halvannen film og det er skikkelig teit av meg). Dette er storslått og fengende og med strykere og hele pakka og nok en sang jeg vil skal gjøre det bra selv om det virkelig irriterer meg at det er på engelsk, særlig i og med at “Never forget” uansett er en ganske oppbrukt tittel. Terningkast 5 (sterk femmer, vil vokse til en sekser om de ombestemmer seg og synger på islandsk, det er mest språket som er feil, alt annet er veldig riktig)!

Irland – Waterline (http://www.youtube.com/watch?v=D_ViQfViDPo)

Sukk! Jeg likte Jedward og Irland veldig godt i fjor, de hadde en dritfengende sang som riktignok også var ekstremt irriterende og idiotisk, men det gjorde ingenting. Dette derimot er ganske kjedelig. Riktignok er det fengende dette også og jeg syns egentlig det er litt gøy at de er innmari hyperaktive og gærne, men jeg syns sangen er litt for uoriginal og barnslig og jeg vil tro det er mer forglemmelig i lengden. Terningkast 3!

Israel – Time (http://www.youtube.com/watch?v=lWMH6ID6Enc)

Jeg syns denne sangen har så rar melodi, det er litt som om noen har tatt en melodi som gir mening og så dratt den i forskjellige retninger for så å la den ende opp som noe jeg ikke helt klarer å forstå meg på i en sang som i det hele tatt er ganske random etter min mening. Det er ikke noe feil ved denne låten, den bare gir meg ingenting og jeg syns heller ikke det synges så fint, dessuten liker jeg sirkus, men er mer skeptisk til klovner og dermed blir ikke videoen den helt store opplevelsen den heller. På den positive siden er det litt fengende når man kommer inn i det, men på samme tid er det ikke særlig god engelskuttale. Nei, jeg vet ikke helt, jeg, dette falt bare ikke helt i smak hos meg. Terningkast 3!

Kypros – La la love (http://www.youtube.com/watch?v=Pedf_OQmcmI)

Fine ting: videoen er tydelig inspirert av Snehvit, hun kan synge og har en stemme som skiller seg litt ut og det er et fengende refreng som sikkert vil feste seg litt i hjernebarken. På den negative siden er det ikke en veldig original sang og den er nok ganske avhengig av et bra sceneshow (selv om akkurat det for så vidt gjelder det meste under Grand Pri da). Men når alt kommer til alt syns jeg dette i grunnen er fint og jeg håper den hornede damen som nok er den onde dronningen også er med på scenen for hun har så stilig look. Terningkast 4!

Latvia – Beautiful song (http://www.youtube.com/watch?v=BeXo4HzpmuU)

Hi hi, jeg liker teksten på denne sangen. Hele teksten er på en måte hun som synger om hvordan den vakre sangen hennes vinner Grand Pri og blir spilt på radio og på tv-programmer og hvordan for eksempel Mick Jagger liksom skal ringe henne og hun skal svare at hun ikke har tid siden hun skriver sanger sammen med Paul McCartney og det er jo litt cocky, men på samme tid elsket jeg da Litauen for noen år tilbake hadde bidraget “We are the winners (of Eurovision)” og jeg kjenner meg igjen i å drømme stort og ambisiøst uten store hensyn til realisme. Det dumme er at teksten er litt dårlig formulert til tider, men det gjør ikke så mye. Ellers liker jeg stemmen til Anmary, jeg liker videoen og hvordan den er full av pene mennesker og jeg liker melodien og hvordan jeg antakelig kommer til å nynne på refrenget en del fremover. Terningkast 5!

Moldova – Lăutar (http://www.youtube.com/watch?v=3H7AILnPoio)

Man blir straks i godt humør av melodien, stemningen og instrumentene i denne sangen. Dessuten er sangeren kjekk, skikkelig godteri for øynene og milde melkespann, jeg liker dette! Dette er musikk der man danser, synger med, tramper takten eller bare sitter og smiler og det er jo bare positivt! Om det er noe å trekke ned på er det kanskje at denne sangen er alt for kort, alt annet er kult, artisten heter jo til og med Pasha (dvs. deler navn med den kjekkeste danseren på SYTYCD ever etter min mening) =D Terningkast 6!

Montenegro – Euro Neuro (http://www.youtube.com/watch?v=D6S-FNLv2jQ)

For det første liker jeg artistnavnet Rambo Amadeus, det er så genialt siden Amadeus og Rambo liksom er to ytterpunkter på navnefronten og så er det kombinert til en rar, men likevel passende helhet her. Ellers er dette en av de få sangene som virkelig kan kalles Original med stor O siden man her har en ganske alminnelig og ikke særlig attraktiv fyr som rapper og så er det litt merkelige rytmer, han rir rundt på et esel i videoen og jeg lurer fryktelig på hva slags sceneshow dette vil ha siden videoen i så måte ikke gir noen pekepinn. Og dette er litt en av de bidragene jeg liker mest fordi det er så rart og jeg kan ikke tenke meg at det har noen sjans i havet til å gå videre til hovedfinalen, men jeg har litt lyst til at det skal komme langt bare på pur f… Ellers liker jeg at begynnelsen er helt annerledes enn resten av sangen og av en eller annen grunn gir meg assosiasjoner til den derre Saruman trolling-videoen på Youtube. Terningkast 4!

Romania – Zaleilah (http://www.youtube.com/watch?v=zck5xsG9SOI)

Det er nok ingen underdrivelse å si at det spilles veldig på sangerens utseende i denne videoen. Forøvrig er det jo en helt grei låt, ikke noe jeg vil tenke mye på i ettertid, men grei underholdning og det er jo et pluss at hun synger helt okei og at det er litt rytmer og slikt. Veldig passende sang i Grand Pri-settingen og en sang som kan gjøre det bra, men heller ikke noe veldig spennende og unikt. Terningkast 4!

Russland – Party for everybody (http://www.youtube.com/watch?v=UAR9CqXQLFk)

La meg se, seks veldig entusiastiske bestemødre fra Russland i matchende kjoler synger “Party for everybody, dance, come on and dance, come on and party for everybody…” og slik går mesteparten av sangen med det samme om igjen og om igjen. Ja da! Grand Pri har alltid noen slike sanger som du syns er helt merkelige, men i dette tilfellet liker jeg det. En liten del av meg har litt lyst til at Russland faktisk skal ta seiern hjem i år fordi det hadde vært så utrolig lite forventet, det hadde vært en sånn seier som man ikke hadde forestilt seg og nettopp derfor hadde det vært fenomenalt. Hvis de seks bestemødrene kommer til hovedfinalen skal jeg væffal spandere en stemme på dem. Dette er jo fryktelig koselig og sympatisk og de er så søte. Terningkast 5!

San Marino – The Social Network Song (Oh Oh ? Uh – Oh Oh) (http://www.youtube.com/watch?v=0kQBEzzFRBs

Denne sangen har det allerede vært litt blest om siden den først hadde “Facebook” i tittelen og derfor måtte skifte navn. Her har vi altså en sang om Facebook og teksten er ganske underholdende i grunnen, dessuten synger hun fint og det er ganske fengende. Tror jeg den kommer til finalen? Nei. Og det er heller ikke noe man vil huske sånn i lengden. Men det er kult og et originalt tema i Grand Pri-sammenheng, dessuten syns jeg egentlig det er litt bra at det er noen bidrag sånn som dette, Russland og Montenegro som skiller seg ut med i å gi litt beng i seriøsitet og heller har det gøy. Det er jo moro Grand Pri skal være, uhøytidelig og underholdende tull som binder Europa sammen for en magisk og musikalsk maikveld! Terningkast 4!

Sveits – Unbreakable (http://www.youtube.com/watch?v=1OJW0V0xx8I)

Han synger jo fint og har særpreg i stemmen og ellers er det ganske kult at dette er en mer utypisk Grand Pri-låt, rocka og litt tøff. Det er kult, en god melodi og helt ålreit tekst og ja, jeg liker dette. En kan kommentere på at det egentlig likner på en hel del andre låter hvis man lytter nøyere etter og jeg tror ikke det har så store vinnersjanser, men stilig er det. Dessuten syns jeg at sangeren av uante grunner minner meg litt om Oz fra Buffy. Terningkast 4!

Ungarn – Sound of our hearts (http://www.youtube.com/watch?v=qVXhElLlWb8)

Faren med denne sangen er samtidig sangens styrke, dette er musikk med et budskap, musikk som vil noe. Og det er en styrke fordi det gjør det til noe mer enn bare en sang, men en svakhet fordi slike sanger erfaringsmessig ikke gjør det så bra i Grand Pri-sammenheng. Etter min mening er dette en god låt, den har fin tekst, blir godt formidlet og det synges fint, dessuten er det litt mer rocka enn mange av de andre sangene og skiller seg litt ut i mengden. Jeg liker også melodien og håper dette har et bra sceneshow. Terningkast 5!

Østerrike – Woki mit deim popo (http://www.youtube.com/watch?v=qVXhElLlWb8)

Dette er litt grusomt. Med tre poledansere i bakgrunnen rapper to menn på tysk i en sang med en melodi man defintivt ikke har lyst til å få på hjernen. I tillegg er det alt for mye but-shaking, generelt ser man for mye av bakdelen til både menn og damer på scenen og det er tullete på feil måte. Her har vi en av de “sangene” jeg liker minst i år. Uff! Terningkast 1!
***

Og der har jeg skrevet i vei i flere timer og bedømt alle sangene i den første semifinalen (som sendes 22. mai). Neste søndag er planen å bedømme sangene i semifinale to og så skal jeg ta for meg sangene som går rett til finalen i et senere innlegg etter det igjen så det er bare å glede seg. Men nå må jeg endeligvis få tatt meg en kopp solbærtoddy og spist frokost og så blogger jeg nok enten tirsdag eller onsdag tipper jeg. Vi bables!

 

Some things are meant to be (inneholder spoilere om “Little Women”, bare advarer)

(Advarsel: dette innlegget inneholder spoilere for “Little Women”. Det er trygg lesning forøvrig, men jeg bare sier fra sånn i tilfelle dette innlegget leses av noen som ikke kjenner handlingen i “Little Women” og ikke vil bli spoilet.)

Heisann! For øyeblikket er jeg hos faren min og snart skal jeg spille Nintendo Wii, men først skal det blogges. Og livet er fint 🙂 Jeg har nettopp spist kylling med ris og tomat og agurk som kjæresten til pappa lagde og det har riktignok regnet og vært ganske grått i dag, men det går bra. Generelt sett syns jeg liksom alt ordner seg så fint til for tiden og det er praktisk. Men jeg tenkte nå å følge opp innlegg som dette: http://akimamontgomery.blogg.no/1334256252_watch_what_happens_.html og ta for meg en sang og analysere i vei. 

Forøvrig har jeg ny header, litt inspirert av min bestevenninne som mener at jeg lever i en boble siden jeg er så blid og optimistisk. Så jeg tenkte at jeg kunne leve i en boble litt headermessig sett, omgitt av andre såpebobler med bokstaver som danner navnet “Akima”, sånn for moro skyld selv om jeg personlig føler at jeg ikke lever i en boble, men i virkeligheten slik som alle andre. For ja, jeg er naiv, optimistisk og blid, men jeg vet samtidig at verden ikke er perfekt og at det er mye i verden som er teit. Men jeg liker livet mitt og jeg tror alt ordner seg og syns egentlig det er bare bra at noen er mer blide og optimistiske for det er nok av pessimister i verden. Og hvis det gjør meg overfladisk så får det så være, jeg har det hvert fall mye mer gøy med idealisme og livsglede enn mange mer realistiske eller pessimistiske personer.

Men det var en skikkelig digresjon, NÅ skal jeg ta for meg en sang, nærmere bestemt  denne:

 

Dette er sangen “Some things are meant to be” fra musikalen “Little Women” som igjen er basert på boka av Louisa May Alcott med samme navn. Og jeg har ikke sett musikalen, bare lytta massevis til musikken fra den på Spotify og sånt, men jeg kjenner storyen veldig godt takket være filmversjonen fra 1994 (der Christian Bale forresten er veldig kjekk) og boka som jeg har lest flere ganger fordi den er så interessant. Jeg syns riktignok det er helt teit at Jo ikke ender opp sammen med Laurie for de er jo so meant to be og det er ikke alt i boka som er like fengende, men jeg liker at det handler om søstre, jeg syns generelt det er fint å lese om søstre litt fordi jeg ikke har noen erfaring med søstre selv, sånn utenom å være søsteren til lillebroren min da. Og jeg liker den historiske konteksten, at Jo (nest eldste søsteren og hovedpersonen i historien) er så kul (jeg kjenner meg mye igjen i henne, selv om det også er en del sentrale forskjeller) og musikalen følger historien veldig bra og er ganske så tro mot romanen, dog er en del ting forenklet, noe som er ganske naturlig. Og den største forskjellen mellom boka og musikalen er at musikalen har enda større fokus på Jos forfatterdrømmer, men akkurat det føler jeg er helt ok selvfølgelig. Det er uansett en fin musikal å lytte til, mye grunnet at jeg beundrer og er stor fan av Sutton Foster som er en musikalskuespiller med skikkelig flott stemme som jeg har veldig sansen for og hun har hovedrollen som Jo. Men nå skal jeg poste sangen som synges av Jo og den nest yngste av de fire søstrene, Beth, og dette er en ganske trist sang fordi den handler om hvordan Beth avfinner seg med skjebnen sin (spoiler: Beth dør). Og egentlig er teksten ganske rett frem, men den maler fine bilder liksom og har gode metaforer og sånt og aller mest er den bare innmari pen, definitivt en av de peneste musikalsangene jeg vet om tekstmessig sett. I tillegg er melodien nydelig, det synges fint av henholdsvis Megan McGinnis og nevnte Sutton Foster og stemningen er god og litt (les: veldig) trist naturlig nok. Og her er teksten:

Some things are meant to be

Jo: (spoken)
When you were first born, not an hour old, I told Marmee…

Beth: (spoken)
Beth is mine!

Jo: (spoken)
Everyone has someone special in the world, and I have you;
my sweet Beth. Give me a task to do.

Beth:
Let’s pretend we’re riding on a kite. Let’s imagine we’re flying through the air!

Jo:
We’ll ascend until we’re out of sight. Light as paper, we’ll soar!

Beth:
Let’s be wild, up high above the sand, feel the wind, the world at our command.
Let’s enjoy the view, and never land.

Jo:
Floating far from the shore.

Beth:
Some things are meant to be, the clouds moving fast and free.

Jo:
The sun on a silver sea.

Both:
A sky that’s bright and blue.

Beth:
And some things will never end.

Jo:
The thrill of our magic ride.

Beth:
The love that I feel inside for you.

Jo:
We’ll climb high beyond the break of day.

Beth:
Sleep on stardust, and dine on bits of moon

Jo:
You and I will find the Milky Way. We’ll be mad, and explore.
We’ll recline a loft upon the breeze.
Dart about sail on wit with ease.
Pass the days doing only as we please, that’s what living is for.

Beth:
We’ll be mad, and explore. We’ll recline a loft upon the breeze.
Dart about sail on wit with ease.
Pass the days doing only as we please, that’s what living is for.
Some things are meant to be, the tide turning endlessly,
the way it takes hold of me, no matter what I do,
and some things will never die, the promise of who you are,
the memories when I am far from you.
All my life, I’ve lived for loving you; let me go now.

Greia er at denne teksten er så himla poetisk, det er metaforer om å fly drager og å seile og så videre og alt har en slags flytende kvalitet og det liker jeg veldig godt. Og “sleep on stardust, and dine on bits of moon” er en skikkelig karolinsk setning bare det, hadde den stått i en bok ville jeg satt en post it-lapp akkurat der den sto og trukket den frem som en riktig episkhet om jeg skrev en anmeldelse, såpass fint er det. Ellers er det leting etter melkeveien og et fint, men litt vemodig budskap om at noen ting er meningen, uansett om det som er meningen er litt triste ting. Jeg har ikke så mye grundig analyserende å si forøvrig, men jeg liker denne sangen og denne teksten og denne melodien, det er i grunnen vakkerhet <3
***

Ellers er det ikke så veldig mye mer jeg har på hjertet og nå har jeg uansett fryktelig lyst til å benytte meg av muligheten til å spille Nintendo Wii (selv om jeg har den muligheten hjemme og for så vidt, men jeg har forskjellige spill her enn hjemme). Men jeg skal blogge på søndag og det blir årets første Grand Pri-fikserte blogginnlegg så det er bare å glede seg =D Vi bables!

Hovedpoenget med dette innlegget er å bable om “Evig Ung!” i grunnen =D

Mye av forrige uke bekymret jeg meg skikkelig for å jobbe på en lørdag og det var skikkelig ubegrunnet frykt, lørdag var nemlig ganske super og alt gikk fenomenalt og nå ser det ut til at jeg vil få fri en eller annen hverdag i stedet og når det skjer veit jeg riktignok ikke, men det vil vise seg. Jeg har forresten funnet ut at værgudene er bipolare, det er ingen annen forklaring på det. Lørdag morgen snødde det nemlig på Stovner, det la seg på bakken til og med, ordentlig snøvær var det. Men da jeg dro fra jobb var det ikke noe snø å se og strålende sol og hele pakka. Og så prata jeg med mamma på telefonen og fant ut at det hadde vært både regn og hagl på Stovner i løpet av dagen. Det er av og til litt regn og av og til sol og alt veksler og det er jo helt normalt norsk vårvær sånn sett, men det er likevel fascinerende. Nå håper jeg bare det er sol på 17. mai, men man får ta det som det kommer. Og nå gleder jeg meg ellers til de neste to søndagene da jeg skal ha sånne storslagne “Karoline gir terningkast til alle årets sanger Grand Pri-messig sett”-innlegg og så skal jeg blogge om ett eller annet fenomenalt på torsdag sikkert, men akkurat hva er enda ukjent.

NÅ derimot skal jeg skrive om teater. Igjen skal det postes en storslagen anmeldelse og som en introduksjon poster jeg herved denne Youtube-videoen:

 

ENDELIG!!! har jeg sett “Evig Ung!” som jeg har hatt lyst til å se i flere år og hadde høye forventninger til og den var virkelig genuint vidunderlig, magisk, fabelaktig, en av de beste musikalene jeg har sett noensinne og jeg elsket hvert sekund og ville at hele musikalen skulle starte på nytt igjen i det sekund den sluttet (noe som jo er et ganske godt tegn). Her har vi brilliante og ganske unge skuespillere som er sminket gamle i en jukeboxmusikal (for uinnvidde, jukeboxmusikal betyr at det er kjente sanger fremfor at sangene er nyskrevne for musikalen, gode eksempler på jukeboxmusikaler er forøvrig “Moulin Rouge”, “We will rock you” og “Mamma Mia” bare for å nevne noen) som alle burde se =D Og jeg har jo skrevet en anmeldelse, uansett om det allerede har kommet frem at jeg er ganske fornøyd og den skal jeg nå bruke resten av dette innlegget på. God fornøyelse!

 

 

Evig Ung!

 

Det er i grunnen bare et problem med dette stykket og det er at det tok slutt. For det var nemlig helt fabelaktig og jeg nøt hvert sekund og for min del kunne de gjerne hatt 13 ekstranumre og startet hele musikalen på nytt to sekunder etter at den slutta, såpass bra var det.

Dette avsnittet kan oversees siden det er en digresjon deluxe og ikke har noe med poenget å gjøre. Men det er bare å lese det likevel altså, tenkte bare å advare. Jeg har et ønske. Jeg skulle ønske det var slik med alle musikaler (deriblant “Evig Ung!”) og teaterstykker at de ble filmet under den siste forestillingen av dem, sånn når de ikke skulle settes opp lenger uansett, og så kom på dvd. For jeg skjønner at sånt ikke skjer når en forestilling går for da vil man jo helst at folk skal dra å se det fremfor å bare kjøpe dvd-en, men når spilleperioden er over syns jeg ikke det burde være noe i veien for å filme musikaler og teaterstykker sånn at man kan oppleve dem igjen hjemme i stua. Og alt er selvsagt best live hva angår teater, men det hadde vært himla fint likevel. Særlig hadde det vært praktisk med tanke på utenlandske musikaler som går på Broadway eller Off-Broadway eller i London eller Gøteborg eller noe sånt, alle de musikalene som jeg ikke har sett og kanskje aldri får sett fordi man dessverre ikke har muligheten til å se alle musikalene man vil se. Hvis alt ble filmet kunne det sees likevel i dvd-form og det hadde vært perfekt!

Tilbake til poenget, alle som vil lese anmeldelsesbabbel fremfor digresserende babbel kan trygt lese dette avsnittet og de neste for nå skal jeg holde meg mer til poenget og det er at «Evig Ung!» er perfekt. «Evig Ung!» som jeg var ganske treig med å se og som jeg forventet at jeg ville like kjempegodt, men som jeg endte opp med å elske. Milde melkespann og metaforiske matematiker og alle andre fine ord på M man kan sette «milde» foran for å skape fine bokstavrim som er kule og melodiske å si eller skrive etter min mening. Dette var bra! Himla bra! Episk!

Det handler om seks gamle mennesker på et gamlehjem som gjør opprør så snart den kristne operaglade pleieren deres forlater rommet der de holder til. Da danser de, synger, har dueller, tryller og viser at greit nok, kroppene deres er kanskje gamle, men de er unge av sinn. Og det viser jo hvordan alder tross alt bare er et tall, i grunnen tror jeg egentlig de fleste er rundt 18 år i sinn og sjel selv om pass og fødselsattester og slikt kan vise noe annet. Og de gamle i Evig Ung er helt rå. De synger fenomenalt, de byr på kroppslig komikk, de gir mang en latterkrampe, samtidig som man også blir rørt i ny og ne og får tårer i øynene. Det er sårt, morsomt og aller mest genialt og en virkelig fantastisk musikal som jeg er superglad over å ha sett og som jeg skulle ønske jeg kunne sett igjen og igjen og igjen, ikke minst fordi min lange liste over teaterplaner ikke er så lang lenger. Nå er det bare «Spelling Bee» (som jeg ikke veit når settes opp eller hvor) og «Rent» og så er det jo flere musikaler jeg har lyst til å se til høsten, men høsten vet jeg enda lite om og det er jo i grunnen like greit. Det er enda vår, man får leve i nuet og ta høsten til høsten.

Anyway, jeg er full av digresjoner i dag, men det er liksom ikke så mye å si når man i bunn og grunn egentlig sitter mest og smiler og tenker at et stykke var ikke bare bra, men enormt bra og man ikke føler man kan trekke frem én spesifikk skuespiller når fakta var at alle var fenomenale. Jeg elsket covringene av sanger som «Barbie Girl», «I got you babe», «Staying alive» og «I love rock?n roll» blant annet, alle gitt ekstra kontekst når de synges av ungsinnede gamle. Jeg likte at Charlotte Frogner spilte den gamle Charlotte Frogner og så videre med de andre skuespillerne. Jeg likte scenografien og pianospillet og saksofonen og sangene som var mer medleyer enn en spesiell låt. Kort oppsummert. Jeg likte alt!

Alle burde se «Evig Ung!», terningkast 6 og de varmeste anbefalinger =D