1349 og entusiasmeting!

Heisann! Jeg har spist hjemmelaget Peppes Pizza i dag, drikker cola, har snacks, har hatt en super dag i jobbland og på yndlingskaféen og nå sitter jeg her. Jeg bekymrer meg riktignok aldeles for mye angående i morgen (skal jobbe! på en lørdag! det har jeg aldri gjort før!), men jobb er så kos, tiden vil gå fort og etter jobb i morgen vil være vidunderlighet siden jeg først skal på Burger King og deretter på Det Norske Teateret OG SE “EVIG UNG” og herregud som jeg gleder meg!!! =D Jeg har hatt superduperlyst til å se den forestillingen lenge og den skal jo visstnok være kjempebra og i morgen vil den sees, o lykke!

Ellers lover mai godt bokmessig sett for jeg har allerede lest ut “Henry Tumour” (meget fengende ungdomsbok på 300 sider), er nesten ferdig med “Gangsta Grandma” (enda mer fengende og like lang bok som teknisk sett er mer for barn, men den er skikkelig Roald Dahlsk i stilen og hvis bøker er dét passer de i grunnen for alle aldersgrupper) og har forøvrig andre enda uleste biblioteksbøker som alle roper etter min oppmerksomhet 🙂 Og jeg har skrevet alt for lite denne uka for det er liksom noe som skjer hver dag og det er jobbting og jeg syns i det hele tatt at dagene har alt for få timer for jeg føler jeg aldri får nok tid til alt jeg vil gjøre for jeg har så mye energi at det nesten bobler over, litt som om jeg er en brusflaske som noen har rista på og jeg har alt for mye jeg vil, men det er jo litt fint og. Sukk, jeg er litt meningsløs i dag, men samtidig i veldig godt humør 🙂

Anyway, jeg skal blogge igjen på mandag og herved poste en anmeldelse for jeg var på teater også i går og da så jeg dette:

 

Statsteateret satte opp musikal i sal 3 på Det Norske Teateret som handlet om Svartedauden og definitivt var det stiligste stykket jeg har sett, skikkelig kult, spennende, smart og originalt. Dessuten sang de bra og alt det der og resten tar jeg for meg i min lille anmeldelse som herved skal postes og få den ære å avslutte dette innlegget. God fornøyelse!

 

1349 ? Pesten

 

La oss kalle det et pestspill eller kanskje en pestikal eller bare en musikal som tilfeldigvis ga meg lyst til å mumle «jeg er pesten, nå kommer jeg og tar deg» flere ganger da jeg dro fra teateret til t-banen etter stykket.

Temaet er pesten, svartedauden, som kom med et skip til Bjørgvin i 1349 og utryddet minst halvparten av Norges befolkning. Pesten er her i Marit Adeleide Andreassens skikkelse og hun er helt rå som den intense, innsmigrende og mystiske pesten som både lokker og truer om hverandre. Pesten er tilstedeværende hele stykket i gjennom og er litt som en kul popstjerne som har reist rundt i verden og i 1349 har en storslagen konsert i Norge der alle er inviterte, uavhengig av om de ønsker å være det eller ei. Og hele dette avsnittet har som hovedpoeng at Marit Adeleide Andreassen er dritrå!

Det handler for øvrig om kroverten Svein (gestaltet av en episk Gard B. Eidsvold) og hans tre svært forskjellige sønner (alle tre fabelaktig spilt av Cato Skimten Storengen) som strever for å få endene til å møtes siden flatbrødene deres ikke selger særlig bra lenger. Så kommer den mystiske Antonio fra Italia (flott spilt av Kim Sørensen) til byen og krydrer hverdagen deres. Men hvorfor dør rottene i byen, hva har Antonio flyktet fra og hva lusker i skyggene?

Jeg er dårlig på å oppsummere ting, men i alle fall er dette en musikal om Svartedauden som klarer å være lærerik, fascinerende, tidvis morsom og tidvis rørende, kort oppsummert en utrolig god forestilling som definitivt er en av de best gjennomførte stykkene jeg har sett. For vi har musikalene der jeg går syngende ut fra lokalet og tross fengende musikk (sangene er Grieg-melodier med tekst til) så er ikke dette et slikt stykke. Men det er et stykke jeg var engasjert i hele veien og jeg liker hvordan det hverken er mange skuespillere eller masse kulisser for det enkleste er gjerne det beste og her har de fått massevis ut av det de har. Alt er så gjennomført som sagt, så interessant og så godt fortalt og jeg koste meg virkelig. Og yndlingskarakteren min (utenom Pesten) var Kjerulf, den spesielle sønnen som gjemmes bort fordi han er annerledes, men som åpenbart er mye klokere enn han får kreditt for. Jeg likte også Antonio, syntes den dypt religiøse sønnen Arnfinn var en idiot og følte med kroverten Svein selv om han tok noen etter min mening fryktelig dumme avgjørelser til tider (men så er jo det også menneskelig). Og jeg falt for musikken, temaet, sånn generelt sett er det veldig lite jeg ikke likte her. Det eneste som trakk ned var kanskje ventetiden før stykket begynte da man sto og ventet og så enten tok heis eller gikk maaaasse trapper for å komme opp til Scene 3 (uten at det for så vidt har noe med stykket å gjøre). Jeg syns også det lille ekstra som gjør noe til en virkelig awesome affære manglet, men that?s it! Hva angår teater er dette en sterk femmer og et stykke jeg syns alle burde ha sett! Heia Statsteateret, håper de setter opp flere stykker på Det Norske Teateret =D

Oppsummeringsinnlegg 3D

Hei, jeg tenkte å starte dette innlegget med denne videoen, en video jeg har postet før, men det er så fint og gjentakelser er lov 🙂 Og ja, livet er fint og i dag er det jo første mai, milde melkespann, og jeg liker begynnelser, første dag i en uke, måned, første kapittel i en bok, jeg syns alt føles mulig når noe begynner! Dessuten liker jeg mai, måneden som inneholder første mai (les: fridag, jeg skal nyte finværet etterpå og så skal jeg satse på at Peppes Pizza i sentrum er åpen sånn at jeg kan spise hvitløksbrødlunsj der), 17 mai og den himmelske uka som er jul og bursdag samtidig (les: Eurovision Song Contest-uka, jeg gleder meg skikkelig!) =D Tjihi!

Og senere denne uka skal jeg på teaterstykker (to stykker faktisk grunnet et meget spontant innkjøp på lørdag)  og jeg gleder meg til begge, men kanskje særlig til lørdag da jeg skal se “Evig Ung” for den har jeg hatt himla lyst til å se i flere år og nå skjer det. Forvent dere teateranmeldelser på fredag og søndag. Men NÅ altså, nå skal jeg komme til poenget for dette innlegget og det er å oppsummere april bok og filmmessig sett og her må det innrømmes at april i så måte har vært en riktig skuffende måned. For jeg har sett fine filmer og lest fine bøker, men jeg har óg lest aldeles for få bøker og sett alt for lite film, jeg får satse på at mai blir mye mer vellykket på begge punkter. Ikke at det spiller så stor rolle, jeg bare henger meg opp i sånt. Anyway, da skal jeg sette i gang:

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for april

BØKER

– Polarsommer av Anne Swärd

Atmosfærisk, interessant og veldig godt skrevet bok som jeg likte veldig godt og som visste hvor vanskelig kjærlighet kan være blant annet. Riktignok har den ikke festet seg så veldig godt, jeg husker mer stemningen enn handlingen, men den var fin og verdt å lese. Forøvrig syns jeg Anne Swärd er dødsheldig bare på grunn av navnet hennes fordi det er jo et perfekt forfatternavn på svensk, det høres litt ut som Annes värld når man sier det høyt og det er jo det forfattere har; sin egen verden 🙂 Men tilbake til Polarsommer, den fortjener terningkast 5!

– Katalysatormordet av Hans Olav Lahlum

Denne boka vant jeg og leste i påskeferien da jeg var i en sånn periode der jeg nettopp hadde skrevet massevis av krimdikt og en påskekrim og generelt sett var ganske villig til å lese om mord og fordervelse til meg og være. Og jeg er ikke krimtypen egentlig, men jeg liker Lahlum, han skriver på en fengende og underholdende måte etter min mening og jeg hadde virkelig sansen for denne krimboka. Katalysatormordet var engasjerende, fin og visste at jeg kan like krimbøker i noen tilfeller. Terningkast 5!

– Song for Eirabu (Slaget ved Vigrid) av Kristine Tofte

Nydelig skrevet nynorsk Fantasy med norrøne elementer som jeg leste alt for sent, men bedre sent enn aldri og nå gleder jeg meg til oppfølgeren som kommer senere i år. Svært fint fortalt og det er nok bare rent tilfeldig at jeg brukte åtte dager på å lese denne boka for den er kanskje lang, men slett ikke tung lesning, i stedet flyter ting godt og det er god fremdrift og slikt. Og jeg likte karakterene og det er jo også fint. Terningkast 5!

– Hunger Games av Suzanne Collins

Jeg er sikkert blant de siste i verden til å lese Hunger Games-serien, men jeg har liksom tenkt at de ikke er helt min greie på grunn av det noe ukoselige temaet (ungdom som dreper hverandre til én står igjen). Men nå er hele serien lest og det er skikkelig spennende bøker, intenst suggerende engasjerende og jeg leste jo hele serien, alle tre bøkene på knapt åtte dager til sammen og det er jo ganske bra. Første boka var en god begynnelse og veldig filmatisk. Terningkast 5!

– Catching Fire (Hunger Games bok 2) av Suzanne Collins

Mens den første boka er mer filmatisk etter min mening så er denne boka smartere og dypere. Her skjer det kjempemye og det er mer av alt, mørkere, mer dramatisk og like intenst spennende og umulig å legge fra seg. Terningkast 5!

– Mockingjay (Hunger Games bok 3) av Suzanne Collins

Og alt kulminerer i dette crescendoet av en bok, en superspennende avslutning som er enda mørkere og enda mer dramatisk og der man virkelig leser i full fart for man vil så gjerne vite hvordan det går. Super lesning fordi det i grunnen er ganske herlig når en bok engasjerer så mye og leses så fort at man må kontrollsjekke at man faktisk har lest sidene fordi man et øyeblikk er på side fem og i neste øyeblikk plutselig er på side 400 og alt bare har fløyet av gårde. Og jeg syns ikke Hunger Games-serien er perfekt og det er mange ting en kunne kommentert på, men jeg gir egentlig blaffen for underholdende er de, absolutt. Terningkast 5!

– Sitt ikke inne når alt håp er ute av Dag Evjenth

Tidvis geniale dikt, diktesser og små vers som i tillegg ofte er på rim. Ikke alt var like bra, men alt var underholdende og karolinsk og jeg liker at Dag Evjenth åpenbart har det samme forholdet til ord som meg, tenker på ord som en lek. For jeg kommer aldri til å bli den dype, intellektuelle forfattertypen som drikker rødvin mens hun skriver på en skrivemaskin og føler seg bohemisk og det er greit. Jeg er mer et barn når det gjelder ord, hun som leker seg og har det gøy og blir kjempefornøyd når det kommer noe fint ut av det. Dag Evjenth leker seg han også og det håper jeg han fortsetter med. Terningkast 4!

FILMER

– The Producers (1968-versjonen)

Det er litt artig med musikalene “The Producers” og “Hairspray” for de var begge først filmer og så ble de scenemusikaler og så ble det filmer basert på scenemusikalene igjen. Og i “Hairspray”s tilfelle har jeg bare sett filmen som er basert på scenemusikalen, men med “The Producers” har jeg nå sett alle tre versjonene og sist nå altså filmen fra 1968 med Zero Mostel og Gene Wilder, en film som var flott underholdning og full av sjarm og moro. Terningkast 5!

– Sweet Charity

Herlig musikal med en super Shirley MacLaine og generelt kule sanger i tillegg til flott dansing. Likte særlig nummeret “Rhytm of life” med Sammy Davis Jr. (som jeg egentlig vil at alle skal søke opp og titte på sporenstreks i en ny fane for den er helt konge), men i det hele tatt er dette en super musikal. Terningkast 5!

– Mirror Mirror

Riddikuløs, men herlig eventyr/romantisk komedie som man ikke blir stort klokere av, men som jeg hadde veldig sansen for. Egentlig veldig teit, men det er så gøy og Julia Roberts er perfekt som ond dronning og jeg elsket kostymene og avslutningen med det totalt randomme bollywoodinspirerte musikalnummeret og alt. Terningkast 5!

– Hunger Games

Spennende, engasjerende og fint fortalt og en veldig god filmatisering av en super bok. Terningkast 5!
***

Der har vi det, aprils bøker og filmer og nå gleder jeg meg til å finne ut av hvordan mai blir i forhold. Men nå har jeg jo egentlig ikke så veldig mye mer å bable om og jeg bør uansett spise frokost, ta morgendusj, kle på meg og dra ut i verden for neimen om jeg bare skal sitte hjemme. Jeg skal finne på ting, lese, skrive, kose meg og det flotte er at jeg endte opp med å skrive et dikt hver dag i april og det er bedre enn ikke noe. Denne måneden har jeg ingen spesifikke skrivemål, jeg bare tar det som det kommer, men jeg har begynt å skrive på en parodi/fanfiction/hyllest til Hunger Games kalt “Sokkelekene” så det kan jo bli til noe 🙂 Anyway, vi bables! Nyt sola =D