Bloggferie, gitarmannen og annen fascinerende babling =D

Heisann! Dette blir et innlegg der hovedpoenget er a) å poste en kort historie som jeg skrev for ikke så lenge siden og b) fortelle om at jeg etter dette innlegget tar en liten bloggferie. Dessuten har jeg litt babbel i stikkordsform som jeg later som at er fryktelig fascinerende!

Fascinerende fakta:

1) Bloggferien skyldes at jeg drar på hytta på Stavern på søndag og der vil jeg riktignok ha muligheten til ca to timer internett hver dag pga. kaféen et kvarters spasertur fra hytta, men jeg bruker vanligvis mye mer tid enn det på å skrive blogginnlegg og har følgelig besluttet å ikke blogge mens jeg er på hytta. Dermed blir neste blogginnlegg mandag niende juli tenker jeg 🙂

2) Jeg har hatt det med å tenke at man må pakke ekstremt mange ting uansett hva man skal, men har nå klart å skru på den fornuftige stemmen i hodet mitt som sier meg at det holder i massevis å pakke seks uleste bøker og en bok jeg har lest før i reserve i og med at jeg også har masse lesestoff på hytta og sikkert vil kjøpe ditten og datten i løpet av de neste to ukene. Ellers skal jeg pakke masse filmer og dataen min som jeg kan se dem på (en data som ellers skal brukes til de nevnte to timene internett om dagen på kaféen og å skrive på det nyeste skrivekonseptet mitt der jeg har mål om å være på side 20 minst når jeg drar hjem fra Stavern og er på side 3 for øyeblikket). Og så må selvfølgelig Nintendo DS og mange musikalcder pakkes, det er jo åpenbart!

3) I morgen skal jeg jobbe og etter jobb skal jeg på kino og se “Moonrise Kingdom” siden jeg har en følelse av at den kan være en “å vakre episkhet”-film. Dessuten er en sentral grunn til å dra på kino det faktum at jeg har lyst på popcorn denne helgen 😉

4) Neste torsdag har jeg bursdag! Det gleder jeg meg til, ikke minst fordi jeg alltid får taco til middag på bursdagen min og jeg heldigvis er på hytta sammen med mamma slik at jeg kan bli vekket med gaver på senga (noe jeg ikke helt klarer å se for meg en bursdag uten siden jeg er et barn i en voksens kropp hva bursdager angår)! =D

5) Jeg skal få skrevet mange bokanmeldelser de neste ukene så det er bare å forvente seg en del av sånt når jeg kommer hjem fra Stavern 🙂

Ok, det var kanskje ikke såå fascinerende fakta, men det var i alle fall litt informasjon og nå skal jeg poste en historie som jeg skrev til Kortlest-konkurransen. Det gikk ikke så bra under den konkurransen, men det går bra, det kommer alltids nye muligheter og ting skjer når de skjer og i alle fall tenkte jeg å poste denne ene novellen som kanskje er litt klisjé, men det gjør sikkert ikke så mye. Historien er inspirert av en ekte hendelse på t-banen for en del år tilbake da det faktisk var en vakker fyr som spilte gitar på Vestli-banen, men er ellers fiksjon og skrevet i en mer muntlig tone enn mye annet jeg skriver. Og jeg følte meg veldig edgy mens jeg skrev den bare fordi den inneholder snev av banning og jeg er en sånn uskyldig type som banner særdeles lite og sier sånne irriterende ting som “banning vitner om begrenset vokabular” hvis andre banner. Jeg satser uansett på at denne historien faller i smak og ikke er helt håpløs og avslutter dette innlegget her og nå med denne historien og et klart ønske om at alle må ha det like fint de neste to ukene som jeg har tenkt å ha det på hytta (der jeg forøvrig har mål om å være mer ute enn jeg pleier og har tenkt å leke fotograf en del)! Og så blogger jeg igjen når jeg kommer hjem fra Stavern tenker jeg 🙂

 

 

Gitarmannen

 

Alt begynte på en mandag, ting har det med å starte på mandager, hverdagen, arbeidsuken, historien jeg nå skal fortelle. Jeg var jævla trøtt, satt der på t-banen og nesten-sov og var fylt med en hel del teite tanker jeg ikke bør gå videre inn på siden det aller mest var patetisk. Og oppi alt dette var jeg jo også på t-banen og den liker jeg jo, men den har en hel del irritasjonsmomenter ved seg som at jeg virkelig ikke var interessert i technoen til gutten som satt overfor meg på t-banen og stadig glemte at jeg satt der tydeligvis, i alle fall hadde han det med å slenge beina opp på fanget mitt før han beklaget seg (sorry, glemte at du var her, chillern bare) og så gjentok det seg. En skulle nesten tro det var med vilje, akkurat da var jeg troende til at det var det, det hadde vært innmari typisk hvert fall og her satt jeg da og var i elendig humør. Og t-banen humpet og gikk og jeg satt feil vei og følte meg småkvalm på grunn av det og rundt omkring på alle kanter var biter av konversasjoner som ga meg like lite som om jeg skulle lese ti tilfeldige sider i ti forskjellige bøker og begynne rundt midten på hver av dem. I tillegg skal man jo ikke kalle folk stygge ting, men dama som satt ved siden av meg var rett og slett feit, det var liksom ikke å komme bort i fra og hun pressa meg inn mot vinduet på en måte som gjorde alt bare enda mer ubehagelig. Med andre ord alt var dritt, absolutt alt. Og det var da alt begynte.

 

(Neste stopp Hasle), beskjeden klang over høyttaleren før t-banen stansa og den feite dama omsider gikk av, puppene hennes som dissa mens hun gikk, hun hadde nok ikke på seg bh, jeg som pusta letta ut når jeg var bombesikker på at hun ikke hørte det og deretter ham. Utenfor vinduet regna det, i strie strømmer, tegnet frem dråpespill, ruta som fikk kondens eller hva det nå heter, hvert fall kunne jeg tegne på ruta og skrev ordet “HELP!” baklengs så det kunne leses utenfra, med hensikt om at et eller annet romvesen bare skulle komme forbi, se det, sette meg fri. Jeg hadde alltid trodd til en viss grad at det var romvesner for om det bare var mennesker, dyr og planter som var levende organismer i universet ville det vært inderlig patetisk, tenkte at kanskje en ufo var på gjennomreise, fløy så nært inntil bakken at de ville se “HELP”-et mitt og skjønne alt instinktivt og redde meg, ville så gjerne flykte, verden var for liten for meg, hverdagen for tom. Ventet, ventet. Så begynte altså alt, kapittel 1, første vers, en ny passasjer som gikk på. Og det første jeg så var brunt hår som var rufset til av vinden, som lå hjelpeløst og draperte ansiktet hans, forsvarsløst mot regn, vind og frost. Men inne i hodet mitt ble det på mystisk vis forvandlet til håret til en fotomodell, vakkert og bølgete på en måte som minna om glansbildeengler og Disney-prinser, han var rett og slett vakker tenkte jeg og ble sittende å stirre på ham et minutt, tok inn alt sammen. Han hadde på en litt slitt jeans-bukse, hvit hettegenser som det sto “Music is my girlfriend” på, hverken lue eller jakke og hetta hang ned i stedet for å være tredd over hodet hans, øynene hans hadde litt lange vipper som ga ham et litt feminint tilsnitt, munnen bidra til dette, øyenfargen ble jeg ikke helt sikker på, enten blå eller grønne hvert fall. Også hadde han en gitar da, en sånn klassisk kassegitar som han bar på med den samme omtanken som en holder babyer med. Så tok jeg meg i hva jeg drev med, så bort for jeg kunne ikke akkurat stirre på ham. Jeg var en idiot, det visste jeg jo, men en trengte ikke å gjøre det for åpenbart. I stedet fant jeg frem notatboka mi og tegnet litt uten mål og mening mens jeg granska ham mer i smug. Gjemte fascinasjonen bak en tilsynelatende likegyldig ramme, prøvde å skjule at jeg var enormt interessert sånn plutselig. Så trengte jeg ikke å skjule interessen lenger siden den spredte seg som en infeksjon gjennom hele t-banen. Han begynte nemlig å spille og det skal godt gjøres og ikke bli fascinert når det står en vakker gitarist midt i ei t-banevogn og spiller.

 

Jeg syns gitarer er jævla fascinerende, det er en slags råhet og upolerthet med det uttrykket de bringer for dagen og jeg syns de fineste sangene er de der det bare er gitaren og sangen, gjerne bare gitaren også. Men gutten med bølgehåret sang også med en klar, ren og øm stemme, en som minna meg om vanilje og det han sang var vel så fint som ham, en eller annen sang han kanskje hadde skrevet selv og plutselig gikk det opp for meg at han like gjerne kunne ha sunget om meg. (She sits at coffee shops, visits libraries, dreams. Hides from reality, ripped at the seams. She sits at the subway so bored, yet alive. Waits for her fairy tale, just like a child.) Der var det meg i noen få strofer, iboende i en herlig melodi. Det var så fascinerende og jeg lytta med hele meg, ville puste inn sangen, stemningen, fange den inne i hodet som et sånt minne som ikke kunne viskes bort.

 

Han spilte og spilte og det varte i noen minutter, men det kunne like gjerne vært sekunder eller timer, jeg ante ikke, bare lytta, tok det hele inn, forflyttet alle tankene mine til den sangen, de tonene, som om det bare var ham og meg i hele universet. Og så slutta han da, like brått som han hadde begynt og jeg hadde så lyst til at han skulle fortsette og satt der med så mange spørsmål på tippen av tunga og visste ikke ut eller inn.

Jeg åpnet munnen, men ingenting kom ut, prøvde å finne noe i si til ham, men var tom og på neste stopp gikk han av. Jeg satt igjen og betraktet de rundt meg som var opptatt av seg og sitt, som virket fullstendig uberørt av hele greia. Det var helt rart, uvirkelig som snø i juli, sommerfugler i januar, og jeg begynte nesten å lure på om alt bare hadde vært en drøm da jeg tittet på ruta og så at “HELP”-et jeg hadde skrevet ikke sto der lenger og da visste jeg at han hadde vært der. Han hadde vært hjelpen og jeg takka Gud selv om jeg egentlig ikke tror på ham fordi han endelig hadde vist at han lytta til meg.

 

Av og til er det alt man behøver, et tegn i form av en kjekk mann som spiller gitar med toner som visker bort alle sorger…

 

Anonyme romantikere og karolinsk tirsdagskos :)

I dag har vært en innmari fin dag. Jeg skal jobbe på lørdag og har derfor hatt fri i dag (eller “avspasering” for å bruke et mer sofistikert vokabular) og denne friheten har blitt brukt til a) levere bøker på biblioteket, b) levere filmer på Mix, c) titte rundt på Fretex-butikk på Alnabru uten å kjøpe noe som helst, d) spise hvitløksbaguett og drikke cola på Peppes på Oslo S, e) treffe bestevenninne på Oslo S, f) titte i bokhandler og ende opp med å kjøpe to bøker på Tanum og g) drikke glasscola på Café Laundromat! I tillegg har jeg sittet en hel del på buss og trikk og t-bane og spist middag med faren min på Vinterbro (ble Burger King siden de av oppussingsgrunner ikke har noen andre restaurantmuligheter der for øyeblikket). Jeg har også tatt oppvasken hjemme og støvsuget hos faren min. Og jeg liker hvordan jeg nå får det til å høres ut som om jeg har fått massevis ut av dagen, det er fint!

Nå derimot er jeg på nettet og resten av kvelden skal jeg bruke til internett, skriving, nintendo og lesing. Akkurat bokmessig sett er livet ganske så perfekt siden jeg har massevis å lese på og en klar følelse av at bortimot alt vil være fenomenalt fint i tillegg, Boka jeg leser på nå for eksempel, “A Hero’s Guide to saving your Kingdom” av Christopher Healy, er superunderholdende og jeg elsker den. Jeg er bare på side 57 og har allerede funnet massevis av sitater som er såpass brilliante at man bare må sette inn en post-it lapp der så man kan finne det igjen senere på null komma niks. Det vil antakelig dukke opp veldig mange bokanmeldelser utover sommeren 🙂

Ellers har jeg egentlig ikke tenkt å skrive et sånt blogginnlegg som strekker seg flere mil i dag, men heller et litt mer beskjedent der jeg hovedsaklig babler om en film jeg så i mai som jeg har tenkt å anmelde fordi den fortjener flere seere. Så da setter jeg i gang!

 

 

Anonyme romantikere

 

Noen filmer gjør at man bør pusse tennene ekstra nøye i ettertid fordi de er så himla søte at det er til å få hull i tennene av. Dette er en sånn film, en film som smaker sjokolade og på samme tid er både skjør, vakker og vidunderlig.


Det handler om Angélique, en talentfull sjokolademaker som har en fransk versjon av sangen «I have confidence» fra Sound of Music som anthem i livet sitt, er søt og sjarmerende og er ekstremt sjenert. Med andre ord har hun ikke «confidence» i det hele tatt og attpåtil har hun elendig selvtillit. Og så handler det om den vel så sjenerte og usikre Jean-Pierre som driver en sjokoladefabrikk og syns alt i verden er skummelt. Så begynner hun å jobbe på sjokoladefabrikken hans som selger og så oppstår det søt musikk.

 

Ok, denne filmen er veldig forutsigbar, man vet etter to sekunder sånn omtrentlig hvordan det vil gå og det er en riktig klassisk romantisk komedie på omtrent alle måter. Likevel, denne filmen er elsk <3

 

Det hjelper at jeg generelt sett er veldig positivt innstilt overfor franske filmer, det er fryktelig få franske filmer jeg ikke har elsket av dem jeg har sett så langt og det er en del. Fransk er et pent språk, franske omgivelser er skikkelig herlige og i tillegg lurer jeg litt på om det egentlig er en regel at alle franske skuespillere er skjønne, kvinner så vel som menn. En annen ting som får meg til å elske «Anonyme romantikere» er hvor sympatiske Jean-Pierre og Angélique er for nei, ikke alle er like sjenerte, men jeg tror omtrent alle har øyeblikk der de føler seg fryktelig usikre og håpløse. Og det er ikke så mange filmer som har så skjøre og usikre hovedpersoner og jeg liker at «Anonyme romantikere» har det, har karakterer som syns selve livet er fryktelig skummelt og helst skulle låst seg inne og rømt fra virkeligheten. Man vil både Jean-Pierre og Angélique så vel, man ønsker seg virkelig at de skal nå punktet der de tør å satse, tør å kaste seg ut i kjærligheten uansett om det er skremmende og vanskelig. Og det er så fint med filmer, bøker, musikaler, ja i grunnen alt der man heier på karakterer hele veien!

 

Ellers er bikarakterene fine selv om man ikke blir så godt kjent med dem, stemningen er flott, musikk og fotografi og alt det der er supert og man blir glad. Og det er godt skuespill i tillegg selvsagt, sånn seriøst elsket jeg denne filmen, den er en skikkelig perle uansett om den er forutsigbar som bare rakkern.

 

Terningkast 6 og nå fikk jeg lyst på sjokolade =D

bokmeme og babbel

Memo til meg: post flere skikkelig romantiske fotonoveller for det er visst en super måte å få masse kommentarer! Tjihi! Ellers så er jeg happy for det er lørdag og jeg liker lørdager, lørdag som i dag skal innebære å kjøpe ukeskort (månedskort er dumt når man bare trenger kortet for en ukes tid, får ikke bruk for sånt de to ukene på Stavern for eksempel, fint at det altså finnes kort for en ukes t-banekjøring og), dra på restaurant på Paleet der det er superkoselig og man kan få indisk mat, nanbrød og cola for rundt 170 kr (noe som ikke er så ille egentlig),  å lese dagens aviser, spise shave ice og titte i bokhandler uten å kjøpe noe (siden jeg må ta med bankkort i dag for å kjøpe ting som ukeskortet kan jeg ikke garantere for at ingenting kjøpes selvsagt, jeg kjenner jo meg selv, men jeg skal prøve å dy meg væffal for jeg har mer enn nok å lese på fremover). 

Forøvrig har jeg enda et bevis på at Neil Patrick Harris er et geni og det er dette fra Tony Awards-utdelingen som var forrige søndag (og som jeg selvsagt har sett masse klipp fra i det siste, teaterfan som jeg er):

 

Jeg liker medleyer, elsker musikaler og digget hvert sekund av denne medleyen altså. Det finnes forøvrig mange andre klipp fra Tony Awards 2012 som er verdt å se (der Neil Patrick Harris er Spiderman for eksempel, der castet fra Newsies opptrer og gjør at jeg vil dra til New York på sekundet for å se Newsies på Broadway selv om jeg for så vidt har lyst til akkurat det bortimot bestandig, osv. osv.) bare så det er sagt. Men nok om det.

Nå tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget på en meme om bøker og har surfet rundt på internett i ti minutter for å finne et passende et og da fant jeg en kul en her: http://thelitoverse.blogspot.no/2012/02/single-shot-book-meme.html og tenkte at ja da, den kan besvares sånn for moro skyld 🙂 Så da setter jeg i gang!

1) Name your favorite book that you read as a teenager

“Jeg savner deg, jeg savner deg” av Peter Pohl. Denne boka handler om to tvillingsøstre der den ene dør i en bilulykke og jeg oppdaget den da jeg var tretten år og leste den deretter 21(!) ganger til i løpet av de neste ni årene før jeg sluttet å låne den på biblioteket og heller kjøpte den og nå har den stående i yndlingsbokhyllen. Og filmversjonen av boka irriterer meg riktignok en god del, men det tror jeg er ganske naturlig når det er snakk om en bok man har lest så mange ganger.

2) Which book are you reading now, which page? Tell us the best quote from that page:

Er på side 154 av “The Colour of Magic” av Terry Pratchett (Terry Pratchett har skrevet så mange bøker at jeg har kommet frem til at jeg må få lest mer av ham) og den beste setningen der er “It isn’t particularly hard for a face to look impassive when there are two golden spheres where the eyes should be.” Jeg liker fantasifullheten og randomheten, men har ikke blitt helt overbevist Pratchett-messig sett enda. Men hvis jeg låner en bok av ham de fleste gangene jeg drar på biblioteket fremover så kommer jeg sikkert mer inn i det.

3) The book you would most recommend to a young reader:

“Kaptein Blåbjørns 13 og et halvt liv” av Walter Moers fordi den er superfantasifull og original, illustrert og lettlest og ganske tykk sånn at man kan kose seg med den i en uke og vel så det om man så ønsker. Jeg pleide å elske denne boka og jeg elsker den litt mindre nå siden jeg har lest så mye annet fabelaktig de siste årene, men jeg er fortsatt svært glad i denne boka og tror den absolutt kan være en typisk sånn bok som får en til å se hvor magisk og vidunderlig bøker kan være hvis en ikke skulle være helt overbevist.

4) The name of a book you abandoned and why:

Noen insisterer på å lese ut alt de begynner på uansett, men slik har det aldri vært med meg og det er ikke dermed sagt at jeg legger fra meg bøker veldig ofte for det skjer kun en gang i blant, men jeg er av den absolutte formening at å lese skal være gøy. Hvis man leser en bok og den ikke fenger eller man hele tiden tenker på det man skal lese senere eller kunne lest i stedet er det et bevis på at boka man leser ikke er den riktige der og da. Og det kan fortsatt være en veldig bra bok, men da er den bare ikke riktig når man leser den rett og slett. En bok jeg la fra meg for kort tid siden er “The Earth hums i B Flat” av Mari Strachan, en bok jeg lånte pga. nydelig cover og tittel, men som endte opp med å ikke fenge i det hele tatt. Og jeg mistenker at dette var en typisk sånn bok som er litt enten-eller for den er veldig spesiell og hvis den treffer så treffer den nok skikkelig, men hvis man ikke kommer inn i den så blir den et bomtreff. Satser likevel på at Mari Strachan gir ut flere bøker for hun kan definitivt skrive, det bare slo feil for meg i denne omgang.

5) Most and least favorite genres:

YA (Young Adult som er en sjanger som jeg har veldig sansen for), dvs. ungdomsbøker og bøker for unge voksne og da hovedsaklig på engelsk, men jeg leser noen norske ungdomsbøker og. Ellers liker jeg Fantasy (særlig undersjangrene av Fantasy sånn som Magisk Realisme og Urban Fantasy), grafiske romaner, bøker som teknisk sett er ment mer for tolvåringer enn 26åringer som jeg elsker likevel og skjønnlitteratur generelt er tingene jeg liker best. Egentlig vil jeg vel si at akkurat sjanger eller aldersgruppe er mindre viktig for meg for jeg leser voksenbøker, barnebøker og ungdomsbøker om hverandre og kan lese det meste så lenge det er flott skrevet og har et konsept som interesserer meg. Det kan her også nevnes at jeg veldig ofte liker bøker for voksne med barn eller unge som hovedpersoner, jeg kan oftest identifisere meg mye mer med unge hovedpersoner enn godt voksne selv om det selvsagt også her er unntak selvsagt. 

Sjangrene jeg leser minst er krim og chick lit og jeg har ingen planer om å noen gang lese bøker som “50 shades of Grey” (dvs. erotikk). Jeg har likt en krimbok eller to og det samme gjelder chick lit, men generelt sett interesserer de sjangerne meg svært lite. Jeg har heller ikke lest så veldig mye science fiction, men elsket “Flowers for Algernon” og har lest og digget første boka i “Haikerens Guide til Galaksen”-serien. Men igjen, er det en god nok historie så er jeg åpen for det meste uansett om det så skulle være i en sjanger jeg ikke har lest så mye.

6) Name the book at the top of your To Read pile. Who publishes it?

Jeg bryr meg ganske lite om nøyaktig hvilke forlag som gir ut hvilke bøker hvis sant skal sies, men den neste boka jeg skal lese er “The light fantastic” av Terry Pratchett væffal. Og etter den igjen så har jeg lest det meste jeg har av biblioteksbøker for tiden og vil kunne begynne nytelsen av nye bøker fra Amazon.com og sånt 😉

7) Have you shared your current read on FridayReads recently? (Twitter, Facebook, etc.):

Jeg tolker dette spørsmålet til å dreie seg om ting som #bokfredag som tag på Twitter og slikt og jeg pleier ikke å være med på sånt. I stedet nevner jeg det ofte på bloggen min hva jeg leser på da og da og hvis en bok er ekstra awesome eller har et sitat som er diggbart deluxe deler jeg det jo selvfølgelig =D

8) Favorite author and why you love reading their work:

De to forfatterne jeg er aller mest glad i er J.K. Rowling og A.S. King. J.K. Rowling av naturlige grunner og fordi hun har den herligste skrivestilen jeg vet om. A.S. King fordi jeg har fulgt henne fra den første boka hun ga ut i 2009 og fremover og jeg alltid liker bøkene hennes kjempegodt. Ellers elsker jeg Steve Toltz pga. “A fraction of the whole” (den mest siterbare boka noen gang publisert etter min mening), André Bjerke på grunn av diktene hans (han er min største inspirasjon hva angår poesi og rimedikt), Joe Meno fordi han skriver nydelig (“The Boy Detective Fails” for eksempel = <3), Dan Rhodes fordi han er genial og Michael Ende (bøkene hans er så fantasifulle og inspirerende)! Er også svært glad i Roald Dahl og Sarah Dessen og denne lista kunne sikkert fortsatt i det uendelige =D

9) When did you last give/receive a book as a gift? What was it?

Det var jul og jeg fikk notatbøker blant annet og ga bort Nanowrimo til ymse familiemedlemmer.

10) Tell us why you love to read:

Fordi jeg ikke har nok med min virkelighet og elsker å ta del i andres i form av bøker, teater, film og musikk, men aller mest bøker kanskje fordi det er så utrolig fint å lese!
***

Dette var gøy! Nå derimot bør jeg strengt tatt avslutte dette blogginnlegget siden jeg jo skal finne på ting i dag som seg hør og bør på en lørdag 🙂 Og så kommer neste blogginnlegg på tirsdag tenker jeg så da bables vi!

 

Ludvig og Mandoline, en skikkelig romantisk fotonovelle =D

I det siste har internett vært litt for glad i å klikke (og en kan innvende at det faktum at det får meg til å klikke nok er et bevis på for stor nettavhengighet, men det får gå) og det er synd, men ellers er ting generelt sett ganske fint for tida. Jo da, det var upraktisk at jeg forsov meg i går (jeg forsover meg eksepsjonelt sjelden) og at t-banen var forsinka i tillegg, men det var bare småting tross alt. Og jeg har nå fått alle bestilte underverker fra Amazon.com så det er episk og jeg driver nedtelling siden det bare er elleve dager til søndagen da jeg drar på to ukers hytteferie som jeg gleder meg enormt til. Ikke minst fordi jeg har så utrolig mye fint å lese på nå og er ikke hyttetur tida for å lese så veit ikke jeg 😉 Ellers lytter jeg masse til flotte musikalcder, jeg vurderer sterkt å leie film i helga og jeg har begynt på et nytt skrivekonsept så det er jo fint. Men nå tenkte jeg egentlig å bruke dette innlegget på en intenst romantisk fotonovelle om to figurer jeg kjøpte på Fretex kun for å lage denne fotonovellen. Hele historien er antakelig både klisjéfylt, barnslig og random, men det er noe av sjarmen og jeg satser på at dette faller i smak. Da setter jeg i gang!

Ludvig og Mandoline

***

Jeg satser på at den dypt romantiske historien om Mandoline og Ludvig faller i smak og satser på å blogge igjen på lørdag. Da bables vi!

 

Filmene som kommer på kino juli, august og september som jeg SKAL se, definitivt! =D

Siden sist har jeg av ymse grunner endt opp med å se “Prometheus” på kino og funnet ut at det definitivt ikke var min type film siden den var ekkel og skremmende og rar og jeg i tillegg fant den særdeles forvirrende i begynnelsen, godt hjulpet av at jeg ikke har sett noen andre filmer i serien den hører til. Men det var på en måte en bra film likevel selv om den var særdeles ukarolinsk for det var flott laget og med supre spesialeffekter, flott musikk, godt skuespill og direkte vakker å se på til tider sånn når den ikke var ekkelhet deluxe i stedet. Uansett, neste gang jeg drar på kino skal jeg se noe mye koseligere og mer karolinsk selv om definisjonen av hva som er karolinsk blir stadig mer åpen. Ellers leser jeg på en fin bok av Charles De Lint og har funnet ut at jeg alltid liker bøker av Charles De Lint (og boka jeg leser nå er riktignok bare den tredje boka av ham jeg leser siden biblioteker og bokhandler har for få bøker av ham generelt sett, men likevel). Dessuten skriver han bøker i sjangeren Urban Fantasy og det er en fin sjanger.

Det er ikke så mye annet å melde i grunnen. Jeg har fått tak i spillet “Epic Coaster” på Android-mobilen min og det var dumt av meg siden jeg blir helt hekta, jeg vil i morgen kunne hente pakke på posten med de siste av flere bestilte underverker (og en liten ufornuftig del av meg som jeg ikke har tenkt å lytte til har lyst til å bestille nye ting på nettet bare fordi det er så gøy å ha post å vente på) og jeg har nå tenkt å skrive en liste over de seks filmene jeg SKAL få sett på kino de neste månedene. Det er selvsagt andre filmer jeg vurderer å se (“The Avengers”, “Moonrise Kingdom”, “The Amazing Spiderman”), men dette innlegget skal handle om filmene som ikke er på vurderingsstadiet, men som skal ses, basta bom! Og jeg skal bare ta med filmer som kommer juli, august og september så filmene som jeg MÅ se som kommer etter den tid vil jeg da heller ta for meg i et innlegg jeg skriver i september en gang. Da setter jeg i gang!

Filmer som kommer på kino i juli, august og september som jeg SKAL se på kino uansett hva =D

 

– The Dark Knight Rises (premiere 25. juli)

Selvsagt gleder jeg meg til denne. “Batman Begins” var flott, “The Dark Knight” var AWESOME og denne har potensialet til å bli enda bedre enn de foregående filmene. Og det er selvsagt en viss risiko for å ha for høye forventninger i og med at det er Nolan, skuespillere jeg har sansen for og Batman generelt sett er en ganske kul superhelt, men likevel, jeg har veldig troa på dette. Dessuten liker jeg hvordan man kan se traileren over og likevel vite utrolig lite om handlingen, jeg aner ikke hva som vil skje (godt hjulpet av at jeg heller ikke har lest særlig med superhelttegneserier) og derfor vil jeg sitte på kanten av kinosetet i spenning antakelig og det blir fint. Mål: se den på Colosseum sittende på samme plass som jeg satt da jeg så “Dark Knight” =D

 

 

– Rock of Ages (premiere 3. august)

Riktignok er jeg ikke noen stor fan av Tom Cruise (pga. scientologitullet hans), men jeg er fan av musikaler og denne ser veldig stilig ut, rocka og fengende og super underholdning. Traileren får det til å se ut som en stilig film der man vil kose seg i kinosalen og gå syngende ut mens man føler seg rocka og tøff og hvorfor skulle man ikke ha lyst til det 😉 I tillegg syns jeg det er fint at Catherina Zeta-Jones er med i en filmmusikal igjen (hun var jo rå i “Chicago”) og jeg tror generelt denne filmen blir gøy. Mål: høre på “I love rock’n roll” fem ganger etter hverandre den dagen jeg ser denne filmen for virkelig å være i rett modus deluxe!

 

– Step Up Revolution (premiere 17. august)

Jeg likte de første to Step Up-filmene og elsket treeren uansett om jeg må innrømme at jeg kan se at disse filmene har sine svake sider. De er nemlig så eksepsjonelt forutsigbare at det nesten ikke skulle vært lov og det var nærmest sånn med treern at man kunne forutse hva karakterer hadde tenkt å si før de sa det fordi det var så klisjé. Men samtidig så er karakterene man følger så sympatiske og stemningen så god at jeg elsker dem likevel. Og det viktigste i Step Up-filmene er tross alt hverken story, skuespill eller originalitet, det viktigste er dansingen og den er DA BOMB! Så jeg kommer til å elske firern også, den vil appellere til den delen av meg som elsker SYTYCD, musikaler og å se folk som elsker å danse danse i vei =D Mål: Gå ut av kinosalen mens jeg har kjempelyst til å danse bortover veien til t-banen 🙂

 

– Brave (premiere 31. august)

JEG GLEDER MEG TIL DENNE FILMEN!!! Jeg elsker Pixar, superfan seriøst og jeg mistenker litt at jeg har så høye forventninger til denne filmen at det nesten umulig vil kunne leves opp til, men den lover godt og jeg liker at det er en heltinne med rødt tykt krøllete viltert hår og fregner, hun har dritkul look. Og jeg liker at traileren viser en del klipp fra filmen, men at man likevel ikke helt vet hva man vil få servert utenom at det vil være spennende og interessant som bare rakkern! Mål: se denne filmen på premieren på originalspråket!

 

– Paranorman (premiere 14. september)

 Det er særdeles diggbart at det er stop motion (filmer med slik teknikk syns jeg er veldig stilige) og at det er fra skaperne av “Coraline” som ellers er en film jeg liker kjempegodt. Og ellers så ser jo denne filmen veldig kul ut om trailern er til å stole på og den vil være godteri for øynene hva angår animasjon og effekter åpenbart, dessuten virker Norman som en sympatisk karakter og jeg liker at det er spøkelser og zombier involvert. Mål: spille spøkelsesbanen på Super Mario 64 like før jeg ser denne filmen sånn for moro skyld!

 

– Perks of being a wallflower (premiere 28. september)

Boka er kjempefin og jeg gleder meg naturligvis til filmen, ikke minst fordi traileren får det til å se ut som en virkelig fin film, en med smil og tårer om hverandre der man nyter hvert sekund, jeg satser væffal på det. Og jeg liker skuespillerne, stemningen i traileren og jeg husker hvordan boka hadde kjempemange setninger som var vakkerhet der jeg satte inn en post-it lapp stadig vekk (setter post-it lapper i bøker når de har sitater jeg elsker) og filmen må jo ha noe av den samme magien. Mål: låne boka fra biblioteket og lese den igjen før jeg ser filmen <3
***

Det er filmene jeg MÅ se, filmene som skal sees på kino uansett. Men nå er dette blogginnlegget langt nok og jeg har enda ikke spist frokost så det må jeg få gjort noe med. Men det dukker nok opp et nytt blogginnlegg på onsdag og så bables vi!

Ønskeliste siden det er tre uker til bursdagen min :)

Jeg tenkte å starte dette innlegget med en ny auditionfavoritt fra niende sesong av SYTYCD, nemlig han her 🙂 Dette er brilliant, underholdende og awesome og absolutt en jeg heier på i år =D Ellers pleide jeg før å lete frem SYTYCD-episoder på nettet siden det føltes alt for lenge å vente om man skulle vente til det ble sendt på Tv Norge, men nå bare leser jeg recaps på nettet dagen etter at hver episode sendes i USA og deretter leter jeg opp danser og auditioner på Youtube og det er den beste måten å se på SYTYCD altså, definitivt! Da kan man se bare de viktigste tingene og slipper fyllmasse og alt det som kommer i tillegg og det passer meg ypperlig =D

Ellers er dette en fin og behagelig dag siden jeg har avspasering i dag, skal nemlig jobbe på lørdag. Følgelig sitter jeg for øyeblikket fortsatt og tar det kuli i sofaen og etterpå skal jeg til sentrum og titte rundt i butikker uten å kjøpe noe (jeg har et sånt lite mål om å la være å shoppe noe særlig frem til etter bursdagen min om tre uker, ikke minst ved tanke på at jeg skal til Gøteborg i uke 29 en gang og da vil det jo bli mer enn nok shopping da, dessuten har jeg brukt en del penger på Amazon.com i slutten av mai og jeg tenkte i grunnen å prøve å være litt fornuftig). Med det sagt syns jeg det er veldig lurt å kjøpe hvite sokker for det passer til alt og å bruke penger på kafébesøk og liknende har jeg ingen planer om å droppe 🙂 Jeg har dessuten tenkt meg på Café Laundromat på Bislet etterpå siden det a) er pent der, b) de har aviser og masse man kan lese på forøvrig og c) de har glasscola og det er få ting som smaker så herlig som cola på glassflaske 😉

Men nå tenkte jeg å poste bursdagsønskelisten min for det er som sagt bare tre uker til 28. juni og bursdagen min! Og jeg tenkte å legge til kommentarer til ting i kursiv når det er av nytteverdi etter min mening. Da setter jeg i gang =D

Bursdagsønskeliste 2012

– PENGER!!!
Penger er definitivt det jeg ønsker meg mest for jeg ER veldig glad i å shoppe og penger er jo alltid kjekt å ha!
– Gavekort på bokhandel (f.eks. Tanum, Norli, Ark, Outland)
Jeg elsker bøker og jeg liker særlig å gå blant reoler og plukke ut etter eget ønske for jeg vet jo selv hva slags bøker som frister meg mest. Ellers har jeg med eksempler siden det er bokhandler som har mer av de bøkene som interesserer meg enn andre bokhandler og disse er de fire bokhandlene der jeg alltid finner ting som frister.
– Gavekort på Platekompaniet
– Skrivesaker og ulinjerte notatbøker
Jeg er jo forfatterspire med tegnedilla og da er slikt alltids fint. Og hva angår notatbøker liker jeg det best når de er ulinjert siden jeg tegner en del i notatbøker og det etter min mening er bedre å tegne på ulinjert papir.

Billetter

– Spamalot (Folketeateret)
Hver gang jeg leser noe som helst om denne oppsetningen innebærer det hyperventilering og “å, jeg vil, jeg vil, jeg vil se den!”-reaksjon for det blir helt fenomenalt, dessuten liker jeg at dette er den første musikalen Folketeatret skal sette opp som ikke er en Jukebox-musikal 🙂
– Evita (Det Norske Teateret)
Jeg så Frank Kjosås på Oslo City på mandag og hadde lyst til å løpe bort, bable som en hyper fan om hvor kul han er og hvor mye jeg digget ham i Next to normal og jeg skjønner ikke hvordan jeg klarte å beherske meg til kun å glise som en idiot, men ikke hilse på eller noe sånt. Lurer forøvrig på om han ville kjent meg igjen siden “hilse på som en bablende hyper fan”-scenarioet jo en gang hendte på Det Norske Teatret da jeg skulle hente en billett til noe, men han har sikkert mange bablende hypre fans for så vidt. Anyway, det var en skikkelig digresjon som mest skyldtes at Frank Kjosås er en av grunnene til at jeg vil se “Evita” på Det Norske Teatret til høsten. De andre grunnene er Heidi Gjermundsen Broch og Jon Bleiklie Devik (andre personer jeg er megafan av takket være “Next to Normal”) og at jeg bare har sett “Evita” i form av filmen med Madonna og det er ikke nok.
– Jungelboka (ny oppsetning på Det Norske Teatret)
Jungelboka har jeg jo sett i flere teaterversjoner, men ikke denne versjonen og derfor vil jeg se den og.

Bøker

– Game of thrones bøkene
Nå har jeg sett hele første sesong av tv-serien og av den grunn funnet ut at jeg trenger å få lest bøkene også for tv-serien er awesome og bøkene er sikkert enda bedre.

Spill

– Game Cube kontroll (finnes på Sortiment.no)
Har kanskje Game Cube-kontroll hjemme hos mamma, men er ikke sikker så jeg ønsker meg ny kontroll sånn at jeg kan spille Gamecube-spill på Nintendo Wii.
– Legend of Zelda: The Windwaker (finnes på Sortiment.no)
– Super Mario Sunshine (finnes på Sortiment.no)
Disse to spillene hadde jeg før, men så leverte jeg dem inn til Game Stop da Game Cube’n min klikka og så angret jeg da jeg fikk tak i Nintendo Wii og har nå fryktelig lyst til å spille disse spillene igjen og de finnes på Sortiment.no og jeg ønsker meg dem.

Andre ting

– Tur til Bergen i november for å se Snødronningen-musikal
Snødronningen er yndlingseventyret mitt og skal bli musikal på Den Nationale Scene i Bergen og jeg har himla lyst til å se den. Dessuten har jeg aldri vært i Bergen og det har jeg lyst til å gjøre noe med og derfor ønsker jeg meg Bergenstur med teaterbesøk inkludert i november.
– Såpebobler og godteri
– Sjokoladeboller
Sjokoladeboller er en av mine definitive yndlingsting 🙂
– Veske med lange stropper som man kan henge over skulderen med god plass så man kan ha data og tykke bøker i den.

Ellers blir jeg glad for det meste, deriblant elefant-kosedyr og figurer (men hvis man leser setninger som dette og tenker “ah, da skal jeg få tak i så mange elefant-ting at Karoline blir gal av elefanter” slik som episke familiemedlemmer jeg ikke skal nevne navn på tydeligvis har tenkt angående mormoren min og pingvinfigurer så satser jeg på at de overser denne paragrafen 😉 Og jeg ønsker meg ellers filmene “Mirror Mirror” og “The Artist”, men de kommer ikke på dvd før midten av juli idiotisk nok. Når det gjelder klær så liker jeg farger som rødt, lyseblått, grønt, brunt og beige for eksempel og har alltids bruk for skjørt, kjoler, sommerjakker og fine t-skjorter. Det er sikkert masse annet jeg ønsker meg, men her har vi de viktigste tingene, på denne lista 🙂
***

Det var min lange, grundige og informative ønskeliste som jeg altså tenkte å poste for moro skyld her nå. Håper det er interessant. Men nå skal jeg avslutte dette blogginnlegget og så skal jeg snart av gårde og få ting ut av dagen. Neste blogginnlegg dukker opp på søndag tenker jeg så da bables vi!

The absolutely true diary of a part-time indian =D (btw. jeg gleder meg til Les Miserables-filmen og er tilfreds generelt sett)

Heisann! Jeg skrev i oppsummeringsinnlegget mitt at det skulle dukke opp anmeldelser av enkelte av tingene der og det stemmer, for eksempel skal jeg poste en ganske lang anmeldelse av boka “The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian” i dag for ting som får terningkast 6 fortjener en anmeldelse sånn jeg ser det som viser grunnen til at jeg er så snill terningkastmessig sett. Og siden anmeldelsen blir ganske lang er det lite poeng i å bable i vei i det uendelige om ditt og datt sånn ellers. Dessuten er det ikke så mye å si, jeg har det fortsatt finfint, selv om det er regn og sol om hverandre timer været det akkurat slik at det ikke regner, men er sol eller overskyet når jeg er utendørs, noe som er praktisk siden jeg ikke har paraply (av en eller annen barnslig standhaftig grunn har jeg insistert på å ikke bruke paraplyer siden jeg var ni år) og glemmer å ta på luer eller bruke ting med hette i tilfelle regn. Anyway, nå skal jeg først poste dette:

 

Som Les Miz-fan og musikalelsker er dette en av de filmene jeg gleder meg mest til. Jeg er så himla spent på denne filmen at det er til å bli gal av og traileren lover jo godt uansett om ikke alle har helt riktig look (etter min mening er looken og stemmene til skuespillerne i 10 Anniversary Concert fasiten for Les Miserables, jeg måler for eksempel alle Javert-er opp i mot Philip Quast så jeg er ganske skeptisk overfor Russel Crowe uansett om han er en god skuespiller). Det fine er at jeg får mer og mer tro på denne filmen for hver dag som går og jeg gleder meg, gleder meg, gleder meg!

Men nå, anmeldelsestid og det blir en sabla lang anmeldelse, bare advarer. Og denne anmeldelsen skal avslutte dette innlegget og når innlegget er ferdig er planen å prioritere slike ting som f.eks. middag 🙂 Yay!

 

The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian av Sherman Alexie

 

Noen bøker vet man at man vil like, kanskje på grunn av positive kritikker man har kommet over og kanskje fordi de rett og slett lyder interessante. Dette var en sånn bok. Jeg hadde sett den på biblioteket noen ganger før, tenkt at jeg burde låne den og så av uante grunner latt være og så var jeg på biblioteket tirsdag 22. mai og lånte den og nå er den ikke bare lest, den er elsket.

«Part-Time Indian» (tittel forkortet først og fremst av latskap) handler om fjorten år gamle Junior som er indianer i et indianer-reservat (dette er for øvrig første boka jeg har lest med en slik setting) og alltid har hatt en del uflaks. Han er født med vannhode og på grunn av det har han en rekke kroppslige plager som epileptiske anfall i ny og ne, han stammer og lesper, bruker briller og er i tillegg født med ti tenner for mye. Og siden jeg av og til har ganske lite tålmodighet med klaging uansett om den klagende part har god grunn til å klage følte jeg i begynnelsen at Junior var litt for klagete. Men utover i boka så er han også fylt med så mye håp og pågangsmot at man syns det er helt greit når han har sine mer klagete stunder. Anyway, Junior har en del problemer og man kan også legge til at han er fattig og omgitt av alkoholiserte individer. Likevel har ikke Junior gitt opp, snarere tvert i mot, han håper stort, elsker å tegne og er smart på toppen av det hele. Og etter et råd fra en lærer starter han High School på en skole utenfor indianer-reservatet der alle er hvite og han er den eneste indianeren. Boka følger Juniors første år på denne skolen.

Det som er med denne boka er at man blir så glad i Junior for han er så ekte. Han er smart og glad i bøker, men liker også basketball og å tegne tegneserier, han er klok og følsom, men lovpriser også orgasmer i et kapittel. Kort oppsummert, han er alt annet enn stereotyp og det gjør ham interessant og spennende å lese om. Og man vil ham vel, det er så herlig når man leser om en karakter og virkelig vil alt skal gå bra for dem. Junior er en slik karakter.

Likevel, dette kunne vært bare en bra bok med en flott karakter. Det kunne vært så enkelt, men det blir en mer enn bra bok og det skyldes mest en scene der det er en basketballkamp. Jeg er lite interessert i sport, hverken å se på, bedrive selv eller høre om sport interesserer meg i det hele tatt. Og samtidig, i «Part-Time Indian» beskrives en basketballkamp på en måte som gjorde at jeg nesten jublet mens jeg leste, jeg tok i hvert fall hånda i været i fornøydhet og jeg ble virkelig engasjert. Meg. Engasjert. I en basketballkamp! Det var på en måte det som viste meg at jeg likte denne boka virkelig godt, til og med elsket den.

Og for øvrig er det jo mange gode grunner til å elske denne boka! Jeg liker at den er basert på forfatter Sherman Alexies egne opplevelser, men man vet jo aldri hvor mye som er fiksjon og hva som er fakta sånn sett og det gjør ingen verdens ting. Og i grunnen er det lite jeg ikke liker med denne boka, det kan selvsagt innvendes at bikarakterene ikke er så godt utviklet, men alt skjer mellom Juniors synsvinkel så det blir på en måte naturlig det og. Ellers er jo boka alt for deprimerende siden det er skikkelig mange i denne boka som dør med kort mellomrom. Men det burde heller ikke skremme noen fra å lese for dette er også en veldig underholdende og ofte morsom bok. Juniors tegninger for eksempel er stadig geniale (her kan det også nevnes at det er flott hvor effektivt bokas illustratør Ellen Forney har skapt illustrasjoner som ser oppriktig ut som om de kunne vært tegnet av en talentfull fjortenårig gutt). Og det er klokt, en sår og vakker bok, nydelig skrevet fra start til slutt. Tittelen er riktignok litt misvisende siden dette ikke er en dagbok, men det går fint.

Sist, men ikke minst er dette en veldig siterbar bok og her er noen bevis på det:

I was studying the sky like I was an astronomer, except it was daytime and I didn’t have a telescope, so I was just an idiot.

*

You read a book for the story, for each of its words,” Gordy said, “and you draw your cartoons for the story, for each of the words and images. And, yeah, you need to take that seriously, but you should also read and draw because really good books and cartoons give you a boner.”

I was shocked:

Did you just say books should give me a boner?”

Yes, I did.”

Are you serious?”

Yeah… don’t you get excited about books?”

I don’t think that you’re supposed to get THAT excited about books.”

You should get a boner! You have to get a boner!” Gordy shouted. “Come on!”

We ran into the Reardan High School Library.

Look at all these books,” he said.

There aren’t that many,” I said. It was a small library in a small high school in a small town.

There are three thousand four hundred and twelve books here,” Gordy said. “I know that because I counted them.”

Okay, now you’re officially a freak,” I said.

Yes, it’s a small library. It’s a tiny one. But if you read one of these books a day, it would still take you almost ten years to finish.”

What’s your point?”

The world, even the smallest parts of it, is filled with things you don’t know.”

Wow. That was a huge idea.

Any town, even one as small as Reardan, was a place of mystery. And that meant Wellpinit, the smaller, Indian town, was also a place of mystery.

Okay, so it’s like each of these books is a mystery. Every book is a mystery. And if you read all of the books ever written, it’s like you’ve read one giant mystery. And no matter how much you learn, you keep on learning so much more you need to learn.”

Yes, yes, yes, yes,” Gordy said. “Now doesn’t that give you a boner?”

I am rock hard,” I said.

*

I suddenly understood that if every moment of a book should be taken seriously, then every moment of a life should be taken seriously as well.

*

I think the world is a series of broken dams and floods, and my cartoons are tiny little lifeboats.

*

When anybody, no matter how old they are, loses a parent, I think it hurts the same as if you were only five years old, you know? I think all of us are always five years old in the presence and absence of our parents.

***

Alt det der jeg har sitert er nydelig skrevet, det syns væffal jeg. Nydelig, viktig og ærlig på samme tid og jeg tror vel i grunnen at hovedpoenget mitt er at jeg vil at denne boka skal leses, elskes, nytes og slukes i store eller små porsjoner avhengig av humøret og hvor sulten man er. Og det er bare 260 sider, det flyter av gårde, jeg hadde lyst til å følge Junior videre etter siste side var bladd om. DET er et kvalitetstegn! Terningkast 6!

Ting og tang fra mitt fine liv :)

Fine ting: i går! Jeg traff en gutt som jeg liker litt og vi gikk på kafé sammen og deretter spaserte vi litt rundt og så litt på dette:

Og jeg aner ikke hvilket band det var, men det var ålreit musikk og sympatisk og helt fint å lytte til på Musikkens Dag. Like etter skiltes våre veier (bare for å være litt pompøs) og jeg surret meg rundt til Hausmanns Gate der jeg traff noen andre jeg kjenner og dro sammen med dem til Sound of Mu der jeg så Unnveig Aas som alle forresten burde lytte til siden hun er superflink til både å synge og å spille og lager herlig musikk i Singer-Songwriter sjangeren. Jeg har forresten ikke vært på så mange konserter, men jeg har lagt merke til at jeg veksler mellom tre reaksjoner når jeg er på konsert og det er enten a) ikke så engasjert i det hele, men det er greit nok, b) helt oppslukt og tenker å så fantastisk eller c) syns det er kjempefint og må tegne den som spiller for å ha et minne fra det. Unnveig Aas i går kom i tredje kategorien og her er en rask skisse:

Jeg tegnet dette mens jeg så på med blyant (tegnet over med penn i stad for at ting skulle bli tydeligere) og jeg skal ikke påstå at dette er fantastisk eller noe for det er det ikke, men jeg føler det fanget essensen litt og ble litt fint og jeg liker å tegne folk mens de spiller musikk for jeg følger like mye med som om jeg bare skulle sittet stille og lyttet og noen ganger liker jeg tegningene mine av ting bedre enn fotografiene av ting, sikkert fordi jeg tegner mer enn jeg tar bilder generelt sett 🙂

Og så dro jeg til Oslo Miljøfestival (som var ganske kjedelig i grunnen, dessuten hadde jeg lest at de skulle ha pinnebrød, men fant ikke noe og det var en skikkelig skuffelse) og deretter innom ymse butikker og ditten og datten før jeg traff samme fyren som tidligere på dagen på Burger King og vi deretter titta litt rundt på Aker Brygge. Greia er at jeg ikke har behov for å være noe mer enn venner og jeg tror det er på samme måte med ham, men han er søt og kjempekoselig å tilbringe tid sammen med og det er jo i grunnen nok. Uansett hadde vi det hyggelig sammen frem til klokka var halv seks og jeg måtte stikke siden jeg skulle på teater.

Nå har jeg sett Bårdars oppsetning av “Rent”! Det er forøvrig AWESOME!!!, men jeg hadde litt det samme problemet som første gangen jeg så “Spring Awakening” for da hadde jeg lytta så mye til cden på forhånd at jeg hang meg opp i tulleting som om sanger ble sunget på annerledes måte enn på cden. De andre to gangene jeg så “Spring Awakening” var den bare vidunderlig episkhet, men den første gangen jeg så den var det noen ting jeg hang meg opp i. Og med “Rent” så har jeg cden, jeg har dvd med “Rent” filmet live fra Broadway og jeg har sett filmversjonen fra 2005 og kjenner med andre ord musikalen ut og inn. Så dermed var jeg litt sånn “jammen, jammen” da jeg dro fra teatret siden slutten var litt annerledes enn på filmene og sangene var løst på en annen måte enn jeg har sett dem løst før og slikt, men ved senere ettertanke betydde ikke det dermed at det var noe feil med “Rent”-oppsetningen jeg så i går. For hvis man ikke kjenner musikalen eller kjenner den bare delvis så vil man ikke ha noen problemer med den i det hele tatt og jeg tror greia mest er at jeg er for musikalfan (ingen stor overraskelse for lesere av bloggen) og i tillegg har det med å lete etter småting å pirke på når ting er bortimot perfeksjon. For milde melkespann så fabelaktig “Rent”-oppsetningen til Bårdar var, rørende, tidvis morsom, man vekslet mellom tårer i øynene og latter og jeg ble den typen musikalpublikum som jeg av og til tenker at folka som setter opp musikaler drømmer om. Hun som sitter med øynene klistret til scenen, som ler, snufser, blir rørt, smiler, er helt med, klapper i vei når det skal klappes og elsker hvert sekund. Jeg ELSKER musikaler og særlig når jeg ser dem live, når alt skjer der og da og jeg sitter og ser på, er del av alt sammen på en måte selv om jeg sitter i publikum og de som skaper magien står på scenen. I tillegg har jeg en forkjærlighet for ting som har med Bårdar å gjøre, for her har man talenter som kan synge, spille og danse og som til og med elsker musikaler enda mer enn meg og da blir det jo herlig, da blir det jo kongen av episkhet og vel så det 🙂

I alle fall skal jeg ikke anmelde Bårdar-oppsetningen ordentlig, bare gi den terningkast 5 (sterk femmer) og legge til at en annen grunn til å se “Rent”-oppsetningen til Bårdar er eyecandy-faktoren, han som spilte Roger for eksempel var nydelig! Dessuten er sangen “Take me or leave me” generelt super (jeg har den som ringetone faktisk) og den er minst like fin på norsk (jeg greide å snike meg til en titt på forsiden av scriptet og fant ut at oversetteren var Håvard Rem som jeg vil ha jobben til, i hvert fall har jeg nevnt det før, men kan nevne det igjen at å oversette sanger i musikaler er noe jeg drømmer om å gjøre masse av for jeg har prøvd det for moro skyld og det er kjempeinteressant og en flott utfordring) og live. Essensen i dette er at “Rent”-oppsetningen til Bårdar var helt konge!

Etter at “Rent” var sett dro jeg hjemover til leiligheten der jeg ikke fikk gjort så mye siden jeg var ganske trøtt, men det er jo lov å være det på kvelden etter en dag full av ting og tang 🙂
***

Forresten se! Jeg har fått den første av bestilte ting i posten og det er cden med Matilda-musikalen og jeg lytter i vei til den for eksempel akkurat nå =D Fine musikalen som beviser at Tim Minchin åpenbart er et geni siden han har skrevet musikken og sangtekstene og de er episke all the way <3 Og jeg venter fortsatt på to pakker fra Amazon så jeg kommer til å få post fremover og det er supert! Men nå må jeg avslutte dette blogginnlegget og spise frokost og drikke solbærtoddy og slike finheter 🙂 Men jeg skal blogge igjen om noen dager så da bables vi!