Oppsummeringsinnlegg for mai 2013

Det eneste dumme med i morgen er at jeg ikke har tid til å dra på Linedance (som de har en gang i måneden på Condis fordi det blir for stress om jeg gjør det i forhold til alle de andre planene mine). Siden det er det eneste som kan betegnes som litt synd viser jo det til gangs at i morgen blir herlig. I morgen er det nemlig Musikkfest Oslo OG jeg skal på teater (gratis teaterting til og med som virker awesome og som jeg sikkert vil ha litt kommentarer til neste gang jeg blogger) og spise på yndlingsrestauranten min som ligger på Majorstuen og generelt sett kose meg. Det blir herlig. Dessuten er det juni i morgen og det syns jeg er helt vidunderlig siden juni er og blir yndlingsmåneden min (det er jo første sommermåneden og måneden jeg har bursdag og om to uker skal jeg på familietur til Stockholm og ja, det er mye fint som skjer). Så ja, i morgen blir fin!

Ellers så har jeg endelig skaffet meg Instagram (er akimamontgomery der, slik som  her i min magiske bloggverden) og det er bare å følge meg om det skulle være av interesse og jeg følger gjerne folk tilbake også. Og selvsagt så har jeg allerede blitt hekta for det er jo kjempegøy. Jeg syns verden er ganske vakker fra før og så har man Instagram-filtere som kan forskjønne ting enda mer og dessuten burde jeg uansett leke fotograf mye mer for jeg har jo tegnedilla og diktdilla og man trenger jo en hel haug med kreative diller. Det gjør livet mye morsommere i lengden <3

Men nå tenkte jeg først å illustrere dette innlegget med en tegning jeg tegnet forleden dag:

Jeg fikk en ide om å personifisere et løvetannfrø og dette ble resultatet. Venner av meg på Facebook kan muligens ha sett denne tegningen før, men ja ja. Uansett er å tegne dansende løvetannfrø en av de rare tingene jeg finner på for tiden fordi jeg antakelig er et ytterst merkfundig individ. Det som er bra er at jeg også er ganske flink for jeg har et diktprosjekt der målet mitt er å skrive 60 dikt minst om Konrad Krokodille og vennene hans (dette skal bli en diktsamling som så skal redigeres nøye med mål om å få sendt det til forlag fordi jeg har tro på meg selv og jeg føler at rimedikt uansett er det som er aller mest meg å skrive) innen jeg fyller 28 (noe som skjer den 28. juni) og jeg begynte for to uker siden. Nå har jeg 22 dikt (og jeg har skrevet en hel masse andre dikt som ikke er relatert til prosjektet i tillegg). Det lover jo godt når jeg er såpass produktiv da 😉

Men nå skal jeg oppsummere mai bok- og filmmessig sett, en måned der jeg har sett lite film, mye Angel og lest masse bøker selvfølgelig. Da setter jeg i gang!

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for mai

BØKER

– Doppler av Erlend Loe

Ja, jeg hadde ikke lest Doppler, ja jeg er treig, men nå har jeg det da og å, jeg liker Erlend Loe. Og denne boka var herlig og underfundig og en liten roman som det var lett å like. Terningkast 5!

– The Wickedest Witch av Martin Howard

En veldig siterbar og underholdende bok med herlige illustrasjoner som hadde et litt tynt plott nå og da, men tok igjen det den manglet av dybde med å være veldig sjarmerende. Terningkast 5!

– The Bloody Chamber av Angela Carter

En bok som viste meg at Angela Carter er sinnssykt flink til å skrive. Dette er fortryllende, sensuelle og intenst velskrevne noveller som gjør at jeg sannelig må få lest mer av Angela Carter etter hvert. Terningkast 5!

– Bluebeard’s Egg av Margaret Atwood

En annen samling med interessante noveller. Ikke like engasjerende hele veien, men jeg liker Atwoods fortellerstil og det er jo praktisk siden hun har skrevet en hel masse. Terningkast 4!

– The Lost Hero av Rick Riordan

Mens jeg brukte litt mer tid på denne boka enn ventet og den ikke fenget like mye som Percy Jackson-serien av samme forfatter, så var dette likevel en spennende og flott Fantasy-roman som var underholdende skrevet og definitivt temmelig kul sånn med tanke på min fascinasjon for gresk mytologi. Jeg tror egentlig jeg bare ikke var helt i den riktige modusen da jeg leste den. Likevel er dette såpass bra at en høy karakter er på sin plass. Terningkast 5!

– En mann ved navn Ove av Fredrik Backman

Hei bok, jeg elsker deg! Jeg har tidligere anmeldt denne boka og jeg har egentlig ganske lite å si nå utenom at ååå, jeg ble veldig glad i denne boka, å denne boka er en skatt <3 Terningkast 6!

– Tell the wolves I’m home av Carol Rifka Brunt

En nydelig, sår og vakker bok med himla presise beskrivelser der jeg syns omtrent hver eneste setning var kongen av vakkerhet. Vil bli anmeldt ved en senere anledning og er nå blant mine yndlingsbøker helt klart. Terningkast 6!

– Kunstgleder av Herman Wildenvey og Hans Normann Dahl

Ganske tynn liten perle av en bok der man har malerier av Hans Normann Dahl (som strengt tatt ikke interesserte meg så veldig, men de var fine lell) og dikt av Wildenvey. Wildenveys dikt var lekende lette og skjønne og inspirerende lesning når man elsker å skrive dikt med rim og bare vil bli så god på det som overhodet mulig. Terningkast 5!

– Epileptisk av David B

Grafisk roman som var flott tegnet og alt det der og hadde mye fint for seg, men likevel ikke engasjerte meg så veldig. Jeg syns likevel at det var en absolutt flott bok og David B skal ha at han er utrolig god på å formidling, noe som jo er viktig. Terningkast 4!

FILMER

– Secret of Kells

En animasjonsfilm som var så nydelig tegnet og så vakker og stemningsfull at jeg ble litt betatt selv om handlingen egentlig ikke engasjerte meg så mye. Flott musikk og veldig inspirerende og en film som flere burde se. Terningkast 5!

– Secret of NIMH 

Helskjønn animasjonsfilm med masse fint ved seg, spenning og interessante karakterer og alt man trenger for å kose seg. Terningkast 5!

– Camp

En film som jeg syns var veldig rotete fortalt med lite gjennomarbeidede karakterer, noe som ikke stoppet meg fra å like den mer enn jeg mislikte den. På ingen måte noe underverk, men det faktum at de faktisk hadde Stephen Sondheim med i en scene som seg selv og det handlet om en sommerleir med masse musikalelskende ungdommer hjalp en hel del. Og denne filmen har dessuten noen musikalske øyeblikk som er helt episke så ja, det var litt moro likevel. Terningkast 4!

– Silver Lining Playbook

En film som gjør det meste riktig og som var morsom, sår, romantisk og generelt fin. Dessuten så elsker jeg den litt for dansescenen på slutten og hvordan de to danserne klokelig nok ikke hadde blitt fantastiske dansere på bare noen uker og i stedet bare var sånn midt på treet. Det er så mye mer realistisk enn i de fleste andre filmer som inneholder folk som lærer seg å danse og så ender opp som brillianthet på null komma niks. Terningkast 5!

***

Så jeg har igjen hatt en fin måned bok- og filmmessig sett og nå tenkte jeg å finne på andre ting enn blogging. Som å skrive dikt, sjekke Netflix, spise potetgull, annen moro. Men planen er å blogge i neste omgang på mandag og da vil det sikkert dreie seg om ting jeg finner på i morgen så da bables vi! Ha en strålende kveld alle sammen og god helg!

“I felt like I had proof that not all days are the same length, not all time has the same weight…”

“I felt like I had proof that not all days are the same length, not all time has the same weight. Proof that there are worlds and worlds and worlds on top of worlds, if you want them to be there.”

Sitat fra boka “Tell the wolves I’m home” som jeg leser på for tiden. En av grunnene til at jeg elsker livet for tiden er at det finnes bøker som er så presise i formuleringene sine, bøker der man kan nikke fordi det jo er nettopp sånn det er. Det er litt som når himmelen er full av løvetannfrø og man tenker at det er løvetannsnø eller når man ser noen smile på en barnslig måte som viser at det ikke er innøvd, men hundre prosent oppriktig ment. Små øyeblikk som føles så mye større når man er midt oppe i dem og ting som gir meg tiltro til verden og at alt vil gå bra <3

*

Jeg har det fint for tiden. Det er så mye interessant som skjer og mye som vil skje og det føles som om alt er mulig. At trærne kan spre ut grenene sine som vinger og fly av sted eller at man svever noen millimeter over bakken uten å vite det fordi alt virker lett og åpent. Og jeg gleder meg over musikalmusikk, bøker, lyktestolper og sånne små mirakler som når man ser en gul løvetann og en hvit løvetann ved siden av hverandre, gammel og ung og tenker at det er livets sirkel i blomsterform. Slikt er fint!

Og siden jeg på søndag nøt sola og tegnet i vei i Frognerparken og jeg i tillegg altså har diktdilla og dette uansett er bloggen min og jeg kan bruke den til hva som helst tenkte jeg nå og poste litt søndagtegninger og noen seriøse og mer useriøse dikt nå. God fornøyelse!

Et tre og en gatelykt i Frognerparken. Det ser bedre ut i virkeligheten enn her, men uansett så var det fint og et absolutt karolinsk motiv 🙂

Noen blomster som var inspirerende. Egentlig var de blant mange flere blomster i et blomsterbed foran statuen av Gustav Vigeland, men jeg tegnet mer et fragment av en større helhet. Uansett var det fine blomster =D

Utsikt fra statuebrua (den brua der det er statuer bortover hele veien på hver side). 

Jeg er dårlig på proporsjoner og slikt og derfor ble mine forsøk på å tegne statuer heller mislykkede. Dette ble det minst mislykkede forsøket på statuetegning og derfor kan det vises. 

Sist, men ikke minst har vi dette som er den tegningen jeg ble mest fornøyd med. Dette var et landskap med trær og vann og litt forskjellig og jeg liker hvordan denne tegningen ble. Og dette var også den tegningen jeg brukte desidert mest tid på. Det ble jo litt fint da 🙂

Og nå: dagens poetiske innslag. Først et særdeles useriøst tulledikt som jeg nå har lært meg utenat og som jeg personlig ser på som temmelig genialt. Om toalettbørster og kjærlighet av alle ting:

Toilet Brush

I have a crush
on a toilet brush,
this love is unrequited

It’s such a shame,
but all the same,
it makes me quite exited

And someday soon,
I’ll steal the moon
and give it to my dear

Who’ll be a brush
who’ll return my crush
and kiss me everywhere

Jeg er egentlig litt bekymret for hjernen min siden det å skrive romantiske dikt om toalettbørster sannsynligvis er å krysse grensen fra kreativitet til galskap og jeg finner på alt for mye rart. Men samtidig så er det jo veldig gøy å være meg for tiden og jeg liker hvordan rim og rytme i dette diktet funker skikkelig godt og det er moro å skrive ting som bare er tullete og humoristisk av og til også.

Og nå et mer seriøst dikt som jeg også ble veldig fornøyd med siden det egentlig er veldig romantisk på en mer ordentlig måte:

Dråpetegn

Skyen er et stupebrett
og regndråpen står der på enden

det er så veldig langt ned,
menneskene er maur
som kryr hit og dit
med egne planer og mål

dråpen er redd og ønsker seg en heiagjeng
eller et orkester som kan spille en overture før alt begynner

og etterpå

en jente med en glippe mellom fortennene,
håret i fletter
og en kjæreste som ikke vet at han er det enda

som vet at han bare trenger et tegn
og så er han hennes

skyen som er et stupebrett,
dråpen som endelig har hoppet 

Jeg liker ideen om skyen som et stupebrett og hvordan det på en måte er underforstått at han får tegnet, i alle fall sånn jeg tolker det. Og det fortelle jo to historier som på en måte ender opp som én 🙂

*

Uansett er det fint å skrive, tegne, lese og å nyte hvert øyeblikk med solskinn og heldige meg som har en selektiv hukommelse og husker sol bedre enn regn. Men nå skal jeg spise mer middag, besøke Netflix og slikt og finne på andre ting og så dukker nok neste blogginnlegg opp på fredag. Vi bables =D

Ymse finheter og karolinske planer!

Først, se!

Bildekvaliteten blir jo ikke den beste med webkamera og navnet på flaska er jo speilvendt her og sånt, men det viktige og essensielle er uansett det at jeg herved har cola-flaske med navnet mitt på <3 Ja da, det er et markedstriks og alt det der og jeg går fem på, men likevel, det er jo flott 🙂 Bare det i seg selv er jo en grunn til å smile.

Jeg smiler ellers over fine møter i går. Kort oppsummert: i fjor fant jeg av og til på ting sammen med en gutt som har blå øyne og er verdens søteste og så mista vi kontakten da jeg slutta å holde til på Fretex og etter at jeg inviterte ham med på en ting i november og han ikke svarte på meldingen konkluderte jeg med at han var idiot og så skjedde det ikke noe mer. Men så tenkte jeg for to uker siden at jeg kunne jo sende en hilsen og svarte ham ikke så svarte ham ikke, jeg tar ting som det kommer. Men så etter en uke siden gutter tydeligvis er skikkelig treige svarte ham og etter litt om og men endte det opp med at jeg traff ham på kafé etter jobb i går. Og enda kulere, da jeg på torsdag sendte ham meldingen der jeg foreslo at vi kunne finne på noe, så sendte han melding der han svarte “ja” med utropstegn og foreslo såpass tidlig som i går og det fikk ham til å høres litt ivrig ut og sånne små ting kan jeg leve lenge på. Og det var bare en time på kafé og jeg aner ikke når jeg skal se ham neste gang og det er åpenbart at jeg vil måtte ta intiativet hver gang siden han er håpløs, men det var uansett veldig trivelig og bare en av flere grunner til at jeg nå er sabla fornøyd.

Andre ting som gjør meg glad er dikt, jeg har dilla på å skrive dikt for tiden og greia er at når jeg først får en sånn dille så tar det jo helt av og plutselig er det som om jeg ser poesi i alt. Som om hele livet er melodier og filosofiske betraktninger og rim for eksempel er det morsomste i verden. Og siden jeg vil skrive diktsamlinger som kan sendes til forlag og generelt bare bli flinkere så var jeg lur og dannet da jeg var på biblioteket i stad. Nå har jeg lånt meg Shakespeares sonetter og en diktsamling av Wildenvey og det blir fint å lese og vil sikkert gjøre meg enda mer inspirert. 

Og jeg liker at denne helga inneholder mye fint vær slik at man kan bruke fine sommerlige kjoler, jeg liker at boka jeg leser for tiden (“Tell the Wolves I’m home” <3) har så himla fine og presise beskrivelser at det er helt magisk og jeg liker at jeg oppdaget dette: http://www.facebook.com/events/191831394301856/ 🙂 Det er elevforestilling med det multinorske og derfor gratis og jeg leste om det i går kveld og ble nærmest fra meg av entusiasme for teater er elsk, gratis er elsk og forestillingen inneholder i tillegg Heidi Ruud Ellingsen som jeg er veldig fan av. Så nå blir lørdag 1. juni ekstra awesome siden den både vil inneholde musikkens dag OG teater (og det også er første dagen i den aller beste måneden av alle måneder)! Yay! 

Men nå tenkte jeg å nevne de fem bøkene jeg i morgen har tenkt å bestille på Amazon.com og kort om hvorfor. Jeg har nemlig en tradisjon med at ca. en måned før bursdagen min (som er 28. juni) så tar jeg meg råd til å bestille en tidlig bursdagsgave fra meg selv til meg selv og så velger jeg den billigste varianten der det tar nesten en måned før pakken kommer og så kommer det vips en pakke med bøker i posten rett før bursdagen min og jeg er i himmelen. Og i år er tingene som skal bestilles:

– Winger av Andrew Smith

Har hørt fra sikre kilder (deriblant yndlingsforfatteren min som jeg er venn med på Facebook) at Andrew Smiths bøker er helt fantastiske og dette er hans nyeste bok og den høres veldig interessant ut, dessuten skal den være illustrert og jeg har lest noen utdrag som gjør at det bare virker enda mer lovende. Dessuten har den et temmelig kult cover i tillegg og jeg elsker at jeg sendte ham en melding på Twitter der jeg skrev at jeg hadde tenkt å bestille boka hans fordi den virket awesome og at han nå har nettopp den meldingen blant sine favorittmeldinger, jeg kan gjøre forfattere jeg liker glad og bevisst på hvem jeg er, wohoo!

– Better Nate than ever av Tim Federle

Om en musikaloman gutt i tiårsalderen som drar til New York med Broadway-drømmer! Dvs. en bok med et så karolinsk tema som det er mulig å få blitt og dessuten skrevet av en fyr som faktisk har vært med i Broadway-musikaler. Jeg kommer sannsynligvis til å lese denne boka mens jeg lytter til musikalmusikk og smiler fra øret til øret, det er i alle fall veldig overraskende om jeg ikke ender opp med å i det minste like denne boka særdeles godt 😉

– Eleanor & Park av Rainbow Rowell 

Jeg har hørt at Rainbow Rowell ikke bare har et dritkult navn, hun skal i følge skikkelig mange engelske bokblogger som skriver om ungdomsbøker skrive fine bøker også og denne boka høres helt herlig ut. Om kjærlighet i 1986 mellom to ungdommer og med et søtt cover som jeg blir glad av. Blir sikkert likbart!

– Memoirs of an Imaginary Friend av Matthew Dicks

Skal være fra synsvinkelen til en usynlig venn og det er et typisk sånt konsept som gjør meg gira. Dessuten har jeg begynt på flere historier som har dreid seg om usynlige venner selv om jeg ikke kan huske å ha hatt noen selv og det gjør meg bare enda mer interessert. 

– The Hero’s Guide to storming the Castle av Christopher Healy

Oppfølgeren til en av de aller mest geniale bøkene jeg leste i 2012 og følgelig noe som jeg MÅ få lest. Teknisk sett er “Hero’s Guide”-bøkene sikkert ment for litt yngre personer enn meg, men jeg føler at man kan lese hva som helst så lenge man leser og her er det kule prinser, humor, illustrasjoner og Disney-stemning og jeg kommer sikkert til å kose meg ratt med denne boka uansett.

Så ja, jeg har fine shoppingplaner på nettet og det er jo fint. Men nå skal jeg sjekke andre ting på nettet, se litt film og generelt finne på annet og så blogger jeg nok i neste omgang på tirsdag. Vi bables og ha det fint alle sammen! 

En mann ved navn Ove og en liten poetisk hilsen =D

Egentlig var planen å vente til i morgen med å blogge. Men så ombestemte jeg meg, slik man gjør i ny og ne. Uansett er livet fint siden verden inneholder musikaler, bøker og lyktestolper og man kan skrive og tegne og gjøre kreative ting så mye man vil.  I første omgang tenkte jeg nå å poste diktet som for øyeblikket er statusen min på Facebook og som jeg poster omtrent hvor som helst fordi jeg ble så fornøyd med det. For jeg er egentlig konstant i det poetiske hjørnet for tiden og jeg er litt flink som kan bruke et kvarter av en onsdagsmorgen til å skrive lange dikt med flere vers sånn helt uten videre. Det er slike inspirerende øyeblikk som gjør at jeg tenker at jo, jeg er ment for å skape. Uansett hva som skjer i livet så vil behovet for å skape ting som ikke var der før være tilstede og det gjør meg så glad. Og dette diktet håper jeg gjør alle som leser det glade =D

 

Ha en fin dag!

 

Ha en fin dag, alle som drømmer

om å lette, gi seg hen,

fly over hustak, av gårde,

til man finner et hjem igjen

og der lande lett som et kjærtegn,

som en ilende, kilende vind

og finne seg selv i musikken

fra nye gater blant ukjente sinn

 

Ha en sikker dag, alle som leter

etter alle slags snev av logikk,

som har føtter godt festet til bakken

med fornuft og ren logistikk,

men som kanskje i hemmelighet føler

alt er kaos og uforstand

og må gripe om alt som gir mening

for å ro sin trygghet i land

 

Ha en vakker dag, alle som smiler

over store ting, over små,

som ser hver dag som en gave,

lurer på hva de vil få

og som uansett hva som hender

tenker alt vil ende godt,

har man smilet så kan det gå veien,

da kan alt til slutt føles flott

 

Ha en kreativ dag, alle som sitrer

av tegning og sang og ord,

som aller mest ønsker å skape,

sette egne og viktige spor,

finner inspirasjon i det meste,

ser i alt en ny melodi,

verden er akvarellskjøre toner

og kanskje et dryss poesi

 

Ha en trygg dag, alle som føler 

at verden er tung og hard,

ser livet som fullt av spørsmål

og svar som man ikke har

Ha en herlig dag, alle som venter

på å finne ut hva de vil,

hva som er deres mening med livet

i skyggen av tankenes spill

 

Kjære leser, jeg vil du skal vite

at jeg ønsker deg lykke og fred

og en verden som inspirerer

og noen å dele det med

I en verden av tekopptanker,

gatelykter og lattersang

kan det skapes en tekst ment for alle

med håpefull drømmeklang

***

Ellers skal jeg nå poste dette:

Og grunnen til at dette bildet postes er at jeg nå skal bruke resten av dette innlegget på en “sikkert alt for lang, men det får så være” anmeldelse av boka “En mann ved navn Ove” fordi denne boka fortjener det. Dette er nemlig en bok som er helt vidunderlig =D Så her kommer anmeldelsen og så blogger jeg i neste omgang lørdag en eller annen gang. Vi bables!

 

«En mann ved navn Ove» av Fredrik Backman

 

En mann ved navn Ove er 59 år og kjører Saab. Han er gatas store skrekk, negativ til det meste og går daglige inspeksjonsrunder for å se at alt er på stell og aller mest vil han egentlig bare dø. Så kommer en rufset katt og naboer som ødelegger Oves postkasse inn i livet hans og Oves liv blir snudd på hodet. Og jeg er hun som leser om alt dette og blir betatt for å herre jemini, milde melkespann, denne boka elsker jeg!

 

En del av meg er naturligvis noe skeptisk når et forlag virkelig satser på en bok og alle nødvendigvis skal ha det til at en bok er el fantastico og vel så det. Og slik var det med «En mann ved navn Ove». Det som da er fint er at alle de fine ordene stemmer. Og når det påstås at man vil le og gråte så stemmer også det for dette er en bok som er sår og vakker, men også en bok der man smiler mye og gjerne ler litt i vei på t-banen på den måten som fører med seg at folk ser litt undrende bort på en og lurer på hva som foregår. Og så sitter jeg der plutselig med tårer i øynene og på randen til å begynne å gråte når jeg leser de siste sidene og tenker at dette virkelig er vakkerhet. Denne boka er i grunnen ren magi.

 

Jeg elsker Ove. Mens det er flere karakterer med og de alle er interessante og blir levende for leseren så er dette først og fremst Oves historie. Ove som er tverr og gretten og ikke spesielt sympatisk, men som man blir sinnssykt glad i likevel og som virkelig er en karakter det er lett å like. Jeg føler med Ove som har store problemer med å forstå hvordan det er meningen at man skal få til og leve når ens kone er død og det ikke er behov for en på arbeidsplassen lenger. Vi får lære om Oves liv før og nå og egentlig minner hele boka meg en hel del om Pixars «Se opp!» selv om det muligens er en likhet jeg er alene om å se. Men de deler stemningen og gamle, gretne gubber som savner den de elsket så intenst at det gjør vondt. Og det er samtidig en håpefullhet i bunnen som gjør at ting aldri blir for trist og vondt.

«En mann ved navn Ove» er en sånn bok der man nyter hvert sekund, en bok man vil at bare skal vare og vare og som er både sår, morsom, vakker, rørende og inspirerende på samme tid. Og det er noe vanskelig med å anmelde slike bøker, med å lete frem de rette ordene for man vil bare at folk skal løpe til bokhandelen eller biblioteket eller hva enn det skal være for å lese for å, det er så fint, det er en så himla herlig bok at jeg er i himmelen. Og vi hører om Oves forhold til hans nå avdøde kone og der blir kjærlighet så nydelig beskrevet at man blir litt forelska selv egentlig og tenker at alt man vil er å elske og å bli elsket slik som i bøker som denne, finne sin Ove som villig tar toget feil vei i halvannen time fordi han liker så godt å lytte til deg (en referanse som gir mening om man leser boka forresten).

Og siden det egentlig ikke er noe galt med denne boka, sånn utenom at den tar slutt etter kun 320 sider når man gladelig kunne lest om Ove i minst 400 sider til, så gir jeg terningkast 6 og avslutter blidt med å poste noen sitater siden dette er en særdeles siterbar bok:

 

Til tider kunne det faktisk være vanskelig å avgjøre om det dreide seg om en usedvanlig stor katt eller en usedvanlig liten løve. Og man skulle ikke knytte vennskapsbånd til noe man ikke kunne være absolutt trygg på ikke ville spise en opp mens man sov hvis den fant det for godt, det var nå Oves livsfilosofi.

*

Av alle ting han kunne forestille seg at han ville savne mest med henne, er det det han ønsker aller mest at han kunne få gjøre igjen: Holde henne i hånda. Hun hadde det med å gjemme pekefingeren inne i håndflaten hans da, liksom la den hvile der i hulrommet. Og det fikk ham til å føle at ingenting i verden var umulig da. Av alt han kunne komme til å savne, er det det han savner aller mest.

*

Slik gikk det til at Ove i stedet ble nattlig ryddegutt de neste to årene. Og hadde han ikke det blitt, ville han ikke ha gått av skiftet sitt den morgenen og fått øye på henne. Med de røde skoene og gullbrosjen og alt det gyllenbrune håret. Og latteren hennes, den som for resten av hans liv kom til å få det til å føles som om noe løp rundt barbeint inne i brystet på ham. 

Hun sa ofte at ‘alle veier fører deg til det du er forutbestemt for’. Og for henne var det kanskje noe. Men for Ove var det noen.

*

– Du lurer ikke meg, kjære, sa hun så med et ertende smil og krøp opp i det store fanget hans. ? Du danser inni deg, du, Ove, når ingen ser på. Og det kommer jeg alltid til å elske deg for. Enten du liker det eller ikke.

*

Ove betrakter boka nesten som om den nettopp hadde sendt ham et kjedebrev der den hevdet at den egentlig var en nigeriansk prins som hadde et “very lucrative business offer» til Ove, og nå bare trengte kontonummeret hans litt kvikt for å «ordne noen siste detaljer.»

*

Konrad Krokodille, Brave og annet karolinsk :)

Heisann! På den negative siden har jeg nå sett ferdig “Angel”, alle sesongene, hver bidige episode. Dette innebærer at jeg nå må finne noe nytt å få dilla på og hva i huleste det skal være det aner jeg i grunnen ikke. Hvis noen har et tips til en tv-serie på Netflix man bør se hvis man har brukt Netflix til å se og digge alle episoder av Angel og Firefly og liker ting som minner om Charmed og Buffy og gjerne inneholder visse overnaturlige elementer så er det bare å nevne det. Forøvrig er jeg litt sur på Joss Whedon for jeg elsker seriene hans, jeg elsker historiene, stemningen, karakterene han skaper, alt dette er helt fantastisk, men samtidig er han så ond! Med en gang noen er lykkelige sammen og det ser ut til at ting ordner seg for noen så er han sånn “bwahahaha, da dreper vi den karakteren og så går alt til helvete, bwahahahaha” og det skaper jo veldig engasjerende tv, men likevel. Akk! Det hele minner meg i grunnen veldig om “å, jeg elsker deg, hater deg, blir gal, aaaaaah”-greiene jeg gjennomgikk i fjor høst da jeg leste “Chaos Walking”-triologien til Patrick Ness, en annen fyr som vet å være brutal med karakterene sine.

Jeg er forresten kjempefornøyd med at de tre landene under MGP som jeg heiet mest på alle kom blant topp 10 (Malta, Ukraina og Norge). Jeg syns riktignok Danmarks sang var ganske kjedelig og hatet Aserbajdsjans sang (som kom på andre plass teit nok), men jeg er fornøyd, dessuten gjorde jo Norge det kjempebra med fjerdeplassen. Fascinerende fakta, sist Danmark vant så  ble MGP også arrangert i Sverige, det er jo en morsom tilfeldighet!

Anyway, livet er fint. Jeg har nevnt det før, men å, jeg syns det er så herlig hvor inspirert jeg er for tiden. Hele tiden har jeg lyst til å tegne, skrive dikt, generelt sett finne på merkfundige og kreative ting og det er så kriblende og fint at jeg håper det vil vare. For eksempel har jeg for øyeblikket et prosjekt der målet mitt er å skrive minst 60 dikt på rim om Konrad Krokodille og vennene hans innen jeg fyller 28 (noe som gir meg en og en halv måned) og det er så gøy. Nå er jeg i grunnen oppriktig glad i Konrad og å skrive om ham og vennene hans får meg til å smile. Her er et eksempel:

 

Hemmelige dansere

 

Konrad Krokodille danser tango nå i kveld,

han har ingen dansepartner så han danser med seg selv

Det spiller ingen rolle, han har rytme, sjarm og stil

og er han først i gang så er å danse alt han vil

 

Leonardo Løve liker best å danse vals,

han er kledd i silkeskjorte med blonder ved hans hals

Med 1 2 3 og 1 2 3 og selsom eleganse

er Leonardo Løve en som virkelig kan danse

 

Milly Mus er kulere enn noen andre vet,

hun danser ofte Hip Hop, men det er en hemmelighet

De andre ser en drømmer og en som ikke tør,

men når Milly danser Hip Hop er det nettopp det hun gjør

 

Det er så mange dansere som stille gjemmer på

behovet for å slå seg løs, i dansen kan det gå

Og en dag vil de vise hvem de er og hva de kan,

til da så har de dansen og en drøm som føles sann

*

I dette diktet møter vi Konrad Krokodille, Milly Mus og Leonardo Løve som alle tre i hemmelighet elsker å danse. Dette diktet ble jeg i grunnen veldig fornøyd med, det er jo skikkelig karolinsk og dessuten er det veldig aktuelt siden det nå har startet en ny sesong av SYTYCD i Usa som jeg bruker Youtube til å følge med på 😉 Og det skal også forekomme dikt der Konrad forelsker seg, opplever kjærligheten, har bursdag og i tillegg er det dikt som følger Milly Mus og ja, jeg har generelt litt dilla på å skrive dikt for tiden og da aller mest på rim siden det er det som er mest karolinsk 🙂 Jeg kommer sannsynligvis til å poste dikt om Konrad eller andre ting en del fremover, det er vel sikkert ok tenker jeg.

Ellers leser jeg “En mann som heter Ove” og den er himla fin, jeg har masse å glede meg til fremover og det er kult og jeg tenkte nå å avslutte dette innlegget med å poste musikkvideoen til Sara Bareilles nye singel siden det er en veldig fin sang og musikkvideo og jeg dessuten er skikkelig fan av Sara Bareilles uansett. Og så skal jeg blogge i neste omgang på onsdag eller torsdag så da bables vi! Her er musikkvideoen:

 

 

17. mai og kommentarer til de siste seks sangene i MGP 2013 =D

Mens det forrige innlegget mitt etter min mening fortjente flere kommentarer så spiller det ingen rolle. Livet er uansett fint og her er jeg igjen, hurra! En ting som er fenomenalt er hvordan det sitrer i fingene for tiden. Jeg gjorde kanskje ikke så mye kreativt i går, men generelt sett så er jeg utrolig inspirert for tiden og har lyst til å tegne, skrive og på annet vis finne på fantasifulle ting hele tiden. Jeg er kanskje vimsete, ulogisk og særdeles merkelig, men jeg har det veldig moro og det er så deilig å ha så mye energi, kreativitet og tilfredshet, det gjør at livet føles som et eventyr <3 

Ellers liker jeg at Malta (Malta <3) og Ukraina og alle de nordiske landene er med i MGP hovedfinalen som jo er nå i kveld og som jeg gleder meg så mye til at det nesten er bekymrende og nå tenkte jeg å følge opp dette innlegget: http://akimamontgomery.blogg.no/1368339938_12052013.html og ta for meg de seks sangene som er direktekvalifisert til finalen før jeg lar innlegget mitt gå over i 17. mai-modus. Da setter jeg i gang:

 

 

Kommentarer angående sangene som gikk direkte til finalen

Frankrike – L’Enfer Et Mot (http://www.youtube.com/watch?v=YQJaab8j4fU)

Med en gang denne sangen begynner så lover det ganske godt. Det virker som om man skal få en litt soul-ish sang på fransk som kan minne om Amy Winehouse og liknende musikk og det kan jo bli kult. Men så skjer det liksom ikke noe mer. Ja, hun kan synge, ja det har litt kul rytme, men det går ingen steder, det blir heller temmelig uengasjerende og heller ikke på noen måte særlig riktig for Grand Pri. Synd, dette kunne blitt veldig bra og så blir det tissepause. Terningkast 3!

Italia – L’Essenziale (http://www.youtube.com/watch?v=X2C-ePvHfAs)

Når man først skal  lytte til et språk man skjønner veldig lite av så er jo spansk, italiensk og islandsk i grunnen de beste valgene siden det er språk som høres pene og melodiske ut. Og dette er en behagelig og radiovennlig låt som gjør mye riktig og i tillegg er fint sunget selv om Marco Mengoni ikke helt har min type sangstemme. Problemet er at jeg føler at jeg har hørt dette før, det virker veldig lite originalt og jeg ender egentlig opp med å kjede meg litt og det er lite hensiktsmessig når det er snakk om Grand Pri. Jeg vil likevel ikke se bort i fra at dette kan vokse på meg og jeg syns dette er langt i fra dårlig, bare litt uinteressant. Terningkast 4!

Spania – ESDM (http://www.youtube.com/watch?v=fIPXPFNbdzs

ESDM står visst for El Sueno (med drøddeltingestgreie over n-en) De Morfeo og dette er en pop-rock med keltiske elementer, noe jeg strengt tatt ikke har forbundet med Spania på noe som helst tidspunkt før, men greit nok. Dette er i grunnen veldig fint. Man tror først det vil bli litt kjedelig, men sangen tar fort noen interessante svinger som gjør at man i grunnen koser seg. Det er rytmisk, det har både pop, rock og keltiskhet ved seg i en fin miks, det synges på spansk i stedet for å radbrekke engelsk og det er en sang man groover litt til mens man smiler. På den negative siden har dette teknisk sett veldig lite å gjøre i MGP-settingen og jeg tviler på at det vil gjøre det så veldig bra, men jeg liker dette, dette er i mine ører super og fengende musikk. Terningkast 5!

Storbrittania – Believe in me (http://www.youtube.com/watch?v=cqXk_FRw62Q)

Storbrittania stiller med Bonnie Tyler faktisk og det i seg selv er jo temmelig stilig. Sangen derimot er ganske kjedelig. Jeg regner med at moren min sikkert vil like dette og det er jo fint sunget og slikt, men det er veldig lite ungdommelig, veldig uinteressant og en typisk sånn sang der jeg glemmer å følge med og sjekker om det har skjedd noe spennende på Facebook i stedet. Terningkast 3!

Sverige – You (http://www.youtube.com/watch?v=pWCzWd0G4YY

Mens jeg liker refrenget litt så har jeg ikke sansen for stemmen til Robin Stjernberg i det hele tatt. Det han driver med kvalifiserer bare så vidt til å kunne kalles synging i mine ører og er ikke noe fint i det hele tatt. På den positive siden så er det en ålreit melodi, det er litt fengende og sceneshowet er litt kult og det redder en del. Jeg skulle likevel ønske at det var en god sangstemme på plass også og det mangler ellers på sjarm og det meste som får meg til å bli engasjert. Terningkast 3!

Tyskland – Glorious (http://www.youtube.com/watch?v=Y77A9-hQAp0

Dette er en sang som er helt i stil med de som spilles når jeg er på spinning-timer og litt fengende, men ikke helt på den rette måten. Jo da, det er “danse litt på diskotek selv om man ikke kan danse”-musikk og det er jo kult nok, men forøvrig er dette mest teit. Det høres ut som om det er masse bruk av auto-tune her, det er utrolig lite originalt og ja. På den positive siden kan et godt sceneshow gjøre at dette blir i alle fall bittelitt interessant og jeg syns jo det er langt i fra dårlig, bare idiotisk og det er jo noe annet. Terningkast 3!

Og da har jeg tatt for meg alle sangene under årets Grand Pri og konklusjonen er at det er mye bra, mye nja, mye elendig og litt trallala bare for å rime litt (ting er helt på stell med andre ord)! Og nå tenkte jeg å poste noen bilder fra 17. mai som var el mucho brilliante siden jeg fant på mye fint. God  fornøyelse!

Jeg var på Humanismens Hus der det var kjempekoselig med kake, brus og spilling av Geni sammen med noen andre kule folk. Og greit nok, noen andre vant, men hvem bryr seg. Mens jeg spiller for å vinne så spiller jeg i enda større grad fordi jeg syns at å spille brettspill er veldig gøy og det var det også i går =D

Deretter dro jeg på yndlingskaféen min på Hasle og der oppdaget jeg jo at de ikke hadde aviser for 17. mai (det fantes visst aviser for 17. mai på Narvesen, men de så særdeles uinteressante ut), men det spilte ingen rolle. 

De hadde nemlig Aftenposten Kultur fra torsdag som jeg kunne lese på og mer relevant, de hadde kakao og skolebrød <3 Ååå, jeg er så glad i kaféen på Hasle, den er vidunderlig!

Deretter dro jeg innom Hasle Skole der jeg tok dette bildet av meg selv. Akkurat her er uttrykket mitt egentlig litt teit, men samtidig viser dette jo hvor entusiastisk man blir når det er så varmt at man tror man kommer til å smelte i hjel og så får tak i kald drikke. Det var selve definisjonen av lykke i grunnen =D

Men hovedgrunnen til at jeg dro på Hasle Skole var popcorn fordi popcorn. De hadde popcorn på Hasle Skole i fjor og derfor måtte jeg dra innom i år også. Popcorn er vesentlig!

Jeg dro også innom moren min og koste med verdens vakreste hund <3

Snickers <3 Dette bildet ble forresten tatt fra gulvperspektiv siden Snickers var sær og mer i “ligge på gulvet under bordet”-modus enn å komme frem for å bli fotografert og siden jeg insisterte på å ta bilder av ham så ble det til at jeg måtte under bordet litt selv. Selvsagt. Ren logikk! 

Også fikk jeg mamma til å ta modellbilder av meg 🙂 Jeg kommer antakelig til å bruke denne kjolen i kombinasjon med denne genseren massevis fremover og da gjerne også til hverdags siden livet er en fest og en del av å bli voksen er at man har lov til å kle seg pyntete når enn man føler for det 😉 Også elsker jeg denne kjolen, det er jo en god grunn til å bruke den =D

*

Men da har jeg postet litt bilder fra 17. mai og tatt for meg de siste seks sangene av MGP og det var i grunnen det som var planen for dette innlegget. Nå skal jeg spise frokost og slike ting og så vil neste blogginnlegg sannsynligs dukke opp en eller annen gang i løpet av mandagen siden det da jo er fri siden det er pinsehelgen nå 🙂 Vi bables!

Heia Norge,Malta og Ukraina i kveld =D 

 

BL17HURRA

Jeg liker hjernen min, Silver Lining Playbook og at det skjer mye interessant =D

Heisann! Det er onsdag, det er snakk om bare minutter før jeg må løpe av gårde i retning trening og jeg tenkte bare å blogge raskt og gæli først siden det jo er en fin ting å finne på. Fin ting: jeg hadde jobb-intervju på bokhandel i går og på den negative siden fant jeg nettopp ut at jeg ikke fikk jobben, men uansett. Det var intervju og når det først har dukket opp ét intervju så vil det sikkert komme flere med så alt ordner seg. Og i mellomtiden er det praksis på en annen bokhandel og gå til så jeg har det ikke så verst 🙂 Ellers koste jeg meg med semifinale 1 av MGP i går (yes, 7 av mine favoritter i går gikk videre) og gleder meg til neste i morgen og hovedfinalen på lørdag. Dessuten er jo fredag 17. mai! 

Ellers så er jeg åpenbart genial for tiden for i stad fikk jeg denne ideen på jobb:

Han holder en 17. mai-dings og så står det fakta om ham på planketten. Likte denne ideen veldig godt! Og ellers skrev jeg tre dikt før jobb i dag og finner på mye rart og nå tenkte jeg å poste dette diktet som jeg ble veldig fornøyd med forleden dag:

Innerst i bokhandelen

 

Innerst i bokhandelen

der få vandrer

sitter et spøkelse og leser

 

Ingen ser henne, 

de ser støvet i hyllene

og et svakt snev av kondens på krakken i hjørnet

(de vet ikke at det skyldes henne)

 

En sjelden gang går folk i gjennom henne,

de merker det ikke, 

men hun aner det som noe kilende og lett

 

et skjørt snev av vind, spor av regn

 

Sjefen på butikken hører tidvis summing,

noe udefinerbart og melodisk 

som sjefen regner med at er innbilning

 

men hun vet bedre

 

Innerst i bohandelen 

sitter hun og leser mens hun synger

“en dag vil du finne meg”

 

Og i mellomtiden spiser hun ord til frokost, lunsj og middag 

mens hun føler seg levende likevel

***

Men nå tenkte jeg først å poste traileren og deretter en anmeldelse av “Silver Lining Playbook” og deretter løpe av gårde i retning trening og så blogger jeg i neste omgang enten fredag eller lørdag. Vi bables!

 

Silver Lining Playbook

 

Det handler om kjærlighet og galskap og to som finner hverandre opp i alt sammen. Det handler om dans og sport og å forstå seg selv. Og aller mest handler det om følelser og hvor irrasjonelle og samtidig rasjonelle de kan være. Alt som jeg vet er at dette er en veldig fin film og man kan kalle det for romantikk eller drama-komedie og egentlig er det forbi klassifisering. Kall det hva som helst, det er uvesentlig. Det handler om mennesker og dette er en særdeles fin film.

Vi treffer nyskilte Pat som flytter hjem til foreldrene sine etter åtte måneder på institusjon, Pat som har noen psykiske problemer og bipolare tendenser og som føler veldig sterkt og intenst, men som samtidig er en flott fyr. Og det at han er så langt i fra perfekt som man kan komme er noe som gjør ham menneskelig og en av de mange grunnene til at han er interessant å følge.

Og vi møter Tiffany, en ung enke som også sliter med sitt og lengter etter forståelse og så møter hun Pat og greit nok, man trenger kanskje ingen medalje for å skjønne hvordan ting går, men det spiller ingen rolle. Det som gjør denne filmen så fin er ikke nødvendigvis originaliteten, men hvordan det fortelles. Og her skapes det hovedpersoner, så vel som bikarakterer som man engasjerer seg i, folk man vil vel. Så ja, dette er veldig fint.

Videre er filming og fotografi og musikk og alle disse elementene ypperlig løst og skuespillerne med Bradley Cooper og Jennifer Lawrence i spissen gjør en fenomenal innsats. For man glemmer at dette er skuespill. Det føles ekte.

Om noe så kan jeg kommentere på at noen scener er litt omstendelige og at filmen ikke er like engasjerende hele veien, men ellers er dette ganske så flott og en veldig fin, sår og interessant film som absolutt er verdt å se. Terningkast 5!

Der Karoline tar for seg sangene i den andre semifinalen av MGP 2013 =D

I natt jag drömde något som jag aldrig drömd förut (sånn bare for å sitere sangen litt). Jeg har jo drømt at jeg er på jobb før, men i natt drømte jeg at jeg var på jobb og at vi hadde et helt nytt system på kassa (helt andre knapper og trykke på, ting het nye ting, alt var annerledes) og så prøvde jeg å forstå meg på det nye systemet og strevde med det. Det var en sånn drøm der man våkner og er sliten fordi det virkelig føles som om man har brukt hele natten til å stå i kassen med et nytt kassasystem som ikke gir mening og derfor har måttet konsentrere seg skikkelig. Merkelige greier, men litt gøy siden det gir meg en fin og random historie å fortelle om her 🙂

På den negative siden så har han ikke svart (han søte som jeg sendte en melding til på fredag ettermiddag) og det er litt dumt, men på den positive siden skaper ikke dette noen store problemer. For greia er jo at om han ikke svarer så er jeg akkurat der jeg var og ting var og er ikke så ille her. Jeg finner på fine ting, leser mye interessant og mens jeg i mye større grad enn før er opptatt av ting som å oppleve kjærligheten og slikt så tar jeg også ting som det kommer. Det er kanskje naivt, men jeg har alltid tenkt at ting skjer når det er ment at det skal skje og at hvis ingenting forandrer seg så har jeg det uansett bra nå også og det er det viktigste. Akkurat nå er uansett hovedmålet mitt å bli fast ansatt på bokhandel. Jeg er åpen for andre ting og altså, men bokhandel er drømmen. Om jeg så må sende tre tusen millioner søknader for å få det til.

Ellers er det noen ting som er herlig. Neste uke for eksempel er karolinsk julaften med semifinaler og finale av Grand Pri og 17. mai og generelt sett masse moro å glede seg over. Dessuten leser jeg en av de få bøkene til Rick Riordan som jeg ikke har lest før (den delen av meg som alltid har vært fascinert av mytologi og da særlig gresk mytologi er i nerdehimmelen basically) og det var spillkveld i går (der jeg riktignok følte meg litt fæl siden jeg måtte dra midt i et spill for å rekke en t-bane, men ting ellers var gøy) og nå har jeg “Silver Lining Playbook” (som jeg har hatt lyst til å se lenge) og “De Urørlige” (en av de aller beste filmene jeg så i 2012) på dvd siden det var to dvd-er for 250 kr på Platekompaniet. Små gleder som for meg er store gleder. 

Men da skal jeg følge opp dette innlegget og ta for meg sangene i den andre semifinalen. Så da setter jeg i gang med det.


Kommentarer angående sangene som skal være i den andre semifinalen 

Albania – Identitet (http://www.youtube.com/watch?v=CEy5n_eANwA

Jeg syns begynnelsen på denne låta er rytmisk og fin, men blir likevel ikke så engasjert av dette. Det er absolutt ikke dårlig, her har vi klart musikalske folk, det er en ny vri siden det også er litt rocka og det er kule instrumenter og slikt, men det blir for monotont. Og jeg kommer sikkert til å bruke dette til en “gå på toalettet eller hente meg noe på kjøkkenet”-pause. Terningkast 3!

Armenia – Lonely Planet (http://www.youtube.com/watch?v=JSs03Sp-4ME

Mens jeg syns musikkvideoen her er ganske rar og litt teit så går det fint for jeg liker det meste ellers. Jeg liker denne sangen og merker at jeg kommer til å like den bare bedre og bedre. Det har en temmelig kjekk vokalist som i tillegg synger veldig fint med  en ganske så kul stemme, det er en fin tekst og jeg har i tillegg sansen for melodien. Og det eneste problemet er vel det at en del av meg venter litt på et crescendo som ikke kommer og det er ikke den mest spennende sangen på noen som helst måte, men ellers ja. Dette syns jeg er veldig fint og jeg håper det når langt. Terningkast 5!

Azerbajan – Hold Me (http://www.youtube.com/watch?v=r5egVzkZGTg

Melodrama much eller! Sukk, her har vi en fyr med typisk boyband-look som synger en sang som interesserer meg midt i ryggen. Jo da, dette vil sikkert gjøre det bra og alt det der, men jeg syns dette er en særdeles kjedelig og uoriginal melodi, dårlig engelskuttale og alt for “å, hold meg for nå går verden under, hulk hulk, klage klage” for min del. Det er litt ålreit sceneshow da sånn på den positive siden. Likevel. Terningkast 2!

Bulgaria – Shamo Shampioni (http://www.youtube.com/watch?v=bExp3aNOFsE

Tatt i betraktning hvor lite jeg skjønner av bulgarsk (eller hva det nå en gang som er språket i Bulgaria) kan Shamo Shampioni bety alt fra “shampo med duft av champinjonger” til “Shame on the champion”, men så spiller det også liten rolle akkurat hva det synges om her. Det viktige er at dette er litt kult. Her har vi masse rytmer og instrumenter i bruk og en melodi som jeg riktignok ikke får helt taket på, men som er interessant nok. På den negative siden blir dette ganske slitsomt å lytte til i lengden, godt hjulpet av sangteknikken de bruker og det er i tillegg veldig folkemusikk-aktig på en sånn måte som gjør at dette sikkert gir veldig mening i Bulgaria, men ikke så mye mening i Norge. Men absolutt helt ålreit. Terningkast 4!

Finland – Marry Me (http://www.youtube.com/watch?v=0uxtGRWCvIU

Dette er ganske artig. Sceneshowet er gøy selv om det ikke gir så mye mening hele veien, det er en fengende og kul låt og Krista Siegfrid har en mer enn godkjent sangstemme i tillegg. Og jeg kommer sannsynligvis til å få melodien på hjernen og bli gal, men det er et lite aber. Dette er fint. Og av en eller annen grunn tenker jeg litt at det sikkert er homo-erotiske undertoner her siden alle danserne er damer og hun ikke direkte spesifiserer at hun synger til en mann, men det bidrar litt til underholdningen, dessuten tenker jeg uansett veldig mye rart. Uansett liker jeg denne sangen. Terningkast 5!

Georgia – Waterfall (http://www.youtube.com/watch?v=hUSBPRkdmzI

Han heter Nodi, dette får meg til å høre kjenningsmelodien til barne-serien “Noddy” inni hodet mitt fordi jeg har en barnslig hjerne. Til poenget. Jeg blir trøtt av dette. Ja da, de kan synge og det er så inderlig og en fin melodi og alt det der, men teksten er kongen av klisjé og dette er veldig, eksepsjonelt kjedelig. Og det redder seg litt da det faktisk når et lite crescendo etter hvert og blir litt mer interessant, men da har man allerede gjespet tre, fire ganger, sukket litt, hentet seg en tekopp og tenkt at det hadde vært mer morsomt å lytte til “Noddy”-sangen fra barne-tv. Terningkast 3!

Hellas – Alcohol is Free (http://www.youtube.com/watch?v=G3k2MOJOkKg

Skal man altså tolke det slik at Hellas sin nye løsning på finanskrisen er å gjøre alkohol gratis? Uansett er det en litt artig og uventet tittel. Anyway, en Super Mario-liknende fyr med grå bart på minst femti år dukker opp stadig vekk i livet til en guttegjeng som går rundt uten mål og mening og antakelig kjeder seg veldig før kjedsomheten erstattes av å bli creeped out av Super Mario-fyren som i tillegg har et sånt snillt smil som antakelig betyr at han er djevelen eller noe sånt. Og så har vi ellers en sang her som gjør noen interessante grep i ny og ne og har litt ok melodi, men som samtidig ikke gir særlig mye mening siden de synger på gresk nitti prosent av tida utenom setningen “alcohol is free” og ja. Dette er randomhet og jeg forstår meg ikke på det, men jeg har litt sansen for Super Mario-fyren og det hjelper. Terningkast 3!

Island – Ég á lif (http://www.youtube.com/watch?v=ZxXsZtW-l4w)

Yes, han synger på islandsk! Islandsk er jo et veldig vakkert språk <3 Og dette er finhet! Det er noe med melodien som gjør at det ikke blir kjedelig, noe det lett kunne ha blitt og det er noe litt fortryllende og inderlig med hele dette som jeg har veldig sansen på. Jeg liker denne melodien utrolig godt merker jeg, jeg liker hvor inderlig og ektefølt det synges, jeg liker stemningen og stemmen hans og ja, det er i grunnen lite her jeg ikke liker. Det er litt for statisk til å bli virkelig fantastisk, men det har absolutt alt som skal til for å bli en liten perle av en låt der jeg slapper av og bare flyter på tonene. Terningkast 5!

Israel – Only for him (http://www.youtube.com/watch?v=H1LnuAyo03k

Av en eller annen grunn er tittelen engelsk og sangen på israelsk, jeg syns egentlig titler burde være på samme språk som sangen som synges sånn at man ikke forventer seg engelsk og så får noe annet for eksempel. Men ja ja, dette har noen gode kvaliteter. Hun kan synge, det er en fin melodi og det er sårt og fint. Jeg syns likevel dette blir totalt uinteressant veldig fort. Dessuten har hun en hel del “se jeg kan synge”-øyeblikk der hun briefer og triller toner og det gjør det i grunnen bare enda mer kjedelig. Terningkast 3!

Latvia – Here we go (http://www.youtube.com/watch?v=XpoH0xGJrHo

Latvia er et av de landene som har det med å finne på mye rart og i år har de valgt tre cheesy gladgutter som åpenbart har det kjempegøy. Sangen er derimot ikke så mye å skryte av. Det at de koser seg sånn og ren sjarm gjør at det ikke blir helt håpløst, men lytter man litt nøyere etter blir det tydelig at dette er noe skikkelig kaos. Det er plutselig innslag av rapping, av autotune-aktige ting, rare lyder og refrenget “here we go!” som får det til å høres barnslig og MGP Jr. ut (uten at jeg nødvendigvis har så mye i mot MGP Jr., det var bare en naturlig sammenlikning). Dessuten kan de ikke synge, engelskuttale og slikt er helt ut på viddene og generelt sett er dette antakelig et av de teiteste bidragene i år. Terningkast 2!

Makedonia – Pred da se razdeni (http://www.youtube.com/watch?v=m71hJUj76jM

Jeg liker skyggedansefigurene foran klokka i bakgrunnen, men dette er litt merkelig. Først tror man at man skal se en litt kjekk fyr som synger en litt fin og eventyrlig ballade og så dukker det opp en dritkul dame i rødt som synger noe mer up-tempo trance møter sigøyner møter rytmer og slikt. Og så blandes alt dette sammen i en miks som er rar og kul samtidig. Det er langt i fra fantastisk, men jeg syns det i det minste viser et snev av originalitet og det er jo bra. Terningkast 4!

Malta – Tomorrow (http://www.youtube.com/watch?v=8WmJXIR9xtw

Denne låta er elsk <3 Jeg har lyttet massevis til den denne uka og dette er helt vidunderlig. Her har vi noe som må være en av de søteste fyrene jeg har sett ever og så spilles det på ukulele og så er det himla herlig og til å bli glad av. Jeg elsker at det egentlig blir litt musikalaktig siden sangen forteller en historie om tilfeldigheter og kjærlighet og slike fine ting og så er det en nylig fotografert musikkvideo og det er en fin og faktisk litt smart tekst og det er gøy. I tillegg er det en fantastisk fin melodi, han har en god sangstemme, Jeremy-fyren er selve definisjonen av en Hollywood Nerd, typisk sånn person som med en gang han hadde tatt av brillene og slått seg litt løs hadde vært dritkjekk og nevnte jeg han som synger. Han er nydelig, han er så sinnssykt søt at man burde kunne hatt ham i lomma og så tatt ham frem hver gang man ville oppmuntres. Terningkast 6!

Norge – Feed you my love (http://www.youtube.com/watch?v=gjm-kCOMaPY

Siden jeg er litt smålig og barnslig og ble skikkelig skuffet da kjedelige Kjartan vant Idol 2004 i stedet for Margaret som jeg heide på så var jeg litt sånn “in your face, suckers”-tilfreds da Margaret vant norsk MGP i år. Jeg har nemlig sansen for Margaret Berger, hun virker veldig kul og sympatisk i intervjuer, hun har gitt ut to ganske ålreite cder (som jeg riktignok ikke lytter så mye til, men det er nå så) og hun har en fin stemme i tillegg. Og jeg liker sangen vi har sendt i år. Jeg liker at det er ganske enkelt, en person på scenen som synger, ikke så mye ekstra om og men. Det er en sofistikert og tøff melodi med moderne tilsnitt og jeg liker hvordan vi i år ikke har tenkt “hm, kanskje dette slår an”, men heller har valgt en låt vi syns er kul og så tar vi det mer som det kommer. Terningkast 5!

Romania – It’s my life (http://www.youtube.com/watch?v=hBcIb-iTdYc

Ha ha ha ha! Det starter very mucho dramatico med en fyr med veldig intense øyne med dansere på hver sin side og så jobber det seg fort oppover før stemmen hans skifter fra det man hørte i begynnelsen til noe som høres mer ut som en dame som synger opera. Hvordan han får til å synge på den måten er helt fascinerende og temmelig absurd, men så er det jo også skikkelig kult siden man ikke forventer det i det hele tatt. Dessuten er dette altså dramatisk deluxe edition og det er en fin melodi og ja, jeg liker dette. Akkurat dette tror jeg faktisk kan slå an overraskende godt blant mange. Terningkast 5!

San Marino – Crisalide (http://www.youtube.com/watch?v=xi8mZ2ejLcE

San Marino er liksom et av de landene jeg ikke tenker på at finnes utenom Grand Pri, men de har jo en fin låt i år da. Jeg skjønner ikke bæret, men det er en fin melodi som etter hvert blir ganske spennende og hun har både sjarm og god sangstemme. Dessuten har det fin stemning og sånt. Terningkast 5!

Sveits – You and Me (http://www.youtube.com/watch?v=fBGpqq2LFSQ

Det er en ålreit musikkvideo her og det er en kul låt. Dette er fengende, melodien fester seg faktisk og det i seg selv er jo en bragd og jeg liker teksten og det meste her. Nei da, det er hverken det mest spennende eller det mest originale man har vært borti, men jeg syns dette er supert lell. Terningkast 5!

Ungarn – Bye Alex (http://www.youtube.com/watch?v=YwMgAS858YQ

Hm… Jeg liker figurene på skjermen bak og det er jo en litt laid back og behagelig melodi, men tenker man virkelig at dette skal være noe folk husker? Denne sangen kommer jeg til å glemme på minutter, det er særdeles uspennende og uengasjerende, det virker som om de som står på scenen i grunnen kjeder seg litt de også og jeg aner heller ikke hva i all verden de synger om. Hei “ta en pause for å hente seg noe i et annet rom mens man venter på noe mer interessant”-sang, du får meg mer til å tenke “hæ” enn “oi” og det er dumt. Terningkast 2!

***

Da har jeg tatt for meg sangene i den andre semifinalen og nå er planen å prioritere andre ting som te og Angel og søndagssysler og deretter blogge i neste omgang enten tirsdag eller onsdag. Og jeg skal ta for meg de siste seks sangene i Grand Pri også, men det blir ikke nå. Nå skal jeg finne på andre  ting. Vi bables!

 

 

The secret of NIMH og finhet og rare meg :)

Livet er fint. Verden handler om bøker, om å tegne, om å glede seg skikkelig til neste uke pga. MGP og 17. mai og om å generelt føle seg inspirert. Og jeg er riktignok litt teit siden jeg etter november i fjor mista kontakten med han søte jeg jobba sammen med på Fretex og så ikke har tenkt på ham omtrent på flere måneder og så bare var jeg tilfeldigvis på Majorstuen på lørdag og tittet innom Fretex der de sa at han nettopp hadde vært innom og vips brukte jeg et kvarter på å lete rundt etter ham på Majorstuen og forelskelsesfølelsen blusset opp igjen og nå har jeg sendt ham en liten hilsen fra mobilen min (bare noe sånt “hei, jeg ville bare sende en hilsen, håper alt går bra med deg, hilsen Karoline”). Jeg er patetisk, jeg vet, men tenk om grunnen til at han ikke har tatt kontakt ikke skyldes at jeg er teit, men at tiden går og så blir man opptatt av ting og så føles det for sent å gjøre noe, dessuten liker jeg ham egentlig veldig godt og om han ikke svarer på meldingen så er jeg jo der jeg var og det vil i det store og det hele ikke gjøre noen forskjell, men da har jeg i alle fall gjort et forsøk. Og tenk om han syns det er fint å høre fra meg og vil treffes og vi kan dra på kafé sammen og andre ting og fortsette der vi slapp. Det er lov å håpe 🙂

Nok om det. Jeg har nå hatt et Eureka-øyeblikk angående et skrivekonsept og det er jo flott. Noen ganger har man karakterer som er så levende for en at man stadig ser dem på t-banen eller bussen og som man vet alt om og trenger å skrive om og så får man nye ideer sånn plutselig om akkurat hvordan man kan gjøre nettopp det og så er det i seg selv magisk. Og ellers er det spillkveld i morgen og jeg har brus, Hockey Pulver og sjokolade til i kveld (en kveld som skal brukes hovedsaklig til å se finalen av Idol der jeg heier mest på Eirik) og nå tenkte jeg å anmelde en finfin film jeg så forleden så jeg setter like godt i gang med det. Så da bruker jeg resten av dette innlegget på denne anmeldelsen og så blogger jeg igjen på søndag. Vi bables!

 

The Secret of NIMH

 

Det var en gang en barneversjon av meg selv som så denne filmen stående i hyllene på Stovner Bibliotek og lot være å låne den fordi den bare fantes der med engelsk tale. Dette var da jeg var rundt ti, elleve år, før dvd-filmenes inntog i tilværelsen og før jeg ble superopptatt av å se ting på originalspråket sånn som jeg er nå. Siden har det gått en hel masse år og jeg har liksom alltid tenkt at «Secret of NIMH» må sees etter hvert uten å ha kommet så langt, men nå er den sett og konklusjonen er at dette er en helt herlig animasjonsfilm som absolutt er verdt å se.

Det handler først og fremst om Mrs. Brisby som er enke med fire barn og som får problemer da hun må flytte for å unngå at huset hennes skal bli knust av bondegårdens traktor. Problemet er at hun ikke får flyttet siden hennes yngstesønn, Timmy, er alvorlig syk og ikke kommer seg ut av senga og da må hun søke etter hjelp. Historien inneholder videre intelligente rotter, en skikkelig bad guy, kjærlighetssyke kråker og både fantasi og spenning og er en Don Bluth-animasjonsfilm av ypperste kvalitet. Jeg likte historien veldig godt og irriterer meg litt over barneversjonen av meg selv som ville elsket denne filmen dypt og inderlig. For ja, det er en film fra 1982 og det syns at det ikke var helt de samme ressursene når det gjelder animasjonsfilm som i dag, dessuten er storyen litt tynn sånn egentlig og karakterene er ikke så godt utviklet som man kunne ønske. Men samtidig er det en så herlig film, spennende og interessant fra ende til annen. Og mens jeg elsker nyere animasjonsfilmer så er det likevel noe eget med eldre animasjonsfilmer som er håndanimert fremfor å være datagrafikk. Det gir så mye ekstra karakter og er jo mye mer elegant og kunstnerisk sånn egentlig.

Som film minner dette litt om «Et amerikansk eventyr» og «Lillefot og vennene hans», filmer som også er signert Don Bluth. Jo da, det er en annen historie, men det er den samme omtenksomheten og varmen. Dette er animasjonsfilm der man føler seg inderlig lykkelig etterpå fordi det så åpenbart er laget med hjerte og kjærlighet overfor det å formidle en historie via animasjonskunst. For animasjonsfilm er kunst. Det er magi og særlig når det er håndtegnet slik som her.

Og ellers så gjør jo «The Secret of NIMH» mye riktig. Mens mange av karakterene ganske riktig ikke er så velutviklede så er Mrs. Brisby en karakter man lærer å kjenne meget godt og som man ønsker kun det beste. Videre er det nydelig musikk og det er færre sanger enn i andre Don Bluth-filmer jeg har sett, men til gjengjeld så har filmen en nydelig score. Og selv om jeg elsker musikaler savnet jeg aldri storslagne musikalnumre for det er ikke alltid det er det riktige grepet heller. Det er ellers skjønt animert altså og viktigst av alt, det er særdeles stemningsfullt. Man opplever snaut en time og tjue minutter i filmens verden og glemmer virkeligheten i mellomtiden. Og når filmen er ferdig er man inspirert og glad og må skrive storslagne anmeldelser som denne i håp om at alle andre skal se denne filmen (for eksempel via Netflix slik som jeg gjorde).

Så ja, denne filmen er en perle. Langt i fra perfekt, men akk så tilfredsstillende. Terningkast 5!

Inspirasjonsutflukt til Botanisk Hage :)

Heisann! Egentlig tenkte jeg å vente med å blogge til i morgen, men hvorfor ikke liksom. Er ikke akkurat sånn at jeg finner på så mye fornuftig uansett. Ideen nå for tiden er at jeg skal fortsette med å ha praksis på bokhandelen på Alna, men også sende masse søknader siden målet mitt jo er å bli fast ansatt et sted. Og i dag satte jeg liksom i gang klokka syv og innen klokka ni på morgenen hadde jeg skrevet og sendt søknad til 2 TGR, 2 Søstrene Grene, flere lekebutikker og i tillegg sendt søknad til tre til bokhandler. Jeg er nemlig veldig effektiv når jeg først setter i gang. Og jeg vil aller helst jobbe med bøker (selv om jeg altså er åpen for andre ting), jeg elsker bøker. Bøker og musikaler er de fineste tingene i verden <3

Før jeg setter i gang med noe annet tenkte jeg kort å nevne dette: http://minopplevelse.blogspot.no/2013/04/nar-det-bry-seg-blir-livsviktig.html som er et innlegg skrevet av bestevenninnen min på hennes blogg. Hun skriver om mye viktig og interessant og fortjener flere lesere og kommentarer. Også har jeg veldig sansen for denne bloggen for tiden: http://stappmett.wordpress.com/ som er skrevet av Ida Jackson og som er en blogg som er veldig interessant, særlig fordi jeg har lett for å kjenne meg igjen siden jeg pleide å være en av dem som hatet gym selv (hadde noen sagt til meg i 2007 at jeg fra mai 2009 ville trene to ganger i uka hadde jeg ledd dem opp i trynet, rart hvordan ting forandrer seg og hvilke ting som plutselig blir rutine) og det uansett er interessant lesning. Men nå skal jeg komme til poenget.

Anyway. Jeg har vært på kafé i dag, jeg har sett alt for mange episoder med Angel, jeg er i ferd med å finne ut at Angela Carter er awesome, hun er i alle fall seriøst flink til å skrive og jeg har kjøpt nytt Nemi-blad. Det mest upraktiske i dag var da jeg satt på en stein og leste og en hund valgte å tisse på akkurat den steinen mens jeg satt der, noe som gikk utover veska mi. Jeg har nå tørket og vasket på veska mi og det var ikke snakk om så mye, dessuten vil det nok kunne gå greit å bruke den videre, men det var litt teit og typisk sånn ting man ser på filmer, men ikke tenker på at kan skje in real life. Hovedsaklig er livet fint i alle fall og herre jemini så vidunderlig været har vært i dag =D

Været var forresten el fantastico på søndag også og da var jeg på Botanisk Hage og nå tenkte jeg å bruke dette innlegget til å poste litt tegninger og fotografier fra den turen. Jeg setter i gang sånn nå med en gang rett og slett og satser på at dette faller i smak og er av interesse:

Inspirasjonsutflukt til Botanisk Hage

Artig ting, da jeg tegnet disse blomstene var det en dame som spurte meg om jeg var student eller noe og syntes det var helt fascinerende da jeg svarte at jeg ikke var det, men bare likte å tegne og derfor hadde dratt hit. Og så ville hun ta bilde av meg. Det var jo litt gøy da og hyggelig nok, men jeg syns det er helt logisk å dra til Botanisk Hage for å tegne når man har tegnedilla og elsker å tegne. Botanisk Hage formelig skriker jo etter å bli tegnet og fotografert, jeg tror jeg må dra på inspirasjonsutflukt dit igjen 🙂

Veldig stilig tre som måtte fotograferes. Jeg skal ikke påstå at jeg er noen fabelaktig fotograf (eller tegner for den saks skyld), men det blir jo ganske fint likevel. 

Dette ser mye finere ut i notatboka mi enn her, men det var et sånt fint lite tjernlandskap med steiner og blader i vannet og slikt og appellerte veldig til den delen av meg som syns skissering og skyggelegging og slikt er kjempegøy 🙂

Innrømmelse: Hengepilen hadde egentlig ikke ansiktstrekk. Men det er gøy og fint å menneskeliggjøre ting litt så derfor har den det nå. Og dette er den tegningen jeg ble mest fornøyd med, hengepiler er veldig artig å tegne.

Et episk tre som måtte fotograferes siden jeg ikke kunne gjøre det verdighet via tegning. Ga meg akutt dendrofili og får meg til å tenke på trolske ting og eventyr og slike finheter 🙂

Mer av det treet på bildet over, skikkelig stilig!

Inni noe som kaltes planterommet og var et sånt dødsvarmt drivhus der jeg bare holdt ut i noen minutter fant jeg denne røde blomsten. Og nei, jeg vet at jeg kunne tegnet ting mer ferdig og slikt, men jeg mangler tålmodighet og følte dessuten at det var smart å komme seg ut i luften ganske fort fremfor å svette i hjel. Ganske logisk, det der 🙂

Fint <3

Jeg tror dette kan ha vært påskeliljer, men jeg er neimen ikke sikker siden de ikke var navngitt. 

Litt skrått og sidelengs, men poenget her er i alle fall at jeg traff på en katt på vei tilbake til t-banestasjonen på Tøyen og den var veldig kjælen og kosete og tydelig menneskevant der den smøg seg inntil meg og alt det der. Veldig koselig møte, katter er fine dyr <3

***

Og det var i grunnen resultatet av den utflukten, en utflukt som var særdeles koselig og inspirerende. Jeg har funnet ut at denne måneden i stor grad skal brukes til å tegne og har tenkt å tilfeldigvis ha med skisseblokk og fargeblyanter bortimot overalt sånn at tegnemuligheten er evig tilstedeværende. Regn sånn sett med at det dukker opp flere tegninger her på bloggen etter hvert for jeg syns å tegne er utrolig herlig og gjør det massevis. =D Men nå skal jeg straks spise middag og slikt og så regner jeg med at neste innlegg dukker opp enten torsdag eller fredag. Vi bables!