Den følelsen – En karolinsk og musikalpreget versjon =D

Heisann! Kanskje jeg burde begynne med shampo-reklamer eller kan spille inn den norske versjonen av “Whip my hair” nå 😉 Eller kanskje ikke, dette var bare et litt småartig bilde jeg tok i stad og jeg tenkte at det kunne igangsette dette innlegget, et innlegg som postes på bursdagen min! Ja, ja, hurra for meg =D

Anyway, det arrangeres en konkurranse her: http://motionocean-siv.blogspot.no/2013/06/a-tiny-little-competition.html og jeg elsker jo konkurranser og tenkte å delta med et innlegg som hovedsaklig vil boble av entusiasme og samtidig være litt inspirert av dette innlegget: http://stappmett.wordpress.com/2013/06/19/den-folelsen/ i form av at jeg skal illustrere ymse følelser, bare at siden det er snakk om meg og jeg er musikaloman som kjent tenkte jeg heller å svare med Youtube-klipp med musikalsanger og liknende finheter der svarene illustreres av titlene på sangene og slikt. Og forhåpentligvis vil alt sammen gi mening og da setter jeg i gang!

Det er en vanlig fredag, men likevel en særdeles unik fredag i form av at det er bursdagen min og tanken på at jeg har bursdag får meg til å føle meg som om jeg hadde vært i

Og så blir alt enda finere når faren min og Petra (kjæresten hans) gir meg gaven fra dem som er penger, nok penger til å shoppe en hel del i morgen (deriblant vil jeg kjøpe bøker selv om jeg strengt tatt har nok lesestoff til langt uti august egentlig, det er bøker jeg bare MÅ få lest nemlig) og plutselig føler jeg meg som om jeg hadde hatt

I alle fall føler jeg meg rik og så drar jeg på jobb og det er bare en  

På samme tid er det litt vemodig siden det er siste dagen med praksis på Ark Alna og jeg har trivdes så utrolig godt der og nå blir det jo ferie og til høsten blir det nok praksis på en annen bokhandel hvis jeg ikke sånn plutselig har fått en fast jobb innen da, men likevel er det rart og jeg har en finfin dag med masse å gjøre mens jeg bare vet at når jeg er ferdig vil jeg ønske meg

Det er litt rart når et kapittel er over og et nytt begynner og hva det nye kapittelet vil inneholde er fortsatt et ukjent landskap. Samtidig er det noe spennende med det også og jeg forteller meg selv at 

For hvis man forteller seg selv det nok ganger så begynner man å tro på det og det er det som er viktig og aller først kommer jo sommeren, en sommer som vil inneholde masse bøker:

Vel, ikke fullt så mye da, men jeg skal definitivt bruke masse tid på å lese fremover. Og så skal jeg være kreativ og bruke fantasien:

Og det vil gjøre verden særdeles underholdende. Det vil nok med andre ord være fint å være meg. Og det fine er at hva angår jobb og alt mulig slikt så vil alt ordne seg, det er ingen vits å bekymre seg, jeg skal bare nyte sommeren og så blir det jo som i “Annie”, det kommer en dag

Det er like sikkert som at jeg en dag skal bli forfatter og da vil det være

Ja, det vil sikkert være nettopp så fint! Så jeg gleder meg til fremtiden, bring it on! 

Og nå har jeg vært på kafé og jeg har spist taco hos moren min og dit kom broren min og kjæresten hans (Hanna) og så fikk jeg fine gaver, deriblant klær og ymse annet av mamma, dessuten skal vi på musikal sammen til høsten (hei mamma, du kommer nok til å se “Annie”, just saying!) og av broren min og Hanna fikk jeg gavekort på Billettservice på 1000(!) kr og det er vips to musikaler til det så da lover jo høsten veldig godt i grunnen. Og nå drikker jeg Cola fra en flaske det står “Familien” på og jeg har Hockey Pulver og sjokolade og livet er skikkelig fint. Fint nok til å ha 

på hjernen og smile over at det finnes så mye som gjør meg like håpefull som Elphaba i 

Det er sommer, det er livet foran meg fullt av muligheter og dette er bare første dagen i resten av mitt liv og det er inspirerende å tenke på. Og nå skal jeg bruke resten av bursdagen min på å finne på fine ting, lytte til episk musikk og kose meg i vei og så blir denne helgen sikkert super og så blogger jeg i neste omgang på mandag tenker jeg. Da bables vi og så håper jeg dette innlegget var god underholdning og ga mening for flere enn bare meg 😉 Yay! 

Strictly Ballroom og ymse annet =D

Jeg tok dette bildet for nesten to uker siden på buss for tog i Sverige bare fordi jeg syntes det var en fin lyktestolpe og jeg likte at det hang plante fra den. Dessuten het restauranten på bildet “Mulan” og det fikk meg til å tenke på Disney-filmen så det var flere Epic Win med det hele. 

Anyway, livet er fint! Til tross for at buss for t-bane irriterer vettet av meg og gjorde at jeg brukte 20 minutter mer enn jeg pleier på å komme meg fra Hasle til Stovner. Til tross for at jeg nettopp fant ut at jeg ikke fikk jobben jeg var på intervju om for to uker siden (noe som ikke egentlig gjør meg så mye, det ville bare blitt noen vakter i ny og ne og jeg er egentlig mer interessert i å jobbe i vanlig bokhandel enn studentbokhandel siden jeg ikke er student, dessuten hadde jeg en følelse av at akkurat det intervjuet gikk ganske dårlig uansett). Til tross for at boka jeg nå er nesten ferdig med bare er veldig fin og ikke elskepåfantastisk (noe en del av meg forventet grunnet det særdeles karolinske musikaltemaet). Til tross for at jeg snart ikke lenger har praksis på verdens koseligste bokhandel. Til tross for at det fortsatt er spådd regn på bursdagen min.

Alle småtingene som kan frustrere er tross alt bare småting og i den store sammenheng er verden finfin. Og en av grunnene er at jeg føler meg flink. Nå har jeg 60 dikt på Konrad Krokodille-skriveprosjektet mitt (som jeg begynte på i midten av mai så jeg er produktiv) og da kan jeg begynne med ting som å redigere det og slikt og så skal jeg etter hvert sende det til forlag så yay! Når vi er inne på dette temaet så har jeg nå fått en på Facebook til å være supergrei og lese gjennom prosjektet og deretter komme med kommentarer, men all hjelp er til nytte så om noen leser dette innlegget og har lyst til å lese gjennom diktene mine og så sende meg litt kommentarer til det som jeg kan ta i betraktning når jeg redigerer så er det bare å si fra. Alt som er konstruktivt er jo til hjelp og målet mitt er at dette skal være diktsamlingen som får folka i forlagene til å gni seg i hendene og tenke “ååå, dette er episk!” Det er i alle fall lov å håpe 😉

Ellers er jeg for tiden bekymrende opptatt av So you think you can dance (noe som ikke burde overraske noen siden akkurat det skjer hver sesong), jeg tenker masse på musikaler og har nå oppdaget dette og det gjør meg jo veldig tilfreds, ikke minst pga. Frank Kjosås, musikalfilm med Frank Kjosås. Det er jo mange andre med, men jeg fokuserer mest på det 😉 Dessuten kommer jo “Mormor og de åtte ungene”-musikal på kino i august så det er mye å se frem til om man er musikaloman, noe jeg jo er =D

Men nå skal jeg først poste dette:

Jeg har også sett den mest smarte og velskrevne dansefilmen jeg har vært borte i nå i det siste og det var “Strictly Ballroom” og jeg har nå tenkt å bruke resten av dette innlegge på en relativt kort anmeldelse av denne finfine filmen. Dette håper jeg faller i smak og så skal jeg blogge i neste omgang på fredag så da bables vi. God fornøyelse!

 

Strictly Ballroom

 

Det er noen filmer som tar seg selv veldig seriøst samtidig som de gjør narr av seg selv fra ende til annen. Det er en skjør balansegang, men Baz Luhrmann har et eget talent for å skape filmer som får det til å funke. For vi har jo «Moulin Rouge» som tidvis er så melodramatisk at det er litt fristende å himle med øynene, samtidig som nettopp dette er grunnen til at man også koser seg ratt. Og «Strictly Ballroom» er en film som også klarer balansegangen perfekt.

I denne filmen er dans, nærmere bestemt Ballroom-dans dypt alvorlig. Dans er på liv og død og alt av små problemer blir store tårn av byggeklosser som ramler i hodet på publikum og virkelig slår det inn i skallen hvor mucho importante det hele er (sånn i tillegg til å gi en metaforisk hodepine). Og en del av alt dette her er unge Scott, en svært talentfull danser som alle elsker og som blir pushet deluxe av foreldrene sine som er høyst ambisiøse på hans vegne. Men så skjer det. Under en dansekonkurranse blir Scott og partneren hans trengt opp i et hjørne og Scott løser dette med, å grøss og gru, danse sine egne trinn. Det blir selvsagt skandale og Scotts partner forlater ham og akk og ve og så har vi Fran som foreslår at hun kan danse med Scott for hun har så lyst og da kan de danse egne steg i vilden sky. Og så begynner de å danse sammen og ja? Det er noe forutsigbart hvordan dette går.

Jeg har ikke tenkt å si så veldig mye mer om plottet, det som er sikkert er at jeg likte denne filmen veldig godt. På mange måter så er dette antakelig en av de smarteste dansefilmene jeg har sett og det er så mye humor, drama og episkhet at man koser seg ratt bortimot uansett. I tillegg er skuespillet godt, dansesekvensene er awesome og man involverer seg virkelig i historien og vil at ting skal gå bra.

Og greit nok så er det ikke den beste filmen jeg har sett ever eller noe og det er tider der man ikke holder på interessen like godt, men likevel. Jeg likte denne filmen veldig godt og så lenge man har det minste snev av interesse for dans så er denne filmen et opplagt valg.

 

Terningkast 5! 

 

Store gleder, små skuffelser og herlige franske filmvidundere som alle trenger å se =D

Heisann! Siden jeg er optimist tenkte jeg nå å fokusere på tingene i livet som er fint:

1) Jeg har supermasse lesestoff for tiden <3

2) Jeg er nesten ikke småforkjøla lenger, nå er jeg bare litt hes og det vil gå over fort om jeg bare drikker enorme mengder te og nyter halspastiller til den store gullmedaljen.

3) Jeg har enda ikke fått noe svar angående spilldiktene jeg sendte til et forlag for nærmere to måneder siden og da går det jo fortsatt an å håpe, dessuten har jeg kommet skikkelig langt på Konrad Krokodille-diktprosjektet jeg holder på med nå og jeg har masse ideer til barnebok jeg kan skrive, nå gjelder det mer å finne ut hvilken av ideene mine jeg skal satse på (og hvordan jeg kan blande inn musikalobsessing og lyktestolper i prosjektet siden det jo er viktige elementer). 

På den negative siden er det meldt regn i følge Yr.no når det gjelder 28. juni (en dag det burde være skikkelig strålende vær siden det er bursdagen min og jeg har vært snill i år), men jeg satser på at utsiktene bedrer seg og uansett, Yr kan jo ta feil, det var en del generell skepsis angående 17. mai-været og det ble jo el fantastico 😉 Og egentlig spiller det ikke så stor rolle, jeg kommer nok til å være så fylt med sol i sinn at det lyser opp fra innsida.

Ellers: dette skuffer meg:

Endelig er det ny trailerdings for “Frozen” (som er Disneys neste animerte storfilm og som jeg gleder meg til, men samtidig er litt skeptisk overfor siden den visstnok skal være basert på “Snødronningen” som er yndlingseventyret mitt, men samtidig ha basically nada med plottet i det eventyret å gjøre sånn utenom å ha en snødronning) og så er det bare en tullegreie med et reinsdyr som oppfører seg som en hund og en snømann i stedet for å inneholde fine ting som sanger eller annet som faktisk har med storyen i filmen å gjøre. Dessuten er jo ideen helt lik som de greiene med nøtten og ekorngreia i “Istid” så det er jo ikke originalt en gang. På den positive siden er det nydelig animert, men likevel. Skuffa 🙁

Det som derimot er bra er at mange ting er virkelig awesome og her er noen eksempler på episkheter:

 

“Big Fish” er jo en temmelig awesome film og nå har jeg funnet ut at det finnes en “Big Fish”-musikal også 😉 Musikalen er nok (som filmen) basert på boka (var visst en bok som kom først), men det er uansett samme story om Edward Bloom og hans mange eventyr og nå bare håper jeg innmari at det etter hvert kommer en “Big Fish: The Musical”-cast recording siden jeg elsker de to sangene jeg har hørt så langt. Denne for eksempel <3

 

Og denne sangen er også utrolig fin!

Dessuten er musikalelskeren i meg i himmelen siden det skal komme film av både “Into the Woods” og “The Last Five Years” som er to av mine absolutte musikalfavoritter. Yay! <3 

Men nå skal jeg bruke resten av dette innlegget på å bable om filmen “Ernest & Celestine” og så blogger jeg nok i neste omgang på tirsdag kveld. Da bables vi og god fornøyelse! 

 

Ernest & Celestine

 

Noen filmer er helt herlige. Man har det så himla fint og om man er litt småforkjøla eller lei så glemmer man det helt og holdent mens man ser på for da er filmen alt. Da blir man borte i en skjønn og særdeles elskbar liten perle av en film om en bjørn og en mus og et vennskap på tvers av dyrearter og levestrukturer.

Greit nok. «Ernest & Celestine» forteller ikke verdens mest originale og uforutsigbare historie. Det er en liten musejente med tegnedilla og en småkriminell hobbymusikant-bjørn som møtes og så skjer det litt av hvert og så blir de venner og jo da, man har sett utallige historier skåret over samme lest før. Det som gjør at denne filmen likevel skiller seg ut er hvordan det formidles.

Jeg elsker den akvarellaktige tegnestilen og hvordan det hele virker mer håndtegnet enn den selsomme CGI-stilen som gjennomborer nitti prosent av alle animasjonsfilmer som har blitt gitt ut i dette årtusenet. I «Ernest & Celestine» er det mer europeisk og old fashion-ish og det er jo også opprinnelig en fransk film (selv om jeg så den på norsk). Stilmessig sett har denne filmen enormt mye personlighet og det elsker jeg.

Videre formidles historien med så mye hjerte at man blir litt betatt uansett der man sitter i salen og ser på. Og jeg vil tro at dette er en film som er perfekt å dra på for flere. For animasjonsfilm-elskere (slik som meg), for barnefamilier (det var flere av dem i salen og filmen holdt faktisk temmelig godt på interessen til barna, i tillegg til at det må være en litt behagelig film for foreldre siden mange andre barnefilmer er mer masete og dette er en mer rolig, enkel og stemningsfullt film som minner mer om Studio Ghibli enn de amerikanske animasjonsfilmstudioene) og for alle som setter pris på en godt fortalt historie så er «Ernest & Celestine» bortimot perfekt.

Alt er så gjennomført. Stemningen, tegnestilen, detaljene og musikken er jo et kapittel for seg selv. Jeg har lyst til å finne all musikken fra denne filmen og ha det på i bakgrunnen mens jeg skriver barnebok eller noe sånt. Og jeg liker Ernest og Celestine som karakterer utrolig godt, jeg likte dubbingen (selv om det sikkert er enda finere å se denne filmen på fransk) og jeg liker generelt det meste.

 

På den negative siden så er det en litt for kort og enkel film og historien er som sagt litt vel forutsigbar, selv om det også er noe av sjarmen. Dette er likevel en herlig liten film som jeg definitivt trenger å eie på dvd når den tid kommer og som jeg gir terningkast 5 og en varm anbefaling.  

 

#elskbarhet #tingsomerfint #animasjonsfilm #musikal #åtesteutdettemedhashtagspåbloggen #uansettomhashtagserlittlame #utenompåtwitterda 

Fordi jeg elsker “Hero’s Guide to Storming the Castle” =D

Heisann hoppsann og fallerallera! Livet er fint siden jeg har kjeks og Cola og skal på kino og elskepårestaurant på lørdag. Filmen jeg skal se er “Ernest & Celestine” som er en ny animasjonsfilm som ser helt nydelig ut. Egentlig er den fransk, men den settes visst bare opp på norsk, men traileren og anmeldelsene får det til å virke lovende også dubbingsmessig sett så det er jo fint. Og det kule er at den er i en mer håndtegnet og akvarellaktig stil og det gir jo mer personlighet. Anmeldelse av denne filmen kommer på søndag og jeg er sånn ca 97,5 % sikker på at jeg kommer til å kose meg skikkelig 😉

Ellers så er planene for kvelden hovedsaklig å skrive dikt, lese bok og se film og det blir jo fint det og. Dessuten fant jeg igjen en Cola-flaske med navnet mitt på så yay!

Men nå tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget på en anmeldelse av en elskbar bok jeg nå har lest og som jeg herved elsker. Siden dette er oppfølgeren til boka “A Hero’s Guide to saving your kingdom” og jeg anmeldte den i brevform så vil jeg la denne anmeldelsen være i samme stil og da setter jeg i gang:

 

Brev til «Hero’s Guide to Storming the Castle» av Christopher Healy 

 

Kjære bok. I fjor leste jeg boka du er oppfølger til og nøt hvert sekund. Det var en sånn bok der man koser seg skikkelig og er i himmelen fordi ting er morsomt og episk og kreativt og genialt og man sånn sett har det superfenomenalt. Og nå har jeg lest deg og du er minst like flott!

Du forteller videre om de fire Princes Charming og deres eventyr og det er spennende eventyr med mye kaos og sjarm. I denne boka skal det stormes et slott, derav tittelen, og ellers handler det om vennskap, kjærlighet, onde skurker og mye mer. Men jeg skal i grunnen si temmelig lite om handlingen, Christopher Healys bøker må oppleves, og bare å oppsummere i vei blir helt feil.

Anyway, det fineste med denne boka er karakterene, alle sammen klart definerte og fulle av personlighet. Vi har Frederick (fra Askepott), en prins som har utviklet seg fra å være en renslig, forsiktig og nervøs prins til en prins som fortsatt ikke er blant de modigste, men som gjør sitt beste og takler utfordringer mye mer sporty enn før. Så har vi Gustav (fra Rapunzel), tøff og muskuløs, men samtidig særdeles lojal. Gustav er en sånn type som prøver å være tøffere enn han er og som hater å be om hjelp, men samtidig er langt mer omtenksom enn man skulle tro. Videre har vi Liam (fra Tornerose) som har et heltekompleks og er litt for selvopptatt til tider, men som også er en god venn, en god leder og den definitivt kjekkeste av prinsene i tillegg. Sist, men ikke minst (selv om han teknisk sett er minst siden han er den laveste) har vi Duncan (fra Snøhvit) som er den merkelige og snåle typen som lever i sin egen verden, men som samtidig er original og kreativ og full av sjarmerende øyeblikk. Jeg personlig ser meg selv mest i Duncan og Frederick, men man kan kjenne seg igjen i alle til dels og man forstår alle sammen godt. Utenom prinsene dukker prinsesser opp og skurker og alle disse er også vel så interessante og givende å følge.

Så ja, bok, du er en sånn bok som er elsk hvis man har sansen for karakterbaserte historier der figurene er hakket mer viktig enn plottet. I tillegg er du en bok som passer perfekt for alle som elsker Disney, eventyr og å bli underholdt. Noen bøker er bare så artige, sånn «le høyt og få rare blikk på bussen»-artige og du er en sånn bok. Også har du så fin stemning og så herlige illustrasjoner og det gjør at jeg tilgir at du har litt brå slutt og ikke henger helt på greip hele veien.

Hei bok, jeg elsker deg altså, jeg hadde det så gøy da jeg leste deg at jeg tilgir alt som en kunne kommentert på og gir deg terningkast 6 bare fordi. Og nå skal jeg poste maaaasse sitater fra deg som jeg digger (har funnet sitater her og går nok litt bananas siden jeg basically kunne sitert hele boka, den er SÅ genial: http://lucathia-rykatu.livejournal.com/274795.html):

With that distraction in place, Duncan and Snow scrambled down to the wagon that was helpfully labeled CLOWNS in huge pink letters. Duncan walked up to its back door, on which hung a small sign that read DO NOT DISTURB. He knocked anyway. The door opened, and a short man wearing a curly green wig poked his head out. “Which part of ‘Do Not Disturb’ do you not understand?” the man asked. 

Duncan thought about it. “Turb,” he answered.

*

“Giant Lady fight Troll,” he said. “If bandits watch us, bandits not watch friends inside.”

“You know, I like you, troll,” Maude said. “You remind me of a young ogre I wish I hadn’t crushed.”

Maude slammed the ground, causing Mr. Troll to fall flat on his back. He sprang up and punched the giantess in the shin. She tried to stomp on him, and he scratched at her bare foot. 

Up on the wall, the bandits looked on in amazement.

“Now, that’s something you don’t see every day,” one said.

*

“Oh, and anyway, I just happened to be passing by a lovely picture window when I looked outside and saw Liam’s sister having some trouble fishing. Only she wasn’t fishing. She was trying to pull you out of the water. But you probably know that part. Anyway, it’s all a great coincidence, isn’t it? I feel like my old luck has returned.”

“Don’t start with the magical luck nonsense again,” Gustav groaned. “There’s no such thing.” 

“Oh, yeah? Well, how would you describe Duncan showing up just in time to save you from the eels?” Lila asked him. 

“Not lucky,” Gustav said. “Something else. Um. Fortunate!”

“Synonyms, Gustav,” Lila said, shaking her head. “Synonyms.”


“Whatever, Duchess Dictionary,” Gustav grumbled. 

“I think you mean thesaurus,” Lila said. 

“Are you trying to be as annoying as your brother?” Gustav snarked.

*

“Wow. And I thought I had issues,” Frederic said, rubbing his hands against his temples. “You seriously believe that you’re not a real hero just because you didn’t save the lives of a king and queen when you were three? You think that one false story negates all the good deeds you’ve done over the course of your life? I’ve never met or even heard about anyone who has performed more heroic deeds than you. But maybe you’re right. Maybe you’re not a hero anymore. If that’s the case, though, it’s not because of some silliness that was faked back when you were a toddler. It’s because you abandoned those two innocent men last week.”


Liam was silent. 

“No one is defined by a single act,” Frederic said. “Whether it was years ago or weeks ago. We’re all given chances to change, to make up for things we’ve done wrong. It’s how we handle those opportunities that really matters. For most of my life, I ran and hid from anything remotely dangerous. Does that make me a coward now? No. If I’m a coward now, it’s because I was just curled in a ball, crying, when a scary man looked at me wrong. But you know what? The next time we see Wrathgar, I could stand up to him. I’m not saying I’m going to? I’ll probably just cry again, but I could stand up to him. And so could you. And you’d be a hero again.”

*

When facing unbeatable odds, just think of yourself as unbeatably odd. 

*

Ruffian narrowed his eyes. “Why would you even want to learn to be a bounty hunter?” 

“Because you said I was good at it. I don’t get much in the way of positive reinforcement back home.” 

Ruffian lowered his head. “I can think of few things more irresponsible than taking on a twelve-year-old as an apprentice.” 

“Actually, Ruff,” Lila said with a grin. “I’m thirteen.” 

“Since when?”

“My birthday was the same day as Liam’s wedding. Everyone kind of forgot it, but I understand. There was a lot going on.” 

Ruffian looked into Lila’s eager eyes. For some reason, the girl admired him, liked him even. And she reminded him so much of his own daughter, the one missing person he’d never been able to find. 

“Come,” he said, leaving the scene of the crime. “There’s something you need far more than a lesson in tracking down fugitives.”

“What’s that?” Lila asked, disappointed. 

“A cake.”

*

“You really are clueless, aren’t you?” Briar interjected. “No one will sing of your victory, no one can know about your victory. This is a secret mission.”

Gustav kicked the table. “Never mind, I’m out,” he grumbled. 

“But, Gustav,” Ella said. “You might still get the chance to punch someone.” 

“All right, I’m back in.”

*

“Look, Mr. Frank,” Frederic said, stepping into the dwarf’s path to stop him. “We’re here on a matter of utmost urgency. I had hoped that, in order to help us save the world, we could count on the courage and honor of the dwarves.” 

“Dwarves,” Frank barked out of habit. He was so used to correcting everybody’s pronunciation of the word that it took him a second to realize it had not been necessary in this case. He eyed Frederic with a mix of skepticism and awe. “Hey, you said it right.”

“Of course I did,” Frederic replied. “I know how important proper grammar is to you and your people.”

*

“She’s got ‘JJDG’ written all over her journal,” Liam said. “Does anyone know what that could stand for?” 

“Jimmy John Digglesford Garbenflarben!” Duncan said. 

“Who’s that?” Liam asked hopefully. 

“I don’t know,” Duncan said. “But if he exists, his initials would be J.J.D.G. We should check him out.”

*

“All right, I wasn’t exactly honest with you guys,? Taylor said. He began to roll a piece of thread between his fingers. “After Rauber destroyed my life, I taught myself String-Chi, a centuries-old combat technique that originated with the warrior-seamstresses of Kom-Pai. I’ve been using my skills to take down Rauber’s bandits wherever I see them. Yesterday I took down seven with one blow.” 

*

” ‘The Tale of the Jeopardous Jade Djinn Gem?'” Reynaldo asked, his face turning bright red as blood rushed to his head. 

“The Jepperjajinjam?” Gustav asked quizzically. 

“Jeopardous Jade Djinn Gem!” Duncan shouted triumphantly. “We’ve found it, Gustav!JJDG!”

“Hate to break it to you,” Gustav said. “But that would be all Js.”

“No, it’s JJDG,” Duncan insisted. 

Gustav mulled it over. “All right, I’ve heard of Gs making a J sound, but not Ds.” 

“The D in ‘djinn’ is silent,” Duncan explained. 

“Stupid language,” Gustav grumbled. He dropped Reynaldo and ordered, “Sing us the Jeopardy Jewel song!”

*

Oppdrag: Stockholm =D

Heisann! Det er mandag og jeg har i dag vært på jobb og gjort fine hverdagsting etter en helg som har føltes veldig lang, men som også har vært koselig, rar, begivenhetsrik og fascinerende. Jeg var nemlig på familietur til Stockholm og det bydde på litt av hvert av action og spenning! Og dette innlegge vil dreie seg om denne turen, inneholde masse bilder og annet karolinsk og være ganske langt, men det får gå. Da setter jeg i gang!

Turen begynte på fredag med lunsj på Peppes sammen med mamma før vi traff Onkel A, Onkel C med samboer og barn og broren min og hans kjæreste. Vi var ti til sammen og vi skulle på tur! Og ting startet jo veldig fint. Det var sol, det var behagelige togseter på det veldig varme toget, ting var hyggelig og vi ante fred og ingen fare før dramatikken tok til. Denne dramatikken skal her formidles i diktform siden jeg skrev poesi om det hele på fredag i et øyeblikk da jeg var inspirert og frustrert samtidig. 

 

En tur er mer enn en tur

 

En tur til Stockholm e’kke kun en tur,

det er et eventyr med dramatikk,

med stans i timesvis for togtrafikk

fordi en brann var veldig lite lur

 

Vi var på vei da skogsbrannen tok til

og ventingen som altså endte med

å vente mer på buss et øde sted

før alt var et slags salig bussespill

 

Omsider var vi på et tog på ny

og midt på natta vil vi endelig

komme frem og da til slutt få være fri

for reisekaos gjennom land og by

 

Om ikke annet har man litt av hvert 

å bable om når man skal tale fritt

om alt om turens glede og profitt,

nå er vi alle togproblemsekspert

 

Med andre ord tok turen til Stockholm en god del mer tid enn beregnet og vi var ikke på hotellet før litt over 2 på natta da vi alle var temmelig trøtte og slitne. Og da kom det litt mer kaos da jeg og mamma skulle få nøkkel til rommet vi skulle dele og fikk levert nøkkel til rom 2209, et rom som viste seg å være bebodd av en halvnaken og fryktelig gretten gammel mann som ikke satte særlig pris på nattbesøk naturlig nok. Da var det ned igjen og omsider fikk vi nøkkel til et tomt og ubebodd rom der vi kunne sove. Så herre jemini, det var veldig mye mer kaos enn forventet.

Så kom lørdagen, finfine lørdagen som inneholdt mye cola, noen kafébesøk og shopping selvfølgelig. Og mens det var litt kjedelig i Gamla Stan fordi vi gikk sånn ti i flokk og jeg for min del ble litt frustrert av snørr og rennende øyne (noe som bare var på visitt på lørdag, slapp helt unna sånt i går), så var det hyggelig også og innmari pent. Og så kom vi til Drotninggatan der vi gikk mer hver for oss og jeg shoppa litt og slikt før vi dro tilbake på hotellet der det ble brukt tid på å lese, å spise god og mettende hotellmiddag og å sjekke dataen som hadde nett-tilgang litt mer enn nødvendig. Her kommer litt bilder fra lørdagen:

Hotellfrokost. Omtrent alltid når jeg er på hotell spiser jeg agurk, tomat, melon og kjeks i vilden sky til frokost. Og alt på denne tallerkenen smakte kjempegodt 😉

Et kvikt og koselig bilde av Onkel A (satser på at det går bra at jeg har med bilde av ham i dette innlegget) som spiser frokost.

Vestibyllen, inngangspartiet, dataen der jeg fikk sjekket Facebook og Hotmail så mye jeg ville, fin lampe i taket. Yay!

På kafé i Gamla Stan med Cola og punsjebolle. Det ble alt for mye Cola denne helgen og det er jeg særdeles fornøyd med =D

Mann i Gamla Stan som spilte på glass. Vakkerhet <3 I tillegg inneholdt Gamla Stan Science Fiction Bokhandeln som er akkurat som Outland og et skikkelig paradis når man er meg. Shoppede underverker skal jeg ta for meg litt senere. 

Fancy kanon utenfor slottet!

Hotellet var 34 etasjer høyt og hadde en skybar i 34 etasje der det var en flygende sykkel + en fantastisk utsikt!

Herlig <3

Og så kom søndag med mer Cola, mer shopping og annen moro og jeg har herved en ny kjole som man kan se her:

Den er ermeløs, fin, blåblomstret og jeg elsker den 🙂

Ellers så innebar søndag også mer forsinkelser siden noen signalproblemer og ymse andre ting skapte litt trøbbel. Men det fine var at det ikke var snakk om mer enn en time og tjue minutter og det er langt bedre enn fredagens tre timer pluss og bussmas og ditten og datten. Like fullt var jeg utrolig dritlei av å sitte på tog ved elleve-tida i går kveld og i dag har jeg vært litt trøtt siden jeg i går kveld var hjemme i leiligheten min rett før midnatt. Med det sagt så var det en utrolig fin tur til tross for litt kaos og en grunn til det var jo shopping. 

Jeg har nå “Wreck-it Ralph”, “Hotell Transylvania” og “Les Miserables” (nye musikalfilmen) på dvd, jeg har nye comfy og billige sko til 99 kr som jeg kjøpte på H&M, jeg har sjokoladeboller <3 og jeg har selvfølgelig masse nytt lesestoff. Disse bøkene kjøpte jeg:

– Dwarfs av Marcus Heitz (en skikkelig murstein av en bok om dverger og slikt, skikkelig Fantasy og en bok jeg kjøpte mest fordi den bare så ufattelig kul ut)

– Suddenly a knock on the door av Etgar Keret (fordi jeg har likt en annen novellesamling av ham før)

– The Tiny Wife av Andrew Kaufman (elsket “All my friends are Superheroes” av samme forfatter så da måtte den jo kjøpes)

– The Universe versus Alex Woods av Gavin Extence (har hørt at den er super)

– Vi är inte sådana som i slutet för varandra av Katarina Sandberg (svensk ungdomsbok som så veldig fin ut)

– Berättelser från Engelfors av Sara Elfgren og mange flere (grafisk roman med korte noveller fra universet i Fantasy-serien “Sirkelen”, lestes ut på en knapp time på lørdag)

og så fant jeg en bok kalt “Min Roman: En steg för steg guide till att skriva en roman” som inneholder mange ting man skal fylle ut og slikt. Kjempegenial arbeidsbok for forfatterspirer og med andre ord perfekt for meg!

Her er et annet vakkert sted i Stockholm og på dette bildet kan man også se onkel C og den yngste av de tre barna hans som er to år gammel og helt skjønn. 

Og min konklusjon er at jeg har hatt det utrolig koselig og fint selv om ikke alt gikk etter planen hele veien. Og jeg liker Stockholm, familien min er herlig og igjen, hurra for bøker og filmer og klær og sjokoladeboller <3 Men nå må jeg lage meg middag siden den ikke lager seg selv. Neste innlegg dukker nok opp på torsdag så da bables vi 🙂

 

De neste dagene er elsk =D

Heisann! Det er torsdag og livet er fint 🙂 Jeg er litt teit av og til, men det får så være og i går hadde jeg jo til og med et jobbintervju på en bokhandel på Nydalen (noe som også ga meg to ganger 20 minutters lesetid på t-banen) og det er jo spennende. Utenom jernteppe når jeg ble spurt om gode og negative egenskaper så føler jeg ting gikk ganske greit, men man vet jo aldri. Jeg tar ting som det kommer og håper på det beste.

Ellers så har jeg et gjensyn med “Heroes Guide to saving your kingdom” av Christopher Healy for tiden siden oppfølgeren var en av bøkene jeg fikk fra Amazon.com og jeg ville relese enern først. Det er et særdeles hyggelig gjensyn, kongegenial bok! For øvrig har jeg kjøpt ny notatbok på Søstrene Grene som er rød og fin og ulinjert attpåtil og sånt er alltids kjekt å ha. Og jeg fikk lurt moren min til å bli Ark-venn i stad (Epic Win!) og se: http://www.yr.no/sted/Sverige/Stockholm/Stockholm/langtidsvarsel.html det er spådd litt teit vær i morgen og søndag, men lørdag kan jo bli knall så hurra!

Jepp, jeg skal til Stockholm! Moren min, broren min og kjæresten hans, Onkel C med familie, Onkel A og meg skal på familietur fra i morgen til søndag 16. juni. Jeg gleder meg for det blir jo superkoselig <3

I morgen og søndag blir det jo mest tid brukt på tog (seks timers reise) og den tiden skal jeg bruke på å være sosial, å lese, spille spill, tegne, ta bilder, skrive og løse kryssord. I morgen skal jeg kjøpe et kryssordblad, Nemi, aviser og slike finheter og så blir det togkos med brus og snacks og ja, i morgen blir en fin dag.

Lørdag er den dagen vi har til å finne på ting og jeg regner med at vi vil finne på litt forskjellige ting siden alle ikke er interessert i det samme. Mine personlige mål er i hovedsak å titte rundt i Gamla Stan, dra på et eller annet akvarium (siden jeg elsker akvarier) og å shoppe. Her er en illustrasjon av ting jeg skal se etter shoppingmessig sett:

Først og fremst har jeg jo planer om å kjøpe bøker. Jeg har til og med skrevet en laaang liste over bøker og forfattere jeg skal se etter (men tips er alltids velkomne, kan ikke love at jeg tar dem til etterretning, men hvis det finnes en bok dere syns er veldig verdt å se etter er det bare å nevne det). En annen særdeles viktig ting er svenske sjokoladeboller og klær. Jeg er egentlig ganske lite opptatt av klær, men jeg trenger et nytt par sko (kan bare være noe billig og enkelt på Hennes & Mauritz altså, er mest det at omtrent alle skoene jeg har er overbrukte fillefranser) og jeg blir kjempefornøyd om jeg finner fine kjoler for eksempel. Ellers elsker jeg jo musikaler så musikalcder og filmer er jo kult 🙂 

Og søndag ettermiddag drar vi hjemover så det er jo ingen langtur, men å det blir så fint <3 Tur med familien til en by jeg ikke har besøkt siden 2001, kos og shopping, fine ting å finne på, god mat og et mål om at jeg når jeg er vel hjemme igjen kan gå bananas på Instagram med bilde etter bilde til alle blir sprø 😉

Ellers så har jeg fått dilla på denne sangen sånn plutselig:

Det er en sang som heter “Wait a bit” som er fra musikalen “Just So” og jeg fant den helt tilfeldig for noen dager siden og så har jeg lytta i vei til ymse versjoner av denne sangen i et sett siden den er så fin. 

Men altså, egentlig er det ikke så mye mer jeg har å melde for øyeblikket. Jeg har det fint, jeg gleder meg til Stockholm-tur og det er fortsatt yndlingsmåneden min. Det vil dog gå litt lenger tid enn vanlig før neste innlegg for jeg pleier å blogge med to, tre dagers mellomrom, men når jeg er i Stockholm blir jo internettbruken noe redusert (aner ikke om de har dataer med internett på hotellet og skal ikke ta med data til Stockholm). Så neste blogginnlegg kommer enten mandag eller tirsdag og da vil Stockholm-turen definitivt være tematikken. 

Så da skal jeg lese, tegne, skrive dikt, leke fotograf og kose meg gjennom de neste dagene og så bables vi! 

 

 

Tell the wolves I’m home

Hei, kjære leser, føl deg velkommen til et nytt innlegg på denne karolinske bloggen der man kan se bilder av meg som jeg er for teknisk inkompetent til å få forminsket, men det får så være og lese om mitt fascinerende liv. Og denne uka blir veldig fin. I morgen skal jeg til faren min post-jobb, onsdag er helt alminnelig onsdag av den onsdagaktige sorten og torsdag skal jeg unne meg både kafékos og restaurantkos etter jobb. Og fredag starter et lite helgeeventyr som jeg tenkte å bable mer om på torsdag. 

Ting jeg har gjort denne helgen: veldig lite. Ting som ga denne uka en flott begynnelse: alt av klipp fra Tony Awards 2013, det var i går og jeg satt på Youtube før jobb og så alt av klipp og det var himmelsk. Ååå, Neil Patrick Harris er så legend… wait for it… dary at det er helt el fantastico og det var masse klipp fra musikaler og da er jo jeg i himmelen. På den negative siden vant en annen musikal enn “Matilda: The Musical” prisen for beste musikal og det er jo helt på trynet. Matilda-musikalen skulle vunnet alt den var nominert til og noen ekstra priser sånn bare fordi, det er jo en helt fantastisk musikal (som jeg har sinnssykt lyst til å se en eller annen gang) og den har direkte elskbar musikk fordi Tim Minchin er flink på sånt. Ja, ja, jeg hadde det i hvert fall gøy i morges og se:

 

Tony Awards hadde utdrag fra den nye Broadway-oppsetningen av “Annie” (Annie <3, å jeg er så glad i den musikalen) og det er jo innmari kult da, det at de har Jane Lynch som Miss Hannigan. Yay!

Anyway, jeg tenkte ikke å bable så mye mer. I stedet tenkte jeg nå å poste min veeeldig sitatfylte anmeldelse av den nydelige boka “Tell the Wolves I’m home” og så finne på andre ting og så dukker neste innlegg opp på torsdag. Vi bables!

«Tell the Wolves I?m home» av Carol Rifka Brunt

 

Noen ganger er man såpass heldig at man leser en bok og blir helt betatt og deretter leser en annen bok som man av helt andre grunner elsker minst like mye rett etterpå. Og en liten del av en er litt småbekymret for at det neste man leser vil være litt nedtur siden ikke alt kan være «terningkast 6, elske på, el fantastico», men en større del er bare takknemlig. For å, det er så himla fint når en bok treffer, virkelig treffer. Når en bok er så sårt og nydelig skrevet at man blir litt misunnelig på forfatteren fordi man vil inspirere noen, skape noe som noen elsker selv. Og «Tell the wolves I?m home» var akkurat så fortryllende.

Det handler om June på femten år som er dypt og intenst forelsket i onkelen sin, Finn, og hvordan hun etter hans død av AIDS blir venn med Toby som er den ene i verden som elsket Finn like mye som henne. Det handler om å være ung og forvirret på slutten av 80-tallet mens AIDS er på nyhetene støtt og stadig og ingen helt forstår seg på det. Og det handler om å ha en søster, Greta, som pleide å være ens aller beste venn, men som man nå er på en annen planet enn fullstendig. Det handler om sorg, kjærlighet, kunst og mye mer og jeg har egentlig ikke tenkt å si noe mer om handlingen for dette er ikke en av de bøkene der handlingen er det viktigste. Noen bøker handler mer om stemningen, om å skape karakterer som blir så levende for leseren at man leter litt med blikket etter dem på t-banen etterpå og om setninger som er så presist formulert at man bare sitter og nikke for det er jo sånn, akkurat sånn.

 

Og jeg skal egentlig ikke prate så mye om hva jeg elsket med denne boka ellers og hvorfor dette nå definitivt er en av mine yndlingsbøker og en sånn bok man må lese i små porsjoner fordi man bare vil at det skal vare og vare. Jeg skal heller bare poste veeeeeeldig mange sitater fordi dette er en bok full av formuleringer og avsnitt som er elsk deluxe. God fornøyelse!

 

?I really wondered why people were always doing what they didn’t like doing. It seemed like life was a sort of narrowing tunnel. Right when you were born, the tunnel was huge. You could be anything. Then, like, the absolute second after you were born, the tunnel narrowed down to about half that size. You were a boy, and already it was certain you wouldn’t be a mother and it was likely you wouldn’t become a manicurist or a kindergarten teacher. Then you started to grow up and everything you did closed the tunnel in some more. You broke your arm climbing a tree and you ruled out being a baseball pitcher. You failed everyday math test you ever took and you canceled any hope of ever being a scientist. Like that. On and on through the years until you were stuck. You’d become a baker or a librarian or a bartender. Or an accountant. And there you were. I figured that on the day you died, the tunnel would be so narrow, you’d have squeezed yourself in with so many choices, that you just got squashed.? 

*

?Maybe I was destined to forever fall in love with people I couldn?t have. Maybe there?s a whole assortment of impossible people waiting for me to find them. Waiting to make me feel the same impossibility over and over again.? 

*

?I felt like I had proof that not all days are the same length, not all time has the same weight. Proof that there are worlds and worlds and worlds on top of worlds, if you want them to be there.? 

(Det der er så sant og ekte at jeg lurer litt på om Carol Rifka Brunt tidvis bare har fått åpnet hjernen min og så hentet ut ting jeg har tenkt derifra for jeg har tenkt omtrent akkurat dette her selv, bare ikke så flott formulert selvsagt.)

*

?I used to think maybe I wanted to become a falconer, and now I’m sure of it, because I need to figure out the secret. I need to work out how to keep things flying back to me instead of always flying away.?

*

?Because maybe I don’t want to leave the planet invisible. Maybe I need at least one person to remember something about me.? 

(Dette er så fint fordi jeg er veldig opptatt av å bli husket selv. Jeg kjenner meg igjen.)

*

?My mother gave me a disappointed look. Then I gave her one back. Mine was for everything, not just the sandwich.? 

*

?I thought of all the different kinds of love in the world. I could think of ten without even trying. The way parents love their kids, the way you love a puppy or chocolate ice cream or home or your favorite book or your sister. Or your uncle. There’s those kinds of love and then there’s the other kind. The falling kind.? 

(<3)

*

?Watching people is a good hobby, but you have to be careful about it. You can?t let people catch you staring at them. If people catch you, they treat you like a first-class criminal. And maybe they?re right to do that. Maybe it should be a crime to try to see things about people they don?t want you to see.? 

*

?If my life was a film, I?d have walked out by now.? 

(En nydelig setning, sår og litt humoristisk på samme tid og når setninger er det så vet man jo at det virkelig er vakkerhet.)

*

I stared hard, trying to find a pattern. Thinking if I kept looking hard enough, maybe the pieces of the world would fit back together into something I could understand.? 

*

?If you think a story can be like a kind of cement, the sloppy kind that you put between bricks, the kind that looks like cake frosting before it dries hard, then maybe I thought it would be possible to use what Toby had to hold Finn together, to keep him here with me a little bit longer.? 

*

 

Og ja, her har jeg jo basically tatt med omtrent alt av sitater fra denne boka som finnes på boka quotes-side på Goodreads.com og egentlig kunne jeg sitert hele boka for dette er en av de bøkene der bortimot hver eneste setning slår en som så vakker og sår og presis og nydelig at man er helt i himmelen som leser. Jeg elsker denne boka, det er bare det og jeg vil at alle skal lese ting som gjør dem like inspirerte og takknemlige for det er så fint. Terningkast 6 og ja, les!

“The Last Unicorn” og ting som gleder meg som har med musikaler, bøker og lyktestolper å gjøre =D

Heisann! Noen ganger tenker jeg at folk rundt meg har en slags manual for livet som jeg ikke fikk siden folk har utdannelser og faste jobber og familier og kjærester og får til ting og jeg av og til føler at jeg er mer håpløs. Så tenker jeg på at det er en helt idiotisk tanke siden jeg i grunnen har det meste jeg trenger og det eneste jeg egentlig virkelig ønsker meg som jeg ikke har er å bli fast ansatt på en eller annen bokhandel og å bli forfatter. Og begge de tingene kommer jeg til å oppnå, om det så tar hundre år. Jeg er sta og har jeg bestemt meg for å få til noe så kan jeg klare det meste! 

Dessuten får jeg til livet veldig godt og generelt er jeg en superfan av tilværelsen for hvordan kan man unngå å være det når det finnes bøker. For eksempel disse:

Jeg bestilte fem bøker som en veldig tidlig bursdagsgave fra meg selv til meg selv på Amazon.com og så skulle pakken liksom bruke mellom 18 og 30 dager på å nå frem. Og i dag, 13 dager etter bestilling, har jeg altså fem nye bøker som hver og en ser kongeepisk ut! Ah, dette gjør meg lykkelig <3 

Og så finnes det ting som dette: http://www.jemmthree.com/player/ og det som det her er snakk om er en nettradio med fokus på musikaler. Jeg har alltid drømt om en radio med fokus på musikalmusikk og det finnes faktisk, det er jo helt fantastisk! 

Sånn utenom å være barnlig überhappy med en gang det er snakk om musikaler eller bøker så liker jeg Paint MS og lyktestolper og har mange rare innfall og dette resulterte i dette i går:

Dette er mitt nye profilbilde på Facebook og jeg skal liksom stå og lene meg inntil lyktestolpen med ballong og McDonalds-skyer over meg og slikt. Ting kunne sikkert blitt enda finere, men jeg syns dette ble særdeles karolinsk og det er jo fint. 

Men nå skal jeg bruke resten av dette innlegget på babbel om “The Last Unicorn” som jeg så på torsdag og som var veeeldig fin! God fornøyelse og så blogger jeg nok i neste omgang enten mandag eller tirsdag!

 

The last Unicorn

 

Første gangen jeg prøvde meg på boka «The Last Unicorn» endte jeg opp med å legge den fra meg og levere den tilbake på biblioteket uten at den var lest ferdig. Da var jeg tolv år gammel og dette er nok ytterligere bevis på at jeg som tolvåring var en idiot. I fjor da jeg kjøpte “The Last Unicorn»-boka og leste den så var den nemlig vakkerhet deluxe. En virkelig nydelig historie som visste meg at Peter S. Beagle kan skrive utrolig fine bøker. Og nå har jeg sett filmen fra 80-tallet som jeg vant billetter til og som var i anime-stil og himla nydelig.

Det handler om en enhjørning som får høre at hun er den siste enhjørningen og nekter å tro det hun hører. Så hun forlater den nydelige skogen sin og drar av sted for å finne flere enhjørninger. På veien møter hun Molly, den noe inkompetente magikeren Schmendrick og opplever masse eventyr og noe særlig mer om handlingen ønsker jeg ikke å fortelle.

Alle burde se denne filmen for den er veldig vakker og veldig trist og så intenst fint animert at man blir skikkelig imponert. Og man blir så glad i den siste enhjørningen som bare ønsker å finne noen som seg selv og Schmendrick som vil bli en ekte magiker og ja, det er egentlig litt vanskelig å finne de rette ordene for denne filmen gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg.

Og kanskje var det musikken som gjorde det, hvordan det var så nydelig musikk at man får tårer i øynene og er som i en transe etterpå når man forlater kinosalen og gjenopplever virkeligheten. Kanskje var det stemningen, kanskje var det bittersøtheten og hvordan ingenting ender opp helt perfekt til slutt. Det kan ha vært hva som helst og det eneste som virkelig er sikkert er at jeg virkelig falt for denne filmen.

Samtidig føler jeg ikke noe behov for å se den igjen med det første. For meg føles dette som en film man bør se med et visst mellomrom i mellom hver gang slik at man fortsatt kan pakke seg inn i en illusjon om at man opplever noe som er nytt og spennende og et ukjent landskap på alle mulige måter. For så å sakte, men sikkert gli inn i det på nytt, synke inn i filmens verden og bli borte.

 

Og noen ganger vil man skrive om en film på en ekstra elegant og poetisk måte og jeg aner ikke om det er noe jeg får til, men det er uansett lov å prøve. Enhjørninger er i alle fall supert og det er også denne filmen. Terningkast 6!

Der jeg ønsker meg ting fordi det er under en måned til Dobby fra Harry Potter har bursdag og vi har bursdag samme dag =D

Heisann, løvetannhilsener til alle og håper dere har det fenomenalt!

Fin ting: jeg har vunnet to billetter til dette: http://www.filmfrasor.no/no/nyheter/2013/05/The_Last_Unicorn.html og dum ting, det er ingen jeg har spurt som det passer for (og så har jeg spurt en idiotgutt uten evnen til å besvare meldinger før det har gått minst en uke så da er man jo like langt). Så nå sendte jeg melding til dem jeg vant billetter fra og spurte om det kan gå bra om jeg går alene for det må jo gå fint det og. Dessuten fikk jeg vite at jeg vant i går og da er to dager uansett litt kort tid på å få med seg noen. Uansett så ser det i alle fall ut som om jeg i morgen etter jobb skal rett på kino (og jeg har sjekket Ruter og hvis jeg er veldig rask så burde det gå helt fint å rekke Ringen Kino klokka 18:00 når man slutter 17:00 så det er jo flott, blir kanskje litt stress, men det kan jeg leve med)!

Ellers så har jeg skrevet flere dikt, tatt mer bilder, tegnet mer og lest i vei og dette har så langt vært en ganske så trivelig uke. Og nå gleder jeg meg eksepsjonelt mye til 14. juni da det er familietur til Stockholm fra fredagen til søndagen. Det er jo ikke så lenge, men det blir utrolig fint og det er bare ni dager til så det nærmer seg med stormskritt. Hurra! Og nå tenkte jeg å poste ønskelisten min siden det i skrivende stund er bare litt over tre uker til jeg fyller 28 og jeg alltids har en hel del ting jeg ønsker meg. Så da setter jeg i gang:

 

Ønskeliste bursdag 2013

 

  •       PENGER!!! 
  •       Notatbøker (helst ulinjerte siden jeg tegner en del)
  •       Tegne- og skrivesaker
  •       Post-it lapper (jo mer søte og sjarmerende, jo bedre)
  •          Bokmerker
  •       «Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant» av Jonas Jonassen (fordi det er en bok jeg har hørt masse fint om og trenger å få lest)
  •       Bøkene på denne ønskelista: http://www.amazon.com/registry/wishlist/2YZ57DO0LHJGO/ref=cm_wl_rlist_go_o_C-2

 

GAVEKORT

  •       Gavekort på bokhandler (Ark, Tanum, Norli og Outland er favoritter)
  •       Gavekort på Platekompaniet
  •       Gavekort på H&M
  •       Gavekort på Det Norske Teater
  •       Gavekort på Folketeateret
  •       Gavekort på Billettservice.no
  •       Gavekort på Game Stop og andre spillbutikker

 

FILMER

  •       Les Miserables
  •       Wreck-it Ralph

 

BILLETTER

  •       Annie på Folketeateret (ny oppsetningen av den musikalen jeg har elsket desidert lengst)
  •       Shockheaded Peter på Det Norske Teater (antakelig dritkul!)
  •       Tonje Glimmerdal på Det Norske Teater (sikkert svært fint)
  •       Bikubesong på Det Norske Teater (har hørt bare fine ting om denne forestillingen)
  •       Ronja Røverdatter på Nationaltheatret (må jo bli helt konge!)
  •       Pippi Langstrømpe på Christiania Teater

 

NINTENDO

  •       Nintendo Wii U (mest fordi det kommer «Legend of Zelda: Wind Waker» til høsten og jeg vil spille det)
  •       Nintendo 3DS (kommer masse spill til Nintendo 3DS fremover som jeg ønsker meg så derfor)

 

ANNET

  •       Kjoler og skjørt (er veldig glad i farger som rødt, grønt, lyseblått og brunt, foretrekker ermer når det gjelder kjoler, men det går fint uten og er helt for ting som er ganske sommerlig og kan brukes på hytteferie og slikt)
  •       Sko (behagelige sko helst uten lisser som kan brukes sommer/høst)
  •       Såpebobler, sprettballer og liknende småting
  •       Hårstrikker og liknende pynteting til håret (NB: ikke spenner og hårbøyler, har for fint hår for slikt)
  •       Elefant-ting og ugle-ting (vil dog ikke at noen skal ta helt av på den fronten, jeg bare liker slike ting for det er fine dyr og det finnes mange fine ting der ute)
  •       Sånt kosedyr som dette. Selges på Ark, veldig fint og dessuten har jeg et skriveprosjekt om Konrad Krokodille og da hadde det vært fint å ha en krokodille-figur selv.

 

Tusen takk for oppmerksomheten, alle som leser dette og ha en fortsatt fin dag =D Og da var det ikke så mye mer jeg hadde på hjertet, men neste blogginnlegg dukker nok opp på lørdag. Vi bables!

Om den finfine begynnelsen på yndlingsmåneden min :)

Her er litt musikk til dette innlegget. Dette er en playlist med kul, jobbvennlig, komfortabel, avslappende og rett og slett fin musikk som man for eksempel kan kose seg med mens man leser karolinske blogginnlegg: Cool cat 

Heisann! Jeg kunne jo ha ventet med blogging litt til i håp om mer oppmerksomhet til det forrige innlegget, men jeg gidder ikke. Desuten var det bare et oppsummeringsinnlegg og de er ikke så viktige uansett. Anyway, livet er fint! Jeg vet jeg sier det omtrent hele tiden, men det er like sant. For ja, greit nok, det er alltids ting jeg mangler som jeg vil ha, men tenk så fint jeg har det med det jeg har. Jeg leser mye fint, jeg kan dra på kafé og skrive og tegne og ta bilder så mye jeg vil og det er juni og juni er den aller beste måneden. Så ting er i grunnen temmelig flott! 

Men nå tenkte jeg å skrive litt om gårsdagen og supplementere med bilder fra dagen siden i går var over gjennomsnittet fenomenal. Så da setter vi i gang (noen av disse bildene kan man se i litt annen form her: http://instagram.com/akimamontgomery, men der er det brukt filtere og det er det ikke her) :

Jeg startet dagen med å titte litt rundt på Karl Johan etter å ha hentet billett til en teaterdings på Det Norske Teater. Det har regnet en del i dag, men i går var det strålende fint vær og super stemning i Oslo sentrum og jeg var særdeles karolinsk og tok bilder av lyktestolper <3 

Neste stopp var Birkelunden der jeg satt på gresset og nøt Fay Wildhagens finfine musikk. Hun sang fint, var flink på gitar, utstrålte sterk musikalitet og det var så himla god stemning at jeg hadde det helt herlig. 

Neste stopp var Parkteatret der jeg traff Kristine og så Unnveig Aas spille. Og å, det er så fint å se Unnveig spille for hun har en utrolig fin stemme og man koser seg sånn når man ser noen virkelig forsvinne inn i musikken, det var øyeblikk der da Unnveig ikke var Unnveig, men var tonene og alt de malte frem og ja, det var fint <3

Jeg hadde litt tid før neste konsertplan og benyttet anledningen til å spise Garlic Bread og drikke Cola på Peppes Pizza fordi det er så trivelig. Dessuten er det veldig godt. Så dro jeg i retning neste konsert.

Jeg endte opp med å tenke helt feil og surre meg bort litt i Slottsparken, men det var så pent der at det ikke gjorde så mye. Og jeg elsker trær for tiden, jeg er i en særdeles dendrofil periode. Men det må da være lov 😉

Jeg rakk det bare så vidt, men jeg rakk det og fikk fint nok med meg Ingvild Våges konsert på Henriken. Det var verdt å få med seg for hun hadde en melodisk stemme som nesten hadde noe Disneysk ved seg, det var i alle fall veldig min stil og hun hadde med seg en veldig søt fyr som spilte gitar og hadde fine melodier og alt var inderlig harmonisk og skjønt. 

Jeg prøvde å ta bilder av meg selv som løvetann-indianer og løvetann i hårbåndet var nok mest rart, men her er alt lov. Nå var klokka rundt halv fem og jeg var ferdig med konsert-delen av dagen og skulle på teater siden det var en gratis elevforestilling med Multinorske som jeg ville få med meg. Forestillingen var for øvrig helt ålreit. Jeg ble litt trøtt av den, men det betyr ikke at det var kjedelig, mer at jeg hadde vært hit og dit i sentrum hele dagen og da ble det kanskje litt mye med teater i tillegg. Det som var fint var at alle som var med på stykket gjorde en super innsats og det var jo interessant nok for så vidt. Neste stopp var Majorstuen og yndlingsrestauranten min for tiden der de har glasscola og supergod Spagetti Bolognese og dagens aviser attpåtil. Så dro jeg endeligvis hjemover!

Vel hjemme lekte jeg igjen fotograf og en kul ting er jo at håret mitt begynner å bli ganske langt for tiden. Og nå for tiden prøver jeg stadig vekk å finne på kreative ting med håret mitt sånn mest for variasjons skyld og så får det gå som det går.

*

I alle fall var i går en dag med musikk og teater, Cola og god mat og det er jo supert. Det var med andre ord en super start på måneden =D

Men nå tenkte jeg å lese, skrive og se ymse ting og tang på Netflix så da bables vi. Neste innlegg skal komme på onsdag og jeg håper alle har det finfint i mellomtiden!