Oppsummeringsinnlegg for juli 2013

Heisann! Jeg vet bloggen min interesserer ganske få tydeligvis, men det får så være. Blogge gjør jeg lell og så går det som det går. Og nå for tiden er det en del av meg som ønsker å miste evnen til å se alle de irriterende statusene, bildene og InstaWeather-oppdateringene på Facebook om folk som drar til Syden og er i Syden eller er på andre ferier. Å lese om ferieplaner var mye morsommere for en måned siden da jeg hadde ferieplaner selv enn nå og jeg mener ikke å klage for jeg har hatt en veldig fin sommer og jeg har jo fortsatt litt fri som jeg kan nyte i Oslo, det hadde bare vært skikkelig praktisk om jeg ikke la så godt merke til all bablingen om ferier og slikt på Facebook. 

For øvrig er mitt største problem for tiden at jeg ikke har Nintendo 3DS og har veldig lyst til å spille enkelte spill til den konsollen som jeg forøvrig heller ikke har (mamma snakket meg fra å kjøpe det med å komme med mange fornuftige grunner til at det var best å la det være) og det herlige luksusproblemet med at jeg har for mye å velge mellom når det gjelder hva jeg skal lese for tiden, et problem som heldigvis vokste seg enda større i dag siden jeg lånte intet mindre enn åtte bøker på Hovedfilialen. Dette er for øvrig nok en god grunn til å ikke skaffe seg Nintendo 3DS med det første, man har jo ikke tid til å spille tv-spill når det finnes så mye å lese på. Og bøker er uansett viktigst 🙂 (Med det sagt, om noen leser dette bor i Oslo og tilfeldigvis eier en Nintendo 3DS som de har lyst til å gi bort er det bare å ta kontakt altså, tji hi)

Nok om det, her er noe veldig fint:

Siden jeg kjenner sangen “I morgen” både på norsk og engelsk ekstremt godt har det slettes ikke gått meg hus forbi at de har forandret på teksten siden de forrige gangene musikalen “Annie” har blitt satt opp i Norge og jeg er delvis litt skeptisk til dette (siden jeg antakelig kommer til å synge med inni meg når jeg på Folketeateret senere i høst ser “Annie”, selvfølgelig skal jeg se den, og så bli forvirret siden de synger noe annet enn jeg er vant med), samtidig som jeg ved rask sammenlikning har funnet ut at den nye teksten er nærmere opp til den engelske originalen og det jo er positivt. Ja, jeg tenker for mye over rare musikalnerdete ting, uansett er det veldig fint. Å, fine musikalen <3

Ok, da skal jeg gjøre det som egentlig er målet for dette innlegget og det er å oppsummere juli (herregud, det er august i morgen, hvordan kan dette stemme, tiden går så fort) bok- og filmmessig sett og da setter jeg i gang:

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for juli

BØKER

– Will & Whit av Laura Lee Gulledge

En utrolig fin og tilfredstillende grafisk roman. Terningkast 5!

– Suddenly a knock on the door av Etgar Keret

Fin og interessant novellesamling. Ikke alle novellene falt like mye i smak, men Keret er definitivt original og det er jo bra. Terningkast 4!

– Vi är inte sådana som i slutet får varandra av Katarina Sandberg

Det er imponerende at forfatteren er debutant og født i 1992 og like fullt har skrevet en veldig klok og velskrevet ungdomsbok om kjærlighet. Og boka er ingen ny favoritt eller noe sånt, men den er sår og vakker og absolutt verdt å lese. Terningkast 5!

– The shock of the fall av Nathan Filer

En unik og fascinerende roman som sikkert vil anmeldes på et eller annet tidspunkt siden denne boka var utrolig interessant. Terningkast 6!

– The Ocean at the end of the Lane av Neil Gaiman

Den beste av bøkene jeg har lest av Neil Gaiman og en fortryllende, stemningsfull og virkelig magisk bok som jeg elsket. Terningkast 6!

– Eleanor & Park av Rainbow Rowell

En annen bok som sikkert vil anmeldes etter hvert og som var himla søt og romantisk, samtidig som den også var realistisk og langt i fra å være bare regnbuer og sukkerspinn. Terningkast 5!

– Dreams and shadows av C. Robert Cargill

Denne boka brukte jeg til meg å være ganske lang tid på siden jeg mista interessen for den ganske fort, et faktum som også er litt synd siden jeg har vært nysgjerrig på denne boka i flere måneder og tittet på den stadig vekk på Outland før jeg omsider kjøpte den. Tidvis er det veldig fint skrevet, men det er litt for mange karakterer, introduksjoner av karakterer og det tar litt for lang tid før ting gir mening. Med det sagt har den et veldig fint cover og det er grei underholdning av det fantasirike slaget. Terningkast 3!

– A face like glass av Frances Hardinge 

En annen bok jeg brukte en stund på, men i dette tilfellet fordi det var en bok som måtte leses i små porsjoner og virkelig nytes. Denne boka var gjennomtenkt, original og utrolig herlig skrevet og Frances Hardinge er åpenbart et geni, sånn i tillegg til å være helt konge på atmosfære, stemning og geniale skildringer. Det vil nok dukke opp en anmeldelse av denne boka etter hvert også. Terningkast 6!

FILMER

– Who framed Roger Rabbit

Jeg har vært nysgjerrig på denne filmen lenge og nå har jeg sett den og kan konkludere med at dette er en særdeles underholdende og genial film som blander levende mennesker og animasjon sammen til en blanding som virkelig engasjerer. Terningkast 5!

– Ice Castles

Fin og interessant film om kunstløp og kjærlighet som riktignok er både veldig amerikansk og ganske så forutsigbar, uten at det stoppet meg fra å like den veldig godt. Det hjelper også at hovedpersonen er spilt av en ekte kunstløper (dette var faktisk hennes første film). Terningkast 5!

– Askepott 2 

Jo da, det er en ganske teit oppfølger av en Disney-film som i utgangspunktet aldri har vært blant mine favoritter, men jeg syns den var søt likevel og det er noe med Disney-filmer som gjør at jeg alltid blir litt rørt på slutten, kanskje fordi det er så mange slutter som er mer ambivalente og med Disney er slutten ofte mer happy-happy og det liker jeg. Terningkast 4!

***

Som man kan se leste jeg åtte bøker og jeg så tre nye filmer denne måneden og det er et greit nok resultat. Og da er det vel i grunnen ikke så mye mer å bable om nå, men jeg tenkte å blogge i neste omgang enten fredag eller lørdag så da bables vi. God fornøyelse!

Oppdrag: København =D

Beklager at det bildet er så himla enormt, men ååå, det er jo fint da =D Har vært i København og der var jeg på nydelige og vidunderlige Tivoli der man kan ta bilder av slike skjønnheter som dette. 

Ellers hadde jeg en veldig fin tur til København generelt sett og jeg og mamma koste oss skikkelig. Det er litt dumt at jeg er tilbake og nå har fri uten ferieplaner i det hele tatt, men de ferieplanene jeg har hatt har vært episkhet og jeg har nok å finne på. Life is good! Her tenkte jeg å poste en del bilder og så vil det antakelig dukke opp flere bilder fremover på Instagram og Facebook siden jeg har vært en forholdsvis ivrig fotograf på Københavnturen.

Alt startet på torsdag er strålende vær med sol og vind og litt regn akkurat da båten forlot land i Oslo, men det gikk bra. 

Bildene jeg tok av meg selv slettet jeg siden jeg av og til er litt for selvkritisk, men her er et bilde av mamma som er tatt av vinden. Jeg har den beste mammaen i hele verden 😉

På lugaren hadde jeg hengt opp jakka mi litt og konkluderte med at jeg syntes det så ut som om det var et ansikt i foldene. Jeg syns fortsatt det på dette bildet kan se litt ut som to strek-øyne med en nese og en strek-munn under er å finne i foldene, men det kan hende det er bare noe jeg ser siden jeg til tider er veldig flink til å bruke fantasien min. 

Ellers hendte det ikke så mye spennende på torsdag. Jeg spiste snacks og drakk cola, vi spiste buffet og der var det gode kjeks og en særdeles god soft-is som jeg fint danderte med sjokoladesaus og strøssel. Dessuten så vi på band som spilte og folk som danset ved dansegulvet og jeg hadde en dans med en fyr som sikkert var minst 35, temmelig full og ikke det spor kjekk, men som jeg liksom bare måtte la få en dans siden han maste i vei i ti minutter. 

Fredag morgen ankom vi København der vi gikk og gikk og gikk litt til før vi fant hotellet som egentlig var plassert ganske perfekt, vi gikk bare av bussen fra havna litt for tidlig. Vi var på kafé på veien og jeg spiste croissant og når vi kom til hotellet kunne jeg sjekke internett og det var også fint. Så dro vi til Strøget for å bruke noen timer på shopping. Dette viste seg å være den første ferien jeg har vært på uten å kjøpe noen bøker (noe som delvis var planlagt og delvis skyldtes at bokhandelen der jeg pleier å kjøpe bøker i København tydeligvis var lagt ned), men jeg tok det litt igjen med å kjøpe veldig mange filmer, noe jeg skal komme tilbake til senere. Så dro vi på Tivoli, herlige Tivoli <3

Her har vi utsikt fra Pariserhjulet! Jeg tok noen flere bilder, men siden det sannsynligvis vil dukke opp flere bilder både på Facebook og Instagram fremover så har jeg ikke så mange Tivoli-bilder med i dette innlegget. Uansett hadde jeg det utrolig fint, kjørte mye forskjellig og ble enda mer glad i Minen og Den flyvende koffert som er de beste attraksjonene på Tivoli etter min mening. Vi spiste ellers italiensk mat som middag, jeg fikk oppleve gleden av å kose meg med popcorn og livet var supert =D

Lørdagen fikk jeg oppfylt ønsket mitt om å dra til Den Blå Planet som er et skikkelig enormt akvarium jeg hadde lest om og der var det haitunnel (jeg digger haitunneler) og fisker, krepser og sjøløver, sjøfugler og sjøhester og det var litt vel mye mennesker der, men ellers var det supert.

Stilig!

Dessuten kunne man sitte ute og drikke cola mens man så utover horisonten <3

Og det er ikke så tydelig her, men bygget som inneholdt akvariet var i seg selv et underverk som i form minnet litt om en hval og som virkelig var et flott syn =D 

Akvariet var forøvrig 20 minutter med buss unna København sentrum, men da fikk man jo sightseeing på kjøpet 😉

Lørdag ettermiddag var det tilbake på båten og vi dro hjemover og dette var også en fin båttur der vi spiste buffet og jeg brukte mye tid på å lese siden boka jeg leser på for tiden er kjempeinteressant.

Dessuten, dette bildet er temmelig uklart, men han her spilte gitar og underholdt og var himla søt, sånn i tillegg til å ha mørke krøller, humor, talent for sang og gitarspilling og en masse sjarm. Jeg ble litt betatt der jeg satt og så på mens jeg drømte meg bort. 

På Taxfree-en har jeg ellers fått shoppet en pose potetgull som skal spares til neste helg og en boks Maltesers som allerede har blitt åpnet opp og som jeg sannsynligvis ikke kommer til å klare å la være å fristes av temmelig ofte.

Og de nye filmene mine ser man her og det er: 

– Pitch Perfect (skulle kjøpes, det var planen fra begynnelsen av siden det er en veldig kul film)

– Ice Castles (kjøpte den bare fordi den skulle handle om kunstløp og jeg liker kunstløp så derfor)

– The Wiz (fordi jeg måtte kjøpe en del musikaler siden Fona i København har en egen hylle full av musikaler og musikkfilmer og The Wiz er awesome)

– Hello Dolly (den er jo fenomenal, Wall-E har god smak når det gjelder musikaler)

– The umbrellas of Cheerbourg (fransk musikal der alt synges som jeg elsket da jeg så den for noen år siden og når de fleste filmene på Fona ikke kostet mer enn 49 kr så var det et lett valg)

– The Tree (fransk drama jeg har vært litt nysgjerrig på en stund og som kostet 20(!) kr, så det var ikke akkurat dyrt)

Så seks filmer og så kostet det meg nøyaktig 400 kr. Det er neimen ikke dårlig =D

*

Konklusjonen er i alle fall at turen til København var høyst vellykket og at jeg hadde det veldig fint. Og da var jeg i grunnen ferdig med dette innlegget og skal finne på andre ting. Neste innlegg kommer nok på onsdag så da bables vi og så satser jeg på at alle har det herlig i mellomtiden 🙂

The Blessed Unrest

Heisann! Det er onsdag, fint vær og jeg er i bloggemodus igjen 🙂 Og jeg tenkte å starte med den bekymrende tingen før jeg setter i gang med alt som er fint.

En bekymrende ting er for eksempel dette: http://www.groruddalen.no/beboerne-har-flyttet-hjem-igjen.5265197-77747.html om at det var brann på Stovner på mandag (noe jeg har nevnt på Facebook før, men som jeg like godt kan nevne her og). Jeg bor i oppgang 14 og i oppgang 16 av samme blokk var det altså ordentlig brann på mandag kveld og den gikk jo ikke utover meg spesifikt, min leilighet ble ikke rammet i det hele tatt og det gikk jo fort over, men likevel var det litt ekkelt at brannen var såpass nære og mandag kveld sov jeg like godt hos mamma (som hadde mer panikk enn meg angående det hele) sånn for sikkerhets skyld. Men det som er bekymrende er at det mest bekymrende ved det hele ikke er at det brant, men at brannalarmen der jeg bor går så ofte at man ikke tar det på alvor. Ting er ikke som det skal når man nesten ikke gidder å gå ut siden det er falsk alarm flere ganger i uka, ideelt sett skal brannalarmer gå mer sjelden sånn at man er mer obs når den faktisk går. Jeg krysser fingrene for at det ikke er noen flere branner med det første, at brannalarmene slutter å gå så ofte og at naboene mine følger nøyere med når de lager mat.

Det fine er at utenom dette så er ting fint og flott. Og i morgen blir det enda mer fint og flott siden jeg og moren min skal på en tre-dagers tur til København. Hurra! Denne turen vil også innebære at mitt neste blogginnlegg kommer først på søndag, men jeg regner med at mine mange lesere (en kan da drømme) takler ventetiden uten problemer. En fin ting er at jeg har pakket nå og at jeg har bestemt meg for å være fornuftig nok til a) å bare pakke en bok i tillegg til den jeg leser på siden jeg alltid pakker flere bøker enn jeg rekker å lese og jeg tross alt skal drive med en hel masse annet enn kun å lese og b) ikke pakke Nintendo DS-en min siden det å ha sånt tilgjengelig betyr at jeg spiller alt for mye Pokemon Black 2 og det uansett er langt bedre om jeg leser, tegner, tar bilder, skriver eller tegner i stille stunder der jeg ikke har noe å gjøre. Det er mer produktivt tross alt. Ellers er målet mitt for turen å ikke bruke så veldig mye penger på shopping. Jeg skal titte innom noen butikker selvsagt og jeg trenger å kjøpe en ekstra bursdagsgave til broren min som fylte 23 for en uke siden, men generelt sett så er ikke shopping hovedmålet for denne reisen. Mine to hovedmål er å dra på akvarium (Europas største skal visstnok holde til i København og jeg elsker akvarier) og å dra på Tivoli. Dessuten kommer jeg sikkert til å ta en del bilder sånn at jeg kan gå bananas på Instagram når jeg kommer hjem =D

Men nå tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget på å anmelde den nye cden til Sara Bareilles (min definitive favoritt blant artister). Jeg har tidligere anmeldt to andre cder av henne (anmeldelser man kan finne ved å bruke søkefeltet og søke på navnet hennes) og i går ankom hennes nyeste og jeg har ikke lyttet så mye til den enda, men jeg har lytta nok til å vite at den er herlig! Så da setter jeg i gang, god fornøyelse 🙂

 

Sara Bareilles – The Blessed Unrest

 

Mens jeg liker veldig mange sanger, så er det ganske få artister jeg liker såpass mye at jeg kjøper cden deres. Det er Marit Larsen og Sara Bareilles og av og til noen andre artister i ny og ne, men ellers så er de aller fleste cdene jeg kjøper musikalcder. Sara Bareilles er dog en jeg trenger cdene til og en artist jeg liker bare bedre og bedre. Dette skyldes flere ting. For det første er hun særdeles musikalsk og spiller flere instrumenter, skriver og komponerer de fleste sangene sine selv (eller en gang i blant i samarbeid med en eller to andre) og for det andre så liker jeg stemmen hennes veldig godt. Det hjelper også at hun i mine øyne er en artist som virker utrolig genuin, hun er pen, men på en naturlig måte, og hun vet både hvordan hun skal bruke musikalske effekter til sin fordel og hvordan man kan skape en enkel, men sårbar, vakker og minneverdig ballade der det bare er henne og pianoet. Og “The Blessed Unrest” er nok et veldig fint album. Det er også et album der Sara sånn jeg ser det eksperimenterer mer enn før og det er noen sanger der det ikke funker like godt som andre steder, men det er hele veien fin musikk som i tillegg er fortreffelig sunget. Og nå tenkte jeg å gjøre som jeg pleier det med cd-anmeldelser, jeg skal ta for meg hver sang og poste kommentarer til dem og sangens fineste strofe. Man finner forøvrig cd-en her: Sara Bareilles ? The Blessed Unrest og hvis linken ikke skulle virke så er det i grunnen bare å søke på Sara Bareilles på Spotify for man finner den da og. Men da tar jeg for meg sangene da. Yay!

– Brave 

Brave er første sangen på platen på cd-en og også første singelen og dette er en virkelig fengende sang som i alle fall jeg blir veldig oppmuntret av. Den er veldig direkte og rett-frem og blant Sara Bareilles aller mest poppa sanger og den har et særdeles inspirerende budskap om at man kan være modig, tørre å være seg selv og gi seg hen. Jeg har veldig sansen for denne sangen, budskapet, teksten og melodien appellerer alt sammen veldig til meg og jeg liker også hvordan Sara Bareilles (i samarbeid med Jack Antonoff) etter hva jeg har lest skrev den for en venn av seg som hadde slitt med å komme ut som homofil i voksen alder. Bakgrunnshistorien i seg selv gjør meg positivt stilt og når sangen også er kongen av oppmuntrende anthems så er det jo ganske perfekt. Også elsker jeg musikkvideoen 🙂 Terningkast 6!

Beste strofe: You can be amazing, you can turn a phrase into a weapon or a drug. You can be the outcast, or be the backlash of somebody’s lack of love. Or you can start speaking up.

Chasing the sun

Jeg elsker hvordan denne sangen begynner, det er noen ganger man hører de første tonene av en sang og så smiler man fordi man bare vet at man vil kose seg med det som kommer. Og jeg elsker teksten og hvordan den forteller en historie om kirkegårder i sentrum av Queens og hvordan det i det hele tatt er en veldig poetisk og vakker tekst med fine skildringer. Dessuten liker jeg melodien veldig godt og det er noe oppløftende ved alt sammen tross alt som også er en av tingene jeg liker så godt med Sara Bareilles. Mange artister er så emo og tragiske og det er ulykkelig kjærlighet i hytt og gevær og Sara Bareilles virker som om hun når alt kommer til alt er en optimist og da kjenner jeg meg igjen for det er jo jeg og. Terningkast 5!

Beste strofe: It’s a really old city split between the dead and the living, so I thought to myself, sitting on a graveyard shelf. As the echo of heartbeats from the ground below my feet, filled a cemetery in the center of Queens.

– Hercules

Mens denne sangen har et veldig fengende refreng som lett kan sette seg på hjernen så er dette en av de sangene som engasjerer meg minst på denne cden. Jeg tror nok den vil vokse på meg etter hvert, men sånn for øyeblikket er dette en sang som ikke interesserer meg så veldig. Ikke at den på noen måte er dårlig av den grunn, jeg liker tittelen og det er en sang med interessant innhold og fin melodi, dessuten har jeg sansen for ting som referer til gresk mytologi rent generelt sett. Den bare engasjerer meg ikke så veldig. Terningkast 3!

Beste strofe: I’ve lost a grip on where I started from, I wish I’d thought ahead and left a few crumbs.

– Manhattan

Denne sangen er helt nydelig. Sår, trist, skjør og vakker og jeg elsker at Sara Bareilles er på sitt aller, aller beste når det er henne og pianoet og en tilsynelatende enkel melodi som viser seg som mer og mer intrikat for hver gang man lytter til den. På mange måter minner den litt i stil om Sara Bareilles tidligere perle “Gravity” og det er ment som et skikkelig kompliment, men denne sangen er vel så fin. Og jeg elsker teksten, skildringene og alt i grunnen. Ååå <3 Terningkast 6!

Beste strofe: You can have Manhattan, I know it’s for the best. I’ll gather up the avenues and leave them on your doorstep. And I’ll tip toe away, so you won’t have to say you heard me leave.

– Satellite Call

Jeg har ikke falt helt for denne sangen så langt og jeg tror det skyldes at den føles litt for eksperimentell sånn jeg ser det. Det er også en sang jeg er helt sikker på at jeg vil like bedre og bedre etter hvert som jeg lytter til den flere ganger. Jeg liker teksten som jeg syns er ganske så oppløftende og det er en fin melodi selv om den også er noe monoton. Og jeg liker at Sara Bareilles tør å prøve seg frem selv om denne ikke har truffet meg helt enda. Terningkast 4!

Beste strofe: You are all just perfect little satellites, spinning round and round this broken earthly life.

– Little black dress

Her har vi en jazzy og glad sang med Duffy og Amy Winehouse-vibber som også slår meg som en sånn sang jeg vil like bare bedre og bedre. Jeg liker teksten veldig godt og melodien er en sprudlende og glad melodi som gir energi og som jeg har tenkt å synge for meg selv hvis jeg noen gang får meg en liten svart kjole selv. Og jeg har i grunnen ikke så mye å si, denne sangen er kul, enough said. Terningkast 5!

Beste strofe: I’ll get my little black dress on. And if I put on my favorite song, I’m gonna dance until you’re all gone. I’ll put my little black dress on.

– Cassiopeia

En av mine absolutte yndlingssanger på denne cden er denne, en sang jeg har på hjernen stadig vekk og som jeg syns er direkte episk. Jeg elsker refrenget, et refreng som er enormt fengende og som i mine øyne er bortimot perfeksjon. Og ellers er dette en veldig moderne sang, en som handler om stjerner og konstellasjoner og som føles litt sci-fi på den beste måten. Jeg digger teksten, melodien, ja, jeg digger alt. Denne sangen er vidunderlig <3 Terningkast 6!

Beste strofe: Tonight, come on, come on, collide. Break me to pieces, I. I think you’re just like heaven.

– 1000 times

Jeg liker denne sangen. Den er ikke elsk og ikke en favoritt, men jeg liker den definitivt og grunnen til det er melodien som er behagelig og deilig å lytte til og roen ved den, dette er en sang som er mer jordnær og laid-back og det er jo også fint. Teksten er også fin og det er en sang som kanskje ikke er blant de mest engasjerende på plata, men som er fin nok. Terningkast 4!

Beste strofe: You can make me wait forever, push me away and tell me never. But I don’t mind, I don’t mind. I will come back 1000 times.

– I choose you

Å, denne sangen er skikkelig romantisk og søt og jeg elsker tittelen siden den får meg til å tenke på Pokemon (selv om Pokemon for så vidt ikke har noe med sangen å gjøre). Jeg liker teksten utrolig godt, den gjør meg glad og får min indre romantiker til å sukke henført. Dessuten er melodien kongegenial. Terningkast 6!

Beste strofe: I’ll unfold before you, what I’ve strung together. The very first words of a lifelong love letter.

– Eden

Denne sangen er ganske kul og tøff og den er litt smak og behag, men jeg liker den. Jeg liker allusjonene til Eden, metaforene og teksten og hvordan dette er en sånn sang som forteller en historie. I tillegg er melodien kul. Jeg er likevel ikke helt hundre prosent overbevist av denne sangen og den er ikke blant Sara Bareilles beste låter sånn jeg ser det, men den er absolutt fin nok og verdt å lytte til. Terningkast 4!

Beste strofe: Let me paint a picture for you, the I’ll have to teach you to see it.

– Islands

Jeg liker tittelen på denne sangen veldig godt og dette er også en sånn sang som har en ro og stillhet ved seg som jeg liker. Denne sangen er også litt sår og med en fortellende og utrolig poetisk tekst og det liker jeg. Dessuten er melodien elegant og veldig fin og jeg liker stemningen. Terningkast 5!

Beste strofe: Holding my breath until I know you’re alright because the water will only rise.

– December

Her har vi en veldig fin sang som også er en veldig fin avslutning på cden. Jeg liker tittelen, teksten og melodien triller av gårde med mye fint ved seg. Og det er så fint hvordan så mange av sangene til Sara Bareilles inspirerer meg og denne er intet unntak. Terningkast 5!

Beste strofe: The leaves are all still changing, the weather here is mild and vacant. A winter’s blooming on Los Angeles.

Konklusjonen er at dette er en cd med mange høydepunkter og at jeg allerede gleder meg til Sara Bareilles neste cd. =D

***

Da er cden anmeldt og jeg blogger altså i neste omgang på søndag og da vil temaet være København tenker jeg. Ha det toppers alle sammen!

elsker Stavern-idyll og Ocean at the end of the lane =D

Heisann! Jeg har i dag kommet hjem fra to særdeles fine uker på hytta på Stavern. Der har jeg lest noen bøker, masse blader, Donald Pocket-er og aviser og ellers spilt mye Pokemon Black 2, sånn i tillegg til å nyte sola, sjekke internett på kaféen og spille spill med moren min (konklusjon: hun er kongen av Yatzy, men jeg har hatt tre dager som mester selv så hun var ikke like suveren som i fjor). Jeg hadde ellers med en masse filmer og det var litt unødvendig siden det var alt for godt vær til å sitte foran dataen og se filmer og det var nok å finne på ellers, men sånt vet man jo aldri på forhånd. Dessuten fikk jeg vist mamma hvor episk Les Miserables-filmen er og det er jo alltids relevant. Ellers har jeg strengt tatt brukt litt for lite tid på kreative sysler som å tegne og skrive og slikt, har prioritert lesing og Pokemon mer hvis sant skal sies, men for noen dager siden tegnet jeg et utsiktsbilde fra Stavern som man kan se her:

Utsikten fra hytta er jo langt penere enn dette, men det blir vel uansett klinkende klart at Stavern er et lite paradis og at jeg har hatt to utrolig trivelige uker. Det er veldig rart å være tilbake. En ting som er fint er jo det at jeg snart får den nye cd-en til Sara Bareilles i posten (ideelt sett fort nok til at jeg kan bruke mitt neste innlegg, som kommer på onsdag antakelig, til å anmelde den, men vi får se hva som skjer) og at jeg alt på torsdag har flere supre ferieplaner. Livet mitt er kort oppsummert temmelig brilliant med andre ord.

Men nå tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget på en anmeldelse. Jeg har nemlig lest og elsket den nyeste boka til Neil Gaiman og da er jo en anmeldelse på sin plass. Så da setter jeg i gang og så blogger jeg igjen på onsdag og så satser jeg på at anmeldelsen faller i smak:

 

«The Ocean at the end of the Lane» av Neil Gaiman

 

Jeg er en av dem som har lest noen bøker av Neil Gaiman og likt dem veldig godt, uten likevel å ha blitt helt betatt av den grunn. Ikke at jeg har hatt noe i mot Neil Gaiman, jeg har bare ikke blitt fortryllet. Likevel hadde jeg en veldig god følelse når jeg hørte om denne boka. Tittelen, coveret, synopsiset, alt dette fikk meg til å føle at dette var en bok jeg ville like og så kom alle de strålende anmeldelsene på ymse blogger og fra folk jeg kjente så vel som folk jeg ikke kjente og jeg ble enda mer interessert og nå har jeg lest den og ja, denne boka er elsk. Dette er den boka av Neil Gaiman jeg har likt desidert best og jeg nøt hvert sekund.

Det handler om en mann som skal i en begravelse og i den forbindelse besøker barndomshjemmet sitt, noe som vekker gamle minner til live og minner ham om hendelser som tok plass da han var syv år gammel og involverte mørke krefter, en dam som egentlig er et hav, tre kvinner med etternavnet Hempstock og en hel masse mer. Og jeg vil alltid helst unngå å fortelle noe særlig om handlingen for enhver leseropplevelse er noe unikt og om hvem som helst annen leser denne boka så leser de kanskje de samme ordene, men opplevelsen blir en egen opplevelse. Det er sånn det skal være. Det som er viktig å vite er at dette føles sant, det føles så virkelig og ekte at man tror på det man leser. Og jeg følte meg hjemme i denne boka, mens jeg leste den var virkeligheten en liten og glatt stein som jeg gjemte i en lomme og enda ikke helt har lett fram igjen. Denne boka gjør at jeg forstår den generelle oppfatningen av Neil Gaiman som kongen av episkhet og gleder meg over de bøkene av ham som jeg enda ikke har lest og følgelig kan glede meg til. Denne boka er magisk og eventyrlig og nydelig, fascinerende og bør leses av alle!

Dette er en helt håpløs anmeldelse sånn egentlig, men det får så være. Alt det jeg vet er at denne boka er en hyllest til barndommen, minnene om den så vel som barndommen som alltid er der i den forstand at vi aldri noensinne egentlig blir voksne. Vi vokser opp, men dypest sett er en del av oss alltid barn. Og denne boka formidler denne sannheten på en helt fantastisk måte i løpet av rundt 240 elegant formulerte og nydelig fortalte sider.

Kan jeg bare gi denne boka terningkast 6 nå og poste mange utdrag fra den? Ja, det kan jeg!


Grown-ups don’t look like grown-ups on the inside either. Outside, they’re big and thoughtless and they always know what they’re doing. Inside, they look just like they always have. Like they did when they were your age. Truth is, there aren’t any grown-ups. Not one, in the whole wide world.

*

I do not miss childhood, but I do miss the way I took pleasure in small things, even as greater things crumbled. I could not control the world I was in, could not walk away from the things or people or moments that hurt, but I took joy in the things that made me happy.

*

I lived in books more than I lived anywhere else.

*

Books were safer than other people anyway.

*

Nobody looks like what they really are on the inside. You don?t. I don?t. People are much more complicated than that. It?s true of everybody.

*

That’s the trouble with living things. Don’t last very long. Kittens one day, old cats the next. And then just memories. And the memories fade and blend and smudge together.

*

I saw the world I had walked since my birth and I understood how fragile it was, that the reality was a thin layer of icing on a great dark birthday cake writhing with grubs and nightmares and hunger.

*

I make art, sometimes I make true art, and sometimes it fills the empty places in my life. Some of them. Not all.

*

I liked myths. They weren’t adult stories and they weren’t children stories. They were better than than that. They just were. 
Adult stories never made sense, and they were slow to start. They made me feel like there were secrets, Masonic, mythic secrets, to adulthood. Why didn’t adults want to read about Narnia, about secret islands and smugglers and dangerous fairies?

*

 

I finally made friends with my father when I entered my twenties. We had so little in common when I was a boy, and I am certain I had been a disappointment to him. He did not ask for a child with a book, off in its own world. He wanted a son who did what he had done; swam and boxed and played rugby, and drove cars at speed with abandon and joy, but that was not what he wound up with.

 

Blant ugler i metamorfoser og tankespill og hytteplaner og morgendager som ingen eier =D

Heisann!

Det er lørdag og jeg har egentlig ikke funnet på noe enda (sånn utenom dusjing, frokost, internett). Men snart skal jeg finne på noe, jeg har for eksempel tenkt å dra ned til sentrum en tur og spise middag på elskepårestauranten på Majorstuen mens jeg leser aviser. Dessuten kan jeg hilse på mamma, jeg kan spise is, jeg kan sitte på busser og lese, tegne, skrive, jeg kan gjøre det meste i grunnen. Forøvrig har jeg fine ugler på veggen nå og det har jeg sansen for. Små gleder 🙂

Jeg blogger mest nå for å si i fra at det vil ta en stund før neste gang jeg blogger. Grunnen til dette er at jeg drar på hytta på Stavern i morgen og så skal vi være der to uker. Og jeg vil jo ha internettmulighet for så vidt i form av å gå på kaféen som er et kvarters spasertur unna hytta og så sitte der to, tre timer mens jeg sjekker internett (og drikker kakao, de har kjempegod kakao der og den koster bare 12(!) kr, det er jo himla perfekt), men ellers så skal jeg prioritere helt andre ting enn internett og blogging. Jeg kommer sikkert til å lese blogger, kommentere blogger og slike ting, men jeg har ikke tenkt å blogge igjen selv før jeg kommer tilbake. Det er jo også litt sånn at jeg sant nok bruker alt for mye tid på internett generelt sett sånn egentlig, så det blir litt fint med å begrense bruken til rundt to, tre timer midt på dagen og ellers drive med andre ting. Som å lese, skrive, tegne, leke fotograf og se film. 

Nå har jeg pakket i vei:

Photo: Drar til Stavern på søndag, men har herved pakket ferdig klær ;) Da gjenstår bare pakking av maaasse bøker, filmer og cder :)

Jeg har pakket klær nå, deriblant masse kjoler siden det i følge Yr.no skal være kjempefint vær der. I følge Yr.no og avisene og slikt skal visst sommeren komme til øst- og sør-Norge for fullt nå med masse sol og særdeles trivelige temperaturer og det jo helt greit for meg det, bevares. Kjolevær <3

En av mine typiske problemstillinger er at jeg pakker for mye fordi jeg får lyst til å pakke alt jeg har av filmer, bøker, musikalcder og ja, generelt gå pakkebananas og det er jo et luksusproblem siden det betyr at jeg har utrolig mye fint, men likevel. Jeg har nå klart å “begrense” meg til tolv filmer og elleve cd-er (9 musikalcder til å lytte til på sengen og for å spille i bilen siden mamma lar meg styre cd-spilleren og 2 Sara Bareilles cd-er) og siden jeg har uleste bøker på hytta og leste bøker jeg vil lese igjen og det er blader og aviser som kan kjøpes og slike ting tror jeg at jeg vil kunne klare å begrense meg til å pakke seks bøker i tillegg til den jeg leser på nå (svensk ungdomsbok, har ikke blitt hundre prosent overbevist enda, men den er veldig fint skrevet). Ting jeg gleder meg veldig til å lese og som SKAL leses mens jeg er på hytta:

– The ocean at the end of the lane av Neil Gaiman (har ikke lest nok av Gaiman til å kunne kalle meg skikkelig groupie, men det jeg har lest har jeg likt veldig godt og denne virker helt nydelig)

– The shock of the fall av Nathan Filer (bok jeg kjøpte på onsdag, har bladd litt i den og tror jeg kan ende opp med å like den veldig godt)

– The book thief av Markus Zusak (hatt stående i hyllene mine i flere år og jeg har ikke kommet ordentlig inn i den før, men nå skal den leses for den skal jo visstnok være fantastisk og jeg tror jeg bare ikke har vært i den rette modusen eller noe sånt)

Vi får jo se hvor mye jeg faktisk leser, er jo snakk om bare to uker, dessuten skal jeg ikke bare lese, jeg skal gjøre andre ting og, men det er i hvert fall tre bøker jeg har mål om å få lest. Og det kan godt tenkes at det dukker en hel del anmeldelser opp i slutten av juli og begynnelsen av august her 😉

Men nå tenkte jeg å poste dette:

Dette er en ny sang med Sara Bareilles (som jeg er skikkelig fan av, jeg driver nedtelling for tiden siden hun kommer med en ny cd 16. juli og jeg definitivt skal ha den cd-en) og litt av grunnen til at jeg poster den, sånn utenom at det er en utrolig sår og fin sang, er at jeg skrev en historie inspirert av den i går. Jeg fant ut at det egentlig er en veldig smart ting å gjøre hvis man føler seg litt fantasiløs og samtidig føler at man trenger å skrive og tror jeg har tenkt å gjøre det en del denne sommeren. Lytte til sanger av for eksempel Sara Bareilles og så dikte frem ting og så blir det som det blir. Så jeg tenkte å avslutte dette innlegget med denne sangen og så håper jeg denne historie-dingsen faller i smak, ønsker alle en strålende sommer og gleder meg til hyttekos =D Vi bables!

 

You can have Manhattan, cause I can’t have you (Manhattan, Sara Bareilles)

 

Du kan ha i morgen. Jeg vil være der jeg og, men den er din til eie, din til å putte i lomma og din til ta frem hvis du har et av de øyeblikkene da man helt uten noen spesifikk grunn føler seg litt melankolsk. Du kan ta frem i morgen, granske den med eller uten lupe og fascineres, lure på akkurat hva du har fått, vurdere å selge det på Finn.no og konkludere med at morgendagen er for verdifull for å selges. Morgendager må man spare på, eventuelt låne bort hvis noen spør pent eller kanskje ikke en gang spør, men sender et blikk som spør for dem.

Jeg spør ikke, jeg unner deg morgendagen. Jeg har litt lyst til å være en sentral del av den og jeg vet ikke hvordan man skal gå frem for å bli det, men det går bra sånn det er. Du er jo god med dager, flink til å bruke dem fornuftig, disponere timene med sunne doser logikk og likevel en liten klype galskap. Og det er sånn det skal være, jeg vet jo det.

Jeg eier i går. Da satt du på kafé og jeg på kafé og du leste i VG mens du drakk te og av og til så opp, ut, inspirert av verden der ute som var pyntet i sommerklær. Det var sol, grønt og friskt og vi var inne og så ut og nå sitter jeg ute og ser inn. Gårsdagen er nemlig litt som en snøkule, en jeg bare trenger å riste litt på og så begynner det å snø og jeg håper at det akkurat over din tekopp snør sukker eller suketter. Det fortjener du der du sitter inne i minnet mitt om gårsdagen da jeg ikke sa «hallo», selv om jeg strengt tatt sa det opp til flere ganger i hodet mitt. I tankene mine summet det som av tusen bier, det vibrerte nærmest av det stadig økende behovet for å hjelpe ordene med å krysse terskelen fra tanke via tunge og tenner og hen mot atmosfæren, ut så du kunne hørt det. Tankene mine hørte du jo hvert fall ikke. I stedet satt du der og du leste avisen frem til du ikke satt der lenger og igjen satt jeg og jeg grep tak i VG-et du hadde lest og leste i vei, leste intenst og med et håp om å konsentrere meg så hardt at det overdøvde ropene inn i hodet mitt om hvordan jeg var idiot, idiot, idiot fordi jeg er en pyse.

Jeg vil glemme gårsdagen og jeg føler meg ikke hjemme i nuet, i dag, selv om ingen eier i dag. I dag er en labyrint og jeg gikk meg vill alt i morges da alt var morgendrømmer og bedugget sjel. Jeg tenker på Ikaros, minotauren, tråden i myten som førte en ut av labyrinten og leter etter edderkopper. Kunne kanskje tråder blitt spunnet, vev blitt vevet og veien tydeligere, det vet jeg ikke. Jeg vet at jeg er forvirret og usikker og aller mest at jeg vil ha i morgen, jeg og.

Kan vi ikke dele i morgen, dele sekundene som blir til minutter og deretter timer før det til slutt ender opp som en dag? Vi kan behandle i morgen som en badeball og kaste den i mellom oss, som en kjekspakke der vi forsyner oss begge to, som en klem fordi det krever to personer og bare føles teit og halvveis om man er alene. Sånn det er nå så er jeg hun som sitter i en skygge av morgendagen og leser og ikke en gang for å lese, men for at tiden skal forsvinne, gli vekk som tåken når den letter og solglippene i skylaget vokser seg større. Jeg eier ikke i morgen, jeg leier ikke en gang i morgen, jeg er bare på besøk og teller timer mot i over i morgen. Og det vil jeg ikke.

Jeg vil at du skal ha en i morgen der jeg sitter i sola, i en rød kjole, sitter og tegner et ganske tilfeldig tre uten å ane at du nærmer deg, uten å vite det før du prikker meg på skulderen og spør med et smil «hva tegner du?»

«Treet,» svarer jeg, peker mot treet, et tre som er klart til å danse disco, det ser man med en gang av bladene som jeg for anledningen tenker på som treets hår, bladkrone og discohår som får meg til å smile selv om ingen andre enn meg vet hvorfor.

«Så fint,» sier han, setter seg ved siden av meg, vi bare sitter der, trenger ingen ord og jeg fortrenger at dette bare er min ideelle ide om i morgen. Man kan glemme sånt, føle en fantasi som noe så på ekte at det blir noe mer enn en fantasi. Blir på ordentlig og like harmonisk som den lille vinden som rammer inn i dag, som kiler meg på kinnet og rufser til håret mitt.

Du kan ha i morgen og jeg kan være et fragment av morgendagen som du husker om en uke, en av tingene du tenker tilbake på mens du smiler for deg selv og føler deg tilfreds. Og når i morgen er i går så spanderer jeg i over i morgen på deg og du spanderer dagen etterpå og slik fortsetter det mens dagene blir til uker og til slutt måneder som det bor år i.

Og jeg vet ikke hvem som vil eie denne dagen om et år, men kanskje vil sola skinne, vinden stryke som en fiolin over en verden der det føles som om man hører tonene på ordentlig, stjernene blinke litt ekstra kraftfullt når dagen har blitt forvandlet til natt og da spiller det ingen rolle.

Alt som eksisterer nå er nuet og ideen om i morgen og enda mer essensielt, ideen om en i morgen som vi kan dele. Dele mens det føles som i går og i dag og evigheten i seg selv.

 

Dele mens vi lar oss selv forsvinne og nyter hvert sekund.

Winger (an english blog post that’s mostly about book of epicness) =D

Hello! 

Nope, this blogpost is not about “Book of Mormon”, it’s just that the word “hello” kind of automatically makes me think of this song so that’s why. And hey, I’m blogging again even though my last post was not very popular at all. I just have things to blog about so here I am! Plus this is, as you may have noticed, an english blog post and that’s all to do with me posting a review of an english book very soonish and hopefully I’ll get the author to read it by sending him a link on Twitter. One can hope 😉 

But first and foremostly I want a rearrangement of my mind, because it’s focusing on stupid things. I had my last day with work-practice at the Ark-store last friday and have been all “oh, life is unfair, everything wonderful ends and that is dumb and oh, why can’t it just be a job-opening there because I’m meant to work in a book store, it’s totally my destiny and I loved the people I worked with (especially the boss, we’re totally from the same planet), the location was practical and I had somewhere to go” and it’s idiotic because come August I’ll get the experience of trying out another book store and now I should live in the moment and focus on vacation. Everything will work out for the best, maybe there will be a job-opening there someday and if not I’ll get practice somewhere else and in the end I will get hired in a book store, I know that. It takes time and lots of applications maybe, but in the end it will happen. And there is Facebook so I’ll keep in touch with people and now I should actually enjoy my vacation instead of obsessing (I’m driving my mom crazy lately). And what my mind really should focus on is creating, I need to write, draw, make things and hopefully my mind will focus on things like that instead very soonish. Or I’ll go crazy. Who knows 😉

But now this blog post will be all about “Winger”, a reeeeally great book I finished on Sunday. I’m going to review it now and then blog again on saturday and have a wonderful time everybody. Hope you like the review:

«Winger» by Andrew Smith

 

I knew I would like this book. It had a blurb on it by A.S. King who is probably my favorite author, it had illustrations, it had a boarding school-setting and it had great reviews so all in all I knew I was in for a good experience. And I did like it; I loved it actually, right off the bat. I found it to be entertaining, fascinating and totally one of those books which I gave a kiss now and then, whispering “hey book, I love you”; wanting the whole world to know that I could be so lucky. And still, beyond the fun and the quirk, it was also deep and sensitive and had one of the most real lead characters I’ve been acquainted with. But then there’s this feeling that something will happen and a sense of foreboding and I was kind of hoping that the feeling of inevitable doom was wrong, but of course it wasn’t. And I’m not about to spoil anything, I just feel like this book, oh my God, this book! Now I kind of want to just buy everything Andrew Smith has ever written and I kind of love him and kind of wonder how in the hell I will be able to write this review in a non-spoilerific that still gets everyone intrigued enough to visit Amazon.com because this book deserves it. It’s tragically beautiful and wonderful and fun and amazing and hey, book, I love you, I’m kind of angry with you at the moment because oh my God, what the hell, but I forgive you anyway and Andrew Smith is brilliant.

Okay, now this review is going to make more sense and be more normal-ish. I think so anyway. First of all, I really like Ryan Dean West who tells the story. He is a bit annoying in the “fourteen year old junior in High School who is really smart, but also really stupid and extremely obsessed with sex and hot women”, but that also makes him incredibly real and there is so much more to him beyond his perversion. He is a great friend for example, clever and interesting and you totally want the best for him even if he can be an idiot a lot.

And then we have other characters and while they don’t become as real as Ryan Dean West (it’s told through his perspective anyway so that kind of explains itself), they still are interesting and totally enjoyable to read about. And I adore Joey, he’s probably my favorite character in the whole book. He’s so grounded and down to earth and is the voice of reason in a world of crazy. And he is also gay, but it’s just a part of him and he’s never stereotypical, he just happens to be into boys instead of girls, that happens.

I also like Annie and how, while she’s described through the obviously partial eye of a boy who loves her, we still get the feeling that there’s more to her than what we see. I’d actually love to know her even better. And I like that the jerks for the most part is still humane enough that you get them. But most of all this is Ryan Dean’s story and he tells it brilliantly

There’s something about the way this book is written that I love, I adore the way it’s just so real. It reminds me of earlier mentioned A.S. King, but also John Green, David Levithan and “Perks of being a wallflower” and still, it’s also a voice that’s completely unique. Andrew Smith is exceptional, I see that now and there are these moments in this book when you read something and then it’s so incredibly well put that you fall in love a little more. I mean, seriously:

“You know, nothing ever goes back exactly the way it was. Things just expand and contract. Like the universe, like breathing. But you’ll never fill your lungs up with the same air twice. Sometimes, it would be cool if you could pause and rewind and do over. But I think anyone would get tired of that after one or two times.” 

That’s perfection! And other than that we have gems like:

“But, through everything, I think what strikes me most is how a guy can be going along, sailing on a particular course (even if it sucks), and he’ll think everything is so steady and predictable, and then BAM! someone steps on his balls, or he gets into an uncontrollable fistfight with one of his best friends.
“Or even worse things than that.
“And you can’t see around corners, so you just have to deal with it and try to stay afloat.

*

“I said a silent prayer. Actually, silent is probably the only type of prayer a guy should attempt when his head’s in a toilet.

And, in my prayer, I made sure to include specific thanks for the fact that the school year hadn’t started yet, so the porcelain was impeccably white – as soothing to the eye as freshly fallen snow – and the water smelled like lemons and a heated swimming pool in summertime, all rolled into one.

Except it was a fucking toilet.

And my head was in it.”

(So poetic and still so laugh out loud-funny that it?s probably not the smartest book to read in public transportation.)

*

“I found out something about words. There are plenty of words I can put on paper, words I can see with my eyes and scribble with my hand, that I never had the guts to say with my mouth.”

*

“Almost nothing at all is ever about sex, unless you never grow up. It?s about love, and, maybe, not having it.”

*

I suddenly felt really awkward being here, in my bed, alone in my room, with a gay guy. And then I immediately got pissed off at myself for even thinking shit like that, for doing the same kind of crap to Joey that everyone else did, cause I knew what it felt like too, being so not-like-all-the-other-guys-here. And I don’t mean I know what it felt like to be gay, because I don’t, but I do know what it felt like to be the only one of something. Heck, as far as I know, there’s just got to be more gay eleventh graders than fourteen-year-old eleventh graders, anyway.

I wondered if it bothered Kevin Cantrell, though. Joey and Kevin had been roommates for two years, and no one ever talked shit about Kevin or wondered if he was gay, because everyone knew he just wasn’t.

I am such a loser.

*

I’m not going to, but I could probably have quoted the whole books because it’s THAT intensely quotable and deep, funny, smart and wonderful and therefore I adore it.

This is a book about rugby, friendship, love and most of all about growing up and it’s a book that everyone should read and that is now totally among my favorite books ever. And I don’t feel like this review is doing this book justice at all, but then again it’s kind of impossible to make sense when you reeeeally like something.

 

So now I’m going to give this book 6 on a scale where 6 is the highest and post some of the wonderful illustrations Sam Bosma has made to the book, which adds to the text and are a great bonus 😉 Here we go!

I adore the style everything is drawn in. It’s kind of manga-ish, but also western and it’s all brilliant 🙂

The comics are supposedly drawn by Ryan Dean West 🙂

Graphs! Yay! 

On the back page of the cover. I still do love how it’s blurbed by A.S. King <3 She’s awesome (dearest reader, you should totally read her books too)!

Oppsummeringsinnlegg for juni 2013

Først av alt så vil jeg bare si meg særdeles fornøyd med den nye headeren min. Lagde den i går med å sette sammen litt bilder og slikt og så bruke Paint MS og ja, jeg lagde meg jo ny header for bare noen dager siden, men denne syns jeg ble finere og ja, av og til føler jeg meg flink 🙂

Jeg har egentlig ikke skjønt det helt, men teknisk sett har jeg jo på en måte ferie nå. Og jeg har ikke kommet inn i feriemodus enda, i dag har jeg egentlig bare tenkt at tiden ville gått himla mye fortere om jeg var på Ark-butikken der jeg hadde praksis i stedet for å liksom greie å få tiden til å gå uten noe program for dagen, men ja ja. En del av meg håper fortsatt veldig at det plutselig skal dukke opp en ledig stilling der jeg hadde praksis eller at de skal savne meg så intenst at de ringer meg for å spørre om jeg kan jobbe for jeg likte meg så himla godt der, før har jeg hatt lyst til å bli teaterfantom og nå vil jeg i grunnen bli bokhandelfantom i tillegg og hvem vet hva fremtiden bringer. Uansett burde jeg akkurat nå nyte friheten, leve i nuet, tenke på at det bare er seks dager til jeg drar på hytta og så er det hyttekos i to uker før jeg kommer hjem og da er det snakk om tre dager hjemme før jeg fra 25. til 28. juli skal til København så det skjer jo masse fint fremover. Det er bare noen få dager som kan bli litt kjedelig først og det holder jeg nok ut. Dessuten har jeg “dessverre” glemt ting på Ark-butikken som innebærer at jeg vel så “dessverre” må dra innom på besøk væffal en gang i løpet av denne uka. Å så trist 😉

Nok om det, se: 

Jeg hadde jo som kjent bursdag på fredag og fikk veldig mye fint, deriblant en hel del penger å shoppe for. Og så hadde jeg lite familieselskap i går og plutselig hadde jeg enda mer penger og enden på visa er at jeg har kost meg med herlige ting som penger i butikker både på lørdag og i dag og i dag resulterte dette i denne nye veska. Ikke det klareste bildet, men den er fiiin og ganske så romslig praktisk nok og ja, jeg skal bruke den maaaasse. Dessuten har jeg ny kjole, ny genserjakke, jeg har kjøpt fine bøker denne helgen og jeg har engelsk Annie-musikalcd og “Perks of being a wallflower”-film og ja, livet er fint sånn sett. 

Men nå tenkte jeg å oppsummere juni bok- og filmmessig sett og da setter jeg i gang:

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for juni

BØKER

– Billedhuggerens datter av Tove Jansson

En veldig fin bok, mest fordi det var så godt formidlet og med en barnlig og sprudlende skrivestil. Terningkast 5!

– The Sonnets av Shakespeare

Jeg følte meg fryktelig kultivert og intellektuell siden det var snakk om Shakespeare og jeg skjønner enda bedre nå hvorfor han hylles opp i skyene, fyren var jo temmelig genial! Dessuten er det så god rytme i disse sonettene og så elegant og det likte jeg. Terningkast 5!

– Parfymen av Patrick Süskind

Morbid, vakker og original bok. Syns Patrick Süskind burde skrive flere bøker siden alt jeg har lest av ham har vært fascinerende, vakker, interessant og særdeles givende lesning. Terningkast 5!

– Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang av Tor Åge Bringsværd

Komfortabel og fantasirik. En bok jeg ikke husker så mye av i ettertid, men som var veldig behagelig å lese da den ble lest, dessuten liker jeg særheten og hvor merkfundig, men fint det var. Terningkast 5!

– Berättelser från Engelfors av Strandberg & Elfgren (og flere med)

Basert på universet i Fantasy-serien “Sirkelen” og en samling med noveller i tegneserieform som alle handler om og tar plass i dette universet. Fint tegnet og interessant nok, selv om bøkene gir mer, og den går jo megaraskt å lese. Terningkast 4!

– The Hero’s Guide to storming the castle av Christopher Healy

Oppfølger til en episk bok og vel så episk selv. Brilliant og underholdende, eventyrlig og morsom og en typisk sånn bok jeg blir veldig glad i. Terningkast 6!

– The Tiny Wife av Andrew Kaufman

Litt for tynn og beskjeden bok som likevel rakk å være både fortryllende og fin. Terningkast 4!

– Better Nate than ever av Tim Federle

Ikke så fantastisk som jeg håpet på (men blurben fra Alan Menken på baksiden og det meget musikalpregede temaet gjorde at jeg kanskje hadde litt for høye forventninger på forhånd), men fortsatt en svært fin bok med kul tittel og episk cover som alle musikalelskere nok vil sette pris på. Terningkast 5!

– Winger av Andrew Smith

Det vil dukke opp en lang og ekstatisk anmeldelse onsdag kveld regner jeg med, men kort oppsummert så “ååå <3”! En bok jeg ble veldig glad i og som ga all the feels og vel så det. Terningkast 6!

FILMER

– The last unicorn

Vakkertrist og nydelig animasjonsfilm. Terningkast 6!

– A cat in Paris

Spennende, stemningsfull og herlig animert. Terningkast 5!

– Strictly Ballroom

Strictly awesome! Smart og underholdende og med flott dansing i tillegg. Terningkast 5!

– Ernest & Celestine

Fransk animert perle som var fint dubbet og nydelig animert. En helt skjønn liten film med interessante karakterer, flott musikk og super stemning. Litt for lett og forutsigbat til å nå virkelig episke høyder, men uansett veldig herlig. Terningkast 5!

– Company

Musikal filmet fra scenen og et av flerfoldige bevis på at Sondheim er et geni! Kjempeflinke utøvere, geniale tekster og supre melodier gjorde dette til en absolutt finfin affære. Terningkast 5!

***
Så med andre ord var juni en måned med høye terningkast på det meste og det er jo bra. Og nå tenkte jeg å blogge på engelsk om “Winger” på onsdag og bruke resten av denne dagen på ymse fine ting som jeg fortsatt ikke helt vet hva er. Så da bables vi og så tenkte jeg å avslutte dette innlegget med en sang fra “Company”-musikalen fordi denne sangen er episk! På gjensyn!