Om en ferskenfylt film og annen babbel

Heisann! Dette har vært en veeeldig lat søndag. Jo da, har trent, gjort husarbeid og gått tur med yndlingshunden min, men ellers så har jeg brukt mesteparten av dagen på nettet. Men det må da være lov, er det søndag så er det søndag og jeg finner på mer enn nok av ting ellers. Dessuten blir neste søndag alt annet enn lat, men det kan jeg jo komme tilbake til senere. 

Uansett, fin ting: http://www.amazon.co.uk/gp/product/0615533337/ref=oh_details_o00_s00_i00?ie=UTF8&psc=1. Jeg endte plutselig opp med å bestille denne boka i stad ved et “uhell”. Og med “uhell” i parentes mener jeg å legge en bok i handlekurven og så trykke på en knapp og så plutselig innse at man har bestilt noe og så tenke “ja ja, dette må da være i orden siden jeg er så fornuftig ellers”. For jeg ER fornuftig. Jeg var innom Outland i går og fikk intenst lyst på flere bøker, men klarte å la være å kjøpe noe, jeg har alltid lyst til å bruke penger på teaterbilletter og Nintendo-spill og konsoller, men er veldig flink til å tenke meg om tre ganger før jeg bruker penger og dessuten handler det om en jente som fikk sjansen til å spille Elphaba i Wicked og hennes erfaringer med det og teater og slikt. Med andre ord er det en bok jeg høyst sannsynlig kommer til å kose meg skikkelig med (og sikkert kommer til å anmelde når den er lest). Så ja, derfor. Jeg vil ergo få pakke i posten snart <3

Ellers var jeg altså på jobb-intervjuer onsdag og torsdag og jeg har enda ikke hørt noe, en ting jeg håper ikke er et dårlig tegn. For jeg vil så gjerne jobbe. Om det så bare er deltid eller ekstrahjelp, jeg vil jobbe og jeg kan begynne på dagen. Ja ja, krysse fingrene, fortsette å søke, håpe på snarlig svar og satse på at et møte jeg har i morgen i forbindelse med jobbsøking og slikt byr på noen positive overraskelser. For øvrig er jo livet finfint. Ikke minst fordi det nå er under en uke til jeg skal se “Annie” på Folketeateret <3

Her er ellers noe veldig fint:

Musikk fra Zelda spilt på ymse ganske så kreative instrumenter (marimba for eksempel) =D Uansett om man ikke kjenner til Zelda, er skikkelig god på Zelda-spill eller er som meg (veldig glad i spillene og musikken, men ganske dårlig på spillet og litt for flink til å gi opp med en gang det blir vanskelig eller bossemusikken blir for skremmende) så er dette utrolig stilig og fint å lytte til. 

Men nå tenkte jeg å poste traileren for “James and the Giant Peach”, en film jeg nå har sett, og deretter bruke resten av dette innlegget på en anmeldelse av denne filmen og så skal jeg blogge i neste omgang på onsdag. Vi bables altså og god fornøyelse 🙂

 

James and the giant peach

 

Opp i gjennom har jeg så klart lest en hel del av Roald Dahl og dessuten sett flere filmer basert på historiene hans. Jeg har dessuten lyttet masse til «Matilda: The Musikal» på cd og via Spotify. «James and the Giant Peach» er derimot en av Roald Dahls historier som jeg ikke var så godt kjent med. Jeg hadde hørt om boka og sånt, men visste i grunnen bare at det handlet om James og en forvokst fersken, noe man vet uansett siden det røpes allerede i tittelen. Men nå har jeg sett «James and the giant peach»-filmen og da kjenner jeg historien bedre enn før.

Kort oppsummert handler det om James, en liten gutt som bor hos to fæle tanter siden foreldrene hans ble spist av et neshorn av alle ting og så skjer det litt av hvert som ender opp med at han slår seg sammen med noen store insekter i en gigantisk fersken og drar på eventyr med New York som mål.

Med andre ord, plottet er mildt sagt fantasifullt og siden denne filmen dessuten er en blanding av vanlig film og stop motion-animasjon og regissert av Henry Selick med Tim Burton blant produsentene så blir dette selvsagt både herlig og surrealistisk. Det er også mye av sjarmen. I stil minner denne filmen en hel del om filmer som Corpse Bride og A nightmare before Christmas og siden Tim Burton er involvert har vi en sedvanlig gotisk atmosfære i kombinasjon med kreativitet deluxe og sær sjarm. Og jeg hadde det fint mens jeg så på. Hva angår animasjon og fotografi og scenografi og alt slikt teknisk så er denne filmen rimelig brilliant og det er både en hel del veldig fine scener og temmelig kule karakterer involvert, noe som er et pluss.

Det er også en interessant historie hele veien og skuespillerne kaster seg ut i det hele med stor entusiasme, noe som jo er bra. Likevel er det ingen perfekt film. Personlig må jeg innrømme at musikken ikke gjorde noe sterkt inntrykk, det er fengende og tidvis veldig fint, men ikke noe som festet seg spesielt. Jeg syns dessuten James er en ganske flat og kjedelig karakter (selv om jeg mistenker at det er noe av poenget) og jeg tror jeg ville likt denne filmen enda bedre om jeg så den som barn.

 

Med det sagt så var dette aller mest en ganske så sjarmerende og interessant film som det er helt i orden å bruke halvannen time på. Terningkast 5! 

Herr Olsen kjøper bil og andre finheter :)

Heisann! Det er torsdag og jeg har hatt to jobb-intervjuer denne uka. Akkurat hvordan de gikk aner jeg i grunnen ikke, men etter planen skal jeg nok blogge i neste omgang enten lørdag eller søndag og da vet jeg det sikkert. Forøvrig så har denne uka vært ganske trivelig så langt og det vil den sikkert fortsette med å være selv om jeg ikke har så mange planer. Jeg finner nok på en del fint lell tenker jeg. I alle fall er det jo temmelig herlig at jeg har sett Ronja Røverdatter på teater igjen (hadde skikkelig flaks, så et nydelig teaterstykke og gjorde attpåtil tre andre strålende fornøyde så det var epic win på flere måter) og at jeg var en tur på svenskehandel med faren min i går (plutselig kan man få skikkelig lørdagsfølelse på en onsdag og det er jo kult). Generelt sett skjer det masse rart og fint. Og neste uke kommer til å bli over gjennomsnittet teatralsk, men det skal jeg komme tilbake til. 

Nå derimot skal jeg poste dette:

 

Se! Ny trailer for Disney’s Frozen, en film jeg gleder meg helt enormt til selv om jeg også er bittelitt skeptimistisk. Jeg falt ikke helt for traileren og jeg er en av dem som syns det er litt teit at denne filmen visstnok skal være basert på “Snødronningen” som er mitt definitive yndlingseventyr, men ut i fra alt jeg har lest om filmen ha særdeles lite med eventyret å gjøre, sånn utenom å ha en snødronning. Samtidig virker det som interessante karakterer og det er kule folk som har stemmene i originalversjonen (Idina Menzel for eksempel) og siden det er en eventyrlig Disney-film så er sannsynligheten ekstremt stor for at det vil falle i smak siden jeg elsker Disney og sånt. Fin ting, den har premiere i Norge allerede 26. desember visstnok og dermed bare en måned etter premieren i USA. Wohoo!

Redigert innlegg: Her hadde jeg en novelle postet, men siden den fikk veldig fine tilbakemeldinger så har jeg tenkt å sende den til en konkurranse. Det kan godt hende den dukker opp her på nytt senere, men for øyeblikket kan jeg ikke helt ha den postet på nettet. Jeg håper det går bra og ikke skaper noen problemer. Og så krysser jeg fingrene for at alt går bra på den konkurransen “Herr Olsen kjøper bil” sendes til 🙂

Vindens navn =D

Heisann. Dette blir sikkert en fin uke siden den inneholder jobb-intervjuer og teater og det jo er trivelige ting. Og denne helgen har vært veldig fin slik helger gjerne er nettopp det når de inneholder loppemarked, snacks, Cola, kaféer og hyggelige tv-programmer som Stjernekamp. Med det sagt så var jeg litt misfornøyd etter lørdagens Stjernekamp siden dommerne var sånn “å, så fint, å så fantastisk” hele tiden og den ene gangen de ga noen form for kritikk var da min favoritt, Espen Grjotrheim, sang og så gikk han i tillegg ut. Jeg satt igjen og var litt bitter siden det er godt mulig at han ikke hadde gått ut om dommerne var like snille mot ham som med de andre, dessuten så var han langt i fra den dårligste der. Men ja, ja. Et lite problem i grunnen, jeg har det finfint uansett 🙂

Anyway. Jeg har ikke så veldig mye å bable om her nå og jeg skal blogge om et eller annet kult enten onsdag eller torsdag. Nå derimot tenkte jeg å poste dette:

 

Dette er en fan sin bok-trailer for “Name of the wind” og den er awesome så jeg tenkte å poste den her. Og nå skal jeg poste min anmeldelse av boka, en bok jeg nylig leste ut og som definitivt er over gjennomsnittet episk! Og så blogger jeg i neste omgang om noen dager så da bables vi. God fornøyelse!

 

Vindens Navn av Patrick Rothfuss

 

En av verdens mest legendariske menn har gått under jorden etter å ha utført både fantastiske og grusomme handlinger. Hele resten av verden tror han er død, inntil en kronikør sporer ham opp og overtaler ham til å fortelle livshistorien sin.

Dette er noe av beskrivelsen av boka på Bazar Forlags nettside og noe særlig mer trenger man i grunnen ikke å vite. Denne boka er nemlig en typisk bok som bør oppleves.

Og mye av handlingen er ganske klassisk. Det er en ung gutt (Kvothe) og hans oppvekst det fortelles om, det er om skolegang og magi, det er i det hele tatt en hel del elementer i denne boka som er godt kjent. Likevel føles denne boka fullstendig original fra ende til annen og grunnen er enkel. Det føles sant.

Mye av grunnen til at jeg elsket Harry Potter-bøkene var at en del av meg trodde på det. Og når jeg begynte å lese bøkene var jeg allerede for gammel til å starte på Hogwarts, men det føltes som om det kunne ha hendt. På samme måte som når jeg nå har brukt veldig mye tid på å se Doctor Who de siste månedene og en del av meg venter håpefullt på at en Tardis skal dukke opp og ta meg med til andre verdener. De mest effektive filmer, bøker og tv-serier er de en del av en tror på og jeg tror på «Vindens Navn», kjøper hele greia og sitter igjen nå og vil lese mer.

Ikke minst fordi det er utrolig fengende skrevet. Jeg brukte 11 dager på å lese ut «Vindens Navn» og hele tiden mens jeg leste var jeg like engasjert og nysgjerrig på hva som hendte videre og det i seg selv er ganske imponerende. «Vindens Navn» er nemlig en bok som i norsk utgave (jeg leste den på norsk og den er heldigvis strålende oversatt) er på over 800 sider og med mange bøker som er såpass lange er det en del av meg som tenker at noe kunne vært kuttet ut. Det var dog ikke tilfelle med «Vindens Navn», om noe så kunne den for min del gjerne vært enda lenger. Og jeg håper og krysser fingrene for at jeg får tak i neste boka i serien så snart som mulig (uansett om å bruke 11 dager på bøker naturlig nok minsker andelen bøker jeg får lest ut på en måned siden jeg leser en bok om gangen).

Jeg likte karakterene, hvordan det var noen utrolig gode skildringer uten at det noen gang ble for beskrivende og poetisk heller, jeg likte stemningen, plottet og i grunnen det meste. Og noen bøker skaper en lyst til å lese hele tiden og dette er en sånn bok. Med «Vindens Navn» gledet jeg meg vilt over alle turer med buss og t-bane som jeg brukte lang tid på fordi det ga lesetid. Jeg elsker når ting fenger i så stor grad, det er det herligste i verden. Boka er forøvrig dritkult cover og ser ypperlig ut i en hvilken som helst bokhylle og det er jo også et pluss selvsagt.

 

Når jeg likevel «bare» gir boka terningkast 5 så skyldes det at denne boka for min del likevel manglet noe som ville sanke den en plass blant yndlingsbøkene mine. Akkurat hva dette «noe» var aner jeg ikke, men noe var det. Samtidig er dette en brilliant debut og en storslagen og særdeles underholdende bok som er lett å like og derfor håper jeg alle leser den. Gjerne pronto!

Elvelangs i fakkellys og Entusiasme med stor E =D

Ååå! ENTUSIASME!!! Wohoo! På den negative siden fikk jeg ikke jobben på Accessorize, men på den positive siden ser det nå ut til at jeg har væffal to jobb-intervjuer i neste uke (den ene av dem attpåtil i en bokhandel) og jeg skriver væffal fordi det føles litt som om alt er mulig for tiden så det kan jo dukke opp flere ting etter hvert. Hvem vet 🙂 I tillegg var det en kul person på Facebook som kalte meg et fantastisk menneske i stad og jeg er sånn “yay, jeg har makten til å gjøre noen til en glad person som setter pris på meg, dette er helt magisk” for det er det jo. Og etterpå har jeg tenkt å gå innom Gamestop og levere inn noen filmer som jeg veit jeg sannsynligvis ikke kommer til å se uansett og med det forhåpentligvis få penger som jeg igjen sannsynligvis kommer til å bruke på viktige ting som bøker eller bare å ha med litt mer penger til loppemarked i morgen for ja, det er loppemarked og til og med på Smestad Skole som jeg fra vårens loppemarkedsesong vet at har mye fint. Siden jeg er opptatt av de viktige tingene i livet er hovedfokuset mitt på loppemarked “å spise hjemmelaget kake og hvetebolle og å finne Donald Pocket-er å lese”, det er jo helt logisk. Og angående kaker hadde moren min bursdag i går og jeg skal innom henne senere i dag og DA vil jeg også få spist kake. Fine livet =D 

Ellers så holdt jeg litt på å gå meg vill i går under Elvelangs i Fakkellys siden jeg endte opp med å gå en helt annen rute enn tidligere og så skulle dra hjemover og på mystifistisk vis hadde endt opp på Bjølsen der jeg ikke er særlig godt kjent. Jeg er generelt veldig vimsete og flink til å surre meg bort for tiden, jeg velger å se på det som et talent 😉 Anyway så har jeg prøvd å få tatt litt bilder og det ble ikke de beste bildene siden det var skikkelig mørkt (midt på kvelden og alt det der), men noe ble jo ok så nå skal dette innlegget handle om Elvelangs og da setter vi i gang:

Litt bilder fra Elvelangs i Fakkellys + bonusmateriale

Vi starter friskt med bonusmaterialet som er et bilde jeg tok i går av en nyklippet og himla skjønn Snickers <3 Dette bildet er forøvrig tatt hos min særdeles snille mamma som vartet opp med taco i går slik at jeg bare kunne dra til henne, gå en ettermiddagstur med hunden og spise middag der før jeg dro til sentrum. 

Elvelangs-eventyret begynte på Frysja og se: det var nysirkus der 🙂 Veldig fint!

Og det var jo veldig vidunderlig med månen som var stor og rund og nydelig og definitivt med på å skape stemning i går. Med det sagt så var ikke Elvelangs helt det samme som når jeg har gått før. Det kan ha vært at jeg gikk en annen rute enn i fjor (noe som altså ikke var planlagt og litt synd siden jeg dermed ikke gikk forbi Wallmans Salonger som ofte har hatt tolv minutter lange minishow man kan se gratis under Elvelangs), men det føltes litt mindre fortryllende og litt mer som å gå og gå og gå i mørket og i flokk.

Med det sagt så var det fortsatt temmelig fint, godt hjulpet av vakkerheten ved å se rødt lys over vann som fosser forbi mellom trærne sånn som her…

…eller ved å se et band spille stilig musikk som gir en lyst til å danse sånn som her 🙂

Og igjen månen, vakre varulv-månen som absolutt var med på å gjøre ting fortryllende og fint.

Også var det fargede glasshjerter å se…

…og lanterner i det mørkeste mørke og jeg hadde lyttet til fornuftige røster (dvs. min mor) og hadde på strømpebukse og jakke og var bevæpnet med lue i veska og dermed slapp jeg å fryse. 

***

I går var med andre ord en ganske så fin dag og i dag har vært forholdsvis super så langt så ja, jeg er fornøyd. Men nå må nok dette innlegget avsluttes siden jeg må spise middag og slikt. Jeg blogger nok i neste omgang på mandag og så håper jeg alle har det herlig i mellomtiden og hører fra noen at de er fantastiske for det er du, kjære leser, på en eller annen måte er du det fineste mennesket i verden!

The turning point og finheter :)

Heisann! Jeg har i dag hatt en liten samtale angående jobb på en Accessorize-butikk og det fine er at uansett hvordan det gikk så er det en seier uansett. Det tok nemlig litt over en halvtime med buss ut til der samtalen var og det ga jo til sammen masse “lese i bok”-tid. For øvrig har det ikke skjedd så mye spennende, men jeg har fått sendt flere søknader, er godt i gang med planleggingen av årets Nanowrimo-historie og jeg vurderer å bruke 200 kr på et arrangement som skjer til helgen. Jeg var nemlig så “dum” å titte innom nettsiden til Musikkteaterskolen og så at de skal sette opp “Legally Blonde” nå snart og “Avenue Q” i november, begge musikaler jeg har sansen for og ikke trodde jeg ville få sjansen til å se. Nå er jeg på vurderingsstadiet i første omgang angående “Legally Blonde” og en del av meg har fryktelig lyst siden det tross alt er forholdsvis billig til teater å være og jeg antakelig vil ha det kjempegøy. En annen fornuftigere del av meg påpeker at jeg allerede har en del teaterplaner fra før og generelt sett bruker penger på teater litt for ofte. Jeg må tenke… Hvis jeg drar så vet jeg det neste gang jeg blogger regner jeg med 🙂

Forøvrig har jeg jo andre litt billigere planer de neste dagene. Elvelangs i fakkellys i morgen (på bursdagen til mamma og “talk like a pirate”-day, tjihi) og til helgen er det ellers forskningsdager med forskningstorg på Universitetsplassen blant annet (jeg har selvfølgelig tenkt meg innom siden man skal kunne teste kreativiteten sin der) og loppemarked på Smestad Skole (dvs. enda mer “sitte lenge på offentlige transportmidler og lese”-tid i tillegg)! Jeg oppdager ting å finne på hele tiden, jeg tror det er et slags talent eller noe sånt. Og snart er det oktober og da skjer det mye fint som jeg har oppdaget og i november er det jo Nanowrimo så livet er en lek 🙂

Anyway, jeg har tenkt å blogge på fredag (eller lørdag, men det blir nok mest sannsynlig fredag) i neste omgang, men nå tenkte jeg å poste en anmeldelse. Jeg har nemlig sett den ganske så fine filmen “The Turning Point” og den tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget til å bable om. God fornøyelse, vi bables!

 

The Turning Point

 

Det var en gang to venninner, Emma og DeeDee som begge elsket ballett og var dyktige dansere. Så dukket det opp en ballettversjon av Anna Karenina og begge ønsket hovedrollen, men DeeDee ble gravid og Emma fikk den. Deretter valgte de hver sin vei i form av at DeeDee valgte familie og barn mens Emma valgte dansen og så går det mange år. Når filmens historie begynner er det DeeDee sin eldste datter, Emilia, som begynner på et danseprogram ved det samme kompaniet som Emma danser hos og DeeDee og Emma møtes igjen og sjalusien blomstrer opp. For hva ville deres liv vært om alt hadde vært annerledes?

Anmeldelser har betegnet dette som en såpeopera i ballettmiljøet og beskrivelsen stemmer delvis. Samtidig er denne filmen langt mer interessant enn alle såpeoperaer jeg har vært borti og mer enn noe annet er dette en film om valg og om å lure i mange år på om ens valg var det riktige. Uansett om man aldri har valgt mellom familie og dans så kan man kjenne seg igjen i det at man i minst et tilfelle har tatt et viktig valg som har vært med på å skape ens liv. Og alle har også lurt på hvem de kunne ha vært og følt sjalusi, ønsket å gå noen skritt i en annens sko og å kunne bytte plass om så for bare et øyeblikks tid. Med andre ord, dette er en film der man kan forstå Emma på samme måte som man kan forstå DeeDee og fascineres av dem begge. Og det er en film om dans, nærmere bestemt ballett og en film som er lett å sette pris på.

Jeg for min del koste meg. Det hjelper at jeg alltid har vært fascinert av dans (ikke å danse selv nødvendigvis, selv om jeg liker line dance kjempegodt og ikke har noe problem med å slå meg løs i selskapssammenheng, men å se på), jeg syns dans er poetisk og eventyrlig, jeg elsker å se folk som virkelig kan danse og har talent danse og jeg er stor fan av SYTYCD og dansefilmer (selv om de fleste dansefilmer jeg har sett ikke akkurat er kongen av originalitet). Men hadde jeg ikke hatt interesse for dans i det hele tatt hadde dette fortsatt vært en særdeles fin film for den er så godt laget. Og mer enn det, skuespillet er flott. Ikke overraskende var denne filmen nominert til en rekke priser (researching viser at den faktisk var nominert til hele 11 Oscar-priser og den vant ingen av dem merkfundig nok, men likevel) og det ser man. Vi har jo Mikhail Baryshnikov i en av sine første filmroller og det er kult siden han er så eksepsjonelt god til å danse at det er liksom ikke måte på og det er jo en ting. Men man kan også trekke frem Leslie Browne som Emilia og Anne Bancroft som Emma, to andre skuespillere her som gjør rollene sine veldig godt. Personlig likte jeg dog aller best Shirley MacLaine som DeeDee, Shirley MacLaine er rett og slett temmelig awesome generelt sett.

 

Så ja, dette er en film jeg likte og absolutt anbefaler og en historie som er interessant å følge. Terningkast 5!

The Cultural Days of Doom!

Heisann! Mens det er litt teit at jeg nå har så lyst på jobb at jeg blir skuffet over “nei” fra matbutikker (bekymrende tegn på flere måter) så skal jeg ikke bruke noe tid på å klage. Det hjelper ingenting uansett og denne helgen har jo handlet om interessante ting. For det første fikk jeg endelig svar fra et forlag jeg sendte brettspilldikt i midten av april og jeg hadde jo i grunnen gitt opp tanken på å få svar så at svar kom var i grunnen fint. Og greit nok, det var en refusjon, men da vet jeg det i alle fall. Dessuten har jeg altså sendt Konrad Krokodille-samlingen til et annet forlag nå så jeg holder på. Man må aldri gi opp, uansett hvor mange ganger man blir refusert eller ikke får en jobb eller helt andre ting så må man aldri gi opp eller tenke at man er håpløs for det er man ikke.

Nok om det! Livet er fint for det er kule arrangementer som er gratis og attpåtil særdeles underholdende og siden det har vært bokfestival, kulturnatt og åpning av Eldorado Bokhandel har det vært nok å finne på og nå tenkte jeg å bable litt om det og dele litt bilder og slike finheter så da setter vi i gang (og så blogger jeg i neste omgang enten tirsdag eller onsdag):

The Cultural days of Doom (bare for å ha en kul tittel og fordi jeg liker ordet “doom” selv om det var veldig lite dommedag over det hele)

Det var en gang en torsdag da Karoline våknet, spiste frokost og sendte noen søknader før hun dro på eventyr. Og eventyr var i denne sammenheng åpningen av Eldorado Bokhandel som er en innmari flott bokhandel der jeg er sikker på at man lett kan gå seg vill siden det er såpass gigantisk. Eldorado Bokhandel ble åpnet av Fabian Stang og Helene Uri og slikt og mens jeg var innom ble det spilt musikk, noe som bare ga enda mer stemning.

Som man her kan se var jeg langt i fra den eneste som tok bilder, men jeg tror jeg var en av dem som følte seg mest nerdete lykkelig over at det ble spilt på kontrabass. Kontrabass er awesome!

Jeg tittet rundt og fant fascinerende nok en egen hylle for scientologi og L. Ron Hubbard. Og med onkel A i familien er jeg jo over gjennomsnittet skeptisk overfor scientologi (han er en av dem som blir intervjuet hver gang scientologi er tematikk i media og dermed det nærmeste vi kommer å ha en kjendis i familien), men jeg syns fortsatt det er underholdende at det altså nå finnes norske bokhandler med scientologi-bøker.

Den delen av meg som har det med å fryde seg over tulleting og rariteter og som kan forstå Ariels behov for å samle på alt mulig rart ganske godt likte denne avdelingen med kontorartikler og andre artikler der man kan bestemme seg for å bare kjøpe en og annen småting og plutselig bruke en hundrelapp eller mer (altså helt i stil med om man stikker innom TGR eller Søstrene Grene).

Og se: BALLETTFILMER I EN BOKHANDEL!!! Før så har jeg sett det omtrent bare i Londons film og musikkforretninger og på musikkavdelingen på hovedfilialen, men her så kan man kjøpe ballettfilmer og opera-filmer i en bokhandel! Jeg finner det langt mer fascinerende enn jeg burde sikkert. 

Torsdag ble videre brukt til essensielle ting som å spise lunsj på Peppes og å lese på bok og sånt og var en fin dag i sin helhet. 

Fredag dog, fredag var greier! Jeg dro av gårde ved et-tida og dro først på elskepå-kaféen før jeg så dro til sentrum der jeg på mystisk vis havnet ved Aker Brygge. Etter det igjen var det litt titting omkring før jeg så åpningen av Oslo Bokfestival. 

Odd Nordståga underholdt og han virker så gjennomkoselig at det ikke ville overrasket meg om han egentlig var en superskurk eller noe sånt i hemmelighet. Så spiste jeg rask middag på Burger King siden jeg ikke hadde tid til noe mer seriøst før jeg traff Lisa Cecilia og vi besøkte Bårdar som hadde show! Dette var utrolig koselig og showet var finfint og etterpå skiltes våre veier (elsker å si det på den måten siden pompøsitet av det noe ironiske slaget er kjempegøy) og jeg gikk for meg selv rundt. Og rundt og omkring og surra i vei siden jeg ikke hadde undersøkt så nøye hvor enkelte arrengementer var på forhånd. Nærmere åtte innså jeg at jeg ikke rakk de to tingene jeg egentlig hadde tenkt meg innom som sluttet åtte og da var jeg litt lei av å gå rundt og dro hjem. Lørdagen var jo en åpen bok!

Og slik en bok lørdagen var. Med familieshow på Hovedscenen klokka ti over elleve på formiddagen der jeg selvfølgelig var på plass siden Klaus Hagerup og utdrag fra teaterstykker og det i grunnen er nok for å få meg veldig interessert. Og det var punkter under familieshowet som jeg fant litt vel barnslig og uinteressant, men generelt sett var det koselig og fint. 

For eksempel var det utdrag fra Tonje Glimmerdal-teaterstykket (en av de tingene denne høsten som jeg ikke har billetter til) og det var kos. 

Og utdrag fra Ronja Røverdatter var enda mer koselig siden det teaterstykket er himla vakkert og trolsk og vidunderlig.

Og Janne Heltberg som Ronja = perfeksjon. Just saying!

Post-familieshowet koste jeg meg med å dra innom bok og bolle-festivalen fordi popcorn og hveteboller før jeg bega meg videre til godtebutikken der jeg kjøpte masse smågodt. Jeg fikk også lest Dagbladet og sett politikksnakk, takk og ti minutter av programpost om Hugo Chavez og når klokka var 15:00 var jeg og finne på Nasjonaltheateret.

Nærmere bestemt var jeg i den veldig fine publikumsrestauranten.

Der var det Ronja-quiz og jeg klarte å være blant alle dem som fikk tredjepremie, noe som er bra siden jeg ikke hadde Ronja Røverdatter-boka fra før. Riktignok hadde det vært enda mer brilliant og el fantastico om jeg hadde vunnet andre eller førsteplass siden jeg da ville vunnet teaterbilletter og, men det gikk det fint å ikke vinne siden jeg tross alt allerede har sett Ronja Røverdatter på teater og elsket hvert sekund. (Sånn nå på mandag 16. september kan jeg legge til at det i grunnen er fint at jeg ikke vant billetter på lørdag siden jeg nå i dag har vunnet fire billetter til Ronja Røverdatter, jeg bare sparte billettvinningsflaksen til i dag, tjihi.)

Jeg fikk også gleden av å vinke fra balkongen og leke kongelig og det var gøy. Etter quizzen rakk jeg dessverre ikke Jonas Gardell-arrangementet, men da manglet det store “dra på arrangementer”-behovet uansett og jeg valgte i stedet og dra for å kjøpe bursdagsgave til mamma som har bursdag 19. september før jeg dro hjemover. Fint nok fikk jeg også med meg Stjernekamp og det var helt etter planen og enda på visa er at det var en gang en Karoline på eventyr som smilte tilfreds da søndagen var godt i gang og hun kunne konkludere med at eventyret hadde vært fint =D

Jeg har jo planer og disse tingene er fine Youtube-ting :)

La meg se. Siden sist har det ikke skjedd så mye spennende. Jeg har begynt på “Vindens Navn” som er en skikkelig murstein av en bok (og en del av meg tenker at biblioteksbøker kanskje burde prioriteres mer, men i verste fall kan de jo forlenges og denne boka har stått alt for lenge ulest i hyllene mine allerede), jeg har endelig fått skrevet ut “Konrad Krokodille”-diktsamlingen min (skal dra innom biblioteket rett før 11:00 i dag for å skrive ut følgebrevet og så skal jeg sende i vei til Cappelen Damm sin avdeling for barn og unge) og jeg skal visst på et intervju på Accessorize onsdag 18. september (de har åpen dag på Strømmen Storsenter og man kan komme innom med cv og ha en uformell samtale). Så det skjer jo noen ting. 

Anyway. De neste dagene blir ganske episke. I dag for eksempel åpner Eldorado Bokhandel som skal være nordens største bokhandel og hele 4000 kvadratmeter stor og slikt. Jeg har tenkt å være der klokka 12:00 i dag for å få med meg åpningen. Deretter har Jan Eggum en konsert eller noe sånt der klokka 13:00 og etter det igjen skal jeg utforske butikken nøye. Siden jeg er smart og kjenner meg selv så skal jeg IKKE ta med bank-kort (en ting er å gå innom vanlige bokhandler uten å kjøpe noe, en annen ting er å gå innom noe som skal være nordens største), jeg skal heller gå rundt bare for å utforske, noe som dog sikkert vil være minst like fint. Når jeg er ferdig med utforskning skal jeg videre til Peppes Pizza for å spise lunsj mens jeg leser og drikker Cola og deretter skal jeg gjøre research sånn at jeg vet akkurat hvor Bårdar er siden de har et arrangement på fredag som jeg skal dra på under Oslo Kulturnatt og de bor et annet sted enn i fjor. Deretter er det å dra hjemover til Stovner, kjøpe brus og Hockey Pulver til kvelden og å besøke mamma siden jeg skal være snill datter og ta ettermiddagsturen med verdens vakreste hund (siden jeg pleier å ta kveldstur på fredager og det i morgen jo vil være helt umulig fordi Kulturnatt og Bokfestival). 

Jeg driver videre planlegging av i morgen og lørdag, dager jeg har mål om å fylle med så mange arrangementer som mulig siden bokfestivaler og kulturnetter er særdeles essensielle ting. Og jeg har funnet ut at det blir en sesong 11 av SYTYCD og det gjør at uansett hvor mye dumt den nye regjeringen finner på så har jeg en ekstra grunn til å holde det ut. Det er jo SYTYCD å glede seg over sommeren 2014 må vite 😉 

Planen min nå er å blogge på søndag og da ha med masse bilder og babbel om ting jeg har funnet på under Oslo Kulturnatt og Oslo Bokfestival og slikt, men før den tid kan jeg jo poste noen Youtube-videoer som underholdning. 

 

Dette er årets topp 20 dansere fra SYTYCD (og etter dette kommer jeg sannsynligvis til å ta en lang pause fra SYTYCD-obsessing siden det ikke er like spennende utenom sesongene) i åpningsrutinen de hadde under den store finalen. Sånn for å kombinere et av mine yndlingsord med nynorsk er dette awesomeheit (tjihi) og kult nok er det koreografert av Ivan fra sesong 2 =D

 

I det siste har jeg sett litt filmer og mini-serier om musikalelskende ungdommer i USA og her har vi Elizabeth Romero som vant noe kalt Jimmy Awards i fjor og synger en sang som heter “Disneyland” som er fra en musikal som heter “Smile” (en musikal jeg forøvrig vet særdeles lite om, godt hjulpet av at den ikke finnes på Spotify) og det er veldig fint.

 

Og så får jeg litt dilla på denne sangen i perioder siden den er veldig kul, fint sunget og ååå, Jason Robert Brown er fantastisk, dessuten spiller han piano her så yay! 

Jeg har forøvrig litt dilla på musikken i Carrie: The Musical for tiden, men det kan jeg komme tilbake til senere. Nå skal jeg på eventyr. Da blogger jeg i vei på søndag så vi bables =D

Forglemmegeitanker og andre tanker

Greit, jeg innrømmer det. Jeg er misfornøyd! Vi kan starte med det at det nå er flertall i Oslo som har stemt for OL 2022, et OL jeg er imot. Og det som irriterer meg aller mest med det er at det bare var oss i Oslo som fikk stemme så hvis man titter i kommentarfelt på nettaviser (noe man aldri bør gjøre generelt sett, det er der monsterne bor) så er det mange som virker som om de liker Oslo enda et hakk mindre av den grunn. Jeg liker Oslo som by, jeg vil ikke at vi i Oslo skal omtales som søringene med en sur grimase, når fakta er at det også finnes smarte og fornuftige folk i Oslo som ser at gevinstene av et eventuelt OL ikke er verdt utgiftene og også ser at det er urettferdig å bare la en by stemme over noe som vil angå hele landet. Som en forlengelse av dette er jeg en av dem som tenker at om det først skulle være et nytt OL i Norge så hadde det vært bedre å ha det i Tromsø for eksempel for å få andre byer i Norge mer på kartet og fordi eventuell by-utvikling som kan komme ut av et OL også ville være til nytte andre steder. På den positive siden betyr ikke dette at vi dermed skal ha OL i Oslo uansett for det er fortsatt en stor motstand og det er langt i fra sikkert at det på landsbasis er en stor oppslutning for OL. Jeg håper til det lengste at vi slipper OL og utenom by-utvikling som et eventuelt OL kan føre med seg hadde det eneste virkelig fine med et OL for min del vært at jeg kanskje kunne fått sett kunstløp fra tribunen jeg også og akkurat det er ikke så viktig at det er noe stort pluss i OL-margen.

Enda mer misfornøyd er jeg med valget siden jeg stemte Rødt, liker Jens Stoltenberg og også har veldig sansen for SV som jeg er enig med i mye. Jeg er dessuten stor motstander av Frp (hadde så seriøst lyst til å gå inn i tv-en og kaste en sko eller flere på Siv Jensen da hun pratet i går og jeg er egentlig pasifist og mot vold eller bare å kaste sko på folk generelt sett, hun bare opprører meg veldig og virket så himla barnslig og skadefro at det var direkte ufyselig) og er livredd for Siv Jensen som finansminister for eksempel og alt det skumle de kan finne på i en regjeringssammenheng. Erna Solberg byr meg ikke like mye i mot, jeg syns hun holdt en god tale i går og virker sympatisk og velmenende, men jeg er fortsatt forholdsvis uenig med også Høyre i en hel del saker. Samtidig prøver jeg å være optimist uansett og det er litt vanskelig siden det er mye jeg er redd for fremover. Jeg er arbeidssøkende og får hjelp fra Nav for tiden og klarer meg fint likevel, men jeg er redd for at en borgerlig regjering kan gjøre det vanskeligere for slike som meg, folk som virkelig ønsker og vil jobbe, men for øyeblikket trenger litt ekstra hjelp for å få endene til å møtes. Jeg er redd for at det skal vies mindre midler til kultur og at det skal bli mer fokus på at all kunst skal være kommersiell fordi vi da får et mindre mangfold, jeg er for boklov og for kunstnerstipend og alt som kan bidra til utvikling på kultur og kulturfronten siden kultur er særdeles viktig og noe som utvikler oss som mennesker, både som utøvere selv og som mottakere. Jeg er mot karakterer i barneskolen, for satsning på skoler og barnehager og for Nrk-lisens og jeg er bekymret for at en borgerlig regjering kan skape større forskjeller mellom de rikeste og de fattigste og gjøre at folk som allerede har det veldig godt vil få det enda bedre. Kort oppsummert, jeg er bekymret og syns uansett vi hadde det ganske så fint allerede. Men greit, jeg skal være som Jens, en som tar et tap med fatning og er optimist til det siste og krysse fingerne for at alt går bra likevel.

Nok om det. Se:

Denne Hip Hop-dansen er dritkul og gjør at en liten del av meg kanskje heier bittelitt mer på Jasmine enn Amy når vinnerne av SYTYCD skal kåres. Og ja, det kåres favoritt-gutt og jente i kveld i USA og det innebærer at i morgen blir siste onsdagen på lenge at jeg kan våkne til sjekking av nye SYTYCD-klipp på Youtube. Dvs. jeg burde bli ansatt av noen snarest slik at neste onsdag vil inneholde noe annet enn bare trening, grøt og tur med verdens fineste hund 😉

Ellers gleder jeg meg til helgen med Oslo Kulturnatt og Oslo Bokfestival og all moroa slikt bærer med seg og jeg er allerede godt i gang med planleggingen av to dager fulle av kos og kulturelle finheter. Og jeg leser fine bøker og spiller en del Nintendo og skriver søknader og drar på yndlingskaféer så livet er fint uansett hva som skjer. Jeg nekter å la et valg som ikke gikk som ønsket ødelegge humøret mitt, det er fortsatt mye i livet som er verdt å glede seg over heldigvis. 

Og med det sagt tenkte jeg å avslutte dette innlegget med et lite dikt jeg skrev i går og så blogger jeg nok i neste omgang enten torsdag eller fredag. Vi bables!

 

Forglemmegei


En dag for en forglemmegei,

den minste av dem alle,

så stille står den for seg selv,

men aldri skal den falle

og titt en vind, et livlig spill,

den undrer seg og klart den vil

ta sats og lette, dra i vei


et eventyrs forglemmegei


En dag for solstreif mellom sky,

for himmelstøv og latter,

forgemmegei på eventyr

blant luftens skjøre skatter

og der en luftballong å se,

en såpeboble like ved

den er så fri og så på vei


og siden hjem, forglemmegei


En dag for ro og stille stand,

å lande etter turen,

med minnets sanger i sitt sinn,

nå klar for vinterluren,

først høstens løv, en melodi

og så en kveld og så forbi

i søvn for så på livets vei


 

våkne i en vår, forglemmegei

Ronja Røverdatter og entusiasme =D

JEG ER GLAD!!! Det er det som skjer når jeg leser en fin bok og kjøper herlig smågodt og det er lørdag og jeg har premierebilletter til Ronja Røverdatter og nå har jeg sett den og den var fantastisk, men det skal jeg komme tilbake til. Først handler alt om glede. For nå har jeg sukket over for mye fritid og at det er vanskelig å finne jobb og irritert meg over at jeg ikke vinner konkurranser og bekymret meg og alt mulig tull og nå skal det være andre boller. Jo da, jeg syns fortsatt det er litt kjedelig å være arbeidssøkende, men etter ferien så har det tross alt bare vart halvannen måned og ting tar tid. Jeg vet at jeg ikke skriver de mest elendige søknadene ever, jeg vet at jeg ikke er verdens dårligste på jobb-intervjuer, saken er at det handler om flaks, timing og om den rette kontakten og til slutt vil ting forandre seg. Og i mellomtiden har jeg så mange fine planer at sjansen for å kjede seg er enormt liten. I går for eksempel var jeg på biblioteket (selv om jeg fortsatt har sånn tjue deromkring uleste bøker i hyllene mine fra før) og jeg lånte riktignok “bare” seks bøker, men likevel. Bøker <3 I neste uke blir det Oslo Bokfestival og Oslo Kulturnatt og akkurat når det er Oslo Bokfestival er det nesten en smule praktisk å ikke ha jobb siden jeg dermed kan få meg mye mer av fredagsarrangementene. Uka etter det igjen så er det bursdagen til mamma og elvelangs i fakkellys og i oktober er det sannelig teaterplaner ganger to (jeg var litt spontan og brukte 450 kr på en teaterbillett til “Shockheaded Peter” som skal sees 11. oktober, en uke etter at jeg og mamma skal se “Annie”). OG jeg driver Nanowrimo-planlegging 🙂 

Greia er vel mest det at jeg generelt sett plutselig har blitt krydret med litt ekstra dose pågangsmot og stå-på vilje og så har jeg sikkert drukket store doser sprudlenektar fra før så der har vi det gående. Og så er det Stjernekamp på tv og man kan besøke Netflix i hytt og gevær og få dilla på dustete online-spill og lytte til musikalsanger på endless repeat og verden er en fin dings! 

Det mest teite for tiden er at jeg er himla lei av politikk siden gårsdagens agurker er dagens “hei, jeg er VG og Dagblad og i følge meg har Erna allerede vunnet” og det har hun ikke. Og om hun vinner så vil ikke alt forandre seg over natta selv om jeg personlig er veldig mye mer glad i det rødgrønne alternativet og da særlig Rødt som jeg har stemt på og som vier mer plass på kultur i partiprogrammet sitt enn Frp og Høyre sitt til sammen (jeg har sammenliknet nemmelig). Jeg er for boklov, for satsning på biblioteker, for å bemidle en hel del til teater, bøker, film og tv-spill, for Nrk-lisens (nei, jeg syns ikke det er veldig koselig å betale den regningen, men samtidig så glemmer alle som er i mot lisensen at det man betaler for ikke er Nrk egentlig, men tv generelt sett og å måtte betale en viss sum en gang i halvåret for alskens tv-tjenester ser jeg ikke noe feil med) og ting i Norge er ikke perfekt, men vi har det veldig bra sånn det er. Og forøvrig syns jeg det er teit hvordan mediene får det litt til å høres ut som om vi må stemme Høyre eller Frp for den saks skyld for å forandre alt som er feil eller kunne vært bedre i Norge og sånn er det faktisk ikke. Jeg liker jo Jens Stoltenberg selv, men hvis man ikke er fornøyd så kan man stemme Sv, Rødt, Sp og MDG for den saks skyld, personlig syns jeg egentlig det hadde vært ganske spennende om småpartiene fikk mer å si siden de ikke i like stor grad slippes til i debatten og det er mange måter man kan gjøre Norge bedre uten å stemme på et regjeringsalternativ der man risikerer Siv Jensen som finansminister for eksempel. Men vi får se hva som skjer.

Nok om det. NÅ er tematikken teater =D

Jeg har vært på premiere og sett “Ronja Røverdatter og nå skal jeg bruke resten av dette innlegget på å nevne noen grunner til at den var fantastisk og deretter blogger jeg nok i neste omgang på tirsdag regner jeg med. Så da setter jeg i gang:

Fem grunner til at jeg elsket Ronja Røverdatter på Nationaltheateret!

1) Historien. Jeg har lest boka, men jeg husker filmen enda bedre. Filmen med tussene (eller hva de nå kaltes der) sine “varför då då, varför gör dom på det viset” (noe jeg av og til etterlikner for moro skyld siden de sier det på så morsom måte), med musikken og stemningen og Ronja og Birk som ikke får lov til å være venner, men er det likevel og ikke bare venner, men bestevenner og så nære at de er som søsken for hverandre. Man kjenner handlingen, i hvert fall i fragmenterte drag fra før og Nationaltheateret forteller denne historien så nydelig. Det er så fine scener, så godt samspill, det er en av de gangene da første akt plutselig var ferdig og jeg var sånn “oi, er jeg på teater?” fordi man glemmer det. Man sitter og alt føles så virkelig og reelt og viktig og det er det eneste som eksisterer mens man er der og ser på. Jeg elsker jo bøker og filmer og masse annet og, men jeg glemmer aldri virkeligheten så mye som når jeg ser på et oppriktig fantastisk teaterstykke og “Ronja Røverdatter” er det. Fullt og helt og unulelig prosent vidunderlig og herlig formidlet <3

2) Skuespillet og karakterene. Karakterene først og de var alle godt skapte og interessante å følge. Man forstår motivasjonen deres, man forstår dem og man vil følge dem videre også etter stykket. Og aller mest Ronja for det er jo aller mest hennes historie. Ronja er så fin, hun er vilter og sta og modig og hvis jeg plutselig ombestemmer meg og får lyst på barn så vil jeg ha barn som vil være som Ronja. Barn som klatrer i trær og prøver ting selv om de er redd og som tør å stå for det de tror på uansett om noen de er enormt glad i ikke forstår dem. Og som en forlengelse av dette elsket jeg skuespillet og mens alle kunne ha blitt trukket frem skal jeg trekke frem fire spesifikt. Aller først Janne Heltberg som er Ronja fullt og helt og inntil fingerspissene og som jeg nå har lyst til å se i alt i grunnen siden hun er fantastisk. Og videre er Øystein Røger (som jeg også elsket i Rockeulven for noen år tilbake) brilliant og Ine Jansen fantastisk (dessuten synger hun veldig fint og man skjønner med en gang hvorfor hun som Ronjas mor og Mattis kone er den alle har respekt for blant røverne) og jeg likte Mads Sjøgård Pettersen som Birk veldig godt, dessuten hjelper det at han har fantastisk kjemi sammen med Janne Heltberg.

3) Scenografien. Jeg blir mer og mer scenografi-nerd for hvert teaterstykke jeg ser og liker generelt sett den mer “enkle” scenografien best. Ronja Røverdatter briljerer her for det er ikke brukt så mye kulisser, i stedet er det andre løsninger og en dreieskive i bruk og noe særlig mer vil jeg ikke røpe siden dere bør se det selv. Dra på teater, dere vil ikke angre!

4) Musikken. Dette er teater og ikke en musikal, men musikk er likevel mye brukt og det på ypperlig vis. Dette er en musikalsk, trolsk og eventyrlig forestilling og jeg elsker det som var av sang og dans og spill og alt i grunnen. Det hele var særdeles stemningsfullt og vakkert. 

5) Stemningen. Jeg har vel i grunnen belyst det på mange måter allerede, men ååå, denne forestillingen er så stemningsfull. Det er virkelig to timer ca med teater der alt annet forsvinner og man blir formidlet en historie som fenger og fascinerer og som man blir enda litt mer glad i enn man var fra før. 

Terningkast 6 siden jeg ikke klarer å finne noe å trekke for og har lyst til å se den igjen og slikt. <3

Der jeg anmelder en fin film, sukker over håpløsheter og liker meg selv :)

Akkurat nå føles det bittelitt mer vanskelig enn normalt å være optimist for jeg føler at en del ting er ganske håpløst. Jo da, jeg har det fint, jeg har kule planer fremover (teater på lørdag for eksempel) og det finnes SYTYCD, bøker, sjokoladeboller, Nintendo og Netflix og det kunne vært langt verre så jeg skal ikke klage, men ååå! Det virker litt som om alle andre får til ting, de vinner konkurranser, får ting publisert, har i det minste studier å drive med og jeg bare sitter her og venter på at livet mitt skal begynne. Og aller mest vil jeg ha jobb. Hver dag titter jeg gjennom Finn.no og Nav for å se om det er noen ledige stillinger og så sender jeg søknader og en sjelden gang kommer jeg til intervju og så blir jeg ikke valgt likevel og ok, jeg har kanskje ikke så mye utdanning fordi mitt forsøk på høyere studier enn folkehøgskole var Epic Fail og jeg har heller ikke så mye arbeidserfaring, men hvordan skal man få den hersens arbeidserfaringa da om ingen gir deg sjansen. Og nå begynner det å bli tomt for jobber som faktisk frister noe i det hele tatt og jeg kan jo selvsagt begynne å søke på jobb på SFO eller i barnehage selv om jeg egentlig ikke passer til sånt (ja, jeg er barnlig og glad i barn, men jeg liker barn i korte perioder, å være med dem hele tiden på jobb høres litt for mye ut) eller sende av gårde søknader til matbutikker i vilden sky (selv om jeg har jobbet i matbutikk før og syntes det var ganske kjedelig og uinspirerende). Jeg skjønner at man ikke kan regne med å få drømmejobben med en gang, men må man virkelig ha studert litteratur for å kunne få jobb i bokhandel når man elsker bøker, har masse peiling på litteratur og har hatt praksis på bokhandel og elsket hvert sekund? Og problemet er at med en gang man begynner å føle at noe er håpløst så skjer det hvert fall ikke, det er som med ungdomsskolen da jeg fant ut at jeg var et sånt menneske som rett og slett ikke var ment til å forstå geometri og følgelig heller aldri forsto det (selv om det skal innrømmes at jeg heller aldri har hatt særlig inspirerende mattelærere). Hvis man tenker at man aldri vil få til noe så får man det heller ikke til. 

Og jeg er ikke håpløs. Jeg er smart, kreativ, utrolig fantasifull, tidvis genial (har allerede fått en brilliant ide til Nanowrimo selv om det bare er september for eksempel), blid, optimistisk, sprudlende, entusiastisk, åpen og fordomsfri, hyggelig og helt bestemt på at jeg skal få til alt jeg bestemmer meg for om det så tar meg tusen år.

Dessuten, som dette bildet viser, er jeg egentlig ganske sjarmerende. Jeg bruker ikke sminke (skjønner meg ikke på sånt) og lite produkter, er i det hele tatt veldig lite opptatt av utseende og likevel så er jeg ikke så verst å se på. Jeg liker håret mitt, jeg liker formene mine, jeg liker smilet mitt og jeg er kanskje litt skeptisk til øyenbrynene mine og tennene mine kunne kanskje vært hvitere, men det er småting, jeg liker at jeg er flink og som regel får trent to ganger i uka uten at jeg på noen som helst måte er fanatiker, jeg liker at jeg tillater meg selv å gå på kaféer, spise sjokoladeboller og kose meg når jeg føler for det fordi livet er for kort til å være kjempestreng med seg selv.

Kort oppsummert: jeg liker meg selv! Det får så være om det er selvopptatt eller feil, jeg syns jeg er en ganske kul person. Og da også en person som fortjener å få jobb. Og hvis noen skulle lese dette og trenger noen til en stilling på 80% eller mer på en butikk så er det bare å melde fra. Jeg er åpen for det meste!

*

Nok om det. Beklager om jeg har virket litt klagete eller overdrevent selv-fokusert her. Jeg satser på at det er tilgivelig. For livet er jo kult også. Det kommer til å inneholde taco på fredag og teater på lørdag og jeg er på vurderingsstadiet om jeg skal dra på biblioteket på fredag eller ikke. 

Grunn til å dra: Bøker <3 På fredag har jeg nok ingen planer mellom klokka 13:00 og 17:00 og da hadde å dra på biblioteket vært en fin måte å få tiden til å gå. Jeg angrer jo aldri etter å ha lånt bøker. Søknader og sånt kan like godt sendes på ettermiddagen eller kvelden som midt på dagen.

Grunn til å ikke dra: Jeg har utrolig mange uleste bøker i hyllene mine som jeg også trenger å få lest og om jeg låner bøker tar det lenger tid før de prioriteres. Siden livet faktisk inneholder flere ting enn bare å lese så har man faktisk ikke tid til alt (jeg vet, det er sjokkerende). 

Men hvis jeg ikke drar må jeg finne på noe annet genialt. For noen alvorlige problemstillinger livet mitt inneholder 😉

*

Anyway, jeg har sett film og tenkte nå å anmelde “Oz: The Great and Powerful” og så bruke resten av dette innlegget på det. Jeg regner med at mitt neste blogginnlegg kommer lørdag kveld sånn at jeg kan bruke det på å bable om “Ronja Røverdatter” (SOM JEG SKAL SE PÅ NATIONALTHEATERET PÅ LØRDAG, Å SÅ HERLIG) og håper alle koser seg i mellomtiden.

Karolinsk hilsen fra meg!

 

Oz: The Great and Powerful

 

Det er laget mye basert eller inspirert av L.F. Baums bøker om «Oz» (har for øvrig bare lest en av L.F. Baums bøker og det har jeg mål om å få gjort noe med etter hvert) og jeg pleier å like adapsjonene også. Jeg hadde sansen for boka til Gregory Maguire som igjen inspirerte frem musikalen «Wicked» som jeg elsker, jeg syns «The Wiz» er temmelig awesome og jeg syns «The Wizard of Oz»-filmen med Judy Garland er helt vidunderlig (særlig den himla episke scenen der heksa smelter, en heks jeg ikke skal betegne som ond siden jeg altså har sett “Wicked” og hun bare er misforstått tross alt). Videre har jeg sett «Trollmannen frå Oz» på Det Norske Teatret og generelt sett har jeg sansen for det meste med Oz som tema og nå også denne filmen.

«Oz: The Great and Powerful» er nemlig helt herlig. Vi følger trollmannen Oscar Diggs som er en tryllekunstner med høye ambisjoner som jobber på et omreisende sirkus og som av ymse grunner får problemer og rømmer av sted med en luftballong. Så dukker det upraktisk nok opp en tornado og den fører ham til Oz der alle er overbevist om at han er den store trollmannen som skal redde dem alle. Ellers handler det om onde hekser, gode hekser, magi og eventyr og det hele er kanskje ikke kongen av originalitet, men det er likevel særdeles underholdende og fint.

Og dette er en av de filmene som er så fargerik og pen å se på at den er verdt å se bare av den grunn. Omgivelsene er fargerike og sprudlende og alt fra fotografi til musikk og spesialeffekter er ypperlig gjort. Videre er det interessante karakterer og godt skuespill og det er ikke alltid materialet skuespillerne har å jobbe med er så brilliant, men de gjør det beste ut av det.

Jeg elsker også hvordan filmen begynner i svart/hvitt og så blir full av farger når Oscar kommer til Oz, helt i stil med «Wizard of Oz»-filmen som nok er den det er hentet mest inspirasjon fra. Det gir en veldig gjennomført look og setter stemningen med en gang. Og generelt sett så er dette en film jeg likte veldig godt. Den er søt, underholdende, spennende og eventyrlig og om det ikke er det dypeste og mest uforglemmelige ever eller noe sånt, så er det likevel veldig fint og lett å nyte.

 

Terningkast 5 altså og mine varmeste anbefalinger.