Oppsummeringsinnlegg for oktober 2013

Heisann! Her er noen fine ting for øyeblikket. Jeg kjøpte inn godteri til i kveld og det var teknisk sett i tilfelle noen barn skulle komme besøk, men i praksis mest fordi Halloween er en god unnskyldning for å spise godteri på en torsdagskveld 😉 Dessuten har jeg eventyrbrus og det er jo også fint. Ellers så har jeg tatt en storslagen beslutning siden jeg ble litt inspirert av Stappmett og den beslutningen er at jeg bare får lov til å ta heisen hvis jeg har noe tungt å bære på. Dette litt fordi jeg ikke har planer om å begynne å trene mer enn to ganger i uka og er veldig glad i snacks og godteri og hvetebakst og liknende ting, men mest fordi det er lurt og faktisk raskere egentlig enn å vente på heisen. Med andre ord, jeg er flink, alle monner drar som de sier. 

Nok om det. Mens det er litt dumt at jeg enda ikke har hørt noe mer angående mulig praksisting som kanskje vil skje snart, så er det veldig mye mer av de fine tingene i livet. Som sjokoladeboller og lyktestolper, som bøker og kulturelle planer (muligens kino på store kinodagen blant annet, men jeg er neimen ikke helt sikker siden det egentlig er lite jeg føler meg virkelig nødt til å se for tiden) og som i morgen som er en ekstremt viktig dag. Da er det nemlig første november!

I morgen blir denne musikkvideoen særdeles aktuell for da begynner NOVEMBER og med det Nanowrimo. Og hadde noen sagt til meg i 2005 at jeg noen gang ville klare Nanowrimo hadde jeg trodd de var sprø og hadde noen sagt til meg i 2006 da jeg prøvde meg første gang at dette ville bli min faste tradisjon hadde jeg også mistenkt galskap. Men fakta er at nå har jeg vært med på Nanowrimo hvert år siden 2006 og klart det hver gang utenom i 2007 (da jeg likevel endte opp med 30 000 ord og attpåtil på engelsk så jeg var flink da og) og nå er det på tide igjen og det fine er at jeg er veldig forberedt.

Jeg har

– Nanowrimo-kalender som skrivebordsbakgrunn

– en Nanowrimo-spilleliste på Spotify og det er denne: Nanowrimo 2013

– karakterer klare og en nøye planlagt ide

Ideen min for i år heter “Eventyrbrev” og handler om Marie som var bestevenn med Timeus frem til en sommerdag da de var 12 år gamle og lekte gjemsel i skogen og Timeus gjemte seg så godt at han ble borte. Tre år senere får Marie et brev fra Timeus som beviser at han ikke er død. Der starter han på et eventyr som han lover å fortelle ferdig i sitt neste brev om Marie besvarer brevet hans og slik begynner en sommer med eventyrbrev og ballonger som lærer Marie kunsten å gi slipp og samtidig kunsten å slippe inn. Det hele er en historie om vennskap, eventyr, brev, ordets makt og tegnedilla og skal ha store barn og barnlige voksne som målgruppe. 

Jeg kunne sikkert vært enda bedre kjent med karakterene mine enn jeg er og jeg er litt usikker på noen ting, men hovedsaklig så liker jeg ideen min og gleder meg til å sette i gang å skrive. Og i morgen er målet mitt å få en god start og skrive minst 3000 ord (gjerne enda mer også). Nanowrimo <3 Det kan ellers godt hende at jeg vil bable en del om Nanowrimo fremover og poste utdrag i ny og ne. Bare så dere vet det liksom.

Men NÅ. Nå skal jeg oppsummere oktober bok- og filmmessig sett. Så da setter jeg i gang med det:

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for oktober

BØKER

– The song of Roland av Michel Rabagliati

Fin og trist grafisk roman. Terningkast 5!

– Savnet katt av Jason

Fascinerende og uforutsigbar grafisk roman. Jeg digger stilen til Jason. Terningkast 5!

– Alle vil hjem, ingen vil tilbake av Helga Flatland

Sår og fin og svært interessant. Terningkast 5!

– The terrible thing that happened to Barnaby Brocket av John Boyne

Finurlig og fint fortalt bok som på mange måter var veldig skjønn. Terningkast 5!

– The art of fielding av Chad Harback

En bok jeg har vurdert å låne fra biblioteket haugevis med ganger før jeg omsider leste den. Og det er jo interessant og velskrevet og alt det der, men jeg fant det også veldig uengasjerende og kjedelig. Det er jo selvsagt smak og behag, men jeg ble lei av boka ganske fort. Terningkast 3!

– Drep ikke en sangfugl av Harper Lee

Virkelig fin og engasjerende bok som virkelig bør leses. Terningkast 5!

– Noah Barleywater runs away av John Boyne

En sånn bok som jeg likte bedre og bedre lenger og lenger ut i den, Klok og fascinerende og helt annerledes enn forventet. Terningkast 5!

– Unnaturally green av Felicia Ricci

Om en jente som fikk muligheten til å spille Elphaba og absolutt underholdende og artig, særlig om man i utgangspunktet er fan av både Wicked, musikaler og teater, noe jeg jo er. Terningkast 5!

FILMER

– Ungen 

Sympatisk og fin norsk musikalperle som tidvis var litt kjedelig, men uansett var og ble en trivelig opplevelse. Terningkast 4!

– The Car Man

Stilig dansefilm med død og lidenskap og flott musikk. Terningkast 5!

– Elina (Som om jag inte fanns) 

Utrolig fin og stemningsfull film som virkelig engasjerte meg. Terningkast 6!

– Jig

Underholdende dansedokumentar om ungdom og verdensmesterskap i irsk dansing. Interessant nok og noe jeg så fordi det finnes så mye rart på Netflix. Terningkast 4!

– Fame High

Dokumentar om en gruppe studenter på en Fame-aktig high school. Litt i stil med Jig, randomt Netflix-funn. Terningkast 4!

***

Konklusjonen er vel at jeg har sett og lest en del forskjellig i oktober og jeg har mål om å få tid til både film og bøker i november også, sånn i tillegg til å skrive. Jeg liker nemlig å ha en naiv ide om at det er mulig å få tid til alt 😉 Men da skal jeg sjekke litt tull og tøys og så blogger jeg nok i neste omgang på søndag. Vi bables!

Tonje Glimmerdal, de beste 100 minuttene i hele forrige uke og finheter =D

Heisann! Noen ganger virker det så uendelig fantastisk at det finnes ting som bøker og teater og sjokoladeboller og å drikke mange kopper med varm og god te =D Små ting, men å så mye glede de gir meg <3 Og jeg vet enda ikke helt hva som skjer angående mulig praksisting som kanskje vil skje, men satser på at jeg finner ut noe i løpet av uka. Krysse fingrene, håpe på det beste, finne på fine ting mens man venter. Ellers så har Konrad Krokodille-diktsamlingen min nå blitt refusert av to forlag og jeg har dermed sendt det til et tredje forlag, er jo alltids verdt å prøve seg. Det som dog er fint er at jeg nå er skribent på ohcherie der man nå kan lese denne artikkelen som er skrevet av moí =D Jeg aner ikke hvor mye jeg kommer til å bidra eller noe sånt enda, men syns det uansett er et veldig fint magasin og svært fint at jeg nå er del av alt sammen. For øvrig er det herved bare fire dager (hjelp!) til Nanowrimo og det er jo nå jeg kjenner de første små snevene av nervøsitet selv om det er unødvendig. Jeg kan ikke ikke klare Nanowrimo i år, det er ikke noe reelt alternativ, jeg SKAL få det til og jeg er ganske godt forberedt siden jeg vet alt som skal skje, liker ideen min (som jeg tenkte å fortelle litt mer om på torsdag) og har en ønskeliste med bøker på Amazon.com som jeg bare må få lest og som jeg bare får lov til å bestille meg om jeg vinner Nanowrimo 😉 Ååå, jeg gleder meg <3

Ellers er dette fint:

Jeg fant en nydelig animert kortfilm i stad. Så skjønt <3

Men nå, kjære Heidi Gjermundsen Broch, Frank Kjosås og Charlotte Frogner og de andre for den saks skyld som var på konsertversjonen av Next to Normal fredag kveld. Kan ikke vi bare bli kjempegode venner og dra på kafé sammen og diskutere teater og slike ting. Dere virker så himla kule, dere er så fine folk og så talentfulle og ååå, det var de beste 100 minuttene i hele forrige uke. Jeg hadde det så utrolig fint at det er liksom ikke måte på og ååå, det er en så fin musikal og den er brilliant i konsertversjon også og det er så bra spilt og så flott sunget og jeg skulle ønske det fantes på cd.

Her er et klipp fra Forsmak på Next to Normal i juni 2010 (som jeg var på før jeg så har fulgt det opp med å se Det Norske Teatrets oppsetning av Next to Normal fire ganger før jeg nå på fredag altså så konsertversjonen, jeg er med andre ord ganske stor fan), det i seg selv var jo bra. Fredag dog, ååå <3

Og så handlet helgen plutselig om Det Norske Teater i enda større grad da det dukket opp en mulighet til å se “Tonje Glimmerdal” som jeg ikke hadde billetter til. Og jeg sier jo alltids ja takk til teatermuligheter og vips. På lørdag var jeg på teater og nå skal jeg bruke resten av dette innlegget på anmeldelse av dette stykket. Så god fornøyelse, håper anmeldelsen faller i smak og da blogger jeg altså i neste omgang på torsdag =D

Tonje Glimmerdal

 

De siste årene har jeg stadig hørt at Maria Parr skriver fantastiske barnebøker og dette fikk jeg bekreftet til de grader tidligere i høst da jeg leste Tonje Glimmerdal. Mens det ikke er en av mine aller største favoritter i år, så var det likevel en bok som virkelig sjarmerte meg med et sprudlende og fint språk, en super hovedperson og en sånn følelse noen bøker gir av at de vil elskes av minst en person. Og det er litt som Maria Parr jeg vil være, skrive bøker for barn og unge som får dem til å smile og gir dem lyst til å lese. I alle fall var Tonje Glimmerdal super.

Litt av grunnen til at jeg leste Tonje Glimmerdal var videre at det skulle bli teater på vidunderlige Det Norske Teater, et stykke jeg ikke hadde billetter til, men som jeg håpet i mitt stille sinn at jeg ville få med meg på et eller annet mystifistisk vis likevel. Og det fikk jeg. I går var det urpremieren og Det Norske Teater hadde et luksuriøst «få tak i billetter om man sier magiske utvalgte ord ved billettluka tidlig nok» og jeg hadde flaks og vips. I går var jeg på teater og det var fantastisk.

Det handler om Tonje Glimmerdal på nesten 10 år som er det eneste barnet i Glimmerdalen og er så glad i naboen og gudfaren Gunnvald at det knaker i hjertet (jeg ELSKER den beskrivelsen, det er så presist, hjerteknaking). Og så inneholder stykket Klaus Hagen som hater unger, andre interessante beboere i Glimmerdalen og en mystisk dame med mørke krøller som blir en sentral del av alt sammen og noe særlig mer har jeg ikke tenkt å røpe. Det som hvert fall er sikkert er det at Tonjes motto er «fart og sjølvtillit» og at det hele er en historie som rører, engasjerer, gleder og fascinerer på en og samme tid. Og det er i tillegg et virkelig nydelig teaterstykke.

Scenen er en ting. Jeg er jo litt scenografi-nerd hva angår teater og her er det løst rett og slett perfekt og attpåtil virkelig kreativt til tider med radiostyrt helikopter og en hel masse andre effekter som fikk folk til å le og tenke «genialt!» om hverandre. Videre er det flott skuespill og særlig er Heidi Ruud Ellingsen som Tonje brilliant. Hun ER Tonje fullt og helt og inntil fingerspissene, man tror på henne 110 % og det er det som jo er meningen. Man skal aldri tenke at teater er teater, i stedet skal det føles som det mest virkelige i verden og det gjør det. Og alle de andre er vel så flinke. Geir Kvarme som Klaus Hagen for eksempel, såå gjennomført og himla hottentott, her kunne jeg ramset opp i vilden sky. Og det er et stykke der musikken er en viktig karakter på mange måter den og, det er et stykke der man smiler og ler og får tårer i øynene og det er et teaterstykke som er virkelig fint.

 

For det er det. Det skapes fine karakterer, det formidler en allerede skjønn historie særdeles godt, det gir en lyst til å lese boka, det ga meg lyst til å være Maria Parr på slutten fordi hun var i salen og fikk komme opp på scenen og få applaus på slutten (for man er langt i fra garantert applaus som forfatter, det kommer mer i kategorien bonusmateriale om man er heldig) og det var herlig. Og noe manglet for å gjøre det til en virkelig perfekt opplevelse, selv om jeg ikke klarer å sette helt ordet på hva, men det er i alle fall et teaterstykke for de fleste. For alle som er eller har vært barn så er dette en særdeles trivelig stund. Så ja, terningkast 5, kom deg på teater og les boka, vær så snill. Fine «Tonje Glimmerdal»!

Lang, lang liste, What would you do og finheter :)

Heisann! Siden sist har jeg lest ut fine “Drep ikke en sangfugl”, skrevet rare dikt-ting og fått tak i billett til Next to Normal-konsert på Det Norske Teater i kveld (faktisk, kosta bare 100 kr, starter ganske sent, men ååå, det blir fint). I tillegg kan det hende jeg er heldiggris og får en uventet mulighet til å dra på teater i morgen, men jeg er ikke helt sikker (førstemann til mølla-tilbud) og hvis det blir noe av så har jeg noe virkelig supert å blogge om enten søndag eller mandag. I tillegg er det spillkveld på Humanismens Hus igjen i morgen (hurra!), jeg kan snart begynne å telle timer når det gjelder nedtelling mot Nanowrimo og jeg har champagnebrus og livet er en fin dings =D Og dette har forøvrig vært en veldig begivenhetsløs dag og jeg har ikke hørt noe angående onsdagsgreia med “forandre jobbsituasjon”-muligheter, men håper, håper, håper det gikk bra. 

Ellers så har jeg igjen fått dilla på en serie videoer på Youtube fra en amerikansk tv-serie kalt “What would you do” som tester moralen til folk. De har forskjellige situasjoner (person blir mobbet, barn blir bedt om å gå ned i vekt, baby sover i varm bil, osv.) og så er det for eksempel en skuespiller som spiller personen som skaper problemet og en skuespiller som spiller personen som har problemet og så filmes det og da ser man hvem som ville blitt sint, hvem som ikke hadde turt å si fra og hvem som hadde blitt sur og slikt. Det hele er langt mer underholdende og engasjerende enn jeg sikkert får det til å høres ut, men det er også et sort hull som gjør at ti minutter på Youtube plutselig blir til en time. Dvs. er dette noe jeg må holde meg unna i november, i alle fall før etter jeg har skrevet dagens kvota 😉 

 

Dette er en av episodene og en av de der jeg fikk mest “gå inn i episoden og kjefte på idioter”-behov. Her er scenarioet nemlig først en liten gutt som har lyst til å kle seg ut som prinsesse på karneval og så er moren (både barn og mor her spilt av skuespillere) helt i mot det og insisterer på at en gutt ikke kan bruke et jente-kostyme. Og jeg så denne episoden i stad og ble skikkelig frustrert for alle tar hennes side av saken og insisterer på at en gutt skal kle seg i et guttete kostyme når det ikke burde ha noe å si. Det burde være helt lov å kle seg som en prinsesse eller danse ballett eller leke med dukker om man er gutt, på samme måte som jenter burde kunne klatre i trær og være alt fra brannmann til militærgemal uten problemer og saken er jo at det bare er teit å kalle noe jentete eller guttete i det hele tatt. Men folk er så dumme og utolerante til tider. Sukk… Og deretter bytter de scenario og bytter ut gutten med en jente som vil kle seg ut som Spiderman og syns det er ti tusen ganger kulere enn prinsessekjoler og også der er det mange som tar morens side. Til slutt har vi heldigvis et flott par som syns jenta er kjempekul i Spiderman-kostyme og det gir meg tilbake troen på menneskeheten for en stund, men ååå. Og hvis man altså vil bli rørt, frustrert og engasjert over korte episoder som tar for seg ulike scenarioer så finnes det massevis på Youtube. Fine serien 🙂

Men nå tenkte jeg å låne en laaang liste jeg fant hos Fivrelden sånn for moro skyld så da setter jeg i gang (og så avslutter jeg dette innlegget med det og blogger igjen søndag eller mandag):

– Yndlingsmusikk for tiden : 

The Original London Cast Recording ? Charlie and the Chocolate Factory Charlie and the Chocolate Factory-musikalen har utrolig mange herlige sanger =D

– Beste leseopplevelse i det siste : 

“Alle vil hjem, ingen vil tilbake” og “Bli hvis du kan, reis hvis du må” av Helga Flatland. Jeg leste den ene av dem i september og den andre for to, tre uker siden og håper virkelig jeg får lest hennes nyeste bok snart også for det er så utrolig fint skrevet. Det er sårt og trist og interessant og metaforene er presise nok til at man sitter og nikker i vei. 

– Fine ting jeg gleder meg over akkurat nå (her kan man liste så mange man vil) :

Sjokoladeboller, fredagskos, fine planer i november, at det alltid finnes mange konkurranser å være med på, ganske ålreit vær, at det snart er Nanowrimo-sesong igjen 🙂

– Drømmeferiemål akkurat nå :

London og New York. Har også veldig lyst til å dra til Gøteborg egentlig 🙂

– Hva ser du hvis du kikker til venstre?

Brusflaske, mobil, tekopp, et generelt smårotete lite bord med ting og tang på.

– Hva var det siste du kjøpte til deg selv?

Hockey Pulver, brus og billett til Next to Normal-konserten (som sannsynligvis ikke vil bli anmeldt siden jeg allerede har skrevet om Next to Normal i opptil flere innlegg) =D

– Beste duft i høst :

Pass. Jeg vet ikke helt. 

– Beste sommerminne 2013 :

De to ukene på Stavern, det var en supertrivelig hytteferie <3

– Favoritt-te for øyeblikket :

Four Red Fruits <3

– Favorittduft utenom parfyme/kosmetikkdufter :

Nybakte boller, klementiner og appelsiner, te, eplekakedeig, pepperkaker og sikkert andre ting jeg herved ikke kommer på.

– Neste reisemål, kort/langt : 

Mammas leilighet, Oslo sentrum og deretter tilbake til min egen leilighet. 

– Det beste med høsten :

Fargerike løvblader, at den inspirerer meg, at høst og å lese eller drikke varme drikker under pledd innendørs passer så godt sammen 🙂

– Hva drømte du i natt?

Ikke noe som jeg husker, men jeg har hatt to drømmer i det siste som inneholdt spenning og forfølgelser og det er de beste drømmene =D

– Hvor i hjemmet ditt liker du best å lese?

I senga og i sofaen

– Ukas beste dag, og hvorfor :

Fredag, det har alltid vært favoritten fordi jeg alltid gjør veldig fine ting på fredager, kafé-tradisjoner for eksempel <3 

– Det beste som skjedde i forrige uke :

At datteren til samboeren til faren min var på Norgesbesøk (hun bor i Tyskland, samboeren til pappa er opprinnelig tysk) og hadde med sin adorable sønn Leo på nesten to år. Koselig <3 Og at faren min hadde familieselskap siden han har bursdag snart.

– Fysiske bøker eller Kindle?

Fysiske  bøker definitivt!

– Beste høstturer (inkl gå, sykkel, fottøy, etc) :

Har ikke gått så mye turer denne høsten egentlig, men burde dra til Liastua igjen snart, det er i skogen og er superhyggelig.

– Fineste bilder (maleri, kunst, foto, etc) :

Jeg er veldig glad i Instagram, Keith Haring er yndlingskunstneren min og jeg syns det finnes veldig mye fint å betrakte på Deviantart 

– Julegaver (ønskeliste og kjøpeliste):

Har funnet ut hva fem skal få og skal snart få skrevet egen ønskeliste tenker jeg.

– Hva befinner seg paa (nöyaktig) motsatt side av kloden fra der du er naa?

Aner ikke, har ingen globus.

– Dagens og sommerens/den siste tidens beste frokost :

Mine yndlingsfrokostting er klementiner, cherrytomater, polarbrød og bringebær og så varierer det hvilke varianter det blir dag for dag.

– Dagens negler/neglelakk : 

Jeg har ikke negler. Klarer ikke å la være å bite negler og det er egentlig ganske teit.

– Nevn en fargerik ting som du ser fra der du sitter naa :

En lampe som ikke virker, men liksom bare blir der den er uansett. 

– Hva med ?dagens gullstjerne?? Noe ekstra fint man har gjort for andre?

Kjøpte strømpebukser til 149 kr på lørdag og det sto at man kunne runde det opp rundt fem kroner om man kjøpte noe om man ville og så gikk overskuddet til Unicef. Jeg fikk dem til å runde det opp til 160 sånn at jeg ga 11 kr. Det er jo noe. Også kjenner jeg en som har bursdag i dag og skrev et bursdagsdikt 🙂 

– Det ekleste/flaueste du har sett/opplevd den siste tiden. 

Aner ikke. 

– Rareste vanen :

Jeg vet ikke helt. Jeg kan være litt spontan og ha lett for å klappe i hendene hvis jeg er fornøyd eller slike ting som sikkert kan virke litt rart hvis man ikke kjenner og er vant med meg. Også har jeg en fæl uvane med å balansere på hælen og det prøver jeg å venne meg av siden det er en god måte å gjøre sko slitt og ser ganske teit ut. 

– Hvem ville du helst hatt en date/treff med og hva skulle dere gjort?

Disney’s Kuzco eller Emmeth fra Legally Blonde: The Musical kanskje og så skulle vi dratt på Peppes Pizza og delt en stor Cola med to sugerør. Det finnes egentlig mange jeg gjerne skulle truffet og blant karakterer som ikke er oppdiktede har vi J. K. Rowling, Julie Andrews, Jason Robert Brown, Stephen Sondheim, Sutton Foster, Cat Deeley, A.S. King og Stian Blipp blant annet. 

– Favorittverktøy :

Klokka mi, blyanter og veska mi om man kan omtale slike ting som verktøy.

– Hva spiste du til middag i dag?

Brun Lapskaus fordi det faktisk er ganske godt, selv om det er kjedelig boksmat. 

– Hva er det beste med søndager?

Å besøke moren min og spise middag der. 

– Beste magasiner?

Nemi. Det er omtrent det eneste magasinet jeg leser sånn utenom noen ukeblader og ungdomsblader i ny og ne. Liker også Nintendo: Official Magazine, men kjøper det sjelden siden det koster 100 kr og jeg føler meg skikkelig dum når jeg bruker så mye penger på et blad, dessuten er det aldri så interessant at jeg leser det skikkelig. 

– Beste tv-programmer?

Buffy og SYTYCD. Følger ellers med på Stjernekamp og Top Model 🙂

– Beste radio-programmer?

Hører lite på radio. 

– Hvilke tre sanger hører du oftest for tiden?

Kan ikke velge ut tre utvalgte, lytter til så mye rart, men “Tomorrow”/”I morgen” fra Annie lytter jeg masse til, både i norsk og engelsk versjon.

– Siste avis-/magasinartikkel som interesserte deg?

Vet ikke helt. 

– Favoritting å gjøre i helgene?

Dra på loppemarked eller kafé eller noe kulturelt som kino eller teater 🙂

– Hva gjør du for å lyse opp en grå dag?

Drikker ekstra mye te.

– Noe morsomt eller hyggelig å gjøre som ikke koster særlig mye mer enn hundre kroner :

Å dra på kafé eller researche seg frem til alle slags billige kulturelle arrangementer.

– Hvem vil du havne på en øde øy sammen med, og hvorfor (ikke kjæreste eller familie) : 

Pass, vet ikke helt.

– Beste nettside :

Nanowrimo-forumet fremover <3

– Skriv en haiku

( Jeg er ikke så god på haikuer så jeg valgte å løse oppgaven med karolinsk humor og en liten dose useriøs barnlighet)

denne haikuen

har en stavelse for lite,

ædda bædda 

– En film du kan se om og om igjen:

Innsett animert Disney-film her, de fleste blir jeg aldri lei. Og “A walk to remember”, “Annie” og “Into the woods”-filmen fra sent 80-tall som heldigvis finnes på Netflix =D

***

 

 

Filmer jeg antakelig kommer til å se på kino fremover i år :)

Heisann! Det er tirsdag og jeg har i dag besøkt Ark-butikken der jeg i vårres hadde praksis, vært på kafé, gått tur med verdens fineste hund og hatt et møte der jeg har fått øvd på jobb-intervjuer. I morgen har jeg en plan og hvis den planen går bra så kan det forandre jobb-situasjonen min til det bedre. Jeg satser på at det går fint! Ellers så er det under 11 dager til Nanowrimo, jeg har med andre ord tenkt å bruke en del tid på essensielle ting som å lage Nanowrimo-spilleliste og bli bedre kjent med karakterene mine fremover. Heldigvis vet jeg alt som skal skje i historien og det er jo kjekt. 

Og livet er en fin dings =D 

Men nå tenkte jeg å ta for meg de filmene det er størst sannsynlighet for at jeg skal se på kino resten av året. Det kan selvsagt hende jeg ombestemmer meg eller ser andre filmer for så vidt, men denne listen skal inneholde de filmene det er ganske stor sannsynlighet for at jeg har tenkt å se:

Filmer jeg antakelig kommer til å se på kino fremover

Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa

Mens jeg absolutt gjerne går med på at “Flåklypa”-filmen fra 1975 er både fantastisk og imponerende så har jeg aldri vært blant de som er mest into Kjell Aukrust og Flåklypa-karakterene. Det er koselige ting, men ikke noe jeg har et virkelig sterkt forhold til. Med det sagt så syns jeg det er flott laget og jeg syns denne nye filmen ser og høres så gjennomkoselig ut at jeg virkelig føler at jeg trenger å se den når den kommer på kino. Det er noen filmer man vet at vil være ganske herlige og dette er en sånn film og enda bedre: det ser ut til at den vil ha en førpremiere på den store kinodagen og da vil jeg jo kunne se den ganske snart. Jeg er nemlig naiv og optimistisk nok til å tenke at ja da, jeg kan finne på masse kulturelle ting i november og likevel få tid til Nanowrimo og å lese minst seks bøker 😉

Hunger Games: Catching Fire 

Jeg var litt treg, men i april 2012 leste jeg hele Hunger Games-serien og deretter så jeg første filmen og likte den ganske så godt. I utgangspunktet så er jeg ikke så glad i dystopier, men Hunger Games-serien er fengende, underholdende og tar opp mye interessant, sånn i tillegg til å være spennende og fullt av følelser og jeg regner med at jeg vil like den oppfølgende filmen, godt hjulpet av at Jennifer Lawrence er en skikkelig god og kul skuespiller. Så ja, denne skal jeg nok se, ja 🙂

The Hobbit: The Desolation of Smaug 

Jeg er fortsatt litt usikker på hvordan en bok på under 400 sider skal kunne bli til en triologi av filmer på to og en halv time hver ca, men det er helt i orden for meg. Den første Hobbit-filmen fra i fjor likte jeg væffal veldig godt og jeg tror nok denne vil bli temmelig episk denne og. Og dette minner meg på at jeg fortsatt bare har sett en og en halv av Ringenes Herre-filmene (jeg skremmes litt vekk av filmer som er skikkelig lange), noe jeg skammer meg litt over, men en dag kommer jeg sikkert til å få gjort noe med det. Anyway, jeg gleder meg til denne filmen, kommer garantert til å se den og syns Bilbo er en virkelig super karakter.

 Frozen

Memo til meg: ikke les Tv Tropes-sider om denne filmen eller google den for da vil du spoile ting for deg selv og det er lite hensiktsmessig. Jeg har muligens spoilet noen ting ved denne filmen allerede egentlig, dette er nemlig en av de filmene jeg er veldig opptatt av og nysgjerrig på. Og tidligere trailere har ikke overbevist meg 100 %, men denne traileren liker jeg veldig godt og jeg tror nok dette er en film jeg vil elske en hel del. Joda, det er en del jeg er litt usikker på og er litt skeptimistisk overfor, men hallo, det er Disney og prinsesser og musikal og Idina Menzel og Jonathan Groff i sentrale roller, dvs. er det jo basically garantert å være i alle fall litt genialt =D

Forøvrig er “Ender’s Game” og “Hundreåringen som klatret ut av vinduet” blant ting jeg vurderer å se (og hvis jeg ser sistnevnte må jeg få lest boka først og jeg aner jo heller ikke helt når jeg skal få gjort det, men vi får se hva som skjer) og det finnes jo masse som høres interessant ut, men jeg tar det jo som det kommer. De fire som jeg har postet trailer til er veldig sikre kino-planer i det minste så det er jo fint 🙂

Men da tenkte jeg å blogge i neste omgang enten torsdag eller fredag (fredag mest sannsynlig) og så prates vi. Ha det fint alle sammen i mellomtiden og så prates vi! 

Noen fascinerende fakta og ting og tang :)

Heisann! Ting jeg har gjort siden sist (du vet, det enormt populære innlegget jeg postet på onsdag, lenge leve ironi): ikke så mye. Men i morgen skal jeg i familiesammenkomst hos faren min, i neste uke har jeg minst to planer i alle fall og forøvrig sender jeg jo søknader da. Dessuten har jeg bestemt meg for at jeg skal bli strengere med meg selv for jeg bruker alt for mye tid på misunnelse og jeg liker ikke meg selv når jeg er misunnelig. Jeg kan være en virkelig kul Karoline og det er jeg ikke hvis jeg sitter og tenker sånn “å, den personen har det og det og det har ikke jeg, hvorfor kan ikke jeg også ha det, å dumme verden” og liknende teite tanker så nei, det er forbudt. Det jeg dog liker med meg selv for tiden er at jeg er mer engasjert enn før. Ikke at jeg gjør så mye ut av dette engasjementet, men hvis noen (f.eks. vår nye barne- og likestillingsminister) sier noe som både er fullstendig idiotisk og viser en holdning som burde ha gått ut på dato for flere tiår siden så kommenterer jeg det. Jeg diskuterer det, jeg blir opprørt. For noen år siden så var det mer sånn at om noen gjorde noe jeg var totalt uenig i så var jeg sånn “ja ja”, men nå blir jeg frustrert. Og det er viktig å bry seg, om det så bare er ved å kommentere en sak på Facebook eller bli med i en fangruppe eller prate om det med familiemedlemmer og venner, det er sånn man får ting til å skje. Jeg ønsker å være en som mener noe og tør å stå for det, en som vil noe med livet sitt fremfor bare å være et løvblad som driver av gårde dit vinden tar det, det er så mye jeg ønsker og vil og tenker på og det er egentlig ganske fint 🙂

Og jeg leser, jeg skriver (ikke nok egentlig, men nå er det under to uker til Nanowrimo, jeg lader opp), jeg drar på kaféer og har kjøpt julebrus for første gang i år (feil type, men det blir nok godt lell), jeg kaster bort veldig mye tid på nettspill og konkurranser, jeg puster ut og inn og gjentar etter behov, jeg smiler over lyktestolper og løvblader og jeg syns noe av det fineste i verden er å vaske hender med veldig varmt vann etter å ha vært utendørs og nok en gang glemt å bruke hansker. 

Ellers har jeg funnet en veldig underholdende video litt i stil med Rebecca Black’s “Fridays”-sang fra noen år tilbake. Denne heter “Chinese Food” og handler om å gå nedover gaten og bli sulten og så se en restaurant som selger kinesisk mat og så gå inn og kjøpe det før man synger i vei på refrenget “I love Chinese Food, yeah!” og ja, det er i grunnen det. Også er det en fyr i en pandadrakt med og han flyr sin vei på en regnbue på slutten og det hele er skikkelig teit og gir derfor stor underholdningsverdi. 

Her er videoen i all sin fengende idioti. Jeg har fått sangen litt på hjernen og hvis du lider samme skjebne, kjære leser, beklager jeg på forhånd.

Men nå tenkte jeg å dele fem fascinerende fakta om meg som jeg ikke har delt før. Håper det er av interesse og god fornøyelse:

Fem fascinerende fakta som jeg ikke tror jeg har delt før

1) Jeg har mål om å ikke ha så store mål under Nanowrimo i år. I fjor var målet mitt nærmere 80 000 ord og så mistet jeg inspirasjonen og motivasjonen veldig etter at jeg nådde 50 000 ord og i år har jeg planlagt alt som skal skje, men ikke hvor mange ord sånn ca jeg skal bruke på hver del eller noe sånt. I år er målet mitt å formidle historien min godt og å nå 50 000 ord og alt ekstra er bonus. Nanowrimo er tross alt for moro skyld og da er det bare dumt å ha superstore mål og ha feil fokus når det viktige er å ha det gøy 🙂

2) Jeg har en tendens til å tenke naive tanker om at verden burde være sånn at om man er snill og grei og virkelig vil noe så burde det skje og verden fungerer ikke sånn. Om man er aldri så grei så klikker internett av og til likevel, å ha superlyst til å jobbe med bøker betyr ikke automatisk at man får jobb i bokhandel på null komma niks og verden er ganske tilfeldig, noen ganger har man uflaks og andre ganger flaks og det eneste man kan gjøre er å ta ting som det kommer, smile til verden og glede seg over de små miraklene i livet. 

3) Jeg har allerede begynt å tenke på julegaver. Jeg vet hva fem personer skal få og jeg gleder meg skikkelig til å kjøpe fine ting som folk kan glede seg over. 

4) Jeg heier på Eli Kristin og Silya når det gjelder Stjernekamp.

Silya fordi hun har dritkul stemme, virker veldig sympatisk og har flotte opptredner som dette:

Eli Kristin fordi hun er operasanger, men overbeviser 100 % i alle slags sjangre og fordi hun har gitt meg dødslyst til å dra å se i Operaen på grunn av opptredner som dette:

Stjernekamp er kjempegøy!

5) Jeg er en smule fascinert av sangen “Not over you” med Gavin DeGraw som man kan høre her:

Litt av det er fordi det i mine øyne er en litt fin og fengende sang, men aller mest skyldes det at det er den mest gjennomskuelige og forutsigbare låta jeg vet om. Det fascinerer meg hvordan jeg allerede første gang jeg hørte denne sangen forutså absolutt alle rimene i refrenget og den er så enormt typisk. Har man lyttet litt til P4 eller Radio Norge, uansett hvor mye, så kan man denne låta utenat på en, to, tre og vet alt som skjer. Trygt, fint, kjedelig og gjennomskuelig og alt dette på en måte som merkelig nok fascinerer meg 🙂

***

Men da skal jeg se Stjernekamp og finne på andre ting enn blogging. Men jeg blogger nok i neste omgang på mandag eller tirsdag så da bables vi 🙂 Ha det finfint alle sammen!

Om “Elina – Som om jag inte fanns” og karolinske ting og tang =D

Heisann, sveisann! Siden sist har det skjedd veldig lite spennende. Jo, jeg har vært på kafé, jeg har trent og gått tur med yndlingshunden min, jeg har lest videre på en bok jeg har vært på nippet til å legge fra meg siden den er veldig uengasjerende (men i skrivende stund har jeg under 80 sider igjen så jeg er snart ferdig), det er vel det. Og så har jeg funnet ut at jeg ikke får jobb i pakkedisk på kjøpesenter, men det går greit. Jeg har heldigvis enda ikke hørt noe fra de andre jeg var på jobbintervju hos i forrige uke så jeg holder håpet oppe der. Uansett skulle jeg ikke bable om sånt i dag. 

Jeg skulle i første omgang nevne min brilliante plan om å dra bort på senteret rundt 22:00 og kjøpe en julegave eller to sånn at jeg er i gang. Dette fordi alle som handler for over 200 kr mellom klokka 20:00 og 22:30 på senteret i dag er med i trekning av å kunne handle i vei for 10 000 (Elleville Dager og nattåpent og konkurranser) og jeg tror strengt tatt ikke helt på at det er mulig å ha så flaks at man vinner sånne ting, men jeg skal væffal prøve og om jeg ikke vinner så vil jeg i det minste ha kjøpt en julegave eller to og vips ha litt mindre å handle i desember. Så det blir på en måte vinn-vinn 😉 Dessuten trenger jeg uansett å handle suketter. Jeg har forresten vært flink denne måneden, det tok meg bare tretten dager før jeg husket å bla om på veggkalenderen min til oktober (ny rekord, i september tok det 16 dager og jeg er ganske overbevist om at juli i følge kalenderen min varte ekstremt lenge i år) =D

Anyway, livet er fint! Når jeg sukker over de to, tre tingene som kanskje ikke er helt ideelt så glemmer jeg de veldig mange tingene som gjør meg veldig glad og takknemlig. Som at jeg har sendt av gårde “Herr Olsen kjøper bil”-novellen (som altså ikke lenger er å finne på bloggen min) til Signaler siden den fikk gode tilbakemeldinger (skrivekonkurranse <3), som at de aller fleste bøkene jeg leser tross alt er virkelig fine, som at det skal så lite til for å gjøre meg lykkelig (sjokoladeboller for eksempel, å gå på kafé, løvblader i glade høstfarger), at jeg har tenkt å finne på mye koselig og kulturelt i november). Og det finnes biblioteker der man kan låne filmer man ender opp med å elske, noe som var tilfelle med en film jeg så i går ved navn “Elina – Som om jag inte fanns.” Den filmen var utrolig fin og kanskje litt kort siden den varte i knapt 80 minutter, men hva gjør vel det når det er 80 minutter som fenger 100 % hele veien. Planen min nå var i grunnen å poste et klipp fra denne filmen (fant ikke trailer på Youtube) og deretter en anmeldelse og så finne på helt andre ting enn blogging. Jeg har ellers tenkt å blogge igjen i neste omgang enten fredag eller lørdag (mest sannsynlig lørdag) og håper alle har det supert i mellomtiden. God fornøyelse og karolinsk hilsen!

 

Elina – Som om jag inte fanns

 

Da jeg var barn (vil tippe rundt ti, elleveårsalderen) leste jeg en bok som het «Som om jag inte fanns» av Kerstin Johansson. Den ble kjøpt på ferie i Gøteborg og jeg leste den flere ganger og likte den veldig godt. Jeg har ikke boka lenger og jeg hadde glemt mye av historien, men jeg husker essensen og at det var en historie som engasjerte meg og så ble det film basert på boka og jeg vurderte å se den på kino, men lot det være. Men som de sier, bedre sent enn aldri og nå, en del år senere har jeg sett filmen og den var utrolig fin.

Noen filmer er så sterke og engasjerende at man tenker at man har tatt feil når man har tenkt at andre filmer er gode siden de virkelig viser hvordan det skal gjøres. Dette var en sånn film og i første omgang handler det om historien. Som i boka handler det om Elina, en jente på ni år på et småsted i Sverige på tidlig 50-tall. Elina har vært syk en stund og skal tilbake til skolen igjen der det straks oppstår problemer. Elina er nemlig svensk-finsk og læreren hennes Tora Holm insisterer på at alle skal snakke svensk. Elina har ingen problemer med å snakke svensk, men klassen inneholder også barn som ikke kan svensk og Elina støtter dem og skaper med det en lang krig mot Tora Holm som svarer med å være en fæl mobber rett og slett. Oppi det hele har vi en ny mannlig lærer som forstår Elina, Elinas sorg over sin døde far og viktigheten av å stå på for det man tror på.

Og mens historien er ganske klassisk på mange måter gjør det den ikke noe mindre viktig. Man heier virkelig på Elina og Tora Holm er en karakter som man avskyr litt i samme stil med hvordan man avskyr Dolores Umbridge i Harry Potter (de er egentlig ganske like karakterer, Umbridge og frøken Holm). Og mye av grunnen er skuespillet. Natalie Minnevik er 100 % troverdig og god som Elina og Bibi Andersson er Tora Holm og skaper en karakter som man blir skikkelig sint på, samtidig som man til dels forstår henne og ikke klarer å hate henne fullt og helt. Videre er de andre skuespillerne også gode og Henrik Rafaelsen som spiller den nye læreren er virkelig super (og skikkelig søt også, det er jo et pluss).

 

Men sånn utenom en sterk historie og flott skuespill er mye av grunnen til at jeg ble så glad i denne filmen stemningen. Det er musikk og fotografi som man får tårer i øynene av og naturen blir på mange måter en karakter i seg selv. Dette er en vakker film og en film man husker og mens den har barn og unge som målgruppe så passer den for absolutt alle. Så ja, dette er en film jeg virkelig falt for og håper alle ser og terningkast 6! Selvfølgelig J

Der jeg babler om litt forskjellig :)

Heisann! Livet er fint. Ikke så veldig spennende nødvendigvis, men jeg kjeder meg lite og det er i grunnen det viktigste. Og i det siste har jeg gjort noen essensielle oppdagelser. En ting er jo det at jeg nå har funnet ut at Candy Crush Saga er særdeles irriterende. Jeg begynte å spille det forrige torsdag, har blitt litt hekta og blir gal av frustrasjon hver gang jeg er tom for liv og må vente. Det er som om noen tror at jeg er utstyrt med tålmodighet fra naturens side og jeg kan være veldig tålmodig, men ikke når det gjelder spill. Arg! Ellers var planen min for dette innlegget å se “Ungen” og elske den og så skrive en sånn superpositiv anmeldelse og med det ha noe fint å bable om, men jeg elsket ikke “Ungen.” Jeg så musikalfilmen fra 1974 og den var interessant nok og veldig sympatisk med gode norske skuespillere og fin musikk, men den ga meg ikke nok til at jeg kan skrive en grundig og storslagen anmeldelse eller tenke elsk. Men det fine er at jeg nå tenker at Milja er et fint jentenavn som det godt kan tenkes at jeg bruker på en karakter en eller annen gang og at jeg har denne sangen på hjernen stadig vekk for tiden:

Sangen heter “Julius” og lærer en at “Julius” er et ganske så melodisk og sangbart navn, noe jeg ikke hadde tenkt over før. Og det er jo faktisk en helt fenomenal sang, den er sår og har fin tekst og så liker jeg melodien veldig godt. Det er nesten litt synd at det ikke finnes musikk fra “Ungen” på Spotify siden jeg gjerne skulle hatt med denne sangen på musikal-spillelista mi. 

Ellers så har jeg hatt en fin helg. Jeg var på loppemarked på lørdag og fikk tak i kakestykke, popcorn (som dessverre ikke var salt nok, men popcorn var det lell) og Donald Pocket og det var i grunnen det jeg var der for så det var jo fint. Og så har jeg vært på spillkveld og det er alltid superkoselig selv om jeg ikke pleier å vinne (og det ble spilt pizza fra Dolly Dimples og jeg fant ut at jeg ikke taklet ostesmaken på pizzaen av en eller annen grunn slik at middagen min nå på lørdag ble et halvt pizzastykke og godteri) og i går gjorde jeg masse fornuftig slik seg hør og bør på søndager. Og nå er det plutselig uke 42 og 18 dager tid til Nanowrimo. Gleder meg! 

Ellers koser jeg meg for øyeblikket med å se en dansefilm basert på operaen “Carmen” og den heter “The Car Man” artig nok og er ganske god underholdning. Her er en trailerdings:

 

Det er liv og død, kjærlighet og sjalusi, biler og sex og alt sammen fortalt via dansemediet. Veldig underholdende og stilig 🙂

Men nå tenkte jeg å poste et dikt jeg skrev i går som riktignok også er postet på Facebook og Diktkammeret, men det får så være. Hva angår skriving er forresten oktober den mest frustrerende måneden jeg vet om siden jeg da aller mest har lyst til å skrive på Nanowrimo fremfor alt annet og jeg ikke kan det. Men november er jo ikke så lenge til da, det går så fint så. Men da avslutter jeg med dette diktet og så blogger jeg nok i neste omgang enten onsdag eller torsdag. Vi bables!

Dette dikt

Dette dikt er rosa
med prinsessekjole på,
det danser rundt i stua
og prøver å forstå,
ja skjønne hele livet
og om det ikke kan
så tar det piruetter 
og da går allting an

Dette dikt er blå,
like blått som havets spill,
som bølgene på sjøen
med alt de vet og vil,
det synger gamle sanger
om kjærlighet i kveld,
men er slett ikke ensomt,
det har tross alt seg selv

Det finnes grønne dikt 
som har ordet i sin makt,
som kler seg opp for fest
i vakker blomsterdrakt
og dikt som er så sorte
som nabofruas katt,
og like praktfullt lilla
som min mormors nye hatt

Og dette dikt har ikke 
valgt farge for i dag,
kan hende er det knallrødt,
kan hende flere lag
Men uansett så er det 
et dikt som sier “hei”
i regnbuefragmenter
på en passe rytmisk vei

Shockheaded Peter =D

Heisann! No har eg klaga litt mykje nokre gonger og det skal eg gjøre noko med her, her skal eg ikkje klage i det heile tatt. Jeg skal også skrive på bokmål mye av dette innlegget siden jeg er mye bedre på det, men ta det med ro. Dette innlegget vil snart inneholde nynorsk poesi og hva kan vel være kulere enn det! Anyway, livet er fint og jeg skal fokusere på det positive siden hjernen min har vært litt epic fail på det punktet noen ganger de siste dagene. Jeg har for eksempel sjokoladeboller, det er loppemarked på Grorud Skole i morgen og det er et særdeles viktig loppemarked å få med seg siden de pleier å ha popcorn, det er spillkveld igjen i morgen og dermed kan jeg spille brettspill, drikke cola, spise pizza og leke sosial uten at det koster meg et øre og jeg har planlagt hele Nanowrimo fullt og helt og totally completely. Så nå gleder jeg meg til november 😉 

Og ellers så er denne sangen fin:

“If only” fra Broadway-versjonen av “The Little Mermaid”. Denne sangen har egentlig ikke noe med noe som helst å gjøre, men jeg fikk lyst til å lytte til den så derfor. Det kan til og med tenkes at jeg har postet den før, men det får så være 🙂

Men nå tenkte jeg å komme til det temmelig viktige og essensielle poenget for dette innlegget og det er at “Shockheaded Peter” er en såpass episk, makaber og perfekt musikal at ALLE må se den. Dere er faktisk helt nødt, jeg insisterer. Og her er fem gode grunner til at jeg insisterer:

1) Det er en herlig story. “Shockheaded Peter” er basert på en tysk bok som ble skrevet av Heinrick Hoffman på 1800-tallet og som han skrev etter å ha kommet frem til slutninger som at litteraturen for barn som var tilgjengelig allerede var for moralsk og kjedelig, en slutning som var helt korrekt. Hoffman skrev en egen barnebok der barn gjør gale ting og det i grunnen går til helvete med alle som en og dette var en kjempesuksess. Og i 1998 hadde musikalen basert på boka urpremiere i England og var en av ganske så banebrytende og utradisjonell musikal og nå har den blitt satt opp i Norge og det er awesome. Dessuten minner “Shockheaded Peter” litt om musikalen “Cats” i form av at den røde tråden er en ganske tynn historie, men så er det massevis av småhistorier og de er supre. Og som fan av Roald Dahl og Sweeney Todd og generelt fan av makabre vrier på historier så var dette en musikal som var midt i blinken for her går veldig mye til helvete og så ler man og koser seg på veien.

2) Skuespillet er skikkelig fenomenalt. Særlig er jo Vidar Magnussen og Espen Beranek Holm brilliante, men alt skuespillet er fantastisk. Og man kan jo egentlig ikke vente annet siden det tross alt er Det Norske Teater og de er superproffe, men det er likevel imponerende og inspirerende. Dessuten er jeg veldig glad i Jon Bleiklie Devik, han har vært blant mine yndlingsskuespillere siden første gang jeg så “Next to Normal” =D

3) Scenografi og kostymer og alt slikt er supert. Jeg blir mer og mer scenografi-nerd og her er scenen brukt perfekt. Og jeg elsket hvordan det gikk over fra en scene til en annen og hvordan det var alt fra skyggespill til elefanter på plass. Jaaa, stykket inneholder en elefant <3 Hadde “Shockheaded Peter” vært elendig (noe det altså definitivt ikke er) så hadde jeg elsket det uansett bare på grunn av elefanten. Den var søt og skjønn og elefantete på den beste måten =D

4) Musikken er fin, fin, fin! Ikke at noen av sangene har festet seg fullt og helt, men det er likevel fragmenter av melodier som spinner i hodet fremdeles og jeg likte også hvordan det bys på stor variasjon på musikkfronten. Her er den engelske originalversjonen av sangen jeg likte aller best, sangen om Robert som går ut med paraply en dag det er drittvær og flyr av gårde. 

Denne sangen er faktisk rett og slett vakker. Og all musikken i “Shockheaded Peter” er genial og brilliant og full av død og fordervelse.

5) Jeg lo høyt flere ganger. Og om jeg ikke lo høyt så fniste jeg eller humret for meg selv. Jeg hadde det utrolig gøy og alt var sjarmerende og episk og genialt og om man skal se en musikal der barn dør i år så må det jo være denne. Barn som dør har nemlig en tendens til å være en tragedie i andre teaterstykker.

Jeg gir “Shockheaded Peter” terningkast 6 siden den er helt perfekt. Det finnes ikke en eneste ting å kommentere på, ingen ting jeg ville hatt annerledes. Dette er et av dette årets største høydepunkter på teaterfronten og hvis dere enda ikke er overbevist så brukte jeg hele t-baneturen hjem på å skrive en omtale i diktform og på nynorsk. Jeg er på ingen måte brilliant når det gjelder nynorsk og det kan godt tenkes dette diktet ikke er 100 % korrekt (enkelte steder er det til og med bevisst feil), men så er perfeksjon heller ikke poenget. Saken var at jeg ble inspirert og fant på et dikt og så ble det som det ble og jeg er ubeskjeden nok til å like det temmelig godt selv. Her er diktet:

Eit tips

 

Eg var spontan og angrar ei

og kjøpte ein billett

til noko bland det kulaste

eg nokon gong har sett

 

Ein musikal med vidd og sjarm

og masse saleg daud,

med brukne bein og sjelekval

og kroppar fargat raud

 

Dei sang og spel og lærte meg

at om du lystrar ei

så vil du døy, no veit du det,

den saka, den er grei

 

Og om no ikkje det var nok

var elefant å se

og molegheit til klapperi

og sjansar til å le

 

Så om dykk er spontan og kul

så bør dykk dra og sjå

Shockheaded Peter, vær så snill

og døy av kos du og

***

Det er kanskje litt nødrim og ufullkommen nynorsk og sånt, men det er jo kult. Dessuten var det veldig gøy å skrive det 😉 Og hvis du enda ikke er overbevist, kjære leser, så er det synd for denne musikalen er kjempegenial! Ååå, jeg elsket hvert sekund <3

Men nå skal jeg ordne litt raske ting og tang før jeg legger meg og så blogger jeg nok i neste omgang på mandag. Vi bables!

et innlegg med litt finhet, litt tankespill og noen sanger fra Charlie and the Chocolate Factory: The Musical

I stad hadde jeg en tanke og da jeg nevnte den for moren min mente hun at det var det dummeste hun hadde hørt. Tanken var “tenk om jeg ikke er et sånt menneske som får jobb” og jeg vet jeg prater alt for mye om det og sikkert klager for mye og slikt, men en del av meg tenker “tenk om” likevel. For det føles ofte helt umulig og i stad fikk jeg mail fra tre stillinger jeg hadde søkt på etter hverandre om at jeg ikke var aktuell for videre prosess og jeg eksploderte litt for meg selv i frustrasjon før jeg sendte de to ærligste søknadene jeg noen gang har skrevet til to forskjellige andre stillinger der jeg nevnte det med at “nei, jeg har ikke massevis med erfaring eller utdannelse og jeg er ikke noe flink på intervjuer, men om dere bare gir meg en sjanse lover jeg å virkelig benytte den godt”. Og jeg aner ikke om det å være såpass ærlig og personlig nødvendigvis hjelper så mye, men jeg tenkte at det var verdt et forsøk. For jo da, jeg har det veldig fint. Jeg leser en hel masse interessante bøker, jeg finner på kulturelle ting, koser meg med klementiner og sjokoladeboller og det faktum at det er høst og fint vær samtidig, jeg drar på kafé og planlegger Nanowrimo og gleder meg til masse forskjellig i tillegg (teater på fredag for eksempel, noe som skal anmeldes på lørdag). Men samtidig klarer jeg ikke å overse det fullstendig hvordan livet mitt denne høsten på ingen måte var det jeg forventet. Jeg trodde frem til midten av august at jeg skulle ha praksis i en ny bokhandel denne høsten, det var det som var planen. At det ikke skulle bli noe av og at jeg skulle gå i noe som nå har vart i to måneder som arbeidssøkende var på ingen måte planlagt, men nå er det dette som er realiteten likevel og det er irriterende. Og jeg ender opp med å bekymre meg for at jeg kanskje ikke fortjener å lykkes eller at det er noe galt med meg eller at jeg altså rett og slett ikke er et sånt menneske som får jobb. Samtidig så prøver jeg å huske at jeg av og til har tenkt nøyaktig de samme tingene om forfatterdrømmen, tenkt at det er noe jeg ønsker meg for mye til at det vil skje og fakta er at i år har jeg på mange måter kommet langt nærmere enn før. Som nevnt i et tidligere innlegg så skal jeg få en novelle publisert i et magasin enten senere i år eller våren 2014 (noe jeg vil komme tilbake til når jeg vet enda mer) og i tillegg sendte jeg noen dikt til et annet tidskrift i sommer og de ville ikke poste det, men de ga meg grundige tilbakemeldinger og viste en hel del interesse. Slike ting viser meg at det er mulig, at jeg faktisk er flink og at å nå drømmen er langt i fra umulig. Og hvorfor skulle det ikke være slik med jobb også? Dessuten har jeg faktisk et jobb-intervju i morgen angående pakkedisken på et kjøpesenter og mens det finnes folk som søker og søker i årevis uten at noe skjer så er intervjuet i morgen det sjette på to måneder. Så, jeg skriver gode nok søknader og jeg bekymrer meg for mye. Det kan man vel konkludere med. 

Men nå kom jeg på at jeg må vise bilde av de nye høstskoene (som jeg vant i forrige uke fordi jeg noen ganger er veldig heldig) mine:

Det kommer ikke så godt frem på dette bildet at de er lilla, men det kommer jo hvert fall frem at de er skikkelig stilige og de er dessuten både komfortable og perfekte for årstiden. 

Ellers har jeg lånt tre filmer på hovedfilialen, deriblant “Ungen” (filmen fra 70-tallet som er musikal, bare for å presisere siden det finnes flere norske filmer med samme tittel og story), og hvis de faller veldig i smak kan det godt tenkes at det vil dukke opp anmeldelser etter hvert. Jeg deltar dessuten ivrig på haugevis med konkurranser for tiden siden jeg har anlegg for å vinne ting i ny og ne (sko for eksempel, teaterbilletter av og til, en gang vant jeg en eske med seigdamer faktisk) og jeg har funnet noe brilliant som jeg nå tenkte å dele litt sanger fra. Det finnes en musikalversjon av “Charlie and the Chocolate Factory” som så langt bare er satt opp i England. Og nå finnes det musikalcd fra den musikalen og den finnes på Spotify og er noe jeg har lyttet himla masse til de siste dagene. Det er nemlig herlig musikk. Ikke så bra at jeg kommer til å prioritere innkjøp av cden med det første (noen musikalcder MÅ jeg ha  i cd-hylla, andre trenger jeg bare å ha sjansen til å lytte til på Spotify), men bra nok til at jeg har lagt til hele to sanger fra min høyst eksklusive *kremt* musikal-spilleliste på Spotify (kremtet skyldes at det kanskje ikke er så eksklusivt hvis en spilleliste inneholder over 150 sanger og over seks timers spilletid siden det finnes veeeldig mange musikalsanger jeg syns er episke, men ja ja) og det er et kompliment. 

Her er musikalen på Spotify: The Original London Cast Recording ? Charlie and the Chocolate Factory og her er et utvalg sanger jeg liker ekstra godt der fra:

 

Denne sangen heter “Almost nearly perfect” og er nok det man kan kalle Charlies “I want”-sang, dvs. er det en sang som introduserer oss til karakteren og viser oss motivasjonen hans. Og Charlie er strengt tatt en karakter som tidvis har irritert meg litt siden han er litt for perfekt og omtenksom og slikt, men han er jo sympatisk da og jeg liker denne sangen veldig godt. Det er jo både fengende og sjarmerende og med smart og kreativ tekst i tillegg. Så ja, denne sangen er toppers.

Her har vi en sang som heter “A letter from Charlie Bucket” som er nettopp det, et brev fra Charlie til Willy Wonka der han beskriver ideer til oppfinnelser og slikt. Og denne sangen er helt skjønn, det er så søtt og gjennomkoselig at man ikke kan annet enn å like det veldig godt. I tillegg viser denne sangen, som de andre, at det har blitt gjort grundig research i forhold til boka og det syns jeg er veldig bra.

 

Denne sangen er Violet Beauregardes introduksjonssang (det er en introduksjonssang for hver av de fem vinnerne av de gyldne billettene) og er passende nok veldig poppa og moderne. Jeg liker dessuten stemmen til Violet, den passer perfekt og jeg liker det såpeboblete og sjarmerende ved hele denne melodien rett og slett.

 

Til slutt i dag tenkte jeg å poste sangen “If your mother were here” som blir sunget av Charlies foreldre da han er litt nedstemt og nesten har gitt opp håpet om å finne en gylden billett. Det er en ganske trist sang, men samtidig er den veldig vakker. Den har for eksempel utrolig fin tekst og jeg elsker hvordan den virkelig viser hvor glade Charlies foreldre er i hverandre og Charlie. Fine sangen <3

***

Men da tenkte jeg å finne på litt andre ting (nettspill, å se film, skrive tulledikt, mulighetene er endeløse) og så blogger jeg i neste omgang på lørdag og da vil temaet være en av mine yndlingsting. Teater!!! Vi bables og ha det fint 🙂

Oppdrag: Teaterbursdag og musikalkonsert

Heisann! Livet er fint og de få tingene som ikke er så fint (at jeg ikke har jobb) kommer nok til å ordne seg til slutt. Jeg har trua!

Ting jeg er takknemlig for: at klementinsesongen er i gang (de jeg kjøpte i forrige uke var dødsgode), at jeg leser veldig mye fint (selv om det er en liten stund siden jeg leste en “OMG-fantastisk, denne boka må jeg bable om til alle”-vidunderlig bok, men slike bøker kommer jeg garantert til å få lest etter Nanowrimo så yay), at det finnes te (<3) og sjokoladeboller, at jeg nå har oppdaget at jeg trenger å se “Ungen” (en musikal som finnes på film som jeg har hørt folk synge sanger fra, sanger som var superfine), at jeg har en teaterplan også denne uken (“Shockheaded Peter” på fredag) og at i går var verdens mest interessante søndag. Så nå skal jeg skrive litt om hvorfor:

Oppdrag: Teaterbursdag og musikalkonsert

For ja, i går var kjempefin. Veldig lang, men full av interessante ting. I første omgang var dette interessante bursdag, nærmere bestemt feiringen av i går 100(!) år gamle Det Norske Teater. De skulle ha forestillinger som man kunne få gratis billetter til etter et førstemann til mølla-prinsipp og jeg tenkte at det bare var å være der kvart over elleve på formiddagen og så gå innpå teatret og så bare fikk man billett på null komma niks, men det var ikke så enkelt. Det var visst særdeles mange andre som også hadde lyst til å se gratisforestillinger og feire Det Norske Teater og med det så ble det kø! I går sto jeg i den lengste køen jeg noen gang har stått i, jeg sto faktisk i kø i to(!) timer og da jeg endeligvis kom frem var det allerede tomt for en masse billetter. Heldigvis var det igjen billett til 15:30-forestillingen med musikkteater og det var musikkteater jeg kom for så det ordnet seg jo (selv om jeg alltid vil måtte leve i spenning angående hva som hendte under JUBEL: Det moderne teater, JUBEL: Barneteateret og omvisninger vaksne). Da var klokka nærmere halv to på ettermiddagen og jeg var veldig sliten etter to timer kø for et 35 minutter langt arrangement (ja, jeg er offisielt sprø) og etter to minutter med en gylden mulighet til å drive med noe magisk og fortryllende kalt “sitting” gikk ferden ut. Der var det Bondens Marked og jeg fikk kjøpt svele (<3) og den var supergod og derefter gikk ferden hen til utescenen der ymse teatre og teatergrupper og slikt gratulerte Det Norske Teater på kreativt vis. Her er et utvalg av tingene jeg så i den sammenheng:

NISS hadde en fin og interessant hyllest som også var meget original etter min mening. 

Fra Hålogaland Teater var det en mann, hvis navn jeg ikke husker dessverre, som underholdt med fenomenalt skuespill og store doser humor.

Det Multinorske er awesome!

Og fra Lilleborg Teatergruppe var det utdrag fra nevnte “Ungen”, noe som var tegn nummer en av flere tegn i går på at jeg TRENGER å se den filmen. Snarest!

Endeligvis ble klokka 15:10 og det var klart for en ny kø før jeg kom meg inn til Hovudscenen og JUBEL: Musikkteateret der det var sanger fra ymse musikaler fra Det Norske Teaters mangfoldige musikalhistorie. Dette var heldigvis 100% verdt den to timer lange køen siden de sang så himla fint alle som en. Heidi Gjermundsen Broch og Heidi Ruud Ellingsen for eksempel <3 Og Jon Bleiklie Devik som i mine øyne er undervurdert og virkelig er en brilliant skuespiller og musikalartist. Og i grunnen var alle syv som sto for musikkteaterforestillingen særdeles dyktige så jeg hadde det som plommen i egget. 

Derefter dro jeg til Burger King siden jeg tross alt ikke hadde tid til noe ordentlig seriøst på middagsfronten og der spiste jeg pommes frites og mini-pannekaker og fant ut at de er skikkelig sleipe siden vann der ikke betydde vann i springen, men Bonaqua-flaske til 25 kroner. Med andre ord tjener de penger på vann også… Sukk! Anyway, etter Burger King hadde jeg fortsatt veldig god tid og tittet litt rundt uten mål og mening før veien gikk videre til Frogner-området. I forbindelse med Oslo Operafestival var det nemlig musikalkonsert på Musikkteateret til en snau 100-lapp og da kommer jo jeg 😉 

Musikalkonserten har jeg dog litt blandet forhold til. Den var super underholdning og alle som deltok var utrolig flinke så jeg hadde det jo fint, men samtidig varte det kun en time og noen få sang i mine øyne litt for operatisk. Greia er at det var ingen ramme rundt forestillingen, det var mer at den og den personen gikk ut på scenen og sa de skulle synge den sangen og så gjorde de det og det funker jo fint, men noen musikalsanger funker ikke så godt om de bare synges, de trenger musikalen rundt seg for virkelig å skinne. Og jeg føler også at det var tilfeller der fokuset var mer på å synge skikkelig fint enn å føle sangen og det blir litt feil. Jeg vil heller at folk virkelig skal tro på det de synger og så får det så være om det kanskje blir en og annen falsk tone fremfor at folk synger teknisk perfekt, men uten følelse.

Men nå høres jeg veldig skeptisk ut og det var jo kos. Det var for eksempel en der som het Rune Svendsen og han sang så intenst fint at jeg vil ha ham på plate, helst i dette sekund i grunnen. Han fikk meg riktignok til å småfnise litt da han kalte en låt fra Stephen Sondheims “Company” og Jason Robert Browns “She Cries” for litt ukjente sanger siden dette er sanger jeg kjenner kjempegodt til, men det var vel ved tanke på at publikum sikkert også besto av noen mer ukjente med musikalsjangeren som tror musikaler bare er Disney og Andrew Lloyd Webber. Jeg for min del er veldig glad for at jeg vet at musikaler er langt mer enn Andrew Lloyd Webber og var helt i himmelen mens den godeste herr Svendsen sang “She Cries” <3 Her kan man høre en annen versjon av denne sangen forresten:

 

Her har vi en som heter Barry DeBois som synger denne sangen dødsfint (og som er kjekk i tillegg, dvs. bonusmateriale) og ååå, Jason Robert Brown burde være mer kjent i Norge og da ikke bare blant musikalelskere. Men det vil han bli for jeg fant ut via Annie-programbladet at det ser ut til at Christiania Teater skal sette opp “Last five years” februar 2014!!! Det er bare resten av oktober, Nanowrimo, juledesemberkjærleik og å overleve et tannlegebesøk i januar unna 😉 Ååå <3

Men det der var en skikkelig digresjon, nå skal jeg tilbake til poenget. Og poenget er at jeg var på musikalkonsert og det var skikkelig fint. Det burde være musikalkonserter oftere 🙂 Og så tok jeg t-banen hjemover og dro innom mamma der jeg hilste på, gikk tur med verdens fineste hund og benyttet meg så smått av det faktum at hun alltid har potetgull i skapet (noe som er farlig, jeg klarer ikke å overse sånt) før jeg dro hjem til meg selv. 

Så i går var veldig fin. Det var kanskje en dag som inneholdt store doser ståing og gåing og kø og slikt, men det var også en dag full av teatralske høydepunkter og det er jo toppen. Og nå gleder jeg meg til å finne ut hvordan denne uka skal bli super. Siden jeg sikter høyt har jeg selvfølgelig store planer om å få Nobelprisen i Litteratur på onsdag selv om jeg enda har til gode å gi ut noen bøker 😉 Det er jo alltids lov å drømme. 

Ha en fin dag alle som en og så blogger jeg nok i neste omgang enten onsdag eller torsdag 🙂 Vi bables!