Annie eller det kommer en dag i morgen, du må tro og håpe at i morgen finnes det teaterstykker som er awesome og alle bør se :)

Yay, masse kommentarer på det forrige innlegget! Det setter jeg pris på, takk skal dere ha alle som en 🙂 Anyway, livet er såå fint, det bare er det og i morgen vil det sikkert være fint og på søndag vil det sikkert være kongen av episkhet pga. bursdagsarrangementer på Det Norske Teater og musikalkonsert, ting jeg nok vil blogge i vei om på mandag. Dessuten finnes jo dette:

 

Jannecke Øinæs sin versjon av “I morgen” har jeg alltid likt kjempegodt. Og grunnen til at jeg poster den nå er at jeg nå har sett “Annie” igjen sammen med mamma og på fine, supre, geniale Folketeateret. Og når jeg har vært på teater må jeg jo skrive anmeldelse (med noen får unntak), det hører med og det syns jeg er kjempegøy siden jeg har så mange meninger. Så nå skal jeg poste min anmeldelse av “Annie” og bruke resten av dette innlegget på det før jeg blogger i neste omgang på mandag altså. Jeg håper anmeldelsen min faller i smak.

 

Her er litt mer musikalsk akkompagnement til denne anmeldelsen, her sunget av Mathea-Mari som spilte Annie i kveld. Tenk å synge så nydelig 🙂 Og nå kommer anmeldelsen min!

 

Annie

 

På mange måter ble en stor del av livet mitt bestemt da jeg til jul som femåring fikk «Annie»-film på VHS. Jeg likte allerede Disney-filmer og hadde sett «Jungelboken» på teater og kost meg skikkelig, men jeg ble betatt av «Annie». Fortsatt husker jeg februardagen to, tre år senere da jeg så «Annie» på teater med Jannecke Øinæs og hele oppveksten, ja i grunnen hele livet mitt har «Annie» vært en musikal jeg har vært utrolig glad i. Og litt av det handler om nostalgi, men aller mest handler det om at det er en av verdens fineste musikaler. I alle fall er min kjærlighet overfor musikaler en stor del av meg og jeg tror så absolutt «Annie» er en av grunnene til at jeg alltid har elsket musikalmediet. Med andre ord har jeg mye å takke «Annie» for J

Anyway, nå har jeg sett «Annie» igjen, denne gang på Folketeateret (som for øvrig bød på eksemplarisk service og absolutt burde være et naturlig valg om man vil ha en vidunderlig kveld) sammen med moren min og konklusjonen er kort oppsummert: elsk!

Historien er kjent nok. Det handler om elleve år gamle Annie som er foreldreløs og bor på et barnehjem drevet av den fæle og forfyllede Miss Hannigan. Annie har en medaljong og er sikker på at foreldrene hennes vil komme og hente henne. Så ender hun opp med å tilbringe julen hos milliardæren Oliver Warbucks og tiner hjertet hans på veien. Det hele tar plass i 1933, altså kort tid etter børskrakket og denne settingen setter rammene for en historie som gjør meg like rørt og lykkelig nå som da jeg var fem.

For det er så fint. Det er en utrolig herlig historie, jeg elsker Annie som karakter og jeg elsker altså Folketeaterets oppsetning og i første omgang handler det om skuespillet. Mathea-Mari Glittenberg, som var Annie da jeg så stykket, har en sterk, klar og utrolig flott stemme som gir gåsehud og skaper videre en Annie som man virkelig blir glad i og vil vel. Og det er bare begynnelsen. Anders Baasmo Christiansen tolker rollen som Oliver Warbucks perfekt og har en super stemme i tillegg. Kjersti Elvik er gjennomført til fingerspissene som Miss Hannigan (som må være en særdeles givende rolle å spille siden man i grunnen er nødt til å ta den helt ut). Marian Saastad Ottesen har det åpenbart kjempegøy som Lily St. Regis og Lisa Stokke var vidunderlig som Grace (selv om jeg syns det var bittelitt rart at hun ikke snakket Tromsø-dialekt i og med at stykkets bergenske skuespillere snakket bergensk). Videre var alle barna og hele ensemblet brilliant og jeg er enormt imponert over steppenummeret i andre akt.

Videre elsket jeg alt fra koreografi til orkestrering og jeg likte scenografien og hvordan store deler av scenen ble brukt. I det hele tatt nøt jeg denne forestillingen fra ende til annen og litt av det skyldes selvfølgelig at jeg altså er utrolig glad i «Annie», men mer enn det handler det om at dette er en usedvanlig fin forestilling. Kanskje ikke perfekt, selv om det skal pirkes som bare rakkern om man skal kommentere på noe, men veldig fint. Og en del av meg syntes det var litt rart med den nye teksten på en del av sangene, men det er bare fordi jeg har lyttet til sangene fra tidligere norske oppsetninger så mye at jeg kan en hel del av sangene utenat i andre versjoner.

Alt jeg vet er at jeg er en optimist, Annie lærte meg som femåring at det kommer en dag i morgen, du må tro og håpe at i morgen og i kveld ble jeg minnet på det igjen og derfor er jeg særdeles tilfreds nå. Så ja, gjør deg selv en tjeneste og dra på Folketeateret for å se «Annie» for det er en forestilling som fortjener terningkast 5 (da også en veldig sterk femmer) og som definitivt har hjertet på rett sted.

 

Det skinner en sol i morgen, ikke syt, nei hold ut til i morgen for da kan man se «Annie»! =D Også kan dere jo i mellomtiden kose dere med bonusmateriale i form av Idina Menzels versjon av “Tomorrow” <3


Oppsummeringsinnlegg for september 2013

Heisann! Livet er fint og rart. De siste dagene har det hendt noen ting som er veldig fint og noen ting som er frustrerende og teit. Og jeg starter med de litt teite tingene sånn at det kan fokuseres fullt og helt på finheter etterpå.

På den negative siden har denne dagen på ingen måte blitt som forventet. Sikringene i hele leiligheten min gikk i natt og da streika mobilladeren min totalt i tillegg så  nå har jeg basically brukt hele dagen på å få tak i nye sikringer, finne ut hvilket sikringskap i gangen som var mitt (det sa på ingen måte seg selv), skifte sikringer, kjøpe ny mobillader og vasket bak kjøleskap og komfyr og slikt. Jeg sov for øvrig hos moren min i natt (har heldigvis nøkkel dit) og hun var snill og hjalp meg med ting og betalte for sikringene og den nye mobilladeren selv om hun var sørpeforkjøla. Og nå ser det ut som om alt er i orden, men jeg skal være enda flinkere fremover til å ta ut kontakter og slikt. Og heldigvis var det ikke så mye i kjøleskapet mitt og de tingene som var der overlevde en natt uten strøm. En annen teit ting er a å få jobb fortsatt er skikkelig vanskelig, men der ser det heldigvis ut som om det finnes en midlertidig løsning om ikke så alt for lenge som i det minste vil gi meg en praksisplass å gå til slik at det liksom ikke bare blir å sitte hjemme og sende søknad etter søknad i hytt og gevær. Alt vil nok ordne seg! For øvrig tenkte jeg ikke å begynne å skrive mine tanker om blåblå regjering (liker det ikke) og slikt, men kort oppsummert er det mange beslutninger den nye regjeringen allerede har tatt som jeg er helt uenig i. Men nok om det.

Det fine er at de positive tingene langt på vei veier opp for de negative og i grunnen er såpass fine ting at jeg er litt i himmelen. For det første fikk jeg en særdeles trivelig mail på mandag. I sommer var jeg med på noen skrivekonkurranser og en av dem ble arrangert av magasinet Stemmer der man skulle skrive en tekst med “eksil” som tema. Jeg var selvsagt med, men hadde ikke noe særlig med forventninger og kanskje det var cluet. Når jeg tror at ting jeg sender til skrivekonkurranser er supert og flott så pleier det ikke å være blant de utvalgte, men denne gangen så er min tekst faktisk blant et knippe utvalgte tekster som etter hvert vil trykkes i magasinet Stemmer. Med andre ord, JEG vil få en novelle publisert i et magasin! Slike magiske og fortryllende ting kan skje meg =D I følge juryen er novellen min “Egendefinert Eksil” en pussig og morsom-alvorlig novelle som man bør glede seg til å lese, så det så! Jeg vil komme med nærmere informasjon senere når jeg vet hvilket nummer det er snakk om og slikt. Attpåtil hadde Stovner Senter en konkurranse på Facebook-siden sin der jeg er blant tre utvalgte som har vunnet et par høstsko. Jeg har ikke disse høstskoene fysisk enda, men når jeg har dem vil det vente bilde her, det er sikkert og visst. Så jeg har jo en del flaks egentlig 🙂 Dessuten vil verden temmelig snart være både eventyrlig og brilliant siden jeg skal se Annie på Folketeateret på fredag, noe som jeg gleder meg helt intenst til, det blir vidunderlig. Anmeldelse skal etter planen dukke opp på lørdag. I tillegg skal jeg på musikalkonsert på Musikkteateret på søndag kveld OG det er bursdagsfest på Det Norske Teatret (de fyller 100 år i år, gratulerer) på søndag med masse arrangementer og ting og tang som ikke koster noe. Og da kommer jo jeg selvsagt. Teaterting <3 

Jeg har forøvrig fått en refusjon på diktsamling jeg sendte til forlag og med en gang sendt denne diktsamlingen videre til et nytt forlag. Harry Potter ble jo refusert av flere forlag før det ble antatt og da kan jo det være tilfelle for Konrad Krokodille også. Skader ikke å prøve i hvert fall 🙂

Min indre nostalgiker er for øvrig veldig glad over å ha funnet dette:

 

“Journey from the past” fra Anastasia på norsk! Anita Skorgan synger så fint her og det er en super sang, dessuten var jeg enormt fascinert av historien om den ekte Anastasia da jeg var barn og husker at jeg elsket denne filmen da den kom 🙂

Men nå skal jeg oppsummere september bok- og filmmessig sett, en måned som så absolutt inneholdt masse fint. Så da setter jeg i gang:

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for september

BØKER

– Severed heads, broken hearts av Robyn Schneider

En interessant, smart og veldig fin ungdomsbok som jeg absolutt hadde sansen for. Terningkast 5!

– Miss Peregrine og øyas hemmelighet av Ransom Riggs

Bok som var både typisk og original samtidig. Den var også finurlig og underholdende og helt grei lesning selv om jeg fortsatt ønsket meg noe mer. Terningkast 4!

– Days of the Bagnold Summer av Joff Winterhart

Det må innrømmes at denne boka ble lest mest fordi det var en forholdsvis tynn grafisk roman som kunne leses ut på en knapp time, men den var interessant nok mens jeg var i gang. Samtidig så føltes den en smule meningsløs, men ser man bort i fra det så var dette helt ok. Terningkast 3!

– The Nao of Brown av Gwyn Dillen

Spirituell, psykologisk og fascinerende grafisk roman. Terningkast 5!

– Vindens navn av Patrick Rothfuss

Om ikke så perfekt så særdeles sterk Fantasy-roman som var fengende, fortryllende og absolutt verdt å lese. Rundt 800 sider og elleve dager da jeg koste meg skikkelig. Terningkast 5!

– Bli hvis du kan, reis hvis du må av Helga Flatland

Temmelig deprimerende, men svært velskrevet og interessant bok som gjorde meg bombe og kanonsikker på at jeg må få lest dens oppfølgere snarest. Noen bøker er så godt skrevet at det får det til å virke enkelt når fakta jo er at å skrive ofte er skikkelig vanskelig og virkelig en kunst. Terningkast 5!

– De Udødelige av Ketil Bjørnstad

Litt irriterende siden jeg fant hovedpersonen alt for dømmende, men fint skrevet og engasjerende nok. Jeg har ikke lest så mye av Ketil Bjørnstad, men min erfaring med de bøkene av ham jeg har lest er at tykkelse ikke har noe å si, man er så nysgjerrig på hva som skjer videre at man leser i vei uansett. Forøvrig likte jeg tittelen, men ble litt sur på slutten. Terningkast 4!

– Fahrenheit 451 av Ray Bradbury

En liten del av meg finner det litt fascinerende hvordan en Sci-Fi bok kan være en klassiker selv om det egentlig ikke er noe rart i det hele tatt. Sikkert er det i hvert fall at dette er en svært kjent bok som mange liker og nå er jeg blant dem som liker denne boka og da mest fordi Ray Bradbury har veldig fint språk og treffende beskrivelser. Dessuten kunne jeg aldri brent bøker selv og her er det folk som gjør det og det engasjerer. Terningkast 5!

FILMER

– Rise of the Guardians

Nydelig animert og temmelig (jeg har ganske sansen for ordet “temmelig” for tiden av en eller annen grunn) vidunderlig film som jeg likte veldig godt. Terningkast 5!

– Frankenweenie 

Stilig animert (stop motion og Tim Burton er alltids en flott kombinasjon) skrekkelig søt 😉 Terningkast 4!

– Oz: The Great and Powerful

Underholdende og fin film siden alt som foregår i eventyrlandet Oz eller omegn interesserer meg. Terningkast 5!

– Most valuable players

Interessant dokumentar om High School musikaler og priser i den forbindelse og sånt. Terningkast 4!

– The Turning Point

En veldig god film om vennskap, sjalusi og ballett som byr på flott skuespill. Terningkast 5!

– James and the giant peach

Stilig og surrealistisk og antakelig min favorittfilm av alle filmer jeg har sett som har en fersken i en sentral rolle 😉 Terningkast 5!

***

Tatt i betraktning at jeg brukte 11 dager på “Vindens navn” og september inneholder 30 dager er jeg ganske så fornøyd med mengden bøker jeg har fått lest og jeg har som dere ser også sett flere interessante filmer. Og oktober lover så langt veldig godt på bokfronten, noe som er bra siden bøker tross alt vil måtte nedprioriteres en del i november. Da er det jo Nanowrimo og skriving er det viktigste i hele verden. Men da blogger jeg i neste omgang på lørdag og da vil det dreie seg om Annie! Vi bables og god fornøyelse 🙂