Oppsummeringsinnlegg for november 2013

Heisann! Bloggen min er visst i en litt lite populær periode, men det går sikkert over og uansett setter jeg veldig pris på de som faktisk leser og/eller kommenterer. Takk <3 

Uansett, livet er fint og en grunn til det er jo i morgen som er først desember. DESEMBER!!! Hurra <3 Og jeg skal antakelig bake årets første pepperkakebakst i morgen (selv om jeg strengt tatt har spist pepperkaker i nesten to uker fordi det har vært hos moren min og på jobb og jeg ikke klarer å overse slike fristelser) og det blir kos. Og nå er jeg skikkelig klar for desember for jeg har Flax-julekalender, Donald Duck-julekalender og denne:

Ja det er speilvendt, men se: jeg har kjøpt “Julekongen” på dvd til 199 kr i dag siden jeg likte den så himla godt i fjor og nå skal jeg kose meg ratt med den i desember. Hurra =D I tillegg har jeg teoretisk sett en ide om å trekke en lapp hver dag fra en skål med 24 lapper og deretter måtte lage tingen som står skrevet på den lappen i enten lego eller plastelina og jeg skal ha et meget ambisiøst julesangprosjekt som er mer nøye presentert i en note på Facebook. Kort oppsummert har jeg før laget julekalenderhistorie på Facebook og i år skal det byttes ut med å skrive en julesang med kjent melodi, men tekst jeg finner på og så poste det i en note hver dag fra første til tjuefjerde desember. Sanger jeg blir ekstra fornøyd med postes kanskje her og i ny og ne, men generelt sett er det et Facebook-prosjekt hovedsaklig. Uansett, det blir gøy og det blir kreativt og jeg gleder meg til å sette i gang. I tillegg har jeg tenkt å være med på minst ti julekalenderkonkurranser på nettet hver eneste dag fordi jeg ganske åpenbart er julekalenderoman 😉

Ellers er en fin ting at jeg medregnet den grafiske romanen jeg leste i stad nå har nådd mitt offisielle lesehestmål for i år om å lese 95 bøker minst i år. Og siden jeg har en del leseplaner også i desember kommer jeg sikkert til å lese over 100 bøker i år og det er sikkert mange som leser enda mer enn det, men i mine øyne så er det ganske bra. De fleste er jo heldige hvis de leser femti bøker på et år og mange leser ikke i det hele tatt eller så leser de ti bøker eller noe sånt og så har vi meg som leser hele tiden. Og det er ingen konkurranse og det har jo egentlig ingenting å si, men jeg er ganske fornøyd og syns det absolutt er noe man kan skryte av. På lik linje som at jeg har lest en hel del også nå i november til tross for Nanowrimo og andre ting og det skal være tematikken nå. Det er nemlig klart for å oppsummere november bok- og filmmessig sett så da setter vi i gang:

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for november

BØKER

– One, two, buckle my shoe av Agatha Christie

Ehm, det må innrømmes at dette er den første boka jeg har lest av Agatha Christie, men det var en fin bok og den ga mersmak for jeg er kanskje ikke så into krim, men jeg liker litt den typen krim dette er og det var en både underholdende og engasjerende bok så absolutt. Terningkast 5!

– The Waterproof Bible av Andrew Kaufman

Jeg elsket “All my friends are Superheroes” av Kaufman, men ingen av de andre bøkene jeg har lest av ham har vært like fine. Og denne er heller ikke like fin, men den er ganske så grei og fascinerende likevel. Her har vi en veldig spesiell og fin bok og det er jo kult for så vidt. Terningkast 4!

– Vindeltorn av Tone Almhjell

Et nydelig og sprudlende skrevet eventyr som minnet meg på hvorfor jeg elsker å lese. Terningkast 5!

– The Rook av Daniel O’Malley

En bok jeg ikke kom helt inn i da jeg prøvde å lese den sommeren 2012 (da la jeg den fra meg), men som engasjerte og falt skikkelig i smak nå. Gjennomtenkt og svært original var den også. Terningkast 5!

– Fragile Things av Neil Gaiman

Finurlige og mystiske noveller og andre finheter. Terningkast 5!

– En gatekatt ved navn Bob av James Bowen

Ikke fantastisk, men særdeles trivelig og søt bok som er vel verdt å lese. Terningkast 5!

– Reality Boy av A.S. King

Utrolig fengende og godt skrevet bok signert en av mine yndlingsforfattere. Fortjener virkelig mange lesere slik som alt annet A.S. King har skrevet. Terningkast 5!

– The Real Boy av Anne Ursu

Magisk og fascinerende bok som er nydelig skrevet og som jeg skal anmelde ganske snart. Terningkast 5!

– The Making of av Brecht Evens

Litt for fragmentert og kjedelig grafisk roman som dog var nydelig tegnet og ekstremt rask å lese. Jeg brukte to halvtimer på t-banen og selv om jeg leser kjapt går det svært sjelden så kjapt. Men denne føk unna og vips var den lest ut. Terningkast 3!

FILMER

– Gulliver’s Travels (Jack Black-versjonen)

Teit, men artig og veldig underholdende film. Terningkast 4!

– Gåten Ragnarok

Engasjerende og spennende norsk eventyrfilm som jeg likte veldig godt. Terningkast 5!

– Hunger Games: Catching Fire

Spenningsfylt og super oppfølger som engasjerer som bare rakkern. Terningkast 5!

– Teen Beach Movie

Temmelig meningsløs og idiotisk, men med enormt fengende sanger. Typisk Disney Channel i grunnen og helt ok underholdning når man ikke føler for å tenke. Terningkast 4!

*

Og da har vi oppdatert november og er med det klar for en ny måned med nye muligheter og en hel masse julete adventskos 🙂 Hurra og ha en fin dag og bables enten mandag eller tirsdag!

 

Reality Boy =D

Hello! This blog post will be in english for certain reasons and I hope that’s alright 🙂 Anyway, life is cool because I have things to do and I read a lot and there’s December quite soonish (hello christmas calendars and christmas music) and I’m happy. Plus life contains Nintendo, tea, clementines and Spotify and that’s cool too. 

Anyway, there’s probably lots of thing I could blog about, but I don’t really have time to make a long blog post and I have this book I’m going to review in a quite long book review anyway so I’ll go straight to that. But my plan is to blog again on saturday and until then I wish you all great days and that the review is interesting. Here we go!

Reality Boy by A.S. King

 

Gerald Faust knows exactly when he started feeling angry: the day his mother invited a reality television crew into his five-year-old life. Twelve years later, he?s still haunted by his rage-filled youth?which the entire world got to watch from every imaginable angle?and his anger issues have resulted in violent outbursts, zero friends, and clueless adults dumping him in the special education room at school.

Nothing is ever going to change. No one cares that he?s tried to learn to control himself, and the girl he likes has no idea who he really is. Everyone?s just waiting for him to snap?and he?s starting to feel dangerously close to doing just that.

In this fearless portrayal of a boy on the edge, highly acclaimed Printz Honor author A.S. King explores the desperate reality of a former child ?star? who finally breaks free of his anger by creating possibilities he never knew he deserved.

*

Above is the Goodreads-synopsis of this quite awesome and fascinating book which I?ve just finished reading. A book I partly bought from Amazon post-Nanowrimo because it sounded really interesting, but mostly bought because A.S. King is one of those authors I plan to read most anything by because she?s brilliant. And this book is another stroke of genius.

The premise in itself is quite original and, as mentioned earlier, fascinating because we?ve all seen some reality-TV. And we have shows we like, shows we dislike and things we watch as guilty pleasures. One of all the hundreds of concepts for reality-TV is the Nanny-version where a nanny helps troubled families, a type of show where I?ve seen a few episodes, but which hasn?t intrigued me that much. What I?ve never thought about is the kids in these families who haven?t asked for it and yet has been broadcast on television for thousands of people and Gerald Faust is one of those. He was the out-of-control five year old who dealt with his anger by crapping on tables and in loafers and therefore has been called the crapper for twelve years and is angrier than ever. Now he?s seventeen and sick of his life and among other things his horrible sister of doom (Tasha) and will he break free or snap, therein lays the question.

The thing about A.S. King is that she has this voice that is honest, truthful and completely her own and it shines through in everything she writes. And she creates characters that are really interesting and Gerald is no exception. Gerald is an angry and misunderstood character who is quite messed up in many ways, but who you feel for all the way. You want Gerald to succeed and to show him that there are people that are willing to look beyond a bad reputation and see him for the smart and engaging person he really is. I also like the other characters like Hannah and Deirdre and Joe from the Circus. On the other hand I intensely disliked Gerald?s messed up family. Because, omg, if you looked up the word dysfunctional in a dictionary it should totally be a picture there of Gerald?s mother (who lives in a world of denial) and Gerald?s oldest sister Tasha who isn?t just dysfunctional, but probably psychotic to (she tries to kill both Gerald and his other sister, Lisi, many times, she?s that messed up). And it?s kind of a compliment to the book how much I disliked members of Gerald?s family; it shows that they become real on the pages (or at least real enough to feel like entering the pages and send Tasha to a lot of therapy and crap in her loafers or something).

Anyway, the characters are engaging and the story is interesting, but the book also has other virtues. Like being almost impossible to put down when you start reading. It?s an extremely addicting book and I kind of wanted to read it all the time and read on the subway, read while eating lunch, read while walking from the subject to work and so on. It is books like this one that reminds me why I love reading so much, because I always love reading, but some books are just books. Other are experiences that makes you think and engages you and make you feel like reading all the time and not really do much else that is not reading. And I really like how there?s parts from when Nanny Network (the Nanny-show that propelled Gerald to unwanted fame) was filmed that shows what really happened during filming; scenes that were very intriguing and totally showed what a messed up home Gerald was a part of. I also like that there is a love story inside this story, but it?s realistic and cute and comes in just big enough doses.

As one can probably gather from this review, I?m a big fan of this book. And ok, it?s not perfect, I for example find that Tasha was a little too horrible and would have found it more realistic if she?d had some good sides too. At the same time the book is from Gerald?s point of view the whole time and then it?s not so strange if it?s a little based. I also find the ending a little sudden. Other than that this book is not the type of book that you feel like quoting a lot or the type of book that you read just for pure entertainment, but that?s totally okay. And what flaws there is here are small ones.

Mostly this is a book that?s unflinching and brutal, but also completely real, fascinating and exceptionally addictive and it is a book that I kind of want everyone else to read. Because it totally deserves it and A.S. King is still the king (quite literally because of her last name too) and I give it a five on a scale from one to six where six is the best and it?s a strong five, leaning towards six in a majestic manner.

 

Yay!

Hunger Games: Catching Fire

Ting som er fint:

– at testen min i det forrige innlegget falt i smak blant de som tok den (man kan finne ut hvilken musikal av fem utvalgte som passer en best)

– at jeg lånte seks bøker på biblioteket på lørdag (og jeg var litt sånn “å nei, bare seks bøker”, men siden jeg har en del ulest fra før og litt nye bøker som jeg bestilte forrige mandag så vil jeg nok ha nok å lese på)

– at verden egentlig er ganske vakker for tiden, med sola og frosten og slike ting <3

– at “Skjønnheten og Udyret” som musikal settes opp høsten 2014 i Oslo, bare se: http://www.christianiateater.no/node/94 (mååå se, det er livsnødvendig, ringte nettopp mamma og fortalte at jeg ønsker meg billetter til denne til neste bursdagen min)

Og på den negative siden plager jeg fingrene mine alt for mye med å bite på negler og hud og slike ting (det verker i fingrene nærmest og jeg skulle ønske jeg klarte å slutte med neglebiting og liknende idioti). Det er dessuten veldig irriterende at brannalarmen gikk klokka to i natt (ned fire etasjer, ut i kulden, fryse og gjespe i ti minutter) og at jeg nesten forsov meg siden jeg ikke sovnet igjen før kvart på tre eller noe sånt (bråvåknet ti over åtte og måtte stresse skikkelig med te og frokost og slik for å rekke praksis kvart over ni på Majorstuen). Og for øvrig vil jeg lytte til “Frozen”-soundtracket NÅ og det finnes ikke på Spotify. Ja, jeg obsesser, ja, jeg tenker på veldig lite annet enn “Frozen” for tiden, ja, jeg gleder meg ekstremt til filmen kommer på kino i Norge 😉

Anyway, nå skal jeg spise middag (røkte kjøttpølser fordi det er godt, går fort og jeg er mye mer glad i å spise mat enn å lage det og da blir det nødvendigvis slike enkle retter temmelig ofte) og jeg har ikke så mye mer å bable om, men jeg så “Hunger Games: Catching Fire” på lørdag og skal herved poste traileren og deretter bruke resten av dette innlegget på en anmeldelse av denne filmen. Så kommer jeg nok til å blogge i neste omgang enten onsdag eller torsdag så da bables vi og god fornøyelse:

 

Hunger Games: Catching Fire

 

Det må innrømmes at jeg var litt småskeptisk overfor Hunger Games-serien i begynnelsen. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, men jeg er generelt sett ikke så into dystopier og jeg var litt usikker på konseptet. Da første boka ble filmatisert og kom på kino i fjor vår tok jeg meg dog sammen og leste alle bøkene i løpet av en kort periode og fant ut at Hunger Games er virkelig engasjerende greier. For det er utrolig spennende og actionfylt, men samtidig så har det også en del elementer som løfter det fra å være kun ren underholdning. Her er det også intriger og revolusjoner og alskens interessant materiale som gjør det til en serie som gjør sterkt inntrykk. Og med bøkene friskt i minne dro jeg og så film numero uno i april 2012 og likte den kjempegodt og nå har jeg sett film nummer to og den er vel så god.

Jeg skal ikke si så mye om plottet, men det har i alle fall gått en liten stund siden lekene Katniss og Peeta vant og det er en seierstur gjennom landet Katniss og Peeta må gjennom der de finner ut at en revolusjon er i emning. Så, etter litt om og men, er det klart for nye Hunger Games og siden det er 75års-jubileum må tidligere deltakere i ilden og det ender med det opp med at Katniss og Peeta igjen må innta tribunen og kjempe for livet sitt i arenaen. Og så byr dette på liv og død og spenning og eventyr og det hele er særdeles engasjerende altså hele veien.

For det er en god film. Den er forholdsvis tro mot boka og den skildrer Katniss historie svært godt. Noe som også blir hjulpet av flott skuespill med awesome Jennifer Lawrence i spissen. Og jeg liker Katniss som karakter veldig godt for hun er så sterk og atletisk og mer betydningsfull enn hun aner, men samtidig er hun også sterkt preget av de forrige lekene og svært sår og usikker. Hun gjennomgår så mye urettferdig og forblir tro mot seg selv hele veien likevel og er med det en karakter det er svært interessant å følge. I tillegg er også de andre karakterene spennende og det er jo også et pluss.

Videre er musikk, filming, foto og alt sånt godt gjennomført og jeg liker stemningen og hvor spennende det er. Katniss ambivalens angående hvem hun liker best av Gale og Peeta er også interessant, men jeg vil understreke at dette på ingen måte er som Twilight der romantikk er hovedtematikk. I Hunger Games er det andre ting som det er langt mer fokus på og det syns jeg er bra. I alle fall er dette en god oppfølger som i tillegg gjør meg veldig glad for å ha lest alle bøkene for siden slutten på filmen er veldig brå og gjør at man føler et sterkt behov for å se mer med en gang og finne ut hvordan alt går.

Hvis jeg skal kommentere på noe så har den litt det samme problemet som med Harry Potter-filmene og en del andre spenningsfylte filmer, det er ting som skjer hele tiden og det er jo vel og bra, men jeg tar meg likevel litt i å savne flere rolige scener som gir litt pustepause. Jeg tror ellers også at Hunger Games-filmene nok vil være litt forvirrende om man ikke har lest bøkene og jeg syns det var noen ting som kunne blitt gjort klarere og slikt. I tillegg føler jeg ikke noe stort behov for å se denne filmen mange ganger, det er en spennende og god film, men ingen klassiker.

 

Men dette er for så vidt bare små ting og hovedsakelig føler jeg at dette er en interessant historie og en god film som også er en super oppfølger. Og denne anmeldelsen er langt i fra perfekt, men det får så være. Terningkast 5!

Hvilken musikal passer best for deg – En test =D

Heisann! Siden sist har jeg gjort fornuftige praksisting, kost meg med å prokrastinere i vei med ekstra god samvittighet (er jo ferdig med Nanowrimo) og fått pakke mens jeg var på jobb. For jeg aner ikke hvorfor, men pakken jeg bestilte fra Amazon med fire litterære underverker på mandag fikk jeg allerede i går og attpåtil av en UPS-fyr som leverte den til meg mens jeg var på jobb (noe som var ganske artig). Dvs. jeg har  nye bøker, hurra! I tillegg blir i morgen fenomenal siden jeg har tenkt meg på a) hovedfilialen der jeg skal låne maaasse bøker, b) favorittrestauranten på Majorstuen der jeg skal lese aviser og spise Spagetti Bolognese og c) på kino og se Hunger Games 2 (som jeg skal anmelde i midt neste innlegg, et innlegg som dukker opp enten søndag eller mandag)! Forøvrig ser det muligens ut som om jeg irriterende nok må ta meg råd til en ny veske snart, men først skal jeg nok researche hva jeg har fra før. 

I alle fall er livet fint og nå tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget på en storslagen, men også forholdsvis uhøytidelig personlighetstest jeg nå har skrevet der man kan finne ut hvilken av fem utvalgte musikaler som passer best for deg. Det er ingen perfekt test, men den er sikkert grei underholdning og dessuten gir den meg en unnskyldning for å poste musikalsanger og å obsesse over musikaler og det er jo alltid like gøy. Og hvis dette faller i smak kan det godt tenkes at jeg prøver meg på å lage flere personlighetstester etter hvert. Men her er altså testen og så blogger jeg igjen enten søndag eller mandag. Vi bables og god fornøyelse (og beklager at formatet enkelte steder ble litt rart, håper ikke det går utover opplevelsen):

Hvilken musikal passer best for deg?

 

1.              Hva er ditt forhold til musikaler?

a) Du er ganske skeptisk fordi det i dine øyne er og blir temmelig merkelig med folk som bryter ut i sang og dans i tide og utide.

b) Du elsker musikaler og ser på det som en særdeles spennende sjanger der det meste er mulig.

c) Du liker musikaler og mye på grunn av Disney-filmene du vokste opp med der musikken var noe av det viktigste av alt.

d) Du har ikke tid til å svare på dette spørsmålet siden du akkurat nå satte i gang med å synge «I dreamed a dream» fra Les Miserables for deg selv.

e) Musikaler? Det kommer jo helt an på musikalen.

 

2.              Hvilken av disse sangtitlene appellerer mest til deg?

a) The Internet is for Porn

b) Defying Gravity

c) Giants in the Sky

d) On my own

e) A Part of that

 

3.              Hva er ditt største problem av disse?

a) Å finne en mening med livet mitt

b) Alt jeg gjør blir misforstått

c) Jeg er for rask til å ønske meg ting

d) Det finnes folk som aldri vil tilgi meg for tidligere feil

e) Jeg føler at jeg og andre ofte snakker forbi hverandre

 

4.              Hvem var du i klassen din på Videregående?

a)   Klassens klovn

b)   Den litt spesielle som ikke hadde så mange venner

c)   Dagdrømmeren

d)   Den ambisiøse og pågående

e)   Smartingen som alltid fikk gode karakterer

 

5.              Hva er det viktigste for deg i bøker?

a)   At det er underholdende. Jeg har lett for å kjede meg og hvis noe ikke engasjerer meg mister jeg interessen fort.

b)   At det får meg til å se ting fra nye synsvinkler. Jeg liker når bøker viser nye sider ved historier og karakterer som jeg kanskje ikke hadde tenkt på før.

c)   At det er smart og finurlig skrevet og gjerne veldig eventyrlig i tillegg. Jeg er glad i fantasifulle historier og liker for eksempel Fantasy veldig godt.

d)   At det er gjennomtenkt og dypt. Jeg liker klassikere veldig godt, men det meste er interessant om det er godt nok skrevet.

e)   At det er tenksomt og sårt. Jeg liker når bøker får meg til å føle noe og liker gjerne litt kortere bøker eller diktsamlinger fordi det har noe instinktivt ved seg sånn jeg ser det.

 

6.              Hvilken av disse filmene interesserer deg mest?

a)   The Muppets

b)   Oz: The Great and Powerful

c)   The Princess Bride

d)   Titanic

e)   500 days of Summer

 

7.              Hva liker du best på tivoli av attraksjoner?

a)   Berg og dalbaner

b)   Blekkspruten

c)   Eventyrreiser (sånn når man sitter i en gondol og kjører gjennom eventyromgivelser eller liknende ting)

d)   Hengende husker

e)   Pariserhjul

 

8.              Hva slags godteri liker du best?

a)   Sjokolade

b)   Hockey Pulver og annet salt godteri

c)   Smågodt

d)   Potetgull

e)   Marsipan

 

9.              Hvilken av disse forfatterne liker du best?

a)   Douglas Adams eller Roald Dahl

b)   Michael Ende eller J. K. Rowling

c)   J. R. R. Tolkien eller Francesca Lia Block

d)   Victor Hugo eller Jane Austen

e)   Erlend Loe eller Kjersti Annesdatter Skomsvold

 

10.          Hvilken av disse tingene tror du ville inspirert deg mest til å bryte ut i sang?

a)   Hvor mye det suger å være deg

b)   Å finne ut at noe rart ved deg egentlig er et talent og kan gi deg muligheten til å møte en trollmann

c)   Å ha vært på ball og føle en viss ambivalens overfor en prins som interesserer seg mer for deg enn forventet

d)   Om hva rød er fargen for og svart er fargen for

e)   At du kan gjøre det bedre enn det rett og slett

 

Svar


Flest A = Avenue Q

Du er en omgjengelig og original person med mye av både humor og humør

som egentlig aldri helt har skjønt greia med musikaler. Men du liker å 

le og du liker å underholdes og derfor passer denne musikalen ypperlig 

for deg. Mens du ofte kan virke ganske positiv så er du egentlig nokså 

kynisk og pessimistisk og du syns ofte livet er unødvendig masete 

og slitsomt. Innerst inne vet du dog at det mest ordner seg til ganske 

greit og om ikke annet så har man jo alltid Avenue Q og en og annen 

kopp kakao. 


Flest B = Wicked

Du har aldri følt deg hjemme i tilværelsen og føler at du ofte er misforstått

og nettopp derfor er Wicked perfekt for deg, musikalen som viser at Elphaba 

(eller the Wicked Witch of the West) egentlig ikke var så ille likevel. I

tillegg er du glad i storslagen musikk av det episke slaget og du er antakelig

også glad i fanfiction og alt dette gjør dette til en musikal som for deg

er midt i blinken. Av personlighet er du idealistisk, engasjert og sta og 

liker å drømme stort siden kun å sikte til toppen av bokhylla langt i fra er nok.


Flest C = Into the Woods

 

Du er en eventyrelsker og dagdrømmer som liker geniale tekster og inspirerende melodier, ting Sondheims Into the Woods byr på i monner.

Og mens du for andre kan virke litt merkelig og uvanlig til tider så er det også dette som gjør at du inspirerer. For det gjør du. Og om du kan

virke litt naiv og barnlig til så betyr ikke det at du ikke er skarp samtidig for det er du definitivt. Du har så mange sider, er så nyansert og nettopp

derfor er Into the Woods perfekt for deg.


Flest D = Les Miserables

Du er dramatisk og lidenskapelig og svært ambisiøs og blir av den grunn også

tiltrukket av ambisiøse musikaler. Og når det gjelder ambisjoner og episkhet 

er jo Les Miserables et kapittel for seg selv. Av personlighet er du dyp

og intellektuell, men du er samtidig også et skikkelig følelsesmenneske

som innerst inne elsker det når du mister kontrollen og gir deg helt hen til

noe som kan røre deg på alle mulige måter. Med andre ord en musikal som 

Les Miserables.


Flest E = The last five years

Du er ganske stille og beskjeden og kan virke litt usikker, men du er også

en skikkelig romantiker og generelt sett et veldig fint menneske. Av musikaler 

er de beste musikalene for deg de mer realistiske og såre og The last five years 

er i så måte perfekt for deg. For det er på ingen måte den musikalen som roper 

høyest etter oppmerksomhet, men når man først har oppdaget den så varer 

kjærligheten og sånn er det med deg og. Når noen først skjønner hvor super 

du er så glemmer de det aldri. 

***

 

Bøker jeg har bestilt på Amazon og hvorfor =D

Heisann! Livet er fint av mange grunner og en av dem er det faktum at jeg har bestilt fire bøker på Amazon.com. Bøkene jeg har bestilt er disse:

 

– “Reality Boy” av A. S. King 

Denne boka er den nyeste boka til A.S. King, dvs. min yndlingsforfatter og har et spennende konsept og et stilig cover, men som jeg har aller mest lyst på fordi jeg allerede har fått flere bevis på at A.S. King skriver supre bøker. Dessuten tror jeg dette vil være en veldig sterk leseropplevelse og det er jo også et pluss. Kort oppsummert om plottet så tar det for seg en gutt på 17 år som var med på noe á Supernanny da han var fem år gammel og har måttet leve med ryktene det ga ham i all tid etter og det er en fascinerende tematikk som jeg ikke har sett i bøker før. Jeg gleder meg til å lese 🙂

– “The real boy” av Anne Ursu

Anne Ursu skrev boka “Breadcrumbs” som jeg leste enten i fjor eller i forfjor, jeg er litt usikker, og som jeg ble veldig glad i og dette er hennes nyeste bok, en virkelig eventyrlig historie som garantert vil være herlig lesning. Jeg har hørt utrolig mye fint om denne boka og jeg ser virkelig frem til å lese den =D

– “Fangirl” av Rainbow Rowell

I sommer leste jeg “Eleanor & Park” av Rainbow Rowell og den likte jeg kjempegodt og denne nye boka til forfatteren høres i grunnen enda mer fenomenal ut. Her handler det om en jente som starter på college og elsker å skrive fanfiction basert på en Harry Potter-liknende serie og så er temaene skriving og den første kjærligheten og slike ting og alt dette får denne boka til å høres veldig underholdende ut. Og det finnes ikke så mange ungdomsbøker om ungdommer som skriver fanfiction så temaet er jo sånn sett ganske originalt og så har denne boka fått ganske god omtale i tillegg og da var det jo en ganske enkel beslutning. Jeg vil lese!

– “The Girl who soared over Fairyland and cut the Moon in two” av Catherynne M. Valente

Dette er den tredje boka i den intenst nydeligvakrevelskrevnevidunderlige Fairyland-serien til Catherynne M. Valente og jeg må få lest den snarest. Det er nok ganske livsnødvendig når sant skal sies. Uansett, Catherynne M. Valente skriver så spesielt og fortryllende, hun er en av de forfatterne som jeg er virkelig takknemlig for å ha oppdaget og siden jeg har elsket de andre Fairyland-bøkene så vil jeg nok elske denne også <3

*

Og jeg beklager at bildene (lånt for anledningen av Goodreads) ble ganske store, jeg håper det går bra. Ellers så er grunnen til at jeg ga meg selv lov til å bestille fire underverker på Amazon.com i går nettopp det at jeg nå er ferdig med Nanowrimo-historien min. Egentlig var historien min ferdig etter 48 000 ord så det ble litt presset frem på slutten, men det gikk og nå er historien min 50 100 ord lang og fullført. Med andre ord:

JEG HAR FOR SYVENDE GANG VUNNET NANOWRIMO!!! Hurra! Jippi! Dette gjør meg lykkelig <3 Og slikt skal feires med nye bøker og strålende humør og et lite blogg-innlegg som mest av alt er skryt fordi det er helt lov når man vinner Nanowrimo 🙂

*

Ellers så er jeg glad over bøker, Nintendo og musikalmusikk blant annet og snart skal jeg på praksisgreier og gjøre fornuftige ting så derfor må dette blogg-innlegget avsluttes, men jeg blogger i neste omgang enten torsdag eller fredag og jeg er fornøyd. Veldig fornøyd! Og da er det vel bare å sette i gang med planlegging av nye historier 😉

Vi bables og ha det fint!

Syv supre ting =D

Heisann! Akkurat nå er jeg glad og jeg tenkte i dette innlegget å nevne syv ting som gjør livet supert for tiden og da setter vi i gang 🙂

1) Nanowrimo! Det går uendelig fint og jeg liker det jeg skriver og jeg har i skrivende stund under 5000 ord igjen og har med andre ord vært veldig effektiv. Og det som gjør alt enda finere er det faktum at jeg i dag kan få skrevet veldig mye for ja, jeg skal til mamma og jeg skal i familieselskap, men det er ikke før om noen timer. Før den tid kan jeg veksle fritt mellom prokrastinering, Nintendo og å skrive =D Helt nøyaktig har jeg 45100 ord i det dette blogginnlegget skrives, men jeg skal skrive minst 900 ord til i dag og sannsynligvis blir det nok enda mer siden jeg er i skrivemodus i ganske stor grad. 

2) Super Paper Mario til Nintendo Wii

Jeg ELSKER dette spillet. Nå har jeg kommet lenger på det enn noen gang før og det er så utrolig underholdende og sjarmerende og det jeg elsker med Nintendo og Super Mario-spill er at det er så fargerikt. Man blir så glad bare av å se på dette spillet og når det også er kreativt og originalt og utfordrende nok, uten å være så vanskelig at jeg gir opp helt slik jeg dessverre har det med å gjøre med Zelda-spill, så er det ganske ideelt =D Fine spillet <3

3) Klementiner, julebrus, sjokoladeboller, Hockey Pulver og te <3

4) Zelda-musikk =D

Greit nok så er jeg håpløs på Zelda-spill, men jeg elsker musikken og har funnet ut at det er perfekt skrivemusikk. Det er rett og slett veldig lett å skrive i vei når man lytter til Zelda-musikk syns jeg og dermed gjør jeg jo det en hel del. Forøvrig fungerer også Disney- og Pixar.musikk også veldig godt når jeg skal skrive på Nanowrimo så det er jo praktisk 🙂

5) Praksis på Fretex. Det er så herlig å endelig ha noe å gjøre og hva så om jeg da får mindre tid til å skrive, det betyr jo bare at jeg må bruke tiden jeg faktisk har mer fornuftig. Og man kan innvende at det da muligens er litt dumt av meg å bruke tid på å blogge, men variasjon er fint. Og jeg skal skrive mer i dag, må bare ha noen pauser. Men i alle fall. Praksis er fint, å gjøre noe produktivt på hverdagene er fint, ååå <3

6) Julegaver! Nærmere bestemt at jeg nå er nesten ferdig med julegaver og det er til og med pakket inn. Mangler litt, men det vil kunne bli ordnet ganske raskt 🙂

7) At jeg fant på et dikt (som er min nye status på Facebook) i natt som jeg ble skikkelig fornøyd med og herved har tenkt å poste her bare fordi jeg kan det. God fornøyelse!

November

Hun tenker november er frostkyss mot kinn
fra en kilende vind som vil ut, som vil inn
og to kopper med te, kanskje fler, kanskje tre
og en venn eller flere å dele det med

Hun tenker november er ord og magi
og å skrive seg sprø og å skrive seg fri,
Nanowrimo og bøker og tankenes spill
og å vite at dette er alt hva hun vil

November i hjertet med skjerfet på plass,
å kle seg for det som skal komme,
å vite at bladenes selsomme spill 
i fargerik flom snart er omme

Hun tenker november er barter beredt 
og Nintendo og kos og å føle med et
at magien med jul kanskje lister seg frem,
ganske klare for snart å ta over ens hjem

November i hjertet, november i alt
og tanker en ikke kan temme,
å sveve, å puste, å dra på kafé,
finne måter å føle seg hjemme

November i hjertet, november i alt
og solskinn og tapte ballonger
og et dikt som kan skildre så inderlig vel
alskens novemberfasonger

*

Og da har jeg ikke noe mer på hjertet i denne omgang, men jeg blogger nok igjen enten tirsdag eller onsdag. Ha det fint alle sammen =D

“Eleanor & Park” og fine ting :)

Heisann, sveisann! Karoline her og da en Karoline hos faren min der det finnes magiske ting som cola-bokser (jeg elsker Cola) =D Og i dag har jeg hatt praksis (fint fortsatt), lest videre på den kule boka “The Rook” og for øvrig holder jeg jo fortsatt på med Nanowrimo der jeg nå har kommet virkelig langt. Jeg vurderer muligens å forsøke å skrive 1000 ord til i dag sånn at jeg når 40 000, men vi får se. I alle fall er jeg godt over halvveis og jeg får skrevet en hel del også nå selv om det å finne tid til skriving er bittelitt vanskeligere enn det var i forrige uke. 

Og livet er fint for det er så gøy med skriveprosjekter og bøker og musikalmusikk og den nevnte Cola-boksen og jeg syns verden er ganske kul akkurat nå. Og helgen tror jeg blir temmelig super pga. spillkveld på lørdag og familieselskap på søndag så det er jo også ganske supert 🙂

Men nå tenkte jeg å poste noe fint, nemlig dette: 

Jeg er nemlig i Jason Robert Brown-modus akkurat nå og det er fint å ha med et snev av musikal i alle blogg-innlegg. Og denne sangen er kjempefin 🙂

Men nå tenkte jeg å poste en anmeldelse. I sommer fant jeg ut at Rainbow Rowell er en ganske kul forfatter og hun har også skrevet en bok ved navn “Fangirl” som jeg høyst sannsynlig kommer til å bestille meg sammen med noen andre finheter hvis jeg klarer å nå 50 000 på Nanowrimo (har under 12 000 ord igjen så det er ganske så stor sannsynlighet for at jeg får det til). Og hun har også skrevet en utrolig romantisk bok ved navn “Eleanor & Park” som jeg leste i sommer og da skrev en anmeldelse av som jeg ikke har postet noe sted. Og i mangel av noe brilliant å skrive om tenkte jeg å poste denne anmeldelsen nå så god fornøyelse og så blogger jeg nok i neste omgang enten lørdag eller søndag 🙂

«Eleanor & Park» av Rainbow Rowell

 

Set over the course of one school year in 1986, ELEANOR AND PARK is the story of two star-crossed misfits ? smart enough to know that first love almost never lasts, but brave and desperate enough to try. When Eleanor meets Park, you?ll remember your own first love ? and just how hard it pulled you under.

 

Slik oppsummeres ?Eleanor & Park? på Goodreads og dette er en av de mest romantiske bøkene jeg har lest. Dette er slik jeg vil at det skal være når jeg opplever kjærligheten, dette er som Disney og samtidig realistisk for ting kan være ekstremt søtt og romantisk, men likevel inneholde en stor dose realisme. Og jeg likte denne boka veldig godt.

Eleanor er 16 år og har det ikke særlig lett. På skolen er hun den feite jenta med de røde viltre krøllene og den rare klesstilen og hjemme er det en voldelig og drikkende stefar som gjør at Eleanors mor gråter og at Eleanor og hennes fire småsøsken lever i skrekk for å gjøre ham sint. Men Eleanor er også smart, belest og jenta som setter seg ved siden av Park på bussen.

Park er halvt koreansk og hverken populær eller upopulær. Han liker musikk, tegneserier og taekwondo og holder seg mest for seg selv og så kommer Eleanor inn i livet hans og alt forandrer seg.

Sakte men sikkert vokser det frem et forhold dem i mellom og skildringene av dette forholdet er så presist, vakkert og skjønt formidlet at man blir helt betatt. Og det er litt uvant hvordan det fortelles i tredjeperson og man samtidig hopper mellom Eleanor og Parks perspektiv hele veien, men det fungerer veldig fint og jeg liker hvor ekte og virkelige Eleanor og Park blir. Dessuten liker jeg at det tar plass i 1986, jeg liker stemningen og jeg syns Rainbow Rowell skriver fantastisk (og har et skikkelig kult navn).

Og sånn seriøst, skildringene av forelskelse, kjærlighet, følelser generelt sett i denne boka er perfekt formulerte. Jeg har i grunnen alltid vært singel selv og det går helt fint, men slike bøker som dette får meg til å tenke at å, jeg vil ha dette. Når jeg elsker noen vil jeg at det skal være som i denne boka. Å <3

Dette er ikke en perfekt bok. Man ender for eksempel opp med å bli innmari frustrert over Eleanors stefar og Eleanors mor som ikke klarer å forlate ham selv om han er en drittsekk av verste sort. Og jeg liker begynnelsen og midtdelen mer enn slutten. Det er ymse småting som stopper meg fra å tenke på dette som en virkelig genial bok, men den er jammen ikke langt unna. For den er så himla vakker og den har herlig cover og hvis man vil lese en romantisk, men samtidig realistisk bok for ungdom så er dette det opplagte valget. Så terningkast 5 og her er veldig masse sitater (denne boka er veldig siterbar):

 

?Eleanor was right. She never looked nice. She looked like art, and art wasn’t supposed to look nice; it was supposed to make you feel something.? 

*

?Nothing before you counts,” he said. “And I can’t even imagine an after.” 

She shook her head. “Don’t.”

“What?”

“Don’t talk about after.”

“I just meant that… I want to be the last person who ever kisses you, too…. That sounds bad, like a death threat or something. What I’m trying to say is, you’re it. This is it for me.? 

*

?What do you want to show me?”

“Nothing, really. I just want to be alone with you for a minute.” 

He pulled her to the back of the driveway, where they were almost completely hidden by a line of trees and the RV and the garage.

“Seriously?” she said. “That was so lame.”

“I know,” he said, turning to her. “Next time, I’ll just say, ‘Eleanor, follow me down this dark alley, I want to kiss you.'”

She didn’t roll her eyes. She took a breath, then closed her mouth. He was learning how to catch her off guard.

She pushed her hands deeper in her pockets, so he put his hands on her elbows. “Next time,” he said, “I’ll just say, ‘Eleanor, duck behind these bushes with me, I’m going to lose my mind if I don’t kiss you.'”

She didn’t move, so he thought it was probably okay to touch her face. Her skin was as soft as it looked, white and smooth as freckled porcelain.

“I’ll just say, ‘Eleanor, follow me down this rabbit hole…'”

He laid his thumb on her lips to see if she’d pull away. She didn’t. He leaned closer. He wanted to close his eyes, but he didn’t trust her not to leave him standing there.? 

*

?I don’t like you, Park,” she said, sounding for a second like she actually meant it. “I…” – her voice nearly disappeared – “think I live for you.”
He closed his eyes and pressed his head back into his pillow.
“I don’t think I even breathe when we’re not together,” she whispered. “Which means, when I see you on Monday morning, it’s been like sixty hours since I’ve taken a breath. That’s probably why I’m so crabby, and why I snap at you. All I do when we’re apart is think about you, and all I do when we’re together is panic. Because every second feels so important. And because I’m so out of control, I can’t help myself. I’m not even mine anymore, I’m yours, and what if you decide that you don’t want me? How could you want me like I want you?
He was quiet. He wanted everything she’d just said to be the last thing he heard. He wanted to fall asleep with ‘I want you’ in his ears.? 

*

?I miss you, Eleanor. I want to be with you all the time. You?re the smartest girl I?ve ever met, and the funniest, and everything you do surprises me. And I wish I could say that those are the reasons I like you, because that would make me sound like a really evolved human being ??But I think it?s got as much to do with your hair being red and your hands being soft ? and the fact that you smell like homemade birthday cake? 

*

?Maybe Park had paralyzed her with his ninja magic, his Vulcan handhold, and now he was going to eat her. 
That would be awesome.? 

*

?Or maybe, he thought now, he just didn’t recognize all those other girls. The way a computer drive will spit out a disk if it doesn’t recognize the formatting.
When he touched Eleanor’s hand, he recognized her. He knew.? 

*

?It was the nicest thing she could imagine. It made her want to have his babies and give him both of her kidneys.? 

*

?Holding Eleanor?s hand was like holding a butterfly. Or a heartbeat. Like holding something complete, and completely alive.
As soon as he touched her, he wondered how he?d gone this long without doing it. He rubbed his thumb through her palm and up her fingers, and was aware of her every
breath.? 

*

?He looked exactly like a rat. Like the human being version of a rat. Like the villain in a Don Bluth movie.? 

*

?I look like a hobo?”
“Worse,” he said. “Like a sad hobo clown.”
“And you like it?”
“I love it.”
As soon as he said it, she broke into a smile. And when Eleanor smiled, something broke inside of him.
Something always did.? 

*

?Dumb. He should have gotten the pen. Jewelry was so public… and personal, which was why he’d bought it. He couldn’t buy Eleanor a pen. Or a bookmark. He didn’t have bookmarklike feelings for her.? 

*

?You think I’m cute?” He said thinkly, pulling on her hand.
She was glad he couldn’t see her face. “I think you’re…”
Beautiful. Breathtaking. Like the person in a Greek myth who makes one of the gods stop caring about being a god.? 

*

 

<3 <3 <3 <3 <3

Dragepust og Nanowrimo-galskap :)

Heisann! Arbeidspraksislivet har så langt vært fint. Riktignok har jeg vært litt småforkjøla de siste dagene og alt av signalfeil og vekslingsproblemer har upraktisk nok valgt denne uka til å dukke opp denne uka t-banemessig sett, dessuten har jeg glemt litt av hvordan man tar kassaoppgjør siden jeg ikke har gjort det på en stund, men det er småting. Det som er viktig er at jeg har noe å gjøre. 

Og for øvrig handler hele livet mitt om Nanowrimo og jeg vil skrive hele tiden. Og i dag er målet å få skrevet 1800 ord til slik at jeg når 35 000 ord. Yay! Det er egentlig nesten litt bekymrende hvor opptatt jeg er av Nanowrimo. Førstkommende fredag for eksempel hadde jeg egentlig en ide om å dra på Avenue Q med Musikkteateret, men det har jeg blitt temmelig sikker på at jeg skal droppe siden det ville gitt meg store problemer med å få skrevet 2000 ord på fredag og jeg kan ikke ikke skrive minst 2000 ord hver dag, det går ikke. Dessuten er det spillkveld på lørdag og familieselskap store deler av søndag og da vil jeg ikke få skrevet og det gjør fredag enda mer essensiell. Å, det er så fint, med en gang det er snakk om Nanowrimo blir jeg rett og slett skrivoman =D Men ta det med ro, jeg får fortsatt gjort andre viktige ting. Som å lese. Riktignok leser jeg litt saktere og mindre under Nanowrimo, men lesing er lesing, sånn er det bare. Også spiller jeg alt for mye Candy Crush og Nintendo.

 

Ellers. Se! Ny sang fra “Frozen” (ja, utenom Nanowrimo er Disney’s “Frozen” en ting jeg er veldig opptatt av for tiden), den er jo søt da. Og jeg digger at Josh Gad fra “Book of Mormon” har stemmen til snømannen Olaf. Og det er kun snaut to uker eller noe sånt til “Frozen” har premiere i USA og jeg er irriterende flink til å spoile ting for meg selv fordi jeg åpenbart mangler en hel del tålmodighet. Og når filmen kommer ut i USA vil jeg garantert bruke masse tid på å søke opp alle sanger og alskens klipp på Youtube, men det gleder jeg meg til. Håper soundtracket dukker opp på Spotify. 

Nok om det. I Nanowrimo-historien min har vi en karakter som heter Timeus (og som er fanget i et bur i en annen verden av en eller annen grunn) og han skriver brev til en annen karakter som heter Marie og er i vår verden og i brevene hans skriver han eventyr. Og mens boka mi på ingen måte er spesielt godt skrevet, men det er jo heller ikke poenget, så liker jeg eventyrene veldig godt selv om de er litt teite de og. Kanskje litt fordi jeg generelt elsker eventyr, men mer er det nok fordi eventyr ikke trenger å gi mening sånn egentlig i det hele tatt. I stedet kan det være drager og magi og alskens ting og tang og så er det helt i orden likevel. Og som avslutning på dette blogginnlegget tenkte jeg herved å poste et eventyr fra historien min som handler om drager og prinsesser og slikt og som jeg koste meg skikkelig med å skrive og finne på. Jeg advarer om at det er veldig fantasifullt, men det går sikkert greit. Så ja, her kommer et eventyr som avslutning på dette innlegget og så blogger jeg i neste omgang enten torsdag eller fredag. God fornøyelse!

Dragepust

 

En gang for en stund siden fantes det en virkelig ond og slu drage som var en god del smartere enn alle andre drager man kom over. Dette var en slik tid der drager hadde det med å kidnappe prinsesser som deretter ventet håpefulle på å bli reddet, litt i stil med prinsessen i alskens Super Mario-spill og denne skjebnen rammet frustrerende nok unge Alvilde også. Alvilde sukket for seg selv der hun hang i gapet på dragen som nå var på vei tilbake til hulen sin med henne fanget. For det første passet det henne særdeles dårlig å bli fanget i det hele tatt, men det var også et essensielt faktum at hun heller ikke ønsket å vente på å bli reddet. Dessuten regnet hun med at det lå i kortene at om hun ble reddet av en mann så ville det sikkert forventes at det oppsto kjærlighet og alt mulig mas og Alvilde hadde ikke så veldig tro på at kjærlighet oppsto så lett. Jo da, hun ville være takknemlig overfor den som reddet henne, særlig siden det sannsynligvis ville være ganske komplisert for henne å redde seg selv, men hun betvilte sterkt at det ville oppstå kjærlighet. Men hun fikk ta det som det kom, den tid den sorg.

 

Det Alvilde ikke visste var at dette var en drage som var noe helt for seg selv. Den var en virkelig ond og fæl drage og den hadde attpåtil magiske krefter og sleipe ideer. Og så snart den hadde Alvilde på plass i hulen sin sa den (ja, det var en drage som kunne snakke) «hei.»

«Hei?» sa Alvilde forfjamset.

«Jeg er dragen Dragonia, foreldrene mine var veldig lite fantasifulle, og en kvinnelig drage som har storslagne planer,» sa Dragonia.

«Hva slags planer da?» spurte Alvilde som bare hadde regnet med å være fanget av en drage. At det lå enda mer i kortene var en skikkelig overraskelse.

«Jeg kan en flott trylleformel som gjør at vi skifter kropper, med andre ord slik at du blir forvandlet til en drage og jeg får din form. Heldigvis blir du da en drage som helt mangler mine praktiske evner og bare er en drage i en hule som ikke kan prate, blåse ild eller på annet vis gjøre noe nyttig og så er jeg i din form. Og når en eller annen prins eller noe sånt kommer for å redde deg så vil de tro at jeg er deg og så vil de sikkert beseire deg og det vil være brilliant,» sa Dragonia med en ekkel og urovekkende latter. Alvilde sukket. En ting var å bli fanget av en drage, men typisk nok så ble hun dessuten fanget av en som var både ond og gal. Det føltes virkelig ekstra urettferdig.

«Men er det noe som kan forvandle meg tilbake da, et kyss eller noe sånt?» spurte Alvilde som tross alt hadde lest veldig mange eventyr opp i gjennom.

«Jo da, et kyss vil bryte forbannelsen, men hvem vil vel kysse en drage,» sa Dragonia og så slo hun til med trylleformelen sin og vips var hun i prinsesseform mens Alvilde var i drageform. Alvilde konkluderte med at dette var den teiteste dagen i manns minne, men hun kunne jo heller ikke klage over det. Dragonia derimot betraktet sin nye skikkelse med stor begeistring og virket kjempefornøyd.

«Oi så fin jeg er, lyse krøller og kul rosa kjole og alt, alle prinser vil elske meg skikkelig,» sa hun og rufset til håret sitt.  Alvilde på sin side hadde aldri hatt spesielt sansen for kjoler, hun fant slikt mest upraktisk og teit, men ingen hadde det med å ta hensyn til det. I stedet hadde Alvildes familie alltid insistert på at hun skulle kle seg for ball hver dag og Alvilde hadde til slutt gitt opp å krangle seg fra det. Men hun hadde aldri likt det og sånn sett var det litt praktisk at hun herved var en drage. Det var ingen som forventet at en drage skulle bruke kjole tross alt.

 

Tiden fremover var veldig uinteressant. Hun fikk mat for så vidt, men det var hovedsakelig hodeskaller og biller og ingen av disse tingene var ting Alvilde hadde sansen for. Og hun lærte jo å venne seg til det litt, men godt og fristende ble det aldri. I tillegg var Dragonia fæl og ukoselig og ikke et hyggelig selskap i det hele tatt og det var skikkelig kjedelig å være i fangenskap. Dessuten var Alvilde ganske så bekymret for hvem ville vel kysse en drage. I det minste trengte det ikke å være et kjærlighetens kyss for da ville ting straks vært enda mer vanskelig, men det var fortsatt bekymrende. Og Alvilde kjente med seg selv at hun hvert fall ikke ønsket å bli overvunnet av noen eller at noen skulle redde Dragonia i den tro at hun var prinsessen. Etter hvert som tiden gikk begynte det dog å virke som om det ikke ville dukke opp noen for å redde noen i det hele tatt. Selv Dragonia begynte å kjede seg og Alvilde begynte å lure på om alle prinser og redningsmenn var dratt på en felles ferie.

Alvilde var altså fanget og i drageform, en form hun ble bare mer og mer lei av. Og en form som etter hvert ble upraktisk på enda flere måter da Alvilde fikk en kortvarig øyebetennelse og fant ut at å klø seg i øyet i drageform i grunnen kan være direkte vondt siden det nærmere var snakk om klør enn fingre og man lett kunne skjære seg på den måten. Men dette gikk jo over. Det som ikke gikk over var hvor totalt uinteressant det var å være i fangenskap og det virket som om Dragonia begynte å bli rimelig lei av det hun og. Dragonia hadde i det siste lagt seg for vane å øve på ond latter bare for liksom å ha noe å gjøre og å lytte til dette fant Alvilde særdeles irriterende, samtidig som fakta jo var at dette var noe som ikke ble tatt hensyn til. Og etter hvert begynte hun virkelig å lure skikkelig på om det var noen som ville dukke opp og det var da hun nesten hadde gitt opp at Max dukket opp.

 

Max var ingen prins. I stedet var han en ung gutt tidlig i tjueårene som var usedvanlig fascinert av drager. Max hadde brunt hår og fregner og var en temmelig keitete og vimsete type som aldri ble tatt spesielt seriøst av noen og derfor hadde han til slutt reist av gårde med mål om å finne en drage som han ville kunne ha som kjæledyr. I det siste hadde det ikke vært så mange drager å finne, men Max var fast bestemt på at han skulle finne en og tenkte i sitt stille sinn at når han fikk en drage, da ville alle ta ham på alvor. Så han lette i vei og tittet i alle huler han kom over, selv om dette oftest resulterte i at han ble jaget vekk av veldig gretne troll eller bjørner. Og så fant han hulen, en ekstra stor og fin hule som virket perfekt for en drage og der fant han Alvilde og Dragonia.

«Hjelp, hjelp, jeg er fanget av en drage?» ropte Dragonia med en gang han så henne og Max tenkte seg bekymret om. Det var jo temmelig åpenbart at det med dette var meningen at han skulle redde den fangede prinsessen, men samtidig var dragen så flott og han var usikker på hva han skulle gjøre. Og egentlig var det jo dragen han hadde kommet for siden han når sant skulle sies ga fullstendig blaffen i prinsesser.

«Kom igjen da!» utbrøt Dragonia utålmodig.

«Ja da, jeg skal redde deg, men dragen vil jeg også ha,» sa Max og løp bort og kastet seg opp på ryggen til Alvilde som jublet inni seg over denne positive utviklingen.

«Jammen, jammen, det er en drage og den er ond og fæl og kidnappet meg, kan du ikke bare beseire den i stedet?» spurte Dragonia.

«Å, det finnes nok noe godt ved alle og da også denne dragen. Og jeg skal finne det, dermed basta,» insisterte Max og kysset dragen kjærlig på toppen av hodet dens, noe som resulterte i en stor overraskelse. Straks ble Alvilde forvandlet til prinsessen igjen og jenta som hadde vært prinsesse ble forvandlet tilbake til sin drageform.

«Nei!» ropte Dragonia, som jo kunne snakke også som drage, og sendte ham et ondt blikk.

«Hva skjer?» spurte Max skremt.

«Jeg er prinsesse sånn egentlig, men jeg var forvandlet til en drage frem til du kysset meg. Og hun som altså var i prinsesseform da du kom er Dragonia som er den ekte dragen og som vi nå nok bør rømme fra,» forklarte Alvilde.

«Ja, rømme burde dere for nå kommer min hevn,» sa den onde dragen Dragonia og gjorde seg klar for å blåse ild og med det gjøre kort affære ut av både Max og prinsessen. Til Dragonias overraskelse kom det dog ingen ild og det viste seg rett og slett at hun hadde ildmangel nå av mangel på bruk. Man kunne kalle det en spesiell form av halsbetennelse om man så ville, sånn for drager og angående ildblåsing. Dragonia prøvde seg deretter på en trylleformel og fant ut at det heller ikke virket av en eller annen grunn. Nå ble hun straks litt bekymret for hva hun skulle gjøre og før hun rakk å finne på noe som helst hadde Max tatt affære og boret et sverd han hadde stjålet med seg av sin mer heltemodige storebror inn i dragen. Dragonia skrek.

«Drage, du har to valg, enten skal vi prøve oss frem i et sett frem til vi får drept deg, eller så vil vi dra av gårde og etterlate deg i ensomhet. Eller så er alternativ tre at du slår deg sammen med oss og får tre måltider hver dag siden jeg er flink til å lage mat og blir vår kompanjong,» sa Max.

«Slå seg sammen med oss, er du sikker på at det er en god ide?» spurte Alvilde tvilende.
«Klart det er, når sant skal sies dro jeg hit egentlig for å få meg en drage. Ikke at det er noe galt med prinsesser, men drager er det jeg er fascinert av,» forklarte Max.

«Det går bra, men det er fint at du vil at vi skal slå oss sammen uansett,» sa Alvilde.

«Selvfølgelig. Vi kan bli gode venner, det er jeg ganske sikker på,» sa Max med et smil.

 

«Er dere ferdig med den teite samtalen deres?» sa Dragonia surt.

«Du burde få en triveligere holdning,» bemerket Max og la til, «men ja, vi er klare. Har du bestemt deg?»

«Ja, jeg liker dere ikke, men å bli drept eller å være her uten evnen til magi eller å blåse ild frister enda mindre,» sa Dragonia.

«Så, så, det kan jo hende det kommer tilbake,» sa Alvilde trøstende. Og med det ble det besluttet. Dragen Dragonia var nå Alvilde og Max sin drage og de slo seg sammen. Og mens Dragonia til dels alltid fortsatte med å være sleip og utspekulert så lærte hun seg å like Alvilde og Max og begynte å se mindre verdi i å bruke tid på ondskap. Hun fikk med tid og stunder tilbake evnen til å blåse ild, men måtte innse at det var slutt på tiden hennes med magi av en eller annen grunn. Og kanskje er de på eventyr nå, Alvilde, Max og Dragonia. Hvem vet, alt er like mulig.


Finheter og en musikalfokusert episkhet =D

Heisann! Det har skjedd noe fint og det er at jeg fra nå på mandag av vil ha noe å gjøre. Jeg skal ha praksis på en Fretex-butikk igjen og det er jo høyst midlertidig og jeg aner jo ingenting om hvor lenge det varer, men det vil gi meg noe å gå til. Dessuten vil det da føles enda mer imponerende om jeg fortsatt får skrevet minst 2000 ord på Nanowrimo hver dag siden skrivingen da vil komme i tillegg til hverdagslivet. Og for å ta oss av den viktige porsjonen med skryt av meg selv så har jeg nå 27 000 ord. Målet er ellers å nå 30 000 innen jeg legger meg på søndag siden høye ambisjoner selvsagt er essensielt. Og i går sa jeg faktisk nei takk til en mulig dagstur til Gøteborg i morgen pga. Nanowrimo fordi det hadde vært skikkelig koselig, men også ville betydd lite skriving i morgen. Og søndager er de beste skrivedagene, det er på søndager jeg får mest gjort. 

I alle fall har jeg praksis å gå til på mandag og det gjør meg så glad at jeg kunne jublet for det er kjedelig når man søker og søker uten å få napp og da vil jeg ha noe fornuftig å gjøre. Og ja, jeg vil kanskje få skrevet litt mindre enn jeg har gjort så langt, men det vil bare bety mindre prokrastinering når jeg har dataen tilgjengelig. Eventuelt å gjøre Candy Crush forbudt for en periode siden jeg uansett ikke klarer level 86 😉 Og snart er det Stjernekamp-finale (heia Silya!) og jeg har julebrus og livet er supert.  

Fant denne forresten, den er veldig søt =D Og veldig passende i disse Nanowrimo-tider ikke minst 🙂

Men nå tenkte jeg å prate litt om noe brilliant som jeg var på i stad, nemlig dette: http://www.chatnoir.no/forestillinger/reidun___per_elsker_musikaler  

Jeg fikk et gavekort på Billettservice til bursdagen min og brukte det i vei i august og da blant annet på denne forestillingen fordi jeg tenkte som så at å se Reidun Sæther (som jeg er skikkelig fan av og elsket i både Cats, Spamalot og We will rock you, hun har kongefenomenal stemme)

og Per Vollestad

synge musikalsanger

hørtes veldig gøy ut. I grunnen var det jo temmelig perfekt siden jeg jo er ekstremt glad i musikaler og hyllester til musikaler sånn sett er særdeles karolinsk og i dag så jeg altså dette showet og det var fenomenalt. Det var en god rød tråd showet i gjennom, det var to sangere og musikalelskere med humor og selvironi og det var svært underholdende (selv om det virket som om nitti prosent av publikum var over seksti fascinerende nok). Ikke for det altså, det lå jo i kortene at et musikalfokusert show som dette ville falle i smak hos meg, men det var enda bedre enn forventet og jeg koste meg hele veien. Jeg kjente forøvrig til alt materialet de valgte selvfølgelig (de valgte en god miks av klassikere og mer ukjent musikalmateriale) og jeg satt særlig og godtet meg under den norske og kreative vrien på sangen “You and me (but mostly me)” fra Book of Mormon. I samme stil digget jeg den norske vrien på sangen “I am Adolpho” fra den for meg kjente, men for mange andre ukjente, musikalen The Drowsy Chaperone (som forøvrig egentlig er en av de aller mest passende musikalene for musikalelskere siden det handler om en mann som er litt nedstemt og trøster seg selv med å sette på en cd med yndlingsmusikalen sin The Drowsy Chaperone og da kommer musikalen til livet i stua hans) og når Reidun Sæther sang “Tomorrow” fra Annie som ymse kjente sangere (hun MÅ ha sett Christina Bianco på Youtube, hun er nødt). 

Og dette er ikke en ordentlig anmeldelse sånn egentlig og jeg har heller ikke tenkt å operere med terningkast siden det ikke helt er den typen show. Jeg kan bare si at for min del var det en ypperlig bruk av halvannen time og når jeg forlater salen og er på nippet til å synge musikalmusikk for meg selv på vei til t-banen og på t-banen mens jeg smiler bredt og føler meg halvt i himmelen så er jo det et veldig godt tegn. Og jeg skulle gjerne sett flere show med Reidun Sæther og Per Vollestad og kanskje særlig Reidun Sæther som burde gi ut plate og diskutere musikaler med meg pronto. Awesome showet!

Men da er det Stjernekamp og tv-planer og slikt så jeg må avslutte dette fascinerende blogg-innlegget. Men vi bables og jeg blogger nok i neste omgang enten mandag eller tirsdag. Ha det fint alle sammen =D

Der jeg poster jule-ønskeliste, skryter av hvor effektiv jeg er når jeg velger skriving fremfor prokrastinering og er glad =D

Fin ting, har mast på enkelte folk om enkelte ting som kanskje kan forandre på enkelte idiotiske ting ganske snart. Og der var jeg skikkelig diffus, men det er bare gøy. Dessuten har jeg preiket for mye om min mangel på jobb og slikt uansett. Anyway, jeg er glad for at jeg, med en gang jeg ikke prokrastinerer, men skriver i stedet, er særdeles produktiv og det har resultert i at det så langt har gått nesten bekymrende bra på Nanowrimo. Sånn for å skryte litt av meg selv så er jeg i dette øyeblikk snaut 80 ord unna å ha over 19 000 ord (og det er dag 6, milde matematiker) og jeg har over 60 sider og jeg har fått skrevet 3000 ord minst hver eneste dag så langt og likevel lest ut en bok denne måneden og begynt på en ny, spilt en hel del nettspill og Nintendo og sett film og gjort andre ting og tang i tillegg. Og jeg tenker jo friskt at når jobbsituasjonen forandrer seg så skal jeg likevel få tid til minst 2000 ord hver dag i tillegg til å blogge og finne på kulturelle ting og dra på kafé og å se filmer og spille Nintendo og alt siden jeg liker å tenke at absolutt alt er mulig. Ja, jeg er sprø =D

I alle fall er jeg akkurat nå i veldig godt humør og dette ikke minst fordi lørdag blir en veeeldig fin dag. Da skal jeg nemlig på et arrangement der Reidun Sæther og Per Vollestad synger massevis av musikalsanger og det finnes egentlig få ting i livet som er mer ideelt enn slike arrangementer når det er snakk om musikalomane meg. Planen er å bruke lørdag kveld til å blogge om dette arrangementet så det blir nok fint. Også er det finale av Stjernekamp på lørdag! Yeah! 

Forøvrig så er “Big Bang Theory” helt vidunderlig skjønt av og til, sånn som her. Elsker hvor herlig nerdete denne sangen er (og at jeg nå jo har sett hele syv sesonger av Doctor Who og med det tar referanser som for et halvt år siden ville gått meg hus forbi) og hvor søtt det er <3 

Men nok om det.  Siden jeg av ymse grunner allerede har begynt å tenke en hel del på julegaver og sånt (har tenkt å handle slikt den 16. november anslagsvis siden jeg vil at desember skal være baaare kos og null stress) så tenkte jeg å være litt tidlig ute med å poste min ønskeliste for julen 2013 akkurat nå. Det kan hende den redigeres etter hvert, men dette er slik den er nå, så god fornøyelse:

Ønskeliste Jul 2013


– PENGER!!! 

– Ulinjerte notatbøker

– Tegne og skrivesaker (man får aldri nok av slikt)

– Post-it lapper 

 

GAVEKORT

– Gavekort på bokhandel (Ark, Outland, Norli og Tanum er favorittene)

– Gavekort på Platekompaniet

– Gavekort på Billettservice

– Gavekort på teatre (teatre i Oslo har gjerne gavekort de og)

– Gavekort på Hennes & Mauritz

– Gavekort på Steen og Strøm (som kan brukes på Stovner Senter for eksempel)

 

BILLETTER

– Last five years på Edderkoppen Teater (Det jeg ønsker meg billetter til aller mest er denne)

– Chorus Line på Chat Noir 

– Guys and dolls på Oslo Nye Teater

– Spelemann på taket på Det Norske Teater

 

NINTENDO

– Nintendo 3DS ønsker jeg meg veldig (og spill som Pokemon Y, Legend of Zelda: A link between worlds og Mario & Luigi: Dream Team Bros)

– Nintendo Wii U (og spill som Legend of Zelda: The Wind Waker)

 

FILMER

– Monsteruniversitetet

 

BØKER

– Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant av Jonas Jonassen (en eller annen gang bør jeg få lest den)

– The Man who Rained av Ali Shaw (er å finne på Amazon.com og slikt)

– Tørk aldri tårer uten hansker av Jonas Gardell

– Odinsbarn av Siri Pettersen

– Litt trist matematikk av Kjersti Annesdatter Skomsvold

 

ANNET

– Såpebobler, sprettballer, hårstrikker og liknende småting

– Turer til fine steder som Gøteborg for eksempel

– Salt godteri og sjokoladeboller

– Abonnement på Nemi siden jeg kjøper det bortimot hver måned uansett

***

Som det antakelig kommer frem så er penger det jeg setter desidert mest pris på siden jeg liker å ha penger i lommeboka og så shoppe og kose meg, men jeg ønsker meg også en hel del andre ting. Jeg har liksom aldri kommet til det punktet at jeg føler meg for voksen for gaver, snarere så elsker jeg det like mye som før og jeg elsker også og gi gaver. Å, jeg gleder meg allerede veldig til desember, men ta det med ro, desember, det er ingen grunn til å stresse. Jeg har tross alt over 30 000 ord til å skrive innen du dukker opp 😉 

Men da tenkte jeg å si meg ferdig med dette innlegget og blogge i neste omgang på lørdag kveld altså. Vi bables og god fornøyelse! Nå skal jeg drikke te, skrive bittelitt til og kanskje spille litt mer Nintendo, kvelden er enda ung!