Om symfonier og oppsummeringsinnlegg for april 2014 :)

Soundtrack: Andrew Rannells ? I Believe

Jeg burde skrive en symfoni

male frem noter på et noteark,
litt som et kryptisk alfabet
som bare noen kan oversette

sette meg på balkongen om nettene,
lytte til vinden,
tenke at susingen mellom trærne 
spiller det ferdige resultatet på forhånd

hvordan alt begynner med fiolinene,
skjøre, strykende,
vinden mellom grenene,
som å dra fingrene gjennom hår

hvordan alt fortsetter med fløyter,
kanskje trommer,
alt i en evig symbiose

en enslig trompet
som rommer alle skrikene jeg aldri tør sette fri

meg på balkongen som ser opp mot Månen,
nærmest kan se et nikk der
og vet den er enig

Alt er musikk,
alt er eventyr
og nå er pianoet med på notene

Stjernespill,
himmelstøv,
suset fortsatt mellom trærne

til alt tar slutt 
og jeg smiler

tenker at jeg burde skrive en symfoni
og la den handle om vindpust 
og nattens tusen melodier

*

Heisann! Teksten over bildet er noe jeg skrev på t-banen på vei til jobb i går og jeg likte den ganske godt (jeg tror jeg er mest i en kortprosa/dikt-periode for tiden, å skrive på sånt føles mye mer naturlig enn å skrive på mer seriøse skriveprosjekter). Og bildet har ikke noe med teksten å gjøre, det er bare et litt fint bilde av meg som jeg tenkte at kunne være billedlig akkompagnement. I alle fall er verden inspirerende og fin og det vil snart skje spennende ting som jeg egentlig like greit kan informere om nå.

Kort oppsummert, nå for tiden har jeg praksis på en Fretex-butikk og jeg trives veldig godt, men det vil ikke føre til jobb der uansett og da vil det være fint med å prøve noe nytt, bli litt dratt ut av rutinen. Og etter fredag skal jeg ikke ha praksis på Fretex lenger og i stedet ha praksis som KAN føre til jobb på en matbutikk. Og jeg skal innrømme at jeg har vært litt skeptimistisk siden det jeg drømmer om er å jobbe i bokhandel og jeg ikke fant det så inspirerende da jeg jobbet på Europris, men jeg skal prøve å tenke mer positivt. Tenke at det vil bety nytt miljø, nye utfordringer, nye mennesker og huske at dette ikke nødvendigvis vil bety at jeg skal jobbe i matbutikk resten av livet. Dessuten blir det fint på CV-en med nye erfaringer som kanskje vil gjøre det lettere å få en jobb jeg virkelig ønsker meg senere. Og hver gang jeg er litt bekymret for noe pleier det å gå mye bedre enn jeg tenker, kanskje vil jeg til og med like meg kjempegodt selv om det vil bety forandringer. Og jeg vil savne Fretex og de fine folka der, men kanskje det er skikkelig fine folk på matbutikken. Det kan godt hende. Så ja, mai vil bli en spennende måned, en måned som uansett hva som skjer i alle fall vil utvikle meg 🙂

Ellers vil mai inneholde MGP, bryllup, Forvandlingen på Nationaltheatret og kinobesøk blant annet så det blir gøy 🙂 Men nå skal jeg sette i gang med å oppsummere april bok- og filmmessig sett siden denne måneden har inneholdt sykt mye av begge deler. Vanligvis ser jeg kanskje sånn fem, seks filmer på en måned og nå i april har jeg sett 10(!) filmer som jeg ikke hadde sett før. Jeg har dessuten lest 10 bøker og hatt gjensyn med en del bøker og filmer som jeg ikke hadde sett eller lest på en stund i tillegg. Med andre ord har jeg tatt litt av denne måneden sånn sett og nå skal jeg oppsummere april så da setter jeg i gang:

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for april

BØKER

– Moskva av Ida Eva Neverdahl og Øystein Runde

Aktuell, random og kul grafisk roman. Terningkast 5!

– Marbles av Ellen Forney

Fascinerende og interessant biografi i tegneserieform. Terningkast 5!

– Boys don’t knit av T.S. Easton

Underholdende ungdomsbok med veldig sympatisk hovedperson og fin humor. Terningkast 5!

– När börjar det riktiga livet av Fredrik Lindstrøm

Koselig, søt og av og til helt genial novellesamling. Terningkast 5!

– This song will save your life av Leila Sales 

Veldig fin, sår, musikalsk og ærlig ungdomsbok. Terningkast 5!

– Barna som forsvant av Lars Joachim Grimstad

Smart, siterbar og tilfredsstillende. Terningkast 5!

– The Phantom Tollbooth av Norton Juster

Herlig, klok, original og veldig fin bok ment for alle som elsker ord. Terningkast 5!

– Goth Girl and the ghost of a mouse av Chris Riddell

Et praktverk av en herlig, fint illustrert og superskjønn bok. Terningkast 5!

– Flytterester av Cecilie Løveid

Interessant og inspirerende bok som ga meg lyst til å lese diktsamlinger oftere enn jeg gjør det. Terningkast 4!

– The Lucy Variations av Sara Zarr

Fascinerende, velskrevet og en litterær symfoni av en ungdomsbok der selv strukturen er musikalsk. Terningkast 5!

FILMER

– Pirates of Penzance

Awesome musikal med pirater og sånt som jeg vil at absolutt alle skal se. Terningkast 6!

– Mickey, Donald and Goofy: The three musketeers 

Artig versjon av kul historie med fin musikk og animasjon. Terningkast 5!

– The odd life of Timothy Green

Søt, eventyrlig og fin, men litt rotete fortalt film. Terningkast 4!

– The Pirate Fairy

Fint animert og sjarmerende liten film. Terningkast 4!

– Cloudy with a chance of meatballs 2

Fargerik animasjonsfilm som var søt og lett å like. Terningkast 4!

– Grusomme meg 2

En herlig animasjonsfilm som man blir glad av. Terningkast 5!

– Hobbiten: Smaugs ødemark

Veldig episk film som jeg antakelig burde ha sett på kino fremfor på dvd hjemme i stua. Litt vel episk om mulig, men absolutt verdt å se og veldig flott. Terningkast 5!

– Rio 2 

Musikalsk, flott animert og ganske så fin film som jeg digget skikkelig. Terningkast 5!

– Monica Z 

Fin og musikkfylt om Monica Zetterlund. Terningkast 5!

– One Chance

Søt og fin drama-komedie om Paul Potts. Terningkast 5!

*

Da har jeg oppsummert april bok- og filmmessig sett og er klar for å ta mai i mot, en måned som sikkert blir super. Jeg er klar for alt! Neste blogginnlegg kommer på lørdag forresten så god fornøyelse og håper alle har det fint 🙂

Der Karoline tar for seg sangene i den første semifinalen av MGP 2014 =D

Heisann! Det er søndag og jeg aner ikke hva jeg skal bruke dagen til siden jeg ønsker å få trent, men også ønsker å gå på loppemarked, lese mye, benytte meg av at det er Turist i egen by og det kan bety å få Oslo-pass som vil gi gratisinngang på steder som Astrup Fearnley-museet som igjen er noe jeg har lyst til å dra på siden jeg ikke har vært der siden før det skifta lokaler. Men jeg finner nok ut av det, uansett er det sol og fint vær og et mylder av muligheter =D

Ellers blir mai spennende. Det er en måned som inneholder mange ting jeg gleder meg veldig til og så noen ting som jeg skal fortelle mer om senere og som, om ikke annet, vil by på forandringer og nye omgivelser og erfaringer. Uansett pleier jo alt å ordne seg fint så jeg skal ta ting som det kommer og se hva som skjer. 

Og ellers er å skrive ofte litt vanskelig for tiden for jeg vil skrive hele tiden, men det er mye lettere i teorien enn i praksis. Men noen ganger flyter det jo kjempefint og de dagene det ikke flyter ender jeg gjerne opp med å ta masse bilder eller tegne en del så er jo kreativ. Det er det som er det viktigste for meg, å være kreativ, det er når jeg ikke er kreativ at hjernen begynner å kverne rundt teite tanker og jeg føler meg håpløs og da er jo å inspireres og å bruke fantasien mye sunnere i lengden 🙂

Men nå! Om ca to uker er det Melodi Grand Prix og jeg har jo hatt en tendens til å poste innlegg som dette: http://akimamontgomery.blogg.no/1367744452_05052013.html med kommentarer til sangene og det skal jeg gjøre i år også selvfølgelig. Jeg elsker jo å skrive slike innlegg, jeg elsker jo Grand Prix og jeg kommer i dag til å ta for meg sangene fra den første semifinalen og så tar jeg for meg sangene fra den andre semifinalen neste lørdag. Det er væffal planen. Så da setter jeg i gang og jeg satser på at dette faller i smak og er av interesse =D 

Kommentarer angående sangene som skal være i den første semifinalen

Albania – One Night’s Anger (https://www.youtube.com/watch?v=-FxtxTGwwnA

På den positive siden synger Hersi ganske bra, hun har en sterk og klar stemme og lever seg godt inn i låta si i tillegg. Men så er det sangen da. Det er ikke det at det nødvendigvis er en dårlig låt, på ingen måte, det er mer det at den ikke bestemmer seg for hvordan den vil være. I alle fall føles det for meg som om den skifter stil hele tiden og ikke har noen klar melodi eller rød tråd og det ødelegger dessverre en hel del. Det blir rett og slett slitsomt å lytte til og da går mye av poenget bort. Terningkast 2!

Armenia – Not Alone (https://www.youtube.com/watch?v=ChkJpnOgIwQ

Det starter veldig rolig, trist og samtidig radiovennlig og så kommer det inn fioliner og senere dubstep selv om det ikke virker helt som en naturlig inklusjon. Men det fungerer fint og dette ender opp som en helt ålreit og litt fin sang. Jeg liker instrumentbruken og vokalisten er litt pen å se på. Når dette likevel ikke er det helt store så er det fordi det er ganske uoriginalt, dubstep-delen til tross, det føles som om jeg har hørt dette før og det kan nok lett bli en “fylle i ny brus i glasset sitt”-sang under finalen. Men jeg liker det mer enn jeg misliker det så ja, jeg skal være grei. Terningkast 4!

Azerbajdsjan – Start a Fire (https://www.youtube.com/watch?v=ipQswujA5gw

Jeg liker dette. Det er en fin sang, jeg liker stemmen til Dilara Kazimova, jeg liker melodien og syns den har noe ved seg som gjør at det blir litt interessant og fascinerende og jeg syns det er en fin stemning over hele låta. Jeg tror riktignok at dette kan bli veldig kjedelig på scenen hvis ikke det blir funnet på noe helt usedvanlig og det er ikke disneysk eller musikal-ish nok til at jeg er helt i himmelen, dessuten er det jo en ballade og det er ikke den mest interessante sjangeren uansett hvordan man vrir og vender på det, men jeg har sansen for dette. Jeg håper dette bidraget kommer til hovedfinalen. Terningkast 5!

Belgia – Mother (https://www.youtube.com/watch?v=PCAeh8g5Xnc

En ting som med en gang gjør meg positivt stilt er at Axel Hirsoux synger veldig fint, selv når han som på dette klippet høres litt sliten ut i stemmen så er det en stemme med en fin tone og karakter som jeg liker å lytte til. Og det er jo fint, ikke det mest spennende kanskje og med tekst som tidvis er veldig klisjéfylt og klissete, men fint. Og det er en viss fare for at dette blir en tissepause-sang om den kommer til finalen eller i alle fall en “sjekke Facebook om det har skjedd noe mer spennende der”-sang, men den faren er jeg villig til å ta. Terningkast 4!

Estland – Amazing (https://www.youtube.com/watch?v=2oA5O7IY_QI

Danmark vant jo i fjor og sist de vant før det var i 2000. Grunnen til at jeg nevner dette var at finalen begge disse årene var i Sverige og basert på det så hadde det vært litt morsomt om historien gjentok seg og Estland vant i år siden de vant sist finalen ble arrangert i Danmark igjen. Jeg tror dog ikke Estland vinner i år, jeg syns i hvert fall personlig at dette ikke er særlig interessant. Jeg liker at det er en del dansing og det kan minne litt om “Euphoria” med Dance-anslaget sjangermessig sett, men med Tanjas “Amazing” får jeg ikke taket på melodien ordentlig og jeg føler strengt tatt at hun driver mer med skriking enn synging. Men det kunne vært langt verre. Terningkast 3!

Island – No prejudice (https://www.youtube.com/watch?v=TwfGKEIn5xw

Erfaringsmessig pleier jeg å like Islands bidrag og i år er intet unntak. Jeg digger musikkvideoen og om dette har et bra sceneshow kan det være en skikkelig vitamininnsprøytning og energibombe, noe som vil være bra siden det sikkert blir en hel masse ballader under MGP. Og jeg skal innrømme at jeg ved første gjennomlytting var litt sånn “hva i all verden er dette?” for det tar liksom av med en gang og høres litt vimsete og kaotisk ut, men så er det jo også sjarmerende og originalt og jeg liker litt at Island har en sang som er mer vill og gal i år siden de har hatt mer fine, men litt for rolige sanger de siste årene. MGP skal være en fest og denne sangen er det til gangs. Terningkast 5!

Latvia – Cake to Bake (https://www.youtube.com/watch?v=UJEc_71EEeo

Hei sang, jeg elsker deg litt <3 Dette er utrolig søtt og fint. Jeg fant teksten og det er faktisk en veldig smart og underholdende tekst og jeg liker at noen synger om å bake en kake, det er veldig originalt. Og greit nok så er dette kanskje ikke akkurat en sånn sang som har store muligheter til å vinne, men det er fint og koselig, jeg liker melodien, vokalisten er innmari søt, det er fine folk på scenen som bare koser seg og synger og spiller sammen uten å ta det så veldig seriøst og jeg kommer definitivt til å sende dette en stemme om det kommer til finalen. Terningkast 6!

Moldova – Wild Soul (https://www.youtube.com/watch?v=z_E12QokqAs

Dette er hardt og dramatisk og i væffal ingen tissepause-sang, i stedet er det veeeeldig lidenskapelig og stormende. Litt i overkant faktisk. Utover det så er nok dette ikke egentlig min greie og sceneshowet kan kanskje gjøre at det blir mer karolinsk, men jeg tviler. Jeg liker ikke sangen noe særlig, Christina Scarlats stemme er sterk, men det hjelper ikke så mye og jeg får ikke helt taket på melodien. Men det er dramatisk, det skal det ha. Terningkast 3!

Montenegro – Moj Svijet (https://www.youtube.com/watch?v=prgjYiZ2sy8

Han er pen, det er jo et pluss, dessuten synger han bra og jeg liker at han synger på montenegrisk (eller hva nå enn språket i Montenegro heter). Og dette er en fin sang, dette liker jeg. Instrumentene alene er jo herlige, men det er også en fin melodi og den vokser utover i låta og jeg elsker når sanger gjør det. Og mens jeg ikke tenker Disney av dette så tenker jeg Fantasy, jeg tenker eventyrlige filmmusikk når rulleteksten begynner, jeg drømmer meg bort og blir inspirert og ja. Dette håper jeg kommer til finalen. Terningkast 5!

Nederland – Calm after the storm (https://www.youtube.com/watch?v=wDMcWNOutUY

Dette er også fint. Litt feil for MGP siden det er country og for mange, også meg, kan bli litt en smule kjedelig, men det er jo kvalitet. Det er folk som faktisk kan synge og som føler det de synger, det er en fin melodi som er veldig radiovennlig og det er en sang jeg tror kan vokse på flere gjennomlytninger. Jeg er fortsatt ikke sånn megainteressert, men jeg hører at dette er fint og jeg blir litt glad om det går videre til hovedfinalen selv om det ikke engasjerer meg dypt og inderlig inntil fingertuppene. Terningkast 4!

Portugal – Quero ser tua (https://www.youtube.com/watch?v=CcTiPW-X8q4

Jeg liker mannen som spiller tromme og at det er fengende og rytmisk, men utover det så er dette temmelig uinteressant. Det er ingen tydelig melodi, jeg syns ikke det er så fint sunget og man blir glad siden det er så energisk, men det engasjerer meg ikke så mye likevel. Terningkast 3!

Russland – Shine (https://www.youtube.com/watch?v=lHRBm3Fe66w

To søstre som synger sammen og som her presenterer en fin sang. De er flinke til å synge, har god utstråling og gir alt og dette er jo absolutt ok. Jeg syns bare at det blir veldig middelmådig for ja, de er flinke og ja, melodien er interessant, men det er jo ikke noe spennende i det hele tatt. Snarere tvert i mot. Men jo da, det er fint nok. Terningkast 3!

San Marino – Maybe (https://www.youtube.com/watch?v=PtmLu-qV1tw

Valentina Monetta er veldig flink og kan definitivt synge og dette er en stor sang som man kan høre at er vanskelig å synge siden melodien ikke er så opplagt. Det er dog en fin melodi og det er en god tekst og jeg liker at det er dramatisk, men på en mer stille måte. Intenst er vel det rette ordet, en god intensitet og en fin tittel siden jeg liker ordet “maybe” og ja, jeg har sansen for dette. Denne sangen interesserer meg. Terningkast 5!

Sverige – Undo (https://www.youtube.com/watch?v=CZiLWCNakPc

Jeg endte tilfeldigvis med å se den svenske finalen av MGP i Sverige nå i mars og hadde helt andre favoritter enn denne sangen som jeg syns var litt for kjedelig. Jeg syns fortsatt dette er en litt for stillestående og kjedelig sang, men den er fin. Det er på ingen måte dårlig og Sanna Nielsen kan absolutt synge og jeg liker melodien bedre og bedre, dessuten er det en god tekst og jeg liker at melodien vokser litt utover i låten sånn at det blir mer interessant etter hvert. Med det sagt, dette er fortsatt kjedelig og lite spennende, lite originalt og en lite sannsynlig vinner i år sånn jeg ser det. Terningkast 4!

Ukraina – Tick-Tock (https://www.youtube.com/watch?v=sdAf2EjhRiE

Dette er mer interessant og jeg liker at dette er skikkelig poppa, men med litt edge på samme tid. Jeg liker melodien, jeg syns Maria Yaremchuk synger godt og dette er fengende i mine ører. Og om dette har et godt sceneshow kan dette bli veldig supert. Og det er jo fint, selv om det også er irriterende, at det finnes sanger som man kan få på hjernen i år og da er dette langt i fra det verste og ha spinnende på repeat. Terningkast 5!

Ungarn – Running (https://www.youtube.com/watch?v=7RzDmKLCW-Y

Denne sangen er egentlig ganske deprimerende og da prater jeg ikke bare om teksten, men melodien også. Folk som løper og gråter og sukk og stønn og livet som er for vanskelig selv om det visstnok vil bli ok til slutt. Med det sagt så er det også en fin sang, radiovennlig som bare det og attpåtil sunget av en vokalist som både er pen å se på, flink til å synge og veldig flink til å leve seg inn i det han synger. Det er fortsatt ikke det mest spennende og jeg ønsker meg egentlig mer koselige sanger under MGP, men det er fint nok og jeg håper det går videre til finalen. Terningkast 4!

*

Og da har jeg tatt for meg alle sangene i årets første semifinale (tirsdag 6. mai) og nå skal mgp være tematikk i neste omgang førstkommende lørdag. På onsdag derimot skal jeg blogge om bøker og filmer jeg har kost meg med i april, det er jo en del av dem og =D Vi bables!

Inspirasjon, poesi, flytterester og plantespill :)

Heisann! Det er torsdag, livet er fint og siden jeg skal jobbe på lørdag og dermed hadde fri i går innebar det et etterlengtet bibliotekbesøk der jeg leverte bøker, forlenget en bok og lånte åtte bøker. Og jeg fant så mye fint, bøker jeg lenge har ønsket å få lest, bøker jeg har vært litt nysgjerrig på og bøker som bare virket veldig interessante og så var det jo den internasjonale bokdagen i går så da føltes det veldig riktig at jeg lånte bøker, leste en hel del og til og med fikk skrevet masse på ting og tang =D 

Ellers så har jeg nå tenkt å dele noen ting som inspirerer meg:

http://zenpencils.com/comic/80-henry-david-thoreau-on-happiness/ Jeg syns Zen Pencils er fantastisk. Det er sitater og ymse fine ting folk har sagt og skrevet og så er det illustrert i tegneserieform i tegneserier som både inspirerer, fascinerer og gjør deg litt klokere, gjør verden litt vakrere, gjør at du tenker litt mer over alt som kan fascinere. Og alle stripene er egentlig helt fantastiske, men for tiden liker jeg aller best den jeg linker til siden det er så himla sant, hvis man leter etter glede så er den som en sommerfugl som flyr sin vei, evigvarende uoppnåelig, litt som en drøm. Men om man ikke leter, men bare gjør ting man trives med å gjøre som å ta spaserturer eller skrive eller lese eller spille Nintendo eller noe helt annet så kommer gleden. Og slik er det jo med alt, det kommer når man minst venter det, det handler bare om å holde øynene åpne og følge nøye med og i mellomtiden kan man nyte de små miraklene i livet. Som Zen Pencils altså, fine siden. Jeg anbefaler å se gjennom arkivet, noe som inspirerer finnes garantert. Bill Waterson, Neil Gaiman og C.S. Lewis blant annet har sagt og skrevet veldig lure ting som her er illustrert <3

http://www.wattpad.com/121643-the-dandelion-girl-robert-f-young Jeg liker mange noveller veldig godt. En av mine favoritter er “Lamb to the slaughter” av Roald Dahl (på norsk “Dypfryst”) og en annen er en jeg ikke husker navnet på om sommerfugler som fascinerte meg veldig da jeg leste den. Videre elsker jeg novellene til Dan Rhodes og Joe Meno. Men en annen favoritt er den jeg her linker til og det er “The Dandelion Girl” av Robert F. Young som er en usedvanlig nydelig og inspirerende novelle om kjærlighet og tidsreiser og slikt. Det er en sånn novelle som er nesten umulig å beskrive og der jeg ikke kan fortelle særlig mye om plottet siden den heller må oppleves, men det er en innmari fin novelle i science fiction-sjangeren som har helt vidunderlig fine skildringer og en herlig stemning fra ende til annen. Det er syv sider, den kan altså leses i sin helhet på nettet og jeg anbefaler den på det sterkeste <3

Jeg savner SYTYCD for tiden og gleder meg veldig til slutten av mai/begynnelsen av juni da ellevte sesong vil være i gang. Og i mellomtiden tenkte jeg å dele en av de aller vakreste rutinene som har vært på SYTYCD, det er i alle fall en av de dansene som har aller finest musikk. Dette, dette er virkelig inspirerende <3

Men da tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget på litt tanker om boka “Flytterester” av Cecilie Løveid og poesi i kombinasjon med litt bilder så da setter jeg i gang. Og så kommer neste blogginnlegg på søndag og det vil være årets første MGP-innlegg fra min side! 

Om Flytterester og poesi

 

Noen ganger føler jeg at jeg vet så alt for lite om poesi. Jeg vet at jeg noen ganger leser dikt og så blir jeg inspirert og må skrive selv, jeg vet at jeg av og til leser dikt som er så geniale at jeg bare må dele dem med hele verden og jeg vet at det handler om å sette ord på noe stort med få ord. Og jeg vet at det er vanskelig, men at mange likevel får det til.

I «Flytterester» av Cecilie Løveid handler det om å flytte og denne tematikken omtaler både de små ting og de heller store. Og mens det er andre diktsamlinger og poeter jeg har likt bedre så klarer det å inspirere meg og det er målet når jeg leser dikt. Når jeg leser dikt ønsker jeg at ordene skal skape en prosess i meg, være noe forvandlende som gjør at jeg vil gi meg hen til ord eller i det minste forsøke. Jeg vet ikke om det er sånn for alle, men for meg er de fineste diktene de som inspirerer meg.

Samtidig merker jeg at jeg ikke alltid forstår meg på poesi hvis det ikke er på rim og heller ikke med «Flytterester». Jeg forstår at det er fint og godt observert og jeg skjønner at Cecilie Løveid er et stort talent. Alt det der forstår jeg, men jeg merker også at denne diktsamlingen inneholder en del dikt jeg ikke forstår. Og sannsynligvis er det jeg som er dum eller uerfaren og jeg burde definitivt lese mer dikt for jeg leser mye mer prosa, men likevel. Det finnes dikt her som jeg må innrømme at jeg ikke fikk så mye ut av.

Og likevel, det er øyeblikk i denne boka som er ren magi. For eksempel dette:

NØDVENDIGHETEN AV EN FORVANDLING

Denne gangen skal det være annerledes.
Det er sånn det skal være.
Annerledes.

 

Det er en så kort tekst, men den rommer så mye og det er så åpent for tolkning. Senere i diktet «Ravnens første besøk»:

Odins ravn la et øye
på dynen din i morges

Han sa at du skal skyve øyelokket opp
og speile deg i brønnen

 

Og det er jo bare et utdrag fra det diktet, men jeg liker hvor billedlig det er og hvordan det også er litt grotesk med å skyve opp øyelokket. Dessuten er jeg fascinert av mytologi og dikt gir så mange muligheter for å trekke de store linjene, la det næreste nære og det mer utflytende og magiske kombineres.

Det jeg vet er at jeg likte «Flytterester». Hva angår terningkast gir jeg den en firer og det er fint skrevet og interessant selv om jeg ikke forsto alt eller ble helt betatt.

Og jeg vet kanskje ikke så mye mer om poesi, men jeg vet at jeg elsker ord. Jeg elsker å forsøke å sette ord på ting og hvordan alt i hele verden tidvis inspirerer meg, alt fra universet og mytologi, eventyr og trolske skoger til sjokoladeboller og trær og årets første løvetann. Hvordan selv Idol og MGP til tider har inspirert frem dikt fra min side, hvordan jeg kanskje nok behersker prosa bedre enn dikt egentlig, men det likevel ikke kommer til å stoppe meg fra å forsøke i ny og ne. For et dikt kan romme så mye og uansett er det nesten ingenting som er like fint som gleden man føler når man har skrevet noe som ikke fantes før og som man er fornøyd med.

***

Rio 2 =D

Heisann! Det forrige innlegget mitt interesserte visst ikke så mange, men ja, ja, kanskje dette faller mer i smak 🙂 Og jeg må innse at påskekrimmen jeg posta på Facebook ikke var så populær i år heller selv om jeg var veldig flink til å reklamere for den, men så var den også på 24 sider og så har det jo vært påske og folk har sikkert annet å drive med enn å lese lange krimgåtehistorier på nettet. Så jeg tar det med et smil 🙂 

Det som er flott er at jeg har hatt en innmari fin påske. Jeg har skrevet og lest og jeg har ikke minst sett veldig mye film. I tillegg har jeg tegnet, tatt bilder og gått tur ved Linderudkollen og vært på inspirasjonsutflukt til botannisk hage. Fine ting alt sammen. Dessuten fant jeg ut at det er veldig dyrt på godtebutikken på Arkaden på Karl Johan og jeg har gått flere turer med verdens fineste hund 🙂 Og det vil bli litt rart med jobb og hverdag igjen i morgen, men det vil nok gå fint, dessuten skal jeg visst jobbe på lørdag og det vil innebære fri på onsdag og det vil igjen bety at jeg nå på onsdag skal på hovedfilialen og levere bøker og låne nye litterære underverker =D Yay! 

Her er et trebilde fra botannisk hage og jeg kommer sikkert til å krydre flere innlegg fremover med bilder for det var innmari fint der og perfekt vær for å titte rundt på planter, blomster og ymse finheter. Men nå skal jeg poste en trailer og litt klipp og deretter en anmeldelse av “Rio 2” som jeg var på kino og så på fredag og likte veldig godt. Så da setter vi i gang!

Her har vi traileren og ut i fra den ser det jo ut som en underholdende animasjonsfilm, men ikke noe virkelig episk og mucho brilliante. Men ååå, denne filmen er virkelig herlig og har scener som er fullstendig elsk i så stor grad at jeg MÅ ha denne filmen på dvd etter hvert. For eksempel dette:

Kjære leser, du trenger ikke se “Rio 2”, men se denne scenen, den er så skjønn, morsom og genial. Cats-referanse FTW! Jeg innrømmer det, jeg så denne scenen i traileren over og det er hovedgrunnen til at jeg valgte å se “Rio 2” på kino på fredag. Elsk <3

Ååå, denne sangen er vidunderlig og skikkelig musikal-ish 😉 Dessverre fins ikke scenen med denne sangen på Youtube, men man kan høre sangen og det er Kristin Chenoweth og det er supert og jeg digger, digger, digger denne sangen! Og jeg mistenker at jeg frydet meg aller mest i hele kinosalen under denne sangen, men den kunne jo vært hentet rett fra “Phantom of the Opera” eller noe liknende, det er herlig pompøst og dramatisk og aller mest underholdende for musikalomane personer som meg =D

Og her synger Jemaine Clement og Kristin Chenoweth og det er “I will survive” og Nigel er såå kul som bad guy, jeg digger ham =D

Men da har jeg postet veldig mye klipp og slikt så nå skal jeg poste anmeldelsen min av filmen og så kommer neste blogginnlegg på torsdag. Vi bables!

Rio 2

 

Jeg er ganske sikker på at jeg var den mest entusiastiske i salen da jeg så Rio 2, en film som noen kanskje vil føle unødvendig eller for musikalaktig eller liknende ting som jo er smak og behag, men som jeg elsket =D For ååå, denne filmen er herlig og særdeles karolinsk!

Rio 1 var en sånn film som jeg egentlig ikke hadde planer om å se, men så endte opp med å se på kino likevel. Og mens den ikke ble noen favoritt så var den helt ålreit underholdning med mye sjarm. Rio 2 hadde jeg heller ikke noen store planer om å se, men så fant jeg ut at Kristin Chenoweth hadde en av stemmene og sang og slikt og så hørte jeg disse sangene og fant ut at dette likevel var en film jeg trengte å se og nå har jeg sett den og faktum er at denne filmen er en av de få oppfølgerne som jeg syns er mye bedre enn filmen den følger opp. Der Rio var oki doki er Rio 2 Karoline som gliser fra øre til øre og det er jo fint.

I Rio 2 har Blu og Jewel barn og har slått seg til ro i Rio der de lever i den tro at de er de eneste igjen av sin art. Så viser det seg at det finnes mange flere fugler som dem i Amazonas og de drar dit for å finne dem. Og i Amazonas venter det farer som tømmerhuggere og Nigel som var første filmens bad guy og er tilbake med enda mer overdramatiske tendenser enn før. Vi treffer også nye karakterer som frosken Gabi (perfekt stemmelagt av Kristin Chenoweth) og det hele er super underholdning.

Og greit nok, dette er ikke en sånn animasjonsfilm som vil vinne noen medaljer for originalitet og heller ikke en film som vil skrive seg inn i historiebøkene som noe virkelig minneverdig og storslagent. Det er dessuten mange animasjonsfilmer jeg har sett som er mer rørende og episke. Men at det kanskje er litt enkelt og forutsigbart gjør ingen verdens ting for uansett hvordan man vrir og vender på det så forblir det like sant at Rio 2 er awesome.

Jeg likte i alle fall denne filmen veldig godt. Jeg likte fargene og detaljene og hvordan det er nydelig animert fra ende til annen. Og jeg likte stemningen og at det er veldig mye musikk i denne filmen og da også sangnumre som gjør det veldig musikalaktig til tider. Jeg likte karakterene, Gabi og Nigel særlig (Nigel er en herlig bad guy), men også andre karakterer som Blu. Det var underholdende, morsomt og engasjerende hele veien og det var i det hele tatt en film som er lett å like.

Og den er altså ingen film man må se eller en film som alle vil like, men jeg er ganske sikker på at om man først liker denne filmen så liker man den kjempegodt og får lyst til å se mer med en eneste gang.

 

For meg var dette en fornøyelse av en film, fin og super og derfor gir jeg terningkast 5!

Om finheter, herr Olsen og The Phantom Tollbooth =D

Heisann! Det er sol!!! Og det er fredag og da en fredag der jeg har tenkt meg til botannisk hage for å tegne og fotografere i vei siden det er en fin dag for sånt i dag. Dessuten har jeg tenkt å spise sjokoladeis utenfor Oslo S på den trappa der og deretter dra på kino og se Rio 2. Og jeg kunne valgt noe langt mer sofistikert selvfølgelig, men Kristin Chenoweth. I originalversjonen av Rio 2 som er den versjonen jeg skal se har Kristin Chenoweth stemmen til en karakter og så har jeg hørt en sang hun synger i Rio 2 som var awesome og da var det gjort liksom. Anmeldelse kommer på mandag. Jeg ser forresten veldig mye film for tiden, men det er jo en fin ting å bruke påsken til. Det og å lese <3

Jeg har for øvrig oppdaget en ny musikal nå, “Bridges of Madison County”. I utgangspunktet er “Bridges of Madison County” en bok jeg ikke har lest og en film jeg ikke har sett og nå er det en musikal jeg egentlig vet veldig lite om utenom at Jason Robert Brown har skrevet musikken og tekstene og at jeg derfor måtte lytte til musikken når den dukket opp på Spotify pga. Jason Robert Brown. Litt i stil med hvordan Kristin Chenoweth og Idina Menzel er navn som automatisk gjør meg interessert i noe siden jeg er veldig glad i Wicked så har “ny musikal som involverer Jason Robert Brown” litt den samme effekten. Ja, jeg er musikaloman. Ja, jeg elsker å være det.

Anyway, “Bridges of Madison County”-musikalen har en sang som jeg har fått veldig sansen for og nå skal poste:

Denne sangen heter “Temporarily lost” og jeg er veldig fascinert av melodien for den er så mystisk og interessant. Og jeg tror dette er en av de musikalsangene som er minst like lett å like for musikalskeptikere for der noen musikalsanger er så typisk musikal at det nesten blir litt i overkant så er denne mer utypisk, mer spesiell og med en slags intensitet under overflaten som jeg finner pirrende. Og så forteller den likevel en historie slik musikalsanger jo skal gjøre og ja, denne sangen er innmari fin.

Ellers så prøver jeg å skrive for tiden og det varierer veldig fra dag til dag hvordan det går, men i går gikk det veldig fint. Jeg har funnet en barnebokkonkurranse som har frist 1. juni der man praktisk nok kan sende inn via mail (yes!) og har nå startet flere forsøk før jeg i forigårs startet på noe som jeg for øyeblikket har ganske stor tro på. Og det gjenstår jo å se hvor lenge det varer siden jeg ikke har kommet særlig langt, men jeg satser på at det vil fortsette. Her er i alle fall et veldig kort utdrag (og hvis noen kjenner noe igjen her så er det fordi jeg tidligere har postet en novelle om herr Olsen og familien hans, en novelle som ikke lenger er å finne på bloggen min siden jeg sendte den inn til en novellekonkurranse der den ikke falt i smak, men det var verdt et forsøk) og det introduserer herr Olsen. Barnebok-ideen jeg prøver å skrive for tiden handler nemlig om familien Olsen og alt som skjer når det flytter feer inn i kjøleskapet deres:

Herr Olsen, Paul Jeremias Olsen for å være helt presis inntil fingerspissene, jobbet på et kontor. Nøyaktig hva han gjorde på det kontoret var det ingen som forsto seg helt på, minst av alt herr Olsen selv, men han visste i alle fall at det gikk en hel del tid til kaffemaskinen og været. Kaffemaskinen fordi den åpenbart hadde et mål om å gjøre livet surt for herr Olsen med å klikke stadig vekk. Været fordi det var det mest brukte samtaleemnet blant herr kollegaene på kontoret der herr Olsen jobbet. De kunne prate om været i timevis, det var en evig karusell.

«Så, fint vær i dag, er det ikke?» kunne en si og så kunne en annen nikke og en tredje deklamere «å være eller ikke være» og bare de fem ordene av monologen fordi det var de han kunne før de andre smålo litt for seg selv. Så ville herr Olsen legge til et «bare synd det er litt småkjølig i skyggen» og så ville de andre nikke dystert før de gikk tilbake til datamaskinene sine og prøvde å gjøre noe fornuftig noen minutter.

Eller så kunne en klage over været og så kunne de andre sukke videre og så kunne det ende opp i at en av dem sa et «men det kunne vært verre» fulgt av smiling fra alle kollegaene før herr Olsen kom med et «bare synd det ikke er mer sommerlig vær siden det tross alt er juni» og det ble litt mer klaging igjen.

Ut i fra dette kan vi trekke den konklusjon at herr Olsen, i tillegg til å være en forholdsvis tynn og hengslete mann med hår som han pleide å gjemme under en sixpence stadig vekk siden han ikke likte dets utvikling i retning av å være forholdsvis tynt fremfor den tykke blonde manken han hadde hatt i sin ungdom, var opptatt av kaffemaskiner og været. Og at han hva angikk været var veldig flink til å tenke negativt. Herr Olsen var egentlig ganske flink til å være optimist ellers, men når det gjaldt været så han svart på ting. Været var hans kryptonitt om man kan si det sånt.

 

Herr Olsen brukte for øvrig kjøleskapet mest til å finne frem pålegg for visst var det fru Olsen som hovedsakelig fungerte som kokk i familien Olsens ringe bolig, men han var sabla god på brødskiver med ymse varianter av syltetøy. Det kunne ingen ta fra ham.

Og nå kan det tenkes at dette innlegget er langt nok i massevis, men det skal bli bittelitt lenger siden jeg har lest “The Phantom Tollbooth” og den er nødt til å anmeldes siden den var vidunderlig. Så nå kommer en anmeldelse av den og så kommer neste innlegg på mandag. Vi bables!

The Phantom Tollbooth av Norton Juster

 

Det er en del bøker som jeg hører om fordi jeg har fått inntrykk av at de andre steder er skikkelige klassikere. Og det var litt sånn med «The Phantom Tollbooth» av Norton Juster og så fant jeg den til rundt 60 norske kroner til Kindle-en min og da lastet jeg den jo ned og nå har jeg lest den og kan konkludere med at denne boka er fin! Ikke bare det, dette er en bok som er som skapt for alle som elsker ord og med andre ord en ganske ypperlig bok for meg J

Det handler om Milo, en ung gutt som syns livet er tomt, kjedelig og meningsløst og ikke ser poenget i å gjøre noe som helst. Så får han en pakke med en tollstasjon i posten som han kjører gjennom med en lekebil i passelig størrelse for ham og havner i en annen verden der han møter mange rare folk og lærer mye interessant. Og så er litt av moralen på mange måter at det finnes så mange fascinerende figurer og måter å betrakte verden at det egentlig burde være totalt impossibelt å kjede seg og det er en moral jeg kan skrive under på. For det er alltid noe å gjøre, man kan lese, skrive, se film, spille tv-spill, tegne eller bare sitte på balkonger og gjøre absolutt ingenting og verden er et eventyr der alle dager muligens kan inneholde noe nytt og magisk som gjør ting fortryllende. Og uten å si for mye mer om plottet i «The Phantom Tollbooth» så er essensen i alt sammen sånn jeg ser det at denne boka minner deg på hvor lekende elegant en bok kan være. Uansett om det ikke er noe jeg hadde glemt er det likevel en fin ting å bli minnet om.

Jeg likte denne boka veldig godt. På mange måter minner den meg en del om «Alice i Eventyrland», men jeg liker «Phantom Tollbooth» best av de to. Og det som gjør denne boka så fin er stemningen, hvordan rare karakterer og merkelige steder og slikt egentlig er viktigere enn akkurat hva som skjer, noe som her fungerer veldig fint. Dessuten er dette en kreativ bok, en artig bok og en bok som inspirerer, sånn i tillegg til at den viser det fascinerende ved å lære nye ting som man ikke visste fra før.

Og det er ingen perfekt bok, den er mer en sånn bok som jeg vil sammenlikne med å spise grøt, lettfordøyelig og smakfull, men ikke virkelig mettende. Jeg syns også at ting kunne vært skildret mer detaljert, på samme tid som det fungerer godt slik det er også. Til tross for at det altså er ting som kunne vært bedre er likevel hovedinntrykket særdeles positivt. Såpass positivt faktisk at jeg gir terningkast 5 og anbefaler denne boka på det sterkeste. Og er du enda ikke overbevist skal jeg nå sitere litt i vei for denne boka er virkelig en verbal gullgruve:

?Have you ever heard the wonderful silence just before the dawn? Or the quiet and calm just as a storm ends? Or perhaps you know the silence when you haven’t the answer to a question you’ve been asked, or the hush of a country road at night, or the expectant pause of a room full of people when someone is just about to speak, or, most beautiful of all, the moment after the door closes and you’re alone in the whole house? Each one is different, you know, and all very beautiful if you listen carefully.? 

*

?The only thing you can do easily is be wrong, and that’s hardly worth the effort.? 

*

?So many things are possible just as long as you don’t know they’re impossible.? 

(<3)

*

?You may not see it now,” said the Princess of Pure Reason, looking knowingly at Milo’s puzzled face, “but whatever we learn has a purpose and whatever we do affects everything and everyone else, if even in the tiniest way. Why, when a housefly flaps his wings, a breeze goes round the world; when a speck of dust falls to the ground, the entire planet weighs a little more; and when you stamp your foot, the earth moves slightly off its course. Whenever you laugh, gladness spreads like the ripples in the pond; and whenever you’re sad, no one anywhere can be really happy. And it’s much the same thing with knowledge, for whenever you learn something new, the whole world becomes that much richer.? 

*

?Whether or not you find your own way, you’re bound to find some way. If you happen to find my way, please return it, as it was lost years ago. I imagine by now it’s quite rusty.? 

(Ååå, så brilliant og artig. Ordspill og sånt ftw <3)

*

?I never knew words could be so confusing,” Milo said to Tock as he bent down to scratch the dog’s ear.
“Only when you use a lot to say a little,” answered Tock.
Milo thought this was quite the wisest thing he’d heard all day.? 

*

?We’re right here on this very spot. Besides, being lost is never a matter of not knowing where you are; it’s a matter of not knowing where you aren’t – and I don’t care at all about where I’m not.? 

 

*

 

Grusomme meg 2 er herlig og sånt :)

Heisann! Det er tirsdag, livet er fint og det er ting som jeg bekymrer meg litt for, men alt vil sikkert ordne seg og uansett er det smarteste å fokusere på andre ting de neste dagene. Da tenker jeg selvsagt på PÅSKE!!! Etter klokka 12:15 i morgen har jeg endeligvis påskeferie og flere dager da jeg kan nyte ting som å sove helt til klokka 08:00 på morgenen (kanskje jeg til og med ligger til 09:00 noen dager, slår ut håret sånn sett liksom), å lese maaasse, å se masse film (jeg har leid filmer OG jeg skal på kino på fredag), å skrive, tegne, leke fotograf og løse kryssord. Det blir såå gøy! <3

Ellers så liker jeg dette:

A to Z of Dance! En veldig kul video som man kan groove litt til og som gir en lyst til å danse =D Og jeg liker at “The Phantom Tollbooth” er en veldig fin bok som jeg har tenkt å anmelde på fredag. Dessuten liker jeg at jeg har sett filmen “Grusomme meg 2” som jeg herved skal anmelde. Så da setter jeg i gang med det. 

Grusomme meg 2

 

Grusomme meg er en av de filmene jeg liker fordi den er såå himla adorabel. Den er utrolig søt og sjarmerende og lett å like og derfor var jeg ganske trygg på at jeg trengte å se Grusomme meg 2 etter hvert. For man trenger slike filmer som er 110 % oppmuntrende. Filmer som kanskje ikke er like inderlig vidunderlige som Disney og Pixars beste eller som man vil huske bestandig som et høydepunkt man deretter vil måle alt annet opp i mot, men som bare er kos. Og animasjonsfilm i tillegg. Jeg ELSKER animasjonsfilm <3

Anyway, Grusomme meg 2 er herlig. Det handler om Gru som nå driver med nye ting og tang og ellers er verdens beste far for Margo, Edith og Agnes og har lagt skurkesyslene litt på hylla. Så dukker det opp en sak og han må samarbeide med en dame som heter Lucy om spionasje og slikt og så skjer det ditt og datt og jeg har ikke lyst til å si så veldig mye mer om plottet for det er tross alt ikke det viktigste. Det som er viktig er at denne filmen er like underholdende som Grusomme meg 1. Blant oppfølgere er dette blant de bedre og grunn numero uno er sjarm.

Grusomme meg 2 er en av de filmene der man smiler, ler og koser seg mye mer enn man gjør noe som helst annet. En av de filmene der man liker karakterene (Agnes <3, minions <3, Gru = AWESOME!) og det bugner av sjarmerende scener som gjør alt enda mer brilliant. En av de filmene der animasjonen er flotters og soundtracket er helt konge og man kan glemme ting som er dumt og bare nyte i halvannen time. Og en av de filmene der det ikke er så mye fornuftig å si når alt kommer til alt og man derfor bør avslutte anmeldelsen ganske snarlig og bare poste massevis av klipp. Så det er det jeg skal gjøre.

 

Men før jeg gjør det skal jeg gi terningkast 5 og en varm anbefaling og nå presenterer jeg: KLIPP!

Scene med sangen “Happy” med Pharell Williams (en sang som jeg alltid blir glad av passende nok) fra Grusomme meg 2 🙂 Fine scenen og den minner meg en hel del om den ganske liknende scenen fra “500 days of Summer”, men det er bare fint <3

Ååå <3 ALLE filmer burde ha minions som synger “Underweaaaaaar” til boybandmelodier før det er supersøte talescener med Agnes (Agnes FTW!) og YMCA-kos på minionsk! Dette er verdens beste måte avslutte en film på =D

*

Ok, da bables vi på fredag og god påske alle sammen 🙂

Fine ting =D

Soundtrack: Pharrell Williams ? Happy

Heisann! Livet er fint og de få tingene som ikke er så fint er det ingen vits å fokusere på nå når det er påskekos for tur og mange muligheter til å nyte livet =D Og nå skal jeg jobbe til og med onsdag, men onsdag er det jo bare til klokka 12:00, og etter det er det FRI!!! Jeg skal kanskje ikke bort i påsken eller noe sånt, men jeg skal lese masse, se en hel del film, skrive i vei og gå spaserturer i ymse trivelige omgivelser hvis været er greit nok. Dessuten kan man løse kryssord og utfordre moren sin i Yatzy, tegne, leke fotograf og slappe av og det er jo fine ting det og 🙂 

Ellers har jeg fått et nummer (og jeg regner med at det vil dukke opp flere eksemplarer i posten for det sto man skulle få åtte lesereksemplarer) av Stemmer og kan kose meg med å betrakte dette nå:

Se! Tekst skrevet av meg i et litterært magasin! Navnet mitt på trykk! Og ja da, det er folk som har gitt ut bøker og det er jo egentlig bare en liten småting i den store sammenheng, men det er så fint å se. Jeg har skrevet om dette før i tidligere innlegg og skal ikke bable for mye om det nå, jeg måtte bare ha med et bilde siden dette naturlig nok gjør meg veldig glad. 

Nå tenkte jeg å poste noen bilder jeg har tatt i det siste og noen av disse bildene har i filtrert form dukket opp på Instagram, men andre har det ikke så det er en fin miks. Verden inneholder nemlig mange små finheter som absolutt er verdt å ta bilde av.

Her har vi et nytt antrekk jeg kjøpte på Fretex for ikke så lenge siden og som kanskje skal brukes i et bryllup jeg skal i den niende mai 🙂 Jeg er litt usikker angående kjolen siden den er litt kort, men om den ikke brukes i bryllup så er den fin som sommerkjole eller på 17 mai for eksempel, brukes skal den uansett. Men det essensielle er jakken, den er jo fin på bildet, men i virkeligheten er den superfin, lakserosa med fint stoff inni og ååå, den skal brukes dødsmye på varme solskinnsdager. Og så er den litt sånn type jakke som like gjerne kan brukes innendørs føler jeg, den er litt genser-ish også siden den er så lett og det gjør den enda mer praktisk <3

Av og til har yndlingskaféen en fin vase med blomster i og så tegner jeg det og så blir det litt fint. Å tegne, det skal jeg få gjort masse fremover 🙂

Trebilde fra Oslo sentrum like ved Oslo S. Syntes det var ganske fint 🙂

Lørdag 5. april var det store såpebobler like ved Nasjonaltheateret som jeg tok bilde av fordi jeg liker å se for meg at såpebobler, sølepytter og regndråper gjenspeiler andre verdener selv om jeg vet at de ikke egentlig gjør det. Jeg forsøkte å forklare denne ideen for moren min og hun så rart på meg og lurte på hvor i all verden jeg tar alle de rare ideene mine fra. Jeg fikk omtrent det samme blikket fra sjefen der jeg har praksis da jeg prøvde å forklare min nye yndlingsmetafor om timer som er snegler som tar stadige pauser for å lukte på duggen på løvetannblader 😉

Søndag 6. april gikk jeg tur til Liastua og koste meg med kakao og melkesjokolade. Liastua er noe av det fineste i verden tror jeg, man går i ca 20 minutter fra der jeg bor og så kommer man til en hytte midt i skogen der man kan kjøpe kakao og sjokolade og kose seg med det mens man sitter og leser eller tegner eller bare betrakter ting som fine trær og slikt <3

Enda et bilde fra Liastua 🙂

*

Men da tenkte jeg å avslutte med en video siden jeg nå er blant dem som har blitt ganske fascinert av Angelina Jordan.

Jeg ble ikke helt overbevist av auditionen hennes, men så har jeg sett andre opptredner med henne på nettet siden og herlighet, hvordan går det an å være så rolig og proff som åtteåring? Det er nærmest hypnotiserende å se henne synge for hun er så ung, men samtidig så synger hun så fint og modent og velger veldig interessante sanger i tillegg. Og jeg blir litt bekymret siden et så stort mediafokus umulig kan være sunt og håper ingen glemmer at hun tross alt bare er et barn, uansett hvor moden hun enn kan virke når hun opptrer. Samtidig, tenk å ha så mye karakter i stemmen og så stort potensiale i så ung alder, det er imponerende. 

*

Mitt neste innlegg kommer enten tirsdag eller onsdag så da bables vi! God påske (og hvis påskekrim er av interesse kan man finne en jeg har skrevet her: https://www.facebook.com/notes/karoline-heldal-lund/utstillingsdukkemorderen-p%C3%A5skekrim-2014-god-musikalsk-og-gr%C3%B8ssende-p%C3%A5ske/10152340363014082) =D 

This song will save your life :)

Soundtrack: Kait Kerrigan & Brian Lowdermilk ? Run Away With Me (feat. Carrie Manolakos)  

Heisann! Jeg tenkte å ha med et musikktips i begynnelsen av enkelte innlegg fremover, kanskje det er en fin ting. Soundtrack liksom <3

Livet er fint forresten og hovedgrunnen er at det snart er påske. Og det er ikke det at jeg egentlig skal noe spennende i påsken, jeg skal jobbe mandag og tirsdag og til 12:00 på onsdagen og så skal jeg være hjemme, men jeg kan skrive, jeg skal lese en hel masse, hvis været er ok kan jeg gå spaserturer i koselige omgivelser, jeg skal dra på kino på fredagen tenker jeg og så skal jeg se en del film forøvrig tenkte jeg. Og kanskje vil fridagene gjøre at jeg litt oftere sover åtte timer om nettene i stedet for de knapt seks timene det har det med å bli nå for tiden siden jeg insisterer på å stå opp tidlig nok til å ha god tid før jobb og det åpenbart er helt umulig å legge seg før midnatt. Hvem vet 😉

Anyway. Jeg har Frozen på dvd nå! Og det er elsk <3 Videre har jeg skrevet en 24 sider lang påskekrim MED musikalnumre og siden den er såpass lang at jeg ville måtte delt den opp i tre(!) blogginnlegg så skal jeg heller poste den på Facebook enn her, men jeg tenkte å linke til den i mitt neste blogginnlegg og så poster jeg den på Facebook i morgen. Den ble i hvert fall veldig kul og jeg liker at påskekrimmene mine bare blir lengre og lengre 😉 Ellers så gleder jeg meg til lørdag da jeg først skal jobbe (hadde fri i går og skal jobbe på lørdag og jeg foretrekker jo generelt sett fri hele helgen slik at det blir skikkelig helg, men lørdagene er kortere arbeidsdager og tiden går fortere og da har jeg noe å fylle tiden med) og deretter skal lese aviser på kafé og deretter igjen skal på spillkveld på Humanismens Hus! Jeg kommer til å ha noe å gjøre hele dagen, det blir jo ikke det minste snev av mulighet til ting som å kjede seg. 

Ellers fant jeg en ny Frozen-ting som er brilliant og det er dette:

Det forteller rundt de første 35 minuttene av filmen deromkring med sand art og det er jo dødsfint <3 Dessuten har jeg uansett fortsatt dilla på sangen “Let it go” =D

Men nå tenkte jeg å dele dette:

Dette er en bok trailer for boka “This song will save your life” som jeg nå tenkte å poste en (ganske lang) anmeldelse av siden det er en veldig fin bok. Jeg håper anmeldelsen faller i smak og så kommer mitt neste blogginnlegg på søndag. Vi bables!

This song will save your life av Leila Sales

 

Noen bøker hører man mye fint om, men så er man av en eller annen grunn litt småskeptisk likevel. Og så ser man boka på biblioteket, kjenner litt på den, leser baksideteksten og vurderer litt frem og tilbake før man ender opp med ikke å låne den. Deretter står den der neste gang du er på biblioteket og du tolker det som et tegn på at det kanskje er meningen at du skal gi den et forsøk likevel og da låner du den, bringer den med deg hjem og så leser du. Og så finner du ut at boka er superfin?

Slik var det med «This song will save your life». Det handler om Elise Debrowski, 16 år, som aldri har passet inn. Hun prøver så hardt, gjør alt hun kan for å få venner og ingenting virker og til slutt går det for langt og hun gir nesten opp helt. Så går det noen måneder og hun ender opp ved et varehus som inneholder en nattklubb der hun får venner, blir del av et miljø hun trives i og finner ut at hun elsker å være DJ.

Og det høres ikke så fantastisk ut når man leser synopsiset, jeg syntes selv det hørtes ut som en ganske gjennomsnittlig ungdomsbok, men av og til tar man feil og bøker viser seg å overraske. For kanskje er ikke dette den boka jeg vil trekke frem som den beste, morsomste eller viktigste jeg leser i år, men det er en av de bøkene jeg ble virkelig glad i. En av de bøkene der man liker fortelleren og hovedpersonen så godt at man gladelig kunne lest flere bøker om dem. Og også en av de bøkene der man føler at det settes ord på følelser man selv har hatt og ikke kunnet beskrive helt. Et sted i «This song will save your life» skriver Leila Sales:

?I had this feeling suddenly. I get this feeling a lot, but I don?t know if there?s one word for it. It?s not nervous or sad or even lonely. It?s all of that, and then a bit more. The feeling is I don?t belong here. I don?t know how I got here, and I don?t know how long I can stay before everyone else realizes that I am an impostor. I am a fraud. I?ve gotten this feeling nearly everywhere I have ever been in my life. There?s nothing you can do about it except drink some water and hope that it subsides. Or you can leave.? 

Jeg har hatt den følelsen selv, følelsen av å ikke høre hjemme. Følelsen av at man later som, at man hele tiden spiller skuespill. Før hadde jeg den følelsen nesten bestandig i sosiale situasjoner, det virket som om alle andre kjente spillereglene utenom meg og at jeg var for bevisst på meg selv. Nå glir det bedre, nå klarer jeg i større og større grad å glemme meg selv og bare være i et øyeblikk, men jeg kjenner likevel på denne følelsen av og til fortsatt og Leila Sales setter så godt ord på det.

Hun skaper en karakter som ikke liker seg selv, Elise er perfeksjonistisk og sårbar og innser ikke hvordan hun faktisk er smart og verdifull og virkelig talentfull når det gjelder å være DJ. Og man forstår Elise og det hjelper kanskje en del at det er skrevet i jeg-form siden man kommer helt inn i hodet på Elise mens man leser, men uansett form så er Elise interessant. Hun er smart, hun elsker musikk og hun mener det godt uansett om hun tidvis gjør helt idiotiske beslutninger.

Videre liker jeg stemningen i denne boka og hvordan det tas opp tematikk som mobbing, selvskading, skilsmisser og vennskap og alt dette på en særdeles lite belærende måte. Og jeg liker hvordan dette antakelig er en av de aller mest musikalske bøkene jeg har lest noen gang. Elise elsker musikk og dette gjennomborer hele historien fra hvordan hun tidlig i boka prøver å lage den perfekte spillelisten å dø til (hun starter boka som litt suicidal, men finner mer og mer ut at livet er verdt å leve) til hvordan hun finner seg selv i gleden over å være DJ og få folk til å danse og kose seg. Boka har til og med en spilleliste til sist og det elsker jeg, selv om jeg må innrømme at jeg nok ikke personlig kommer til å gå innfor å sjekke den ut.

Jeg liker også hvordan dette er en bok som inneholder kjærlighet, men at dette spiller en birolle i historien og hvordan det fokuseres en del på Elises familie. I veldig mange ungdomsbøker er familien mer små karakterer som er i bakgrunnen og her er de alle klart definerte figurer og det liker jeg, det gjør ting mer realistisk. Dessuten er også de andre karakterene interessante og virkelige, man forstår dem og da til og med de karakterene man irriterer seg over. Og vennene Elise får i løpet av historien er temmelig awesome. Det er jo også fint

Og det er vanskelig å skrive om bøker som man virkelig er glad for å ha lest, men jeg prøver likevel for dette er en bok jeg vil at folk skal lese. En bok som er sår, men vakker og virkelig musikalsk og velskrevet. Så terningkast 5 og da en sterk femmer og nå skal jeg avslutte med en del utdrag og så håper jeg det faller i smak.

?Sometimes people think they know you. They know a few facts about you, and they piece you together in a way that makes sense to them. And if you don’t know yourself very well, you might even believe that they are right. But the truth is, that isn’t you. That isn’t you at all.? 

*

?That’s the problem with life. You never get enough time to stare at your ceiling and try to figure out what’s going on.? 

*
?I believe that a person’s taste in music tells you a lot about them. In some cases, it tells you everything you need to know.? 

*

?I didn?t know. I feel sometimes like?there are all these rules. Just to be a person. You know? You?re supposed to carry a shoulder bag, not a backpack. You?re supposed to wear headbands, or you?re not supposed to wear headbands. It?s okay to describe yourself as likeable, but it?s not okay to describe yourself as eloquent. You can sit in the front of the school bus, but you can?t sit in the middle. You?re not supposed to be with a boy, even when he wants you to. I didn?t know that. There are so many rules, and they don?t make any sense, and I just can?t learn them all? 

*

?But I also felt like an eggshell that had gotten a tiny crack. You can?t repair something like that. All you can do is hope that it sticks together, hope that the crack doesn’t grow until all your insides come spilling right out.? 

*

?The thing about being an artist,” Dad said, folding his newspaper and setting it down on the table, “is that there are always going to be people who want to stop you from doing your art. But this usually says more about them and their issues than it does about you and your art. Trust me.? 

*

?I was smiling like a crazy person because I had just made a hundred people dance, I had just made a hundred people scream, I had just made a hundred people happy. I, Elise, using my own power, had made people happy.? 

(Dette! Jeg elsker dette fordi det er sånn når man gleder noen, når noen blir glade på grunn av noe en selv har gjort. Da føler i hvert fall jeg meg som om alt er mulig og at jeg er virkelig essensiell fordi det er så viktig. Å være grunnen til at noen smiler er det viktigste man kan være.)

*

?You think it‘s so easy to change yourself. You think it’s so easy, but it’s not. True, things don’t stay the same forever: couches are replaced, boys leave, you discover a song, your body becomes forever scarred. And with each of these moments you change and change again, your true self spinning, shifting positions– but always at last it returns to you, like a dancer on the floor. Because throughout it all, you are still, always, you: beautiful and bruised, known and unknowable. And isn’t that – just you – enough.? 

 

(<3)

I am the very model of a musicalomaniac og andre finheter (blant annet er jeg fortsatt veldig glad i “Pirates of Penzance”) =D

Heisann! Siden sist har jeg kjøpt fine klær på loppemarked, gått tur til Liastua, spist pizza, spist garlic bread, lest og skrevet dikt blant annet, dessuten har jeg obsesset litt mer over “Pirates of Penzance” som er tematikken for innlegget under dette 🙂 Jeg har forøvrig en tendens til å delta på alle konkurranser jeg kommer over der man kan vinne påskeegg med godteri i for tiden siden jeg vant et på Deli de Lucas Facebook-side i fjor og det ga mersmak og jeg trives godt med tilværelsen for øyeblikket selv om jeg av og til ønsker meg flere å finne på ting sammen med siden jeg gjør omtrent alt på egen hånd. 

Nå tenkte jeg å poste noen finheter og vi starter med dette: 

Jeg fant i forigårs ut at “Mickey, Donald & Goofy: The three musketeers” var en særdeles søt og sjarmerende animasjonsfilm som inneholdt blant annet nummeret over. Det er en skurkesang med “Dovregubbens hall” som melodi og jeg elsker hvordan den introduseres med “oh no, when the bad guy is that happy, it can only mean one thing. Bad guy-song!” og så virker skilpaddefortelleren så happy over at det er et sangnummer og så er sangen veldig kul i tillegg =D Videre er det episk hvordan det med en gang de viser plakaten for operaen (som passende nok er mitt nye obsessingsobjekt “Pirates of Penzance”) begynner å spilles et utdrag fra denne sangen:

“With Cat-like Tread”! Å, denne sangen er så brilliant! 

Men nå tenkte jeg å poste en annen sang fra “Pirates of Penzance” og det er denne sangen:

Dette er den mest kjente sangen fra “Pirates of Penzance” og en ekstremt fengende sang som er skikkelig tungetwister og mission impossible å synge siden den går så fort. Og denne sangen har det blitt laget utallige versjoner av opp i gjennom og jeg fant ut at jeg selvsagt måtte lage min egen versjon og den tenkte jeg å poste nå, god fornøyelse:

Her er teksten til min versjon hvis det er av interesse (og ja, jeg vet at jeg egentlig teknisk sett ikke kan synge, dette er mer for moro skyld). Jeg har også blitt gjort oppmerksom på is/are-feil og beklager det og eventuelle andre grammatiske feiltakelser, jeg håper ikke det er for forstyrrende eller ødeleggende. Håper teksten faller i smak:

 

I am the very model of a musicalomaniac

 

I am the very model of a musicalomaniac,

with musicals I’m quite renounced at being quite a braniac,

I know of all from Cats to Wicked, everything that’s brilliant,

I have a lot of favorites, it could be but a trilliant,

I know that “trilliant” ain’t a word, but who cares, it is workable,

when musicals are introduced it’s certainly quite quirkable

I love a show tune very much, it suits me somehow to the bones

with many a great melody and sentimental overtones

 

I’m very good at separating Lloyd Webber and Sondheim scores,

I know Gilbert & Sullivan and Steven Schwartz, they’re never bores

with musicals I’m quite renounced at being quite a braniac,

I am the very model of a musicalomaniac

 

I love when people sing and dance, the very thing is wonderful,

I love it when the song takes hold in every moment over all,

a song that soars is heavenly and beautiful forever on

and then a super dance routine that comes along and then is gone

From Chenoweth to Bernadette, to Sutton Foster, Menzel yay,

Neil Patrick Harris, Raul Esparza, everyone is cool okay

and Streisand is a goddess and John Barrowman is super cool,

Hugh Jackman and norwegian actors, Frank Kjosås and I’m a fool

 

I could list hundred actors here in matters categorical

when we are on the sucject of beloved thing, the musical

with musicals I’m quite renounced at being quite a braniac,

I am the very model of a musicalomaniac

 

I personally think Into the woods are king of anything,

I love Lez Miz and Annie, oh nostalgic heart in thee take wing,

Legally Blonde are actually much better as a musical

and In the Heights are awesome, Next to normal too as I recall,

Parade and Last five years I love and also Disney, anyway

and back to Disney, I play Disney songs on Spotify

If this does not have perfect rhymes it doesn’t really matter though,

what is important is that I love musicals, I love them so

 

I love to read, I love to write, I think the facts poetic’ly

intrigues the very reader, but in manners ever ethic’ly 

with musicals I’m quite renounced at being quite a braniac,

I am the very model of a musicalomaniac

*

Jeg syns det ble en ganske god tekst egentlig, væffal litt underholdende. Og det er jo absolutt en karolinsk sang =D

***

Men da tenkte jeg å finne på andre ting og tang og så blogger jeg i neste omgang enten onsdag eller torsdag. God fornøyelse!

Pirates of Penzance =D

Heisann! Det er fredag, det er helg og livet er fint =D Og denne helgen har jeg tenkt å spise lunsj på Peppes, titte rundt i Oslo sentrum, spise pizza på restaurant, dra på loppemarked og gå tur rundt Sognsvann eller noe liknende på søndag om været er greit nok for sånt 🙂 Dessuten skal jeg lese, skrive og tegne en del så det blir finfint. 

Ellers så har det skjedd lite nytt og spennende siden sist sånn utenom at jeg har funnet en helt perfekt film som jeg nå skal bruke resten av dette innlegget til å obsesse over. “Pirates of Penzance” er filmen og det er en film fra 1983 og filmatisering av en komisk opera signert Gilbert og Sullivan som er ååå så inderlig brilliant at jeg nå vil at absolutt alle skal elske det minst like mye som jeg herved gjør. 

Kort oppsummert handler det om Frederic som etter en misforståelse vokser opp som lærling hos en gjeng med pirater og som skal være hos dem til han er 21 år gammel. Når han blir 21 bestemmer han seg for ikke å være pirat lenger og kort etter det blir han dypt forelsket i Mabel. Legg til en gammel nanny-isk dame ved navn Ruth som er grunnen til at han havnet hos piratene i første omgang (han skulle være lærling hos pilot, men hun hørte dårlig og så ble det pirat i stedet), det faktum at piratene er temmelig mislykkede som pirater (de nekter blant annet å stjele fra foreldreløse siden de er foreldreløse selv), en generalfar med veldig mange døtre og noen underholdende politimenn og du får en komisk og operatisk musikal som er kongen av brillianthet. For nei, det høres kanskje ikke så fascinerende ut og plottet er egentlig særdeles tynt, men det er så enormt engasjerende og morsomt og minner meg av en eller annen grunn litt om “The Princess Bride”, noe som er et skikkelig kompliment. Her er det herlige omgivelser, sverdkamper, pirater og sanger som er så lidenskapelige og pompøse på en morsom måte at man er helt i himmelen og videre er musikken episk. Og nå skal jeg liste opp et knippe andre elementer som gjør meg veldig glad i denne filmen nå.

Episkheter ved “Pirates of Penzance”

Rex Smith. Han synger nydelig, har nydelige blå øyne og nydelig hår og han er så perfekt i denne filmen at jeg er helt betatt. Og hovedgrunnen er dette:

Bare hør da, han synger så nydelig. Og ååå, fra 4:26 til 4:34, den tonen der <3 Deretter resten av sangen, det er morsomt, nydelig og fantastisk samtidig =D Før har jeg tenkt at det på mannsfronten er henholdsvis Ryan Toby når han synger “Oh, happy day” i Sister Act 2 og når Udyret i originalversjonen av Disneys “Skjønnheten og Udyret” synger i “Something there” som det absolutt ultimate av sangkaliber, men Rex Smith i denne filmen er vel så el fantastico som dem 😉 

Videre så er det artige politimenn med Tony Azito (som minner meg om Sacha Baron Cohen av en eller annen grunn) i spissen som blant annet har dette storslagne musikalnummeret. Tony Azito som altså er i spissen for politimennene fascinerer meg med hvor tøyelig, myk og energisk han er, det er nærmest hypnotiserende.

Denne filmen viser videre at Kevin Kline kan være særdeles awesome og her nyter han åpenbart hvert sekund i rollen som The Pirate King 🙂 Og ååå, piratene er generelt vidunderlig underholdende hele veien <3

Også har vi her den mest kjente sangen fra “Pirates of Penzance” som er “I am the very model of a Modern Major General” og som her er sunget av George Rose”. Den er jo kongen av raske tungetwistere og utrolig fengende og jeg skjønner ikke hvordan det er fysisk mulig å synge den for noen i det hele tatt. Hvordan går det an å synge så fort? Det er nok et fascinerende mysterium!

Og som om det ikke var nok så er det ENDA en sang i denne filmen som synges megasuperduperultrafort og som virker som mission impossible å synge og det er denne som her synges av Rex Smith, Kevin Kline og Angela Lansbury (Angela Lansbury er brilliant generelt sett). Ååå <3

Ja, jeg kunne egentlig nevnt alle sangene i hele denne komiske operaen og jeg har dødslyst til å se den live en eller annen gang for det hadde vært helt konge. Det er vidunderlige skuespillere og blant dem som ikke er nevnt så langt har vi også Linda Ronstadt som er utrolig god, det er fantastisk musikk, det er sang og dans og action og underholdning fra ende til annen og det er en film som jeg er utrolig takknemlig for at Netflix har tilgjengelig. Terningkast 6, mine varmeste anbefalninger og nå må jeg finne mer musikk av Gilbert og Sullivan å lytte til, det er jeg helt nødt til faktisk 😉

*

Men da tenkte jeg å finne på andre ting og tang og så kommer neste blogginnlegg enten søndag eller mandag. Vi bables!