Tankespill, frustrasjon og fin musikk :)

Heisann. På den positive siden har jeg teaterplaner i morgen og fine ting å kose meg med nå. På den negative siden var i dag en skikkelig drittdag og jeg skal ta meg den frihet å klage litt. Alt startet med at jeg sov under tre timer i natt (noe som resulterte i å finne frem dataen og skrive krimnovelle klokka fire i natt), deretter dro jeg på jobb. Jeg var fra før av fylt med bekymring siden jeg i går hadde et møte på IKEA, der jeg fra og med mandag skal ha praksis tre måneder, og fant ut at det ville innebære arbeidstider som vil gjøre at jeg vil måtte forandre veldig mange av rutinene mine fra når jeg drar på kafé til når jeg trener og så videre. Og siden jeg er et skikkelig vanemenneske som er veldig avhengig av faste planer så skremmer dette vettet av meg. Når vi legger til at jeg ikke har følt meg helt i form i dag (bare småting som slapphet, vondt i hodet og slike ting, men irriterende likevel) og veldig slitsomme kunder endte alt dette opp med å kulminere at jeg patetisk nok endte opp med å bryte sammen i gråt på jobb i stad. Og jeg vet at det ikke betyr at jeg er teit, alle kan bli overveldet og når en velutviklet evne til å bekymre seg, tretthet, uggenhet og masete kunder kombineres kan den beste ha et lite sammenbrudd. Og etter det vesle gråteanfallet hadde vi en sånn kunde som var så masete at jeg måtte ta en hodepinetablett bare for å holde ut og så kom jeg meg av gårde fra jobb såpass sent at jeg måtte ta t-bane femten minutter senere enn jeg pleier hjemover. Med andre ord, i dag har vært en sånn dag da ingenting har funket og heldigvis vet jeg jo at slike dager snarere er unntaket enn regelen og at alt pleier å ha det med å ordne seg tross alt. Jeg tror bare jeg trenger å slappe av, leve i nuet og ta ting som det kommer og så vil sikkert alt gå bra. 

Nok om det. En fin ting er at jeg altså har sendt av gårde krimnovelle til Årets Krim 2015-konkurransen og det er riktignok en novelle som strengt tatt ikke er så veldig tro til sjangeren krimnovelle sånn egentlig, men jeg må jo prøve meg. Og jeg personlig liker jo novellen min veldig godt og tenkte nå å ta meg den frihet å sitere litt:

“Isak Ingensteds er lei. Det er slik alt begynner. Og han har vært lei ting før også, men det føles som om han er enda mer lei nå om mulig, som om dette er hans foreløpig høyeste nivå av leihet.”

“Men la oss begynne med en begynnelse lenge før alt dette. En begynnelse som tok plass i et konsertlokale i sentrum av Oslo der det var ham og en Pepsi (han har for lengst glemt hvilket band det var, men at det var Pepsi vil han nok huske for all fremtid bare fordi det føltes så feil, han føler seg alltid en smule blasfemisk når han drikker Pepsi siden det er Coca Cola han er fan av, det er i grunnen det som han er ment til å drikke og den kvelden hadde ikke skjebnen skjønt det).”

“Isak føler et snev av vemod ved tanken på dette møtet. Det var tre år tilbake i tid og hadde vært begynnelsen på et forhold som var som årstidene. Vinter gled over i vår lik bekjentskap gled over i vennskap gled over i et forhold lik våren etter hvert utviklet seg til full sommer. Så hadde de flyttet sammen og feiret nyttår og samarbeidet om å lage bringebæråpai i tide og utide og alt hadde vært så fint og han lengter tilbake. Nå er ingenting helt som før og verden er malt med grumsete penselstrøk.”

“Legge en baby i et badekar og så bare bevisst glemme å ta den opp, slippe den i gulvet ved et ‘uhell’, løfte henne på Simba på Løveklippen i Løvenes Konge-aktig vis og så slippe…”

Kan ikke sitere noe mer for øyeblikket, men ååå, en trøst på teite dager er å ha skrevet og sendt inn til skrivekonkurranse. Dessuten er jeg godt i gang med Gothnowrimo (der jeg dog antakelig ikke vil komme til å skrive så mye i kveld siden det er Idol og jeg er ganske trett av ymse grunner altså) og jeg ELSKER “Britt-Marie var här” av Fredrik Backmann, den er himla fantastisk og jeg har funnet ut hvem jeg skal se Skjønnheten og Udyret med i begynnelsen av november og det er fint. Så det er mye som er fint i verden også, jeg bare er flink til å bekymre meg og har av og til dager som er temmelig håpløse, men det har jo de fleste av og til. 

Her er forøvrig en musikkvideo med en sang fra Siri Nilsens nye album som kommer ut i dag og som jeg nok ganske snart skal lytte nøye gjennom på Spotify. Fin stemme, fine sangen, fine tingen å drive med 🙂 

Og dette innlegget ble litt randomhetspreget, men det får så være. Beklager litt klaging, men det må da være lov selv for meg å være litt mellomfornøyd av og til, og så kommer neste innlegg antakelig på søndag og antakelig da med teater som tematikk. Hurra!