Om 2014 og fine ting :)

Heisann! Det er tirsdag, jeg jobber sent (dvs. 15-23) og jeg har så langt i dag lest i vei på “I’ll give you the sun” (som er elsk og så fargerikt skrevet at jeg har lyst til å sitere alt i den omtrent), trent (for første gang på to uker siden jeg prioriterer helt andre ting når det er jul) og gledet meg over at jeg i går handlet dette:

Det er “Super Mario 3D Land” til Nintendo 3DS, boka “Drama” av Raina Telgemeier (en grafisk roman om teater og slikt) og “The Fault in our stars”, “How to train your dragon 2” og “Billy Elliot: The Musical” på dvd <3 Jeg har nemlig som vanlig et mål om å døgne natt til første januar og nå har jeg dermed filmer og et Nintendo-spill som kan hjelpe meg å holde meg våken 😉 I tillegg har jeg skaffet meg billett til “Honk” som er en musikal basert på “Den stygge andungen” som Bårdar setter opp i januar og jeg lastet ned en ny bok til Kindle-en min i går siden jeg tross alt bare har noe sånt som tjue uleste bøker i hyllene mine fra før (og muligens enda flere etter lørdag siden jeg har et gavekort på Ark Bokhandel og bøker er den mest naturlige tingen å bruke sånt på. Ting, planer, glede!

Og nå for tiden er min største bekymring hva som skjer etter praksis på IKEA, men siden jeg ikke orker å bekymre meg for slike ting velger jeg heller å bruke den tiden som brukes på bekymring til å bekymre meg for at jeg sannsynligvis ikke rekker å lese ut boka jeg holder på med OG en annen bok innen 2014 er omme. Dvs. vil jeg bare ha lest åtte bøker i løpet av desember, skrekk og gru 😉 Med andre ord bruker jeg ganske lite tid på å bekymre meg for øyeblikket og mer tid på å kose meg for det er mye fint som skjer og jeg har veldig tro på 2015 og om alt bare går bra under tannlegetimen min 12. januar og jeg innser at det går helt fint om jeg fyller 30 i juni uten å være forfatter med fast jobb i bokhandel, kjæreste og min egen Nintendo Wii U som jeg kan spille Legend of Zelda: The Wind Waker på så blir nok det kommende året episk. Jeg har jo masse å glede meg til. Hurra =D

Nå tenkte jeg å fylle ut en sånn liste som man ser her: http://nattfallsidioti.blogspot.no/2013/12/2013.html så da setter jeg i gang med det:

2014

Hva gjorde du i 2014 som du ikke har gjort før?

Nådde 50 000 ord på Nanowrimo 17. november, noe som er rekordtidlig og ekstra gøy siden jeg på forhånd fryktet at Nanowrimo ville gå dårligere i år pga. enkelte upraktiske arbeidstider på IKEA. Muligens kanskje klart å slutte å bite negler. Jeg tør ikke si noe sikkert, men med unntak av bittelitt neglebiting på negler jeg har forsøkt å klippe, men uten et jevnt nok resultat (dvs. jeg trenger neglefil), så har jeg ikke bitt negler siden slutten av oktober siden å bli bedt om å ikke bite negler når jeg er på jobb tydeligvis var det som skulle til. Jeg føler meg veldig fornøyd med meg selv siden jeg trodde at jeg var så kronisk neglebiter som en kan få blitt 🙂 Jeg har ellers skrevet en gotisk roman i oktober og det har jeg ikke gjort før (den ble helt håpløs og ingen skal få lese den ever antakelig, men likevel), jeg har sett Svanesjøen i Operaen og jeg har vært flinkere til å kildesortere enn før og tatt trappene fremfor heisen mer.

Hvilke land har du besøkt i året som gikk?

Sverige (dvs. helgetur til Gøteborg der jeg brukte alt for mye penger, men det gjelder) og Danmark. 

Hva ønsker du deg neste år som du har savnet?

Jeg ønsker meg et nettverk, flere å finne på ting sammen med. Jeg har også alltid lyst på bekreftelser, jeg er kanskje litt for opptatt av det. Og da gjelder det mest skriving siden det er det jeg har aller mest lyst til å få til av alt. 

Hvilke tv-serier var de beste du så?

Jeg har egentlig ikke sett så mye på tv-serier i år i grunnen, men Orange is the new Black og Futurama likte jeg veldig godt. 

Hvilken bok er den beste du har lest i år?

Skal jeg liksom velge én bok? Yeah right! DE beste bøkene jeg har lest i år er “Mormor hilser og sier unnskyld” og “Britt-Marie var här” av Fredrik Backman, “The Hero’s Guide to being an Outlaw” av Christopher Healy og “Two boys kissing” av David Levithan. Vi kan legge til “I’ll give you the sun” av Jandy Nelson som jeg leser nå antakelig siden det skal veldig mye til for at den skal slutte å være vidunderlig og at jeg har gitt terningkast 5 til veldig mange av de litt over 100 bøkene jeg har lest i år.

Hva slags musikk har du hørt mest på?

Heathers: The Musical, Into the Woods-soundtracket, Sara Bareilles og Idina Menzel og musikalmusikk generelt. Kommer nok ikke som noe sjokk 😉

Hva ønsket du deg og fikk?

Penger til jul og bursdag. To herlige uker i paradiset (dvs. Stavern). 

Hva gjorde du på bursdagen din?

Hadde liten familiesammenkomst med kake og brus hjemme hos mamma, spiste lunsj på Peppes (der jeg rotet bort en 100-lapp), syntes innmari synd på meg selv siden været ikke var noe å rope hurra for og hadde det mest hyggelig i grunnen.

Hva har holdt deg i mental balanse?

Moren min. Å gå turer til Liastua i ny og ne. 

Hvilke var de beste filmene du så?

The Boxtrolls, Her, Pirates of Penzance, The Lego Movie og The Fault in our Stars =D

Ønsker og planer for det nye året

Å få noe publisert (i en ideell verden er 2015 året jeg blir forfatter, men om ikke så er ønsket mitt å få noe publisert i det minste for jeg har jo fått det til væffal en gang så det er jo mulig), å se masse teater, lese minst 97 bøker og skrive mye. 

Jeg kan forøvrig legge til at “Billy Elliot” på Folketeateret var høstens beste teateropplevelse (tett fulgt av Skjønnheten og Udyret) og at jeg i år har elsket Nintedo 3DS-en min veldig mye <3 Den var et lurt kjøp!

*

Ok, men da må jeg dra siden jeg liksom har tenkt meg på kafé før jobb så da bables vi og så kommer neste innlegg enten torsdag eller fredag 🙂 Godt nyttår!

 

 

Pingvinene på Madagascar og fine ting :)

Heisann. Det er fjerde juledag, det er søndag og jeg jobbet i går og det gikk ganske greit. Og i morgen skal jeg jobbe sent så da har jeg en utspekulert liten plan om å ta med noen av pengene jeg fikk til jul til sentrum før jobb og ta meg av viktige ting som å skaffe meg nye filmer og nytt spill til Nintendo 3DS-en siden jeg selvfølgelig skal døgne på Nyttårsaften og man må ha det rette utstyret for å gjennomføre et slikt viktig oppdrag 😉 Ellers var planen min for romjulen å lese masse, skrive litt, se filmer og kaste bort tid på internett og det har egentlig blitt mest av sistnevnte, samtidig som det også føles helt greit for det er helt lov og nok av tiden brukes på fornuftige ting uansett. Det er jul, jeg kan drikke brus og spise godteri og se Nostalgia Critic på Youtube og så er det finhet 😉

Ellers så er dette kult:

Annie + My Little Pony = genialt <3 Dessuten så jeg i går en teaser for den nye Annie-filmen der de i denne sangen har brukt så store mengder auto-tune og effekter at det nesten ikke høres ut som den samme sangen igjen så dette var fint og føltes riktigere. Med det sagt så kommer jeg garantert til å se den nye Annie-filmen, som i Norge har premiere i mars 2015, selv om det er veldig mye ved den som irriterer meg og så vil jeg kose meg bare fordi det er Annie og jeg er så nostalgisk glad i Annie at jeg liker det uansett. Det kommer til å være 2015s store guilty pleasure for min del, jeg bare vet det 😉

Nok om det. Livet er fint, det er mye jeg kunne bekymret meg for, men jeg skyver det unna litt lenger siden ting alltid ordner seg og det fortsatt er romjulstida, det er fortsatt tid for selskapeligheter og å kose seg og slikt og boka jeg leser på er kjempefin. Dessuten var jeg på kino på fredag siden det hører med i romjulen og nå skal resten av dette innlegget dreie seg om den filmen. Neste innlegg kommer nok enten tirsdag eller onsdag. God fornøyelse og fortsatt god jul =D

Penguins of Madagascar

 

Innrømmelse: jeg har ikke sett Madagascar-filmene. Imidlertid har jeg fått med meg at det beste med disse filmene er pingvinene (selvsagt) og da er det ganske passende at de nå har fått en egen film som jeg på fredag så på kino. Og ååå, denne filmen var veldig tilfredsstillende mens jeg så den. Mens jeg satt i kinosalen koste jeg meg, lo og var helt med og det er det som er filmens store styrke. Dette er en film med mange svakheter, men mens man ser den så glemmer man dem. Litt som hvordan man generelt glemmer å tenke eller ha logikk-brillene på.

 

Det handler om de fire pingvinene fra Madagascar-serien og følger dem på et storslagent eventyr som jeg ikke har tenkt å gå særlig nøye innpå her, men som er super underholdning om man liker at filmer gjør litt narr av hemmelig agent-konvensjoner og slikt. Vi har videre en superskurk som har en «brilliant» plan om å gjøre pingviner om til monstre slik at folk skal slutte å tenke på dem som søte og i det hele tatt er dette en helt ålreit film hvis man liker animasjonsfilmer og å ha det gøy.

 

Problemet kommer når man ikke lenger sitter i kinosalen, men faktisk skal tenke over det man så og med det innser at nei, dette var egentlig ikke så episk likevel. Med det sagt så er det aldri en dårlig film, men det er bare en litt forglemmelig en. Skurken for eksempel har lite ved seg som gjør at man husker ham i mengden av skurker og det er en av tingene som jeg ser på som en av filmens største svakheter siden jeg elsker skurker i animasjonsfilmer og vil at de skal være awesome. Skurken her: ikke awesome. Filmen skal ellers ha at den i mine øyne ikke er fullt så hyperaktiv og energisk som noen omtaler skulle ha det til, men det er fortsatt veldig mye som skjer i løpet av halvannen times tid og ikke på den fine Disney tidlig 90-tall-måten der alt føles essensielt, men heller på en litt «rusa på sukkerspinn»-aktig måte.

 

Men på den annen side er det som sagt aldri håpløst, snarere er det god underholdning, smart nok og med god humor. De fire pingvinene som har hovedrollen har også definerte og fine personligheter og er interessante å følge. Og det er tilfredsstillende deluxe så det er ikke så mye å klage over. Er dette en film man nødvendigvis trenger å se? Nei og om man ser den så er det heller ikke den filmen man husker best i ettertid. Men det er en film som altså er underholdende og sjarmerende på mange måter og om man har lyst til å kose seg på kino med popcorn, brus og halvannen times pause fra å tenke så er dette et godt valg.

 

 

Terningkast 4!

Julegaver og kos =D

Først vil jeg henlede lesere til dette: https://www.facebook.com/Karolinsk/media_set?set=a.10154991488170430.1073741829.709990429&type=3 der jeg har laget Lego-julekalender-quiz. Denne måneden utfordret jeg meg selv med å skrive ting på lapper og deretter trekke en lapp hver dag og lage den tingen i Lego før jeg postet bilde av resultatet på Instagram og så fant jeg ut at det i enkelte tilfeller var ganske lite opplagt hva hver ting skulle forestille så jeg gjorde det til en julequiz som man altså finner på linken over. Der er det bilde av hver ting og tre svar-alternativer til hver ting og så kan man ha en julequiz om “hva i all verden har Karoline forsøkt å lage i Lego” =D Jeg håper at det vil være mer interesse å spore for Lego-quiz-greia mi nå når den også er annonsert på bloggen min 😉 

Nå tenkte jeg å poste litt bilder av ymse finheter og også å poste bilder av julegaver og juble litt i vei over hvor mye fint jeg fikk i år =D

Jul 2014 – Hurra!!! <3

I år har jula så langt vært vidunderlig fin. Og jeg har vært med på å gjøre den fin føler jeg ved å overraske på ypperlig vis 🙂

Det er ferdigblanding og selv da ble det ikke særlig proft, men jeg lagde sjokolademuffins i går som deretter ble pyntet med nonstop og tok med til julefeiringa og det følte jeg meg ganske fornøyd med. Og jeg har egentlig spist mer av annet snacks og godteri enn av muffinsene, men de var veldig gode og de jeg feiret jul sammen med virket veldig imponert 😉

Ellers var jeg litt motarbeidet av skjebnen hva angikk julegaven til onkel A siden jeg bestilte en bok til ham på nettet som enda ikke har kommet og han forøvrig skulle få Nanowrimo 2014 (der jeg ved et uhell sendte av gårde feil fil og han med andre ord har fått en teaser på 20 sider i stedet). Han var likevel godt fornøyd for Nanowrimo kan han jo få skrevet ut i ordentlig versjon senere og dessuten lagde jeg en julekoselig illustrasjon til ham med gatelykt og trær og snø som glitrer =D Og forhåpentligvis dukker boka opp etter hvert og jeg skal jo se onkel A i slutten av januar uansett så da blir det gave på etterskudd.

Her har vi juletreet som var veldig koselig og mens det egentlig ikke så ut som om det var så mye gaver så var det altså det. Mer enn nok og masse fint, noe jeg skal ta nærmere for meg nå.

Dvs. nå, etter å ha postet et bilde av Snickers fordi Snickers. Han er vakkerhet deluxe <3

Her kan man se omtrent alle julegavene mine på det røde teppet mitt, passelig fint dandert, og ååå, jeg har fått så mye fint i år <3 Og i tillegg til dette er det et lite elefant-puslespill, Hockey Pulver som allerede er spist opp dessverre og en hengekøye som fortsatt står hjemme hos mamma og som for eksempel skal brukes en hel massevis på Stavern til sommeren 🙂

La oss først ta for oss tingene på dette bildet. Her har vi Donald-blad og Hjemmet-blad (kjøpt av Julenissen som i dette tilfellet er meg siden jeg valgte å kjøpe en liten tullegave med godteri og blader til meg selv), gavekort på Ark Bokhandel til verdi av 500 kr, gavekort på Billettservice til verdi av 600 kr, konvolutt som inneholde penger og mer spesifikt 2000 kr fra pappa og Petra og 90 pund fra mamma som shoppingpenger siden jeg og onkel A skal til London en gang på nyåret (det er planen og det blir fantastisk). Videre er det en rød genser og bukse fra mamma her (hun er av den formening at jeg burde bruke bukser av og til også i stedet for skjørt bestandig, jeg på min side derimot pleier å tenke at man kan bruke skjørt og kjoler konstant om man liker det), det er to notatbøker (der den ene ikke er en pipe og ganske Magritte-sk med andre ord), gavekort som støtter en god sak (sånn som fattige afrikanske bestemødre og slikt) og en vegg-kalender for neste år som er dødsfin. Og så er det en billett til Cirque du Soleil som jeg ikke er helt sikker på om jeg trenger siden jeg fra før av har billett til fredag 6. mars og nå altså har billetter til å se akkurat samme showet i Oslo Spektrum to dager på rad 😉

Og her har vi videre mer godteri, viskelærfigurer, Mandala-bok der jeg kan illustrere i vilden sky, form for å lage 3D-elefant som pepperkake for eksempel eller noe annet spiselig formet som 3D-elefant og greie til å lage firkantede egg (noe som er bittelitt unødvendig siden jeg ikke liker egg, men som jeg ser for meg å bruke til polarbrød eller noe annet fancy. Kjekt å ha er det uansett 🙂 Det er videre sjokoladeboller, elefant-figur, powerbank og årskalender-bok og løfte fra onkel A om  at vi kan se to show på London-turen vår (som i utgangspunktet er planlagt for begynnelsen av mars eller noe sånt, men det kommer jo litt an på ting. Jeg vet jo enda ikke hva jeg gjør jobbmessig sett på den tiden. Uansett ser det ut til at jeg skal til London neste år og mamma har i tillegg lovet meg at jeg og henne skal ta en sommertur til enten Gøteborg eller København så yay!

Og det som er så fint er at jeg har billetter til Cirque du Soleil og De Tre Musketerer-musikalen, med gavekortet på Billettservice kan jeg skaffe meg billetter til Honk med Bårdar og Chicago på Oslo Nye Teater (og vil bare måtte legge ut bittelitt ekstra selv), med pengene fra pappa og Petra kan jeg skaffe meg billett til Sweeney Todd og i London blir det musikaler og vips er vi oppe i minst seks show og musikaler i 2015 😉 Med andre ord lover jo neste år veldig godt hva angår kulturelle opplevelser. I tillegg har jeg planer om å bruke penger jeg fikk til blant annet nytt spill til Nintendo 3DS, noen filmer og litt klær (og kanskje neglelakk fordi vet dere hva, jeg har negler nå, jeg har fra slutten av oktober omtrent ikke bitt negler i det hele tatt og da kan man bruke neglelakk og slikt siden man har noe å bruke det på) og jeg kan bruke gavekort på Ark Bokhandel til bøker (at jeg teknisk sett egentlig ikke har plass til flere bøker tenkte jeg å se gjennom fingrene med) og det var godteri og notatbøker og ååå, jeg er såå fornøyd <3 

Hvis vi legger til at jeg (selv om jeg ikke har hørt noe fra Triaden enda) tydeligvis er dagsvinner på luke 15 på julekalenderen deres og derfor skal ha vunnet et gavekort der på 500 kr så har jeg enda mer å kose meg med =D 

*

Med andre ord har dette vært en kreativ og inspirerende jul så langt og det blir mer kos de neste dagene. Etterpå skal jeg til onkel C med familie, i morgen skal jeg ikke noe spesielt, men regner med at jeg har tenkt meg på kino (selv om det er foreløpig ubestemt nøyaktig hva jeg skal se), på lørdag må jeg jobbe på Ikea, men det går nok ganske greit selv om det hadde vært deilig med fri og på søndag er det familieselskap i Son der det sikkert blir pinnekjøtt. Og i neste uke blir det vanlige arbeidsdager de fleste dagene, men kortere dag på onsdagen og fri første nyttårsdag så det e’kke så gæli det heller 😉 

Så jeg er fornøyd, livet er fint og mitt neste innlegg kommer etter planen lørdag eller søndag og vil nok dreie seg om den filmen jeg ender opp med å se i morgen 😉 Fortsatt god jul alle sammen!

The Gigantic Beard that was Evil =D

Heisann! Det er nesten jul og jeg har begynt å savne julekalenderkonkurranser på forhånd siden det bare gjenstår noen få dager med slik moro. Utover det skyver jeg i grunnen det meste av bekymringer til side fordi det nettopp er nesten jul og hele poenget da er å nyte livet og å kose seg. Og mens jeg ikke teknisk sett har ferie i år så er IKEA stengt både onsdag, torsdag og fredag, så litt fri blir det jo på meg 🙂 I dag har jeg spist kake og sjokolade siden vi feiret bursdagen til kjæresten til broren min hos mamma i stad og ellers så koser jeg meg da. Jeg har litt problemer med å finne tid til å skrive for tiden siden det er så mye som skjer og jeg har så mange prosjekter ellers og sånn, men jeg tar igjen med å lese masse og det er nettopp denne tematikken som dette innlegget skal dreie seg om. Jeg har nemlig lest “The Gigantic Beard that was Evil” og den var awesome! 

Nå tenkte jeg å poste en liten julefilm som jeg sikkert poster enten på Facebook eller bloggen min hvert eneste år, men som har blitt vel så mye juletradisjon som ribbe og pepperkaker for min del. Dette er nemlig kongen av episkhet og jeg kommer nok aldri til å gå lei 😉

Og nå tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget på å anmelde “The Gigantic Beard that was Evil” og etter det vil nok neste blogginnlegg komme på torsdag med “hva jeg fikk til jul” som tematikk =D God fornøyelse og ikke minst, god jul! <3

The Gigantic Beard that was Evil av Stephen Collins (med utdrag i form av bilder fra boka som jeg tok bilde av for liksom å demonstrere finheten ved alt sammen)

 

The job of the skin is to keep things in.

On the buttoned-down island of Here, all is well. By which we mean: orderly, neat, contained and, moreover, beardless.

Or at least it is until one famous day, when Dave, bald but for a single hair, finds himself assailed by a terrifying, unstoppable… monster*!

Where did it come from? How should the islanders deal with it? And what, most importantly, are they going to do with Dave?

The first book from a new leading light of UK comics, The Gigantic Beard That Was Evil is an off-beat fable worthy of Roald Dahl. It is about life, death and the meaning of beards.

(*We mean a gigantic beard, basically.)

*

Jeg er ganske glad i å lese grafiske romaner, men det er som regel en sjanger jeg låner fra biblioteket, fremfor noe jeg har det med å kjøpe. Med det sagt så er det unntak og når en bok heter «The gigantic beard that was evil» er det klart at det er en bok jeg trenger. Og ååå, jeg er glad i denne boka for den er veldig genial. 

Det handler altså om Dave som bor i Here som er et sånt sted der alt er orden og system og monotoni. Og så er det et hav som alle frykter fordi det på andre siden av dette havet er There som ingen kjenner til, men som alle forbinder med kaos og fare. Dave lever selv et trygt og normalt liv der han jobber med et eller annet han ikke en gang selv vet helt hva gjelder og bruker fritiden til å tegne utsikten fra vinduet hjemme hos seg. Så får han et skjegg helt plutselig som vokser ukontrollert og som altså er ondskapen tittelen sikter til. Og det er ikke egentlig det at det skjer så mye i denne boka, det er mer en sånn bok jeg liker på grunn av stemningen og hvordan det er en slags stille intensitet under overflaten hele tiden. Dessuten er dette en sånn bok man kunne analysert i timevis siden det er et mysterium hva There egentlig er og tittelen egentlig lyver siden skjegget egentlig ikke er så ondt sånn jeg ser det. Det er mer at det er ukontrollert og kaotisk og derfor oppfattes som ondt i en verden der alt handler om monotoni. Sånn sett kan det leses som en samfunnskritisk kommentar eller som en oppfordring til å gi seg hen og bringe et snev av kaos inn i ens liv fremfor å leve etter rutiner og systematikk bestandig. Det er mange muligheter for tolkning uansett og det er en av de tingene jeg liker så godt med denne grafiske romanen. 

Utover det er det jo en grafisk roman så fokuset ligger naturlig nok mest på tegningene, men det er også veldig velskrevet og med tekst som virkelig komplimenterer illustrasjonene om man kan si det sånn. Og det er en ganske åpen og diffus slutt, noe som her føles veldig riktig og tittelen er som nevnt brilliant og ja, det er veldig mye jeg liker her. 

Samtidig så var det en del av meg som forventet meg noe litt annerledes enn det jeg fikk og det er ikke noe stort problem, men likevel noe som gjør at jeg ikke er helt i himmelen. Og for øvrig var ikke dette en sånn bok som jeg følte. Jeg likte den, jeg var fascinert, men det føles bare som en bok der de bøkene jeg virkelig elsker føles som noe opphøyet. Som skatter og diamanter eller noe annet eksklusivt. 

Men aller mest syns jeg dette er en virkelig interessant og tankevekkende grafisk roman som jeg gir terningkast 5 og der jeg må legge til at jeg elsket tegnestilen og syns den grafiske utformingen på alle mulige måter var helt konge J

Lies we tell ourselves og finheter :)

Det er speilvendt, men se! Jeg har “Into the Woods”-soundtracket nå. Og det er mange ting jeg kunne bekymret meg for (deriblant alvorlige ting som at “into the Woods”-filmen altså kommer på kino i Norge 27. mars i stedet for 13. februar til min store frustrasjon), men så er det advent og desember og jeg har denne cden og da bare smiler jeg i stedet. For det er mye som er fint og det er snart jul og jeg har julebrus og da er det like greit å fokusere på det i stedet. 

Og ellers har jeg funnet verdens vakreste trailer at the moment:

Fransk trailer for ny animert versjon av “Den lille prinsen” som skal komme ut en eller annen gang neste år og som bare MÅ komme på kino i Norge eller i det minste på dvd siden jeg trenger å se den. Jeg er jo både veldig glad i franske filmer, veldig glad i animasjonsfilm OG veldig glad i “Den lille prinsen” og dermed ser jo dette helt vidunderlig ut <3 Det er ikke så ofte man finner trailere som er så himla fine at man får tårer i øynene av å se dem 🙂

Ellers vurderte jeg å dra på kino denne helgen, jeg vurderte å dra på Nordeas julekonsert i Domkirken og jeg har i det hele tatt vurdert litt forskjellige ting før jeg har konkludert med at planen for denne helgen er å ta det kuli. Lese masse, spise snacks, se film og hygge meg og ikke egentlig finne på så veldig mye utenom vintersolhvervstand på søndag og en og annen spasertur med verdens fineste hund. Dessuten skal jeg spise lunsj på Peppes i morgen og gjøre noen siste innkjøp julegavemessig sett, det blir jo fint. Og utover det tar jeg det som det kommer =D

Men da tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget på en bok som jeg likte veldig godt og som var viktig og betydningsfull på flere måter. Nemlig “Lies we tell ourselves” av Robin Talley, en bok som engasjerte meg i svært stor grad. Og en greie med denne boka er at hvert kapittel var titulert med en løgn som var relatert til kapittelet og dette aspektet har jeg lånt i anmeldelsen min og jeg håper det fungerer og skaper en god omtale som riktig formidler hvordan dette også var en veldig god bok 🙂

Her kommer i alle fall anmeldelsen og så kommer nok neste blogginnlegg enten søndag eller mandag tenker jeg. God fornøyelse og så bables vi!

Lies we tell ourselves av Robin Talley

 

It’s 1959. The battle for civil rights is raging. And it’s Sarah Dunbar’s first day of school, as one of the first black students at the previously all-white Jefferson High. No one wants Sarah there. Not the Governor. Not the teachers. And certainly not the students ? especially Linda Hairston, daughter of the town?s most ardent segregationist. Sarah and Linda have every reason to despise each other. But as a school project forces them to spend time together, the less their differences seem to matter. And Sarah and Linda start to feel something they’ve never felt before. Something they’re both determined ignore. Because it’s one thing to be frightened by the world around you – and another thing altogether when you’re terrified of what you feel inside.

 

Løgn 1: Goodreads sin beskrivelse setter ord på alt denne boka er

 

Jeg hadde hørt mye fint om denne boka, men var likevel litt nervøs før jeg begynte å lese og det skyldtes kanskje til dels at noen bøker på forhånd føles viktigere enn andre. Omtrent alle bøker er på sett og vis betydningsfulle for så vidt, men dette er en bok som tar for seg en tid som egentlig ikke er så fjernt tilbake og viktige temaer som stadig berører. Det handler om rasisme og det handler om homofili og aller mest om kampen for å være den man er og jeg håpet at dette ville være en bok som levde opp til ambisjonene sine. Gladelig kan jeg si at jepp, det gjorde «Lies we tell ourselves» og enda mer; den ga meg noe helt spesielt og er en bok jeg virkelig kommer til å huske.

Løgn 2: Man kan ikke kjenne seg igjen i karakterene

 

«Lies we tell ourselves forteller om et halvt år i livet til Sarah (som er blant de første fargede studentene på en High School i USA i 1959) og Linda (som er datter av en av dem som har kjempet mest i mot å gi fargede rettigheter). Historien er fordelt mellom Sarah og Linda som forteller litt hver og i dette tilfelle fungerer denne formen perfekt siden det i Sarah og Linda er skapt to vidt forskjellige karakterer som finner ut at de har mer til felles enn de aner. Sarah er i utgangspunktet den mest sympatiske av de to og er den fargede hovedpersonen som fra begynnelsen av møter så mye frekkhet og urettferdighet på grunn av hudfargen sin at man som leser sitter og dirrer av frustrasjon og et ønske om å gå inn i boka og trøste henne og gi alle som plager henne huden full. Og man heier virkelig på Sarah, en karakter som absolutt viser mot og som trosser skrekk og bekymringer for å gjøre det hun vet er rett. Når det gjelder Linda derimot er man som leser litt mer ambivalent, men det viser også talentet til Robin Talley som forfatter. Robin Talley klarer nemlig det mesterstykket å skape en karakter i Linda som i utgangspunktet er grenseløst irriterende og fordomsfull, men som utover i boka har en enorm utvikling og etter hvert ender opp som en karakter man også heier på. Linda i begynnelsen av boka tror nemlig på at integrasjon er feil og har vokst opp i den tro at de hvite er bedre mennesker enn fargede og dette gjør at hun har en masse ting hun sier og tenker som gjør at man blir veldig frustrert. Samtidig ser man hvor det kommer fra og at hun er så mye mer enn meningene sine. Og det er spennende å følge både Sarah og Linda og se hvordan de lærer hverandre å kjenne og på veien også lærer at de føler noe enda sterkere enn vennskap overfor hverandre.

Løgn 3: Denne boka er ikke aktuell lenger

 

Det er forståelig at man ved å lese denne boka kan få litt lyst til å trøste seg selv med at alt er bedre nå når man føler seg særlig opprørt av all rasismen Sarah og de andre fargede studentene møter. Saken er likevel den at det egentlig ikke er noen trøst i særlig stor grad og den siste tidens hendelser i USA med Michael Brown-saken og opptøyer og ymse annet viser at det fortsatt dessverre forekommer rasisme i stor grad og at det fortsatt gjenstår mye arbeid. Dette gjør denne boka veldig aktuell og bidrar til at dette er en historie som får leseren til å tenke og engasjeres fra ende til annen. Videre beundrer jeg Robin Talley for å skape en bok som ikke bare handler om rasisme, men som også tar for seg homofili og som viser hvordan det er flere kamper som må kjempes for å få muligheten til å skape sin egen skjebne.

Løgn 4: Denne boka er perfekt

 

Som nevnt er dette en aktuell bok som også er viktig, velskrevet og med interessante karakterer som man liker å følge. Og det er mye som gjøres riktig her. Samtidig er det likevel noen småting som trekker ned og det er litt vanskelig å sette ord på nøyaktig hva det er, men uansett er fakta at det var noe som manglet for at jeg virkelig skulle elske denne boka. En ting er kanskje det at det føles virkelig ubehagelig og vondt og lese denne boka og det er også en styrke for så vidt, men det bidrar jo til at man ikke gir seg hen helt på samme måte som når man leser mer eventyrlige bøker der ting i større grad løser seg ideelt. Men det er også litt det med at jeg hadde noen ting jeg gjerne skulle vist mer om og at slutten føles litt brå og sånt. Likevel, i det store og det hele er dette bare småting og hovedkonklusjonen min er bestemt at ååå, denne boka.

 

«Lies we tell ourselves» er kanskje ikke den beste boka jeg har lest i år, men det er en av de viktigste og sterkeste bøkene jeg har lest i år og av den grunn anbefaler jeg denne boka på det sterkeste. Terningkast 5!

2015 blir awesome – det filmvår-orienterte innlegget =D

På den negative siden har jeg oppdaget noe skikkelig teit. Into the woods som jeg gleder meg helt sinnssykt til skulle komme 13. februar, men av en eller annen hjernedød grunn har dette blitt forandret til 27. mars og det er jo halvannen måned senere. Siden jeg er litt teit og patetisk har jeg nå sendt Nordisk Film Kino meldinger både på Facebook og Twitter og spurt dem om hvorfor de har tatt dette valget (som i alle fall i mine øyne er ekstremt upopulært) og jeg har ikke fått noen svar enda, men det kan jo hende det kommer. I tillegg har ikke “Into the woods”-cden min kommet enda (og jeg forhåndsbestilte den, hele ideen med å forhåndsbestille er jo “få på forhånd”), men den ligger ute på Spotify nå og det er en fin trøst. Nå håper jeg at jeg a) ikke har brukt opp flakskvoten min (om det finnes en flaks-kvote) siden det er flere konkurranser der jeg virkelig intenst håper på hell og lykke og b) at boka som jeg bestilte på et annet nettsted og som etter planen skal være en av årets julegaver kommer snart siden den begynner å få litt dårlig tid om den skal komme før jul (som faktisk bare er åtte dager til). 

På den positive siden har jeg det ganske fint for tiden. Jeg finner på mye koselig, jeg leser fine ting og det er så innmari herlig med adventstida med sine pepperkaker (bakte nye på søndag) og julekalendere og bare stemningen <3 

Men nå tenkte jeg å ha det første av kanskje flere innlegg om ting jeg gleder meg til i 2015. Jeg er nemlig overbevist om at 2015 blir et helt brilliant år, ikke minst fordi de eneste tre negative tingene med 2015 som jeg vet om nå er a) at jeg ikke vet helt hva som skjer jobbmessig sett, b) at jeg fyller 30 og det høres så mye ut (og oddsen for at jeg vil oppleve kjærligheten eller bli forfatter før jeg fyller 30 er vel ikke så stor) og c) at jeg har tannlegetime 12. januar. Lista over positive ting med 2015 vokser imidlertid hele tiden og jeg vet jo allerede at jeg vil få sett både Cirque du Soleil i Oslo Spektrum, De tre musketerer på Folketeateret og at jeg har mål om å få sett Sweeney Todd på Det Norske Teatret, Chicago på Oslo Nye Teater, Honk med Bårdar og Lenge leve livet på Oslo Nye Teater i alle fall selv om de sistnevnte altså er ting jeg enda ikke har billetter til. I tillegg er det jubileum for MGP på flere måter (30 år siden første gang Norge vant, 20 år siden andre gang Norge vant og 60ende gangen Eurovision Song Contest arrangeres) og det er ikke minst en masse bøker og filmer som jeg ser frem til. Bare det første halvåret av 2015 er det flere filmer jeg vet at jeg mååå se og her er noen høydepunkter:

Filmer fra første halvdel av 2015 som jeg gleder meg veldig til:

 

– Big Hero 6 (premiere 31. januar)

Dette er IKKE sjette filmen i en serie (slik som tittelen kan lure en til å tro), men en helt ny film fra Disney som jeg tror kan bli veldig fin. Det er løst basert på en Superhelt-tegneserie fra Marvel, men er også et nytt Disney-eventyr fra skaperne av Frost, Tangled og Wreck-it Ralph som jeg har veldig troa på siden trailere og alle klipp jeg har sett har vært veldig overbevisende og det vil være superhelter, ja, men også handle om å finne seg selv i ungdomstida og om sorg og savn, i tillegg til vennskap og andre finheter. Og musikken i traileren er jo veldig fin i tillegg, det er jo et pluss!

– The Theory of Everything (premiere 6. februar)

Denne filmen handler om Stephen Hawking som er en eksepsjonell og enormt fascinerende person og det ser ut som en veldig god og flott film som i tillegg sikkert vil være både sår og romantisk. Dessuten er det Eddie Redmayne som spiller hovedrollen som Stephen Hawking og han var helt fantastisk som Marius i Les Miserables og det lover jo godt selv om Les Miserables og dette er vidt forskjellige filmer.

– Annie (premiere 27. mars)

Nei, jeg har veldig lite tro på denne filmen, som er en ny og modernisert versjon av musikalen Annie. Det er ikke behov for en ny versjon av Annie (en musikal som det finnes to ulike finfine filmversjoner av allerede), jeg er skeptisk til hvordan de har forandret både Annies look og tiden det skjer i (ikke minst fordi det i musikalen er et viktig element nettopp det at det skjer på 1930-tallet med depresjonen som bakteppe) og jeg tror Cameron Diaz som Miss Hannigan vil funke veldig dårlig bare for å nevne noe. Men samtidig er det Annie, musikalen jeg har det mest nostalgiske forholdet til og der alle sangene får meg til å smile uansett om versjonene av dem ikke faller i smak. Så ja, jeg kommer garantert til å se denne filmen og det får så være at jeg er veldig skeptisk til den på forhånd.

– Into the woods (premiere 27. mars)

Etter at jeg startet dette innlegget med å sukke i vei over at denne filmen tydeligvis vil komme på kino litt senere enn forventet er det sikkert et enormt sjokk at jeg har med denne filmen på lista over vårens høydepunkter 😉 Jeg tror egentlig jeg har fått frem ganske tydelig hvor interessert jeg er i denne filmen og som en forlengelse av det denne musikalen allerede så jeg har ikke tenkt å utdype videre nå. Men ååå, denne skal jeg definitivt se!

– Pitch Perfect 2 (premiere 22. mai) 

Pitch Perfect er awesome, den er helt genial og alle som ikke har sett den bør se den pronto! Og siden jeg likte den veldig mye, godt hjulpet av kule skuespillere med Anna Kendrick i spissen, gleder jeg meg en hel massevis til 2-ern som sikkert vil by på vel så mye sjarm, humor og super musikk. Yay! =D

*

Det er sikkert mange andre filmer våren 2015 som jeg kommer til å se, men dette er et lite utgangspunkt og et utvalg titler som det væffal er ekstremt sannsynlig at jeg kommer til å se. Og så håper jeg videre at “The last 5 years”-filmen kommer på norske kinoer, jeg håper “Into the woods” kommer ut i februar likevel siden jeg ikke vil vente tre måneder til, jeg vil ikke, vil ikke, vil ikke! Og utover det bare ja, neste år blir nok supert <3

Men da må jeg ordne med en del andre ting og tang før jobb og så blogger jeg nok i neste omgang enten torsdag eller fredag. Vi bables og god fornøyelse!

Om den tredje Hobbiten-filmen :)

Heisann! Det er lørdag, jeg skal jobbe mellom 13:15 og 21:15 i dag (noe som alltid er superirriterende etter jobb siden bussene er idioter på kveldene, men det går vel greit) og jeg skulle ønske jeg spiste lussekatter akkurat nå. Ellers så er livet fint, jeg finner på forskjellige finheter, den nye ruteren min har så langt vært veldig grei og yay, her kan man høre 30 sekunder av hver av sangene på det nye “Into the woods”-soundtracket (http://www.amazon.co.uk/gp/product/B00PABORXA/ref=s9_simh_gw_p340_d0_i1?pf_rd_m=A3P5ROKL5A1OLE&pf_rd_s=center-2&pf_rd_r=1E078SRPVGYSHETMMJS6&pf_rd_t=101&pf_rd_p=455344027&pf_rd_i=468294) og det syns jeg er brilliant. Jeg har forøvrig forhåndsbestilt det soundtracket og gleder meg til det kommer i posten =D Ellers vurderer jeg å dra på julekonsert i morgen, jeg fortsetter å delta på massevis av konkurranser og boka jeg leser på er vond og fantastisk samtidig og skal nok anmeldes her når den er lest ut. Så ja, mye er fint i grunnen =D

Nå tenkte jeg å poste to videoer, først en trailer og deretter den utrolig fine sangen som ble spilt under rulleteksten til den tredje hobbit-filmen.

Flotte traileren 🙂

Enda flottere sangen, jeg håper denne sangen blir nominert til “best original song” når det nærmer seg Oscar-utdelingen i 2015 for den er enormt stemningsfull, vakker og passer så fint <3

Men da tenkte jeg å poste min anmeldelse av den tredje Hobbiten-filmen og så kommer nok neste innlegg enten mandag eller tirsdag regner jeg med. Heisann og hoppsann og god fornøyelse 🙂

The Hobbit: The Battle of the five Armies

 

Grunnet ymse omstendigheter var i går en veldig koselig kveld som ble tilbrakt sammen med trivelige mennesker mens vi så den tredje Hobbiten-filmen. Og det var så absolutt en film som var verdt å se.

I denne avsluttende filmen om Bilbo Baggins og hans eventyr følge vi det som skjer etter at dragen er satt fri og videre hen mot et episk slag mellom fem hærer der både dverger, alver, mennesker og orker er involvert. Og så skjer det masse spennende, det blir kamper på liv og død og enden på visa er en film som byr på masse spenning. Kanskje litt for mye av det gode.

Det er ikke så mye å trekke ned på med denne filmen, her gjøres det meste riktig og det er særdeles eventyrlig. Men jeg syns muligens at det episkifiseres (la oss late som om det er et ord) litt for mye, det skjer utrolig mye, det er masse spenning og action og jeg vet at det kanskje er mer effektivt på film enn mer rolige scener, men jeg savnet en ro oppe i alt sammen likevel. Litt flere scener med ettertenksomhet og stemning der det ikke nødvendigvis skjedde så mye. Og der ligger også det ene problemet jeg har med Hobbiten-triologien. Den har blitt gjort så storslagen, det er så episk og viktig alt sammen og en del av meg hadde likt en mer barnlig og eventyraktig tilnærming.

Samtidig er det også episk på en fin måte og det er virkelig filmer som utmerker seg på mange måter, ikke minst på grunn av godt spill. Først og fremst tenker jeg da på Martin Freeman som Bilbo som ER Bilbo inn til margen, han gjør rollen helt perfekt og fullstendig troverdig og skaper en Bilbo man både heier på og vil sitte i en hobbithule og drikke te sammen med. Og videre er alt også flott spilt og med super innsats fra alle involverte. Yay!

Og ååå, det er så mye fint <3 Det er flott filmet og med nydelige omgivelser som man virkelig kan drømme seg bort i. Musikken er super og effektene brilliante og jeg syns særlig slutten på filmen er verdig og setter et perfekt punktum på en triologi som også setter en punktum for «Ringenes Herre»-filmene til Peter Jackson i det hele tatt. Og om jeg har vært litt småskeptisk til valget om å dele «Hobbiten» i tre filmer setter jeg også pris på hvordan det har gitt meg tre ulike filmopplevelser som hver på sin måte har fenget og underholdt med eventyr og spenning fra ende til annen.

 

Konklusjonen er altså at dette var en veldig fin filmopplevelse og så definitivt noe man bør se i en kinosal sammen med fine folk. Det er kanskje litt i overkant episk, men det er også en styrke og noe som er med å gjøre dette til noe verdig og imponerende på særdeles mange måter. Terningkast 4 og det er en sterk firer J

A Christmas Carol og andre ting og tang :)

Heisann og hoppsann! På den positive siden fant jeg ut at jeg vil få sett generalprøven på “De Tre Musketerer”-musikalen 10 februar neste år (og siden det også er den uka “Into the woods” kommer på kino vil den uka med andre ord være som julaften og bursdag samtidig siden den vil inneholde hele to episkheter). Jeg har også vunnet 10 kr på Flax-kalenderen min hele to ganger nå og jeg gleder meg til kinokos og artigheter på fredag og det er i det hele tatt mye i livet å glede seg over, så hurra! =D På den negative siden gjorde det faktum at nettverket hjemme i leiligheten min tendenserer mot å klikke litt for ofte at jeg mista tålmodigheten fullstendig i går kveld og slo til ruteren min i frustrasjon. Dette var veldig lite lurt siden den ene antennen dermed løsnet og enden på visa er at ruteren ikke virket i det hele tatt slik at jeg i dag har vært på Lefdal og brukt sure 690 kr på en ny ruter. Jeg har enda ikke fått installertifisert den nye ruteren ordentlig, men i morgen kveld har jeg masse tid til å ordne med sånt. Uansett føltes det veldig irriterende, men også på en måte naturlig siden det alltid er litt sånn at om jeg i en periode har en hel del flaks så skjer det alltid noe temmelig uheldig siden det tydeligvis må være en slags balanse opp i alt sammen. Og det ser ut til at det vil kunne fungere like greit med den nye ruteren og jeg har lært en god lekse om at man heller bør slå til puter om man blir så frustrert at man absolutt insisterer på å slå til noe 😉 

Anyway. Utenom dyr ruterproblematikk føles det som om det meste er veldig fint for tiden og dette er godt hjulpet av supre ting som dette: 

Kan også sees her: https://www.youtube.com/watch?v=6bbuBubZ1yE&index=2&list=LL0BFIzBZ9DRyg7W7JnJDXag uten vietnamesiske undertitler, men dette er versjonen jeg fikk posta på bloggen. Uansett, ååå dette er så søtt og fint og jeg liker sjarmen i at alle skuespillerne er barn, men så er det Idina Menzel og Michael Bublé som synger og så er det kjempefint og flott filmet med super koreografi og stemning og slikt og ja, dette er brilliant <3

Ellers så har jeg lest “A Christmas Carol” endeligvis og det var en kjempefin bok. Nå tenkte jeg derfor å poste en sang fra favoritten min blant filmversjoner av “A Christmas Carol” og deretter en anmeldelse og så kommer neste blogginnlegg på lørdag regner jeg med. Og da vil det ganske så sannsynlig dreie seg om den tredje Hobbiten-filmen 😉

“Muppetenes Julefortelling”, ååå som jeg elsker denne filmen, jeg syns fortsatt Michael Caine er den ultimate Scrooge 🙂

Her er i alle fall anmeldelse av boka av Charles Dickens (som jeg velger å regne som en bok selv om den teknisk sett er såpass kort at den er mer som en veldig lang novelle enn en bok) og håper det faller i smak:

A Christmas Carol av Charles Dickens

 

Plottet i A Christmas Carol er ekstremt kjent. Ebenezer Scrooge er en gretten og grisk gammel mann uten det minste snev av julestemning eller medfølelse for andre og så er det tre ånder som viser ham fortidens, nåtidens og fremtidens jul og med det viser ham at han må forandre seg. Så nei, det er ingen spesielt uforutsigbar historie, men det er en veldig fin en som har vært tolket på utallige måter opp i gjennom og som alle kjenner selv om det nok er langt færre som faktisk har lest boka. Nå kan jeg dog skrive meg opp på listene over de som faktisk HAR lest boka og jeg syns så absolutt at det også er en veldig fin bok.

Jeg er på ingen måte blant de flinkeste til å lese klassikere og det føles gjerne litt uvant med språket i eldre bøker som denne, men samtidig er det veldig lettlest og fengende når man først kommer inn i det. Og her viser Charles Dickens at han er utsøkt hva angår å beskrive ting for språket er så billedrikt og malende og mye mer vittig enn jeg hadde ventet meg. Det er flott fortalt fra ende til annen og man blir glad i Scrooge og heier på ham selv om han i begynnelsen er alt annet enn koselig. Dessuten er det underholdende å oppdage hvor tro mot boka yndlingsfilmversjonen min av «A Christmas Carol» (Muppetene-versjonen) faktisk er, noe man oppdager av å lese boka.

Utover å like språket og skildringene liker jeg stemningen, hvordan dette er oppriktig julete og fint og på veldig mange måter helt perfekt å kose seg med i adventstida og ja, det er mye fint her. Med det sagt så bør man nok forvente å bruke i alle fall noen dager på denne boka, til tross for at det er en veldig tynn roman på knapt 100 sider. Det er en bok som krever tålmodighet, ikke fordi den er tung, men fordi det nettopp er så skildrende der det til tider kunne tjent på å fortsette handlingen i stedet for å utbrodere alt. I tillegg føler jeg litt at Dickens har lagt mer vekt på å skrive en veldig velskrevet bok fremfor at man virkelig føler det som skjer. Og samtidig tror jeg også dette handler litt om at jeg som sagt ikke leser klassikere så ofte. Det er dessuten grenser for hvor spennende en bok kan bli når man har sett utallige filmversjoner før og kjenner historien ut og inn i utgangspunktet.

Like fullt er jeg først og fremst fornøyd for dette er en klassiker, men av en god grunn og det er en virkelig julete og fin historie som er virkelig oppmuntrende og gir en lyst til å være litt ekstra snill etterpå. Og den viser at Dickens virkelig var utrolig god til å skrive ikke minst.

Terningkast 5 og her er noen få utdrag:

 

Old Marley was as dead as a doornail.

Mind! I don’t mean to say that, of my own knowledge, what there is particularly dead about a doornail. I might have been inclined, myself, to regard a coffin-nail as the deadest piece of ironmongery in the trade. But the wisdom of our ancestors is in the simile; and my unhallowed hands shall not disturb it, or the Country’s done for. You will therefore permit me to repeat, emphatically, that Marley was as dead as a doornail.

*

Scrooge followed to the window: desperate in his curiosity. He looked out.

The air was filled with phantoms, wandering hither and thither in restless haste, and moaning as they went. Every one of them wore chains like Marley’s Ghost; some few (they might be guilty governments) were linked together; none were free. Many had been personally known to Scrooge in their lives. He had been quite familiar with one old ghost, in a white waistcoat, with a monstrous iron safe attached to its ankle, who cried piteously at being unable to assist a wretched woman with an infant, whom it saw below, upon a door-step. The misery with them all was, clearly, that they sought to interfere, for good, in human matters, and had lost the power forever.

*

There was nothing of high mark in this. They were not a handsome family; they were not well dressed; their shoes were far from being water-proof; their clothes were scanty; and Peter might have known, and very likely did, the inside of a pawnbroker?s. But, they were happy, grateful, pleased with one another, and contented with the time; and when they faded, and looked happier yet in the bright sprinklings of the Spirit?s torch at parting, Scrooge had his eye upon them, and especially on Tiny Tim, until the last.

 

*

I siste minutt, en mystifistisk merksnodighet og fine ting =D

Heisann! Det er søndag og livet er fint. Jeg syns riktignok at helgen som vanlig har gått alt for fort, men på den annen side er jo det en god ting siden det betyr at jeg har kost meg. For kose meg er jeg flink til 🙂 Og nå skal jeg snart skrive ting og se film og slike ting og tang, men først har jeg noen småting på hjertet. 

Vi kan starte med dette noe utydelige bildet av teaterbilletten min for å se “I siste minutt” der jeg opplevde den rareste stavelsen av etternavnet mitt jeg noen gang har vært borte i. Helldal er jo en ting, men hvordan i all verden Lund ble til Klum er et oppriktig fascinerende mysterium 😉

Videre har jeg flere prosjekter som vanlig og et av dem er å skrive opp ting på lapper, trekke villkårlig lapp og så lage figur i lego hver dag frem mot jul. Dette litt for å være kreativ, men også for å faktisk bruke boksen med Lego jeg i et meget spontant øyeblikk kjøpte på Teknisk Museum for noen år tilbake og siden har brukt ganske lite. Jeg har herved funnet ut at jeg ikke har noe stort talent for lego akkurat, men noen ganger liker jeg resultatet veldig godt. Som her, dette er en bombe á slike bomber som er i Super Mario 64 😉

Sist, men ikke minst har jeg fått bøkene jeg bestilte på Amazon etter at jeg vant Nanowrimo og ååå, det er så vakkert <3 Og alle disse bøkene har jeg bestemt meg for at jeg skal anmelde så snart de er lest så det er jo en kul ting, dessuten er det så mye brilliant her. Jeg er ganske så betatt av opp til flere av disse litterære underverker bare av å bla i dem 🙂

Men da tenkte jeg å poste en anmeldelse av teaterstykket jeg så i går og så skal jeg lage te og drive med andre ting. Neste innlegg kommer nok mest sannsynlig på tirsdag eller onsdag så god fornøyelse og så bables vi!

I siste minutt

 

Av ymse grunner endte jeg opp med en gylden mulighet til å få med meg «I siste minutt» på Oslo Nye Teater og det var fint siden dette stykket var veldig sympatisk. Det dreier seg om tre venninner som hver er noen og sytti år og som treffes hver tirsdag for å spille bridge og skravle og så handler det om alderdom og vennskap og å gripe tak i livet. Og så er det små problemer og ting og tang å hanskes med, men i det store og det hele er dette stykket først og fremst ganske oppløftende og nettopp sympatisk.

I hovedsak så hadde jeg det trivelig. Det er flott og naturlig spill med dyktige skuespillere som blant annet Anne Marie Ottesen, Eli Anne Linnestad og Kari-Ann Grønsund, det er enkel, men samtidig finfin scenografi og det er mye musikk og sjarm. Dessuten liker jeg budskapet om at man aldri er for gammel til å gripe livet. Utover dette liker jeg stemningen og hvordan det er et morsomt stykke på mange måter, men også med sine såre øyeblikk som gjør at det aldri blir banalt eller overfladisk. Det er med andre ord mye fint her.

Og kanskje er det også litt av grunnen til at jeg likevel ikke klarte å gi meg helt hen. For det er fint og ufarlig og sympatisk, men jeg føler det ikke i så stor grad som jeg gjerne ønsker når jeg ser teater. Og noe av grunnen ligger i at jeg rett og slett er mye mer vant med musikaler enn vanlig teater, men det handler også om at det ikke føles som om det står så mye på spill. Dessuten forutså jeg noen av stykkets twister veldig fort. En kan også innvende at jeg ikke var helt i målgruppen for det var gamle mennesker i salen og de koste seg skikkelig, men jeg er jo bare 29.

Likevel er alt dette bare småting og når alt kommer til alt er det langt flere fine ting ved denne teateropplevelsen enn det er dumme.

 

Terningkast 4 og jo da, det er verdt å se. 

Finheter og en vinterlig novelle :)

Heisann! Det er torsdag morgen, jeg skal veldig snart i retning jobb og livet er en fin dings 🙂 Og ååå, det er så himla herlig at det er desember med all sin adventsstemning og med julekalendere og julekalenderkonkurranser og annen kos, jeg liker desember veldig godt <3 For liksom å feire julefølelsen er planen min nå å lese “A Christmas Carol” fordi jeg har sett utallige filmversjoner, men ikke lest selve boka og det føles verdt å forandre. Utover det hadde Oslo Nye Teater et tilbud på Instagram som innebærer at jeg altså nå skal se I siste minutt på lørdag klokka 18:00 (teater!) og det blir fint og spennende siden det er vanlig teater og ikke musikal og jeg er litt mindre vant med sånn. Jeg vurderer ellers sterkt å begynne å spille Lotto igjen siden jeg faktiskhar en del hell i spill og vinner ting og tang i ny og ne og jeg liker dette:

Og dette er totalt urelatert til vinnerlykke i hytt og gevær, men hallo, “Into the woods”-klipp med en av de mange sangene i denne musikalen som jeg elsker. Også er jeg fan av Anna Kendrick i tillegg og det gjør ting enda bedre 🙂 

Men da tenkte jeg å poste et bilde og deretter en historie som jeg skrev for ikke så lenge siden som jeg ble ganske fornøyd med og har lyst til å jobbe videre med og så blogger jeg nok i neste omgang enten lørdag eller søndag. God fornøyelse og ha en fortsatt fin dag!

Frosten maler i gresset

 

Kong Vinter har en lillesøster som er like irriterende som småsøsken flest. Hun heter Frost, er blåneblå og skimrende som støvet på sommerfuglvinger og liker å kalle seg selv en kakedekoratør, noe Kong Vinter syns er en helt håpløs metafor. På sin side er Kong Vinter en selsom majestet som hersker over tre måneder, men gjerne sprer makten sin utover andre måneder også, hovedsakelig kanskje i november og mars som kan være høyst vinterlige. Det er slik Kong Vinter liker det og han ser på jobben sin som en lek og det er jo ofte nettopp en lek det er. Han dirigerer med stø hånd, han har jo sitt eget orkester må vite, bygget opp av vintervinder som kiler seg frem der de kan og leker gjemsel mellom gatelyktene når det lir mot kveld.

Og snøfnuggene, de er dansere. Om de danser ballett eller vals eller noe helt annet er han ikke riktig sikker på, men det er også en smule uvesentlig. Det essensielle er at de danser og for en dans. De er lette som fjær, har silkens skjørhet og samtidig er det ikke bare dansende eleganse, det er en lek i tillegg. Og særlig på slike vinterdager som Kong Vinter liker aller best å skape, de tekoppfylte vinterdagene da skyggene ligger lange over byen og man aner solen mellom glipper i skydekket, det hvite teppet dekker over alle flekker og ujevnheter og lyset treffer akkurat slik sånn at det er som om absolutt alt glitrer.

Dager så stille og ettertenksomme at Kong Vinter kan glemme hvor mye han irriterer folk for han vet at mange finner ham irriterende. De lengter etter våren eller tilbake til høsten og de forbanner hanskene og skjerfet og den varme jakka eller kåpen som vinterkulden befaler dem å bruke om de ikke heller vil fryse. De lytter til Beach Boys og all annen musikk som får sommerblodet i dem til å våkne på ny og de spiser en sjokoladeis i januar liksom på trass. Kong Vinter kjenner til alt sammen, kjenner til frustrasjonen over forsinkede t-baner og glatte veier og overgangsperioden i mars-april der omkring da Prins Vår prøver å få fotfeste og alt er slaps og sørpe og hverken fugl eller fisk. Og han kjenner også til dette: at på de vakreste, fineste vinterdagene da alt er eventyraktig og skjønt er det som om ingen bryr seg om alle vinterens problemer likevel. For snøen som faller lett i lyset fra en gatelykt er snø som minner om julesanger og adventstid og det føles så fint å tenke på. Kong Vinter liker at han er det også. Og samtidig er Frost det til dels, men på mange måter ikke. Hun er tidligere ute. Frost føler at det gjør henne viktig, det at hun er førstemann, men Kong Vinter er fullstendig uenig. I hans øyne er Frost mest irriterende. Hun er kanskje mer forsiktig og litt mer lavmælt av seg, men det handler på ingen måte om sjenanse for hun tar seg friheter i vilden sky. Hun maler vinterroser i kinnene til de hun flyr forbi, rimer frem poetiske spindelvev på vinduene, maler i gresset og hvisker uendelighetens hemmeligheter akkurat så høyt at man kan høre et lett sus, men samtidig litt for lavt til at man kan vite hva suset forteller. Og så møtes de for å spise middag sammen, Kong Vinter og Frost og Frost smiler som Mona Lisa mens hun forteller om dagen sin, forteller om hvordan hun har vært kakedekoratør i flere timer og nytt hvert sekund. Kong Vinter sukker mens han betrakter søsteren sin, observerer hvordan hun av og til drar hånden sin gjennom det hvitblå håret sitt, hvordan de overraskende mørkeblå øynene hennes glitrer så en nærmest kan finne både stjerner og kometer i blikket hennes, hvordan hun er så perlende, kilende entusiastisk når det tross alt er han som er kongen her. Og han syns hun smører tykt på for hun er faktisk ikke så fantastisk, han er vel så brilliant.

Og likevel. Det er slutten av november og Frost har lekt seg gjennom dagen og det syns. Det er rim på bakken og glatt som bare rakkern og når Kong Vinter betrakter det mer nøye ser han hvorfor Frost kaller seg en kakedekoratør. For det er lett å tenke seg at gresset er en kake som rett og slett har blitt pyntet med litt vinterlig glasur. Lett å tenke seg at det Frost gjør på mange måter kan sammenlikne med å pynte og dekorere før han kan sette skikkelig i gang. Hun rydder vei for ham, forbereder verden mentalt på at han vil komme og det ganske snart og er i så måte kanskje ikke en fullt så irriterende lillesøster likevel. Hun er heller en god hjelper og han vet også at alt dette handler om at hun er glad i ham. Selv om hun gjerne kaller ham verdens mest dustete storebror ever, selv om hun av og til ser på ham med et sårt blikk fordi hun ikke føler at han ser henne, ser at hun mener godt og at det hun gjør er viktig.

Det byr Kong Vinter en del i mot å innrømme det. I grunnen føles det faktisk litt vondt å innrømme det, litt som å svelge tran eller om han hadde måttet barbere bort det flotte julenisseskjegget sitt som han av ymse grunner er meget stolt av. Men innrømme det må han lell og han gjør det. Smiler mot Frost som sitter og smiler selv over dagens innsats mens blikket hennes søker etter anerkjennelsen hans, litt som om det er hovedgrunnen til å la vindbjellene kime, til å rime på ruter, til å male i gresset over falne løvblader. Litt som om alt aller mest handler om å vise en storebror at man ikke er så verst selv og slett ikke så liten selv om man er yngst.

 

Kong Vinter har en lillesøster som er like irriterende som småsøsken flest, men også inspirerende og på sin egen måte vakker og fascinerende. Så Kong Vinter smiler og sier «takk, du har vært kjempeflink» og blir, til tross for et kaldt, ja bortimot dypfryst vintersinn, varm i hjertet når hun smiler bredere etterpå med et sånt smil som forteller mer enn ord. Så fortsetter de å spise middag og deretter dessert mens Kong Vinter tillater seg å tenke at han selv er ganske fantastisk. For det må da være lov å mene i ny og ne og særlig når første desember er bare dager unna og han ganske snart vil kunne slå til for fullt.