30!!! Og smakebit, drager og ugler litt til høyre :)

Heisann! Her er jeg og mens det har vært mye tanker og følelser denne uka angående ymse ting som jeg ikke skal bable om nå, så spiller det ingen rolle i dag for i dag er viktig, i dag er essensiell og dette fordi jeg i dag har en av de kuleste karakterene i Harry Potter-serien bursdag, nemlig Dobby. Og han deler tilfeldigvis bursdag med meg 😉 

Og jeg har brukt irriterende mye tid dette året på å bekymre meg fordi jeg fyller 30 og det plutselig har føltes som om man må ha fast jobb, være forfatter og ha funnet kjærligheten når man er 30 år og det er teit av meg for man må strengt tatt ingenting og ting kommer når det kommer. Jeg burde heller fokusere på det jeg har, glede meg over det og alt det andre vil komme med tiden. Og det er egentlig ikke så farlig å bli 30, det er ti tusen millioner ganger bedre enn alternativet og det betyr at alt jeg kommer til å gjøre fremover vil være for første gang. Første tekopp i trettiårene, første sjokoladebolle i trettiårene, første Nanowrimo i trettiårene, listen er uendelig 😉 Jeg gleder meg veldig til å se hva fremtiden bringer.

Ellers er planen nå å dra til Stavern i morgen uansett. Akkurat hvor lenge vi blir der er litt opp i lufta grunnet ymse omstendigheter, men vi har i alle fall hytta i inntil to uker og det blir fint. Mine planer er fullstendig ferie fra alt de neste to ukene, dra tilbake til jobbsøkerhverdagen etterpå og så blir det mest sannsynlig en miniferie i København helt i slutten av juli. Og utover det er planen å lese masse, skrive en del, fargelegge og ta ting som det kommer.

Bloggen min kommer forøvrig også til å ta ferie de neste to ukene siden jeg nok vil ha litt mindre tilgang til internett på hytta og mens jeg kommer til å få sjekket internett litt hver dag antakelig så vil det naturlig nok nedprioriteres. Jeg kommer altså på ingen måte til å forsvinne fra internettet, jeg vil bare ta en ferie fra å blogge selv og jeg regner med at det vil gå fint 🙂

Og ellers har jeg fargelagt ferdig dragen og bildet er kanskje litt smått og uklart, men jeg håper det kommer frem hvordan det på alle mulige måter ble et resultat jeg har sagt meg godt fornøyd med 🙂

Ellers tenkte jeg å være med på smakebit på søndag siden det jo ER søndag og boka jeg leser på nå er denne:

Det er “Reasons to stay alive” av Matt Haig og jeg har kanskje ikke kommet så langt enda, men den er sååå fin og så viktig siden den handler om hans erfaringer med depresjon og tingene som gjorde at han ble bedre og mer og mer innså at det var som tittelen sa, “reasons to stay alive”. Og mens jeg aldri har hatt depresjon selv eller slitt med noen liknende lidelser (bank i bordet at det holder seg sånn) så kjenner jeg så mange som har slitt med angst eller andre ting at jeg vet at det er mange som sliter med ting, langt flere enn man gjerne vet om. Og jeg vet også at depresjoner er noe som kan hende med hvem som helst uansett om de tilsynelatende har alt og alt dette gjør at bøker som behandler tematikken er virkelig viktige for de minsker stigmaet og gjør folk rundt mer klar over at mentale lidelser er vel så utbredt som fysiske lidelser og på noen måter verre siden man ikke kan se tankene og følelsene til folk (utenom i den nye Pixar-filmen “Inside Out” som jeg gleder meg til jeg kan se i august, men det er en digresjon) på samme måte som med et brukket ben for eksempel. Som sagt, så har jeg ikke lest så langt enda, men Matt Haig skriver så utrolig fint og han har her skapt en bok som jeg vet er viktig og som jeg vet at gir håp og som har både nydelig tittel, nydelig cover og masse klokskap mellom linjene.

Her er et kort utdrag:

?And most of all, books. They were, in and of themselves, reasons to stay alive. Every book written is the product of a human mind in a particular state. Add all the books together and you get the end sum of humanity. Every time I read a great book I felt I was reading a kind of map, a treasure map, and the treasure I was being directed to was in actual fact myself.?

 

Uavhengig av hva man har eller ikke har så er det et utdrag som er universelt for alle som virkelig elsker bøker siden det er så inderlig sant <3

Flere smakebiter finner dere hos Flukten fra Virkeligheten 🙂

*

Og planen for i dag er å lese, skrive, drikke brus og spise snacks siden slikt hører med på ens bursdag, håpe at sola som var spådd dukker opp (Yrs varsel og utsikten fra vinduet mitt har så langt ikke stemt helt), men kose meg uavhengig av været, spise taco, ha en liten sammenkomst med moren min, broren min og hans kjæreste og ja, generelt sett er planen å ha det fint. Og herre jemini, jeg er ferdig med tjueårene, det er virkelig uendelig rart. Jeg aner ikke helt når jeg kommer til å venne meg helt til det 😉 Neste innlegg kommer om to uker, god sommer i mellomtiden!

Of things gone astray og litt poesi :)

Heisann! Jeg er på pletten for å blogge i vei og har som mål at dette innlegget skal bli langt mindre klagete enn mitt forrige siden det tross alt er mye i livet som er fint. For eksempel er det nå kun én dag til med å skrive søknader på Fretex og så skal jeg uansett ha to uker ferie. Og jeg vet enda ikke helt hva som skjer siden mormoren min døde i går og det er en del å ordne, men uansett vil det bli ferie og uansett vil det bli Stavern og ting ordner seg på en eller annen måte. Hva angår mormoren min så er jeg egentlig ikke så veldig trist. Det er jo kjipt selvfølgelig og veldig rart å tenke på, men hun var 79 år og hun hadde det ikke så bra de siste årene og nå har hun det bedre. Og en selvopptatt del av meg er fortsatt ganske opptatt av Stavern og håpet om at det fortsatt blir så lang tid der som mulig, men jeg tar det som det kommer, ting løser seg på et vis tross alt.

Uansett, etter i morgen er det fri fra å irritere seg over Nav, fri fra å skrive søknader og jeg skal lese og skrive og tegne og kose meg i to uker. Det blir fint 🙂 Og jeg har snart bursdag og det blir rart siden jeg vil måtte vinke et ufrivillig farvel til tjueårene, men kanskje livet blir bedre i trettiårene, alt er mulig! Å bli eldre er uansett alltids mye bedre enn alternativet. Også har jeg mange finfine helgeplaner og fargeleggingsdilla og livet er et eventyr så lenge man kan drikke te 😉

Her er ellers et lite dikt jeg skrev til poesiprosjektet mitt for noen dager siden:

Solspill i parentes

( ) ( ) ( )

dette arket er himmelen
parentesene er skyer som glir forbi
og mellomspillet

(glipper i skylaget som solen kan trenge i gjennom)

 

Og jeg er i en litt eksperimentell periode hva angår dikt siden jeg før var veldig opptatt av rim og rytme og nå prøver meg frem mer med ubunden form, noe som gjør at jeg vet enda mindre enn før om diktene jeg skriver og om de faktisk er godt skrevet eller ikke. Men jeg liker det selv da og det er uansett veldig underholdende å prøve seg frem og se hva som skjer, samtidig som jeg utfordrer meg selv til å prøve å unngå å overforklare. 

*

Men da tenkte jeg å poste et bilde av boka jeg hadde en smakebit fra på søndag og deretter en anmeldelse og så vil jeg tro at neste blogginnlegg kommer på søndag sannsynligvis. Vi bables og god fornøyelse!

Å, coveret er awesome og yay, denne boka er virkelig interessant. Har ellers ikke hatt boka i nærheten da anmeldelsen ble skrevet, men satser på at det ikke byr på noen problemer.

«Of things gone astray» av Janina Matthewson

 

On a seemingly normal morning in London, a group of people all lose something dear to them, something dear but peculiar: the front of their house, their piano keys, their sense of direction, their place of work.

Meanwhile, Jake, a young boy whose father brings him to London following his mother?s sudden death, finds himself strangely attracted to other people?s lost things. But little does he realize that his most valuable possession, his relationship with his father, is slipping away from him.

Of Things Gone Astray is a magical fable about modern life and values and finding the things that really matter.

*

Over kan man se Goodreads sin beskrivelse av denne boka, en bok som virkelig fascinerte meg. Det handler om å miste ting og samtidig om å finne ting og hvordan det å miste noe gjerne kan føre til at man finner noe annet. Og så er det magisk realisme så tingene folk mister er ting som stedsans, en vegg og tangentene på et piano, samtidig som alt likevel føles realistisk og sant, noe jeg likte. Og greia er at noen ganger vet man veldig lite om en bok på forhånd og så kjøper man den bare fordi man blir litt nysgjerrig på baksideteksten og så ender de opp med å overraske, ender opp med å være sjeldne skatter som føles annerledes enn mye annet man leser på den beste måten. Sånn sett minner denne boka meg litt om «All my friends are superheroes» av Andrew Kaufman, sistnevnte passende nok ansvarlig for blurben på baksiden av «Of things gone astray». Og det føles så inderlig fint når man møter på slike virkelig unike bøker som man blir veldig glad i.

«Mrs. Featherby had been having pleasant dreams until she woke to discover the front of her door had vanished overnight.?

Slik starter ?Of things gone astray? (med en brilliant begynnelse), en bok som utvikler seg til en litt fragmentert roman som følger et knippe menneskeliv som vikles sammen. Og mens det ikke er en perfekt bok og noen ting kunne vært løst bedre så føltes denne boka likevel veldig fin å lese siden øyeblikkene der ting kanskje var litt for tilfeldig og forvirrende også på mange måter var litt av sjarmen.

Med det sagt så har denne boka sine svakheter og en av dem er at nettopp det at det er en ganske fragmentert historie med svært korte kapitler som stadig hopper mellom karakterer gjør at man ikke blir virkelig kjent med noen av dem. Og en kan også innvende at slutten føles litt brå og at man fortsatt føler at det finnes ubesvarte spørsmål når man er ferdig.

Og likevel. Jeg likte denne boka og den hadde øyeblikk da den virkelig føltes som det mest riktige å lese der og da, øyeblikk som gjorde den til en fortryllende leseropplevelse. Og jeg liker at det var magisk realisme og finurlig og rart og ja, dette er en bok som er verdt å sjekke ut, så absolutt.

Terningkast 5 og her er et kort utdrag som jeg likte særlig godt:

‘No matter how old we get, we somehow can never convince ourselves that whatever trial we’re in the middle of is only temporary. No matter how may trials we’ve had in the past, and no matter how well we remember that they eventually were there no longer, we’re sure that this one, this one right now, is a permanent state of affairs. But it’s not. By nature humans are temporary beings.’
‘You’re saying i just have to ride it out until it goes away.’
‘Not at all, my dear. I’m saying you have to strive for a solution and trust that eventually there will be one.’ 

Litt frustrasjon, men også noen fine ting

Heisann! Det er tirsdag og det er mye i livet som er fint. Med det sagt så er jeg nødt til å klage litt og jeg beklager det, men man må av og til få utløp for ens bekymringer og det viser seg at jeg har en del. Jeg må nemlig innrømme at denne våren på mange måter har vært utfordrende. Jo da, på mange måter har jeg hatt det veldig fint for jeg har vært i London (som var fantastisk) og Stavanger, funnet på mye fint, lest masse, vært inspirert og skrevet en hel del og sett opp til flere musikaler på teater. I tillegg har jeg vært frisk, opplagt og energisk utenom to, tre dager i mars eller noe da jeg var litt småforkjøla og jeg har fargelagt og kost meg med Netflix og ymse spill og dratt på kafébesøk og gått turer og generelt sett kjedet meg lite. Så jo da, jeg har mye å glede meg over og likevel, mye av tiden har jeg vært frustrert for mens jeg har hatt det fint så er det også veldig mye som har gjort det litt vanskeligere enn ellers å være positiv og optimistisk. For jeg vet at man ikke kan klage så mye over ting som at man ikke vinner konkurranser eller lykkes når man sender inn tekster til ting for det handler mye om flaks og tilfeldigheter, men når man også har søkt på jobber i fem måneder og det har resultert i flere jobbintervjuer, ja, men ingen jobb så føles slike småting som å ikke vinne konkurranser eller få ting publisert verre. Da har det føltes litt som om ingenting ordner seg og så har jeg trøstet meg selv med at det snart er Stavern-tur. Tenkt på at nå er det bare noen få dager igjen med arbeidssøking og så kan jeg i to uker ta en pause fra alle bekymringer for økonomi, Nav og alt maset. Og det er først og fremst dette som gjør at jeg nå bare må klage litt for nå har det dukket opp ting som gjør at vi ikke aner hva som skjer.

Jeg har en mormor som jeg har et ambivalent forhold til. På den ene siden har jeg gode minner fra oppveksten som involverer henne og hun pleide å abonnere på ukeblader OG lage verdens beste vafler da jeg var yngre, noe som jo er koselig og tenke på. På den andre siden har mormoren min alltid vært veldig negativ og bitter og såret meg virkelig julen 2008 da hun sa at jeg ikke burde forsyne meg med mer godteri fordi jeg var for feit. Og man kan innvende at hun var begynnende dement på den tiden (noe som har bidratt til at hun har bodd på sykehjem de siste årene) og at disse ordene er en medvirkende årsak til at jeg begynte å trene i 2009 og få et litt mer bevisst forhold til fysisk aktivitet, noe som jo er en positiv utvikling, men likevel. Hun er mormoren min og tross alt en jeg er virkelig glad i og hun såret meg og sånt sitter igjen. Og i dag fant jeg ut at hun er veldig syk og godt mulig kommer til å dø ganske snart og i så fall vil det påvirke Stavern-planene og det er her jeg innrømmer at jeg er ganske selvopptatt og sikkert skikkelig teit for jeg burde bekymre meg mer for mormoren min enn ferie, men det føles som om jeg virkelig trenger de to ukene på Stavern. Og jeg vet at det er mange aspekter her som er mye viktigere enn hva jeg vil og ønsker, men det er noe med det at de to ukene på Stavern er de to beste ukene i året for meg og de føles ekstra viktige nå som jeg har dratt på Fretex og skrevet søknader hver bidige dag i nesten et halvt år uten at noe har hendt og frustrasjonen over Nav bare har vokst seg større og større. Jeg trenger en pause fra det og det har jeg tenkt å ta uansett (har tenkt å ta ferie de neste to ukene uansett hva som skjer) og det vil jo bli Stavern-tur uansett, men den kan ende opp med å bli kortere om mormor dør og vi må ordne med begravelse og alskens mas og det er så uendelig dårlig timing. Og saken er jo at mormoren min er dement uansett og hun har uansett aldri vært noen positiv eller livsglad person og hvis hun faktisk blir bedre vil hun likevel ikke ha det bra og da vet jeg ikke hva som er best for henne. Og så er jeg teit for jeg vil at alt skal ordne seg og det er vondt å innse at dette er et av de tilfellene da ingenting vil ordne seg ideelt uansett og jeg har gledet meg så enormt til å dra på hytta der det nesten alltid er fint vær og der man kan lese og skrive og sitte på svaberget og det er bare dager igjen til jeg har bursdag og jeg skulle litt ønske at jeg fortsatt hadde en bestevenninne (noe jeg ikke har lenger siden hun fikk kjæreste i fjor og dermed ikke lenger hadde tid til meg) eller hadde en kjæreste bare fordi det hadde betydd at jeg hadde noen som jeg kunne sukket til over alt dette og som kunne strøket meg over håret og sagt at ting ordner seg på en sånn måte at jeg virkelig klarte å tro på det. Og ting ordner seg nok på et vis, men dette føles litt kjips uansett og jeg skulle ønske jeg bare kunne klappet i hendene og så ble mormoren min frisk som en fisk og en skikkelig lykkelig optimist i samme slengen. 

*

Nok om det, la meg fokusere på noe mer positivt. Se, jeg har fått bestilte underverker fra britisk Amazon:

Det er “Into the woods”-filmen på dvd (fordi jeg har mål om å få sett den sammen med moren min denne sommeren (ideelt sett på Stavern når det blir noe av og den ikke kommer på dvd i Norge før i august og det er for lenge til) og boka “Uprooted” av Naomi Novik og jeg så filmen i går og den var like herlig som da jeg så den på kino. Og ååå, boka virker så himla fin, ikke minst pga. denne anmeldelsen: http://thebooksmugglers.com/2015/06/joint-review-uprooted-by-naomi-novik.html. Ellers så fant jeg en fin covring av “Our love is God” fra Heathers: The Musical her:

Det er ikke perfekt fremført, men det er godt sunget og med god innlevelse og følelse og det gir inntrykk og er veldig fint, dessuten er det fin gitarspilling og ja, dette er en fin versjon av en super sang som minner meg på at jeg burde lytte mer til Heathers: The Musical igjen.

Og dette innlegget ble en del preget av frustrasjon, jeg håper det er tilgivelig. Og nå skal jeg drikke te og kose meg og glede meg over at jeg uansett skal ha ferie snart selv om det kanskje ikke blir helt som ønsket. Jeg vil jo gjøre det beste ut av ting uansett tross alt. Neste innlegg kommer torsdag eller fredag så da bables vi og god fornøyelse!

Smakebit på søndag og andre fine ting og tang :)

Heisann, da var det klart for et nytt innlegg på bloggen min (som ikke er så populær for øyeblikket, men det bedrer seg sikkert) og livet er fint! En litt teit ting var at det så ut som noe endelig hendte jobbmessig sett med praksismuligheter på en bokhandel, men så gikk det i vasken fordi noe som rimer på både hav, lav og kav er innmari treige med å behandle søknader og så kommer det ferieplaner og dermed er det heller bare å prøve igjen til høsten. Og det hadde jo bare vært praksis og jeg er egentlig veldig lei av praksiser som ikke fører til jobb, men det er bittelitt synd likevel siden det var bokhandel, hadde vært mer erfaring på cven og det hadde vært fin variasjon fra å dra på Fretex hver bidige dag for å skrive søknader. Men, men, nå er det snakk om fem dager til og så er det helg som inneholder viktige ting som bursdag og deretter er det STAVERN og tur til København eller Gøteborg antakelig og tre uker da jeg kan ta helt fri og ikke tenke på jobb eller mangel på jobb i det hele tatt. Yay! 

Ellers har dette vært en helg der vi hadde en trivelig sammenkomst hos faren min i går og jeg ellers har brukt veldig lite tid på fornuftige ting og veldig mye tid på kos og utover det handler livet om skriverier (litt mindre de siste dagene riktignok, men jeg har planlagt mye da og det spinner og går oppi hodet mitt mye av tiden), å lese, Orange is the new Black og SYTYCD og å spille Candy Crush og liknende ting. Jeg har dessuten brukt enormt mye tid på å fargelegge en av de største utfordringene i den ene fargeleggingsboka mi, nemlig den ene dragen og jeg tenkte å dele det jeg har fått til så langt:

Hele dragebildet er egentlig på to sider, men jeg tenkte å bli ferdig med den ene siden først og så ta for meg den andre siden. Men ååå, jeg driver med bladene for tiden og det er utrolig kos selv om det er så eksepsjonelt pirkearbeid at det halve kunne vært nok. Og det kommer til å bli enda verre om jeg lager bakgrunn i tillegg, noe flere mener at jeg bør. Kan poste et bilde igjen når jeg er helt fullstendig finito 🙂

Men da tenkte jeg å ta smakebit på søndag og boka jeg leser for øyeblikket som jeg begynte på i ettermiddag er denne:

“Of things gone astray” av Janina Matthewson som jeg kjøpte i London er en bok om en gruppe mennesker som alle våkner opp og har mistet noe essensielt (som i tillegg gjerne kan være noe ganske absurd som en vegg eller pianotangenter) og så er det en ung mann som etter sin mors død blir merkelig tiltrukket av andres tapte ting, uvitende om at han er i ferd med å miste noe som er veldig viktig for ham selv og så skjer det ting og tang og jeg siterer egentlig bare litt fritt fra baksideteksten siden dette er en bok jeg egentlig vet veldig lite om. Men jeg syns coveret er nydelig og jeg syns det høres ut som en sånn bok som kan ende opp med å overraske positivt og være finurlig, fascinerende og interessant så ja.

Utdraget er fra første side i boka og viser at denne boka har en brilliant åpningssetning, noe som gjør meg bare enda mer nysgjerrig på resten. Jeg satser på at det blir en finfin opplevelse 🙂

Flere smakebiter er å finne på Flukten fra virkeligheten.

*

Her er for øvrig noe som er veldig awesome:

 

Det er to menn som kaller seg Superfruit og som lager egne versjoner av popmusikk og liknende og de har her slått seg sammen med Shoshana Bean (som blant annet har spilt Elphaba i Wicked) og musikalifisert popmusikk på en flott og underholdende måte. Sånn om man ikke har lyst til å få noe fornuftig ut av dagen så kan man begynne å se gjennom videoene deres og deretter ha det gående i bekymrende lang tid altså 😉

*

Da tenkte jeg å finne på andre ting og tang og så kommer neste innlegg enten tirsdag eller onsdag. Vi bables og god fornøyelse!

Ting som gleder meg, Grev Druccula og Spinatra :)

Heisann! Det er torsdag, jeg er hos faren min og vi koser oss med andre sesong av Orange is the new Black og livet er fint. Noen ting er litt teite, men de velger jeg å ikke fokusere på siden det heldigvis er mange fine ting å glede seg til. På lørdag for eksempel skal det være sammenkomst hos faren min for å feire at jeg fyller 30 snart og broren min 25 snart og mens det antakelig ikke blir så mye gaver og sånt, så blir det trivelig med fars side av familien og god mat og fine folk. Og det blir et fint alternativ til arrangementet jeg hadde planlagt på Peppes (som ble kansellert grunnet at nesten ingen kunne). 

Ellers så handler livet om å lese, skrive, spille nettspill og å glede meg over den nyeste sesongen av SYTYCD der min favorittaudition for øyeblikket nok er han her:

 

Han heter Jim Nowakowski, han danser ballett og han er så skjønn og virker så sympatisk og ååå så fantastisk han er <3 Det virker nesten overnaturlig når noen er så dyktige til det de gjør og har så flotte linjer og så god kontroll, dette er eksepsjonelt!

Forøvrig har jeg skrevet en ny sang i dag som jeg tenkte å poste her. Den har egentlig en melodi, men jeg har av ymse muligheter ikke muligheten til å filme meg selv mens jeg synger den, men det gir dere jo mulighet til å legge egne teorier så det er jo greit. Den nye sangen min er en av musikalsangene til et av skriveprosjektene mine som involverer musikalsanger til ikke-eksisterende musikaler og er ellers inspirert av noen særdeles tørre salatgåter jeg fant på i fjor. Det er egentlig en ganske rar sangtekst som gir lite mening, men jeg hadde det veldig underholdende mens jeg skrev den og det har ikke dukket opp noe annet virkelig spennende å blogge om så da kan jeg like godt poste den. Denne sangen er videre inspirert av en sang jeg skrev da jeg var elleve og gjorde mitt første forsøk på å skrive en musikal (den handlet om vampyrer der en av vampyrene ble vegeterianer og så var det veldig inspirert av “Noe helt annet” som de hadde sendt på tv), en musikal som aldri utviklet seg til noe mer enn noen få sangtekster som jeg ikke har lenger, men der den åpningsnummeret het “Nosferatu” og besto av at alle sang “Nosferatu dum du du du du, Nosferatu, du, du, du, du, dum, du” på en høyst dramatisk måte. Jeg liker Nosferatu-delen så godt at jeg har gjenbrukt den i denne sangen om en vampyr- og en musikersalat og jeg håper det er grei underholdning og et videre bevis på at hjernen min er veldig rar på en måte som gjør livet mitt ganske artig. God fornøyelse:

 

Grev Druccula og Spinatra 

 

Nosferatu 

Nosferatu 

 

Nosferatu kan bare legge seg, 

for hvem er på vei  

i denne melodi 

 

Vår historie starter lett 

med en ruccula-salat, 

den sover i sin hylle  

på Meny 

 

Der drømmes skjønne drømmer 

som spinnes vilt i vei, 

det er som om den 

svever på en sky 

 

Den tenker spent på kvelden, 

vil en natt skal gå i gang, 

den gylne, vakre sjansen 

til en blodig, flott presang 

 

Da er den Grev Druccula, 

ingen større fare enn Grev Druccula, 

vi spiller vår fanfare for Grev Druccula, 

Druccula som gjerne vil drikke ditt blod 

 

Det er Grev Druccula, 

om dagen undercover som en ruccula, 

den ventes på å kjøpes for vår ruccula 

vil nok alltid forbli en vampyr 

 

Frank Sinatra 

Frank Sinatra 

 

Frank Sinatra er kun en lort i dag, 

for hvem gir velbehag 

i denne sangen her 

 

I vår selsomme butikk 

finnes også en spinat, 

den slapper av  

mens dagen går sin gang 

 

Den vet godt hva som kommer  

og trives godt med det, 

det er en tanke  

fylt med herlig klang 

 

Den venter spent på kvelden, 

vil en natt skal komme fort 

med supre, fine sjanser 

for logikk som trylles bort 

 

Da er den Spinatra, 

en crooner litt i stil med Sinatra, 

den spiller storbandstoner, Spinatra, 

Spinatra sjarmerer igjen og igjen 

 

Det er Spinatra, 

ingen skinner sterkt som Spinatra 

og publikum roper “Spinatra” 

som om dagen er spinat på Meny  

 

Og det er jo faretruende 

med vår vampyrsalat 

som kanskje kjøpes inn 

og serveres på et fat 

eller heller en spinat  

som fyller kvelden med musikk, 

på den annen side er det 

ting med selsom akustikk 

 

Vi har Grev Ruccula og Spinatra 

og det visste du ikke fra før, 

neste gang på Meny, la da tankene fly, 

tenk på vampyr- og på storbandsalat

*

Sist, men ikke minst er jeg happy over Stjernekamp 2015. Da jeg leste at de skulle annonsere deltakerne på tirsdag tok jeg meg i å tenke at det hadde vært kult med så mange musikalartister og operasangere som mulig og til dels ble jeg visst bønnhørt uten å trenge å be, finalistene består nemlig av hele tre personer jeg har sett i en hel masse musikaler. Maria Haukaas Mittet for eksempel har vært med i flere musikaler og det samme er tilfelle med Øystein Wiik og Heidi Gjermundsen Broch. Og særlig sistnevnte gjør meg lykkelig for Heidi Gjermundsen Broch er sååå fantastisk og jeg har sett henne i så mange musikaler og fått tak i autografen hennes og er skikkelig fan så yay 🙂 I tillegg liker jeg at de har med Eirik Søfteland og det er andre spennende navn og å, jeg gleder meg til neste sesong. Og jeg tror en jente vinner i år også slik som de forrige tre sesongene.

Men da tenkte jeg å avslutte dette innlegget. Neste innlegg kan ventes enten lørdag eller søndag så da bables vi 🙂

Pitch Perfect 2 og andre kule ting =D

Akkurat nå syns jeg det er fint at jeg har vært med på grillkos i Vigelandsparken i kveld sammen med fine folk fra Human-Etisk Forbund der jeg grillet hamburgere (som riktignok ikke var så gode, hamburgerbrødet var supert, men kjøttet imponerte lite, noe som betydde at jeg spiste en del hamburgerbrød med sprøstekt løk på som en kreativ vri) og drakk iste og det var quiz og sosialisering og sol og i det hele tatt veldig trivelig. Jeg syns også det er fint at livet inneholder bøker og nettspill og skriveprosjekter og jeg syns i det hele tatt det føles som om ting vil ordne seg for øyeblikket, noe som jo er en fin følelse =D

Ellers burde jeg sikkert latt være, men jeg bestilte to underverker på Amazon.co.uk i stad og det syns jeg er helt fenomenalt! Det ene jeg bestilte var den nye “Into the Woods”-filmen siden jeg ideelt sett ønsker å se den når jeg om ikke så mange uker antakelig skal til Stavern og den ikke kommer på dvd i Norge før i august (og det er jo kjempelenge til) og det tross alt sto at den var region 2 og da burde det funke fint. Jeg bestilte dessuten boka “Uprooted” av Naomi Novik fordi jeg har lest noen anmeldelser av den som har gitt meg eksepsjonelt lyst til å få lest den så derfor. Ååå, gleder meg til det kommer og håper virkelig det kommer senest 27. juni siden det vil være særdeles upraktisk om det kommer etter det. 

Men da tenkte jeg å poste to klipp fra Pitch Perfect 2 først, noe jeg setter i gang med pronto:

 

Denne scenen for eksempel er superfin og et skikkelig høydepunkt i filmen og jeg elsker hvordan de tar med tidligere medlemmer av Barden Bellas, det gjør det veldig rørende og meningsfylt 🙂

 

Og her har vi Riff Off-scenen som har masse kul musikk og stor underholdningsverdi.

 

Sist, men ikke minst er denne scenen verdt å trekke frem siden det er veldig fint fremført, det er litt eye candy-faktor å kose seg med (Jesse og Benji) og det er en fin sang som jeg hadde veldig sansen for i min, temmelig korte, men effektive periode som veldig fan av Mika (en periode som gikk over, uten at det nødvendigvis betyr at jeg ikke syns det er veldig ålreit med et gjensyn med Mika, slik som dette). 

Og nå tenkte jeg å avslutte dette innlegget med min anmeldelse av Pitch Perfect 2 (som jeg altså så på kino på lørdag). Neste innlegg kommer enten onsdag eller torsdag og i mellomtiden håper jeg dere koser dere med anmeldelsesmoro 🙂

Pitch Perfect 2

 

Da den første Pitch Perfect-filmen kom ut var det en av de desidert mest tilfredsstillende filmene jeg hadde sett på lenge. Ikke den beste eller den mest unike, men en sånn film som jeg regnet med å like og som jeg følte at var mer enn nok der og da og som jeg dessuten alltid trives like mye med å se igjen. Like fullt var jeg litt usikker før jeg dro og så Pitch Perfect 2 siden anmeldelsene hadde vært litt så som så og jeg ikke var sikker på om den ville leve opp til originalen. Det fine er at, mens den første Pitch Perfect-filmen er bedre sånn jeg ser det, jeg likte Pitch Perfect 2 veldig godt og det var en absolutt tilfredsstillende film.

I Pitch Perfect 2 er Barden Bellas (acapellagruppen som også var fokus for den første filmen) i hardt farvann etter en opptreden for presidenten som går helt skeis. De bestemmer seg for å redde ryktet sitt med å vinne VM i acapella (som artig nok tar plass i København) der de møter hard konkurranse i den tyske acapellagruppen DSM (Das Sound Machine). Og så er det litt kjærlighet, vennskap og musikk (kort oppsummert er acapella for øvrig sang uten bruk av instrumenter der all musikk skapes med munnen om noen ikke visste det) i en salig blanding og ja, det er i grunnen det.

Og nei, dette er ingen veldig original film eller en sånn film som vil vinne store filmpriser eller noe slikt, men det er en film som sjarmerer og som er super underholdning og jeg koste meg skikkelig mens jeg så på. Det er masse sjarm, flott musikk og karakterer man blir glad i og heier på og det er alt sammen ting som absolutt trekker opp.

Med det sagt har Pitch Perfect 2 noen svakheter. En svakhet er at en del av humoren spiller veldig på humoren i den første filmen og i så måte ikke føles særlig original. Og jeg syns egentlig at noen av vitsene var temmelig idiotiske. Jeg føler også at visse elementer i filmen ble brukt litt for lite tid på, at noen av forsøkene på et element av drama i filmen ikke funket så godt og at historien i Pitch Perfect 2 var litt rotete fortalt, sånn i tillegg til at det var elementer jeg ønsket mer fokus på enn jeg fikk. Dette er likevel ingen store problemer, men det er småting som jeg føler er verdt å bemerke.

Det som dog er fint er at filmen langt på vei funker fett til tross for visse svakheter for ååå så fint jeg hadde det mens jeg satt i kinosalen og så på. Og her er det hjulpet av virkelig flinke skuespillere med masse musikalsk talent som Anna Kendrick (som er en av mine favorittskuespillere generelt sett), Rebel Wilson, Ester Dean og Hailee Steinfeld (sistnevnte var ikke med i den første filmen og overrasker positivt her med å ha en svært fin sangstemme) bare for å nevne noen. Han som spiller Benji og han som spiller Jesse er også supre, søte og veldig sjarmerende og ja, skuespillet og syngingen er flotters fra ende til annen. Og en del av meg liker det veldig godt når filmer tør å være litt forutsigbare og smått naive siden mange filmer liksom går inn for å gjøre alt perfekt og Pitch Perfect 2 sin mer uformelle tone sånn sett føles avslappende.

Så ja, dette er en film jeg likte ganske så godt og etter å ha stått litt mellom fire og fem ender jeg på en femmer fordi jeg koste meg så mye. Yay!

 

Fine ting og tang og et utdrag fra “Den store Maxini!”

Heisann! Det er lørdag og jeg har massevis av planer (lunsj på Peppes, markedsdager ved Oslo S, tegneseriefestival ved Serieteket som basically fungerer som en unnskyldning for å lese Donald Pocketer og andre tegneserieblader, Pitch Perfect 2 på kino og Burger King-middag), noe som er fint siden hele poenget med lørdager er å fylle dem til randen med ditt og datt sånn at man er uendelig sliten når man endeligvis kommer hjem 🙂 Pitch Perfect 2 vil forøvrig anmeldes her i mitt neste blogginnlegg, bare så dere vet det liksom. Ellers gleder jeg meg over ny sesong med Orange is the new Black som er en av tingene som stjeler tiden min, sånn i tillegg til Candy Crush og mobilspill og andre finfine prokrastineringsmetoder. Det ser ellers ut som om jeg snart kanskje vil kunne ha praksis på bokhandel igjen og det er jo bare praksis og ikke fast jobb, men nå for tiden er jeg så lei av å skrive søknader at praksiser frister mye mer. Og det blir fint på cven og slikt hvis det blir noe av så yay, dessuten elsker jeg jo bøker <3

Ellers handler livet om å lese (regner med at jeg kommer til å lese ut “Us” av David Nicholls i dag siden jeg har under 200 sider igjen og vil ha mange “lese på t-baner, busser og trikker”-muligheter i dag) og ikke minst om å skrive. Jeg begynte jo egentlig på et prosjekt der planen var 1000 ord minst hver dag og der jeg deretter fikk et problem etter de første 7000 ordene da alt som var planlagt for historien var skrevet og jeg i tillegg fikk en ny ide som fristet mer. Nå har jeg derfor mål om minst 500 ord hver dag i stedet hva angår det første prosjektet og så skriver jeg så mye jeg bare ønsker på det nye prosjektet siden det er skikkelig elsk. I tillegg er det jo å skrive dikt og musikalsanger og jeg er i det hele tatt i en veldig kreativ og inspirert periode for tiden så jeg håper det bare fortsetter sånn. 

Men før jeg babler mer om skriverier tenkte jeg å poste noen kule Youtube-finheter.

“God, I hate Shakespeare” fra musikalen Something Rotten (som enda ikke er på Spotify dessverre)! Ååå, jeg elsker denne sangen, den er så awesome og jeg elsker særlig rimet “don’t be a penis, the man is a genius” fordi det er veldig teit, men på den aller beste måten. Og jeg hater jo ikke Shakespeare selv, men det er veldig morsomt med sanger om å hate ham 😉

Ellers er dette fantastisk!

Lin-Manuel Miranda er en virkelig genial musikalskaper som står bak blant annet den eksepsjonelt fengende musikalen In the heights og hans nyeste musikal heter Hamilton og handler om Alexander Hamilton som var en av grunnleggerne av USA på midten av 1700-tallet. Og det originale med Lin-Manuel Miranda er at han skriver musikalmusikk som er sterkt inspirert av rap og andre mer moderne musikksjangre og blander det sammen til musikalmusikk som glir godt inn i musikalhistorien på samme tid som de tilføyer noe nytt og unikt. Og her har vi en rap om Alexander Hamilton hentet fra musikalen Hamilton (som visstnok skal åpne på Broadway til sommeren, har hatt kjempesuksess off-Broadway og skal få cd i september som jeg gleder meg til) og dette er så kult. Og rap er jo egentlig ikke helt min greie, men hvis det involverer Lin-Manuel Miranda på et eller annet vis ender jeg alltids opp med å digge det. Yay!

*

Men da tenkte jeg å bable litt kort om det nyeste skriveprosjektet mitt der jeg så langt bare har skrevet et kapittel, men ååå, jeg liker det veldig godt så langt. Jeg skal ikke gi for mye informasjon, men kort oppsummert handler det om Maximillian (Max) Leopold som bekymrer seg veldig mye siden han ikke har fast jobb, aldri har hatt kjæreste og enda ikke har blitt forfatter og snart er tretti år (med andre ord trenger jeg ikke bruke så veldig mye fantasi for å leve meg inn i situasjonen hans). Og så har han et keyboard som han hver kveld komponerer klagende musikalsanger på og etter en av disse sangene orker ikke Max sin skilpadde lenger. Max har nemlig en skilpadde som heter Timotei, men som egentlig er trollmannen Felix Filibuster (som har blitt forvandlet til en skilpadde og ikke kan forvandle seg tilbake). Og så kan skilpadden Timotei/Felix Filibuster snakke og han kan andre typer magi og tilbyr å forvandle Max til en tolvåring for hele juli slik at Max kan være ung igjen (noe han åpenbart ønsker grunnet sangen sin “Om jeg bare var tolv igjen”) mot at Max finner igjen heksa som forvandlet Felix til en skilpadde og får henne til å forvandle Felix tilbake. Og så skal hvert kapittel avslutte med en av Max sine musikalsanger (med notater i form av fotnoter om hvordan han ser for seg at sangen skal fremføres og slikt) og det skal handle om vennskap og magi og å finne ut at å fylle 30 ikke er noe å bekymre seg for likevel og så kan det oppstå kjærlighet mellom Timotei/Felix og Max og slikt og så mye mer vet jeg ikke enda. Men ideelt sett skal dette bli en barnebok for voksne og nå tenkte jeg å dele et utdrag som er hvordan alt sammen begynner.

Her handler det om Felix Filibuster og hvordan han endte opp som skilpadden Timotei og dette er jo bare et førsteutkast, men jeg håper det faller i smak likevel og at ideen min høres ut som noe som kan bli ganske kult. Så her kommer utdraget og så kan neste blogginnlegg ventes enten mandag eller tirsdag. Vi bables og god fornøyelse!

Utdrag fra «Den store Maxini!»

 

Det var en gang en veldig naiv mann som het Felix Filibuster. Han var også temmelig kjekk, om sant skal sies, med kornfarget tykt hår som skinte i sola og dype blå øyne som var som tjern eller kanskje blåklokker og en staut skikkelse som kunne vekke assosiasjoner til prinser og riddere. I vår historie er dog Felix kjekkhet et lite relevant poeng, synd å si det, men sånn er det bare. Og det som faktisk ER relevant er det faktum at Felix var virkelig naiv. Oppriktig og eksepsjonelt naiv faktisk og alt dette fordi han gjorde en farlig feil som bør unngås så langt det går. Han forelsket seg. Denne forelskelsen startet på den vanlige måten, mann går nedover gaten og hører sang, mann går videre og ser en kvinne som synger for seg selv uten å tenke over det mens hun har øretelefoner på plass og en iPod som åpenbart spiller frem de mest nynnbare toner. Tenk deg henne der hun sitter og nyter musikken og en kopp kaffe ved uteserveringen til en kafé i Oslo sentrum. Hun har ravnsvart halvlangt hår som hun stadig må skyve vekk fra ansiktet som vinden vil at det skal komme i veien for, litt som om ansiktet er et vindu og håret er gardiner. Hun har øyne som er isblå og ganske blek hud som vekker assosiasjoner til både Snøhvit og isprinsesser og hun har en lyseblå sommerkjole som virker himmelaktig. Tenk deg Felix som ser henne og beviser at han er dypt og uendelig naiv siden han tror at de er ment for hverandre slik som en prins og en prinsesse i et eventyr eller Belle og Udyret i Skjønnheten og Udyret. Det er egentlig ganske lett å tenke seg, naturlig kanskje til og med og samtidig skjebnesvangert for hun var vakker og hun hadde en fin stemme, men hun var også noe mer i tillegg som forandret alt. Hun var en heks.

Dette er ikke et eventyr, men noe fullstendig sant. Og samtidig er det på mange måter som et eventyr og det minnet i begynnelsen om et i form av at den staute og kule Felix naturligvis hadde null problemer med å få med seg jenta på et møte. Der fant han ut at hun het Ravna, passende nok tatt i betraktning det ravnsvarte håret. Og han fant videre ut at hun hadde en føflekk på venstre skulder, kunne plystre melodien til alle sangene i musikalen Grease og at hun elsket musikk og hadde mål om å bli musikalartist etter hvert. Noe hun derimot ikke fortalte Felix var at hun var en heks, det var noe han selv oppdaget ved en ren tilfeldighet en finfin sommerdag da han tok henne i å ta oppvasken på magisk vis. Ravna forventet kanskje forbauselse eller sjokk, men Felix var for kul for sånt, brilliant og super som han var. Hans reaksjon var å bruke magi selv for ja, Felix var en trollmann.

Slik begynte en dypt og innmari romantisk sommer der Felix og Ravna møttes i hytt og gevær og brukte magi sammen i all fortrolighet og finurlighet. Det var en sommer med hvisking av trylleord med det resultat at tilfeldig utvalgte personer på t-banen prompet, brøt ut i kjærlighetsballader eller begynte å kvekke sånn helt uten videre. En sommer med kyss i solnedgangen (i stedet for elger), med hemmelige samtaler på røverspråket og med magi som våpen mot skrekkelige ting som oppvask, rydding og å måtte (akk og ve) støvsuge. Det ble utført med magi i stedet og både Felix og Ravna trivdes utrolig godt med det.

 

Og likevel. Felix var en svært naiv mann for han trodde dette ville vare, han trodde alt var idyll og harmoni og likevel dukket krangelen opp. Årevis senere ville Felix være mer kjent som Timotei og da en Timotei som hadde glemt hva i all verden krangelen egentlig dreide seg om, men der og da var det en krangel for historiebøkene med fæle ord og store mengder frustrasjon. Og hele krangelen kulminerte i at Ravna utførte en av de få trolldommene Felix ikke kunne og det var å forvandle en mann til et dyr før hun etterlot det nevnte dyret utenfor huset sitt med et salatblad. Nærmere bestemt en skilpadde. Felix var riktignok en innmari smart skilpadde som attpåtil kunne snakke, men han var like fullt en skilpadde og da en skilpadde som hadde blitt funnet gående (eller hva det heter når skilpadder går, luntende kanskje, krabbende, kravlende) forvirret rundt i Oslo sentrum. Deretter hadde Felix, som klokt nok valgte å være stille siden han ikke regnet med at folk ville takle en snakkende skilpadde særlig bra, blitt båret med til en dyrebutikk der han hadde kjedet seg i hjel i snaut tre måneder. Disse månedene hadde ellers vært fylt med kjærlighetssorg og vemod og liknende ubehagelige følelser som han generelt sett prøvde å unngå og hele tiden hadde han hatt det samme håpet. Han ønsket så inderlig at Ravna skulle komme innom butikken og forvandle ham tilbake og at de skulle bli venner igjen, han ønsket dette så intenst at det nesten gjorde vondt. Og det skikkelig triste med denne historien var at hun aldri kom. En som derimot kom var Maximillian Leopold, en ganske keitete mann med mørkebrunt hår og brune øyne, briller og en tendens til å bruke t-skjorter han trodde var veldig morsomme, men som egentlig bare var teite. Max (som Felix ville lære å kjenne mannen som) skyldte på allergi, men var egentlig bare innmari redd for både katter og hunder og veldig mange andre dyr (av grunner Felix aldri lærte å kjenne). Skilpadder derimot hadde Max ingen problemer med og han kjøpte derfor den naive Felix som nå var en naiv skilpadde og ga ham navnet Timotei. Og det var slik jeg, nei vent Felix, ble skilpadden til den ensomme og musikalelskende Max. For ja, der er katten ute av sekken. Jeg er den kjekke, flotte, brilliante, men akk så naive Felix som nå har vært skilpadden Timotei i tre år og som nå kjenner farene ved uransakelige ting som kjærligheten. Jeg kjenner videre faren ved ensomhet og bekymring og hvordan nært forestående trettiårsdager kan forvandle smarte menn til noen fjols.

Høydepunkter under Tony Awards og sånt :)

Heisann! Det er onsdag og livet er fint siden jeg har masse planer til helgen og velger å fokusere på det. Med det sagt så er det en ting jeg syns er litt dumt for tiden og det er at jeg ikke har klart å unne folk ting 100 % denne våren (og nå kommer jeg til å virke litt klagete så føl dere fri til å hoppe ned til neste avsnitt) og det liker jeg ikke med meg selv. Jeg unner folk ting selvsagt, men det er en liten del av meg som tenker “kan det ikke snart være min tur” siden det har føltes som om det alltid har vært andre som får fine jobber eller får til det de ønsker seg denne våren. Og så skriver jeg masse og det føles ikke som om det gir noen resultater (refuseres av forlag, litterære magasiner og skrivekonkurranser og genererer få kommentarer på Diktkammeret og liknende steder), mens det føles som om andre jeg kjenner oppnår resultater stadig vekk og de fortjener det selvfølgelig, men en liten del av meg syns det føles litt urettferdig at det igjen er deres tur og tilsynelatende aldri er min tur. Og samtidig så elsker jeg å skrive og å formidle så mye at jeg alltid kommer tilbake til det, aldri gir opp, jeg bare har så inderlig lyst på bekreftelsen det ville gitt om jeg kunne få noe publisert snart eller noe liknende. Og så har jeg nå søkt på jobber i fem måneder uten hell og ååå, dette føles så teit for jeg har det jo kjempefint og jeg finner på fine ting og jeg vet at ting ordner seg og at alle sikkert har perioder da det føles som om det aldri er deres tur. Jeg skulle bare ønske jeg klarte å lese om fine ting som skjer med folk og bare glede meg over det 100 % uten å tenke på meg selv i det hele tatt, jeg håper jeg klarer det etter hvert.

*

Nok om det. Det er juni, det er endelig mye fint vær og jeg fyller livet med opp til flere skriveprosjekter, med å lese masse og med å fargelegge, i tillegg til å se film og nå har jeg attpåtil lagt finfine planer for helgen og det er også verdt å glede seg over. Og en ny sesong med SYTYCD er i gang og det er kult, jeg gleder meg til ny sesong med Orange is the new Black og på mandag kunne jeg starte dagen med masse klipp fra Tony Awards og det er sistnevnte jeg egentlig har tenkt å bable om i dag. Her kommer min liste over fem høydepunkter fra Tony Awards.

Fem høydepunkter fra Tony Awards

 

Før jeg setter ordentlig i gang tenkte jeg å nevne at Tony Awards generelt sett var veldig fint i år, slik det alltid er. Det var fine musikalnumre og kule mennesker og flere av de jeg heiet på vant. Med det sagt så var det noen små frustrasjoner. Denne teksten: http://www.ew.com/article/2015/06/08/why-are-tony-awards-so-afraid-tony-awards setter ord på mye og for å kort oppsummere så er en viktig ting artikkelen tar for seg at prisene for beste Book of a Musical (dvs. alt som sies og teksten til stykket, alt rundt sangtekstene og musikken) og Best Original Score (som er prisen for beste nye tekst og musikk i en musikal) ikke ble presentert på skjermen for folk som så på Tony Awards hjemme, men de ble heller presentert i reklamepauser. Og dette viser liten respekt for hvor viktige del av musikalen teksten og det rundt tross alt er og legger i tillegg en litt bitter smak i munnen siden dette også er det første året da et rent kvinneteam (Lisa Kron og Jeanine Tesori) vant for Best Original Score og Lisa Kron vant for Best Book of a Musical og det i det hele tatt har vært et revolusjonerende år for kvinnene i musikalverdenen siden Fun Home (som vant beste musikal) også er en musikal om en kvinnes oppvekst og hvordan hun finner ut at hun er lesbisk, noe som igjen er en helt ny tematikk i en musikal. Det er mange priser under Tony Awards som gikk til kvinner og å skyve de små, men viktige prisene som Best Book og Best Score til reklamepauser fremfor å vise det for alle undergraver deres betydning litt. I tillegg føltes det unødvendig med en sang fra musikalen “Finding Neverland” siden den ikke var nominert til noen priser i år og også fikk en sang fra seg presentert i fjor og jeg ble ikke helt overbevist av Kristin Chenoweth og Alan Cumming som verter for de er kjempedyktige begge to,  men Neil Patrick Harris har gjort mer ut av det når han har vært vert. 

Ellers var dog alt innmari finfint og jeg koste meg med klipp og her er høydepunktene.

1) Ring of Keys fra Fun Home

Fun Home er kort oppsummert en musikal basert på Alison Bechdel (som også har gitt navn til Bechdel-testen som mange kanskje har hørt om) sin grafiske roman med samme navn og handler om oppveksten hennes der hun finner ut at både hun og faren hennes er homofile, men de to takler det på veldig ulike måter. Og ååå, denne musikalen er virkelig spesiell for en ting er at det antakelig både er den første musikalen som er basert på en grafisk roman og handler om en åpent lesbisk kvinne, men det er også en musikal som forteller en liten historie som like fullt gir sterkt inntrykk og som på en måte er mer beskjeden enn mange andre musikaler i dagens musikalandskap og likevel har vunnet Tony for beste musikal, noe som inspirerer. Og ååå, jeg elsker denne sangen, jeg har hatt dilla på den i flere måneder og mens sangen rent konkret handler om den første gangen Alison ser en tydelig lesbisk kvinne og kjenner igjen noe i henne, samtidig som hun er for ung til å finne de rette ordene helt for hva hun kjenner seg igjen i, så føles det samtidig universielt for alle har hatt øyeblikk da de ser noen eller leser noe eller finner noe som de føler seg hjemme i og den følelsen formidles så fantastisk her. Og så er det Sydney Lucas som synger og hun er 11 år og tenk å kunne fremføre noe med en så stor naturlighet og oppriktighet når man er så ung. Hun lever virkelig sangen og skaper det definitivt mest rørende øyeblikket under en kveld fylt med store musikalnumre med masse dans og sjarm. Dette er innmari fint og jeg håper jeg på et eller annet tidspunkt får muligheten til å se Fun Home for jeg tror det ville vært innmari fint 🙂

2) A Musical fra Something Rotten

En av tingene jeg gjør for tiden er å lengte etter at Something Rotten-cden skal dukke opp på Spotify siden jeg ikke har iTunes og den fysiske cden ikke kommer ut før i midten av juli. Dette fordi ååå, denne musikalen virker innmari kul. Det handler om at verdens første musikal settes opp i renessansen av to brødre som konkurrerer med den irriterende populære Shakespeare og så er dette en veldig meta sang om musikaler. Og siden jeg liker meta og elsker referanser til andre musikaler og det er kule folk som Brian D’Arcy James involvert syns jeg dette er fenomenalt 🙂 Med det sagt så virker Something Rotten ikke som om den er så mye mer enn en veldig fengende musikal med mye humor, der enkelte andre musikaler igjen utvikler musikalen som sjanger, men det er ikke nødvendigvis noe feil med det. Og ja, jeg liker dette, jeg liker at vi har en karakter som først er skikkelig skeptisk overfor musikaler og sakte, men sikkert blir overbevist (litt angående det jeg prøver å få til med lesere av bloggen min, jeg tror jeg har en viss påvirkningskraft) og jeg liker at det er underholdning og kos fra ende til annen.

3) Medley fra An American in Paris

Dette er jo Gershwin så musikken er selvfølgelig fantastisk, men ååå, dansingen. Jeg er småbetatt av selve elegansen til Leanne Cope og Robert Fairchild som er mannen som danser med henne i begynnelsen av rutinen er kjekk og fantastisk og man kan liksom se i skarpheten og nyansen at dette i utgangspunktet er profesjonelle ballettdansere som i denne musikalen viser at de funker eksemplarisk på Broadway også. Mens det skal innrømmes at jeg ofte er litt mer opptatt av sangen og skuespillet når jeg ser musikaler enn dansingen, så elsker jeg jo dans og når man ser dansere som er virkelig dyktige som her så gir jeg meg helt hen og så er det virkelig, virkelig flott og brilliant. An American in Paris er ellers basert på filmen med samme navn (som jeg fortsatt har til gode å se siden jeg har vært litt treg med å få sett gamle musikalklassikere med Gene Kelly og sånt) og er den første teaterversjonen av denne musikalen, noe den så vidt jeg har skjønt det, har lyktes svært godt med. Og det er sikkert veldig verdt å se hvis man liker musikaler med masse dans og virkelig fengende musikk.

4) Jenny’s Blues fra It shoulda been you 

It shoulda been you er en av musikalene i år som ikke var nominert til noen priser, men i følge anmeldelser skal ha vært en særdeles morsom og underholdende affære likevel og når de først skal velge en sang fra den på Tony Awards var dette helt konge. Her har vi Lisa Howard som synger og som har en råkul attitude og sjarm, i tillegg til å synge fantastisk og gi det fremste eksempelet på en virkelig stor stemme under årets Tony Awards. Hun har flott utstråling og gjør alt ut av opptrednen sin og dette var et av de høydepunktene som jeg ikke forventet på forhånd, men som overrasket svært positivt.

5) You’ll never walk alone med Josh Groban

Mens det ville vært fristende å velge “On the 20th. Century”-scenen siden Kristin Chenoweth var brilliant føler jeg dette gir et sterkere inntrykk og at det dessuten er veldig bra at de hadde “In Memoriam”-delen (noe de droppet i fjor til sterke reaksjoner). Og etter en litt usikker start syns jeg Josh Groban gjør en flott og verdig opptreden og jeg liker koret som kommer inn underveis og som gjør det enda flottere. Sangen er ellers fra Carousel (som er en musikal jeg ikke egentlig har noe forhold til) og er veldig fin og ja, dette er sårt og fint. Det eneste er at de går litt for fort gjennom navnene på de døde og det er litt teit. Og for min del gir dette meg tårer i øynene mest fordi de viser Robin Williams blant de døde og han er den kjendisdøden som har påvirket meg mest kanskje noen gang siden jeg var så glad i ham som skuespiller, men ja. 

*

Så det var høydepunktene under Tony Awards og nå må jeg nesten få avsluttet dette blogginnlegget siden jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre. Neste innlegg kommer nok enten fredag eller lørdag så da bables vi! Ha det fint og god fornøyelse 🙂

Tony Awards-tanker, smakebit på søndag (The Art of being normal) og finfin musikk :)

Heisann! Det er søndag, livet er ålreit, verden inneholder tekopper og kreative prosjekter og Tony Awards har stjålet hjernen min. For ååå, det er Tony Awards i kveld i USA slik at jeg i morgen kan bruke morgentimene til å se massevis av klipp mens jeg musikalobsesser i vei. Yay! Planen min er å blogge i vei om Tony Awards på onsdag antakelig, men akkurat nå føler jeg likevel for å bable litt i form av å nevne kort hvem jeg heier på. Og nå har jeg riktignok ikke sett noen av musikalene som er nominert og det er bare noen få ting jeg har lyttet til på cd, men jeg vet veldig mye om alle sammen fordi jeg er musikaloman og god på research). I år har jeg til og med visse formeninger hva angår skuespillene i form av at “The Curious Incident of the dog in the Nighttime” er nominert til beste skuespill og jeg heier skikkelig på den siden jeg elsker boka og så den norske oppsetningen av teaterstykket som var veldig fint. I forbindelse med Curious Incident-stykket håper jeg også Alex Sharp vinner for beste ledende rolle i et skuespill siden det hadde vært innmari stilig at en 25 år ung mann som nettopp har gått ut fra Juillard vinner hovedrollepris for sin første ordentlige rolle. Når det gjelder andre skuespillpriser hadde det vært flott om Helen Mirren vant beste ledende hovedrolle og så kan Nathaniel Parker vinne beste mannlige birolle (mest fordi jeg likte ham veldig godt i Merlin) og Annaleigh Ashford vinne beste kvinnelige birolle.

Når det gjelder musikaler er det flere gode kandidater til beste nye musikal, men jeg heier mest på Fun Home siden det er den mest spesielle og banebrytende av de nominerte sånn jeg ser det og jeg er så inderlig glad i flere av sangene. Dessuten er det antakelig den første musikalen som er basert på en grafisk roman og også den første med en åpent lesbisk hovedperson og jeg føler at det liksom er den musikalen av de nominerte som vil mest og er mest original. Når det gjelder beste nye versjon av tidligere oppsatt musikal har jeg ingen favoritt, men er temmelig sikker på at The King and I vinner. Jeg syns Brian D’Arcy James er awesome og burde vinne beste mannlige hovedrolle i en musikal og at Kelli O’Hara burde vinne beste kvinnelige hovedrolle (hun har dessuten vært nominert over fem ganger før uten å vinne en Tony Award så det er virkelig på tide). Når det gjelder beste mannlige birolle i en musikal heier jeg mest på Christian Borle (som jeg har vært fan av siden jeg oppdaget Legally Blonde: The Musical i 2007) og beste kvinnelige birolle i en musikal burde Sydney Lucas vinne (det hadde vært ekstra moro siden hun i så fall hadde vært blant de aller yngste vinnerne av en Tony Awards ever siden hun bare er elleve år). Dette er selvsagt bare mine tanker og jeg blir fornøyd uansett, men da har jeg i alle fall noen jeg heier litt mer på enn andre 😉

*

Til noe annet, nemlig smakebit på søndag. I dag leser jeg “The art of being normal” av Liza Williamson som er høyst aktuell i disse Caitlyn Jenner-dager siden det blant annet handler om fjortenårige David som ønsker å være kvinne. Det handler ellers om vennskap og forelskelser og litt forskjellig og jeg har fortsatt en del igjen, men ååå, dette er en svært godt skrevet bok som jeg finner veldig engasjerende. 

Coveret er ellers innmari kult og jeg elsker tittelen 🙂

Og her er en smakebit og det er så interessant (og for meg som ateist er det også en del av meg som tenker at det at det gjøres slike feil som at folk blir født i feil kjønn på en måte beviser litt at det ikke finnes en Gud for hvis noen liksom skal være allmektig så hadde han klart å unngå det og så kunne folk bare blitt født som det de var med en gang om de så er han eller hun eller hen, det føles urettferdig hvordan jeg og mange med meg med en gang blir født som det kjønnet vi føler at vi hører hjemme i mens andre må ha en kamp for å leve det livet de ønsker å leve og være det kjønnet de vet at de egentlig er) og tankevekkende. Dessuten er det ikke et tema man ser så ofte i ungdomsbøker og her er det behandlet med varsomhet og i en historie som er svært godt formidlet.

Flere smakebiter er å finne hos Betraktninger

*

Ellers så var jeg på Musikkfest Oslo i går og så tre ulike konserter (Unnveig Aas, Of Embla og Laura Ellestad), i tillegg til å se massevis av folk i karnevalparade bortover Karl Johans Gate og nå tenkte jeg å avslutte med Unnveig Aas siden hun er kjempeflink og verdt å lytte til:

 

Ønskeliste, poesi og andre finheter :)

Heisann! Det er torsdag, jeg har nettopp spist middag og jeg har fått gjort veldig mye fornuftig i dag, i tillegg til at det kanskje vil dukke opp en fin mulighet snart som jeg kan informere nøyere om når jeg vet mer. Ellers går skriveprosjektet jeg nevnte i mitt forrige innlegg greit så langt selv om jeg må stryke omtrent alt jeg har skrevet (nå bruker jeg masse ord på helt uvesentlige ting) og jeg har også ymse poesi-prosjekter siden jeg insisterer på å tro at jeg er flink til å skrive poesi uansett hvor mye diktsamlingene jeg skriver enn refuseres. Det er bare uflaks og tilfeldigheter og at jeg ikke har brukt nok tid på å se over ting, en dag er det min tur! Her er et dikt jeg skrev i stad:

i

noen formidlet hvordan en liten i
er et omvendt utropstegn

da så jeg gatelyktene
og telefonstolpene

tenkte meg en stor såpeboble 
fint dandert over hver av dem,
alternativt en ballong uten tråd

som små i-er
funklende i sollyset

ventende på å snus på hodet 
og fylle verden med forbausende entusiastiske
!!!!!!!! bortover veikanten

*

En av planene mine er å skrive dikt inspirert av tegn som komma, parentes, utropstegn og andre tegn og det er veldig artig og trivelig å drive med. Lenge leve kreative prosjekter 🙂

Ellers driver jeg nedtelling til mandag og Tony Awards og hva angår musikaler oppdager jeg dette ved en tilfeldighet i stad: http://www.broadway.com/buzz/181069/tony-nominee-stings-the-last-ship-will-set-sail-to-scandinavia-may-dock-in-uk/. Det er musikalen “The Last Ship” og den skal visst settes opp i Oslo i 2016 og det er jo veldig kult siden det er musikal med musikk av Sting og dessuten en musikal som nå i år er nominert til Tony Award for beste originale score (selv om jeg strengt tatt tror det er mer sannsynlig at Fun Home vinner blant de nominerte) og nå går jeg rundt og teoriserer angående hvilket teater som skal sette den opp (tipper Folketeateret på våren, men det finner jeg vel ut av til høsten) siden det er slike ting jeg teoriserer om. Uansett vet jeg nå om en av musikalene jeg har mål om å se neste år og her er et klipp fra denne musikalen:

Så kult at en såpass ny musikal kommer til Norge =D Og jeg liker det klippet fordi det involverer Rachel Tucker som var Elphaba da jeg så Wicked i London i 2010.

Ellers gleder jeg meg til konserter og kos på Musikkfest Oslo på lørdag og satser på at været blir bedre enn hva som er spådd, jeg gleder meg over at været i dag var helt brilliant og jeg gleder meg over å ha Hockey Pulver og brus å kose meg med nå i kveld. Men da tenkte jeg å poste min ønskeliste siden jeg har bursdag 28. juni og har ymse familiemedlemmer som sikkert lurer og da er dette en fin løsning. 

Bursdagsønskeliste 2015

 

       PENGER!!

       Abonnement på Nemi

       Sjokoladeboller og Hockey Pulver

 

Gavekort på

 

       Bokhandel (fortrinnsvis Ark, Tanum, Norli eller Outland)

       Billettservice (det er så mange ting jeg trenger å få sett)

       Kino

       H&M eller Lindex (førstnevnte fordi den benyttes oftest utenom Fretex og sistnevnte fordi de har merket Holly & Whyte som har innmari mye fint)

       Platekompaniet (de har jo praktisk nok både filmer, cd-er og spill)

 

Teaterbilletter til

 

       Mary Poppins på Folketeateret (MÅ få sett den, det føles skikkelig essensielt)

       Halve Kongeriket på Det Norske Teatret (høres ut som en underholdende forestilling)

       Teaterkonsert Leonard Cohen på Oslo Nye Teater (teaterkonserter er jo fint)

       Musikal Stories på Bølgen Kulturhus (musikalkonsert på kulturhus i Larvik nå i sommer der Espen Grjotheim og Jannike Kruse synger musikalsanger, hadde vært skikkelig kos)

       Diva and the Beast på Chat Noir (fordi Reidun Sæther er awesome)

       Seks roller søker en forfatter på Nationaltheatret (høres ganske interessant ut og er til variasjons skyld vanlig teater fremfor musikal)

(Hva angår teater og liknende blir jeg også kjempeglad for billetter til bortimot hva som helst i operaen, men jeg vet ikke hva de setter opp denne høsten som frister mest. Jeg syns også Sweeney Todd på Det Norske Teatret var så fantastisk at jeg gladelig hadde sett den igjen.)

 

Dyre ting

 

       Nintendo Wii U (og spillet «Legend of Zelda: Wind Waker)

       Helgetur til Bergen (fordi det går tog og jeg ikke har vært der før)

       Besøk på Tusenfryd der noen andre tilfeldigvis betaler for inngangsbilletter

 

Filmer

 

       Big Hero 6

 

Bøker

 

       Meg, meg, meg av Kjersti Annesdatter Skomsvold (fordi jeg tror den er herlig skrevet og liker forfatteren godt)

       Uprooted av Naomi Novik (fordi den høres veldig eventyraktig ut)

       Dagdrömmar av Hanna Karlzon (svensk fargeleggingsbok siden jeg har fargeleggingsdilla)

 

Annet

 

       Tegnesaker (helst noen virkelig gode og litt dyre fargeblyanter som jeg kan bruke til fargelegging uten å brekke så lett, men jeg elsker tegnesaker uansett i grunnen)

       Blyanter og liknende skrivesaker

       Fine pynteting til håret selv om jeg nok vil glemme å bruke det siden håret mitt og pynteting egentlig ikke er en spesielt god match

 

Klær og sko (vil presisere at jeg ønsker meg en hel del ting over mer enn jeg ønsker meg klær, med unntak av sko som jeg litt føler at jeg virkelig trenger)

 

       Noen fine og komfortable sko uten lisser til bruk til sommeren og tidlig høst (ideelt sett i en farge som gjør at de matcher det meste, f.eks. svart eller mørkeblått)

       Fine skjørt (liker farger som brunt, grønt, rødt og lyseblått)

       Kjoler som helst har ermer (om så bare helt korte) og helst er til knærne væffal

 

       T-skjorter og aller helst røde, hvite med fint trykk eller lyseblå siden de fargene matcher skjørtene mine best

*

Med det tenkte jeg å avslutte dette innlegget og så kommer neste innlegg mest sannsynlig på søndag. God fornøyelse og ha en fortsatt fin dag alle som en! 

Vi bables!