Halve kongeriket :)

Heisann! Siden sist har det ikke skjedd så mye spennende, men jeg har det fint og en ting som gjør livet fint er å lytte til musikken i musikalen “Hamilton” (som jeg kommer til å fortsette å nevne alt for ofte siden jeg har enormt dilla), Netflix og å lese, skrive, fargelegge og drikke te. Små gleder som absolutt er store nok 🙂

Ellers har Sara Bareilles sang “She used to be mine” kommet ut som singel, noe som betyr at den finnes på Spotify og her er en video som har kommet ut i den sammenheng med teksten til sangen og bilder som blant annet er hentet fra musikalen “Waitress” (som antakelig vil være et fremtidig obsessingsobjekt siden Sara Bareilles står bak både tekst og musikken i den) og sånt:

 

Det hjelper litt at jeg er veldig fan av Sara Bareilles, men uavhengig av det så syns jeg bare at denne sangen er innmari fin. Teksten er så sterk og personlig og treffer meg skikkelig og det er en sårhet der som gjør at jeg finner denne sangen veldig inspirerende og rørende. Ååå, fine musikken <3

Men da tenkte jeg å poste min anmeldelse av teaterstykket “Halve Kongeriket” som jeg så på lørdag på Det Norske Teatret. God fornøyelse og så kommer neste innlegg mest sannsynlig på fredag og da skal jeg oppsummere bok- og filmmåneden september. Vi bables!

Halve kongeriket

 

Halve kongeriket var en musikal jeg hadde lyst til å se fordi jeg syns både Are Kalvø og Ingrid Bjørnov er temmelig geniale og jeg tenkte at en musikal der de sto bak følgelig ville være veldig underholdende. Og det var det. Dette er en musikal der man smiler og koser seg og underholdes fra ende til annen og mens det er mange musikaler jeg har elsket mer så var målet mitt da jeg dro på Halve Kongeriket kun å ha det innmari gøy. Og da er Halve Kongeriket et virkelig brilliant valg.

Dette er en musikal om politikk og kjærlighet som tøyser med politikere, kongehuset og annet som kan tøyses med i nyhetsbildet og den lykkes godt. Riktignok kan nok enkelte kommentere på at det kanskje skinner litt godt i gjennom at både Kalvø og Bjørnov antakelig ligger nærmere de rødgrønne enn de blå rent politisk sett (noe som for øvrig er helt i orden for meg), men uansett politisk ståsted tror jeg det er nok å more seg med her og det er det viktigste. Og det er smart og vittig og musikken er fengende og kul så yay! Ellers har jeg ikke tenkt å si så mye om plottet for en ting er at det ikke føles som det viktigste og en annen ting er at dette teaterstykket nok funker best om man er så lite forberedt som mulig og kan bli positivt overrasket hele tiden. Det jeg derimot skal si noe om er skuespillerne som var helt supre. Charlotte Frogner for eksempel har på mange måter hovedrollen sånn jeg ser det og viser utpreget timing og en flott stemme (i tillegg til at det av en eller annen grunn slo meg at hun hadde vært fenomenal som Millie hvis Det Norske Teatret noen gang setter opp «Thoroughly Modern Millie») og ellers likte jeg for eksempel Ola G. Furuseth og Mareike B. Wang særdeles godt. Sistnevnte viser her, som i Sweeney Todd, at hun har en usedvanlig god sangstemme og jeg håper jeg vil se henne i mange flere musikaler fremover. Og ja skuespillet og sangstemmene er generelt sett av svært høy kaliber og i tillegg vises det utpregede parodiske evner når alt fra ganglaget til karakteristikken hos ymse kjente norske politikere formidles med stil.

Så ja, jeg likte denne musikalopplevelsen. Den mangler magien som gjør at jeg virkelig elsker enkelte musikaler og det er ting som føles litt vilkårlig (som punktet der det er pause i forestillingen), men scenografien er effektiv og god, det er musikk og humor og som sagt, alt jeg ønsket var å kose meg.

Med Halve Kongeriket koser man seg skikkelig og nettopp derfor anbefales denne musikalen så absolutt. Terningkast 5!

Smakebit på søndag og bilder fra Elvelangs

Heisann! Det er søndag og jeg skal snart gjøre ymse fornuftige ting som litt husarbeid og slikt og ellers så er i grunnen hovedplanen for dagen tur til Liastua, besøk hos moren min for fårikål og maxi-yatzy og lesing, skriving, fargelegging og Netflix. I tillegg har jeg fått helt dilla på å lytte til Hamilton-musikalen her: https://open.spotify.com/album/1kCHru7uhxBUdzkm4gzRQc 🙂 Sistnevnte er et av de tilfellene der jeg har lyst til å obsesse bekymrende mye basically hele tiden fordi musikken er så awesome og fengende, i alle fall syns jeg at den er det, men for min del er jo det nok. Hva angår musikaler har jeg dessuten sett “Halve Kongeriket” nå og det var bra og anmeldelse skal komme i mitt neste innlegg når den er skrevet og slikt. I dette innlegget tenker jeg heller at tematikken skal være smakebit på søndag og Elvelangs og vi starter med smakebiten.

Jeg leste nettopp ut “Armada” av Ernest Cline og smakebiten vil komme fra boka jeg straks skal i gang med, nemlig  “The Housekeeper + The Professor” av Yoko Ogawa. Dette er en bok jeg egentlig vet særdeles lite om, jeg bare fant den på biblioteket i går, sjekket goodreads på mobilen og så at den hadde fått veldig positive anmeldelser og ble nysgjerrig. I følge synopsiset handler det om en brilliant professor i matematikk som etter en traumatisk hodeskade 17 år tidligere har et minne på bare åtti minutter. Og så handler det om damen som er ansatt for å ta seg av ham og deres forhold der de jo lærer hverandre å kjenne på nytt hele tiden. Det virket rett og slett som en ganske fascinerende liten bok så derfor. 

Her er en smakebit 🙂 

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra Virkeligheten

*

Og da tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget på bilder fra Elvelangs i Fakkellys, noe som var veldig fint. Fra jeg begynte å gå klokka 20:00 tok det faktisk hele førti minutter før det begynte å regne og etter det regnet det riktignok veldig mye, men det gikk ganske fint mens jeg gikk i rundt tre kvarter til før jeg ble lei. Og jeg ble kanskje klissbløt, kald, sliten og var nær å gå meg bort da jeg hadde tenkt meg hjemover og plutselig var i et område av Oslo der jeg ikke er det spor kjent, men det var så fint likevel. Her er en del bilder fra torsdagens eventyr:

Alt begynte ved Frysja, Brekkedammen, der omkring og med ildslukershow som var ganske stilig. 

Så gikk jeg videre og ble fascinert av ting. Som dette.

Og magedans i en lysende sirkel av flammespill. 

“Du er unik” 🙂 Et fint budskap på veien.

Jeg fant trollet og de tre bukkene bruse.

Og det var noen personer med pappesker på hodet med sure fjes tegnet på som spilte trommer av en eller annen grunn.

Og ååå, paraplyene. De er for øyeblikket inspirasjon bak en av historiene jeg fyller elskepå-notatboka mi med og var veldig stemningsfulle og spøkelsesaktige.

Her var det folk som spilte instrumenter.

Og her har vi barn som spilte fiolin og cello og de var veldig flinke. Dessuten var det litt nostalgisk for jeg lærte både blokkfløyte og fiolin da jeg var i niårsalderen siden jeg gikk på Steinerskolen og siden jeg ikke følte at jeg fikk det noe bra til i det hele tatt ga jeg opp begge deler da jeg var elleve år og vi fritt kunne velge om vi ville fortsette med instrumentene våre eller ikke. En del av meg har angret litt i ettertid for det hadde vært veldig kult å kunne spille et instrument, men samtidig tror jeg aldri at jeg ville vært villig til å bruke nok tid på øvingen som trengs for å bli virkelig god og da er det kanskje like greit at jeg bruker den tiden til å tegne, skrive og fargelegge som er ting jeg føler at er områder der jeg har mer potensiale uansett. 

Elven som fosser frem. Det var egentlig litt fint at det etter hvert regnet en del for det gjorde elva ekstra kraftig og det igjen bidra godt til stemningen.

Dette altså var utrolig stilig. Det var inni en tunnel og så var det diskolys i taket og det skiftet farge og aldri har det vel sett så fancy ut inni en tunnel. 

Lys i treet som skiftet farge. Jeg elsker sånt <3

Mer lysende trær som skiftet farge. Alle slike trær underveis tok jeg en hel haug med bilder av, men jeg har spart dere for masse bilder av samme tre i ymse farger.

Elveting. Her var det noen som hadde et sånt rart show der de danser og sprutet vann og slikt.

Mer elv som fosser frem.

Og det var i grunnen det. I tillegg fikk jeg kjøpt hvetebolle og sjokoladekjeks underveis (begge deler hjemmelaget og ååå, jeg elsker hjemmelaget bakst) og en cola og ja, jeg hadde det ganske fint selv om jeg ble ganske våt og kald av alt sammen. Så yay! Hurra for Elvelangs og gleder meg til neste år 🙂

*

Men da har jeg ting jeg må få ordnet og så kommer neste innlegg mest sannsynlig på tirsdag og da blir det babbel om “Halve Kongeriket”. Vi prates og god fornøyelse!

Begin Again og musikalentusiasme :)

Heisann! Det er torsdag morgen og livet er fint selv om jeg av og til blir veeeldig lei av jobbsøking og gjerne skulle hatt muligheten til å klappe i hendene og vips var jeg forfatter og vant konkurranser og fast ansatt i en bokhandel. Men en fin ting er at mens livet på en del områder er en smule frustrerende så er det andre områder igjen der det er fullstendig brilliant og musikalmessig sett for eksempel er jeg helt i himmelen. For det første så jeg “Mary Poppins” forrige lørdag og eventuelle lesere av mitt forrige innlegg vil ha fått med seg at ååå, jeg elsket det. Den var så fantastisk og jeg har innmari lyst til å se den flere ganger 🙂 Videre skal jeg se “Halve kongeriket” på Det Norske Teater på lørdag som Are Kalvø og Ingrid Bjørnov er teamet bak og det må jo bli enormt underholdende, “Something Rotten“-musikalcden er endeligvis på Spotify (jeg har fullstendig dilla på “Right hand man” og “God, I hate Shakespeare”) og det samme er “A spoonful of Sherman” som er en britisk musikal basert på musikken til Robert Sherman (med familie) og har nydelige tolkninger av sanger som gir den “oi, den ja, det er der den kommer fra”-følelsen på den beste måten. Videre er det en musikal som heter “Hamilton” som har vært en megasuksess på Broadway og som utgis digitalt 25. september (håper den dukker opp på Spotify) og fysisk utover i oktober (jeg skal få den og “Something Rotten” i posten i begynnelsen av november antakelig) og frem til den digitale utgivningen kan man lytte til hele cden her: http://m.playbill.com/news/article/hear-a-hit-full-hamilton-broadway-cast-album-streaming-now-363323 så gjett hva jeg driver med når jeg ikke pleier min bekymrende avhengighet overfor “Once upon a time” på Netflix 😉 Anyway, poenget er at “Hamilton” har uhyre fengende og brilliant musikk som jeg virkelig elsker og at dette bare er en av mange grunner til at mitt musikalelskende hjerte til gangs har det usedvanlig trivelig for tiden <3 

Ellers skal jeg på biblioteket på lørdag og nå i kveld er det Elvelangs i Fakkellys og det blir sååå fint og stemningsfullt. En ting som er litt synd er at det i følge Yr nå er spådd overskyet eller sol omtrent hele tiden fra og med i dag og en stund fremover, men akkurat i kveld når det er Elvelangs, DA er det spådd regn. Jeg er litt for opptatt av været og har sjekket Yr og Storm bekymrende mye i det siste i håp om at det skulle bli spådd bedre forhold under Elvelangs, men dessverre ikke. Heldigvis er det på ingen måte spådd like enorme mengder som i forrige uke og det kan sikkert bli koselig uansett, man får bare gjøre det beste ut av det (ting som strømpebukse, den lilla kåpen og sydvest gjør nok susen). Jeg syns bare det er litt teit når det er spådd overskyet hele dagen unntatt akkurat de timene da overskyet eller sol i stedet for regn hadde kommet aller best med.

Nå tenkte jeg å dele trailer for en film jeg så forleden dag og så kommer en anmeldelse av “Begin Again”. Neste innlegg kommer mest sannsynlig på søndag morgen så da bables vi 🙂

 

Begin Again

 

Dette er en film om å begynne på nytt og det handler om en desillusjonert plateprodusent som nettopp har mistet jobben sin da han går på en bar og hører den unge låtskriveren Gretta og med det ser muligheter til en ny begynnelse. Og så begynner de å spille inn Grettas sanger live rundt om i New York og så handler det om vennskap og musikk og å miste noe, men kanskje få noe nytt og bedre igjen.

Og altså, det er jo en veldig sympatisk film. Mens Keira Knightley i rollen som Gretta er en langt bedre skuespiller enn sanger så kler hun rollen som Gretta og jeg liker også Mark Ruffalo som plateprodusenten det handler mye om og James Corden og Hailee Steenfeld i deres respektive roller. Jeg syns dessuten musikken er trivelig og fin og at det føles som en godt ment film laget av noen med hjerte for historien de ønsker å formidle. Når det likevel ikke engasjerte meg så veldig handler det om at jeg fant det ganske forglemmelig og ikke spesielt originalt.

Og et problem er at det er mannen bak filmen «Once» (John Carver) som står bak manus og regi og at han gjorde en mye bedre jobb i forbindelse med «Once». Mens «Once» på ingen måte er en film jeg har sett mange ganger føltes den likevel unik da jeg så den og den hadde musikk og karakterer som løftet historien til å bli en musikal som også antakelig kan falle like godt i smak om man ikke, som meg, elsker musikaler. «Once» hadde et lavere budsjett og mer ukjente skuespillere, men var en film som skilte seg ut nok til å bli adaptert til teaterscenen i en musikal som der vant Tony for beste musikal i 2012. Og det føles urettferdig å sammenlikne, men er likevel ganske naturlig, ikke minst fordi det er en veldig lik story i begge filmene og «Begin Again» er rett og slett i mine øyne en langt svakere film.

Med det sagt så hadde «Begin Again» øyeblikk der den var veldig fin og den har dessuten et godt soundtrack. Og ønsket jeg ikke å oppleve New York før har jeg bare fått enda mer lyst etter å ha sett denne filmen. Dessuten er det litt fint med en film der ingen har kreft eller dør eller det er noen stor konflikt. Dette er bare en liten film om musikk og nye sjanser og det er noe fint med det også.

Terningkast 4!

Mary Poppins =D

Heisann! Dette har vært en fortreffelig helg med loppemarked, snakk som en pirat-dag, mammas bursdag og ikke minst teater! Og nå tenkte jeg å poste en sang fra en engelsk oppsetning av Mary Poppins før jeg bruker resten av dette innlegget på min anmeldelse som på mystisk vis ble litt vel lang 😉 

 

Da kommer anmeldelsen, god fornøyelse! Neste blogginnlegg kan ellers ventes enten onsdag eller torsdag så da bables vi 🙂

Mary Poppins

 

De fleste har vokst opp med filmen Mary Poppins, sett Julie Andrews synge så vidunderlig om å mate duene eller å tilsette en skje med sukker for å få medisinen til å gå ned. Med Mary Poppins på Folketeateret er det satset på en kraftig dose nostalgi i kombinasjon med bøttevis av sjarm og tryllestøv og resultatet er en teateropplevelse som er fullstendig magisk. Med det sagt så bør man legge fra seg det man vet om filmen litt, skyve det i en skuff og møte Mary Poppins på teateret med et friskt blikk siden det er en del ulikheter, noe som for så vidt er naturlig når man skal overføre en historie fra filmen til scenen. Klarer man det så møter man nemlig på en «praktisk talt helt feilfri» opplevelse!

Jeg hadde gledet meg så uendelig inderlig meget mye. En ting er at jeg er veldig glad i filmen og er ganske sikker på at jeg også leste boka en gang i tiårsalderen, men mer enn det så er jeg fan av musikken, jeg elsker teater og jeg har det alltid helt fantastisk når jeg besøker Folketeateret. Bare lokalene i seg selv vitner om storslagenhet og eleganse og det er virkelig å trå inn i et eventyr fra det sekund man viser billetten nede. Og ååå, dette var så fint. Jeg vil gjerne begynne med å trekke frem scenografien som var brilliant og finurlig og som gledet den delen av meg som finner scenografi bare mer og mer fascinerende når jeg er på teater (jeg fikk nesten litt lyst til å utdanne meg til scenograf en dag for det må være veldig spennende å lære seg alle hemmelighetene). Scenografien var super og ga meg lyst til å fly over salen med paraply (fly på scenen er en av tingene jeg har lyst til å prøve, det ser så kult ut) og videre elsket jeg lys og lyd og ååå, musikken som var ypperlig spilt av et fremragende orkester <3

Jeg blir også alltid like imponert av hvor mange ufattelig talentfulle sangere og dansere det er i oppsetningene til teatre rundt om i Oslo (og sikkert på landsbasis også, men det er Oslos teatre jeg har erfaring med). Mange i ensemblet har jeg sett i flere stykker før og de er så flinke. Hvis jeg skal trekke frem noen spesifikt fra de litt mindre rollene så likte jeg Øyvind Boye Løvold veldig godt i sine roller i Mary Poppins og jeg har vært fan av Charlotte Brænna helt siden jeg så henne i Bårdars oppsetning av Rent og hun var super her også så yay! Når det gjelder de litt større rollene så likte jeg Mari Maurstad som sang helt nydelig i rollen som fugledamen, jeg syns barneskuespillerne (Oscar og Johanna da jeg så forestillingen) var supre (men skulle ønske jeg kunne se musikalen igjen med Nora og William slik at jeg kunne sammenliknet) og jeg likte Jan Martin Johnsen og Siren Jørgensen som herr og fru Banks, de hadde begge flere virkelig skjønne øyeblikk. Og de aller største rollene hadde nok Mads Ousdal (som var så kjekk og som klarte seg formidabelt i sin første musikalrolle) som Bert og ikke minst, Heidi Ruud Ellingsen. Heidi Ruud Ellingsen var faktisk fullstendig perfeksjon og sang, danset og spilte med største selvfølgelighet og i tillegg ga hun Mary Poppins sin egen vri i stedet for å prøve å være en ny Julie Andrews føler jeg og jeg fikk litt assosiasjoner til da jeg så henne i «Tonje Glimmerdal», noe som for øvrig også var fenomenalt.

Og ååå, jeg hadde det bare så fint på teater på lørdag. Jeg koste meg glugg i hjel, ble oppriktig rørt så tårene rant av og til og gikk ut av salen med sanger på hjernen. Det var særlig en scene der de stavet ordet «Superoptikjempefantafenomenalistisk» mens de danset og slikt som gjorde at jeg prøvde å stavesynge ordet selv i timevis etter at stykket var over. Scenen med Superoptikjempefantafenomenalistisk festet seg skikkelig. Jeg elsker videre Fuglefrø-scenen med den nevnte fugledamen, den var helt nydelig. Og steppescenen er noe av det mest episke jeg har sett på en scene ever tror jeg, det var så himla bra. Og det er en så fin historie med en herlig moral om at ingenting er umulig og en hel masse høydepunkter, dessuten ordner det seg så fint til slutt og det er i det hele tatt innmari oppmuntrende 🙂

Med det sagt har Mary Poppins som teateropplevelse noen små svakheter. Ikke noe som virkelig trekker ned, men som er verdt å nevne og en ting er at andre akt henger litt bedre sammen i mine øyne enn første akt som føltes litt mer som ulike scener der det fløt mer organisk i andre akt. Det er også en veldig lang musikal og for meg er jo det midt i blinken, men for andre kan tre timer nok føles som litt for mye av det gode. Man bør også ikke forvente at det skal være veldig likt filmen slik jeg for så vidt var inne på i begynnelsen av denne anmeldelsen. På scenen er dette noe helt for seg selv og det bør man være forberedt på. Personlig syns jeg også scenen der lekene ble levende kom litt ut av det blå og var litt unødvendig, men det er jo smak og behag.

Samtidig er det bare småting og ååå, jeg elsket denne musikalen. Mens jeg har sett musikaler før som har gitt sterkere inntrykk så var dette virkelig supert og jeg skulle gjerne sett denne musikalen massevis av ganger. Det er virkelig en sånn teateropplevelse der alt fra scenografi til sang til dans til historie funker som bare rakkern og dessuten følte jeg at jeg på en måte var bittelitt involvert i form av at de i våres hadde en greie på Facebook der de foreslo et knippe bokstaver og oppfordret til å finne på det beste tulleordet med bokstavene i og jeg foreslo «polkafjertminus» som de faktisk brukte. Yay!

Mary Poppins anbefales med andre ord på det sterkeste. Terningkast 6!

15 fakta og et bilde

Heisann! Det er fredag, jeg har snacks å kose meg med og det er under 20 timer til jeg skal se “Mary Poppins” på Folketeateret som er det jeg har tenkt mest på denne uka. Ååå, jeg gleder meg så inderlig meget mye <3 Anmeldelse kommer enten søndag eller mandag regner jeg med 🙂 Ellers så er i morgen den internasjonale “snakk som en pirat”-dagen så arr matey og skip ohoi og på søndag har jeg mål om å få med meg så mange loppemarkeder som mulig.

Men nå tenkte jeg å inspireres av dette innlegget: http://skoboksen.blogspot.no/2015/09/bloggutfordring-1-15-spennende-og-fine.html og poste et bilde og 15 fakta om meg siden jeg egentlig hadde planer om å blogge om å være med på lysvandring langs Alnaelva i går og det ikke ble noe av fordi det som mange har fått med seg regnet en del. Det er Elvelangs i fakkellys neste torsdag så jeg har forhåndsbestilt oppholdsvær 🙂 

Vi starter med bilde:

Og da setter vi i gang med de 15 faktatingene (og satser på at det ikke er for mye av dette jeg allerede har fortalt før):

1) Jeg har usedvanlig lyst på en Nintendo Wii U i den grad at jeg a) har startet et Nintendo Wii U-fond der jeg legger til side bursdagspenger og sånt som nå har 1100 kr, noe som fortsatt er et godt stykke unna hva en Nintendo Wii U koster, b) deltar på alle konkurranser jeg kommer over der man kan vinne enten penger, Nintendo Wii U eller gavekort på elektronikkforretninger og har en utspekulert plan om å skrive opp til flere produktanmeldelser i håp om å vinne månedens omtale her: http://www.elkjop.no/cms/skriv-en-omtale/skriv-en-omtale-og-konkurrer-om-gavekort-pa-5000/ og c) deltar på konkurranser der man kan vinne dyre tekniske ting som jeg ikke har lyst på fordi jeg om jeg vinner det kan selge det på Finn.no og med det få råd til Nintendo Wii U. Det er egentlig litt teit siden jeg sikkert har mest lyst på det nettopp fordi jeg ikke har det, men ååå, det er så mange spill jeg gjerne skulle spilt…

2) Jeg har enda ikke begynt planleggingen av Nanowrimo for i år. Dette er ganske bekymrende siden det bare gjenstår halvannen måned, men samtidig veldig lite bekymrende fordi det altså gjenstår halvannen måned før det skal i gang. 

3) Jeg har fått helt dilla på Let’s Play-videoer på Youtube der man kan se på at folk spiller tv-spill. Om sant skal sies har jeg i år brukt mer tid på å se på at andre spiller enn å spille selv. Mine favoritter er Runaway Bros, Masae Anela og Chuggaaconroy som har masse underholdende videoer på sine Youtube-kanaler 🙂

4) Jeg pleide ikke å kunne plystre før, men nå klarer jeg å lage plystrelyden ganske greit og jeg kan fortsatt ikke plystre melodier, men det er jo en utvikling 😉

5) En litt teit ting med meg er at jeg ofte føler at folk tar ting som en selvfølge i for stor grad om de har muligheter jeg ikke har (økonomisk sett) eller om de har fått til ting som jeg ønsker å få til selv. Det er liksom en liten del av meg som vil at alle som har en jobb eller har gitt ut bøker eller har fine ferieplaner eller andre ting jeg gjerne skulle hatt selv skal virke eksepsjonelt entusiastisk over det hele tiden sånn at det aldri virker som om de tar det som en selvfølge og samtidig vet jeg at det er en helt idiotisk tankegang for jeg tar sikkert en hel masse som en selvfølge selv uten at jeg tenker over det og det er masse jeg får til støtt og stadig som jeg ikke legger merke til selv fordi jeg fokuserer mer på hva andre har. 

6) En av de tingene jeg liker aller best med meg selv er at jeg er ganske naiv og alltid tenker godt om folk. Mens realisme absolutt er lurt føler jeg at det er en styrke at jeg i dagens samfunn fortsatt klarer å holde på det naive og barnlige i meg for det er mye i livet som går opp og ned og om jeg ga slipp på optimismen og navitieten i meg tror jeg at det også ville betydd å miste meg selv og det vil jeg for alt i verden unngå. 

7) Jeg ble i går overlykkelig fordi Something Rotten-musikalcden som jeg har ønsket å lytte til i evigheter endelig er på Spotify: https://open.spotify.com/album/5BXA6nvhowcB0Ll3RWLsKS og den har veldig mye brilliant musikk. Og jeg vil eie selve cden fysisk fra en eller annen gang i november (har bestilt Something Rotten og Hamilton-musikalcder som vil komme i posten senere i høst), men å så fint det er å lytte til den nå. “God, I hate Shakespeare” heter den kuleste sangen 🙂

8) Jeg er en av de kanskje fem menneskene i hele verden som virkelig liker “Tom & Jerry: The Movie” og til og med liker filmen bedre enn de gamle tegnefilmene siden jeg alltid hadde for mye sympati med Tom til å virkelig kose meg med dem siden jeg liker katter bedre enn mus. Jeg hadde videre hele filmen lest inn på kassett da jeg var liten på svensk og det gjør at jeg liker sangene aller best i svensk versjon.

9) Jeg leste om dette: http://www.iflscience.com/brain/cant-imagine-pictures-your-mind-you-might-have-aphantasia for noen dager siden og tror jeg har et mildt snev av det for jeg har masse fantasi og kreativitet, men jeg er dårlig til å se for meg ting inni hodet mitt, jeg kan tenke meg det og jeg drømmer jo, men sånn å tenke på en ting og så virkelig se det for meg inni hodet mitt skjer ganske sjelden. Samtidig så tror jeg nok jeg har en veldig mild grad om jeg har det og det kan hende jeg ikke har det i det hele tatt, jeg vet bare at jeg leste om det og syns det var veldig interessant og kjente meg litt igjen i noe av det og det handler jo bare om hvordan man ser verden.

10) De nye tusjene jeg kjøpte for en ukes tid siden er fullstendig perfeksjon =D

11) Jeg tenker veldig mye rart, natt til i forigårs for eksempel tenkte jeg at det skulle hett “Orange is the new turquoise” fordi forkortelsen da ville blitt OITNT. Oi, tnt! Det er liksom i stil med å tenke at ukedagene på engelsk kan forkortes som MTWTFSS (mt wtf ss, mt what the fuck ss), hjernen min er rar.

12) Jeg pleide å ha en sånn greie da jeg var yngre der jeg sa at noe ville skje innen jeg hadde sagt et langt ord hvis det var noe jeg gledet meg veldig til som var mange måneder unna. Og så sa jeg begynnelsen på ordet uten å fullføre det og kom så på det igjen da alle månedene hadde gått og det jeg hadde gledet meg til var over og sa resten av ordet da. Slik føltes det som om tiden gikk fortere når jeg hadde en teaterplan om fem måneder eller noe sånt.

13) Jeg er litt fascinert av trailere som røper hele filmen og det fremste eksempelet jeg kommer på nå er traileren til filmen “Soul Surfer”, en film jeg så i går kveld. Traileren til akkurat den filmen spoiler basically alt.

14) Jeg er for opptatt av været og noen burde egentlig gi meg støt hver gang jeg sjekker storm og yr siden det ikke hjelper så mye uansett. Men til mitt forsvar så er det interessant og jeg syns det har vært veldig mye vær i år, dessuten har jeg intenst lyst på ålreit vær når det er Elvelangs i Fakkellys for det blir bedre stemning da og jeg er så lei av regn.

15) Jeg liker å tenke på hvor mange musikaler jeg har sett de siste fem årene som jeg ikke trodde jeg ville få muligheten til å se og liker hvordan jeg fra 2010 av i ekstra stor grad virkelig har gjort teater til en prioritet der jeg før den tid likte teater, men på ingen måte fikk med meg like mye. Der jeg anser 2006 som et ekstra viktig år i forhold til forfatterdrømmen siden det inneholdt mitt siste halvår på Skrivebua og mitt første forsøk (og første seier) på Nanowrimo føler jeg at 2010 mer enn noe annet år var det som gjorde meg til en teaterelsker og det er jeg så glad for.

*

Det var 15 fakta, håper det var noe nytt der også 🙂 Neste blogginnlegg kommer altså enten søndag eller mandag og vil handle om Mary Poppins på teater 🙂 Hurra <3

Ditt og datt!

Heisann! Det er tirsdag, livet er fint og jeg gleder meg til lørdag pga. Mary Poppins på Folketeateret. Ellers er Elvelangs i Fakkellys i neste uke og nå på torsdag er det Grorudversjonen langs Alnaelva og jeg skal være med på begge deler. Og jeg er riktignok litt bekymret overfor torsdagens tur siden det på torsdag er spådd skikkelig drittvær (og ååå så lei jeg er av regn, det hjelper jo ikke å klage, men jeg syns det har vært alt for mye regn i år og at det tilsynelatende kommer OBS-varsel hver eneste gang, finnes det ikke “lett” regnvær lenger?), noe som på ingen måte er de beste forholdene (og jeg er så trassig og vøtt så jeg insisterer på å hverken bruke støvler, regntøy eller paraply, men jeg skal i det minste bruke strømpebukse selv om det egentlig går i mot mine prinsipper når det ikke er mellom slutten av oktober og begynnelsen av april og jeg skal låne moren min sin sydvest og bruke den dødsfine lilla kåpen jeg kjøpte på loppemarked i fjor og satse på at det holder), men det blir sikkert koselig uansett og bedre enn å bare sitte hjemme, dessuten trenger jeg jo ikke å gå hele ruten og det er lett å finne kollektivtrafikk hjemover hvis værforholdene blir for ille. Jeg tenkte å blogge på fredag antakelig og da kan jeg jo avgi rapport fra hvordan det gikk 🙂 

Ellers er tolvte sesong av SYTYCD nå offisielt over og jeg skal ikke spoile hvem som vant siden det kanskje er lesere som ikke er fullt så oppdatert som meg, men jeg kan røpe at jeg var fornøyd med resultatet og at jeg nå funderer veldig på hva i all verden jeg skal drive med når jeg står opp på tirsdager fremover siden det ikke vil være nye klipp fra SYTYCD å lete frem. Forøvrig hurra for valg-resultatet som passer mitt rødgrønne hjerte ganske så fint og hurra for at jeg er i veldig godt humør denne uka, det er noen ganger man i ekstra stor grad klarer å tenke at alt vil ordne seg selv om det kanskje finnes ymse små frustrasjoner som dukker opp i ny og ne 🙂

Jeg har delt bilde på Instagram og Facebook, men jeg ble så fornøyd at jeg gjerne deler det her også så se, her er det siste jeg fargela ferdig:

Jeg må innrømme at jeg av alt kreativt man kan drive med driver aller mest med å fargelegge for tiden, men jeg føler at jeg får det så godt til og det motiverer meg. Dessuten har jeg fått dilla på Once upon a time på Netflix og å fargelegge og se ting på Netflix samtidig er en form for multitasking jeg føler jeg behersker veldig godt. 

Nå tenkte jeg å avslutte dette innlegget med tre av mine største favoritter blant danser fra SYTYCD siden en sesong altså er over nå og det alltid gjør meg nostalgisk:

Hvis jeg måtte velge én dans som har gjort sterkest inntrykk på meg er det denne som jeg virkelig elsker. Det hjelper at det er Sara Bareilles sin sang “Gravity”, men selv utenom det så ååå, denne dansen er så sår og intens og så fantastisk danset og spilt av Kupono og Kayla. Yay!

Denne dansen med Hok og Jaimie er en brilliant og ballett/contemporary-ish jazz-rutine om en fugl og en blomst som viser at a) Wade Robson er et geni og b) at Jaimie og Hok er virkelig brilliante dansere. Og ååå, jeg elsker musikken her, det er så vakkert <3 

Den tredje favoritten jeg tenkte å trekke frem (av de mange favorittene jeg kunne ha valgt nå) er denne:

Det er Makenzie og Jacob, det er Broadway og det er så fantastisk danset at ååå. Jacob for eksempel syns jeg var litt kjedelig under sin sesong (han var kjempeflink selvsagt, men likevel), men her er han innmari awesome og Makenzie viser hvor teknisk brilliant hun er i tillegg til å kle den røde kjolen usedvanlig godt. Av alle Broadway-rutiner på SYTYCD er dette antakelig den jeg har likt aller mest 🙂

*

Men da tenkte jeg å lese ut en bok, skrive litt, drikke te, besøke Netflix og spise cherrytomater og så kommer neste innlegg på fredag. Vi bables!

Smakebit på søndag og Suffløren i selsom symbiose :)

Heisann! Dette har vært en uke med mange følelser der jeg har vært trist av og til, men også veldig glad, misunnelig av og til, men også entusiastisk. Det er litt slik av og til, livet går opp og ned og en fin ting oppe i alt sammen er at neste uke mest sannsynlig vil bestå av veldig mye opp 🙂 Alt kan skje selvsagt, men det lover godt for jobbintervjuet jeg skulle ha ble flyttet og er altså nå på tirsdag og så har jeg plutselig et annet jobbintervju på onsdag igjen så det blir spennende. Selv hvis det ikke leder til jobb er det fin erfaring og det er god motivasjon til å jobbe videre. I tillegg har jeg kanskje planer på torsdag kveld, men det er ikke sikkert og så har vi jo lørdag da som blir elsk <3 Lørdag 19. september som er den internasjonale dagen for å snakke som en pirat, mammas bursdag og MARY POPPINS på teater <3 Sistnevnte er Caps Lock-fantastisk, det er awesome, det er nesten så jeg sitrer her jeg sitter fordi jeg gleder meg så mye! Her er en fin sang fra filmen i den anledning:

 

Der “A spoonful of sugar” og “Supercalifragilisticexpialidocous” (som jeg nå sjekket hvordan man staver etter å ha skrevet det og jeg skrev bare en bokstav feil, jeg har rettet den bokstaven også nå og ååå, jeg burde være med i stavekonkurranser, jeg er et geni!) er sanger jeg synger rundt på oftere så er jo “Feed the birds” noe av det vakreste som finnes. Å som jeg elsker Julie Andrews (hun og Robin Williams har alltid vært de to skuespillerne jeg har vært aller mest glad i, hver på sin måte så er de barndommen min på en måte) og å så fint hun synger og å så vidunderlig denne scenen er <3 

Men nå tenkte jeg først å være med på smakebit på søndag og boka jeg leser for øyeblikket er “Biene” av Laline Paull som handler om nettopp bier og som har bien Flora 717 i hovedrollen. Og jeg har ikke tenkt å si så mye om denne boka, men jeg liker den, det er engasjerende skrevet og minner meg om “Watership Down” (som alle burde lese forresten) i form av at den tar et dyr (her bien) og skriver om det og dets opplevelser på en moden og underholdende måte. Og den lærer meg også at jeg liker bier langt bedre enn veps selv om jeg får panikk av begge deler in real life siden de likner en del på hverandre slik at jeg ikke ser forskjell og jeg fikk tre vepsestikk da jeg var rundt tolv år som gjorde at jeg er livredd veps (til den grad at jeg en gang drømte at jeg, onkel A, onkel C og mamma var stengt inne på et soverom med en gigantisk veps som bare slapp oss ut om vi lot den stikke oss, noe som resulterte i at mamma og onklene mine kom seg fort ut, mens jeg sikkert kan vende tilbake til den drømmen en gang og fortsatt være der inne med vepsen).

Anyway, her er boka:

Interessante boka 🙂

Og her er altså et kort utdrag. 

Flere smakebiter er å finne på Flukten fra Virkeligheten

*

Sist, men ikke minst var det altså Oslo Kulturnatt på fredag og det var veldig fint. Dessverre fikk jeg på ingen måte med meg alt jeg ville få med meg siden man måtte prioritere (noe som gjorde at det altså ikke ble noe av hverken å lese på Åpen Mikrofon eller show på Bårdar som er ting jeg har pleid å få med meg før), men det jeg fikk med meg var veldig trivelig og betydde både gratis svele og gratis teater og det sier man da ikke nei takk til. Og nå tenkte jeg like greit å avslutte dette innlegget med en anmeldelse av teaterstykket og så kommer neste innlegg mest sannsynlig på tirsdag. Vi bables og god fornøyelse!

Suffløren

 

Mens jeg har brukt mye tid på å irritere meg over at det ikke er noe Oslo Bokfestival i år viste det seg å være en positiv ting i form av at jeg bare med Oslo Kulturnatt alene hadde store problemer med å finne ut hva jeg skulle velge. For det var så mange muligheter, så mye som fristet og det var samtidig like åpenbart at noe måtte gå på bekostning av noe annet. Så også med «Suffløren». Det sto mellom Oslo Nye Teater og Bårdar, begge med unike muligheter til litt over en time med kos av det særdeles karolinske slaget. Og det fine var at jeg med Oslo Nye og «Suffløren» valgte noe jeg virkelig vil huske lenge og tenke tilbake på som noe virkelig inderlig fint.

Dette ble en litt digresserende begynnelse, men jeg håper det går bra. Uansett i alle fall er «Suffløren» et teaterstykke og en monolog om en sufflør som er mannen ingen ser, men som selv ser alt. Det har blitt kalt en kjærlighetsfylt hyllest til teateret og det er en meget passende beskrivelse for dette handler virkelig om teater og er sårt, morsomt og vakkert samtidig, godt hjulpet av Nils Vogt brilliante spill. Han får jobben med å bære en monolog på en time og tjue minutter, alt ligger på ham og der jeg alltid har hatt sansen for Nils Vogt liker jeg ham enda bedre nå for han er så dyktig. Han har full respekt for rollen sin, gir av seg selv og er så trygg at teateret blir det jeg alltid ønsker at det skal bli. En tryllekunst, noe så umiddelbart at virkeligheten ikke lenger finnes. Jeg elsker bøker og er glad i både musikk og film, men det stedet jeg virkelig mister meg selv er på teateret og det er en frihet i det. Og dette stykket forstår min kjærlighet til teateret og formidler det på sin egen måte med finfine referanser til mange teaterstykker som jeg fortsatt har til gode å se, men som absolutt virker fascinerende.

Ellers liker jeg scenografien som er svært enkel, men absolutt effektiv og bruk av lys og lyd i stykket. Jeg liker hvordan vi blir så godt kjent med suffløren det handler om og at vi blir så glad i ham, vi forstår ham og skjønner det når han er trist, når han er entusiastisk, når han er frustrert og vi gjerne skulle trøstet.

Så ja, jeg liker dette stykket veldig godt og det føltes kanskje litt uvant i begynnelsen siden jeg er mer vant med musikaler og dette stykket er langt unna musikalenes verden, men jeg kom fort inn i det og i bunn og grunn handler alt om den samme friheten, den samme muligheten til å gi det hen og her kan man lære mer om å sufflere i samme slengen, noe som jo er fascinerende lærdom. Så er du tålmodig, nysgjerrig og elsker teater så er dette noe som absolutt er verdt å få med seg. Og det mangler kanskje det lille ekstra som gjør en teateropplevelse til fullstendig perfeksjon, men det er neimen ikke mye om å gjøre og ja, dette er innmari fint <3

Terningkast 5!

Ymse ting og tang og sånt :)

Heisann! Det er torsdag og jeg gleder meg til i morgen siden det er Oslo Kulturnatt og det blir kos. Og jeg har riktignok ikke lagt en grundig plan enda for nøyaktig hva jeg skal gjøre, men jeg finner nok ut av det. Ellers har denne uka vært litt preget av hvor rart det er at en hund som fantes for en uke siden ikke finnes nå kjipt nok og jeg aner ikke helt når jeg virkelig vil venne meg til at det ikke er noen å gå ettermiddagstur med når jeg besøker moren min, men alt er likevel ikke bare trist og jeg har det etter forholdene ganske fint likevel. Dessuten er det mange ting jeg gleder meg til fremover og det er jo en oppmuntrende ting å tenke på. 

Ellers har jeg nå skaffet en 36-pakning med tusjer siden omtrent alt tegneutstyret jeg hadde fra før er blyanter som knekker og tusjer som begynner å bli oppbrukte og uttørkede. Nå kan jeg kvitte meg med gammelt tegneutstyr og ha en ny vår med de nye tusjene som er innmari brilliante til bruk for karolinske personer med fargeleggingsdilla 🙂 Og så trenger jeg et penal med plass nok til å drasse med meg massevis med tusjer i veska hver bidige dag fordi ååå, jeg elsker å fargelegge, det er så kos <3 Jeg har ellers kommet ganske langt på et skriveprosjekt om gatelykter i den fineste notatboka mi og jeg er så glad for at jeg skriver det for hånd siden jeg nå kan skrive hvor som helst, når jeg er avhengig av å skrive ting på dataen så finnes Netflix og Facebook og haugevis av fristelser. Det er for tiden mye lettere å prioritere skriving på busser og slikt. 

Her er forøvrig høydepunktet fra forrige episode av SYTYCD:

Gaby og Zack og tap! Såå fenomenalt og de får det til og med til å se enkelt ut når det antakelig er skikkelig vanskelig. 

Jeg likte også denne rutinen med Gaby og Virgil og lyrisk hip hop veldig godt. Det er så stilig og flytende liksom og jeg syns musikken er super i tillegg 🙂

Når jeg nå deler Youtube-finheter anbefaler jeg ellers å følge kanalen “Spirit Young Performers Company” der man kan se opptredner med en gruppe supertalentfulle ungdommer fra Storbrittania som synger musikalmusikk og det er så mange flotte opptredner der at wow.

Her for eksempel har vi sangen “A little more homework” fra den supre musikalen “13” og det er veldig fint 🙂

Men da tenkte jeg å avslutte dette innlegget med et dikt jeg skrev i stad som heter “Alle som danser om nettene” og så kommer neste blogginnlegg mest sannsynlig på søndag. Vi bables og god fornøyelse!

Alle som danser om nettene

 

Alle som tenker om nettene
vet mye om ganske så lite
og lite om ganske så mye
de helst ville ønsket å vite

Alle som danser om nettene
vet hvert trinn og har lært dem å kjenne,
danser skyggeballetten i taket,
vilt fornemmer de hvor de vil vende

Vi får ikke sove for tankene
er som dansere, flytende, fri,
ren bevegelse gjennom musikken,
gjennom natten der vi må forbli

Du er menneske nå

Heisann! Det er mandag og denne uken vil være full av farger. I dag er en dyp mørkeblå med slør av lyseblått, snev av sort, fargen til et farvel når et kapittel i livet mitt ved navn Snickers (verdens beste hund) tar slutt, lørdag er en gylden og varm nyanse av oransje siden den vil smake av crispy duck og familiehygge, fredag igjen er ymse nyanser av grønt fordi Oslo Kulturnatt er som våren, full av muligheter og nye begynnelser. Og så vil uka være gul fordi det er spådd mye sol, rød som entusiasme over bøker og kafé og SYTYCD og vissheten om at en uke kan inneholde så mange fine ting, men samtidig starte med noe som er helt forferdelig farger de gjenværende fragmentene av uke 37 i en miks av indigo og fiolett. Det er mandag og alt jeg vet er at denne uka på godt og ondt er en regnbue…

Ellers handler livet om å lese, skrive og å fargelegge og det siste jeg ble ferdig med rent fargeleggingsmessig sett er dette:

Det er en ulv og masse artige figurer og jeg syns det ble veldig fint selv så det er jo bra.

Ellers har jeg lest en diktsamling som jeg ble veldig glad i og det er denne:

“Du er menneske nå” av Eirin Gundersen 🙂 Jeg tenkte nå å bruke resten av dette innlegget på en anmeldelse av denne boka og deretter vil neste blogginnlegg komme enten onsdag eller torsdag regner jeg med. Vi bables!

Du er menneske nå av Eirin Gundersen

 

Jeg vet ikke om det finnes et ord for de menneskene man på en måte føler litt at man kjenner uten at man kjenner dem. Fordi man følger dem på Twitter og Instagram og har lest blogger og det er en form for kjennskap det og. Jeg vet ikke. Alt jeg vet er at jeg i de siste årene har visst at Eirin Gundersen er utrolig flink til å skrive og at det sånn sett bare var snakk om tid før hun ble forfatter og nå har jeg lest hennes debut og ååå, den er nydelig.

«Du er menneske nå» er en bok om tapet av en far og om sorgen og stillheten etterpå. Det er også en bok om å se seg selv i verden og sånn jeg leste den er det også på veldig mange måter en bok om hvordan alt henger sammen og det er kanskje det som gjør den så fascinerende. For det trekkes så mange linjer, er så suggerende og underfundig og jeg vet ikke om jeg vet så mye om poesi, men jeg vet at dette er en av de diktsamlingene jeg har likt aller best.

En ting som gjør det så fint er modenheten. Eirin Gundersen er på alle måter fremdeles ganske ung, men hun har et observant og godt blikk og det er en klokhet der som gjør at jeg føler at alt jeg skriver selv til sammenlikning bare holder til i strandkanten. Disse ordene derimot bærer med seg suset fra de dypeste hav, det ligger så mye mellom linjene og det gjør det til en diktsamling jeg ble veldig berørt av. Dessuten er det siterbart som bare rakkern og her er noen utdrag:

«stillheten sitter i stolen min far alltid satt i, den rugger fram og tilbake gjennom formiddagene, ettermiddagene, kveldene og nettene, og det finnes ikke noe annet enn fraværet av alt som pleide å være.»

«et annet sted våkner jeg til årets første snøfall, og det er så lett å tenke: jeg består ikke av cellevev, men av årstider. øyeblikk som har gått strakt gjennom meg. fremmede menneskers blikk. på et punkt i historien finnes du fortsatt. du går med barnesko over nylagt asfalt, lærer deg å lese, å sparke fotball, dette vil alltid finnes, du fortsetter å vokse opp, forelsker deg, treffer min mor, ser meg for første gang.»

«å våkne opp en morgen, se på alt sammen og si til seg selv, med en ny form for stahet: du er menneske nå.»

«jeg tenker meg mennesket som et mellomrom, en glipe i verden, som alt kan strømme gjennom. øyeblikk, steder, spektre av lys.»

«oss to. jeg sier det så lavt. stryker hånda over kinnet ditt. det tar åtti millisekunder før nevronene i hjernen din registrerer at jeg har gjort det. åtte minutter før lyset fra sola når oss. stjernene på nattehimmelen er ekkoer fra før vi ble født. når vi ser at de eksploderer, blir til supernovaer, har det allerede hendt. oss to, jeg sier det igjen. det tar uker, måneder, før slike bevegelser når fram.»

«tiden løper gjennom oss»

Og teksten på baksiden:

«jeg tenker på restene: dinosauregg som har ligget begravd i bakken i millioner av år, forsteininger, skrøpelige knokler og kranier. dyr som lever i skyggen og ikke kommer fram. mennesker som går inn i skoger og aldri kommer ut. fossilene som dekker kloden. jeg tenker på å bli funnet som et skall, liggende et sted under jord og stein, i forbindelse med et byggeprosjekt. at noen skal grave meg fram, finne ut når jeg levde, hvor lenge jeg befant meg her, om jeg spiste eller ble spist. noen skal legge det som er igjen av meg på et sted med perfekt luftfuktighet; den tørre lufta og levningene mine. noen skal ta vare på meg, stryke varsomt med små koster og ønske å rekonstruere alt.»

*

Det mest negative jeg kan si om denne boka er at det var litt irriterende med alle de røde strekene jeg fikk nå mens jeg prøvde å sitere en hel masse siden Word ikke liker setninger uten stor bokstav 😉 Med andre ord så er dette altså innmari fint og en diktsamling som dessuten inspirerte meg nok til at jeg stadig måtte legge den fra meg fordi jeg måtte skrive selv, noe som er en positiv ting. Jeg liker bøker som får meg til å undre meg og som får det til å krible inni meg, bøker som er kloke og såre og usedvanlig velskrevne og derfor var denne boka midt i blinken og altså så absolutt verdt å lese.

Terningkast 6!

 

Kommentarer til topp 4 av Sytycd 12 og noe ganske kjipt

Heisann! Nå brukte jeg nettopp halvannen time på et blogginnlegg som jeg deretter hadde store problemer med å publisere før jeg greide å slette det ved et uhell da det endelig var publisert. Og så finner jeg det ikke igjen så derfor prøver jeg på nytt siden jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle blogge denne kvelden, uansett hva. Og når dette endelig er publisert så skal jeg distrahere meg selv fra alt som er teit med å se en episode eller to med “Once upon a time” på Netflix for det har skjedd noe skikkelig jævlig og jeg orker ikke helt å ta det innover meg. For å gjøre en lang historie kort så har Snickers, verdens beste hund, slitt med en del forskjellige helseproblemer de siste årene siden han nå er en godt voksen hund på 14 år og dette kulminerte i at mamma fikk fryktelig kjipe nyheter hos veterinæren i stad. Snickers har ikke bare tarmproblemer, men han har visst også en svulst ved munnen og grunnet alder og dårlig hjerte fikk vi råd om at det ikke var noe poeng i å bruke massevis av penger på undersøkelser og operasjoner og at det beste for Snickers sin del var å avlive ham. Og dette skjer altså mandag kveld og skjer altså også samme år som en god venn av mamma døde i våres og mormor døde i juni fordi det liksom ikke var nok med dem. Nå mister vi Snickers også. Og en kan jo argumentere med at han har fått fjorten fine år og at det tross alt er bedre at det skjer før han utvikler smerter og har det vondt, men det kom så plutselig og det vil føles så rart å dra til mamma uten at Snickers er der for å ta meg i mot. Og jeg vil savne ham så mye 🙁 

Hvis vi prøver å se bort i fra det så er det jo ting i livet som er fint også. Som boka jeg nettopp leste ut og som vil bli anmeldt her på bloggen om noen dager, som noen fine helgeplaner, som jobbintervju om noen dager som kan bli ganske spennende, som det at det er september som inneholder mye jeg gleder meg til. Det finnes tross alt lyspunkter og det er det jeg prøver å huske på siden jeg ikke orker å være trist hele helgen. Og en fin ting er altså SYTYCD og nå tenkte jeg å poste min favorittdans med hver av finalistene, en kommentar om hvorfor det er favorittdansen med dem og en kommentar til danseren generelt sett. Da setter jeg i gang:

Topp 4 SYTYCD sesong 12 favorittdans med hver og tanker om finalistene

– Gaby

Mens Gaby har mange gode rutiner er dette min favoritt med henne siden det var her hun virkelig viste hvor usedvanlig allsidig hun er. Hun er steppdanser, men her danser hun hip hop med Joshua og er helt super med perfekt attitude fra ende til annen og det i en dans som er veldig kul (selv om den har noen problemer hva angår politisk korrekthet og slikt). Og Gabys største styrke er det at hun tilsynelatende hører like godt hjemme i alle slags dansestiler og hun har dessuten hatt veldig mange høydepunkter gjennom konkurransen. Det eneste dumme er at hun mangler litt av umiddelbarheten til noen av de andre som er igjen som argumenterbart er større personligheter, men det er bare småting og i Gaby har man en jordnær og trygg danser som man vet at vil takle hva enn det skulle være.

– Jaja

Jaja er fantastisk i sin egen stil, men har også overbevist i både Bollywood og Broadway i tillegg til denne dansen her som jeg elsker fordi musikken, samspillet med Alex og alt er så fint, sårt og vakkert. Her spiller Jaja en dame med tidlig alzheimer som veksler mellom å kjenne igjen og å glemme Alex som hun er sammen med og hun gir seg helt hen til denne karakteren på samme måte som hun gjennom hele sesongen har gitt så mye karakter og personlighet til hver rutine at man ser gjennom fingrene med at hun kanskje ikke er blant de beste rent teknikkmessig sett. Hun er super og jeg håper det er hun og Gaby som står igjen som topp 2. 

– Virgil

Både Virgil og Gaby er fantastiske i denne Broadway-rutinen der musikk og koreografi er super fra ende til annen. Og Virgil er en hip hop-danser som har vært på Broadway og som generelt sett har vært god hele veien og som Jaja tar han igjen det som eventuelt skulle skorte på teknikk med å gi seg hen til rutinene. Han har dessuten et stort smil, en stor personlighet og et stort hjerte for dans og musikk og er på mange måter den største entertaineren av de fire finalistene. Og det eneste er kanskje at han kan bli litt for mye av det gode og litt for skøyeraktig og useriøs, men det blir stadig bedre og stopper ham uansett ikke fra å være en super danser som takler det meste ganske så greit.

– Hailee

Hailee viste med denne dansen at hun var super i hip hop og har hele tiden vært veldig spennende å følge, rett og slett fordi hun er underdogen og den største overraskelsen slik jeg ser det. I tillegg har hun den kanskje sterkeste utstrålingen av finalistene, hun er en sånn danser man alltid legger merke til og mens hun kanskje ikke har hatt like fantastiske rutiner hele tiden så har hun gjort det formidabelt uansett stil og fortjener sånn sett virkelig å være i finalen. Jeg håper litt at finalen tillater henne å vise seg en mer sårbar side av seg selv, men uansett har hun vært god og allsidig hele veien og en virkelig fenomenal jazz-danser som takler alt annet fint også.

*

Da har jeg tatt for meg topp 4 og da satser jeg på at det funker fint å publisere dette innlegget nå sånn at jeg ikke må skrive alt på nytt en tredje gang. Og så skal jeg distrahere meg selv med ting og tang i helgen for å fortrenge at mandag kveld i det hele tatt trenger å finnes. Vi bables!