Om 2015

Heisann og godt nyttår =D I denne romjula har jeg i grunnen bare kost meg og i kveld skal jeg feire Nyttårsaften med mamma, kalkun og et forsøk på å døgne som sikkert vil gå fint pga. proviant som lesestoff, filmer og nytt spill til Nintendo 3DS-en min, i tillegg til at man alltids kan finne på kreative ting som skriving, tegning og fargelegging om man vil. Dessuten har vi godteri, potetgull og brus så yay! Men nå tenkte jeg å skrive litt om 2015, året som snart er et avsluttet kapittel.

2015

 

I år har på mange måter vært et utfordrende år, men samtidig har jeg hatt det veldig fint. Det begynte med en vår som frustrerte meg fordi jeg søkte på jobber uten hell, deltok i konkurranser uten flaks, sendte inn ting til forlag, tidsskrifter og skrivekonkurranser hele tiden uten resultater og i det hele tatt følte at mye ikke gikk som jeg ønsket. Samtidig brukte jeg masse tid på å bekymre meg for å fylle 30 uten fast jobb og kjærlighet og forfatterdrøm oppfylt og alt mulig sånt og jeg ser i ettertid at det var idiotisk, men der og da opptok det tankene mine en del likevel. Samtidig var det også en vår som bød på teater (som å endeligvis få sett en musikal av Stephen Sondheim in real life i stedet for kun i filmversjoner og det var Sweeney Todd som var fantastisk), tur til Stavanger for bursdagsselskapet til onkel A og tur til London i mai med musikaler og shopping og masse hygge. Og så kom sommeren som var fin, men litt rar siden mormoren min døde rett før bursdagen min og hytteplaner på Stavern og det satte sitt preg på sommeren. Likevel ble det en fin sommer og jeg fikk lest mye, skrevet i vei på ymse prosjekter og hatt det trivelig i det hele tatt så hurra for det.

Hvis man sammenlikner så har jeg likt denne høsten ganske mye mer enn sommeren selv om den har bydd på ymse utfordringer den og. Greia var bare det at denne høsten har alle mine problemer virket så små i forhold til alt avisene har skrevet om som flyktningekrisa og terror og naturkaos og alt mulig, jeg føler at jeg hadde mer perspektiv denne høsten enn i våres og at det var så mye lettere å glede seg over det jeg hadde enn å fokusere på ymse frustrasjoner. Det hjalp også at jeg hadde mange kreative prosjekter denne høsten, men samtidig skrev jeg mer for min egen del enn for å sende inn til steder og stresset ikke så mye med sånt, jeg vant en del konkurranser denne høsten og jeg tenkte mer på hvor koselig jeg tross alt har det på datarommet på Fretex enn hvor dumt det er at å få jobb er mission impossible. 

Konklusjonen er dermed at i år har vært et år som har vært fint likevel, fint til tross for ymse frustrasjoner, fint til tross for at det var året vi mistet Snickers som jeg dog vil legge til at jeg savner skikkelig siden det var den fineste hunden i verden:

Snickers <3

Og nå tenkte jeg å oppsummere året videre i samme stil som jeg har gjort de siste årene.

 

2015

Hva gjorde du i 2015 som du ikke har gjort før?

Så The Book of Mormon og Matilda i London, ble kjent med kjæresten til onkel A (som er kjempehyggelig og ga meg verdens fineste notatbok til bursdagen min), oppdaget fargeleggingstrenden og fikk dilla selv og ellers sikkert ymse annet som jeg ikke kommer på nå.

Hvilke land har du besøkt i året som gikk?

England (London <3) og Danmark (København). Mål for 2016 er å få dratt til Gøteborg og ideelt sett København sånn rent tilfeldigvis når det er slutten av oktober fordi “Ringeren i Notre Dame”.musikalen basert på Disney-filmen skal settes opp på Fredericia Teater og den trenger jeg faktisk veldig å få sett uansett hvor lite jeg skjønner av dansk.

Hva ønsker du deg neste år som du har savnet?

Utover en fast jobb så er det egentlig ikke så mye. Etter at jeg fylte 30 har jeg fått en mye mer avslappet holdning til ting som å få mer venner og å oppleve kjærligheten og slikt for ting kommer når det kommer og det beste er å trives med seg selv og så vil ting ordne seg 🙂

Hvilke tv-serier var de beste du så?

Merlin definitivt! Jeg har i år hatt veldig dilla på Merlin og har en liten crush overfor Colin Morgan som gjør at mannlige figurer jeg finner på tilfeldigvis ender opp med å likne en del på ham 😉 I tillegg har jeg endeligvis sett basically alt av Once upon a time og i neste år vurderer jeg sterkt å teste ut Supernatural tv-messig sett, det er jo noe.

Hvilken bok er den beste du har lest i år?

Medregnet boka jeg leser på nå (som jeg kommer til å lese ut i løpet av dagen) har jeg lest 101 bøker i år, noe som er bittelitt mindre enn i fjor og i forfjor, men likevel et mer enn greit nok resultat. Av de bøkene kan jeg umulig velge én bok som er den beste, men av bøkene jeg ga best terningkast i år er disse fem årets høydepunkter:

– Reasons to stay alive av Matt Haig (en bok om depresjon som er veldig viktig, men også utrolig nydelig, klok og betydningsfull uansett om man selv har opplevd eller kjenner noen som har opplevd depresjoner eller ikke, dette er en sånn bok som tross alt handler om at det alltid er håp og at det alltid finnes grunner til å leve)

– Uprooted av Naomi Novik (Fortryllende og eventyraktig bok som overrasker med å ta en annen retning enn man først forventer, noe som dog bare gjør det enda mer engasjerende og spennende, dessuten utrolig velskrevet og jeg tror jeg nok også må få lest Temeraire-bøkene til Naomi Novik etter hvert)

-Through the woods av Emily Carroll (en creeptastisk, dvs. creepy og fantastisk, grafisk roman som var helt nydelig og med en enormt brilliant tegnestil i tillegg)

– Pinocchio, Vampire Slayer av Dusty Higgins og Van Jensen (Underholdende, awesome og genial grafisk roman som jeg koste meg veldig med)

– Du er menneske nå av Eirin Gundersen (en sår og vakker diktsamling som var klok, melankolsk og ettertenksom)

Hva slags musikk har du hørt mest på?

Hamilton-musikalen definitivt! Jeg har også lyttet til andre musikaler som Fun Home og School of Rock som begge var nye musikaloppdagelser og utenom musikaler har det ikke overraskende gått en del i Sara Bareilles 🙂

Hvilken musikal var best? 

Av musikalene jeg så på teater er det tre som skilte seg særdeles positivt ut. Sweeney Todd på Det Norske Teatret var den første jeg må trekke frem, en musikal som var viktig ikke bare fordi jeg endelig fikk sett en Sondheim-musikal på ekte og ikke bare i filmet utgave, men også fordi jeg elsket denne oppsetningen pga. brilliante skuespillere, super scenografi og fenomenal stemning generelt sett. Ellers så jeg Book of Mormon i London og den var bortimot perfeksjon og ååå, Mary Poppins på Folketeateret var fantastisk og sistnevnte er den eneste musikalen i år som jeg endte opp med å se to ganger 🙂

Av musikaler jeg ikke har sett, men oppdaget i år er det definitivt Hamilton som jeg har obsesset over mye denne høsten og som jeg liker såpass at jeg lastet ned Chernows over 800 sider lange biografi om Alexander Hamilton på Kindle-en min for noen dager siden bare fordi den var inspirasjonen bak musikalen og følgelig må leses etter hvert på samme måte som jeg leste “De Elendige” som trettenåring etter å ha oppdager Les Miserables 🙂 Og i april skal det komme en bok om Hamilton-musikalen som jeg sikkert vil være nødt til å eie om jeg kjenner meg selv rett så ååå, fine musikalen! Gleder meg til å finne ut hvilke nye musikaler jeg vil obsesse over i 2016 😉

Hva ønsket du deg og fikk?

Penger til jul og bursdag. To herlige uker i paradiset (dvs. Stavern). Og ellers vil jeg jo av ymse grunner få tak i både ny data og Nintendo Wii U på nyåret og det er jo absolutt ønskelig.

Hva gjorde du på bursdagen din?

Hadde liten familiesammenkomst med kake og brus hjemme hos mamma, spiste taco, prøvde å tenke at overskyet vær måtte bety at man hadde vært helt midt på treet på skalaen snillhetsmessig sett siden det er helt midt på treet-vær. 

Hva har holdt deg i mental balanse?

Moren min. Å gå turer til Liastua i ny og ne. Hvordan denne høsten minnet meg på at det er så mye som skjer i verden som gjør mine egne problemer mindre til sammenlikning og det gjorde meg mer takknemlig for alt jeg tross alt har.

Hvilke var de beste filmene du så?

INSIDE OUT!!! (som jeg nå har på dvd og som er min nye favoritt blant Pixars filmer) =D Ellers likte jeg Minion, The Martian og Song of the Sea veldig godt.

Ønsker og planer for det nye året

 

Å få fast jobb og å bli forfatter som vanlig de største ønskene mine, utover det har jeg ikke så mye planlagt og satser bare på å lese mye, skrive mye, fargelegge mye og se masse teater og musikaler 🙂 Jeg håper ellers at ingen jeg kjenner dør i 2016, bank i bordet!

*

Velger nå å avslutte dette innlegget med å ønske alle som en godt nyttår =D Neste blogginnlegg kommer nok enten lørdag eller søndag og nå tenkte jeg å avslutte med å poste en sang fra Hamilton-musikalen fordi det passer så godt:

 

Om “En mann ved navn Ove”-filmen og sånt :)

Heisann! Siden sist har jeg vært med familie og kost meg med det, vært på kino og ellers brukt veldig mye tid til å bare sitte på nettet og kose meg. Og i ettermiddag skal jeg i familiesammenkomst i Son siden den ene fetteren min har bursdag og utover det er planen de neste dagene å kose meg, shoppe litt og ha det generelt sett fint 🙂 Ellers så er det ikke så mye spennende å melde, men jeg har det trivelig og jeg finner på fine ting og jeg har veldig tro på at 2016 kan bli et supert år så yay.

Nå fant jeg ellers en awesome ting, det finnes 360-graders musikkvideoer i forbindelse med den nye musikalen “School of Rock” og her er et godt eksempel:

 

Man får se sangen “You’re in the band” fremført, man kan bevege bildet og se hva som skjer forskjellige steder og man får teksten i taket og det er jo så stilig, i tillegg til at det er veldig fengende musikk og man får referanser til Andrew Lloyd Webbers andre musikaler på tavla =D Yay!

Men da tenkte jeg å avslutte dette innlegget med en trailer og deretter min anmeldelse av filmen “En mann ved navn Ove”. Neste innlegg kommer etter planen onsdag eller torsdag og vil nok handle litt om året 2015 og litt tanker om det og sånt. Vi bables med andre ord! Og med det kommer trailer og anmeldelse, god fornøyelse 🙂

 

En mann ved navn Ove ? filmanmeldelse

 

For noen år siden leste jeg «En mann ved navn Ove» av Fredrik Backman og likte den og Fredrik Backmans skrivestil veldig godt. Siden har jeg lest flere bøker av Backman som jeg har likt vel så godt og da jeg fant ut at «En mann ved navn Ove» skulle bli film var det en selvfølge at det var en film jeg måtte få sett. Og det fine er at jeg likte filmen veldig godt underveis. I ettertid kan jeg se ymse småting som trekker ned litt, men mens jeg så på hadde jeg en super filmopplevelse.

Som i boka handler det om Ove på 59 som er en tverr og sur gammel mann som kjører Saab og gjør stadige forsøk på å ta selvmord fordi han savner sin nylig avdøde kone Sonja så mye. Så flytter høygravide Parvaneh med familie inn i nabolaget, det dukker opp en katt som Ove må ta seg av og ymse ting og tang skjer som forandrer livet hans på ny.

Det jeg likte aller best med boka husker jeg var at scenene med Ove og kona minnet meg om de første ti minuttene av Pixars «Up» og dette aspektet finner man til dels i filmen også. Forholdet deres er så godt formidlet og flashback-scenene er her noe av det som funker aller best, selv om jeg syns måten de krysser over til flashback-scenene kanskje kunne vært løst noe bedre. Noe annet jeg elsker med denne filmen er skuespillet som er flott og særlig hos Rolf Lassgård som ER Ove mens vi ser på, vi tror på ham 100 %. Jeg liker også stemningen og hvordan dette er en på mange måter ganske trist film siden Ove har hatt eksepsjonelt mye uflaks, men samtidig med mer enn nok humor og fornøyelige øyeblikk til at det blir en trivelig filmopplevelse likevel.

Med det sagt så har dette som film visse svakheter. Den fremste er nok at dette så definitivt er en film for fans av boka og en film som jeg tror lett vil falle mer i gjennom om man ikke kjenner historien fra før, blant annet fordi det lett kan føles som noe man har sett før. Dette er ingen film som utfordrer eller tar store sjanser, men den gjør heller ingen store feil og derfor er dette en film som absolutt er sympatisk og lett å like, men heller ikke en sånn film man vil huske kjempegodt i ettertid. En kan ellers også innvende at boka er bedre, men igjen hører det vel snarere til unntaket enn regelen at det er omvendt.

Sannheten er likevel at jeg ble rørt av denne filmen og jeg likte den veldig godt og derfor syns jeg den så absolutt er verdt å se selv om den altså vil funke best for et publikum som allerede kjenner boka.

Terningkast 5!

Litt om julegaver 2015 og sånt :)

Fortsatt god jul og hurra for ååå så fin jul jeg har hatt. Jeg hadde litt dårlig samvittighet siden jeg egentlig skulle feire jul med faren min i år, men valgte å feire med moren min sin side av familien i stedet, men det handlet litt om at med mammas familie så tar vi oss mer tid, det blir mer ro og kos i stedet for kaos og liv og røre og da må det være lov å forandre litt på tradisjoner en gang i blant. Dessuten fikk jeg inntrykk av at det gikk helt fint for alle parter så ja.

Nok om det, jeg må ha vært skikkelig snill i år for jeg fikk så utrolig mye fint og nå tenkte jeg å dele noen bilder av gaver og sånt og bable litt om resultatet så da setter jeg i gang.

Dette bildet ble litt uklart, men det er altså juletreet og gavene. Ellers spiste vi ribbe med tilbehør, det var kransekake og annen kos og å, det var så fint 🙂

Her har vi et bilde som viser alle gavene omtrent samlet. Jeg har ellers tatt flere bilder så det blir bedre oversikt.

Her har vi veske som inneholder alt jeg fikk av sokker og strømpebukser og liknende, ting som alltids kommer godt med, noe olivengreier, tusjer og flere fargeleggingsbøker (det kan hende jeg vil ende opp med å bytte noen av fargeleggingsbøkene da, vi får se). Det var også veggkalender for 2016 og en dings som visstnok skal brukes i kjøleskapet og er ganske miljøvennlig i følge onkel A. 

Og her har vi videre sjokoladeboller (hurra!), “Finish this book”, mammutbyggingsgreie, notatbok og gavekort på Billettservice (dvs. musikalplan 1 for 2016), “Evna” som er siste bok i Ravneringene-serien og noen helt fantastisk flotte bokformede esker fra pappa og samboeren hans Petra som inneholdt henholdsvis 2000 kr (dvs. musikalplan 2 for 2016, litt shopping og litt som skal spares siden det alltid er fint å ha litt i reserve i tilfelle noe dukker opp), fire pakninger Hockey Pulver og gavekort på Kappahl til verdi av 500 kr. I tillegg ser man det ikke på bildene, men jeg fikk to skjørt som jeg eventuelt kan vise senere, litt pepperkaker, et gavekort på Tanum Bokhandel til verdi av 500 kr og egentlig et sentergavekort på 1000 kr, men det klarte å forsvinne tydeligvis for ingen har funnet det (mamma har dog lovet å kjøpe et nytt om det gamle aldri dukker opp).

Og så vøtt kommer vi til noen mer dyre og virkelig brilliante ting! For det første klikka dataen min for nesten tre uker siden, den er fire år gammel og plutselig begynte det å bli helt umulig å bruke musa på den, sånn i tillegg til at den lenge har hatt en veldig støyete vifte og noe kranglete taster til tider. Og likevel var det bare småting som var greit å leve med frem til musa altså klikket og nektet å reagere, noe som har betydd at jeg har fått låne dataen til moren min de siste ukene. Og jeg tenkte liksom at da får jeg vel skaffe meg ny data på nyåret etter hvert da, men ååå, mamma altså. Jeg skal få ny data! Nå veit jeg ikke helt nøyaktig når jeg får den, men på nyåret blir det nok og ååå, jeg håper den varer enda lenger enn fire år før den klikker, jeg skal prøve å være skikkelig forsiktig med alt. 

I tillegg vant jeg for to uker siden en kjøkkenmaskin i en julekalenderkonkurranse til verdi av rundt 7000 kr eller noe deromkring, noe som jo er innmari flott og heldig. Og så var planen min å selge den på Finn.no fordi det jeg virkelig har lyst på er Nintendo Wii U, men så fant mamma en enda bedre løsning i at hun skal kjøpe den av meg når den kommer på nyåret og gi den til broren min og kjæresten hans som begge fylte 25 i år og har ønska seg det og det er jo enda bedre siden jeg da vet hvem som vil få kjøkkenmaskinen og at det er fine folk som jeg vet vil få masse glede av det så det er supert. Og for den summen mamma kjøper kjøkkenmaskinen for så kan jeg jo kjøpe meg Nintendo Wii U som jeg har ønsket meg i flere år og et par spill. Med andre ord vil jeg i 2016 få tak i både ny data og Nintendo Wii U og det blir himla fantastisk <3

Så, ååå, i år har vært en utrolig fenomenal jul og nå har jeg allerede lagt noen klare planer for shopping i neste uke (dvs. jeg vet nesten helt bombe- og kanonsikkert at jeg har tenkt å skaffe meg en grafisk roman antakelig, Inside Out på dvd og et spill til Nintendo 3DS-en min i hvert fall) så det blir moro. I alle fall er jeg så fornøyd for jeg fikk så mye jeg ønsket meg og har bruk for og jeg begynner nå å få mer og mer tro på 2016, ikke minst fordi jeg da etter planen skal i gang med noe nytt NAV-tiltak som jeg virkelig satser på at vil føre meg nærmere ønsket om en fast jobb. Det er så mye fint i livet tross alt <3

*

Der har vi altså litt om årets verden av julegaver 🙂 Ellers er planene for romjulen videre familiesammenkomst i morgen, kino på søndag (“En mann ved navn Ove”-filmen som vil anmeldes enten søndag kveld eller mandag morgen tenker jeg), familiesammenkomst og bursdagsselskap for den ene fetteren min på mandag og utover det tar jeg ting som det kommer. Jeg har i alle fall nok å drive med så yay! 

Vi bables i alle fall og fortsatt god romjul til alle som en.

Ymse julete ting =D

Heisann! Det er to dager til jul og det som er mest synd med det er at det også vil bety slutt på julekalender og ååå som jeg elsker julekalendere. Ellers er livet fint selv om jeg har vært litt småforkjøla de siste dagene og jeg har kost meg med å ta helt fri fra jobbsøking og mas og heller hatt det gøy med juleskriveprosjekter, nettspill, å lese, å fargelegge og å generelt sett ha det fint 🙂 Egentlig hadde jeg ellers veldig lyst til å poste en julete novelle jeg skrev i fjor, men jeg finner den ikke igjen og begynner å bli stygt redd for at den kun var lagret på minnepinnen som gikk i stykker og ble kasta i begynnelsen av september. Så derfor har jeg heller tenkt å bruke dette innlegget på ymse julete ting som julesangtekster og slikt, men det går nok bra.

Men først må jeg dele noe jeg deler så godt som hvert år, men som jeg virkelig elsker og det er denne briljante julefilmen:

 

Ååå, denne lille filmen er som om en episode av Under samme tak skulle sluttet med at alle døde eller noe sånt, det er noe enormt forstyrrende ved den generelt sett og samtidig er den så søt og stemningsfull i begynnelsen og har for meg blitt en juletradisjon å ha et gjensyn med, på lik linje med julekalender og pepperkaker og å se julefilmer og lytte til “I saw mommy kissing Santa Clause” 😉

Ellers tenkte jeg nå å dele to av julesangene jeg har skrevet i det siste slik at dere har alternative julesanger å synge i jula, kjære lesere. Jeg tenkte at jeg poster en Youtube-video med sangen først og deretter min nye julete tekst til melodien så da setter jeg i gang:

Sang 1

Julesang – Jeg er en pepperkakemann fra Oslo by

(Tekst: Karoline & melodi: Papegøyen fra Amerika)

Jeg er en pepperkakemann fra Oslo by
som helst vil se den store vide verden,
jeg ønsker ikke spises, jeg vil heller ut og fly,
så ønsk meg lykke til på denne ferden

For jeg kan dra og falleri og fallera
på kryss og tvers, da vil jeg ha det bra
og kanskje falleri og fallera,
så treffer jeg en pepperkakedame da

Jeg reiser på en sen og kald desemberkveld
da alle burde bruke skjerf og lue,
jeg trives her jeg går og slikker på en karamell,
mens verden er en gave jeg kan skue

For jeg kan dra og falleri og fallera
på kryss og tvers, da vil jeg ha det bra
og kanskje falleri og fallera,
så treffer jeg en pepperkakedame da

Til slutt så tar jeg luftballong og drar av sted
mot Nordpolen der julenissen venter,
der kan jeg ganske sikkert finne orntli julefred
og kanskje står det gaver der og venter

For jeg kan dra og falleri og fallera
på kryss og tvers, da vil jeg ha det bra
og kanskje falleri og fallera,
så treffer jeg en pepperkakedame da

Så der har først en av julesangene mine, i dette tilfellet om en pepperkake som ville på eventyr og med en av mine favoritt-barnesanger som melodi 🙂

Julesang 2:

Julesang – Nissepoeten

(Tekst: Karoline & melodi: Den uheldige mannen)

Det var en gang en nisse som ville skrive dikt,
han ville bare skrive, det passet best med slikt,
la hånden føre pennen og skape poesi,
her en liten sang om ham i denne adventstid

Vår nissevenn var lei av å pakke ditt og datt,
han ville heller dikte og da ta pennen fatt,
samtidig visste også vår kjære nissevenn
at julen faktisk nærmet seg med gavene igjen

Det måtte pakkes gaver før Julenissens spill
der han leverte pakker til alle som var snill
så nissen i vår sang sukket tungt, men jobbet på
med hodet fullt av rim og vers han ville skrive så

Og så til slutt dro sleden med Julenissen hen
og nissevennen vår kunne finne fred igjen
til flotte skriverier og dikt av beste slag,
nå var han fri til å ta seg en salig skrivedag

Han skrev om juledrømmer i pepperkakevers
der ordene var bobler som fløt på kryss og tvers,
det var så mange drømmer, det var så mange ord
og nissevennen vår likte å sette dype spor

Når Julenissen så kom tilbake var det ball,
de stemte i med sanger i Julenissens hall
og sist så kunne vår nissevenn få stor suksess
og lese dikt for alle mens de koste seg med det

Det her er en slags sang om å vite at man må
få gjort det som er kjedelig og føles så som så
for etterpå så kan man med god samvittighet
la ord danse frem tryllestøv og kalle seg poet

*

Og her har vi en annen julesang med en annen barnesang som jeg har sansen for som melodi og en tekst om en poetisk nisse og her er det til og med en slags moral om at man må gjøre det som er kjedelig slik at man etterpå kan kose seg med ekstra god samvittighet 😉

*

Da har jeg delt to julesanger og vips har alle et alternativ til de mer kjente julesangene om det skulle være av interesse. Men da tenkte jeg å bruke resten av kvelden til ting som Netflix, å spille nettspill her: http://www.games2rule.com/escape-game (har fått dilla på slike typen spill i det siste) og å drikke te bare for å nevne noe. Neste innlegg kommer mest sannsynlig på første juledag og vil nok dreie seg om finfine ting som julegaver 😉

Med det gjenstår det bare å ønske alle en riktig god jul, håper dere har det herlig <3

Om The Wiz live og sånt :)

Heisann! Det er lørdag, etterpå skal jeg se Mary Poppins igjen og livet er fint fordi jeg har tatt ferie nå (dvs. at jeg tar helt fri i neste uke og tar en pause fra å skrive søknader og slikt og bare koser meg fordi jeg fortjener det). Ellers var dette nettopp en smått absurd lørdag fordi det ringte på telefonen min og var ukjent nummer og da jeg tok den var det en dame som snakket gebrokkent engelsk og påsto at hun var fra Microsoft og så bablet hun i vei om at det var noe alvorlig galt med dataen min og virus og skjulte feil og alt mulig sånt og at dette var veldig farlig og at jeg måtte lytte til henne og så skulle hun hjelpe meg med å fikse ting. Og så sa hun stadig “you listen to me, you listen to me” veldig bestemt og jeg endte til slutt opp med å legge på fordi det hørtes omtrent like reelt og overbevisende ut som sånne mail fra nigerianske milliardærer og jeg regnet med at hun ville fortsette med noe sånt som “ta det med ro, du må bare overføre masse penger til denne kontoen” eller “bare bli medlem av dette og dette” (på engelsk da) eller noe slikt, det virket i alle fall veldig useriøst og merkelig og jeg skal ta sjansen på å fortsette å bruke dataen (som ikke er min en gang, jeg låner jo pc-en til moren min for tiden siden min egen klikka for en liten stund siden) og satse på at det bare var noe tull. Og i tillegg skal jeg denne helgen droppe å ta telefonen i det hele tatt om jeg ikke kjenner igjen nummeret for å unngå liknende opplevelser. Men altså, milde melkespann så rart det var, den rareste telefonsamtalen jeg har vært med på i lange tider tror jeg nok). Og jeg googlet nummeret for sikkerhets skyld og det er visst fra Venezuela og scam av verste sort så nå er det nummeret blokkert. 

Ellers har det ikke skjedd så mange andre rare ting i det siste, det har heller ikke skjedd så mye spennende. Men jeg koser meg, jeg er med på julekonkurranser og jeg har gjensyn med julete filmer og juleserier og alt det er supert. Og i morgen skal jeg lage nye pepperkaker og i helgen skal jeg pakke gaver så yay!

Men da tenkte jeg først å poste denne sangen: 

Her har vi Shanice Willams med sangen “Home” (som jeg posta i mitt forrige innlegg, men som jeg kan poste her også siden det er meget aktuelt) og det er så flott, jeg har dilla på å lytte til det.

Og så fikk jeg endeligvis sett hele den nye produksjonen av “The Wiz Live” på nettet denne uka: https://www.youtube.com/watch?v=qiUbuK8_zu0&index=1&list=LL0BFIzBZ9DRyg7W7JnJDXag og det var supert siden jeg også gjorde et forsøk på å lure NBCs nettsider til å tro at jeg var amerikansk for å se den der (den er der og nemlig, men der er den kun tilgjengelig for amerikanere) og det til dels funket, men også innebar amerikanernes syn på reklamepauser, dvs. mange av dem og veldig lange hver gang i tillegg. Det minnet meg faktisk om da jeg som åtteåring var i USA og jeg og mamma så “Sound of Music”-filmen sendt på amerikansk tv og det var så mye reklame at den varte i over fire timer eller noe sånt, det føltes i alle fall slik. 

Anyway, det var en liten digresjon, men det funket i alle fall dårlig å få sett den på NBC, men så fant jeg den på Youtube og jeg aner ikke hvor lenge den nødvendigvis er tilgjengelig på Youtube, men den er det nå væffal og det var kos. I alle fall har jeg sett hele greia og tenkte nå å poste en anmeldelse. Neste innlegg kommer mandag eller tirsdag tenker jeg. Vi bables og god fornøyelse:

The Wiz Live

 

For noen år siden kom jeg over filmversjonen av musikalen «The Wiz» med blant annet Diana Ross og Michael Jackson og mens jeg likte den var det likevel visse småting som gjorde at jeg ikke følte for å se den så mange ganger. Så har NBC hatt en sånn greie de siste årene med å lage en live-produksjon av en musikal som de sender på NBC og mens jeg fortsatt har til gode å se NBCs foregående produksjoner av samme sort (Peter Pan-musikal og Sound of Music) så var jeg fort temmelig sikker på at jeg hadde inderlig lyst til å se «The Wiz Live» etter å ha sett noen klipp på Youtube og sånt. Og etter litt om og men fikk jeg sett den og å, her har vi en musikal jeg veldig gjerne vil se igjen og igjen og da helst denne versjonen siden den er awesome.

Men først litt bakgrunnsinformasjon. «The Wiz» er basically en mer moderne versjon av «The Wizard of Oz» med mer kul, poppa og groovy musikk og der alle skuespillerne er farget. Utover det er det lagt til litt ekstra karakterer som er mer kjent fra bøkene enn filmen, men hjertet i historien er fortsatt det samme og storyen er den gode gamle historien fra «The Wizard of Oz» med Dorothy, løven, tinnmannen og fugleskremselet. Med andre ord er det i utgangspunktet noe herlig nostalgisk ved denne musikalen, en musikal som dessuten er inspirerende fordi det er kun fargede skuespillere, i tillegg til at det er kvinner i nesten alle ledende roller utenom løven, tinnmannen og fugleskremselet. Dette er kult og funker fett.

I alle fall, det som gjør at dette funker så bra er at det føles så sympatisk og som om alle de involverte virkelig koser seg underveis. Og mens historien kanskje ikke byr på de store overraskelsene så formidles den godt og jeg liker også hvordan scenografien på mange måter er temmelig enkel og hvordan det her viser at fokuset ligger mer på formidling av en flott historie og super sang, dans og teater enn på alt rundt, noe jeg har lest at ikke var tilfelle i like stor grad med NBCs tidligere live-musikaler.

Og ellers liker jeg karakterene og da særlig Dorothy, tinnmannen, løven og fugleskremselet som man blir ordentlig glad i. Hovedgrunnen til å prøve å få sett denne musikalen er likevel prestasjonene. Vi har Uzo Aduba (for mange mest kjent fra Orange is the new Black) som viser at hun har en storslagen og flott stemme, vi har Neyo og Elijah Kelly som henholdsvis Tinnmannen og Fugleskremselet og som er supre i sine roller, vi har Amber Riley (som jeg kjenner best fra Glee) som nok en gang viser seg som en fantastisk sanger og vi har Queen Latifah som synger bra, men mer enn det viser seg som en svært dyktig skuespiller. Og vi har i hovedrollen som Dorothy Shanice Williams som kun er atten år og sånn sett svært ung, men som briljerer både som danser, skuespiller og særlig som sanger, hun er fantastisk i rollen som Dorothy.

Med det sagt så er det ikke alle sangene som funker like godt og det føles av og til litt for mye som ulike scener satt sammen til en helhet i stedet for at det flyter ordentlig. Jeg syns likevel dette var en god musikal med godt skuespill, flott sang og dans og særdeles fengende musikk ikke minst (hvis du ser denne musikalen VIL du få «Ease on down the road» på hjernen, bare advarer). Dette er verdt å se så forhåpentligvis dukker det etter hvert opp på dvd (tviler på at det vil være tilgjengelig på Youtube særlig lenge).

Terningkast 5!

The Wolf Wilder og andre finheter :)

Heisann! Livet er fint og en grunn er julekonserten jeg var på mandag kveld som var underholdende, stemningsfull, vakker og helt perfekt, jeg hadde det så utrolig suverent at alt av bekymringer forsvant og hverdagen ble visket bort, det er sånne øyeblikk i livet da alt stemmer og slik var det under den konserten. Og nå gleder jeg meg ellers til teaterplaner på lørdag og forøvrig gleder jeg meg over at jeg har hatt skikkelig flaks de siste dagene. For det første registrerte jeg meg på Ducky der poenget er å forplikte seg til ymse miljøvennlige tiltak og samle poeng på den måten og der ble jeg trukket som en av et knippe vinnere og vil få et gavekort på 120 kr på Fretex i posten, noe som burde være nok til å kunne kjøpe f.eks. en ny kjole eller et fint skjørt kanskje. I tillegg har jeg visst vunnet på Expert sin julekalender og vunnet en kjøkkenmaskin som jeg har tenkt å prøve å få solgt på Finn.no siden jeg i utgangspunktet ikke vet helt hva jeg skal bruke den til. Hvis alt går etter planen på nyåret og jeg får solgt den vil jeg med det straks ha nok penger til Nintendo Wii U og noen spill skulle jeg tro og hvis jeg mot all formodning ikke får solgt den så er en kjøkkenmaskin et godt utgangspunkt for å prøve å bli et sånt menneske som kan bake ting og bli skikkelig flink til det. Med andre ord så er dette noe jeg tjener på uansett 😉 Og det viser at det så definitivt er verdt å være med på julekonkurranser for av og til har man flaks og så er det veldig moro <3

Ellers har jeg fått dilla på å lytte til denne sangen:

 

Det er Shanice Williams som spille Dorothy i NBCs “The Wiz Live” som synger sangen “Home” og det er helt fantastisk (og minner meg på at jeg må prøve å finne en måte å få sett “The Wiz Live”-greiene på nettet etter hvert, i stedet for kun de mange utdragene jeg har sett så langt). Tenk å kunne synge så fint 🙂

Men da tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget til å bable om denne boka:

Det er boka “The Wolf Wilder” av Katherine Rundell og jeg likte den innmari godt, dessuten er coveret brilliant 🙂

Her ser man ellers et eksempel på at dette er en bok med illustrasjoner <3

Og da kommer anmeldelsen og så blogger jeg i neste omgang fredag eller lørdag. Vi bables og god fornøyelse!

The Wolf Wilder av Katherine Rundell

 

Feodora and her mother live in the snowbound woods of Russia, in a house full of food and fireplaces. Ten minutes away, in a ruined chapel, lives a pack of wolves. Feodora’s mother is a wolf wilder, and Feo is a wolf wilder in training. A wolf wilder is the opposite of an animal tamer: it is a person who teaches tamed animals to fend for themselves, and to fight and to run, and to be wary of humans.

When the murderous hostility of the Russian Army threatens her very existence, Feo is left with no option but to go on the run. What follows is a story of revolution and adventure, about standing up for the things you love and fighting back. And, of course, wolves.

*

Da jeg lånte denne boka var det litt på grunn av coveret som var superfint og litt fordi det hørtes ut som en typisk sånn bok jeg ville like siden konseptet lød temmelig eventyraktig. Og denne boka er eventyrlig og spennende og ikke minst nydelig skrevet og derfor en bok jeg absolutt vil anbefale.

Det handler om Feo som vokser opp i Tsar-tidens Russland og som sin mor er wolf wilder, noe som kort oppsummert betyr at hun lærer ulver som har vært eid av noen å bli ville igjen. Og så er det en general, Rakov, som av en eller annen grunn er helt besatt av å drepe Feo, moren hennes og ulvene deres og dette setter i gang et storslagent eventyr i et vinterlig Russland. Og det jeg likte med denne boka er at det er noe utpreget eventyraktig ved den. Det føles litt naivt og urealistisk til tider, men i dette tilfellet så er det mye av sjarmen.

Videre liker jeg karakterene. Særlig Feo som er bokas hovedperson, men også Ilya som er super. Og de andre karakterene er i hovedsak velutviklede de også, det eneste unntaket er Rakov som føles litt vel Disneysk og litt for åpenbart ond der de andre i boka er mer preget av gråtoner. Dette er dog et ganske lite problem og generelt sett er karakterene supre. Og jeg elsker stemningen, jeg elsker ulvene og at dette er den andre boka jeg har lest denne høsten som maler frem et eventyrlig Russland for meg og jeg elsker at Katherine Rundell har skrevet flere bøker siden jeg har veldig lyst til å lese mer av henne.

Katherine Rundell har noe lekende ved skrivestilen sin, det føles ungt på en måte og i tillegg skriver hun virkelig vakkert og nydelig med setninger man blir veldig glad i. Og hun skaper her en bok som er svært engasjerende og som på ingen måte er perfekt, men som føles temmelig vidunderlig uansett. Og greit nok så er det kanskje ymse småting her og der som en kunne kommentert, men det føles så tilgivelig for jeg koste meg sånn med denne boka. Helt uten magi og tryllestøv føles det som et eventyr og det er underfundig og finurlig og en ypperlig bok å lese i adventstida siden det er snøfylt og vinterlig mye av tida. Og i tillegg er det illustrasjoner signert Gelrev Ongbico (som jeg aldri har hørt om før, men han høres jo veldig russisk ut og det passer svært godt) og karakteren Ilya elsker å danse og Feo er awesome og det starter og slutter helt genialt. Så yay, dette er en bok for barn og ungdom som jeg likte kjempegodt.

Terningkast 5 og her er litt sitater fra boka:

Once upon a time, a hundred years ago, there was a dark and stormy girl.

*

The man had a face made of right angles: a jutting nose and wrinkles in angry places, deep enough to cast shadows in the dark.

*

Her wolves, Feo thought, were a bunch of the most beautiful criminals.

*

It is difficult to pull a face in a storm: the wind keeps trying to rearrange your eyebrows.

*

Feo?s face burnt hot. It can be inexplicably embarassing to be caught mid-generosity.

*

It?s inhuman to take your books away before you know the end.

<3

What’s Inside – der jeg skriver om den nyeste cden til Sara Bareilles

Heisann! Egentlig hadde jeg tenkt å være med på smakebit på søndag, men det har visst tatt juleferie så da dropper jeg det, noe som på sett og vis er like greit siden jeg veldig snart skal poste en cd-anmeldelse som ble lang nok i massevis uansett. Før vi kommer så langt kan jeg dog bable om enkelte andre ting og tang. Som at jeg var på julekonsert på fredag med Bårdar og det var skikkelig koselig og at jeg har tenkt meg på julekonsert i morgen også. Og ellers gleder jeg meg til at jeg skal se Mary Poppins igjen neste lørdag og jeg gleder meg over at jeg leser fine bøker og skriver på ting og tang og generelt sett er en veldig julete person som elsker adventstida <3

Ellers testet jeg dataen min og den har fortsatt en mus og litt småting som irriterende nok ikke vil virke ordentlig, noe som gjør at jeg skal fortsette å låne moren min sin data en stund til (og selvfølgelig virket dataen min helt fint i stad hjemme hos mamma da jeg brukte 700 bitre kroner på å oppdatere virusbeskyttelse, men når jeg tok den med hjem for å skrive ting og sjekke internett og slikt som er mer gøy da ble alt straks mer vanskelig og frustrerende, typisk) og trøsten er at mamma altså har en bærbar pc som jeg kan låne så lenge jeg vil og det er jo bra siden jeg er veldig avhengig av datamaskiner. Utover at tekniske ting er teit så er livet mest fint for tiden og en grunn er fin musikk. Noe som vil være tema for dette innlegget siden jeg endeligvis har skrevet en anmeldelse av Sara Bareilles nyeste cd som jeg tenkte å poste nå. Vi starter med oppvarming i form av dette:

 

Vi må selvfølgelig starte med sangen “She used to be mine” som jeg har delt før, men det er en av de sangene de siste årene som jeg har blitt mest inspirert av og jeg syns den er så utrolig sår og nydelig.

Videre velger jeg å dele denne sangen:

 

Denne sangen heter “Everything Changes” og er også skikkelig nydelig. 

Men da tenkte jeg å poste min anmeldelse av cden “What’s inside: Songs from Waitress” som man ellers finner på Spotify her: https://open.spotify.com/album/1s6codM2ZAB008t9GTyaEk 🙂 Neste blogginnlegg kommer tirsdag eller onsdag og da håper jeg anmeldelsen altså faller i smak =D

Sara Bareilles: What?s Inside

 

Mange har nok kanskje fått med seg at jeg er ganske stor fan av Sara Bareilles og siden jeg også er veldig glad i musikaler innebærer det at musikalen «Waitress» er en musikal jeg er veldig nysgjerrig ovenfor. Der står Sara Bareilles nemlig bak tekst og musikk og med andre ord skapes en kombinasjon av flere ting jeg liker, i tillegg til at det høres ut som en ganske så fin musikal generelt sett. Og med den nye cden til Sara Bareilles får vi en cd med sanger fra den kommende musikalen i Sara Bareilles sin tolkning av sangene, noe som viser seg å funke veldig fint. Det er fin musikk, behagelig å lytte til og absolutt fengende og siden det er Sara Bareilles sin tolkning av sangene så blir det heller ikke utpreget musikalaktig på en måte som gjør at det passer like godt om man ikke, som meg, er musikaloman. Og nå tenkte jeg å skrive kommentarer til sangene siden det er en fin tradisjon jeg har når det gjelder Sara Bareilles sine cd-er så da setter jeg i gang.

What?s Inside

Denne sangen er ment til å være den som starter musikalen og er også første sangen på cd-en og det føles som en begynnelse. Det er noe håpefullt og forløsende med denne sangen, en sang som er ganske kort og rett frem og som i musikalen også vil fungere som den sangen som først viser oss Jenna (musikalens hovedperson) og hennes forkjærlighet for å bake paier. Jeg liker dessuten begynnelsen der «sugar, butter, flour» gjentas siden det er noe suggerende og rytmisk ved det som gjør det fascinerende. Terningkast 5!

Beste strofe: I add the flour to begin what I?m hoping to start and then it?s down with the recipe, bake from the heart

Opening up

Denne sangen handler i musikalen om når de åpner diner-en der Jenna jobber, men det funker utmerket uansett som en slags oppkvikkende energibombe av en sang siden den er veldig glad og sprudlende og man blir glad av å lytte til den. Dette er likevel en av sangene på denne cden som jeg lytter minst til, ikke fordi den er dårlig, men fordi den er ganske avhengig av at man er i den rette modusen på en måte, det kan bli litt slitsomt. Terningkast 4!

Beste strofe: Looking around, seeing the same things, it?s comforting how some things never change

Door number three

I musikalen handler denne sangen om når Jenna kommer hjem fra job den dagen hun har funnet ut at hun er gravid og ser sin mishandlende ektemann som sitter og ser på game shows på tv. Dette er en sang om alle valgene hun står overfor fremover og her spiller melodien til dels og også teksten en del på game shows og den kjente situasjonen i en del slike tv-serier der man må velge mellom tre dører. På grunn av hvordan sangen er bygget opp føles dette dermed som en veldig original sang og den har en særegen sjarm som gjør det til en sang jeg personlig alltid koser meg med å lytte til. Terningkast 5!

Beste strofe: Door number two, I?ve already walked through, I wanna see what?s behind door number three

When he sees me

Denne sangen syns jeg er temmelig genial. I musikalen synges denne sangen av den innadvendte og overanalytiske karakteren Dawn som vurderer nettdating og som deretter bekymrer seg i hjel for eventuelle konsekvenser om hun sender ut profiltekst. Og selv har jeg fortsatt til gode å prøve nettdating, men jeg vurderte ganske seriøst å prøve det tidligere i år, men så ble det ikke noe av siden jeg er pysete og i tillegg egentlig trives ganske så godt på egenhånd og egentlig har mye mer lyst til å bli venn med noen først og at det utvikler seg naturlig til noe mer enn å starte med datingen (selv om det godt mulig kan bety at jeg blir singel for evig). I alle fall, nok om meg, men noe av sjarmen her er i alle fall at jeg kan kjenne meg veldig igjen i å bekymre meg mye og tenke for mye på forhånd selv om jeg vet at det ofte viser seg å være unødvendig. Dessuten er melodien her kul og teksten sjarmerende og ja, denne sangen er morsom og stilig. Terningkast 5!

Beste strofe: To find someone to talk to, who likes the way I am, someone who when he sees me, wants to again

Soft place to land

Dette er antakelig den mest drømmende og behagelige sangen på denne cden, men i mine ører er det også den kjedeligste og antakelig den sangen jeg lytter minst til. Med det sagt så er dette en sang man kan flyte på, en såpeboblemelodi som man kan ha i bakgrunnen mens man skriver for eksempel uten at det distraherer for mye. Terningkast 3!

Beste strofe: Sometimes I still see her, my mother, the dreamer. She?d say nothing?s impossible, child

Never ever getting rid of me

Mens tittelen på denne sangen vekker assosiasjoner til Taylor Swifts ?We?re never ever, ever, getting back together? (eller hvordan den tittelen nå en gang går) så har ikke denne sangen så mye med Swift å gjøre. I stedet er dette en poppa og komfortabel melodi som slentrer av gårde og er artig og sjarmerende. Jeg liker stemningen og mens det kanskje på sett og vis er en sang med noe mindre dybde enn en del andre sanger på denne cden så er ikke det nødvendigvis et handicap. Det funker nemlig ganske så greit sånn det er. Terningkast 4!

Beste strofe: I grew up an only child in a suburb of the city, spent my days alone; my only friend was a stray kitty called Sardine, I thought it was hilarious to call a cat a kind of fish

I didn?t plan it

Denne sangen synges i musikalen av en karakter ved navn Becky som her forsvarer seg siden hun syns en annen karakter dømmer henne for hardt for en affære hun har. Hvis man ser forbid musikalsettingen så er dette en sang som rett og slett er ganske kul og litt mer røff og tøff enn en del av de andre sangene på denne cden. Den er smart og full av attitude og mens jeg ikke lytter så mye til akkurat denne sangen så handler det mest om at det er enkelte andre sanger på denne cden som jeg liker så godt at jeg spiller ekstra mye av dem i stedet. Terningkast 4!

Beste strofe: I didn?t plan it, but the light turned red and I ran it. And I?m still standing

Bad Idea

På cden synges denne sangen som en duett med Jason Mraz (I?m yours) og jeg syns på sett og vis at denne sangen minner meg bittelitt om de mest ABBA-aktige sangene til Marit Larsen om det gir mening. I alle fall er dette en kvikk og energisk sang som fyker av gårde uten å følge med på fartsgrensene og her er det mye av moroa. Utover det har jeg ikke så mye å si om denne sangen, men den er kul og jeg liker rytmen i den og hvordan dette er en sang om hvordan følelsene noen ganger gjør det umulig å lytte til fornuften som forteller at noe er en dårlig ide, en følelse de fleste sikkert har kjent på før. Terningkast 5!

Beste strofe: It?s a bad idea me and you, let?s just keep kissing till we come to

You matter to me

Denne sangen er også en duett med Jason Mraz, men her roes det helt ned og det blir en mer tenksom og ettertenksom kjærlighetsduett. For meg føles denne sangen dog litt for klassisk, ikke fordi jeg syns den likner veldig på noen andre sanger, men fordi dette er en veldig typisk kjærlighetsduett av arten man ser i de fleste musikaler, der mange av de andre sangene føles mer originale og særegne. Jeg syns dessuten at denne sangen er ganske kjedelig og litt for rolig av seg, men samtidig er det veldig smak og behag og det føles litt passende på cden siden denne sangen kommer rett etter noen mer kvikke og energiske melodier og dette blir en mulighet til å puste ut, finne balansen igjen. Dessuten er melodien faktisk veldig fin. Terningkast 4!

Beste strofe: It?s addictive the minute you let yourself think, the things that I say just might matter to someone

She used to be mine

Der mange av sangene på denne cden var nye for meg tidligere I høst hørte jeg denne sangen for første gang i fjor høst og å, denne sangen elsker jeg. Jeg syns den er helt nydelig og sår og trist og kan kjenne meg igjen på en måte mange nok kan kjenne seg igjen uten å ville kjenne seg igjen siden dette er en sår sang om usikkerhet og når man mangler tro på seg selv og alt føles håpløst. Jeg har det som regel ganske bra, men av og til føles det litt som om man har mistet seg selv litt og da er denne sangen en sang som minner en om at man ikke er alene om følelsene sine og det er en trøst i det. Videre liker jeg at denne sangen er pianobasert, jeg elsker melodien og teksten er himla nydelig og svært inspirerende. Terningkast 6!

Beste strofe: She is messy, but she?s kind. She is lonely most of the time. She is all of this mixed up and baked into beautiful pie. She is gone, but she used to be mine.

Everything changes

Denne sangen elsker jeg også, men der jeg elsker ?She used to be mine? for sårheten i den så elsker jeg denne sangen fordi den er så håpefull og den pianobaserte melodien bare understreker hvordan denne sangen er oppmuntrende og full av håp og tro og underfundighet. I musikalen synges denne sangen etter at Jenna har fått datteren sin og hvordan det er en ny begynnelse og det må jo være litt sånn det føles når man får barn, at alt har forandret seg og at man kanskje ser verden med nye briller. Terningkast 6!

Beste strofe: What I thought was so permanent fades and I swear I?ll remember to say we were both born today

Lulu?s pie song

I musikalen skal visstnok denne sangen synges av Jennas datter noen år senere når hun er med på å lage paier og dette er en god måte å skape en full sirkel siden denne sangen tar med cden tilbake til begynnelsen med sugar, butter, flour som gjentas og hvordan det igjen handler om å bake pai. Og denne sangen ere n kort, men skjønn og naiv liten melodi som smaker av jordbær og karuseller og som er like lett som den er harmonisk. Terningkast 4!

Beste strofe: Sugar and butter and flour and mother

*

Konklusjonen er med andre ord at dette er en cd som har mye fin og behagelig musikk og som jeg så absolutt anbefaler.

Hurra for fine planer og Trolle og den magiske fela :)

Heisann! Det er torsdag og jeg gleder meg til å finne ut hvordan i dag blir trivelig 🙂 I mitt forrige innlegg blogget jeg om en fin bok og postet en anti-julesang og i dag blir det nok en gang en bokanmeldelse på gang så hurra for det. Før det skal jeg dog glede meg over noen kulturelle finheter. Jeg har nemlig noen ganske supre planer fremover. For det første er det julekonsert i Sagene Kirke på fredag med den ene musikkteaterklassen til Bårdar og det blir kjempekoselig, ikke minst fordi de har Trond Teigen som gjesteartist og jeg også er ganske stor fan av Trond Teigen:

 

Jeg elsker den scenen i Aladdin <3

Ellers har jeg tenkt med på julekonsert på mandag i Grorud Kirke med Lasse Vermeli og Charlotte Brænna fordi jeg har sett dem i musikaler og er fan. Dessuten er det sikkert julekonserter med en del musikalmusikk inkludert så yay! Jeg føler dessuten at jeg har brukt penger på så mye fornuftig i det siste (kjøpte alle julegavene i helgen, slike ting) og at det skjer en del irriterende ting med tingene mine (låner dataen til moren min for tiden fordi musa på dataen min klikket helt på mandag og nektet å virke ordentlig) og følte derfor at jeg fortjente å ha det litt ekstra gøy så nå har jeg kjøpt billett til å se “Mary Poppins” igjen lørdag 19. desember fordi den var veldig flott og de hadde tilbud på den om man hadde sett den før. Så hurra for fine planer 🙂

Jeg syns ellers at det var litt kult for Spotify har dette: https://yearinmusic.spotify.com/no-NO der man kan få vite hva man har lyttet mest til og jeg med det fant ut at den cden jeg har lyttet nest mest til var Fun Home-musikalen med 37 streams. Den jeg derimot hadde lyttet mest til var Hamilton-musikalen med 464 streams, noe som basically innebærer at jeg har lyttet til Hamilton-musikalen over ti ganger mer enn alt annet 😉 Forøvrig leste jeg ut bok nummer 97 for i år i går og har dermed nådd målet mitt for i år på Goodreads og det er jo også kult, nå skal jeg i gang med bok nummer 98 og månedens sjette bok siden jeg leser skikkelig mye for tiden, sånn i tillegg til å skrive på ymse juleprosjekter og være med på massevis av julekalenderkonkurranser. 

Men se, dette er fint:

Alexander Rybak har skrevet en barnebok og også komponert nye sanger siden det visstnok var tenkt som en musikal før det ble en bok i stedet. På klippet kan man se noen illustrasjoner fra boka sammen med den fineste sangen etter min mening fra prosjektet, en sang jeg syns er gjennomkoselig fra ende til annen. Og siden jeg har lest boka, noe som gikk veldig fort siden den er på 115 sider og med mange illustrasjoner, tenkte jeg nå å avslutte dette innlegget med en anmeldelse av boka, en bok jeg koste meg en del med. God fornøyelse og så kommer neste innlegg mest sannsynlig på søndag 🙂

Trolle og den magiske fela av Alexander Rybak

 

Denne boka føles som en Disney-film i skrevet form på mange måter og hadde jeg vært et barn så hadde jeg elsket dette dypt og inderlig. Slik det ligger an nå så er det aspekter med denne historien som faller litt i gjennom, men det er fortsatt en ganske så fin opplevelse.

Her har vi en bok som forteller en forholdsvis rett frem og klassisk historie om et troll, en magisk fiolin og en ung jente som alle blir del av et større spill. Og det er ikke historien først og fremst som gjør dette så fint, men mer hvordan også den er del av en større helhet. Alexander Rybak har nemlig også laget musikk til prosjektet (og det følger med lydbok med alle sangene i tillegg om man kjøper boka) som man kan finne på Spotify og som er veldig fin. Og det føles som sagt litt Disney-aktig, godt hjulpet av at jeg har lest at dette opprinnelig var tenkt som en musikal og så utviklet det seg til en barnebok med sanger til underveis. Uansett så er det fint. Karakterene er ganske enkle og det er ikke spesielt dypt eller fantastisk skrevet og sånt, men som en bok for barn er dette sjarmerende og absolutt spennende nok og det er noe veldig sympatisk med hele dette prosjektet. Musikken, historien, alt sammen har en naivitet som jeg likte veldig godt selv og som er mye av moroa.

Og dette blir en forholdsvis kort anmeldelse for jeg har ikke så mye å si, men Alexander Rybak har skapt noe fint her og viser seg som en god forfatter av barnebøker, i tillegg til at han er en dyktig komponist og svært musikalsk. Dessuten er det illustrasjoner signert Thomas Kirkeberg og de er kjempeskjønne og jeg liker stemningen og hvordan det er troll og magi og en gjennomført eventyraktig stemning fra ende til annen.

Det er dette som gjør at min konklusjon er at dette er verdt å lese selv om det finnes mange bøker som er bedre skrevet for dette er snaut 115 sider med sjarm og trolsk underfundighet og om man ikke vil lese boka så finnes det altså en cd på Spotify med musikk som formidler historien nesten vel så godt som boka.

Terningkast 4 og et eventyrlig hurra!

Goodbye Stranger, en anti-julesang og andre fine ting :)

Heisann! Det er mandag og i helgen var jeg skikkelig effektiv, noe som betyr at jeg nå har kjøpt alt av julegaver til min store fornøyelse! I tillegg fant jeg ut at jeg trengte ny lommebok siden noe gikk i stykker på den jeg har hatt de siste årene og jeg måtte kjøpe månedskort så jeg har så definitivt brukt veldig mye penger de siste dagene. Samtidig så er det så verdt det og nå har jeg kjøpt julegavene og jeg viste dem til mamma og har fått bekreftelse på at det til og med er veldig smart tenkte gaver. Yay, jeg er flink!

Ellers leser jeg fine bøker, jeg skriver på ting og tang og jeg har endelig hatt litt julekalenderflaks nå i form av å ha vunnet 10 kr på den ene Flax-kalenderen min som lover på baksiden at om man vinner 10 kr er man garantert å vinne minst en gang til (dvs. er jeg garantert å vinne væffal 20 kr, det er da bedre enn ikke noe). Enda mer kult er det dog med julekalenderkonkurransen til Linderud Senter der jeg i dag fant ut at jeg har vunnet en 18-rings kransekake til verdi av 600 kr (noe jeg satser på å få hentet i løpet av uka og også håper vil holde seg til jul). I alle fall betyr dette at jeg væffal har vunnet noe denne adventstiden når det gjelder julekalenderkonkurranser og det er jo slett ikke verst. 

Men nå tenkte jeg først å poste en sangtekst. Jeg har jo som nevnt et prosjekt der jeg skriver julesanger og bruker kjente eller ikke fullt så kjente melodier som jeg finner på ny tekst til og i går ble det en anti-julesang. Det har nemlig dukket opp en ny musikalcd med “School of Rock: The Musical” og den inneholder blant annet en sang kalt “Give up your dreams” som handler om å gi opp drømmene sine og som jeg har fått helt dilla på selv om jeg egentlig ikke er så veldig enig i budskapet. Og så skrev jeg en julesang i går der melodien er “Give up your dreams” som jeg nå tenkte å poste teksten til og min sang ble artig nok hetende “Gi blaff i jul” og er en anti-julesang, noe som er utrolig underholdende siden jeg er veldig, veeeldig glad i jul og i følge mamma antakelig lider av en desember-betinget form for ADHD som gjør at jeg er ekstra sprudlende og entusiastisk jo nærmere jul man kommer 😉 Egentlig vurderte jeg å poste en liten film der jeg synger den, men av ymse grunner dropper jeg det. I stedet poster jeg bare teksten og legger med link til sangen på Spotify (den finnes ikke på Youtube enda) slik at dere kan lære dere melodien og synge anti-julesangen min selv om dere vil det (for det er jo kjekt med litt variasjon siden de fleste julesanger er veldig mye mer juleglade og koselige og det sikkert finnes noen som kanskje til og med har mer lyst til å synge anti-julesanger). Jeg vil igjen understreke at jeg ikke syns man skal gi blaff i jul, men det er gøy å finne på sanger om å ville det:

Julesang 6 – Gi blaff i jul 

(Tekst: Karoline & melodi: Give up your dreams fra
School of Rock: The Musical)

Du har alltid elsket julen,
du har alltid elsket kos,
det er så inspirerende å se
Vi elsker julegleden
som fyller hele deg,
men nå er vi drittlei og mer enn det

Gi blaff i jul,
du er jo 30 år,
gaver er for småunger, du va’kke født i går,
tenn på juletreet og la det brenne ned,
gi blaff i julekos, da blir alt slik en fin suksess

Du har alltid elsket gaver,
det å gi og det å få,
du har alltid trivdes veldig godt med det
Vi elsker julefølelsen
som gjør deg ekstra snill,
men bli litt mere grinch på en, to, tre

Gi blaff i jul,
du burde straks si “nei”,
rop det fra balkongen din og gjør det i en fei,
spis ingen pepperkaker og ingen julegrøt,
nissen er en gammel gris og grøten er slett ikke søt

Tenk deg verden når alle er sur
og bitre og kjipe med sinne på lur,
hallelujah er over, god jul er forbi,
bare tanken er ganske så fin poesi,
bjeller ringer for det
og alle vil stemme i og synge med

Gi blaff i jul,
du er en stor klisjé,
julekalendere vil ikke bringe fred,
les ingen julehefter, se ikke Askepott,
gi blaff i jul og gjør nå nettopp det for godt
gi blaff i teite jul og gjør nå nettopp det for godt!

*

Ellers gikk jeg tur til Liastua i går og himmelen var fin:

Og nå tenkte jeg å poste en ganske lang anmeldelse av boka “Goodbye Stranger” som jeg leste ut i går og endte opp med å like svært godt. God fornøyelse og så kommer neste blogginnlegg på onsdag eller torsdag. Vi bables og ha det fint!

Goodbye Stranger av Rebecca Stead

 

Bridge is an accident survivor who’s wondering why she’s still alive. Emily has new curves and an almost-boyfriend who wants a certain kind of picture. Tabitha sees through everybody’s games or so she tells the world. The three girls are best friends with one rule: No fighting. Can it get them through seventh grade? 
This year everything is different for Sherm Russo as he gets to know Bridge Barsamian. What does it mean to fall for a girl as a friend? 
On Valentine’s Day, an unnamed high school girl struggles with a betrayal.
How long can she hide in plain sight? 

*

Det over er Goodreads sitt synopsis for denne boka, en bok jeg ble utrolig glad i. Og hovedgrunnen er Rebecca Steads skrivestil, det er noe usedvanlig genuint ved den, det føles aldri skrevet på en måte, alt flyter naturlig og fint og så blir man litt betatt underveis fordi det er ting man vil sitere på annenhver side nærmest.

I alle fall. Alt begynte med at jeg leste «When you reach me» av Rebecca Stead tidligere i høst, en bok jeg hadde hørt mye fint om på forhånd og endte opp med å like godt nok til å beslutte å lese mer av Rebecca Stead etter hvert. Og «Goodbye Stranger» likte jeg enda bedre og samtidig er det vanskelig å sette helt ord på hvorfor for det virker tilsynelatende som en ganske alminnelig barn- og ungdomsbok. Samtidig minner den meg om følelsen da jeg leste Tonje Glimmerdal og senere når jeg så teaterstykket, følelsen jeg fortsatt får når jeg ser filmene til Astrid Lindgren, følelsen musikken fra Harry Potter-filmene alltid fyller meg med. Hvordan en av grunnene til at jeg aldri har vokst fra en del ting som egentlig er mest ment for barn er at alle har vært et barn og har et indre barn gjemt inne i seg som av og til titter frem. Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å føle meg 100 % voksen, men det kommer alltid til å være en del av meg som elsker det barnlige og naive og denne boka er en av bøkene som minnet meg på den følelsen.

Samtidig er det ikke noe barnlig eller naivt med denne boka. I stedet er det en bok om vennskap, om en selfie som sendes ved et uhell og skaper problemer, om den første gangen man forelsker seg og om å være en person som holdt på å dø da man var åtte år og alltid i ettertid har lurt på hvorfor man fikk muligheten til å leve likevel. Og ikke alt dette er ting man kan kjenne seg igjen i, men mye er det og Rebecca Stead er en forfatter som virkelig forstår folk på rundt tolv-tretten år, hun føles ikke som en voksen som prøver å skrive om barn, men hun forstår dem fullt og helt og dermed føles det så ekte og nært. I tillegg tar hun sjansen på å la noen av kapitlene fortelles fra en eldre karakter som går på high school og de fortelles i andre persons-form, en synsvinkel som er veldig smak og behag, men som her funker veldig godt siden man lenge ikke vet hvilken karakter det handler om i disse kapitlene og det er som om en ekstra puslespillbit pusles på plass på slutten når man finner det ut.

Jeg skal ellers ikke gå så nøye inn på karakterer, men jeg likte dem. Særlig Bridge, som på mange måter er det nærmeste man kommer en hovedperson og som blant annet tar en beslutning om å bruke katteører utenpå et sort hårbånd og lar det bli en del av henne, men også de andre karakterene er interessante og man forstår det selv når de tar veldig dumme valg. Og jeg skal heller ikke gå så nøye inn på handling, men jeg kan røpe at det tas opp mange viktige temaer i denne boka, på samme tid som det er pakket inn i hverdag og varme og glir inn i en større helhet der det viktigste heller ikke er det som skjer, men følelsen denne boka gir. Følelsen av å lese en bok som føles nær og ekte og som viser at Rebecca Stead virkelig kan skrive for barn og unge på en måte som gjør at man som voksen kan føle seg hjemme i det man leser likevel og smile etterpå mens man føler for å sitere i vei. Jeg syns likevel ikke denne boka var så fantastisk at den fortjener terningkast sekser og en masse obsessing i ettertid og jeg vet at dette vil gli inn i mengden som kun en av veldig mange fine ungdomsbøker jeg har lest, uten at den vil utpeke seg som en av årets største favoritter.

Med det sagt er det terningkast 5 og en sterk femmer, i tillegg til en klar anbefaling og nå må jeg sannelig sitere litt siden dette er en meget siterbar bok:

“Life is where you sleep and what you see when you wake up in the morning, and who you tell about your weird dream, and what you eat for breakfast and who you eat it with. Life isn?t something that happens to you. It?s something you make yourself, all the time.”

“Love is when you like someone so much that you can’t just call it like, so you have to call it love.”

“There was no black line separating Colorado from Utah. There was no black line between friendship and whatever might come next.”

“Who’s the real you? The person who did something awful, or the one who’s horrified by the awful thing you did? Is one part of you allowed to forgive the other?”

“Life was a too-tall stack of books that had started to lean to one side, and each new day was another book on top.” 

“Life was anything but fast, in your opinion. If it went any more slowly, time would probably start to run backward.”

“You can see the sun touching the tops of the buildings across the street, making its way through the neighborhood like someone whose attention you are careful not to attract.”

 

Boyhood og babbel

Heisann! Det er lørdag og livet er fint siden jeg i dag har mål om å kjøpe så godt som alle julegavene jeg har igjen. Ellers har det ikke skjedd så mye spennende. Jeg skriver julesanger som jeg blir veldig fornøyd med selv, jeg skriver på julekalenderprosjekt som blir litt mer så som så, men jeg har det gøy mens jeg skriver og det er det viktigste og jeg fargelegger og leser masse og det er alltids bra. På den negative siden har dataen min oppført seg litt teit de siste dagene (musen og noen av tastene klikker av og til), men det bedrer seg alltid fort og er på ingen måte et så stort problem at jeg skulle trenge å skaffe ny data med det første (har hatt denne siden jul 2011), det er likevel verdt å nevne når det gjelder eventuelle frustrasjoner i det karolinske liv. Av andre frustrasjoner fins det veldig få ledige stillinger som interesserer meg for tiden og jeg kan jo for så vidt søke jobber som høres hyggelige ut, men ikke frister så mye (dvs. barnehage), men moren min er førskolelærer og er veldig opptatt av at de som jobber med barn skal brenne for det og jeg er jo glad i barn, men jeg liker dem i mindre doser, det føles feil å søke på jobb som barnehageassistent når det er folk der ute som virkelig har lyst til å jobbe med barn, der jeg ville søkt på det bare fordi det kanskje ville vært lettere å få enn jobb på bokhandel (eller annen butikk) som er det jeg egentlig vil. Jeg vet ikke, jeg vet bare at jeg er glad det er kun noen uker igjen til det er jul og en pause fra arbeidssøking uansett. 

Nok om det. Livet er jo mest fint og jeg elsker advent selv om jeg fortsatt har til gode å vinne på julekalenderkonkurranser. Det jeg derimot vant forleden dag var en annen julete Facebook-konkurranse som betydde at jeg fikk noen julehefter i posten i går. Yay! Jeg oppdaget dessuten dette om Daddy Long Legs-musikalen som er at den skal streames live og at man kan registrere seg for å kunne se musikalen på nettet og det tilsynelatende også hvis man f.eks. er i Norge slik som meg. Det høres jo spennende ut 🙂 

Ellers så kan det hende at jeg vil bable mer om dette når eller om jeg finner en mulighet til å se hele greia på nettet, men NBC har de siste årene hatt en sånn greie der de velger en musikal som de lager en produksjon av som filmes live for tv i begynnelsen av desember og i år valgte de musikalen “The Wiz” som er en versjon av “The Wizard of Oz” der alle skuespillerne er farget (noe det forøvrig var mange idioter på nettet som reagerte på fordi enkelte er ganske dumme) og som ellers er en musikal preget av masse veldig kul musikk. Og av dem som var med i denne nye produksjonen av “The Wiz” var Uzo Aduba som spiller Crazy Eyes (dvs. min favorittkarakter) i Orange is the new Black og omg, hun er såå flink til å synge:

Klippet er ikke av de beste, men jeg syns dette er skikkelig brilliant og det føles som om hun virkelig tror på det hun synger og da gjør vi det og. Dette er et slikt øyeblikk som bare bekrefter at å elske musikaler er skikkelig smart av meg 😉

Ellers tenkte jeg nå å poste en trailer og deretter en anmeldelse av Boyhood som er filmen jeg så på filmkveld i går og så kommer neste innlegg enten mandag eller tirsdag så da bables vi.

Boyhood

 

Dette er en film jeg hadde hørt mye om på forhånd. Jeg visste hvordan den hadde blitt filmet i løpet av 12 år, at det var de samme skuespillerne hele veien og at man sånn sett virkelig får fulgt oppveksten til en ung gutt fra han er seks år og til han er atten år. Og det er et interessant konsept så jeg tenkte at jeg på et eller annet tidspunkt hadde lyst til å se denne filmen. Og så var det filmkveld på Humanismens Hus i går og derfor har jeg sett den og konklusjonen er en smule ambivalens.

La oss starte med det positive for det er mest fine ting med denne filmen. Den er godt laget og enda mer enn det er det nå naturlig og genuint med den som man sjelden ser for det føles sjelden som skuespill og scenene man ser er sjelden de mest dramatiske, men heller de små øyeblikkene. Sånn sett er dette en av de mest naturlige og realistiske filmene jeg har sett og det er en positiv ting. Og skuespillet er godt. Mens jeg har vært mer imponert over spill i filmer før, så er det likevel noe med at det aldri føles som spill som gjør at det imponerer veldig og særlig når det gjelder skuespillerne som spiller hovedpersonen Mason og søsteren hans Samantha. Alt i denne filmen føles nært og sant og det er fint. Jeg syns dessuten at denne filmen var full av lett humor og lune øyeblikk som får deg til å smile og jeg liker fotografiet og filmingen og ja, det er mye som er bra med Boyhood.

Når jeg likevel forlot filmen med en følelse av ambivalens handler det mest om lengden. Og greit nok så er jeg personlig litt utålmodig når det gjelder film og jeg liker aller best når filmer varer rundt en time og tre kvarter, dessuten var filmkvelden nede i sentrum og jeg liker ikke når jeg er skikkelig sent hjemme eller å gå ute når det er mørkt og slikt, men likevel. Jeg forstår hvorfor Boyhood er en lang film og jeg vet ikke hvilke scener de skulle kuttet ut, men det varte i to timer og tre kvarter og det føltes veldig lenge. Siden dette er en ganske rolig film som dveler ved de skjøre øyeblikkene og slikt så ble det dessuten litt kjedelig etter hvert. Det er slike aspekter som gjør at jeg ikke føler noe intenst behov for å se denne filmen igjen.

Med det sagt så vet jeg at de tingene jeg hadde problemer med i denne filmen handler mest om egne preferanser og at det egentlig ikke er noe galt med selve filmen for dette er en svært fin film som dessuten er svært godt gjennomført. Og karakterene er sympatiske, det er en fin stemning underveis og det er dessuten mye nostalgi involvert siden man kjenner seg igjen og slikt. Og det er det som gjør at jeg nå sto og vaklet veldig mellom firer og femmer og landet på femmeren fordi det tross alt er så fint og at jeg koste meg selv om det føltes lenge og tidvis var litt kjedelig.

Terningkast 5 altså og en klar anbefaling (men vær altså forberedt på at det vil vare en stund i stedet for å tenke at det kanskje er rundt to timer og så bekymre deg for at det er en halvtime med t-bane i tillegg før du endelig er hjemme)