Oppsummeringsinnlegg for mai :)

Heisann. Det er tirsdag, livet er fint fordi jeg har skaffet meg jobb-intervju på bokhandel i morgen (og det er kanskje ikke så høy stillingsprosent og jeg skal ikke tillate meg å håpe for mye, men bare å få sjansen til å komme på intervju i seg selv er jo helt topp) og har gjort grundig research angående beliggenhet for intervjuet på forhånd med å dra dit i stad sånn at jeg helst unngår de greiene som alt for ofte skjer når jeg skal på jobbintervjuer (jeg beregner for lite tid, det dukker opp forsinkelser på bussen eller t-banen og vips er jeg i siste sekund eller fem minutter forsinket). I morgen skal jeg være utenfor lokalet over tjue minutter for tidlig og så skal jeg heller bare pakke ekstra lesestoff å kose meg med mens jeg venter. 

Ellers så skal jeg på lansering av en antologi i morgen kveld og er utover det bare veldig glad fordi JUNI i morgen og ååå, første sommermåneden og min yndlingsmåned av ymse grunner (juni inneholder Musikkfest Oslo, Oslo Tegneseriefestival, Tony Awards, bursdagen til Donald Duck og min personlige favoritt; bursdagen min, man kan ikke unngå å digge en måned med så mye kos ved seg) =D En ting som jeg dog syns er litt kjipt er at jeg ikke på samme måte som tidligere vil ha SYTYCD å obsesse over denne sommeren for det sendes en ny sesong riktignok (som i USA hadde første episode i går), men det er SYTYCD Jr. i år med dansere fra 8-13 år og det er ikke like engasjerende da rett og slett. Kjenner jeg meg selv rett kommer jeg til å få med meg litt klipp og sånt via Youtube, men jeg har ingen planer om å følge så veldig mye med på det utover det. 

Jeg har ellers lest mye spennende om en ny musikal som heter “Dear Evan Hansen” og som gjør at jeg har sååå lyst til at den skal få musikalcd eller noe sånt siden det høres ut som en musikal jeg kunne likt veldig godt. Det er ikke så veldig god kvalitet, men her kan man høre sangen “Waving through a window” sunget av Ben Platt:

Sånn når man snakker om nye musikaler leste jeg også at det forleden dag var premiere på en teatermusikalversjon av animasjonsfilmen Anastasia. Ååå, Youtube-klipp og musikal-cd på Spotify, pliiis kom 😉

*

Nok om det. Da skal jeg ta for meg mai bok- og filmmessig sett, en måned som fortsatte trenden med å lese skikkelig masse bøker, men som inneholdt ganske lite film. God fornøyelse og da setter jeg i gang:

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for mai

BØKER

– De forvandlede av Gabriel Michael Vossgraff Moro

Litt for lett og overfladisk, men fortsatt interessant og finurlig samling intervjuer om skriving i tegneserieform. Terningkast 4!

– The Bolds av Julian Clary

Søt, finurlig, artig og herlig illustrert bok om hyener som prøver å leve som mennesker. Terningkast 4!

– Hamilton: the Revolution av Lin-Manuel Miranda og Jeremy McCarter

Awesome og fascinerende om en musikal som er revolusjonerende og som alle burde lytte masse til på Spotify fordi musikken er fantastisk. Terningkast 6!

– Geek Girl 2: Model Misfit av Holly Smale

Smart og underholdende ungdomsbok rett og slett. Terningkast 5!

– The Marvels av Brian Selznick 

Nydelig bok som er en flott opplevelse og som er fantastisk illustrert selv om selve historien faller litt i gjennom. Terningkast 5!

– Sophie Someone av Hayley Long

Originalt fortalt, men likevel en bok som jeg fant litt frustrerende. Likevel søt og ålreit nok. Terningkast 4!

– Infinite Sky av C.J. Flood

Vakkert skrevet, ganske romantisk og himla deprimerende ungdomsbok. Terningkast 5!

– Mördarens apa av Jacob Wegelius

Flott illustrert, engasjerende formidlet og ganske klassisk, men kul bok som absolutt er verdt å sjekke ut. Terningkast 5!

– The last wild av Piers Torday 

Fascinerende, filmatisk og veldig super ungdomsbok som jeg kommer til å anmelde på et senere tidspunkt. Terningkast 5!

FILMER

– Grease Live

Vellaget live-versjon av musikalen Grease som byr på flott musikk, supert skuespill og masse sjarm. Terningkast 5!

– Hotel Transylvania 2

Helt ålreit oppfølger og animasjonsfilm som ikke er særlig minneverdig i ettertid, men underveis absolutt funker som sjarmerende og artig underholdning. Terningkast 4!

*

Da har jeg oppsummert mai og med det kan juni bare komme. Neste innlegg kommer om noen dager så da bables vi 🙂

 

Smakebit på søndag, litterære finheter og trailere for filmer jeg gleder meg til :)

Heisann! Livet er fint fordi det var spillkveld i går og jeg i tillegg har hatt en bibliofil helg av beste sort. I går leverte jeg for det første inn noen bøker på Fretex (hovedsaklig bøker jeg har lest og ikke kommer til å lese igjen eller har noe behov for å beholde, men også tre-fire uleste bøker som jeg har innsett at jeg antakelig ikke kommer til å lese i og med at de har stått urørt i hyllene mine i fire år) for å få plass til nye bøker før jeg dro på biblioteket og lånte syv bøker der omtrent alt var bøker jeg i utgangspunktet hadde et ønske om å få lest og som jeg er så glad for å ha fått lånt. Og etterpå var det en del av meg som hadde litt panikk fordi jeg med de uleste bøkene jeg har nå og biblioteksbøkene jeg lånte i går “bare” har rundt tjue uleste bøker å velge mellom i juni, men jeg tror nok det vil gå veldig fint og hvem vet, kanskje det plutselig dukker opp noe som bare MÅ anskaffes sporenstreks (og jeg har jo da heller ikke regnet med de uleste bøkene jeg har på Kindle-en min). I tillegg har jeg i dag hatt det kjempegøy med å bestille åtte bøker på Amazon som en veeeldig tidlig bursdagsgave fra meg selv til meg selv (noe som kostet meg rundt 1000 kr fordi noen av bøkene var ganske dyre, men det burde gå greit, det er tross alt ikke så ofte jeg bruker såpass store summer og det vil være så verdt det når de kommer i slutten av juni). 

Sånn for moro skyld tenkte jeg nå å skrive ned titlene jeg bestilte med kommentarer i parentes (noe som også gjør at folk eventuelt kan begynne å glede seg siden jeg har mål om at alle disse bøkene skal anmeldes så snart de er lest):

– We are the ants av Shaun David Hutchinson (om en skikkelig deppa tenåringsgutt som får et ultimatum av noen aliens og dermed må bestemme om han skal la verden gå under eller ikke, ungdomsbok m/sci fi-elementer som har supergode anmeldelser på Goodreads og som virker som en veldig fascinerende, ettertenksom og antakelig litt deprimerende bok)

– Every heart a doorway av Seanan McGuire (om noen barn på et hjem for barn som har opplevd andre verdener á Narnia og om hvordan man takler det å være tilbake i den vanlige verden etterpå, bok med fantastisk konsept som høres helt nydelig ut selv om den visstnok er litt for kort)

– Some kind of happiness av Claire Legrand (ungdomsbok om jente som har det vanskelig på mange måter, men skriver om et magisk sted som viser seg å være virkelig, bok jeg ellers ikke vet så mye om, men coveret er nydelig og det virker som besnærende lesning)

– The girl who raced fairyland all the way home av Catherynne Valente (siste boka i Fairyland-serien som er en fantasifull og sprudlende serie der jeg har lest alt som er utgitt og følgelig må lese og eie avslutningen på alt sammen)

– The girl who could not dream av Sarah Beth Durst (en jente som ikke kan drømme, en butikk som selger drømmer, et monster som er en venn og en eventyrlig bok som virket veldig sjarmerende og karolinsk så derfor)

– The Unexpected Everything av Morgan Matson (en ungdomsbok som fristet fordi jeg har lest og likt alt jeg har lest av Morgan Matson og sommere trenger sånt lesestoff som høres lett og romantisk ut på den beste måten)

– My lady Jane av Cynthia Hand, Brodi Ashton og Jodi Meadows (en original og ikke nødvendigvis sannferdig tolkning av historien om lady Jane Grey som egentlig kommer ut 7. juni og som jeg forhåndsbestilte fordi den beskrives som perfekt for fans av The Princess Bride og høres veldig underholdende ut)

– Everything is teeth av Evie Wyld (grafisk roman om jente som vokser opp med en dyp fascinasjon overfor haier, bestilt fordi jeg er innmari glad i grafiske romaner og den visstnok skal inneholde temmelig morbide bilder av haier og slikt, noe som er kult)

*

Jeg kommer til å ha så mye fint å lese på denne sommeren!!! <3 <3 <3

Og siden vi er så godt i gang med bokbabbel tenkte jeg nå å være med på smakebit på søndag igjen og boka jeg holder på med nå er denne:

Det er “The last wild” av Piers Torday og den er veldig interessant så langt. Det handler om en Kester Jaynes som lever i en verden der dyr ikke lenger finnes og er lukket inne på et hjem for “troubled children” (kommer ikke på noe bedre norsk begrep for det nå, derfor). Så blir han hentet av en masse duer og kakerlakker og det viser seg at det fortsatt finnes noen dyr og at han kanskje kan være den som vil redde dem. Så mye mer vet jeg egentlig ikke om denne boka utover at det er første boka i en trilogi og at jeg har kost meg med det jeg har lest så langt fordi det er så sjarmerende skrevet. Dessuten er coveret elsk, det er kart med og ja, fine og fascinerende ungdomsboka. 

Her er en smakebit:

Det fascinerer meg hvor uendelig mye mer sjarmerende kakerlakker er med en gang de er med i en bok som denne (eller en film som Wall-E) i forhold til hvordan de kanskje er fascinerende nok i det virkelige liv, men på ingen måte særlig sjarmerende. 

Flere smakebiter finner man hos Flukten fra Virkeligheten.

*

Før jeg avslutter dette innlegget tenkte jeg å dele to fine trailere som har dukket opp for filmer som jeg MÅ se når de kommer og vi starter lett med Skjønnheten og Udyret-filmen som kommer neste år og er en live ny-versjon av Disneys “Skjønnheten og Udyret” (jeg elsker animasjonsfilmen og håper jeg vil elske filmen som kommer neste år like mye):

Ååå, ut fra denne korte trailergreia så vet man i alle fall at atmosfæren, arkitekturen og musikken vil være brilliant og jeg har også veldig tro på Emma Watson som Belle (riktignok er jeg ikke helt sikker på hvor bra hun synger, men med f.eks. Jungelboken og Askepott har det vært mer at musikken har vært mer i bakgrunnen og kanskje et eller to musikaløyeblikk og da kan det jo hende at det gjøres litt sånn her også og for min del spiller det ikke så stor rolle så lenge man tross alt har med instrumentale versjoner av musikken i alle fall siden Skjønnheten og Udyret har nydelige melodier).

I tillegg finnes det ny trailer for Pixars Finding Dory som kommer allerede i slutten av august (eller juni for heldiggriser som bor i USA og ikke må leve med to måneders ekstra ventetid fulgt av hvor frustrerende det tidvis kan være å finne forestillinger av animasjonsfilmer på originalspråket):

Mens en del av meg syns det er litt synd at Pixar i hovedsak kommer ut med oppfølgere de neste årene (deriblant en jeg har skikkelig tro på (The Incredibles 2), en som sikkert blir bra, men virker unødvendig (Toy Story 4) og en som godt mulig kan ende opp som den første av Pixars filmer som jeg gir fullstendig blaffen i (Cars 3)) så får traileren Finding Dory til å virke som en innmari herlig og rørende og nydelig animert film og jeg digger jo Ellen Degeneres så det blir nok supert 😉

*

Men da tenkte jeg å avslutte dette innlegget. Neste innlegg kommer nok om noen dager så da bables vi 🙂

Mördarens apa og en fargelagt kamel :)

Heisann! Fin ting, nå blir det visst spillkveld på lørdag og ååå, da blir jo lørdag helt super fordi biblioteket i mange timer før jeg drar videre og tar en lunsj på Peppes før det etter det igjen blir spillkveld med brettspill, brus, snacks og pizza 🙂 Og på søndag har jeg antakelig storslagne shoppingplaner på Amazon, men det kan jeg komme tilbake til senere. Ellers har jeg fargelagt masse i det siste så kamelen er klar og jeg ble skikkelig fornøyd med resultatet:

Her har vi del 1 siden bildet var for svært for mobilkameraet mitt.

Og her har vi resten 🙂 Ååå, jeg har hatt det så gøy med å fargelegge dette 🙂

For øvrig gleder jeg meg til 10. juni da en rekke musikalcder har digital release og ideelt sett dukker opp på Spotify, jeg gleder meg til juni generelt sett fordi det er yndlingsmåneden min av ymse grunner og ja, livet er en kul dings 🙂

Men da tenkte jeg å poste to bilder fra boka jeg leste ut i går (som på samme måte som “The Marvels” var illustrert av forfatteren og temmelig tykk med sine over 600 sider) og så kommer en anmeldelse. Neste innlegg kommer ellers på søndag antakelig så da bables vi 🙂

Forsiden er fin og stilig!

Det er mange sider med portretter av hver av bokas karakterer før historien går i gang 🙂

Mördarens apa av Jakob Wegelius

Historiens berättare är gorillan Sally Jones, maskinist på lastskutan Hudson Queen. Hon och hennes vän, sjömannen som kallas för Chiefen, är strandsatta i Lissabon. Där blir de inlurade i en smugglingsaffär som slutar illa. Hudson Queen går under och Chiefen blir oskyldigt dömd för mordet på den skugglike Alphonse Morro. 

För Sally Jones börjar en lång och svår kamp, både för sin egen överlevnad och för att rentvå Chiefen. Hon har mäktiga krafter emot sig. Krafter som till varje pris vill skydda hemligheterna som Morro tog med sig när han försvann i floden Tejos svarta strömvirvlar. 

Det over er hentet fra Goodreads sin beskrivelse av denne boka, en bok jeg kjøpte da jeg var i Gøteborg en helg i begynnelsen av påsken og som endeligvis har blitt lest nå. Og hovedgrunnen til at jeg skaffet meg denne boka var nok at det er oppfølgeren til «Legenden om Sally Jones» som var en bok jeg leste for noen år siden og likte kjempegodt og da er jo det fine at «Mördarens apa» er temmelig fantastisk den og.

Anyway, dette er en bok som rent fysisk funker fett pga. at den er tykk (litt i overkant av 600 sider), har fine kapitteltitler, kart, portretter av alle karakterene før historien går i gang OG illustrasjoner signert forfatteren (som også har tegnet kartet og portrettene) på begynnelsen av hvert kapittel. I og med at jeg liker slikt innmari godt så er dette jo et skikkelig pluss. Og illustrasjonene er skikkelig fine og stilige og viser at Jakob Wegelius kan mer enn å skrive, han er veldig kunstnerisk i tillegg. Og da er det jo fremragende at han også skriver bra.

Det er ikke det at denne boka nødvendigvis forteller verdens mest originale historie eller noe sånt for det er temmelig klassisk. Samtidig funker det veldig bra likevel rett og slett fordi Jakob Wegelius er en virkelig forteller. Noen forfattere bare har det, denne medrivende evnen til å oppsluke, denne skrivegleden som gjør at det engasjerer og fascinerer fra ende til annen og ååå, jeg koste meg veldig med å lese denne boka.

Så ja, jeg har egentlig ikke så mye fornuftig å si om denne boka utenom at den fortelles av en ape som er skikkelig smart og en super hovedperson og at denne boka rett og slett er veldig tilfredsstillende pga. sin sprudlende fortellerstil og de supre illustrasjonene. Det er med det sagt ikke en perfekt bok og jeg føler at den mangler det siste lille ekstra som kunne gjort den helt brilliant og kanskje det handler om fortellerstilen som gjorde at jeg ofte kjente på fornøyelse og engasjement, men sjelden ble oppriktig rørt eller betatt eller virkelig revet med, jeg vet ikke.

Jeg vet uansett at dette likevel er en bok jeg likte veldig godt og som jeg tror mange kan få glede av (og mens den visstnok skal komme på norsk i år så burde det gå helt greit å lese den på svensk slik jeg gjorde).

Terningkast 5!

 

The Marvels :)

Heisann! Det er tirsdag, en ny uke er i gang og jeg skal på teater etterpå og derfor er livet fint. Mer spesifikt så skal jeg se tredje klasse på Bårdars oppsetning av The Drowsy Chaperone (en musikal som basically handler om en mann som alltid kommer i bedre humør av å lytte til yndlingsmusikalen sin som altså er The Drowsy Chaperone slik at det liksom blir en musikal inni en musikal og uansett en veldig karolinsk story som jeg kan kjenne meg veldig igjen i) og den inneholder fine øyeblikk som dette:

Sutton Foster er helt fantastisk <3

Ellers har jeg nå sett alle episodene av Skam og bruker fritiden på å fundere på hvem i tegneserien Witch de fem kvinnelige hovedrollene har mest til felles med, jeg leser i vei på fine boka og jeg fikk på lørdag tak i fineste skjørtet i verden som jeg gleder meg til å bruke på torsdag da det er spådd veldig fint vær. Bilde av skjørtet tenkte jeg å poste senere. Og det er egentlig ikke så mye spennende som skjer. Jeg søker jobber, jeg har ymse prosjekter, jeg drikker en hel del te og ting går ganske greit.

Og da tenkte jeg å poste noen bilder fra og deretter en anmeldelse av en bok jeg har lest og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse!

Fint cover =D

<3 på gullkantede sider, alle bøker skulle hatt det 😉

Fine illustrasjonen <3

The Marvels av Brian Selznick

Two seemingly unrelated stories–one in words, the other in pictures–come together. The illustrated story begins in 1766 with Billy Marvel, the lone survivor of a shipwreck, and charts the adventures of his family of actors over five generations. The prose story opens in 1990 and follows Joseph, who has run away from school to an estranged uncle’s puzzling house in London, where he, along with the reader, must piece together many mysteries.

Det over er hentet fra Goodreads sitt synopsis angående denne boka, en bok jeg skriver om mest fordi den er så himla pen. Jeg har delte meninger om denne boka ellers, men hvis man skal være overfladisk og dømme en bok ut i fra utseendet så er denne boka vinneren av bøkenes modellkonkurranse altså.

Uansett, dette er en bok jeg hadde vært nysgjerrig overfor siden jeg har likt Brian Selznicks tidligere bøker og derfor var det en enkel beslutning å låne denne boka da jeg fant den på biblioteket. Og på mange måter er denne boka veldig flott. Den er tykk (over 600 sider) og likevel mulig å lese ut veldig raskt, den har gullkantede sider og det er skikkelig stilig og den har Brian Selznicks nydelige illustrasjoner som er hovedgrunnen til å lese alt han gir ut siden det er så flotte tegninger. Og det er noe elegant ved boka «The Marvels». Den føles klassisk og er en sånn bok som gjør seg godt i bokhyller og tar seg fint ut som lesestoff på t-banen.

Med det sagt så faller denne boka litt i gjennom når man ser forbi det faktumet at den er helt nydelig og dette problemet har egentlig gått igjen i alt jeg har lest av Brian Selznick. Han er veldig mye bedre på illustrasjoner og stemning enn han er på å formidle en historie best mulig. Det er alltid noe litt naivt og enkelt ved selve plottet i bøkene hans og mens det på en måte er litt sjarmerende også, så gjør det i tillegg at selve historiene faller litt i gjennom. Og på sett og vis er det ikke noe stort problem for når man leser Brian Selznicks bøker er det mest på grunn av illustrasjonene som er usedvanlig flotte og interessante, men jeg skulle virkelig ønske at skrivingen hans kunne føltes like naturlig som tegningene hans.

«The Marvels» er dog en fin leseropplevelse uansett. Jo da, jeg syns historien var så som så og falt ikke helt for skrivestilen, men alt annet er så gjennomarbeidet og når man leser etterordet etterpå og leser om inspirasjonen bak denne historien så blir dette som bok bare enda mer imponerende. Dette er en bok man skjønner at har betydd mye for Brian Selznick og det føles dermed nesten litt urettferdig å fokusere for mye på de tingene som for meg ikke fungerer helt når de tingene som fungerer til gjengjeld fungerer som bare rakkern. Illustrasjonene fascinerte meg enda mer her enn i Selznicks tidligere bøker, det handlet en del om teater på sett og vis og det likte jeg og stemningen er nydelig.

Så nei, dette er på ingen måte en bok man må lese, men det er vakkerhet deluxe og vel verdt å låne hvis man kommer over den på biblioteket. Terningkast 4!

 

Der jeg poster novellen min som handler litt om Gud og babler om ymse finheter :)

Heisann! Det er lørdag og livet er fint fordi jeg egentlig ikke hadde noen planer for i dag før det sånn plutselig forandret seg på grunn av flaks på internett. Bryn Senter hadde konkurranse på Facebook, jeg var en av vinnerne og har nå vunnet et gavekort til verdi av 1000 kr på Bryn Senter som jeg har planer om å benytte meg av allerede etterpå. Og mens Bryn Senter ikke er det senteret i Oslo med best utvalg av butikker så har de Tanum Bokhandel slik at jeg kan få skaffet meg nye tusjer (de jeg har er brukt så mye at fargene tidvis er i ferd med å bli oppbrukt) til fargelegging og andre tegnesaker, jeg kan se om det finnes noen fristende bøker selv om jeg egentlig har shoppingplaner på Amazon.com om en ukes tid antakelig og jeg kan handle de få matvarene jeg trenger å handle før mandag på Meny. Dessuten kan jeg kjøpe litt blader og kose meg med og det finnes mange klesbutikker i og med at jeg egentlig gjerne skulle hatt for eksempel flere sommerlige kjoler eller noe slikt. Med andre ord, jeg kan bruke litt av lørdagen til shopping og det er gøy og så kan jeg dra videre til sentrum etterpå og unne meg en restaurantmiddag og slikt og dermed ha en riktig super lørdag =D 

Ellers er livet fint fordi jeg i går tok meg sammen og skrev en del på Gatelyktprosjektet mitt og nå har over 10 000 ord og er forbi det sideantallet i Word der jeg ofte gir opp skriveprosjekter. Og det går skikkelig sakte fremover og jeg er verdens beste til å prokrastinere og prioritere nettspill, Netflix og fargelegging i stedet, men det går i alle fall fremover og jeg har nå satt meg et mål om å være ferdig med et førsteutkast innen juni er over. Deretter vurderer jeg å være med på Camp Nanowrimo i juli og skrive en bok om helt andre ting før jeg kan forsøke meg på utfordringer som andreutkast på Gatelyktprosjektet og slikt som jeg aldri har fått til ordentlig før. Jeg vil at det skal bli til noe og det kan jo uansett bli en ålreit julegave, men ååå, jeg vil at det skal bli noe som kan sendes av gårde til masse forlag etter hvert og slikt. En del av meg føler at det har mer potensiale enn mange andre skriveprosjekter jeg har hatt før så nå må jeg bare fortsette å skrive i alle fall litt hver dag.

Nok om det. Jeg har for øvrig endeligvis begynt å følge med på Skam jeg også, jeg har funnet ut hvor uendelig komplisert alt blir med en gang t-banen stopper (i går var en veldig dårlig dag for kollektivtrafikk), jeg har begynt på et nytt forsøk på Zelda-spillet Skyward Sword og ja, det er da noen oppdateringer fra det karolinske liv.

De siste dagene har jeg ellers hatt litt dilla på å lytte til Fun Home-musikalen og den har så himla fin musikk. Som her for eksempel:

Denne sangen heter “Maps” og det er noe genuint og likefrem ved melodien som jeg liker så godt. Hvordan det er en sang som ikke gjør seg til noe mer enn den er og som kanskje nettopp derfor er dypt rørende og nok en grunn til at dette er en av de musikalene jeg har eksepsjonelt lyst til å se. En gang kanskje…

*

Men da tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget på en novelle jeg har skrevet som jeg ble veldig fornøyd med (og håpet at skulle falle i smak hos det litterære magasinet jeg sendte den til). Jeg fikk mail for noen få dager siden om at de ikke fant plass til den i nummeret sitt og mens det er litt synd så går det greit for da kan jeg jo bare poste den her i stedet. I tillegg likte jeg så godt å skrive som fortellerkarakteren at jeg har lyst til å skrive mer fra hennes perspektiv (kanskje hvis jeg forsøker meg på en slags ekstra Nanowrimo i juli for eksempel) og jeg hadde det så gøy da jeg skrev denne historien at det var så verdt det uansett. Og jeg liker resultatet skikkelig godt selv og håper dermed at det vil falle i smak. God fornøyelse, her er en novelle som handler litt om Gud og så kommer neste innlegg antakelig på tirsdag (som ellers blir awesome på grunn av teaterplan). Yay!

G.U.D.

Hvis det virkelig har seg slik at Gud er som de sier, en gammel mann med langt hvitt skjegg som lytter hvis du ber bønner, så tror jeg han bor i øverste etasje av blokka mi. Der juger døra riktignok og påstår at det er snakk om Georg Ulriksen i stedet, men det er fortsatt snakk om en G i navnet og Georg må da sies å passe beskrivelsen. Dessuten er han for tynn til å være Julenissen, men Georg kan godt være litt som Gud, litt sånn passelig høy med langt hvitt skjegg og et blikk som virker åpent og nettopp lyttende, som om han har lang erfaring med å lytte til bønner. Og jeg vet ikke om jeg tror på en himmel slik som mamma leser om i barnebibelen som hun leser fra for meg og broren min og da kanskje mest for broren min siden han er i en passende alder for sånt der jeg strengt talt er litt for gammel med mine tolv år. Men jeg lar henne holde på for jeg vet at hun liker det og jeg liker det innerst inne litt selv også uansett om det kanskje er barnslig. Jeg vet generelt sett ikke hvorfor det å være barnslig skal være så himla farlig for Benedikte i klassen går rundt og får det til å høres ut som om å være barnslig er det farligste en kan være, ja til og med mer farlig enn å røyke eller drikke selv om man så vidt meg bekjent ikke kan få problemer med leveren eller utvikle lungekreft av en sunn dose barnslighet i hverdagen. Benedikte er dog en idiot så det er kanskje ikke så rart at hun har rare meninger som jeg på ingen måte er enig i. I alle fall leser mamma om himmelen og om bibelske historier og egentlig tror jeg ikke på det selv om jeg later litt som bare for mammas skyld fordi hun har en sånn søt naiv tro av den typen som gir en tro på menneskeheten og ikke en sånn fælere tro som gjør at man vil nekte homofile å gifte seg. Jeg tror derimot på Georg for han vet jeg at finnes, han ser jeg flere ganger i uka. Og hvis han er Gud som er undercover i et leilighetskompleks i Groruddalen så tror jeg kanskje litt på Gud likevel.

*

Uansett om det er Gud eller Georg det er snakk om så er det i alle fall Ulriksen jeg ser gå langs veikanten i retning nærmeste matbutikk. Han har et litt grettent uttrykk i dag, litt sånn jeg har når broren min for n-te gang maser meg med på kortspill, sikkert mest fordi han har et slags merkelig talent overfor å vinne når vi spiller Vri Åtter selv om det er et sånt spill man ikke skulle tro kunne bli annet enn tilfeldig. Georg er nok gretten av helt andre årsaker enn irriterende småbrødre og runder med kortspill, det slår meg egentlig som en mer vilkårlig grettenhet, sånn når man er litt mutt og lei uten at det er noen spesifikk årsak som står bak. Og det slår meg at om Georg egentlig er Gud så er denne grettenheten essensiell fordi den viser at selv de allmektige kan være i dårlig humør. Jeg tar meg i å håpe litt at Georg ER Gud bare fordi jeg liker ideen om at denne dagen kan være virkelig betydningsfull av en grunn. Frem til nå var dette bare en høyst ordinær lørdag og nå er det en lørdag som er skrevet med Word Art av den typen der man kan lage en skikkelig stilig skygge under bokstavene sånn at det blir litt 3D-effekt ut av hele spetakkelet. Plutselig kan det vise seg at jeg er en del av noe som er større enn meg selv. Jeg fortsetter å følge etter Georg på en skikkelig diskret måte som sikkert er såpass diskret at jeg fortjener en medalje eller kan hende til og med tre. Georg går skikkelig langsomt og jeg blir snart temmelig overbevist om at han, om han ikke er Gud, like sannsynlig kan være en skilpadde som har blitt forvandlet til et menneske av en innmari stereotypisk heks med kosteskaft og svarte klær og vorte på nesa. Plutselig føler jeg et snev av omtanke overfor Georg som er sterkere enn ellers og jeg tenker også på hvor mye jeg liker skilpadder før jeg konkluderer med at skilpadder nok ikke har noe med denne historien å gjøre i det hele tatt og i så måte kan skyves til side. Georg går videre og jeg har for min del viet så masse tid til finurlig tankespill at jeg nesten har mistet Georg av syne til tross for at han går så sakte at det nesten er snakk om slow motion. Nå har jeg likevel fokus og løper litt nærmere ham før jeg dukker bak et tre og deretter fortsetter min sære form for spionvirksomhet og dette fortsetter frem til Georg når butikken og går inn for å handle. Jeg går selv inn og merker meg at hvis Georg er Gud så er han en Gud som liker te og cherrytomater, ting jeg selv har såpass sansen for at jeg kanskje er litt Gud jeg og. Det er en annen tanke som er litt fin av seg og jeg føler meg et øyeblikk uendelig. Som om jeg er så mye mer enn jeg selv gjerne tenker og innerst inne har en slags kraft i meg. Og jeg vet fortsatt ikke om jeg tror på Gud, men jeg tror på Georg Ulriksen og enda mer enn det igjen tror jeg på meg.

*

Den kvelden lytter jeg litt mer interessert enn ellers når mamma forteller historier fra Barnebibelen og ikke bare med en påtatt interesse som mest er for å beskytte mamma fra å forstå at jeg faktisk er i ferd med å bli ganske så stor, en sannhet jeg ikke tror mødre generelt sett liker å innse siden de så lenge har vært sentrum for tilværelsen. Og for mammas del så er det jo bare henne og broren min og meg så vi har liksom måttet passe litt ekstra på hverandre og være litt far i tillegg til henholdsvis mor, bror og søster og da må jeg beskytte mamma litt ekstra. Sånn er det bare. Og likevel, i dag lytter jeg og er mer oppriktig interessert, kanskje fordi jeg ikke ser for meg det samme som før. I dag inneholder brennende busker ansiktet til Georg Ulriksen som dannes av flammene på en måte som gjør at jeg skulle litt ønske visjonen oppe i hodet mitt kunne blitt mentalt overført til et oppriktig konkret filmlerret for det er en skikkelig Hollywood-produksjon hjernen har stelt i stand og med Georg Ulriksen som sentrum for det hele. Og videre når Moses står der og får sjøen til å dele seg så er det ikke Moses, det er ikke en gang Georg. I stedet så er det jeg som holder staven. Mamma merker at jeg kanskje lytter litt mer nøye enn ellers og sender meg et hemmelig smil som broren min ikke merker seg, noe som er like greit i og med at det er spesifikt ment for meg. Jeg smiler tilbake og tenker at mamma er fin, hun er noe av det fineste som finnes. Ikke like fin som nybakte hveteboller og duften av nyinnkjøpte bøker riktignok, men absolutt i samme nabolag på finhetsskalaen. Og så er lesestunden over og broren min går og legger seg mens jeg kan sitte oppe om jeg vil og drive med mitt i noen timer til. Timer som likevel går unna skrekkelig fort fordi jeg sitter og tegner meg selv som Gud og deretter Georg Ulriksen og tar meg i å lure på om det er noe blasfemisk i rekkefølgen om Georg er langt nærmere å være Gud enn meg, noe han jo er. Jeg konkluderer med at det går nok greit likevel og tegner videre og vips er det tid for å legge seg. Den kvelden ender jeg for første gang på lenge opp med å be en bønn til G.U.D. Det er en forkortelse som er skapt for å lure mamma i tilfelle hun plutselig får med seg bønnen min som hun fritt kan få tolke slik hun vil, uvitende om sannheten. For det hele er en forkortelse for Georg Ulriksen D som er den (eller egentlig de) jeg ber til. Jeg ber først og fremst til Georg om å fortsette å være den samme koselige gamle mannen i nabolaget som jeg alltid blir så glad av å se fordi han ser så snill og omtenksom ut og jeg egentlig har litt lyst til å adoptere ham som bestefar selv om man kanskje ikke kan gjøre slikt sånn helt uten videre. Georg hadde likevel sikkert vært en innmari koselig bestefar og jeg ber til ham om at det en gang kan være min virkelighet og at det en dag vil være helt naturlig for meg å kunne gå opp trappene til leiligheten hans, ringe på og så sitte og drikke te og cherrytomater mens han snakket om livet sitt og alle de magiske fargene det ble malt frem med, farger som med alderen kanskje har glidd litt over i en slags brungrå smørje fordi man får færre muligheter til å skape nye minner.

Etter bønnen til Georg Ulriksen ber jeg en bitteliten bønn til, denne gang henvendt til meg selv. Det er derfor jeg har lagt til D-en som står for mitt navn, Dina, og det er en bønn om å fortsette å klatre i trær og hoppe paradis hvor enn mye Benedikte insisterer på at det er det barnsligste av alt. Jeg ber til meg selv om å fortsette å være meg selv uansett hva som skjer og avslutter med et hvisket «amen» sånn for sikkerhets skyld.

Så mye mer er det ikke å legge til og nå kan jeg sove og smile for meg selv over tankespill og sommer og å leke spion på matbutikken. Alt dette mens Gud finnes eller ikke finnes og jeg i alle fall tror på Georg Ulriksen, meg selv og å spise sjokoladeis når sola skinner som mest selv om det bare er tirsdag.

Bilder fra 17. mai og andre pinsedag og noen kule ting som er litt herlige :)

Heisann! Egentlig går det litt i mot mine prinsipper å ha to eller flere ukommenterte innlegg etter hverandre, men det får så være og uansett spiller det jo egentlig ikke så veldig stor rolle. I alle fall har de siste innleggene mine i hovedsak dreiet seg om MGP (føl dere fri til å titte på innleggene om dere ikke har lest dem om dere er veldig nysgjerrig på hva jeg tenker om ditt og datt MGP-messig sett) og en del av meg syns det er litt synd at MGP-sesongen er over for i år siden jeg syns det er så herlig, men samtidig betyr det bare at vi er enda nærmere sommeren og det er jo absolutt verdt å feire. På samme måte som man kan feire at det har vært mye herlig vær i det siste (selv om Yr og Storm ikke virker så optimistiske hva angår helgen på Østlandet, men jeg satser på at de tar feil siden oppholdsvær vil passe meg mye bedre), man kan feire at jeg leser mye fint for tiden og man kan feire at jeg fant en reserveløsning da greia jeg har brukt i det siste for å kunne se britisk og amerikansk Netflix i stad sluttet å funke som gjør at ting funker igjen (Netflix, slutt med sånne regler for proxy-greier og slikt, når jeg betaler nærmere 100 kr for noe hver måned fortjener jeg å kunne se mer enn kun det som tilbys på norsk Netflix syns jeg). 

Men nå tenkte jeg først å dele noen veldig fine ting som er helt geniale.

Først vil jeg dele denne:

Det er sånne små intervjugreier med de nominerte til Tony Awards 2016 og det er så underholdende og søtt og fint og jeg liker disse menneskene så godt, jeg har skikkelig lyst til å bli venner med dem alle som en (og da særlig Lin-Manuel Miranda og Sara Bareilles) <3

Ellers er dette noe av det mest morsomme i verden:

Det er en mann og en dame som leser bøker med falske forsider på t-banen og så er moroa at disse bøkene har veldig artige titler og forsidebilder og slikt sånn at de andre på t-banen blir skikkelig forvirra. Ideen høres kanskje ganske så enkel ut, men den er samtidig i like stor grad direkte brilliant 😉

Da tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget til litt litt bilder fra andre pinsedag og 17. mai og litt tanker om hvordan de dagene var. Så da setter vi i gang:

Oppdrag: 16ende og 17ende mai 2016 =D

Andre pinsedag var en tilsynelatende alminnelig mandag som ikke var så alminnelig likevel siden det var en fridag med stengte butikker og muligheten til å gjøre hva enn man ville. Det jeg ville var å dra på kafé og det gjorde jeg der jeg koste meg med kakao og kanelbolle og å sitte og lese, fargelegge og sjekke nettet på mobilen min i ny og ne. Etter at det var gjort dro jeg videre til Botanisk Hage og tok bilder:

Det er så pent i botanisk hage <3 

Senere dro jeg hjem en tur, begynte på en ny bok (som jeg i dag, to dager senere, allerede har lest ut fordi jeg er flink) og dro deretter til sentrum der jeg møtte besteste onkel A og kuleste Mr. D (karolinske kallenavn for onkelen min og hans samboer) og vi dro på indisk restaurant og det smakte fantastisk =D Så dro jeg hjem for kvelden, fornøyd med en mandag der jeg hadde gjort veldig lite fornuftig og egentlig bare kost meg.

Så kom 17. mai (hurra) og det skal innrømmes at jeg var litt skeptisk på forhånd. For jeg trives veldig godt i eget selskap, men det er noen dager som 17. mai og Nyttårsaften der jeg tenker at det nok er mer praktisk om man har kjæreste eller masse venner og/eller familie å tilbringe dagen sammen med fordi de kan føles litt ensomme siden de fleste tilsynelatende har planer og ting å finne på. Heldigvis fikk jeg truffet moren min og spilt Maxi-Yatzy (som hun vant) og et ordspill jeg ikke husker navnet på (som jeg vant) med henne, i tillegg til at vi tok en spasertur sammen og det var fint. Og ellers fant jeg på noen andre ting på egenhånd og hadde det oppriktig koselig underveis med å dra innom Vestli Skole (for å spise et kakestykke, kjøpe en Pepsi fordi de, hørt på maken, ikke solgte Cola og hilse på noen kjente og slikt) og deretter dra til Hasle Skole der det var virkelig supert. Der prøvde jeg meg på kakelotteri (som jeg ikke pleier å vinne på) og vant dette:

Det er en kurv full av ristopper og jeg har fortsatt masse igjen =D

I tillegg sto jeg en halvtime i kø og det var skikkelig verdt det for popcorn-en de solgte på Hasle Skole smakte helt fantastisk, jeg tittet litt rundt og jeg fikk lyttet til korpsmusikk i to minutter før jeg mistet interessen. 

Deretter dro jeg til Grønland der det var fullstendig kaos og jeg fikk kjøpt supre ting som salte drops og en Sprite til kveldskos og litt mindre supre ting som et lite popcorn-beger som ikke hadde noe smak i det hele tatt (et problem jeg løste ved å snike til meg saltposer fra Max) før jeg dro hjemover. Uansett fikk jeg spist mye godt av det usunne slaget, jeg fikk nyte sola, jeg fikk spilt spill og jeg greide å unngå å være i sentrum når det var supermasse mennesker og det er jo en suksess det. 

Så konklusjonen er at det var en ganske så fin dag selv om jeg tror det nok er en dag som generelt sett funker best for familier og slikt. Og hvem vet, kanskje jeg har mer planer neste 17. mai, det vil tiden vise. Og har jeg ikke flere planer så er bare å besøke Hasle Skole i seg selv en finfin ting siden de har innmari god popcorn og det går an å få 333 på kakelotteri 😉

*

 

 

Dette er ditt sted og noen MGP-tanker etter finalen :)

Heisann! Siden sist har jeg kost meg på spillkveld, sett Idol, lest, sett for mange episoder med Big Bang Theory og funnet på ymse kreative finheter. Jeg har dessuten funnet ut at Toro-pakninger med grøt holder seg veldig dårlig når man har det i et kjøleskap i en uke, middagen min i dag ble dermed “Gruppe” (når man varmer opp grøt og resultatet minner mer om suppe enn grøt), jeg har klart å lure broren min til å lytte til Hamilton-musikalcd i rundt en halvtime i bilen i stad (han måtte innrømme at det var ganske bra musikk) og jeg har kastet bort mange timer på å bekymre meg for teite ting bare fordi hjernen min er flink til slikt. 

I tillegg har jeg selvfølgelig sett hovedfinalen av Eurovision Song Contest og tenkte å starte dette innlegget med litt tanker om det for liksom å avslutte årets “MGP-dilla”-sesong på bloggen min. Jeg kan starte med å nevne at jeg hadde det usedvanlig trivelig og så MGP sammen med broren min og hans samboer i huset til faren min. Vi spiste taco først, gikk deretter en i mine øyne ganske lang spasertur og så deretter MGP mens jeg hadde ordnet poengark og vi koste oss med brus og snacks og hadde det skikkelig fint <3 Og jeg syns MGP var veldig bra i år og at det egentlig var ganske få virkelig håpløse sanger. Jeg heiet selv aller mest på Østerrike og Belgia som (godt hjulpet av telefonstemmene) havnet på 13de og 10ende plass, noe jeg er veldig fornøyd med, dessuten likte jeg blant annet Malta (jeg liker alltid Maltas låter), Italia (noe jeg har fått inntrykk av å være litt alene om), Frankrike (den i mine øyne kjekkeste vokalisten i år) og Israel (som sammen med Østerrike tok seg av Disney/musikal-faktoren i år). Personlig syns jeg ellers ikke at Ukraina hadde den beste låten i år, men jeg syns det var en låt som var interessant og annerledes og det føltes litt tilfredsstillende at de vant over Russland i siste sekund selv om jeg personlig syns Australia fortjente seieren mest av landene blant topp 3 selv om det ikke ligger i Europa (Australia hadde i tillegg den definitivt beste vokalisten i år, hun var nesten for god for en sang som i seg selv var ganske så super). 

Høydepunktet med hele finalen var likevel Petra og Måns sitt pausenummer:

Denne sangen er faktisk oppriktig fin og for min del kunne denne sangen gjerne vunnet hele greia for den er helt awesome og har nok av artige detaljer til at man kan se den igjen flere ganger og stadig oppdage noe nytt, dessuten har den med Alexander Rybak og det er kult og ja, elsk på dette pausenummeret <3

*

Nok om MGP. Sånn utenom MGP så fikk jeg svar fra et tidsskrift jeg sendte en tekst til om at de dessverre ikke ville trykke teksten min, noe som for så vidt går helt greit i og med at jeg da bare poster den her i stedet. Og dette er på ingen måte noe av det beste jeg har skrevet, men da jeg skrev det likte jeg hvordan jeg greide å få en tekst som egentlig var ganske personlig og handlet om en helt reell situasjon til å bli såpass universell og kryptisk at den kan tolkes til å handle om mye forskjellig sånn jeg ser det. For det handler om å føle seg skikkelig hjemme i en situasjon som tar slutt og så vite at man må lete etter et nytt sted å kjenne den samme følelsen og det er en følelse jeg tror de fleste har opplevd og kan kjenne seg litt igjen i mens man vet med seg selv at ting kommer til å ordne seg tross alt. Jeg håper teksten faller i smak og tenkte å avslutte med den. Neste innlegg kommer etter planen onsdag siden jeg da kan dele litt bilder fra 17. mai (som var kulere i fjor siden jeg da var i London og det var det fineste i verden, men ja ja) og litt forskjellig annet. Vi bables!

Dette er ditt sted

Dette er ditt sted, dette er dine mennesker, det er her du hører hjemme. Det slår henne at det er dette hun alltid har ventet på, som hun alltid har ønsket å høre noen si. Fortelle henne at her er hun ønsket, mer velkommen enn noe annet sted og at det også er det hun alltid vil være. Kan hende er det noe alle behøver.

Hun ser seg rundt, ser menneskene sitte der og vet de er i samme boks som henne og om de ikke er det så er de der for å hjelpe og forstår hva hun søker etter og det er en lettelse i det som nesten overrasker henne. Eller i alle fall minner henne om at hun ikke en gang visste at det var dette hun søkte etter og aller mest av alt ønsket seg. Noen som lyttet og tok henne på alvor selv når hodet hennes var som en flaske brus som hadde blitt ristet og det var som om det formelig boblet over av ideer og kreativitet. Alle ideene hennes som hun hadde tenkt at var for sære eller rare eller vimsete ble plutselig tatt seriøst og det føltes endelig som om noen så noe i henne som hun ikke hadde turt å tro på at var der. Plutselig kunne hun se at alt i henne som var annerledes og uvant og snodig ikke bare var snodighet, men også fragmenterte bevis på at hun hadde noe i henne som var helt spesielt og som hun virkelig kunne bruke til noe. Og dette noe var å skape. Litt i form av å fargelegge, litt i form av å tegne, men aller mest kanskje kunne hun skrive og det var nok det først og fremst som hun nå forsto at hun var ment til å gjøre. Og igjen denne vissheten. Dette er mitt sted, dette er mine mennesker, det er her jeg hører hjemme.

Og en dag vil alt dette være over og kanskje er den dagen nærmere enn hun ville ønsket. En dag er dette bare et utvalgt kapittel i en mye lenger bok om livet hennes og da vil det være sårt og litt som å ha fått et teppe til å holde varmen og så oppleve at noen river det vekk fra henne fordi hun ikke har rett til å ha dette teppet lenger. Det er noe sårt ved tanken på det, noe uforutsigbart og skremmende og likevel. Bare å ha følt seg så hjemme et sted gjør at hun vet at det vil skje igjen. Kanskje et nytt sted, kanskje med nye mennesker, men et hjem uansett. For alt ordner seg, hun vet jo det. Vet mer enn noe annet at alt løser seg på et vis, ikke alltid nødvendigvis som hun har tenkt, men en løsning er det uansett. Og i mellomtiden skal hun skrive, hun skal stå på og hun skal vise skjebnen at hun er klar for alt uansett hva det skulle være. Livet har vist henne at ting ikke alltid er lett og at ting kan føles håpløst eller vanskelig og så bedrer det seg likevel. Skyene letter og solen titter frem, man finner en løvetann senere på en dag som startet med snøfnugg og frostroser og når selv sol og løvetenner ikke hjelper finnes tekopper og bøker og å skrive alt ned så alt blir virkelig.

Og så kaster hun loss, seiler av gårde, er som en pirat, men en som ikke leter etter gull, men et territorium. Og til slutt finner hun det og kan igjen rope det fra balkongen om hun så vil. Dette er mitt sted. Dette er mine mennesker. Det er her hun hører hjemme. Og enda mer enn før vil hun vite hvor himla sant det er.

*

 

Der jeg tar for meg sangene som går direkte til finalen av MGP =D

Heisann! Det er torsdag morgen, dagen skal tilbringes med søknadsskriverier, fulgt av spillkveld OG semifinale 2 av MGP siden jeg fortsatt har mål om å få med meg begge tingene. Og ellers koser jeg meg med Netflix, kreative sysler og at det er noen ting som antakelig vil løse seg ganske fint 🙂 

For øvrig er jeg i en Miss Saigon-periode der jeg lytter en del til fine sanger som denne:

Fine musikalen <3 Og Eva Noblezada som synger er skikkelig flink i tillegg 🙂

Men da tenkte jeg å ta for meg sangene som går direkte til hovedfinalen av MGP siden det er essensiell tematikk det og 🙂

Kommentarer angående sangene som går direkte til hovedfinalen av MGP

Frankrike – J’ai cherché (https://www.youtube.com/watch?v=boYQovCybYQ)

Jeg liker denne musikkvideoen fordi den har en gutt som begynner med å danse og en jente som begynner med taekwondo og min indre feminist liker det. Og det er også en ganske fin sang selv om den tydeligvis ikke helt klarer å bestemme seg for om den skal være på fransk eller engelsk. Dette er fengende, har en kjekk vokalist og er håpefullt og sympatisk og risikoen er kanskje at det er litt for sympatisk siden det ikke utfordrer særlig mye mer enn f.eks. episoder av Under samme tak, men likevel. Jeg liker dette. Terningkast 5!

Italia – No degree of separation (https://www.youtube.com/watch?v=WySSLip5uzc)

Francesca synger veldig bra og har en stemme jeg liker veldig godt og jeg tror dette er en sang som vil vokse på meg jo mer jeg hører den. Det er også en fin stemning over denne sangen og jeg syns riktignok at den skulle holdt seg på italiensk hele veien i stedet for å være engelsk på slutten og at det egentlig mangler et ordentlig crescendo som kunne gjøre det virkelig spennende, men det er mest fint uansett. Terningkast 4!

Spania – Say yay! (https://www.youtube.com/watch?v=k0I37W3RN_U

Spanias mål er at vi alle skal danse oss gjennom livet hvis videoen er noe å stole på og det er helt i orden for meg det altså. Og dette er en radiovennlig og glad låt som man smiler av og koser seg med. Og kanskje er det noe forglemmelig, men hvem bryr seg når Barei synger bra, man har det gøy underveis og man får litt lyst til å si nettopp “yay!”. Terningkast 5!

Storbritannia – You’re not alone (https://www.youtube.com/watch?v=C5VvsLEd1TI)

To småsympatiske fyrer synger en låt som er totalt uinteressant i lengden, men så er det såpass sympatisk at man nesten ikke bryr seg. Dette er lett å like, har en fin melodi og det er riktignok for forutsigbart og kjedelig til å kunne hevde seg, men så lenge det vare smaker det litt som bringebær og en god kopp te og det er da ikke å forakte. Terningkast 4!

Sverige – If I were sorry (https://www.youtube.com/watch?v=h8D7KNFtTlE)

Franz er svært ung og stemmen hans har noe upolert som er med på å vise det. Han fremstår likevel som sjarmerende og dette er også en på mange måter sjarmerende låt med fin tekst og ålreit melodi. Personlig syns jeg dette likevel ikke er særlig interessant og mens det er en favoritt visstnok så ser jeg ikke helt appellen uansett om det er trivelig nok og har sine fine kvaliteter. Terningkast 3!

Tyskland – Ghost (https://www.youtube.com/watch?v=f-Z7pKopP9s)

Jeg liker atmosfæren på scenen, stilen til Jamie-Lee og at dette er litt utypisk MGP, men utover det er jeg ikke hundre prosent overbevist. Jamie-Lee virker absolutt sympatisk og kul, men jeg får ikke helt taket på stemmen hennes og selve låta er egentlig temmelig kjedelig og rett-frem. Men hvis vi ser dette uten lyd så er det sikkert noe av det som vil funke aller best i år så yay for det. Terningkast 3!

*

Da har jeg tatt for meg de siste sangene. Neste innlegg kommer sannnsynligvis på søndag da jeg vet hvem som har vunnet og hvordan ting går under hovedfinalen og kan klage eller juble alt ettersom, sånn i tillegg til andre karolinske bloggplaner. Vi bables og hurra for MGP!

Hamilton: The Revolution =D

Heisann! Livet er fint fordi denne uka er jul og bursdag samtidig i form av at det er MGP-uka og det er et av årets høydepunkter for meg. Og ellers er det ymse ting som frustrerer meg, i hovedsak det at det er så lite i livet mitt jeg kan kontrollere for tiden og at det er veldig mye der jeg ikke vet hva som skjer, men ting løser seg nok på et vis og det som er veldig fint er at om man må endre noen planer så blir det en gylden anledning til å skape seg nye tradisjoner som kanskje kan bli enda finere igjen. Nok om det. Uansett så er det altså MGP-uka nå og i tillegg så er det spillkveld på Humanismens Hus på torsdag (som jeg har ambisjoner om å få med meg og likevel være hjemme tidsnok til å gå glipp av maksimum en halvtime av semifinale 2 av MGP) og utover det er hovedplanen min for denne uka å lese mye, drive med kreative prosjekter, kose meg med Netflix og nyte at det endelig er skikkelig fint vær. Yay!

Ellers har jeg faktisk rundet siste boss på Majora’s Mask 3DS nå og det gjenstår noen ting på spillet som jeg har mål om å få til etter hvert, men hoveddelen av spillet er jeg uansett ferdig med og dermed har jeg igjen vært et sånt menneske som har rundet et Zelda-spill (noe jeg ikke så ofte er). Hurra! Jeg har for øvrig fargelagt ferdig elefanten i den nyeste fargeleggingsboka og ble innmari fornøyd med resultatet:

Men da tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget på å bable om en bok som jeg har vært litt betatt av i det siste:

Denne boka er sååå perfekt <3 Som en del kanskje har fått med seg har jeg hatt dilla på musikalen Hamilton i en lengre periode nå og syns den er noe av det beste som har hendt musikalmessig sett  i det hele tatt siden musikken er så flott og fengende og tekstene er så smarte og brilliante og det er så talentfulle utøvere og så mye i det hele tatt med denne musikalen som er awesome. Og så kom det en bok om musikalen og så leste jeg denne boka og nå kommer en slags omtale, etterfulgt av noen bilder så da setter jeg i gang og bruker resten av innlegget til dette. Neste blogginnlegg kommer etter planen på torsdag og da blir det igjen finfin MGP-tematikk tenker jeg 😉 Vi bables og håper babling om Hamilton-boka og slikt er interessant også om man ikke er like fascinert som meg:

Hamilton: The Revolution av Lin-Manuel Miranda og Jeremy McCarter

Alt første gangen jeg hørte om musikalen Hamilton var jeg overbevist om at den var fenomenal, godt hjulpet av at jeg i flere år har vært fan av Lin-Manuel Miranda pga. blant annet musikalen In the heights som viste en originalitet og livsglede som gjorde at den skilte seg ut fra mye annet musikalmessig sett som jeg har vært borte i. Med andre ord var jeg en smule obsessende alt før jeg endelig fikk hørt i gjennom musikalcden med Hamilton, men det er ingenting i forhold til hvor fascinert jeg har vært i ettertid. For denne musikalen er virkelig eksepsjonelt fantastisk og et av de tilfellene der noe som har vært usedvanlig populært også er noe som er usedvanlig bra. Hamilton er en svært ambisiøs og smart musikal som blander musikksjangre på en måte som gjør den til noe helt for seg selv, sånn i tillegg til å fortelle om Alexander Hamiltons liv med skuespillere som formidler Amerika da med Amerika nå (noe man blant annet ser i form av at denne musikalen i hovedsak har skuespillere som er afro-amerikanske, fra Latin-Amerika og asiatiske i rollene som f.eks. George Washington og Thomas Jefferson). Alt dette er med på å gjøre denne musikalen til en svært viktig musikal som også er en av mine favorittmusikaler i nyere tid kun basert på musikalcden med Hamilton som jeg elsker, elsker, elsker.

Og dette var en litt omstendelig begynnelse på en omtale som skal dreie seg om en bok, mer spesifikt boka Hamilton: The Revolution som er en bok om musikalen Hamilton og som jeg følgelig måtte ha. Og ååå, denne boka, den er så brilliant. Jeg elsker formatet og hvordan det er en så kompakt bok, jeg elsker hvordan den ser ut og føles rent fysisk, jeg elsker papirkvaliteten og dette er virkelig en bok som utstråler noe klassisk og sofistikert og når den i tillegg er fascinerende lesning så er det jo helt topp.

Denne boka er riktignok mest interessant hvis man i utgangspunktet har en viss fascinasjon overfor musikalen Hamilton, men den kan nok være interessant nok uansett for det er et så komplett verk. Det er intervjuer med de involverte og tekster om musikalen og slikt som også er veldig lærerike om man, som meg, dagdrømmer om å skrive musikaler selv og som på samme tid er en skikkelig musikalelskers våte drøm uansett bare fordi det er så engasjerende lesning og så teaternerdete på den aller beste måten. I tillegg inneholder denne boka alle sangtekstene fra musikalen med kommentarer fra Lin-Manuel Miranda i margen, det er bilder fra produksjonen og ja, denne boka er bortimot perfekt om man elsker musikalen Hamilton og i kombinasjon med musikalcden antakelig det nærmeste jeg vil komme å se denne musikalen med det første i og med at selv hvis jeg mot all formodning kommer meg til New York så er billettene så populære at de er utsolgt ut året og vel så det.

Og dette er ikke den beste anmeldelsen som finnes av denne boka, men det er litt tanker om en bok som jeg forventet å kose meg med og endte opp med å elske og som også vil funke optimalt som bok man bare kan bla litt i når det passer seg sånn fordi det funker fett uansett. Terningkast 6!

Slik ser sidene ut, jeg syns den effekten er så stilig og gjør at det rent fysisk ser ut som en eldre bok av den typen man finner i veldig gammeldagse biblioteker. 

Bilder og sangtekster = yay!

Enda en interessant side fra denne boka 🙂

***

 

Der jeg tar for meg sangene i semifinale 2 av MGP =D

Heisann! Egentlig skulle jeg blogge i morgen, men så har jeg ikke noe å drive med nå uansett og antakelig noen fine kveldsplaner i morgen og vips blir det altså i dag i stedet. Uansett så har jeg funnet på fine ting de siste dagene som å dra på Teknisk Museum (i hovedsak fordi Game On-utstillingen, der de for øvrig hadde et Tetris-spill der jeg fikk 52 000 poeng i stad siden jeg er awesome) og Syng der de hadde musikalkino i går og viste Chicago så det er jo fint. Og akkurat nå kunne jeg sikkert fokusert på ymse ting som jeg bekymrer meg for, men det er mye, mye mer koselig å fokusere på de fine tingene (dessuten så ordner ting seg alltids på et vis uansett), deriblant at ååå, Hamilton-boka mi, jeg elsker den så mye, det er så fascinerende lesning at bare ååå <3 Og så har jeg nå gjort alt av forberedelser og er klar for den aller siste delen av Majora’s Mask 3DS, jeg har mange kreative prosjekter som får entusiasmen i meg til å bruse over omtrent og neste uke er julaften- og bursdagsuka for meg da jeg vil ha det herlig pga. MGP-kos (ja, jeg kaller alt MGP for enkelhets skyld selv om ESC nok er mest riktig) og slikt så yay 😉 

Og siden jeg nå nevnte MGP kan jeg i samme slengen røpe at det er det som vil være tematikken for dette innlegget, et innlegg der jeg skal ta for meg sangene i den andre semifinalen. Jeg setter like greit i gang med det med en gang siden slike innlegg ofte har det med å bli litt lange. Yay! 

Kommentarer angående sangene som skal være i den andre semifinalen av MGP

Albania – Fairytale (https://www.youtube.com/watch?v=je1ICZiKT4g)

Til tross for sangtittelen så har denne sangen lite eller ikke noe til felles med Alexander Rybaks sang med samme navn. Denne sangen har også lite med eventyr å gjøre i det hele tatt i form av at dette ikke er det spor eventyrlig. I stedet er dette antakelig en av årets mest “gå på toalettet eller ordne noe”-vennlige sanger i og med at dette er totalt uinteressant med en tekst som bare er med på å underbygge at denne sangen totalt mangler originalitet. På den positive siden så er dette forholdsvis radiovennlig og vokalisten har helt ålreit stemme, men likevel. Nja… Terningkast 2!

Australia – Sound of Silence (https://www.youtube.com/watch?v=2EG_Jtw4OyU)

Personlig syns jeg det er helt i orden å ha med Australia i MGP-sammenheng selv om det ikke ligger i Europa og særlig nå da de må gjennom en semifinale først (i fjor var det som irriterte meg med Australia i MGP at de gikk direkte til finalen). Uansett, jeg liker tittelen her selv om det er et paradoks og jeg syns også dette er ganske fint. Dani Im synger veldig bra (om mulig til og med litt for bra for låta om det gir mening siden en del av meg litt skulle ønske hun hadde en låt som ga henne enda flere muligheter til å vise alt hun har å gi), det føles interessant og jeg tror dette vil vokse på meg for hver gang jeg hører det. Terningkast 5!

Belgia – What’s the pressure (https://www.youtube.com/watch?v=iP3USrYpr5w)

Dette starter veldig stille, men så slår låta til og da svinger det en hel del. Jeg liker Lauras look, jeg liker stemmen hennes, jeg liker at dette føles veldig positivt og ja, dette er stilig. Dette er faktisk skikkelig stilig og greit nok så minner det om en hel del annet jeg har hørt før, men det føles likevel unikt nok til å være noe eget og noe som definitivt vil skille seg ut MGP-messig sett. Denne sangen tror jeg at jeg vil like bare bedre og bedre og det er nok definitivt en av mine favoritter i år og da særlig om dette også slår til med et supert sceneshow. Terningkast 6!

Bulgaria – If love was a crime (https://www.youtube.com/watch?v=yKsNfccUTuk)

Jeg syns teksten her har noe litt fjortisaktig ved seg i form av at det er litt i stil med slike sangtekster jeg skrev da jeg var i tenårene og kjempefan av M2M, men ser vi bort i fra det så er dette absolutt ikke helt håpløst. Det er en slags positivitet her som gjør at man blir litt glad av denne sangen til tross for at den når sant skal sies er en ganske forglemmelig poplåt uten mange store overraskelser. Dessuten syns jeg melodien har noe sympatisk ved seg. Terningkast 4!

Danmark – Soldiers of love (https://www.youtube.com/watch?v=abiss5VZn14)

Det er jo noe ganske oppmuntrende med å se tre kjekke menn synge en låt som bobler over av positivitet og tro på kjærlighetens soldater. Jeg liker dette merker jeg selv om denne sangen egentlig er veldig forutsigbar og det egentlig er såpass klisjé at det i grunnen blir temmelig teit. Og greit, jeg vet at dette ikke objektivt sett er noen god låt og det er heller ikke noe jeg vil huske i ettertid antakelig, men de er så søte og koselige og det er så trivelig at jeg håper det går videre til finalen likevel. Terningkast 4!

Georgia – Midnight Gold (https://www.youtube.com/watch?v=y5VynlW6Xeo)

Og prisen for mest besnærende og finurlig musikkvideo går til Georgia som jeg håper utstråler mye av den samme originaliteten på scenen også. Og ellers så er dette på mange måter fint for det er noe med en litt mer rockete sound som gjør at det straks høres mer ut som om dette er noen som vil noe med musikken sin. Samtidig er dette noe jeg ikke får helt taket på i og med at jeg syns melodien her er totalt uinteressant helt til det tar av en del midt i sangen og det uinteressante erstattes av rarhet. Personlig faller jeg ikke helt for dette, men jeg vil berømme det for å være temmelig unikt på sin egen sære måte. Terningkast 3!

Hviterussland – Help you fly (https://www.youtube.com/watch?v=-13I_VF5d4k)

Det er noe sært og litt androgynt ved IVANs look som jeg finner litt attraktivt og han har også en fascinerende stemme i form av at den har noen unike kvaliteter som gjør at den skiller seg ut. Og jeg syns også dette er en veldig interessant låt i og med at det mye av tiden høres ganske ordinært ut, men så er det hele tiden små fragmenter og øyeblikk som løfter melodien og gjør at det straks blir litt mer spennende med en gang. Jeg tror denne sangen dessuten vil vokse på meg og jeg tror denne kan være en sånn sang som overrasker med å få mye mer stemmer enn forventet. Terningkast 5!

Irland – Sunlight (https://www.youtube.com/watch?v=DCXueTvhjNo)

Irland byr i år på en vokalist som både har stemmen og utseende med seg og som på mange måter gjør en mer enn godkjent innsats. Dette er dessuten en låt som er lett å like siden dette har noe veldig sympatisk ved seg og man kan riktignok innvende at det også er der svakheten ligger også siden dette ikke utfordrer en på noe som helst vis. I stedet er dette fint og trivelig og det er helt i orden for meg om det kommer til hovedfinalen, men jeg kommer også til å glemme det fort. Terningkast 4!

Israel – Made of stars (https://www.youtube.com/watch?v=SpWKfcjXcp0)

Jeg liker denne tittelen veldig godt og dette er en innmari pen melodi som helt isolert kunne vært brilliant skrivemusikk. Jeg liker teksten også, det er noe håpefullt og tilfredsstillende ved hele dette verket og mens jeg ikke helt klarer å bestemme meg for hva jeg syns om Hovi Stars stemme så passer den låta og er med på å gi dette et snev av noe upolert og naivt på en fin måte. Terningkast 5!

Latvia – Heartbeat (https://www.youtube.com/watch?v=NVcKNzmvfxI)

Det fine med denne sangen er at den ikke passer inn i MGP-settingen i det hele tatt. Og det er ikke alltid det er så positivt, men her er det en fin ting og mye av grunnen til at dette fenger og har noe unikt ved seg. På den negative side så er ikke Justs stemme helt min smak og jeg syns det mangler noe på melodien til at dette blir virkelig supert, men det er like fullt interessant uansett og antakelig en av årets MGP-låter som har størst mulighet til å slå an på f.eks. en nattklubb eller noe sånt utenom MGP. Terningkast 4!

Litauen – I’ve been waiting for this night (https://www.youtube.com/watch?v=7cAIsbUczSI)

Donny Montell har noen fakter mens han synger denne låta som jeg mistenker at vil gjøre at jeg ikke tar ham helt på alvor om han også har dem når denne sangen fremføres på scenen. Med det sagt så liker jeg dette litt selv om dette er en klisjé deluxe for melodien er fin og radiovennlig, Donny synger fint og ja, det er ikke så mye å kommentere på egentlig utover mangelen på originalitet. Terningkast 4!

Makedonia – Dona (https://www.youtube.com/watch?v=fd8WHhNWp4c)

Kaliopi er en virkelig god sangerinne og utstråler en modenhet som gjør at dette føles voksent og sofistikert. Og dette er en sang som har en fin melodi og jeg liker også at det synges på makedonsk. Med det sagt så føles det også voksent på en litt mindre kul måte i og med at jeg tror dette vil funke aller best for godt voksne damer i førtiårene, eventuelt folk som syns “Mamma Mia” er verdens fineste musikal og jeg vet ikke om det er den målgruppen som bruker mest penger på å stemme under MGP-finaler. Terningkast 4!

Norge – Agnete (https://www.youtube.com/watch?v=S2GUS-3T7cU)

Mens jeg ikke tror denne sangen har så mye sjanse til å vinne så har jeg tro på at den har nok egenart til å komme til finalen og havne blant topp 10 (noe som i seg selv jo er en seier). For jeg liker at den har enkelte Frozen-elementer ved seg, jeg liker Agnetes åpenbare talent som sanger (det er ikke det at stemmen hennes er så særpreget, det er mer det at den har noe ved seg som gjør at jeg tror den vil høres fin ut nesten uansett) og jeg liker stemningen i musikkvideoen. Jeg er litt usikker på hva jeg mener om den originale vrien med mer rolig refreng og mer up-tempo vers og jeg syns aldri dette blir virkelig spennende, men jeg syns dette like fullt er en sang som funker. Terningkast 4!

Polen – Color of your life (https://www.youtube.com/watch?v=Sjup9PJ25LM)

Tittelen vekker sporenstreks Pocahontas-assosiasjoner hos meg, men det eneste Michal har til felles med Pocahontas er at han har langt hår. Og ellers så er dette på mange måter fint for det er en melodi som er helt ålreit, det er en god stemning og jeg liker musikkvideoen. Dessverre er dette litt for kjedelig og crescendoet kommer litt for sent til at jeg tror det har så mye sjanse i semfinalen, men mye her er fint altså. Terningkast 3!

Serbia – Goodbye (https://www.youtube.com/watch?v=mqh-XVcjmHc)

Sanja ser litt ut som en dramatisk krysning mellom Amy Winehouse og en gresk gudinne og har sånn sett en temmelig kul look. Hun har dessuten en god sangstemme med en slags naturlig autoritet i form av at man tar den på alvor med en gang. Og dette er en ganske god låt. Ja, det høres ut som noe jeg har hørt før, men det er fengende og engasjerende og vil vokse på meg hver gang jeg hører den, i tillegg til at crescendoet funker veldig bra. Terningkast 5!

Slovenia – Blue and red (https://www.youtube.com/watch?v=XRzASa4mDzY)

Da jeg leste tittelen på denne sangen hadde jeg umiddelbart litt lyst til at det skulle handle litt om Pokemon. Det gjør det ikke dessverre, men det funker greit nok likevel uansett om teksten ikke gir særlig mye mening. Jeg liker melodien som har noe litt country møter pop-aktig ved seg og minner litt om tidligere musikk signert Taylor Swift. Pluss for både kostymeskift OG vindmaskin som opprettholder MGP-faktoren til gangs. På den negative siden syns jeg ikke ManuEllas stemme overbeviser helt og jeg tror dette hadde hatt større muligheter om det faktisk handlet om Pokemon (for da hadde det vært fryktferdelig originalt), men jo da, helt ålreit dette her. Terningkast 4!

Sveits – The last of our kind (https://www.youtube.com/watch?v=96ENe3EYBE0)

Rykka kunne vært en sånn fe som i de nyere Tingeling-filmene til Disney egentlig og jeg liker looken hennes. Det er dog det mest positive å si her for jeg syns ikke det er særlig imponerende vokalmessig sett og dette er dessuten en fryktelig rett frem låt som aldri engasjerer nevneverdig. Jeg sitter egentlig mer og funderer på hvorfor hun sitter gjennom så mye av forestillingen og tenker at om man hadde sett dette uten lyd så kunne dette funket skikkelig godt som å vise en havfrue som gjør stadige forsøk på å reise seg helt til hun omsider blir forvandlet til et menneske og kan stå på egne ben. At denne sangen gir meg slike tanker om feer og havfruer er ellers det som løfter dette fra toer til treer terningkastmessig sett, noe som kanskje ikke er helt optimalt. Terningkast 3!

Ukraina – 1944 (https://www.youtube.com/watch?v=oxS6eKEOdLQ)

Denne sangen er veldig merkelig og sær og jeg er litt usikker på hva jeg syns om Jamalas stemme, men samtidig så er særheten med på å gjøre dette til en av årets mer interessante låter MGP-messig sett. For dette har en dramatikk ved seg, det har lidenskap og stil og jeg digger scenografien i tillegg og det er jo supert. Jeg er dog litt usikker på hvor godt dette vil funke siden dette er veldig smak og behag, men jeg håper det går videre til hovedfinalen bare fordi det fascinerer meg en hel del. Terningkast 4!

*

Da har jeg tatt for meg sangene i semifinale nummer to. Neste innlegg kommer sannsynligvis neste mandag (jeg har allerede planlagt hvilke dager de neste tre blogginnleggene mine antakelig skal skrives og hva de skal handle om fordi jeg er litt rar sånn sett), men det kan jo alltids dukke opp viktigheter før den tid, vi får se. Vi bables uansett 🙂