A boy called Christmas og andre finheter :)

Heisann! Det er torsdag, livet er ålreit selv om dette året fortsetter å være deprimerende hva angår kjendisdødsfall og jeg har tenkt å skrive om en innmari fin julebok jeg leste for noen dager siden. Før vi kommer så langt har jeg dog noen andre ting å bable om. Som at jeg skal på kino i dag og se animasjonsfilmen “Syng” (anmeldelse kommer i løpet av neste uke). Som at jeg for øyeblikket har pepperkaker, sjokoladeboller, hveteboller, konfekt og en annen type sjokoladeboller i skapet mitt (hurra!). Eller som at jeg fikk shoppet SÅ MASSE fint på tirsdag for penger og gavekort jeg fikk til jul. Jeg har nå Pokémon Moon å spille til Nintendo 3DS (dessverre har styrespaken til Nintendo 3DS-en min blitt veldig slitt oppdaget jeg nylig og det er den man bruker mest når det gjelder det nye Pokémon-spillet så nå må jeg finne ut om det kan repareres, om det er noe man kan leve med selv om det er ganske irriterende eller om jeg må bruke rundt 1000 kr på å anskaffe en ny Nintendo 3DS siden jeg trenger å ha muligheten til å spille), nye notatbøker, nye tusjer og dette:

Det er et nytt skjørt, en ny genser og bøkene er henholdsvis “Knights of borrowed dark” av Dave Rudden (fordi den visstnok skal være en veldig god begynnelse på en ny Fantasy-serie for ungdom), “Harriet, den uovervinnelige” av Ursula Vernon (fordi den så supersjarmerende og karolinsk ut selv om den er ment for barn og fordi Ursula Vernon er en jeg har vært litt fan av i mange år pga. de fine tegningene hennes) og “Søster” av Gro Dahle (fordi jeg elsker diktene til Gro Dahle, de er veldig min stil og fordi det er en diktsamling om søsterskap og jeg alltid har vært litt fascinert av søsterskap siden det er noe jeg bare kjenner fra bøker og filmer og slikt siden jeg har en bror selv (vil påpeke at det er kjempekos å ha en bror også altså, men det er en viss fascinasjon med det man ikke har og), men ingen søstre). Og så er det soundtracket til filmen Moana/Vaiana fordi jeg må skaffe meg de cd-ene jeg liker best i tilfelle de en gang forsvinner fra Spotify og tanken på å ikke kunne lytte til dem i det hele tatt er kjip.

Men ååå så fint det er å skaffe seg nye ting. Bøker, klær, notatbøker, det ER flott =D

Og da tenkte jeg å poste tre bilder og deretter min anmeldelse av fine-fine-veldig fine “A boy called Christmas”. 

Forside. Man kan ikke se det her, men månen glitrer litt <3

En flott illustrasjon fra denne boka 🙂

En annen flott illustrasjon 😉

Og da kommer min anmeldelse av denne boka og så kommer mitt neste blogginnlegg antakelig på søndag og da er planen å oppsummere desember OG å skrive litt om høydepunkter i 2016 hva angår bøker, filmer, musikk, teater og musikaler. Vi bables da og godt nyttår!

A boy called Christmas av Matt Haig

You are about to read the true story of Father Christmas.
It is a story that proves that nothing is impossible.
If you are one of those people who believe that some things are impossible, you should put this book down right away. It is most certainly not for you.
Because this book is FULL of impossible things.

Are you still reading?

Good.

Then let us begin . . .

A Boy Called Christmas is a tale of adventure, snow, kidnapping, elves, more snow, and an eleven-year-old boy called Nikolas, who isn’t afraid to believe in magic.

*

Fakta 1: Jeg er veldig glad i skrivestilen til Matt Haig. Jeg syns «Reasons to stay alive» og «The Humans» var nydelige bøker, jeg har lest flere andre bøker av Matt Haig og kost meg med dem alle sammen og det er en forfatter det alltid er koselig å lese nye bøker av.

Fakta 2: Jeg er veldig glad i julen. Julen i seg selv, ja, men også julefilmer, julesanger, julekalendere og det meste som starter med ordet jul i det hele tatt.

Følgelig var kombinasjonen julebok OG Matt Haig en kombinasjon jeg fant interessant og det er en super miks. Denne boka er nemlig helt skjønn.

Det handler om Nikolas og forteller historien om hvordan han blir Julenissen. Sånn sett er dette med andre ord en veldig julete historie, men mer enn det er dette bare veldig fint rett og slett fordi det er så nydelig skrevet. Det er perfekt fortalt, lekende og elegant og med et språk som føles friskt og gammelklokt på samme tid. Og det er noe litt magisk med de bøkene man vet man ville elsket, virkelig elsket om man var liten. Sånn det er nå «bare» liker jeg den veldig, veldig godt, men likevel, jeg ble veldig glad i denne boka.

Og det handler ikke bare om språket, men også at det er rørende, spennende, morsomt og sjarmerende. Det er dessuten supre karakterer og ikke minst, det er fantastisk illustrert av Chris Mould.

Med andre ord er dette en særdeles karolinsk bok siden jeg elsker illustrasjoner og også elsker bøker som appellerer til barnet i meg, men jeg tror også dette er en bok som kan funke for de fleste. For nei, den er ikke perfekt (jeg syns den fungerer bedre i begynnelsen enn på slutten av ymse grunner og jeg syns det fortsatt er noe som mangler for å gjøre den til virkelig perfeksjon), men der det finnes mange, mange bøker, filmer og sanger om julen så er dette en av de bøkene som virkelig gir julestemning så til de grader. Dette er en sånn bok jeg ser for meg å gjøre til en juletradisjon og det i seg selv er grunn nok til å lese spør du meg.

Terningkast 5!

Og her er to ekstra eksepsjonelle sitater:

An impossibility is just a possibility you don?t understand yet

*

To lose someone you love is the very worst thing in the world. It creates an invisible hole that you feel you are falling down and will never end. People you love make the world real and solid and when they suddenly go away forever, nothing feels solid any more.

*

<3

 

Det julete gaveinnlegget =D

God jul! Akkurat som månedstrollene har jeg feiret jul og det har vært utrolig koselig <3 Ellers har det også skjedd noen andre skikkelig fine ting i det siste og det er for det første dette:

Jeg fant ut at Gatelykt-prosjektet mitt skulle være en av julegavene til moren min og spurte onkel A om han kunne skrive ut for meg og ååå, han skrev like greit ut flere kopier, la til innholdsfortegnelse og fikk det trykket som en ekte bok med flott forside og hele pakka. Se så fint det ble! Nå har jeg to nydelige kopier selv og da har jeg en som jeg kan skrive notater i (siden et av målene mine for 2017 er å redigere Gatelykt-prosjektet og gjøre det såpass flott at jeg kan sende det til forlag etter hvert) og en kopi som jeg bare kan fryde meg over <3 I tillegg har jeg vunnet ganske få julekalenderkonkurranser, men til gjengjeld fant jeg nylig ut at jeg er en av vinnerne på Musikkteaterforum sin julekalender som er den julekalenderen der jeg hadde aller mest lyst til å vinne siden premien er billett til utdelingen av Musikkteaterprisen 2017 (jeg var på Musikkteaterprisen 2016-utdelingen og det var basically den besteste og mest karolinske kvelden i hele 2016), noe som vil bli brilliant. Det vil være masse musikalskuespillere og andre skuespillere der jeg kan være hun teite som spør om autografen, det vil være priser og det vil være musikalske opptredener og annen geeky teaterglede så nå veit jeg at 2017 vil ha minst to fantastiske dager (den andre dagen er av ymse grunner 3. februar). Jeg har dessuten søkt på Aschehoug Forfatterskole (krysser fingrene), jeg er med på flere konkurranser der jeg fortsatt har håp om flaks og jeg kjøpte en tredje Flax-kalender på julaften der jeg vant 100 kr. Med andre ord er livet ganske så fint <3

*

Ellers har det altså vært julaften og før jeg kommer til gavene, som for øvrig er dette innleggets hovedfokus, tenkte jeg å poste dette som jeg fant for ikke så lenge siden og som er AWESOME!!! 

Det er en brilliant parodi på musikalen Hamilton der det handler om reinsdyret Rudolf =D Yay!

Men da kommer gavebilder altså og andre julete bilder:

Dette er “andre julete bilder” og er et bilde av det adorable juletreet hjemme hos broren min der vi feiret jul og gaver for Joakim, mamma, onkel A, D og meg 🙂 

Og her har vi omtrent alle gavene mine. Jeg fikk også tre pakninger Hockey Pulver (spist opp), to pakninger med knasetyggisgodteri (spist opp), gavekort på Kappahl til verdi av 500 kr, gavekort på Stovner Senter til verdi av 500 kr, til sammen 1700 kr (hei, shopping fremover), en fin genser (brukt og til vask), en flott jakke (hjemme hos mamma) og to fine luer (strikket av min særdeles kreative og flinke mamma) og to spill og en bok som jeg av ymse grunner skal se om jeg kan få byttet. Disse tingene er ikke med på bilder her. Nå skal jeg gå litt grundigere til verks angående gavene som ER med på bilder her.

Her kan vi en skoeske med noen knallrøde joggesko (en gave jeg fikk fra broren min og samboeren hans og regnet med å få siden broren min syns jeg burde ha noen ordentlige sko til å gå turer, noe som sikkert kan stemme), en eske med konfekt, sokker og almanakk og oppi den grå papirposen er det to par hansker, noe som alltids er kjekt å ha.

Her ser vi videre en “lær å tegne manga”-notatbok, en akvarellblokk, en blå notatbok som også(!) er laget av moren min (hun har et ikke-fullført prosjekt som vil gjøre at jeg vil få flere notatbøker av henne som hun lager selv så det er jo superkult) og en skisseblokk med to ulike papirtyper. Vi ser også brettspillet Blokus og Gradient-puslespill med 500 biter (hele puslespillet er et bilde som glir sakte fra grønn-ish til mer blåaktig farge så det vil nok være en skikkelig utfordring).

Sist, men ikke minst har vi VR-briller i papp som man skal bruke sammen med mobilen sin (og så laster man ned en berg-og dalbane-video på mobilen sin, legger mobilen inn i VR-brillegreia og så kan man bruke dem til å se det mens det føles som om man tar berg- og dalbane selv. Vi har en utrolig fin sekk her i tillegg (noe jeg også ønsket meg skikkelig siden sekken min er veldig slitt og det er veldig praktisk med sekk i stedet for veske hvis jeg skal ta med meg datamaskin et sted jeg drar), miniatyrmuseum og hele to pakninger med sjokoladeboller og en pose med salte drops. Attpåtil lovet moren min meg at vi skulle dra sammen på en musikal på nyåret (regner med at det blir “Jungelboken”, men ingenting er bestemt) og jeg fikk en veldig skjønt elefantlys som står i bokhylla (og ikke skal brukes som lys, men bare som veldig fin pynt) og en blomst som bor i leiligheten til moren min for øyeblikket.

*

Med andre ord fikk jeg veldig mye fint til jul og er utrolig glad og takknemlig. Og planene for de neste dagene er klare. I dag skal jeg trene (treningssenteret et ubemannet, men om man har medlemskort så er det ingenting i veien for førti minutter spinning mens man leser og spiser godteri med bittelitt bedre samvittighet etterpå 😉 ) og ellers bare slappe av. I morgen, tirsdag, skal jeg shoppe litt og se om de tingene som jeg ønsket å bytte kan byttes eller om det må beholdes (går helt fint om det må beholdes og altså, ting ordner seg lell) og bilder av ting jeg shopper i morgen kan sees i mitt neste blogginnlegg (spoiler: det kan hende det er temmelig kjempesikkert at jeg anskaffer minst en bok og et nytt spill til Nintendo 3DS væffal). Onsdag er det familiejulesammenkomst i Son (fetteren min som bor der har dessuten bursdag da) og det betyr nok pinnekjøtt (nam!) og torsdag kommer mitt neste blogginnlegg tenker jeg, sånn i tillegg til at det blir kinoplaner og kos, men det kan man jo komme videre tilbake til. Uansett har jeg nok av ting og tang å drive med i romjulen, det kan godt hende jeg setter i gang med å skrive nye historier om månedstrollene og ellers vil romjulen handle om å kose meg, å lese og å ha det karolinsk og trivelig =D

Fortsatt god jul alle sammen uansett og yay, gaver (og folk ble fornøyd med gavene de fikk av meg også så hurra for det)!

 

Månedstrollene feirer jul =D

Heisann! Det er to dager til jul, jeg gleder meg skikkelig og en super ting er at jeg i desember har skrevet en del og ikke bare på julekalenderen min på Facebook, men også på en julehistorie om månedstroll (som jeg regner med at jeg vil skrive flere historier om etter hvert, jeg ser mye potensiale i konseptet) som feirer jul sammen. Denne historien har enkelte fine folk fått som julegave, men jeg har besluttet å poste den her på bloggen min også siden det er en historie jeg ble skikkelig fornøyd med og vil dele med alle mine lesere som årets juleglede. Før vi kommer til postingen av selve historien har jeg dog litt bonusmateriale. Bloggen http://maanedstrollbonusmaterialebloggen.blogspot.no/ (som jeg har laget kun for månedstroll-relaterte ting) er stedet å gå hvis man vil finne sangtekstene (ja, historien inneholder sanger) for seg selv og tegninger av hvert av månedstrollene, men som sagt er det bare bonusmateriale hvis det skulle være interesse for det, historien jeg poster her står støtt på egne ben også. Uansett vil jeg med dette ønske alle god jul og god fornøyelse <3

Før alt sammen egentlig begynner

Snøfall over tussete trolletær, over en lang hale, over en litt stor nese og over en sixpence som er litt på skrå. Over lyst rufsehår som får ham til å minne om Emil i Lønneberget om Emil var et troll for det er det han er. Et troll, mer spesifikt Januartrollet. Han er gjemt bak det røde og uendelig koselige huset der han skal feire jul og ikke bare ham, men elleve andre månedstroll som for en gangs skyld vil være samlet alle mann, slik seg hør og bør når det passer seg slik. Januartrollet er tidlig ute, noe som heller ikke er ukjent farvann og nå står han der bak det røde huset, klar som et egg til å kaste snøball når de andre månedstrollene dukker opp. Og strengt talt kunne han valgt å gå inn i varmen i stedet, sette seg foran peisen til Desembertrollet som er vert for anledningen eller hjelpe henne med å dekke på bordet, men det er så mye mer artig å kaste snøball. Bare å være ute i snøen i det hele tatt. Januartrollet elsker det.

Det finnes månedstroll i alle land og de er spredd rundt omkring på kryss og tvers fra sør til nord og fra øst til vest. Denne historien handler dog bare om de norske månedstrollene som av og til møttes når det var en spesiell anledning. Da snek de seg inn i kofferter på flyplassen, gjemte seg i svære kurver på toget som det sto «FARE: Inneholder giftig slange» på slik at ingen skulle titte oppi, de unngikk mennesker så godt de kunne sånn for sikkerhets skyld og kom seg omsider til det stedet i landet der sammenkomsten skulle holdes. Alle månedstrollene gledet seg skikkelig til det. Gledet seg til god mat og koselig stemning og å treffe andre troll siden det ikke var like mange troll lenger som det en gang hadde vært. Troll flest hørtes først og fremst eventyrene til og det gjorde månedstrollene bare enda mer viktige og essensielle siden de holdt stand. Og nå skulle de feire jul sammen, hele gjengen og Januartrollet, så vel som Desembertrollet (som ventet i det røde huset der hun var i ferd med å lage mat nok til tolv glupske troll), ventet spent på at de andre trollene skulle komme slik at alt sammen kunne begynne.

Månedstrollene var en trolltype som med letthet kunne late som de egentlig heller var litt små mennesker om man ikke så nøyere etter. Så man likevel litt mer nøye på dem så røpet de store, runde nesene, de litt store tærne som ikke fikk plass i sko slik at trollene alltid gikk barbent (ta det med ro, troll fryser aldri på bena, det er noe av det fortryllende ved dem), det mer enn normalt rufsete håret og det ubestemmelige blikket deres som virket som blikket til en femåring og en nittiniåring på en og samme gang likevel at det her var snakk om noe eventyrlig og annerledes. Og i tillegg hadde de haler og det gjorde det klinkende klart at nei da, her var det ikke snakk om mennesker, men troll. Sjarmerende og temmelig ufarlige troll riktignok, men troll like fullt. Og et av disse trollene hadde egentlig kommet for en stund siden uten at Januartrollet hadde fått det med seg (noe som ville irritere Januartrollet grenseløst når han oppdaget det i og med at han altså hadde hatt muligheten til å kaste snøball på noen i over en time uten å ha fått det med seg). Trollet vi her skal frem til var Marstrollet som bare hadde hvilt seg litt under et tre og deretter sovnet der han satt. Dette var egentlig temmelig typisk for Marstrollet, et troll preget av et sterkt sovehjerte som var både bedagelig og drømmende i en fin miks som innebar at han ikke fikk noe sørlig gjort. Marstrollet bodde egentlig i Stavern og like ved havet (eller sjøen, Marstrollet hadde i grunnen aldri lært helt forskjellen). Med en gang sommeren kom pleide Marstrollet å snike seg på første fly til Granada siden hyttene på den tiden yret av liv og mennesker på sommerferie blant svaberg og bryggekanter, men resten av året var det lite folk og Marstrollet kunne kose seg med å bryte seg inn i hytter og stjele mat fra folk som gikk ut i fra at det var mus som sto bak tyveriene i stedet. Det var et fint liv for det avslappede og dagdrømmende Marstrollet og han hadde det også fint nå med å sitte der under treet og sove søtt. Og kanskje kunne Marstrollet med de vakre blå øynene og det lyse håret (som skilte seg ut med å være hakket mindre rufsete enn trollhår vanligvis var) fått forbli i drømmeland om det ikke var for en snøball. Januartrollet oppdaget ham nemlig til slutt og vekket ham med en snøball. Marstrollet så seg forvirret omkring, trøtt og forvirret over den brå oppvåkningen. Så oppdaget han Januartrollet og forsto straks hva som hadde hendt.

«Jeg drømte så fint, hvorfor måtte du vekke meg?» spurte Marstrollet med et sukk.

«Du var et troll og jeg hadde en snøball, det var nødt til å skje,» sa Januartrollet kjekt og så smilte han, «kjekt å se deg forresten.»

«Takk det samme,» sa Marstrollet, som var glad for å se Januartrollet, uansett om å se ham medførte snøballer og liknende frustrasjoner.

«Men la oss gå inn da, det er sikkert varm sjokolade der inne,» sa Marstrollet og Januartrollet tenkte seg om fort før han fulgte etter (han konkluderte med at han sikkert kunne leke mer i snøen senere). Inn kom de, inn i varmen hos Desembertrollet som virket glad over å se dem.

Månedstrollene var egentlig i samme alder alle som en, men de fortonet seg slettes ikke slik. I stedet så de ut som om de var den alderen som best kledde personlighetene deres og derfor minnet Januartrollet om en skøyeraktig åtteåring mens Marstrollet minnet om en avslappet drømmer i trettiårene. Og Desembertrollet som tok dem i mot; hun liknet en koselig gammel bestemor av den typen som serverte te og nybakte boller og smilte omtenksomt med røde kinn som blusset nesten like mye som ilden i peisen. Trollene som liknet ungdommer eller voksne mest ble straks som barn igjen når de møtte Desembertrollet for bare lukten av henne var lukten av hjem og smilet hennes var følelsen av å være trygg mens man bare visste at alt kom til å gå bra til slutt. Og nå tok hun tilfreds i mot Januartrollet og Marstrollet.

«Så koselig at dere har kommet, da kommer sikkert resten av gjengen snart også. Det er bare å sette dere foran peisen om dere vil det,» sa hun. Marstrollet var ikke vond å be og snart var han i ferd med å bli skikkelig trøtt mens han satt og betraktet flammene som danset i peisen også. Januartrollet derimot var for rastløs og begynte å hjelpe til med å dekke på bordet i stedet for han kunne hjelpe til, han måtte bare føle for å gjøre det selv. Og slik gikk en time til mens de ventet spent på ni andre månedstroll som ville fylle huset ganske så snart.

*

Novembertrollet bodde til vanlig i Bergen, noe som passet humøret hans. Der noen av de andre månedstrollene var ukuelige optimister var Novembertrollet en vel så ukuelig pessimist, ja en skikkelig Tussi av et troll som ofte var like regntung og grå som Bergensværet. Novembertrollet hadde svart stritt hår, grå øyne og syv fregner på nesa og pleide å kle seg i en svart dress nesten uansett anledning på en måte som fikk ham til å se ut som om han skulle i en begravelse. Akkurat hvorfor Novembertrollet alltid hadde det med å være så fylt av vemod og negativitet visste han ikke helt selv, men han bare tok det med det omvendte av et smil og hadde for lengst konkludert med at slik bare var ham; han var kongen av pessimisme og verden ville snart gå til helvete. Novembertrollet hadde tatt toget og var nå på vei gjennom skogen og hen til det røde huset der det skulle bli julefeiring. Han gruet seg. Han ville sikkert ikke få mandelen, det ville sikkert ikke være nok grøt til at han kunne få en porsjon en gang, kanskje var det ikke plass til ham i huset i det hele tatt eller så ville de ikke ha ham der siden han var så negativ. Og hvis det var plass til ham kunne det godt hende at Januartrollet var uforsiktig og Oktobertrollet var kranglete og vips tok huset fyr og så døde de alle som en og så var det slutten på månedstrollene, Norway Edition. Novembertrollet kunne forestille seg alskens uheldige hendelser som kunne skje og gruet seg straks enda litt mer. Men der sto huset straks likevel, tilsynelatende koselig og imøtekommende (men han visste bedre) og Novembertrollet sukket tungt før han sa «ja, ja» ut i luften, han fikk vel bare hoppe i det da. Han gikk inn og ble tatt vennlig i mot av Desembertrollet som var irriterende koselig (det var irriterende siden hun var det trollet det var aller mest vanskelig å være pessimistisk i nærheten av siden hun var så trivelig og omsorgsfull) og Januartrollet som var irriterende energisk (Januartrollet kom åpenbart fra en annen planet, så mye energi og overskudd kunne umulig være helt normalt). Marstrollet var dog ikke irriterende og grunnen til det var riktignok kanskje det at Marstrollet ikke reagerte når Novembertrollet kom. I stedet virket Marstrollet nærmest hypnotisert av flammene i peisen og det føltes i grunnen helt greit for Novembertrollet. Uavhengig av hvem som var irriterende og hvem som ikke var det fant Novembertrollet likevel ut at livet kanskje muligens ble bittelitt mindre deprimerende og kjipt om han tok seg en kopp te så han gjorde det. Så var det bare å vente. Vente på åtte troll til, deriblant Junitrollet som Novembertrollet hadde utnevnt til sin nemesis siden hun til forskjell fra ham var kronisk optimist og Maitrollet som i det minste var tradisjonell og organisert nok til å være ganske grei å ha med å gjøre.

Det var i grunnen ganske tilfeldig, men det bodde flere månedstroll nedenfor Trondheim enn ovenfor. To som derimot bodde helt oppe i nord til vanlig var Februartrollet og Septembertrollet som var gode venner. De var begge troll som så ut som barn nettopp fordi det passet personligheten deres best. Februartrollet hadde brunt hår og briller og var et smart og oppfinnsomt troll som i likhet med Septembertrollet hadde flyttet inn på Tromsø Folkebibliotek fordi å leve blant bøker umulig kunne være noe som helst annet enn den lureste beslutningen et lærevillig troll kunne ta. Og der kunne han og Septembertrollet (som på sin side hadde skulderlangt brunt hår, en forkjærlighet overfor fargen lyseblå og et hemmelighetsfullt Mona Lisa-smil med munnen igjen) kose seg natten gjennom med all kunnskapen som bodde mellom reolene. Der Februartrollet var det definitivt mest oppfinnsomme trollet av månedstrollene og i likhet med Apriltrollet, tilsynelatende fra en annen planet enn alle andre, var Septembertrollet en naiv og fantasifull bokorm som syntes litteratur var det desidert fineste som fantes i hele verden. Med andre ord var det kanskje ikke så rart at Februartrollet og Septembertrollet var så gode venner for et ønske om å finne ut av alle vitenskapens gåter eller å finne opp noe brilliant og et ønske om å leve i Narnia og finne Oz i en tornado er kanskje ikke så alt for forskjellige ambisjoner når alt kommer til alt. De opererte begge i en verden av muligheter og så fikk det så være at de av og til tok pauser fra bøker og oppfinnelser for å lete etter nordlyset. Men nå var de langt unna nordlyset, langt unna Nord-Norge i det hele tatt. I stedet gikk de gjennom skogen på vei til det røde og julete huset til Desembertrollet. De visste det ikke, men de var gjest nummer fem og seks som kom og det var som om de startet en kjedereaksjon, for rett etter at de hadde entret huset til Desembertrollet kom de andre seks trollene i løpet av snaut ti minutter. Snart var med andre ord alle tolv månedstrollene på plass og det var en fin ting for da kunne alt begynne.

*

Julegrøten og The Mighty Almond

Hun hadde besluttet å vinne. Jo da, Oktobertrollet visste logisk sett at slikt kanskje ikke var noe en bare kunne bestemme seg for, men likevel, hun kunne se det så godt for seg. I denne fantasien endte hun opp med å spise selve mandelen rett etter at hun hadde fått vist den frem til de andre månedstrollene til stor applaus og tidvis svært åpenlys misunnelse. Deretter ble hun forvandlet til en superhelt kalt The Mighty Almond og så kunne hun redde verden på en litt mandelaktig måte som hun etter hvert ville lære å kjenne. Oktobertrollet smilte over planen sin og så satte hun seg ved bordet for det var nå veldig kort tid igjen til de skulle spise julegrøt. Troll hadde vanligvis ganske rufsete hår som like godt kunne være stritt som bølgete så lenge det viste null respekt overfor kammer og hårbørster. Oktobertrollet var likevel noe for seg selv med det lange, tykke, viltre og bølgete røde håret sitt som minnet litt om håret til Merida i Pixars Brave. Oktobertrollet hadde ellers brune øyne og trekk som var preget av en slags skarphet, hadde hun vært en blyant ville hun vært den som hadde blitt spisset mest, hadde hun vært en blomst ville hun antakelig vært rosen fordi hun rent åpenbart hadde torner som supplement til hennes særegne skjønnhet. Og nå satt hun ved spisebordet, plassert ved siden av Novembertrollet som satt og mumlet for seg selv om hvordan et eller annet definitivt ville gå galt temmelig snart og Junitrollet som hadde langt blondt hår og tendenserte mot å boble over av livsglede og optimisme for fremtiden, og ventet på at de skulle få grøten servert og hun altså bestemt hadde besluttet at hun skulle vinne, basta bom.

Julitrollet var egentlig ikke spesielt sulten. Han ville helst at de bare skulle bli ferdig med grøten (som var middagen deres bare fordi de også skulle spise kaker i flertall laget av Junitrollet og de sammen hadde kommet frem til at det nok ikke var sultne nok til ribbe i tillegg siden de også hadde masse, masse, massevis med pepperkaker og godteri å kose seg med utover kvelden) og desserten sånn at de kunne komme til julegavene siden han hadde skrevet en sang. At Julitrollet hadde skrevet en sang var egentlig ingen stor overraskelse. Blant månedstrollene var han og Augusttrollet de desidert mest musikalske og Julitrollet tilbrakte store deler av året på en gresk øy der han kunne sitte for seg selv og spille gitar ved havet mens han av og til dro hånden gjennom det bølgete svarte håret sitt og stirret med et vakkert brunøyd blikk utover horisonten mens han drømte om å møte på en havfrue som han kunne bli dypt forelsket i. Julitrollet hadde enda ikke funnet henne, havfruen fra drømmene hans som egentlig var den all musikken han skrev ble skrevet for, men han visste at han en dag ville finne henne, visste det like sikkert som han visste at han lengtet etter å gi en musikalsk julegave til de andre månedstrollene i stedet for å prioritere mat. Julitrollet måtte likevel smøre seg med tålmodighet for når tolv månedstroll skulle spise grøt først og dessert etterpå så kunne man vite med sikkerhet at alt ikke var unnagjort i løpet av de neste fem minuttene. Derfor hadde Julitrollet pakket med seg en bok om Bob Dylan som han hadde liggende i fanget med en plan om å smuglese i underveis mens de spiste middag og dessert, en plan han visste at han ville få muligheten til å kose seg med siden han var plassert ved siden av henholdsvis Septembertrollet til venstre for ham og Februartrollet til høyre for ham som begge var typen til å heie i vei på en ide om å smuglese mens man spiste.

Endeligvis kunne Desembertrollet servere inderlig god risengrynsgrøt fra en stor svart gryte til elleve månedstroll og deretter seg selv. Alle hadde fått enten rød saft, gløgg eller julebrus etter eget ønske og nå fikk de grøt og da var jo livet bare fryd og gammen og vissheten om en mandel de alle virkelig håpet på å få siden premien var en svær sjokoladenisse som særlig Junitrollet, Marstrollet og Oktobertrollet hadde innmari lyst på. Desembertrollet for sin del håpet mest at en av de andre ville finne mandelen siden hun ellers ville gå glipp av gleden det var å se noen lyse opp og si «ååå, jeg fant mandelen, hurra» mens det funklet i blikket deres av takknemlighet. Uansett hvem som ville få mandelen var det i alle fall klinkende klart at det bare var snakk om fem til ti minutters tid sannsynligvis før de visste det.

En skulle hatt muligheten til å være flue på veggen akkurat da. Se Oktobertrollet som spiste med glupsk appetitt mens hun var fullstendig overbevist om at hun ville få superkrefter av mandelen NÅR hun fikk den og allerede neste dag ville ha muligheten til å være et månedstroll som brukte romjulen til å redde alle som trengte hjelp av superhelten The Mighty Almond, noe hun så skikkelig frem til. Se Augusttrollet som oppe i hodet sitt så for seg akkurat dette måltidet som et storslagent nummer i en musikal der det ble sang og dans og alt var musikalglede fra ende til annen. Se Novembertrollet som var oppriktig bekymret siden denne dagen fortsatt ikke hadde gått til helvete og han bare visste at jo lenger tid det tok før alt ble kjipt og deprimerende, desto mer kjipt og deprimerende ville det bli når det først ble det. Utenfor snødde det fredfullt og vakkert som på gamle julemotiver, men her inne i huset til Desembertrollet var spenningen til å ta og føle på fordi dette var skikkelig alvor. Bare et av månedstrollene ville finne mandelen og visst kunne det hende han eller hun delte med andre månedstroll, men likevel, det var én som ville være den offisielle vinneren og alle var like spent som juletreet var juletreete og julegavene var julegavete. Snart hadde alle månedstrollene med unntak av Maitrollet (som spiste spesielt sakte fordi han syntes det var slik det skulle være) spist en porsjon hver og mandelen var enda ikke funnet. Det i seg selv var i grunnen ganske typisk for mandler, dette med å vente så lenge med å bli funnet at man ble bortimot koko av spenthet og nysgjerrighet underveis. Hele det røde og julete huset var fylt av spenningen som økte for hver skje med grøt som ble spist og da, da hendte det endelig.

«Jammen, oi,» sa en liten stemme som viste seg å tilhøre Septembertrollet, et troll som så visst hadde lest om gleden ved å finne mandelen i grøten, men aldri hadde opplevd den på ekte og funnet ut hvordan det var. Men nå, der hadde hun mandelen, det var hun som hadde fått den og det forekom henne at å finne mandelen var langt bedre enn bøkene ville ha det til å være. Det var i grunnen direkte fenomenalt.

«Gratulerer!» utbrøt Junitrollet som tok tap og seier med et like stort smil. De andre månedstrollene gratulerte de også og det fikk så være at det i en del tilfeller var gratulasjoner preget av en viss misunnelse. Oktobertrollet derimot var stille og følte seg uendelig skuffet. Her hadde hun bestemt seg for at hun skulle vinne og at hun skulle spise mandelen etterpå og få superkrefter og redde verden, hun hadde hatt verdens beste plan og så ville ingenting av det skje. Og det føltes urettferdig for Septembertrollet hadde sikkert ingen planer om å bli superhelt hvis mandelen mot all formodning ga superkrefter, hun kom sikkert ikke til å spise mandelen en gang og nå fantes det sikkert en og annen barnevogn neste dag som ikke ble reddet om den trillet nedover en bratt nedoverbakke. På sett og vis betydde med andre ord Oktobertrollets tap død og fordervelse for et uskyldig barn der ute.

«Vil du ha en bit?» hørte Oktobertrollet plutselig, ord som dro henne ut av tankevirrvarret.

«En bit?» spurte hun.

«Ja, du så veldig skuffet ut og jeg beklager virkelig, noen ganger bare går det ikke helt som man vil. Men jeg tenkte å dele og du kan godt få den første biten,» sa Septembertrollet med et omtenksomt og litt sjenert smil.

«Tusen takk,» sa Oktobertrollet og konkluderte med at verden ikke var så alt for ille uansett. Dessuten kunne det jo hende hun fikk superkrefter av noe annet om det virkelig var meningen at hun en dag skulle bli superhelt. Kanskje hun var ment til å bli The Wondrous Gingerbread eller The Succulent Marshmallow i stedet, man kunne aldri vite.

*

Snart var måltidet helt og holdent overstått og Septembertrollet hadde delt rikelig av sjokoladenissen med de som ville ha og likevel sikret seg en stor bit selv. Nå satt hun og leste i en bok hun hadde funnet i Desembertrollets bokhylle mens hun spiste sin del av sjokoladenissen og koste seg skikkelig. Samtidig ryddet Maitrollet, som hadde hvitt hår og skjegg og definitivt var den av månedstrollene som liknet mest på Julenissen, og Junitrollet av bordet før de dekket på for dessert i stedet. Julitrollet på sin side var i teorien på toalettet fordi han måtte tisse, men de kunne høre at han sang der inne og visste at han var der mest fordi det var det rommet i huset som hadde best akustikk og formelig funket best til å øve på sanger. Og Marstrollet hadde sovnet sittende foran peisen.

Uansett hadde alle månedstrollene noe å drive med mens de gledet seg til desserten.

*

Du skjønne glitrende dessert, god dag, velkommen du som vi spiser så gjerne

En gang hadde Augusttrollet lengtet etter noe som var hennes greie, noe og virkelig fascineres av. Septembertrollet var månedstrollenes bibliofile alibi, Maitrollet elsket tradisjoner (og neimen om man kunne rokke ved dem sånn helt ut av det blå, det gikk da aldeles ikke an), Apriltrollet elsket 80-tallet og å skille seg ut og var bevisst rar så godt hun kunne og Novembertrollet var pessimist uansett hva. Men hvem var Augusttrollet oppe i alt sammen, hva var hennes rolle i livets spill? Det var det hun lenge hadde lurt på frem til den dagen, seks år tidligere, da hun ganske tilfeldig hadde sneket seg inn på Det Norske Teatret uten at noen fikk det med seg og fikk med seg et teaterstykke der. Dette var en musikal og Augusttrollet hadde ikke merket seg tittelen på den, men hun hadde merket seg stemningen, å se noen synge og danse og spille mens alt hendte akkurat da. Denne følelsen av å gi seg hen til det som hendte på scenen mens det var det desidert viktigste som fantes. Augusttrollet hadde alltid vært det av månedstrollene som hadde vært mest glad i oppmerksomhet, mest glad i å gripe mikrofonen for å deklamere dikt eller synge en sang og det var kanskje ikke så rart at hun derfor forelsket seg hodestups i teater og da aller mest musikaler. Og det var noe så veldig fint med hvordan hun hadde funnet ut hva som var hennes greie i livet, noe hun tenkte på med et smil der hun satt ved spisebordet og ventet på at desserten skulle serveres. Augusttrollet hadde fått sneket seg inn på en hel del musikaler og andre kulturelle begivenheter rundt omkring i Oslo by (månedstroll var generelt sett veldig flinke til å få sneket seg inn rundt omkring uten at mennesker fikk det med seg) de siste fem, seks årene og det hadde gjort at hun nå så for seg enhver situasjon som passende for et musikalnummer og så også med desserten. Det var i så måte nesten litt skuffende da desserten ble servert uten hverken sang og dans som supplement. Men bare nesten, dessert i seg selv var en så fin dings at man ikke kunne annet enn å nyte situasjonen. Og hun skulle sannelig bringe litt musikalglede til dem alle som en så snart det var tid for gaver og hennes gave til alle månedstrollene var en julesang hun hadde skrevet som hun følte at var episk og storslagen nok til å passe ypperlig inn i en hel masse musikaler. Det var en fin tanke.

Junitrollet hadde bakt kaker for anledningen. Hun var et månedstroll med langt lyst hår som alltid var i strålende humør. Junitrollet var i tillegg den aller mest omgjengelige og sprudlende av månedstrollene og hun hadde også en forkjærlighet overfor å bake og var veldig flink til det. Til denne julefeiringen hadde hun slått til med hele tre kaker og i tillegg bakt pepperkaker som var nydelig pyntet med Nonstop og glasur og nå når det var dessert på gang frydet Junitrollet seg over å ha bidratt til fellesskapet på sin egen selsomme måte. Det var noe uendelig fint med å se andre kose seg med ting som ikke ville hadde eksistert om det ikke var for en selv og hun smilte over Marstrollet som spiste med et drømmende blikk, som om dette var litt som å være i himmelen, og alle de andre, deriblant Januartrollet som ikke var så veldig opptatt av kakene, men til gjengjeld åpenbart elsket pepperkakene og tok seg i å leke litt med to pepperkakemenn (han lekte at de var skiløpere på vei til Nordpolen for å hjelpe Julenissen og så hadde de konkurranse om å komme frem først). I tillegg gledet Junitrollet seg til gavene (noe månedstrollene hadde løst på ulike måter i form av at noen hadde anskaffet gaver til hver og en av de andre trollene mens andre igjen hadde bare én gave, men den var til gjengjeld noe alle trollene ville få glede av). Junitrollet selv regnet ikke med at noen ville bli særlig overrasket over at gaven fra henne var noe hun hadde bakt, men hun regnet med at de ville bli glade uansett, slik hun selv ville ha blitt skikkelig takknemlig for en søt liten eske med ristopper.

I det hele tatt koste månedstrollene seg med dessert mens de følte på hvor koselig de hadde det sammen. Det føltes så alt for sjelden at de alle sammen var samlet og det gjorde det bare enda mer essensielt at de nå var det. Og utenfor vinduet snødde det fremdeles. Det var den typen skikkelig snø man nesten ikke opplever i det virkelige liv lenger fordi vintrene blir kortere og derfor føltes den litt som et mirakel. Sånn sett kan man egentlig si at den dagen var mirakuløs både ute og inne og det i seg selv var jo ganske koselig å tenke på. Minst like koselig som en god kopp te eller å lese julete historier om månedstroll under et varmt og godt teppe i stua i den fredfulle romjulstida. Og snart, snart var det tid for gaver, det nærmet seg skikkelig nå og var det en ting månedstroll likte nesten enda mer enn kaker og grøt så var det gaver. Det var i seg selv en fortryllende karusell.

Milde melkespann, så fint med gavedryss og musikalske sammensurier

Da månedstrollene kom til det røde og julete huset til det særdeles bestemoraktige Desembertrollet føltes gavene et hav unna. Det var som om grøten og desserten var hele kontinenter nærmest, som om det var flere evigheter før spist var spist og grøt var grøtet, men likevel. Nå var både middagen og desserten overstått og etter en temmelig kort pause for å rydde av bordet og ta seg av eventuelle toalettbesøk var de endelig samlet i stua der det sto gaver under juletreet og alt skulle begynne. Hva angikk gaver var månedstrollene ellers nødt til å tenke litt kreativt i og med at de prøvde å unngå å bli oppdaget av mennesker og ikke helt hadde muligheten til å tjene penger nødvendigvis. Dette løste noen av månedstrollene ved å gi kreative gaver mens andre igjen løste problemstillingen med å snike seg innom butikker på nattestid og ta ting, men legge igjen ting også på disken med en lapp om at de bare hadde byttet litt (noe de ikke så noe galt ved). Det var med andre ord snakk om varierende metodikk, men enden på visa var uansett gavekos og glede og det satte de alle pris på. Ellers hadde de tidligere hatt så mye krangler om hvem som skulle gå først at de omsider hadde besluttet å gå etter måneden, noe som betydde at Januartrollet var førstemann, noe han for øvrig ikke hadde noe i mot. I år hadde han lært seg å spikke trefigurer og sånn sett fått spikket et troll til hvert av månedstrollene. Disse figurene holdt på med hver sin sport og Januartrollet frydet seg over entusiasmen til for eksempel Apriltrollet hvis trolltrefigur drev med rytmisk gymnastikk og takknemligheten til Marstrollet hvis trolltrefigur drev med yoga (en takknemlighet som nok hadde mest å gjøre med at yoga var det nærmeste sport Marstrollet så seg selv komme). Neste månedstroll ut var Februartrollet som hadde oppfunnet en spesiell halebørste perfekt for trollhaler og nå hadde en til hver av trollene. Siden fortsatte det videre med Marstrollet (han hadde egentlig glemt helt å anskaffe gaver etter å ha tenkt stadig vekk at han skulle gjøre det etter en høneblund og deretter glemt hele greia, men han hadde løst problemet med å male et bilde alle månedstrollene kunne ha på deling som het «En svart katt midt på beksvart nattestid» og satset på at de ikke forsto at det var en nødløsning) og Apriltrollet (hun hadde strikket grytekluter som var neongule på den ene siden og knalloransje på den andre siden, en fargekombinasjon hun ikke ante at hun nok var den eneste som satte pris på). Ingen visste at Maitrollet kunne spille fele (eller for den saks skyld at han hadde en fele), men det hadde han visst og på den spilte han Alexander Rybak?s «Fairytale», noe som bidro til at alle månedstrollene var i litt ekstra godt humør da det var Junitrollets tur og hun altså gledet dem med esker fylt med særdeles gode ristopper

Omsider var det Julitrollet som var en musikalsk og følsom kunstnersjel som hadde skrevet en sang til dem og spilte og sang på gitar så det ga tårer i øynene. Han hadde skrevet en sang som han kalte «Underwater Lamp posts» som var en gitarbasert låt av den typen man hørte på slutten av en Indie-film som man følte seg litt moden og sofistikert over å se. Sangen til Julitrollet var dessuten en smule Disney-aktig fordi det var så himla lett å innbille seg at det var strykere involvert når man lyttet til den selv om så ikke var tilfelle bare på grunn av stemningen og den handlet om havfruer og gikk som følger:

Underwater Lamp Posts

Consider if a mermaid
were to fall in love
where would she go
where would she go

To feel all of this feelings
she was about to know
where would she go

To think about that someone in her heart
may her dreams come true
tell me if they do

There should be underwater lamp posts
underwater lamp posts
a street filled with them
on the bottom of the sea

There should be underwater lamp posts
underwater lamp posts
where she could think of someone
and maybe that someone could be me

Considering that mermaid
feeling wild and free
somewhere out there
somewhere out there


Wondering whereever 
she was meant to be
somewhere out there

And maybe she was meant to be 
with a troll, maybe


Beneath an underwater lamp post
underwater lamp post
a street filled with them
on the bottom of the sea

Beneath an underwater lamp post
underwater lamp post
where she could think of someone
and maybe that someone could be me

And if the world turns dark and grey
and nothing will make sense
I wish upon a lamp post and a mermaid

in present tense

*

Da Julitrollet var ferdig med sangen sin (en sang som funket selv for de månedstrollene som fant den litt teit bare fordi det var så inderlig og oppriktig sunget av et månedstroll som helt åpenbart lengtet etter å finne en havfrue å elske) tok månedstrollene en kort pause fra gavene, noe som passet Augusttrollet ganske godt siden også hennes gave var av den musikalske sorten. Hun hadde riktignok en litt kortere sang som skulle fremføres uten akkompagnement og som heller var en litt artig liten julesang hvis melodi kunne vært hentet fra en super musikal. Det var med andre ord ikke helt i samme gate som Julitrollets sang, men like fullt var det en sang og da pausen var over sang Augusttrollet sangen sin med en sterk og klar stemme som var full av entusiasme. Sangen hennes gikk slik:

En liten nissesang

Kanskje nissen gjerne vil

danse linedance dagen lang

eller dra på karaoke

for å synge julesang

Eller kanskje nissen er

bowlingmester om du vil

eller sjørøver om sommeren

mens skatter står på spill

Det er mangt vi ikke aner

men det lille som vi vet

er at vi kan dele lykke

og en herlig hemmelighet

og den hemmeligheten er

at vi er sammen her og nå

og om nissen kommer er det

månedstroll å hilse på

*

De andre månedstrollene koste seg med Augusttrollets musikalske opptreden også, hennes gave ga dem skikkelig julestemning og det var jo trivelig. Septembertrollets gave var bøker. Hun hadde funnet ut at noen bøker på biblioteket der hun holdt til skulle kasseres og tenkte at de da kunne få et nytt liv som gaver til månedstrollene. Oktobertrollet hadde tegnet en tegning av alle månedstrollene som superhelter (forfatteren beklager her en mangel på gode nok tegneskills for å ha med en illustrasjon av denne tegningen, men anmoder leseren til å se for seg noe brilliant). Omsider var det Novembertrollet som beklaget på det sterkeste. Han hadde vært sikker på at verden kom til å gå under og det i god tid før det var hans tur og mens han rasjonelt sett innså at det egentlig var en fin ting at verden besto var en del av ham likevel litt skuffet. Det virket som om de andre månedstrollene tilga ham og Desembertrollet ga ham et smil som i så stor grad sa «det går bra, vi er glad i deg uansett, vi vil bare at du skal ha det fint» at Novembertrollet helt glemte å være pessimist resten av kvelden. Og jo da, det var rent midlertidig og han ville huske helt greit å være negativ og pessimistisk allerede neste dag, men likevel, i noen få timer hadde Novembertrollet det bare trivelig.

Ingen følte at Desembertrollet trengte å gi en gave. Tross alt hadde hun laget grøt til dem alle sammen og vært vert og det var i grunnen en super gave i seg selv. Og samtidig var det ikke akkurat noen som sa nei takk da hun ga en eske med pepperkaker til hver og en av de andre månedstrollene som nå altså hadde både pepperkaker og ristopper å kose seg med post-julen.

Med det så var alle gavene, med unntak av eventuelle gaver Julenissen kom med i løpet av natten (sånn om han fantes og like gjerne besøkte månedstroll som barn), åpnet og med det gikk også kvelden mot slutten. Noe som passet de fleste månedstrollene ganske godt siden selv koselige ting som julefeiring er noe man blir sliten av etter hvert. Snart nok gikk de og la seg (Marstrollet var en av dem som ikke gikk og la seg siden han hadde sovnet foran peisen midt i opptredenen til Augusttrollet og sov som en stein allerede) nesten alle mann. De fant plasser å sove frem til neste morgen da de skulle dra hjemover og var tilfredse og glade over å ha tilbrakt en koselig julefeiring sammen.

*

God natt og god jul, god jul og god natt

Det var natt og utenfor hadde det sluttet å snø og nå var verden der ute dekket av et hvitt teppe badet i måneskinn. Alle månedstrollene hadde sovnet for lengst med unntak av Septembertrollet som satt ved vinduet og betraktet utsikten. Der ute var det kanskje ugler og ulver nå og kan hende flaggermus i tillegg. Og et sted blant skyene fløy kanskje Julenissen med sleden sin på vei til barn over hele verden (og forhåpentligvis månedstroll i tillegg). Septembertrollet drømte seg bort der hun satt mens hun tenkte på hvor fint det var å sitte der ved vinduet og hvor koselig hun hadde hatt det den kvelden. Hun hadde fått gaver og gitt gaver, hun hadde funnet mandelen, alt var en fin karusell og nå var det natt og alt var over. Og samtidig visste hun at det at noe tok slutt bare begynte at noe annet begynte, hvert farvel var et hallo, hver avskjed et velkommen. I alle fall valgte hun å se det på den måten siden alt ble litt koseligere da, det fikk alt til å virke litt ekstra håpefullt og inspirerende.

Utenfor var det en verden av snø og gatelykter og eventyr og inne var det sovende månedstroll og et gjesp som Septembertrollet tolket som et tegn på at hun veldig snart ville være i drømmeland hun og.

Det gjensto bare å si god jul så hun sa det. God jul og god natt, kjære leser, god natt og god jul!

***

 

Om undersjøiske gatelykter og fabeldyr :)

Heisann! Livet er fint fordi det snart er jul og jeg i går vant sjokoladeis på en julekalenderkonkurranse jeg var med på så da har jeg i alle fall vunnet én ting denne måneden og om jeg ikke vinner noe mer så er én ting mye mer enn nada 😉 Ellers har jeg kjøpt alt av julegaver, jeg har skrevet ferdig en julete historie om månedstroll som jeg skal poste her på torsdag regner jeg med (dessverre tror jeg at jeg ved et uhell greide å miste mye av det jeg skrev i stad så jeg må nok skrive en del sider på nytt, men det ordner seg sikkert og da har jeg noe å drive med i kveld) og jeg koser meg med bøker og internett og te og i går fikk jeg endeligvis tatt pariserhjulet i Spikersuppa. Dessuten har The Hamilton Mixtape-cden jeg venta på kommet i posten så yay 🙂

Dette er forresten flott:

Det er “How far I’ll go” fra Moana sunget på veldig mange språk (dog dessverre ikke norsk, jeg skjønner ikke hvorfor det ikke snart kan bli klart hvem som har de norske stemmene i Moana/Vaiana) og alt er veldig fint. Særlig Islandsk, Engelsk, Fransk, Castilian (europeisk spansk i følge det jeg har lest) og nederlandsk her høres veldig fint ut 🙂 

Men nå tenkte jeg å poste teksten til en sang fra Månedstroll-prosjektet mitt (en sår gitarbasert sang om havfruer og gatelykter) og deretter min anmeldelse av Fabeldyr-filmen 🙂 Vi starter med sangteksten:

Underwater Lamp Posts

Consider if a mermaid
were to fall in love
where would she go
where would she go

To feel all of this feelings
she was about to know
where would she go

To think about that someone in her heart
may her dreams come true
tell me if they do

There should be underwater lamp posts
underwater lamp posts
a street filled with them
on the bottom of the sea

There should be underwater lamp posts
underwater lamp posts
where she could think of someone
and maybe that someone could be me

Considering that mermaid
feeling wild and free
somewhere out there
somewhere out there

Wondering whereever 
she was meant to be
somewhere out there

And maybe she was meant to be 
with a troll, maybe

Beneath an underwater lamp post
underwater lamp post
a street filled with them
on the bottom of the sea

Beneath an underwater lamp post
underwater lamp post
where she could think of someone
and maybe that someone could be me

And if the world turns dark and grey
and nothing will make sense
I wish upon a lamp post and a mermaid

in present tense

*

Her er traileren:

 

Og her kommer altså anmeldelsen min. God fornøyelse og så bables vi om noen dager =D

Fabeldyr og hvor de er å finne

Mens det skal sies at jeg har et litt ambivalent forhold til nye filmer, bøker og teaterstykker fra Harry Potter-universet så hørtes dette ut som en interessant og underholdende film og det fine er at det var den også. Det var noe nostalgisk og fint ved å høre Harry Potter-musikken igjen og på nytt vende tilbake til universet jeg i så mange år har elsket og sånn sett funket denne filmen fabelaktig. Og greit nok så ble jeg ikke hundre prosent overbevist, men jeg syns uansett at dette var en trivelig filmopplevelse.

Anyway, så handler det her om Newt Scamander og foregår 70 år før Harry Potter-bøkene i New York der fabeldyr slippes løs og blir en del av en større historie med spenning og eventyrlighet. Og mens selve historien ikke var det som fenget meg mest så var det ting som jeg virkelig hadde sansen for og det var fabeldyrene. Det var så sjarmerende og interessant med alle de forskjellige fabeldyrene man fikk muligheten til å følge og jeg syns fabeldyrene i det hele tatt er det som var høydepunktet. Jeg likte også atmosfæren, jeg syns karakterene var engasjerende og jeg syns det var lærerikt å høre om magisystemet i USA i forhold til i Storbritannia.

Samtidig holdt jeg likevel på å sovne på den mest spennende delen, noe som det godt kan tenkes sier mer om meg enn om filmen, men som jeg likevel tolker som et tegn på at det er noe som mangler. Og det kan hende dette noe er den følelsen av at dette er en historie vi virkelig trenger for jeg følte ikke det. Jo da, det var underholdende og sjarmerende og godt gjennomført, men jeg føler ikke at det virkelig står noe på spill eller at dette er en historie filmselskapet virkelig brenner for. Jeg syns dessuten at obscurials-greiene var temmelig forvirrende, jeg syns det løste seg litt for enkelt på slutten og ja, det er en del småting som trekker ned nok til at jeg «bare» lander på en firer. Til gjengjeld er det en sterk firer og en firer som gjør meg temmelig sikker på at jeg nok skal se de neste filmene.

For det er nostalgisk og fint og jeg koste meg mer enn jeg ikke koste meg.

Et utvalg flotte ting som hendte i 2016 :)

Kjære leser! For meg personlig har dette året vært et ålreit år. Det har bydd på enkelte utfordringer som jeg av ymse grunner ikke har skrevet så mye om på nettet og jeg har måttet bli mer selvstendig og mer voksen enn før, noe som gjør meg litt ambivalent siden jeg egentlig takler forandringer temmelig dårlig. Samtidig er dette også et år jeg har vokst på og et år der en hel del ting har ordnet seg. Hver gang jeg har bekymret meg for noe som har med Nav eller økonomi å gjøre så har det løst seg. Dessuten har jeg i år for første gang tjent penger på skrivingen i form av to tekstforfatteroppdrag jeg hadde i våres og mens det ikke er snakk om enorme summer eller noe sånt så føles det jo som en bekreftelse av at ja, jeg er flink, kanskje å skrive er noe jeg virkelig kan få til selv om jeg ikke er forfatter enda (og glemmer å sende inn innen fristen når det gjelder tidsskrifter eller skrivekonkurranser). Jeg har dessuten lest særdeles mange fine bøker i år og mens jeg kan bruke for mye tid på å irritere meg over ymse småting så har jeg vært fornøyd med tilværelsen veldig mye av tiden og det er jo bra.

Men det var året for min del For verdens del er situasjonen annerledes, for verdens del har dette året vært sjeldent håpløst. Mangt har blitt skrevet om drittåret 2016, men som en kort oppsummering så har vi alt for mange døde kjendiser (med Bowie og Alan Rickman i spissen), Brexit og Trump (nei, jeg kommer aldri til å akseptere Trump), terror og kaos og ja, dette året har bydd på mange frustrasjoner for verdens del og en får bare håpe at 2017 blir en opptur i forhold. Og samtidig så må man lete etter lyspunkter og jeg vil at dette skal være et oppmuntrende innlegg og har her tenkt å trekke frem et utvalg fantastiske ting som hendte i 2016. For det finnes alltid ting i livet å glede seg over og det er viktig å huske på. Jeg kommer ellers i hovedsak til å fokusere på popkulturelle finheter, men hvis man vil se en skikkelig oppmuntrende liste som tar for seg mer seriøse ting som har skjedd kan man finne det her: https://medium.com/@angushervey/99-reasons-why-2016-has-been-a-great-year-for-humanity-8420debc2823#.latofywyi. I dette innlegget vil jeg fokusere mer på film, tv, musikk og spill i hovedsak og jeg håper det er greit. Anyway, for å unngå et alt for langt innlegg er planen min først å nevne noen boblere, dvs. ting som akkurat ikke får være med på listen, men som man også kanskje kan trekke frem som positive ting, og deretter fem utvalgte høydepunkter. Jeg håper det faller i smak og det er bare å legge til ideer i eventuelle kommentarer til hva man ellers kunne hatt med på denne listen.

Boblere

Jeg vurderte litt å ta med de nye Gilmore Girls-episodene på denne lista, men jeg føler at det er for delte meninger rundt omkring angående om de faktisk VAR bra eller ikke og mens jeg likte dem så syns jeg fortsatt ikke at de var helt tilfredsstillende i forhold til selve serien Gilmore Girls som jeg endeligvis så alt av i sommer og syns var usedvanlig godt skrevet og veldig trivelig og engasjerende. Jeg vurderte ellers å ta med Harry Potter der det i år har kommet både ny film og nytt teaterstykke, men jeg er egentlig ikke spesielt interessert i teaterstykket og mens jeg skal se filmen i morgen så er det en del av meg som ikke ser helt behovet for nye filmer og teaterstykker og bøker om Harry Potter og co. Jeg elsker de syv opprinnelige bøkene, jeg setter svært pris på de opprinnelige filmene og jeg vil alltid ha et nostalgisk og kjærlig forhold til Harry Potter, men for meg er det disse bøkene og filmene som er kanon, det som kommer nå tolker jeg mer som bonusmateriale og fanfiction og det kan være fint nok det, men det er ikke det samme. Med det sagt så er jeg spent på filmen og jeg regner med at jeg kommer til å like den uansett. 

Fem utvalgte popkulturelle høydepunkter fra 2016 i villkårlig rekkefølge

– SKAM

Ja da, jeg vet SKAM begynte i fjor, men det var i år og da særlig nå i høst at det virkelig tok av og jeg gikk fra å like det ganske godt til å bli kjempefan. For jeg var i utgangspunktet usikker på å ha Isak som hovedperson, jeg likte jentegjengen og jeg syntes det var dumt å miste fokuset på dem, men ååå, den tredje sesongen er den desidert beste sesongen og det er noe vakkert med hvordan den har engasjert så mange og ikke bare her i Norge, men i hele verden. I en høst med Trump i spissen for en verden av kaos og uro har folk over hele verden samlet seg rundt en kjærlighetshistorie så nydelig og sårt formidlet at man blir helt betatt og tenk at en historie om homofil kjærlighet kan binde oss alle sammen, la oss føle på et hav av følelser samtidig som vi lærer å forstå psykiske problemer bedre og i det hele tatt blir et hakk klokere enn før underveis. SKAM er kanskje “bare” en ungdomserie, men det er også noe av det viktigste og beste Norge har å by på nå og derfor må det soleklart med på denne lista. Jeg har for øvrig ikke linker, men jeg anbefaler folk å besøke SKAM-fangruppa på Facebook om de ikke er medlem der allerede for ikke bare å finne et flott fellesskap, men også fordi det der stadig postes artikler fra rundt om i verden om SKAM som utbroderer viktigheten av nettopp denne serien og aller mest kanskje, nettopp denne tredje sesongen som jeg er veldig spent på om sesong 4 klarer å leve opp til. 

– Pokémon Go

Greit nok, jeg mistet interessen etter noen måneder fordi jeg ikke fikk til å vinne gymmer og ikke kom over nye Pokémon og aldri ble særlig god til det, men i sommer elsket jeg det og en stund var dette et spill tilsynelatende alle var opptatt av. For Pokémon er gøy, det er noe som de fleste har eller har hatt et forhold til (kanskje man så filmene, kanskje man elsket spillene, kanskje man digget tv-serien, kanskje man som meg fortsatt syns mange av sangene på Pokémon-cd-ene er oppriktig fine) og det er kult at man kunne fange Pokémon in real life. Dessuten er det noe flott med et spill som oppmuntret til å gå ut i verden for jo da, det var et mobilspill, men man var nødt til å gå for å komme opp i leveler, man trengte å være ute i verden for å finne nye gymmer der man kunne sloss eller nye Pokémon å fange, mens det har eksistert GPS-baserte spill også før så var Pokémon Go det som virkelig inspirerte folk og som med et enkelt, men genialt konsept engasjerte både store og små rundt om i landet. For Pokémon Go er ikke perfekt, men det viste at Nintendo kan skape fengende mobilspill og det er verdt å glede seg over.

Hamilton Mixtape

I 2015 tok Lin-Manuel Miranda (som jeg bare blir mer og mer fan av) over verden med musikalen Hamilton som veldig, veeeeldig mange elsker og som jeg personlig har obsesset over en god stund nå. Jeg har skrevet om Hamilton før, men det er fortsatt verdt å nevne at dette er en veldig viktig musikal og ikke bare fordi den er fantastisk, men fordi det av og til dukker opp ting som treffer perfekt i sin samtid. Hamilton ER musikalen vi trengte da den kom, den er høyst aktuell fortsatt og i år kom The Hamilton Mixtape (som jeg anbefaler alle å lytte til) som fortsetter festen med et stjernegalleri av artister og deres tolkninger av sanger fra Hamilton. Vi har alt fra Usher og Alicia Keys til Regina Spektor, Sia og Jimmy Fallon blant flere og hver byr de på flotte fremføringer som er med på å vise at sangene fra Hamilton ikke bare er flotte musikalsanger, men flotte sanger i seg selv. Og utover det fine med å høre flotte tolkninger av flotte sanger så er det noe utrolig inspirerende med å vite at en musikal i vår tid kan inspirere og engasjere så mange supre artister, at en musikal kan gjøre så stor forskjell i det hele tatt. Det er sånne ting som får meg til å føle meg skikkelig smart som har vært superfascinert av musikaler bestandig 😉

– Stranger Things

Mens dette året også har hatt andre svært gode nye serier (Westworld blant annet) så er det denne serien på Netflix som i mine øyne føles mest nyskapende på samme tid som den også er veldig nostalgisk. Stranger Things har et engasjerende mysterium, flotte karakterer og masse spenning, men det som gjør det så flott er hvor gjennomført det er. Det er en brilliant 80-tallsestetikk ved denne serien i alt fra musikken og scenografien til kostymer og referansene og det gjør at dette er en serie som både får deg til å tenke tilbake på filmene man vokste opp med om man er født på 80- og 90-tallet, samtidig som det er en helt egen perle av en serie i seg selv som også står støtt på egne ben. Og nå er det en stund siden jeg så denne serien, men det føles som den mest gjennomførte og smarte nye serien i 2016 og har dermed en klar plass på denne listen.

Kristoffer Joner/NOAS

Dette er litt på siden av de andre punktene og også litt mer politisk enn jeg generelt sett pleier å være på nettet, men jeg syns virkelig dette er en særdeles flott ting i år. Jo da, mediakaoset i ettertid var temmelig teit, men det er noe inspirerende med at en Facebook-post mobiliserte så mange at det kom inn 3. millioner til NOAS og deres organisasjon for asylsøkere i løpet av en natt. Og greit nok så skal det innrømmes at jeg personlig ikke akkurat er noen stor fan av Sylvi Listhaug, men uavhengig av hva man mener om Sylvi Listhaug så greide Kristoffer Joner å vekke folks engasjement, han greide å mobilisere folk til å vise at nei, vi syns ikke det er greit å skryte av streng og lite medmenneskelig asylpolitikk der syvåringer kastes ut av landet og man oppfordres til å like og dele glede over at slikt skjer. Det er så mye kjipt som skjer i verden at det er vanskelig å vite hva man kan gjøre for å hjelpe og Kristoffer Joner og NOAS hjalp oss å hjelpe og viste oss noe vi faktisk kunne gjøre selv for å støtte en god sak. Uavhengig av mediekaoset etterpå og slikt så fikk jeg likevel litt ekstra tro på menneskeheten den natten og det er jo fint.

*

Konklusjonen er med andre ord at mens dette året aldri vil bli husket som yay, kongeåret 2016, dette året var fantastisk for verdens del, hurra, så finnes det lyspunkter og jeg håper det kan fungere som en trøst for alle som leser dette innlegget. Bare det å vite at det har skjedd fantastiske ting også i år og at det er verdt å huske på det og. 

Klem og så bables vi til uka 🙂

Ymse fine ting Youtube-messig sett og ellers :)

Heisann! Siden sist har det ikke skjedd så mye spennende, men livet er ålreit og det som særlig gjør livet fint er skriveprosjekter. Jo da, julekalenderprosjektet mitt engasjerer meg ikke så mye for tiden (noe som pleier å skje når jeg forsøker å skrive julekalenderhistorier, jeg blir lei ganske fort dessverre), men til gjengjeld syns jeg “Månedtrollene feirer jul” som er et annet prosjekt jeg holder på med blir helt brilliant. Sistnevnte er et sånt tilfelle der jeg nyter hvert sekund og har det så himla gøy med skrivingen og det er en veldig fin følelse <3 

Ellers leser jeg “Fordi overlevelse ikke er nok” av Emily St. John Mandel og den boka er kjempefin, jeg har dilla på “Snøfall” som er årets julekalender på Nrk og se, jeg har pepperkaker:

For øvrig, om noen leser dette innlegget og har noen ideer, så har jeg en plan om å blogge om flotte ting som hendte i 2016 på fredag fordi jeg nekter å akseptere at dette året bare var et drittår for verdens del, det må jo ha vært noen lyspunkter og. Jeg har kommet på noen ting som jeg kan trekke frem, men hvis noen har noen gode ideer til lyspunkter som kan trekkes frem i et sånt innlegg er det bare å si fra. Det er ellers bare å stjele ideen om man blir inspirert 😉

*

Men da tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget her til å poste ymse Youtube-finheter. Og hvis det faktisk interesserer noen andre enn meg tar jeg det som en bonus 😉

Vi starter selvsagt med dette nye klippet fra Moana (som jeg altså gleder meg intenst mye til å se):

Det er sangen “How far I’ll go” slik den fremføres i filmen og det er så fint og jeg er veldig glad i denne sangen allerede <3 Og ååå, animasjonen, vannet for eksempel, det er så flott animert at bare wow!

Den neste filmen jeg må dele er en film jeg deler hvert år fordi jeg syns det er den mest episke jule-kortfilmen i verden bare på grunn av den uforutsette og lite barnevennlige twisten på slutten. Dette er elsk <3

Det er liksom så koselig og søtt og klisjéfylt helt frem til slutten 😉

Ellers så burde jo alle sjekke ut The Hamilton Mixtape og her kan man se Regina Spektor fremføre “Dear Theodosia” og det er jo ganske fint:

Siden jeg er en Nintendo-geek som gleder meg veldig til å teste ut Super Mario Run og er Super Mario fan generelt sett liker jeg også dette veldig godt:

Det er The Roots OG Shigeru Miyamoto som spiller Super Mario Theme og det er awesome 🙂

*

Og det var det jeg følte for å dele av finheter i dag. Neste innlegg vil altså komme på fredag regner jeg med og vil altså fokusere på lyspunkter med året som vi snart er ferdig med 😉

Smakebit på søndag og Nøtteknekkeren 2016 :)

Heisann! Det er søndag morgen, desember er i full sving og jeg fikk handlet nesten alt av julegaver på fredag så nå er jeg fornøyd. I tillegg elsker jeg Månedstrollene-prosjektet mitt (poster den på bloggen min rett før jul), jeg elsker at jeg har bakt pepperkaker denne helgen som jeg skal pynte etterpå og jeg fryder meg over bøker jeg bestilte etter at jeg vant Nanowrimo som har kommet:

Jeg venter ellers fortsatt på en bok til som jeg håper kommer i løpet av neste uke og jeg bestilte også The Hamilton mixtape (som er awesome) for ikke så lenge siden som og vil komme i posten snart. Og jeg kommer sannsynligvis til å anmelde alle disse bøkene etter hvert som jeg leser dem hvis ikke jeg er tom for ord. 

For å være med på smakebit på søndag kan jeg ellers tipse om at jeg leser denne boka for øyeblikket:

Og denne boka er veldig kul altså. Den heter altså “Poisoned Apples” og dette er en diktsamling der diktene er inspirert av eventyr og utfordringene moderne tenåringsjenter møter når det kommer til et for skjønnhetsfokuserende samfunn og resultatet er en smart, moderne og feministisk diktsamling som samtidig har et snev av eventyret i seg på en måte som jeg liker veldig godt. Og mens det kanskje kunne vært enda mer eventyraktig stemning enn det er så er det noe med selve ideen bak denne boka som jeg liker så godt at jeg tilgir alt som kanskje kunne vært gjort annerledes. Her er i alle fall en smakebit:

Jeg syns også dette er et dikt som viser humoren som også finnes mellom linjene her ganske godt:

Some say the Before poem
had character.
This poem is much more attractive.
With the Healing Brush Tool
I took out most of the lines.
I left in a few
so it wouldn’t look unnatural.

I tillegg har boka fotografier i svart-hvitt (som jeg ikke greide å få til noen fine bilder av siden mobilkameraet mitt ikke er så bra) og et kult cover så yay!

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra Virkeligheten.

*

Ellers var jeg altså og så Nøtteknekkeren i Operaen (som settes opp i en ny versjon i år) og det var sååå fint. Nå tenkte jeg å dele syv tanker om forestillingen og så satser jeg på at de er av interesse.

Syv tanker om Nøtteknekkeren 2016

 

En ny og bedre versjon

I år var det en ny versjon av Nøtteknekkeren som ble fremført og jeg syns den hadde bedre flyt. Jeg har sett den klassiske versjonen som er satt opp utallige ganger både i filmet versjon på kino og i den gamle Operaen da jeg var liten og det var jo absolutt fint da og, men historien henger bedre sammen nå, det er en klarere rød tråd føler jeg og det merker man særlig i andre akt der det før var litt “ja, nå kommer en dans og nå kommer denne dansen og hei, nå danser blomstene”, men så føltes det mer tilfeldig og da mistet jeg litt av interessen selv om det selvsagt var vakkerhet deluxe. Dessuten har Nøtteknekkeren 2016 filmede effekter på begynnelsen og litt forskjellige effekter som gjør at det føles så magisk at man nesten ikke klarer å forstå at det faktisk er live, det skjer her og nå og det elsket jeg.

Rottekongen og rottene 

(Bildet er link til bildet på nettet, et bilde jeg har lånt fra Operaen som illustrasjon.) 

Anyway, her ser man Rottekongen og jeg vet at man skal heie på Klara og Nøtteknekker-prinsen hennes, men ååå, det er litt med hvordan man heller ikke er ment til å heie på Rothbart (jeg skriver det sikkert feil, sorry) i Svanesjøen og gjør det litt likevel. For skurker ser så utrolig kule ut, Rottekongens look er helt fantastisk og han har også mer å spille på siden han kan være litt morsom der Klara og Nøtteknekker-prinsen er mer snille og heltemodige og mer kjedelige. Og det beste i denne oppsetningen, det desidert mest sjarmerende var de små rottene, spilt av barn som hadde de mest perfekte rottekostymene en kan tenke seg. De var så søte og sjarmerende og morsomme og det virket som om de hadde det så gøy underveis og ååå, man burde se Nøtteknekkeren 2016 bare for rottene og Rottekongens skyld <3

Scenografielsk

De siste årene har jeg blitt mer og mer opptatt av alt rundt forestillinger jeg ser og scenografien her er noe av det fineste jeg har sett. Det er så gjennomført og smart og fint å se på og man kan finne nye artige detaljer overalt og det tar likevel ikke bort fra det viktigste som jo er dansen og historien, men det supplementerer det på en så himla flott måte og ja, jeg elsket scenografien.

Kostymene

Det var kjolen til voksne Klara, det var de nevnte rottene og Rottekongen, det var pepperkakemenn og blomster og snøkrystaller og det var dessuten mye mer i en forestilling der kostymene var helt nydelige =D Her er det ikke så mye å legge til, jeg bare jaa, me like 😉

Ballett er vakkert og imponerende

Man sitter litt og måper nesten fordi det er så flott. Med Nøtteknekker-prinsen for eksempel når han har en solo der han er sånn “ja, jeg tror jeg bare tar tjue piruetter her, pyttsann Pythagoras” og med de russiske figurene fra den svære Matruska-dukken og hele tiden i det hele tatt med ballett og så får de det til å se så lett ut, samtidig som man liksom vet at det er jo ikke lett i det hele tatt, det krever enormt mye trening og øvelse og jo lettere det ser ut, jo vanskeligere er det egentlig, men det virker lett. Tenk å kunne danse med en slik letthet, gli over scenen, hoppe og sprette uten at man hører landingene. Det er så vakkert og så imponerende og jeg følte meg så heldig som kunne sitte der i den flotte, flotte operaen og se alt sammen rett foran øynene på meg.

Musikken

Tschaikovsky var et geni <3 Musikken her er fantastisk (spilt frem av et live-orkester med harpe (harpe <3) og strykere og annet flott) og dessuten kunne man tenke på den fine sekvensen i Disney’s Fantasia underveis:

Fantasia er for øvrig også flott, jeg har elsket både Fantasia og Fantasia 2000 veldig lenge for ja, det er fenomenalt <3

*

Så ja, jeg hadde det altså fint i operaen og livet inneholder noen ting å glede seg over så yay. Nå skal jeg dog finne på litt andre ting enn blogging og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse!

Månedstroll og A monster calls =D

Heisann! Det viktigste i livet for tiden er ord. Til dels ordene jeg leser, men aller mest tingene jeg skriver. Jeg har julekalenderprosjektet mitt som jeg koser meg med og jeg har dessuten begynt på en historie jeg rett før jul skal dele her og som jeg har tenkt å illustrere og kanskje gi som julegave. Og denne sistnevnte historien handler om månedstroll som feirer jul sammen og er et prosjekt jeg for øyeblikket liker så godt at jeg bare må dele et lite utdrag fra det jeg har skrevet så langt fordi dette er et barnlig og sprudlende skriveprosjekt som jeg virkelig nyter. Her er et lite utdrag før jeg babler videre om ymse annet:

Utdrag fra julehistorie om månedstroll som feirer jul

Snøfall over tussete trolletær, over en lang hale, over en litt stor nese og over en sixpence som er litt på skrå. Over lyst rufsehår som får ham til å minne om Emil i Lønneberget om Emil var et troll for det er det han er. Et troll, mer spesifikt Januartrollet. Han er gjemt bak det røde og uendelig koselige huset der han skal feire jul og ikke bare ham, men elleve andre månedstroll som for en gangs skyld vil være samlet alle mann, slik seg hør og bør når det passer seg slik. Januartrollet er tidlig ute, noe som heller ikke er ukjent farvann og nå står han der bak det røde huset, klar som et egg til å kaste snøball når de andre månedstrollene dukker opp. Og strengt talt kunne han valgt å gå inn i varmen i stedet, sette seg foran peisen til Desembertrollet som er vert for anledningen eller hjelpe henne med å dekke på bordet, men det er så mye mer artig å kaste snøball. Bare å være ute i snøen i det hele tatt. Januartrollet elsker det.

Det finnes månedstroll i alle land og de er spredd rundt omkring på kryss og tvers fra sør til nord og fra øst til vest. Denne historien handler dog bare om de norske månedstrollene som av og til møttes når det var en spesiell anledning. Da snek de seg inn i kofferter på flyplassen, gjemte seg i svære kurver på toget som det sto «FARE: Inneholder giftig slange» på slik at ingen skulle titte oppi, de unngikk mennesker så godt de kunne sånn for sikkerhets skyld og kom seg omsider til det stedet i landet der sammenkomsten skulle holdes. Alle månedstrollene gledet seg skikkelig til det. Gledet seg til god mat og koselig stemning og å treffe andre troll siden det ikke var like mange troll lenger som det en gang hadde vært. Troll flest hørtes først og fremst eventyrene til og det gjorde månedstrollene bare enda mer viktige og essensielle siden de holdt stand. Og nå skulle de feire jul sammen, hele gjengen og Januartrollet, så vel som Desembertrollet (som ventet i det røde huset der hun var i ferd med å lage mat nok til tolv glupske troll), ventet spent på at de andre trollene skulle komme slik at alt sammen kunne begynne.

Månedstrollene var en trolltype som med letthet kunne late som de egentlig heller var litt små mennesker om man ikke så nøyere etter. Så man likevel litt mer nøye på dem så røpet de store, runde nesene, de litt store tærne som ikke fikk plass i sko slik at trollene alltid gikk barbent (ta det med ro, troll fryser aldri på bena, det er noe av det fortryllende ved dem), det mer enn normalt rufsete håret og det ubestemmelige blikket deres som virket som blikket til en femåring og en nittiniåring på en og samme gang likevel at det her var snakk om noe eventyrlig og annerledes. Og i tillegg hadde de haler og det gjorde det klinkende klart at nei da, her var det ikke snakk om mennesker, men troll. Sjarmerende og temmelig ufarlige troll riktignok, men troll like fullt. Og et av disse trollene hadde egentlig kommet for en stund siden uten at Januartrollet hadde fått det med seg (noe som ville irritere Januartrollet grenseløst når han oppdaget det i og med at han altså hadde hatt muligheten til å kaste snøball på noen i over en time uten å ha fått det med seg). Trollet vi her skal frem til var Marstrollet som bare hadde hvilt seg litt under et tre og deretter sovnet der han satt. Dette var egentlig temmelig typisk for Marstrollet, et troll preget av et sterkt sovehjerte som var både bedagelig og drømmende i en fin miks som innebar at han ikke fikk noe sørlig gjort. Marstrollet bodde egentlig i Stavern og like ved havet (eller sjøen, Marstrollet hadde i grunnen aldri lært helt forskjellen). Med en gang sommeren kom pleide Marstrollet å snike seg på første fly til Granada siden hyttene på den tiden yret av liv og mennesker på sommerferie blant svaberg og bryggekanter, men resten av året var det lite folk og Marstrollet kunne kose seg med å bryte seg inn i hytter og stjele mat fra folk som gikk ut i fra at det var mus som sto bak tyveriene i stedet. Det var et fint liv for det avslappede og dagdrømmende Marstrollet og han hadde det også fint nå med å sitte der under treet og sove søtt. Og kanskje kunne Marstrollet med de vakre blå øynene og det lyse håret (som skilte seg ut med å være hakket mindre rufsete enn trollhår vanligvis var) fått forbli i drømmeland om det ikke var for en snøball. Januartrollet oppdaget ham nemlig til slutt og vekket ham med en snøball. Marstrollet så seg forvirret omkring, trøtt og forvirret over den brå oppvåkningen. Så oppdaget han Januartrollet og forsto straks hva som hadde hendt.

***

Ellers gleder jeg meg til fine planer på fredag (blant annet skal jeg kjøpe julegaver da tenker jeg) og enda mer gleder jeg meg til enda finere planer på lørdag da det skal bakes pepperkaker og jeg skal se Nøtteknekkeren og alt blir himla herlig <3

Men nå tenkte jeg først å dele noe jeg alltid føler for å dele i desember fordi det er så fint:

 

Og så tenkte jeg å dele min anmeldelse av “A monster calls”-filmen. God fornøyelse og så kommer neste innlegg antakelig på fredag 🙂

A monster calls ? filmanmeldelse

For noen år siden kom jeg over boka «A monster calls» av Patrick Ness, en bok som igjen var inspirert av en ide Siobhan Dowd (som dessverre døde av kreft for noen år siden) hadde hatt. Og ååå, boka «A monster calls» er en bok jeg ble veldig glad i og har lest flere ganger; litt fordi min utgave i alle fall er nydelig og stemningsfullt illustrert av Jim Kay, men mest fordi dette er en virkelig fint skrevet bok som er sår og vakker og temmelig deprimerende i tillegg. Følgelig var jeg veldig spent angående filmen og jeg ble bare enda mer spent av traileren som var awesome deluxe. Og jo da, dette er en veldig flott film. Den er kanskje ikke like bra som boka og jeg kan se visse svakheter ved den nå i ettertid, men jeg ble rørt og fascinert og forlot kinosalen med en følelse av å ha opplevd noe magisk og det er verdt å feire.

Anyway, som i boka handler det om Conor som ikke har det så lett siden han blir mobbet på skolen og har en alvorlig syk mor. Så blir han besøkt av et monster som forteller ham tre historier før han selv må fortelle sin egen historie som er en sannhet han nekter å innrømme og slikt. Og så handler det om kraften i historier og om å si farvel og litt forskjellig sånt og mens tematikken på sett og vis ikke er helt ny formidles det hele på en original måte. Greia er likevel at slik jeg leste denne boka var det viktigste temaet kraften i en historie, noe som er et tema som fascinerer meg siden jeg elsker historier og syns å kunne formidle dem er svært essensielt. Filmversjonen av «A monster calls» er også på sitt beste når den viser monsterets historier og alt glir ut i en drømmende akvarellaktig animasjonsstil som jeg elsket hvert sekund av.

Og jeg elsker ellers fotografiet, musikken, stemningen og skuespillet til særlig Lewis MacDougall som i ung alder bærer den krevende rollen som Conor med bravur. Det er i det hele tatt mye som gjøres riktig i denne filmen og som gjør den til en sår, vakker og elegant film som rører og engasjerer fra ende til annen.

Med det sagt syns jeg filmen likevel mangler noe av det lille ekstra som gjør at boka er en bok jeg stadig vender tilbake til. Det føles som om særlig bestemoren til Conor blir behandlet litt for overfladisk i filmen i forhold til i boka der man forstår henne bedre. Conors far sine scener var ellers i grunnen ganske unødvendige siden de egentlig ikke tilførte så mye til historien og ja, det er noen steder der noen småting mangler som kunne gjort det til en enda sterkere historie enn det var.

Og samtidig. Da jeg forlot salen føltes det som om dette hadde vært en særdeles super filmopplevelse, det var stemningsfullt og sårt og nydelig fortalt.

Derfor lander jeg uansett på terningkast 5 og en klar anbefaling.

Jule-ønskeliste 2016 =D

Heisann. Denne uka har jeg altså vært med på et oppdrag for et reklamebyrå mellom mandag og torsdag og det gikk veldig fint og var hyggelig og spennende å være med på. Ellers så er livet fint fordi det er desember og ååå som jeg elsker desember. Desember med julekalendere og førjulsstemning og ja, denne tiden på året er bare veldig kos. 

Også har jeg begynt på julekalenderen min for i år da, 1133, å trykke på 1133 fører til gruppen på Facebook der de tre første kapitlene nå er postet. Og jeg aner ikke helt hva som skal skje og om det blir særlig julete i det hele tatt, men det er litt fint å ha et slikt prosjekt også. Med Nanowrimo må jeg planlegge alt på forhånd for at det skal gå, men her så blir handlingen til etter hvert som det skrives og så ser jeg hva som skjer 🙂

Jeg har ellers fine planer for i dag i form av at jeg skal på kino og endeligvis se denne:

Boka “A monster calls” av Patrick Ness er helt fantastisk og jeg er veldig spent angående filmen. 

Jeg endte også opp med å være spontan i går så nå skal jeg på førjulskonsert med Herborg Kråkevik på Chat Noir i dag også og det blir nok veldig trivelig og stemningsfullt. 

Så ja, jeg har mye å drive med så det er jo fint. Men da tenkte jeg å avslutte dette innlegget med å poste min ønskeliste for jul 2016. God fornøyelse og så kommer neste blogginnlegg sannsynligvis på tirsdag. 

Ønskeliste jul 2016 ? Karoline

  • PENGER!!! (fordi teaterbillettdrømmer, reisedrømmer, kjøpe Nintendo Switch i mars det sekundet den kommer ut-drømmer og shoppingmuligheter er kos det og)
  • Svenske sjokoladeboller og Hockey Pulver
  • Tegnesaker, skrivesaker og ulinjerte notatbøker
  • Bokpute (http://www.bookpillow.co.uk/products/) (virker veldig behagelig og komfortabelt å ha siden jeg leser så mye)

Gavekort på

  • Bokhandel (fortrinnsvis Tanum, Norli, Ark eller Outland)
  • Billettservice (av opplagte grunner siden jeg har mål om å se masse teater i 2017)
  • Kino
  • H&M eller Lindex (sistnevnte fordi de selger merket Holly & Whyte som har innmari mye fint)
  • Platekompaniet

Teaterbilletter til

  • Book of Mormon på Det Norske Teatret (fordi det blir fantastisk og supert og kult og yay)
  • Les Miserables på Folketeateret (fordi det er en veldig fin musikal)
  • Cabaret på Oslo Nye Teater (virker classy og sofistikert)
  • Jungelboken på Chateauf Neuf (fordi det er en ny versjon av den versjonen av Jungelboken som muligens var mitt aller første møte med musikalsjangeren da jeg var fire år, nostalgisk interesse med andre ord)
  • Klokkeren fra Notre Dame på Det kongelige teater i København (Disneys Ringeren i Notre Dame går nå på Fredericia Teater som ikke ligger i København og settes opp i København fra 23. juni 2017 og jeg trenger å se den fordi <3)
  • Phantom of the Opera på Cirkus Teater i Stockholm (vet det sikkert er unødvendig å ønske seg billetter til ting som settes opp i andre land enn Norge, men ja, jeg vil se dette også)

Litt dyre ting

  • Helgetur til f.eks. København eller Stockholm pga. musikalene som altså settes opp disse stedene som jeg har veldig lyst til å få sett og da særlig hva angår Ringeren i Notre Dame 😉
  • Ryggsekk (en med plass til en datamaskin og gjerne to rom sånn at jeg kan bruke det litt mindre rommet til ladere og slikt, ryggsekk hadde vært kjekt siden den jeg har begynner å bli veeeldig slitt)
  • Bærbar dvd-spiller (en liten og praktisk en siden jeg ikke kan spille dvd-er på dataen min og det hadde vært kjekt å ha)
  • Nintendo Switch (ikke så lett ønske å oppfylle siden den ikke kommer i butikkene før i mars, men jeg ønsker meg det lell)

Enda dyrere ting

  • London-tur høsten 2017 sånn rent tilfeldigvis like etter London-premieren på Hamilton fordi det er en musikal jeg har intenst lyst til å se in real life 😉

Nintendo 3DS-spill

  • Pokémon Sun (Pokémon er kult og dette spillet har fått skikkelig gode kritikker)
  • Super Mario Maker (å kunne lage Super Mario baner på Nintendo 3DS, ja takk, gjerne det)
  • Picross 3D: Round 2 (Picross er herlig hjernetrim)

Klær

CD-er

  • Moana/Vaiana Soundtrack Deluxe Edition (musikken til Moana, Disney?s nyeste animasjonsfilm, elsker musikken og hadde vært fint å ha den på cd)