Smakebit på søndag og ESC-innlegg nummer en for 2017 :)

Heisann! Det er søndag og det er som om jeg nærmest sitrer av kreativitet for tiden for jeg har nå oversatt alle sangene i musikalen Dear Evan Hansen til norsk (og kontaktet Atle Halstensen fra Folketeateret og fått en mail-adresse jeg kan sende det til når det er redigert, noe som jeg håper etter hvert vil føre meg litt nærmere drømmen om å oversette musikalsanger profesjonelt, det er lov å drømme), jeg har endelig kommet litt videre på redigeringen av Gatelykt-prosjektet, jeg skrev et veldig flott dikt for noen dager siden og har med det fått rim på hjernen, jeg fargelegger i vei og jeg har lyst til å skrive en musikal og redigere t-banemusikal-prosjektet og jeg har musikalgruppa på Facebook og jeg legger meg for sent og våkner for tidlig fordi hjernen min bare spinner og spinner slik at jeg antakelig kommer til å bli gal etter hvert, sånn om jeg ikke er det allerede, men så er det en fin form for galskap siden jeg er i så godt humør, godt hjulpet av det fine været. Jeg har så mye energi og pågangsmot for tiden for det er så mye jeg vil og jeg kan ikke bare vente på at ting skjer for da risikerer jeg å vente for alltid og det fine er at jeg liker meg selv nå. Jeg syns jeg er en fin versjon av meg selv for tiden 😉

Og nå skal jeg snart skrive om veldig viktige og essensielle ting, men først er temaet noe annet viktig, nemlig bøker. Mer presist en smakebit fra boka jeg nettopp leste ut, nemlig denne:

Det er bok 2 i Ursula Vernons “Hamsterprinsessen”-serie, en bok-serie som er ment for barn, men som likevel er noe av det mest karolinske jeg har vært borte i. Det handler om hamsterprinsessen Harriet som kjeder seg, men så finner ut om noen museprinsesser med problemer og så må hun hjelpe dem og så er ikke greia at disse bøkene nødvendigvis er verdens mest fantastiske bøker ever eller noe sånt, de er bare veldig meg. Man merker at Ursula Vernon har kost seg skikkelig med både skrivingen og illustreringen av disse bøkene, humoren er min type humor og man ser det ikke så godt, men coveret glitrer. Covere burde ofte glitre, glitring er flott 😉

Her er smakebiten:

Jeg elsker setningen om ridderturneringene og illustrasjonen og snakkeboblen.

Flere smakebiter finner man hos Flukten fra Virkeligheten.

*

Men da tenkte jeg å bable om noe helt annet, nemlig Eurovision. Oppsummeringsinnlegget angående april vil heller komme om noen dager for i dag er jeg klar og har tid til å komme med årets første ESC-innlegg. Yay!!! Som en rask påminnelse så er altså greia at jeg tar for meg alle sangene med kommentarer og terningkast og i dag tar jeg for meg sangene som er med i den første semifinalen. Da setter jeg i gang og MGP-bildet mitt er som vanlig med på leken 😉

Kommentarer angående sangene som skal være i den første semifinalen i kvasi-alfabetisk rekkefølge

Albania – World (https://www.youtube.com/watch?v=cP0aQAdYNjY)

Når det man liker best med en sang er arkitekturen i musikkvideoen er det kanskje litt bekymrende. Men greit, dette er jo ikke helt håpløst og med et godt sceneshow tror jeg til og med at det kan gjøre det ganske greit, jeg bare syns at dette er veldig lite interessant. Lindita som synger er pen og kan absolutt synge, men samtidig ser det ut som om hun lider mens hun holder på og det virker litt lite hensiktsmessig. Melodien er ellers ganske gjennomsnittlig, teksten er veldig lite engasjerende og ja, jeg er ikke helt overbevist. Men hvis det er sånne skipgreier med fascinerende byer som minner meg om en miks av Steampunk og byene i Nintendo-spillet De Blob på scenen gir det plusspoeng. Terningkast 3!

Armenia – Fly with me (https://www.youtube.com/watch?v=Yw6LdDo7HxA)

Ting som fascinerer meg: denne artisten heter Artsvik. Dvs. ting som ville vært et ganske naturlig etternavn i Norge kan med andre ord være noens fornavn i Armenia, hvem sa at ESC ikke var lærerikt 😉 Mer seriøst, dette er hvordan man skaper et godt gjennomført ESC-konsept. Her har vi et snev av det litt quirky og spesielle, samtidig som det er akkurat normalt nok til å være radiovennlig. Legger vi så til at Artsvik har en god stemme og at videoen har en interessant fargepalett og dansing man får inntrykk av at man ikke bør følge for nøye med på siden jeg hadde vært villig til å tro på konspirasjonsteorier om at denne videoen ønsker å hypnotisere deg pga. en eller annen ond mesterplan, så er dette noe jeg virkelig liker. Terningkast 5!

Australia – Don’t come easy (https://www.youtube.com/watch?v=RiXEMYUqa3w)

Personlig har jeg ikke noe i mot at Australia er med på Eurovision, men det er fortsatt litt komisk med tanke på hvor europeisk det ikke er. I år slår de til med 17 år gamle Isaiah som har sterk innlevelse, et utseende som jeg ikke har så mye i mot å se på (innsett smiley med solbriller her) og en svært god stemme i tillegg. Sangen er likevel litt for ordinær for jo da, melodien og teksten er fin, men det er likevel litt for likt veldig mye annet man hører på radioen og jeg er litt usikker på hvor godt det passer inn i ESC-settingen. Dette er likevel veldig lett å like. Terningkast 4!

Azerbaijan – Skeletons (https://www.youtube.com/watch?v=z_UNpD0AvFc)

Når jeg leste tittelen på denne sangen var det en del av meg som så for meg folk i skjelettkostyme som danset rundt som en slags miks av Jahn Teigen og Monty Python. Denne sangen er ikke i nærheten av den fantasien en gang. I stedet er dette en sang der jo da, Dihaj har en kul look og en interessant stemme og det er jo en grei sang på veldig mange måter, jeg syns bare at det er temmelig kjedelig. Melodien har likevel sine øyeblikk så det er jo noe. Terningkast 3!

Belgia – City Lights (https://www.youtube.com/watch?v=xbomdE81_mA)

Denne sangen har en melodi som er monoton og fengende samtidig og som både høres veldig velkjent ut og ganske unik ut. Dette er noe jeg syns funker ganske bra. Og det at Blanches stemme ikke er så spennende hele tiden føles som et bevisst grep det og, det føles som om hvert øyeblikk der man mister litt interessen og hvert øyeblikk der man er sånn “nei, forresten, dette var besnærende” er planlagt, som om de har gjort studier og vet hva man skal føle hele tiden og så har de stadig rett. Dette er atmosfærisk og stilig og jeg tror jeg må lytte til det sånn ti ganger til. Terningkast 5!

Kypros – Gravity (https://www.youtube.com/watch?v=bxfQn7riJxo)

Denne sangen er fengende og radiovennlig og kommer antakelig til å gjøre det bra siden den har en slags kraft i seg som gjør at den skiller seg ut. Med det sagt så er jeg personlig ikke helt overbevist av Hovigs stemme, den er ikke helt min smak, og jeg syns det er et eller annet her som gjør at det ikke funker helt for meg, dessuten er teksten i grunnen ganske teit. Jeg har likevel ganske tro på at med et godt sceneshow så vil dette ha gode sjanser og jeg liker også at det føles som Hovig virkelig vil være der, han gir alt og det gjør det enda mer fengende, Terningkast 4!

Tsjekkia – My Turn (https://www.youtube.com/watch?v=BoLWemuLP_g)

Dette er kanskje en musikkvideo man må se flere ganger siden det først er litt distraherende, men på en måte samtidig litt vakkert med alle de nesten nakne folka som er med og så blir det etter hvert mer fint og mer og mer rørende fordi det finnes så mange historier her, dette er en video man kan se på og så bli inspirert til å skrive dikt eller noveller. Hovedattraksjonen her er likevel Martina og sangen hennes som i grunnen er ganske så fin. Det er en fin tekst og en fin melodi og mer enn det så er det en sang som vil noe og en sanger som ikke bare tror på det hun synger, men også synger det med en stemme som jeg gladelig kunne lyttet en hel del til også utenom ESC. Jeg tror dette er noe jeg vil like bedre og bedre etter hvert. Terningkast 5!

Finland – Blackbird (https://www.youtube.com/watch?v=qTLczT5h9Lo)

Denne musikkvideoen er veldig fascinerende, nettopp på grunn av hvor mørk og fæl den egentlig er, det er veldig lite koselig og burde nesten komme med en slags advarsel. Samtidig er melodien så nydelig og den har noe så håpefullt ved seg at det skaper en fryktelig interessant kontrast. Og nå måtte jeg søke opp opptreden fra den finske finalen også for å se hvordan det var da og altså, jeg tror jeg elsker denne sangen litt. Norma John synger fantastisk, det er så himla atmosfærisk, teksten er litt vuggesang-aktig på en måte jeg har skikkelig sansen for og igjen, denne melodien er utrolig nydelig. Dette er vakkertrist, gotisk og spesielt og ja, dette altså. Wow! Terningkast 6!

Georgia – Keep the faith (https://www.youtube.com/watch?v=fMjoNAZ1DpU)

Det er en vanskelig balansegang når man synger en sang som åpenbart er ment til å ha et viktig budskap for noen ganger funker det og så blir det veldig sterkt og andre ganger igjen blir det litt påtatt og litt for mye som den derre melodien på Full House som forteller deg at du burde være alle følelsene nå. Her klarer ikke Tamara balansen helt, men hun skal ha for at hun prøver og dette er slett ikke dårlig. Det er godt fremført, melodien er grei nok og det er absolutt sympatisk. For meg blir det likevel aldri så veldig mye mer enn et forsøk og det er riktignok et godt forsøk, men det er fortsatt kun et forsøk. Terningkast 4!

Hellas – This is love (https://www.youtube.com/watch?v=R_kLtgFPnbk)

Sånn, hvis noen lurte sånn skikkelig på hva kjærlighet er så prøver Demy her å svare på det, hun har til og med laget en hashtag til akkurat det formålet. Selv er jeg likevel ikke helt overbevist for jeg liker begynnelsen der kjolen hennes er det eneste i farger og resten er i gråtoner og jeg liker hvordan rimene nesten blir litt underholdende bare fordi de er så opplagte (echo in my head, story still unread, det sier i grunnen alt), dessuten er det jo flott scenografi om en kan si det sånn, men ellers er dette veldig uinteressant. Melodien har lite særpreg, stemmen til Demy har enda mindre særpreg og teksten har minst særpreg av alt. Så dette er helt ålreit, men jeg håper definisjonen av kjærlighet i grunnen er noe annet enn det her. Terningkast 3!

Island – Paper (https://www.youtube.com/watch?v=sFyl7h4_H1k)

Dette er en av mine favoritter i år. For det første har Svala en kul stil, men enda mer enn det har hun en usedvanlig stilig og spesiell stemme som har en slags skarphet som jeg liker veldig godt. Og så er dette genuint fengende, melodien har denne stille intensiteten til Belgias sang der det på en måte er litt monotont, men så er det akkurat det som gjør det besnærende og spennende og jeg syns teksten er fin i tillegg så yay. Dette er åpenbart en sang med flere lag og jeg syns dette rett og slett er ganske awesome. Terningkast 6!

Latvia – Line (https://www.youtube.com/watch?v=PFdSKiWyF_k)

Nja. Dette er enda et forsøk på å bruke en musikkvideo til å hypnotisere folk, her med inspirasjon hentet fra sjamanisme eller noe sånt ser det ut som, men her funker det ganske dårlig siden jeg syns denne musikkvideoen mest bare blir masete og da hjelper det ikke at sangen i grunnen føles litt masete og kaotisk den og. Igjen så er det ikke dårlig, det er bare det at det heller ikke engasjerer meg og jeg tror denne melodien er den så langt som i størst grad gir meg følelsen av at jeg vil få vondt i hodet av å lytte for mye til den, noe som igjen ikke er det man ideelt sett bør sitte igjen med inntrykksmessig sett. For å være litt positiv så funker dette sikkert ypperlig å danse til på en nattklubb og det er jo mer enn ikke noe. Terningkast 2!

Moldova – Hey Mamma (https://www.youtube.com/watch?v=mvaLAs9cex4)

Her har vi en kjekk fyr som er prikk-lik Tom Felton (Draco Malfoy), vi har saksofon, vi har interessante rytmer og en kul melodi og vi har scener der det spilles så bevisst på sex at det føles underholdende i stedet for vulgært. Dette er fengende, sjarmerende, man blir glad av og lytte til det og det passer perfekt inn i ESC-settingen så ja, jeg har ikke så mye å si, men ja, dette funker ypperlig. Terningkast 5!

Montenegro – Space (https://www.youtube.com/watch?v=TWtqWD3TlaA)

Hva i all verden er dette her er spørsmålet man sitter igjen med etter å ha sett denne videoen, noe som her er en positiv ting. For dette er så teit, så uendelig idiotisk at det er helt perfekt i sin teithet, Slavko klarer denne balansegangen mellom å skape en sang som strengt talt er mest slitsom og masete, men så har han så mye av alt det andre som gjør en ESC-opptreden at det funker likevel. Fornøyelig galskap, det er det dette er. Terningkast 4!

Polen – Flashlight (https://www.youtube.com/watch?v=bmXlLBAu6IY)

Polens bidrag i år er tidvis atmosfærisk og melodien er tidvis fascinerende nok, men for meg er det her ikke nok ting til å holde på interessen min. Jeg hører jo at dette har visse fine kvaliteter, men det forandrer ikke på at dette er noe jeg finner både kjedelig og uinspirerende og jeg tror også dette er avhengig av et særdeles flott pausenummer for å komme til hovedfinalen. Med det sagt, jeg har tatt feil før og hvis dette får suksess så er det langt i fra den mest ufortjente suksessen heller. Terningkast 3!

Portugal – Amar Pelos Dois (https://www.youtube.com/watch?v=ymFVfzu-2mw)

Blikket og gestikuleringen til Salvador gjør ham til noe av det nærmeste man kan komme en hundevalp i menneskeform (jeg hadde trodd på det på sekundet om noen fortalte meg at han faktisk var en hundevalp som hadde blitt forvandlet til et menneske for det er så rar-søtt og sjarmerende) og det i seg selv er jo en fin ting. Men så har vi sangen da og den er jo finfin den og. Man kan innvende at dette egentlig er alt for kjedelig og stillestående for ESC, men melodien er jo så elegant og drømmende, det er så behagelig og trivelig og mens Salvador ikke er noen stor vokalist så funker det godt likevel. Jeg gleder meg til å lytte til dette flere ganger mens jeg drømmer meg bort. Terningkast 5!

Slovenia – On my way (https://www.youtube.com/watch?v=069n6EnlDt0)

Boring! Dette har en slags “nå er jeg skikkelig inderlig og mener alt skikkelig”-faktor som her ikke funker i det hele tatt, men heller gjør at jeg må fnise litt. Utover det er ikke dette særlig underholdende, i stedet syns jeg dette er veldig kjedelig. Såpass kjedelig at det er litt supert siden jeg herved har en “god på toalettet eller lage meg en tekopp”-sang under semifinale nummer en, noe som jo er kjekt å ha 😉 Det er ellers ikke nødvendigvis dårlig og melodien er ålreit nok for så vidt, det er bare akk, så kjedelig. Terningkast 2!

Sverige – I can’t go on (https://www.youtube.com/watch?v=1jSrBdN4b5c)

Dette er fengende og har en melodi som fester seg fort. Når vi legger til en god dose karisma og en sang som minner meg om Justin Timberlake så er dette sikkert noe som vil klare seg bra. Personlig syns jeg likevel at Sverige tilsynelatende sender basically den samme sangen hver gang de siste årene og jo da, oppskriften funker greit, men det må da ha vært noen bidrag i den svenske finalen som var litt mer originale enn denne. Jeg syns i tillegg at Robin er bedre på alt annet enn han er på faktisk å synge og i en sang som dette er ikke det nødvendigvis et stort problem, men det er likevel noe jeg merker meg. Med det sagt så er dette en sang som gjør mye riktig og som har både dans og sjarm nok til å slå an hos mange. Terningkast 4! 

*

Og der har jeg tatt for meg alle sangene i semifinale en og sangene jeg liker best så langt er definitivt Island og Finland, tett fulgt av Tsjekkia og Portugal. Jeg gleder meg til å finne ut om det er flere sanger som vil falle i smak i år. Men da har jeg andre ting jeg må få gjort. Takk for oppmerksomheten, vi bables!
 

Karoline og de kreative prosjektene som gjør meg lykkelig =D

Heisann! Det er torsdag, jeg har brus og salte drops å kose meg med og helgen som kommer blir fin fordi den blir veldig behagelig og avslappende med få planer. Ellers har jeg det så utrolig gøy med Musikalgruppa mi på Facebook (fangruppe for musikalcder der jeg velger ukas musikal hver uke, jeg blir kjempeglad for medlemmer og interesse der) og jeg har også kommet veldig langt på “oversette sangene i musikalen Dear Evan Hansen til norsk”-prosjektet mitt og nå tenkte jeg å dele en av disse oversettelsene før jeg babler om andre finheter. 

Dear Evan Hansen er jo altså den musikalen jeg for tiden virkelig elsker og en av de fineste sangene fra denne musikalen er “You will be found”:

Budskapet her, teksten (trykk på dette ordet og du finner originalteksten på nettet, hurra), melodien, alt ved denne sangen inspirerer meg og jeg følte meg så flink som klarte å oversette den til dette:

You Will Be Found fra Dear Evan Hansen oversatt til norsk som Du vil bli sett


EVAN:
Har du noen gang følt at ingen var nær
Følt deg glemt i midten av en plass der slett ingen er
Har du følt du kan forsvinne enkelt her
Ta et fall mens ingen er der

EVAN (sier):
Men skjønner du, tingen er at da jeg så opp var Connor der
Det var gaven han ga meg, å vise meg at jeg ikke var alene
Han visste meg at jeg betyr noe
Alle betyr noe
Det er gaven han ga oss alle sammen
Jeg skulle bare ønske jeg kunne gitt dette til ham…

EVAN (synger):
Vel, la din ensomhet nå dra sin vei
Kanskje fins det grunner til å tro alt vil bli okei
For når du ei er sterk nok til å stå
Bare strekk, strekk ut en hånd

Og ååå, noen kommer til deg
og jeg vet de bringer deg hjem

Selv når det er mørke på din vei
Når det trengs en venn som bærer deg
Og du blir liggende helt knust
Du vil bli sett

La solen skinne klart, min venn
For du vil reise deg igjen
Se opp, se deg omkring, så lett
Du vil bli sett
Du vil bli sett
Du vil bli sett
Du vil bli sett
Du vil bli sett

ALANA: (sier)
Har du sett dette?
Noen puttet talen din på nettet

EVAN: (sier)
Talen min?

ALANA (sier)
Folk startet å dele den ser det ut som
Og nå, jeg mener, Connor er overalt

JARED: (sier)
Talen din er overalt
I morges hadde The Connor Project-siden kun femti-seks følgere.

EVAN: (sier)
Vel, hva har den nå?

JARED: (sier)
Fire tusen fem hundre og åtti-to

CYNTHIA (Sier):
Seksten tusen to hundre og tretti-ni

EVAN: (sier)
Jeg forstår ikke?
Hva hendte?

CYNTHIA: (sier)
Du hendte!

ALANA (synger):
Det er en plass der du kan være deg selv

[NETTSAMFUNNETS STEMMER:]
Oh my god. 
Alle trenger å se dette

ALANA:
Og hver gang du vil rope
Blir du hørt allikevel

[NETTSAMFUNNETS STEMMER:]
Jeg klarer ikke å slutte å se denne videoen
Sytten år gammel

JARED:
Alle som lytter blir berørt

[NETTSAMFUNNETS STEMMER:]
Ta fem minutter
Dette vil gjøre dagen din

ALANA & JARED:
Gjennom stillheten så
vil du bli hørt

[COMPANY:]
(Noen kommer til deg)
(Tar med deg hjem)

[NETTSAMFUNNETS STEMMER:]
Del med menneskene du elsker
Repost
Verden trenger å høre dette
En nydelig hilsen
Favorite.
Jeg vet om noen som virkelig trengte å høre dette i dag, så takk Evan Hansen, for at du gjør det du gjør
Jeg møtte aldri Connor, men å komme hit og lese alles meldinger…
Det er så lett å føle seg alene, men Evan har rett, vi er ikke alene, ingen av oss
Vi er ikke alene, ingen av oss
Ingen av oss
Ingen av oss er alene
Like. Forward.
Særlig nå, med alt vi hører om i nyhetene…
Like. Share. Repost. Forward.
Takk, Evan Hansen, for at du ga oss en plass å minnes Connor
Å være sammen
Å finne hverandre
Vi sender bønner fra Bergen
Kristiansand. Tromsø. Oslo
Takk, Evan Hansen

[overlapping:]
Repost
Takk Evan
Takk, Evan Hansen
Denne videoen er…
Takk til Evan
Dette handler om
Takk
Evan Hansen

COMPANY:
Selv når det er mørke på din vei
Når det trengs en venn som bærer deg
Og du blir liggende helt knust
Du vil bli sett

La solen skinne klart, min venn
For du vil reise deg igjen
Se opp, se deg omkring, så lett
Du vil bli sett
Du vil bli sett
Du vil bli sett
Du vil bli sett
Du vil bli sett

Farvel til natten
Morgenen kommer
Og alt er nytt
Alt er nytt

Det tomme her som fylles
Hvordan jeg faktisk ser
At alt er nytt
Alt er nytt

Du har noen her
Du har noen her
Du har noen her
Du har noen her

Du har noen her
Du har noen her
Du har noen her
Du har noen her

ZOE:
Selv når det er mørke på din vei
Når det trengs en venn som bærer deg
Og du blir liggende helt knust

COMPANY:
Du vil bli sett
La solen skinne klart, min venn
For du vil reise deg igjen
Se opp, se deg omkring, så lett
Du vil bli sett

Selv når det er mørke på din vei
Du vil bli sett
Når det trengs en venn som bærer deg
Du vil bli sett
Du vil bli sett

EVAN:
Du vil bli sett

Og her gjør jeg et forsøk på å synge oversettelsen min:

Dum dum dum-greiene på slutten er fordi det er noe liknende på slutten av sangen på cd-en og sånt og det høres skikkelig episk ut så jeg måtte prøve litt å få det med. Og jeg vet at dette ikke er perfekt fremført eller noe sånt, men det kunne vært verre, jeg hadde det i alle fall veldig gøy med både oversettingen og forsøket på å fremføre oversettelsen 🙂

*

Ellers er livet fint fordi jeg på søndag kommer til å slå til med årets første ESC-innlegg (det er bare litt over to uker til nå, det går jo fort), livet er fint fordi jeg elsker den nyeste fargeleggingsboka mi der dette er bildet jeg holder på med for tiden:

Livet er fint fordi det finnes musikal basert på filmen “Groundhog Day” som er tilgjengelig på Spotify nå (det er ikke en av de beste musikalcdene jeg har kommet over (og siden Tim Minchin er involvert og jeg syns melodiene i Matilda er nydelige hadde jeg litt lyst til å bli enda mer overbevist enn jeg er), men “Stuck” liker jeg veldig godt og ellers funker det jo helt ålreit som bakgrunnsmusikk, dessuten liker jeg den typen historier uansett) og livet er fint fordi det er som om alt av småting som kan irritere glemmes bort med en gang jeg i stedet fokuserer på kreative prosjekter. Så jeg burde holde på med kreative ting som å skrive, tegne, fargelegge, oversette, synge egne oversettelser eller lage musikalgruppeprosjekter på Facebook hele tiden. Jaaa <3

*

Anyway, jeg hadde ikke så mye annet fascinerende å bable om, men vi bables om noen dager og god fornøyelse 🙂

 

Get Out og et fint prosjekt :)

Heisann! Det er mandag, en ny uke er i gang der ymse ting som har irritert meg i det siste ikke irriterer meg lenger (dessuten har jeg fått tak i fineste fargeleggingsboka som jeg ventet på så hurra) og det er litt teit at det har snødd så mye i dag, men jeg regner med at det sikkert smelter snart og at det bare er snakk om tid før det vil være veldig vårlig igjen 🙂 Jeg har for øvrig skaffet HBO Nordic igjen, noe som jeg i første omgang bruker til å ha gjensyn med Parks & Rec, men på sikt har jeg en del annet der som jeg har lyst til å sjekke ut. Ellers var det haugevis med loppemarkeder denne helgen, men jeg var smart nok til ikke å dra på noen av dem fordi jeg kjøpte så mye ting og tang i påsken at jeg prøver å ikke fristes av ting nå. Det jeg dog gjorde i helgen var å dra på biblioteket, spillkveld og kino og sistnevnte skal jeg komme tilbake til litt senere. 

Nå tenkte jeg først å bable litt om det spennende nye prosjektet mitt på Facebook. Jeg er jo veldig glad i musikaler og så har jeg liksom hatt lyst til å gjøre noe med denne interessen, noe som nå har kulminert i CRD. Det er en fangruppe for musikalcder der alle kan bable om musikaler i vilden sky om de vil og der jeg personlig kommer til å velge en musikal hver uke som er ukas musikalcd og så kommer jeg til å skrive om hvorfor jeg liker den og bruke uke til å dele Youtube-klipp og linker som har med den musikalen å gjøre før jeg i slutten av hver uke lager et blogginnlegg på en ny blogg jeg har laget her: http://musikalcddepartementet.blogspot.no/ der jeg poster alle linkene og klippene jeg har delt i løpet av uka som har med den musikalen å gjøre sånn at ting vil være lettere å finne igjen siden jeg i begynnelsen av den neste uka igjen velger en ny musikal som er ukas musikalcd og så fortsetter det sånn. Da har jeg et sted til å skrive om musikaler utenom bloggen og så kan det være opp til folk om de er interessert eller ikke, men hvis de er det så kan det være en fin gruppe til å finne nye musikaler kanskje. Og hvis ingen bryr seg om gruppa i det hele tatt så kommer jeg uansett til å ha det kjempegøy med å holde på med den så det er egentlig garantert en situasjon som jeg vinner på. Å, det er så gøy med underholdende prosjekter <3

*

Og ellers så var jeg jo altså på kino denne helgen og så “Get Out” og her er traileren:

Siden jeg egentlig ikke har så mye spennende å bable om nå tenkte jeg at jeg kan bruke resten av dette innlegget på min anmeldelse av denne filmen. God fornøyelse og så kommer neste innlegg om noen dager tenker jeg 🙂

Get Out

I og med at jeg er veldig skvetten og temmelig pysete er skrekkfilmer noe jeg ser ganske sjelden. Jeg er dessuten litt kresen når jeg først ser skrekk fordi jeg vil at de skal ville noe mer enn bare å skremme deg, jeg vil det skal være litt smartere enn bare et effektivt «bø» i filmatisk form. Samtidig liker jeg jo skrekk som element i f.eks. musikaler så det kan absolutt være interessant i ny og ne. Uansett var ikke «Get Out» en film som i utgangspunktet interesserte meg noe særlig, men det var før jeg så traileren og leste noen anmeldelser som straks gjorde meg ganske nysgjerrig. Og denne nysgjerrigheten førte meg altså på kino, noe som føles som et lurt valg.

I «Get Out» handler det om den unge fotografen Chris som drar for å treffe foreldrene til sin hvite kjæreste, Rose, for første gang. Chris er litt usikker på hva de vil tenke om at hun har fått en farget kjæreste, men hun mener at dette skal gå helt fint siden de visstnok ville stemt for en tredje periode med Obama om de hadde kunnet det og sånt. Så drar de ditt og mens ting i begynnelsen virker hyggelig og harmonisk viser det seg raskt at alt kanskje ikke er like bra som det ser ut. Cue: du du du du DU-musikken på slutten av Brødrene Dal-episodene.

Jeg var altså litt nervøs på forhånd fordi jeg altså ikke ser skrekkfilmer så ofte, men det viser seg at det skumleste ikke var filmen «Get Out» i seg selv, men trailerne for andre kommende skrekkfilmer først. «Get Out» for sin del er nok ikke blant de skumleste skrekkfilmene man finner. Derimot er dette definitivt den smarteste skrekkfilmen jeg har sett og det er også en film som gir sterkt inntrykk nettopp fordi den er så god til å spille på ubehag. Det skumleste er gjerne ikke de klassiske skrekk-elementene, men heller den følelsen av at noe ikke er helt som det stemmer og «Get Out» er rett og slett utrolig effektiv sånn sett og blir mer og mer bekymrende før den tar helt av på slutten.

Dessuten er dette også en viktig film fordi den forsøker å være noe mer enn bare en skrekkfilm, den kan også lett tolkes som en kommentar om rasisme og den har også både humoristiske og satiriske elementer. Mye av ubehaget ligger også i at denne filmen, til tross for overnaturlige elementer, på mange måter er skremmende realistisk og aktuell for det finnes en hel del mennesker som ville nektet plent for at de var rasister og samtidig vist at handling og ord er to ganske forskjellige ting.

Og egentlig føler jeg ikke at jeg har så mye smart å si her, men ja, jeg likte denne filmen. Mens det ikke er en ny yndlingsfilm eller en film jeg føler et sterkt behov for å se mange ganger, så er dette en film som vinner på å være en godt fortalt og veldig smart historie som ikke bare er en god grøsser (fordi den altså spiller så effektivt på ubehag og situasjoner som er nesten normale, men så er det små elementer som viser at noe er galt), men en god film i det hele tatt og en film som kanskje ikke bør vinne, men i det minste fortjener å bli nominert til beste film under Oscar neste år fordi dette er flott gjennomført på svært mange måter. Dessuten er skuespillet supert.

Terningkast 5!

Bokea (innsett creepy smiley her)

På noen måter føles det som om mye ikke går helt som jeg vil for tiden for jeg vil ha praksis nå og jeg vil vinne konkurranser (tenk om teaterbillettene til å se Cabaret i februar er det eneste jeg vinner i hele år, da er dette året litt mislykket flaksmessig sett) og jeg må ha ny time med øreskylling på mandag fordi jeg ikke tok olje i ørene dagene i forveien (dvs. enda en helg med øresus som jeg blir sprø av) og jeg venter fortsatt på ting i posten som skulle ha kommet nå og alt dette er bare småting, men jeg irriterer meg over det likevel. Og samtidig, på andre måter igjen er livet veldig fint fordi å så fine bøker jeg leser for tiden og været er fint og det er biblioteksplaner OG spillkveld på lørdag og jeg gleruer meg til i kveld da jeg skal late som om jeg er et sånt menneske som tør å se skrekkfilmer fordi Get Out høres så fryktelig fascinerende ut. Det er egentlig mye i livet som er fint og da har jeg ikke en gang begynt på hvordan jeg nå har planlagt hva jeg skal blogge om i nesten tre uker fremover fordi jeg er rar og glad i planlegging og hvordan det bare er litt over en uke igjen til mai og ESC-sesongen og ja, jeg har mye jeg gleder meg til og over tross alt 🙂

Og så er dette fint:

Det er fra musikalen “In transit” og fremføres av Lindsay Mendez (som er fantastisk på Dogfight-musikalcden btw) og “In Transit” er bare én av alle musikalene som skal få musikalcd i månedene fremover (i et år som allerede har vært brilliant musikalcd-messig sett pga. Dear Evan Hansen og Come from away) så yay!

Ellers har jeg lest denne boka:

Her er en boktrailer:

Og ååå, denne boka var veldig super. Nå tenkte jeg å poste min anmeldelse av den og så kommer neste blogginnlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse 🙂

Bokea av Grady Hendrix

Da jeg fant denne boka på en bokhandel i Gøteborg bare måtte jeg kjøpe den, mye fordi jeg elsker looken til denne boka. «Bokea» ser ut som og kjennes som en IKEA-katalog og IKEA-looken er så gjennomført hele veien, men så er det en skrekkroman og da en med et veldig enkelt, men akk så brilliant konsept.

Det handler om Orsk som er et varehus i Cleveland, Ohio som er en IKEA-kopi deluxe og som prøver å være så IKEA-ish som mulig. Og så har det foregått merkelige ting der om nettene så tre av de ansatte bestemmer seg for å være der en natt i gjennom for å finne ut av hva som foregår. Deretter følger en natt som viser seg å bli skikkelig skrekkfylt og creepy.

Selv hadde jeg i tre måneder praksis på en IKEA-butikk og jeg har av og til vært innom dem og denne følelsen av å gå seg vill og bli forvirret har alltid vært der i like stor grad. Følgelig er en butikk á IKEA en på veldig mange måter genial setting for en skrekkroman. Og denne boka er creepy, den er ubehagelig og sær og samtidig så fengende og underholdende at man bare må lese videre fordi å legge den fra seg føles temmelig umulig det og.

Og likevel, jeg koste meg med denne boka. Mens skrekk ikke egentlig er helt min greie så likte jeg denne boka veldig godt og var hele tiden spent på hva som ville hende nå. Og greit nok, karakterene er ikke de mest minneverdige og grunnen til de mystiske hendelsene er heller ikke så veldig original egentlig og jeg innser til og med at det er veldig mange bøker som teknisk sett er bedre skrevet enn denne boka. Samtidig så gjør det likevel ikke noe for dette er så kult. Jeg elsker som sagt designet på denne boka, jeg elsker hvordan det er så filmatisk og jeg føler at alle som har vært på IKEA eller jobbet i butikk vil kjenne seg igjen en hel del. Og nå sitter jeg igjen med et ønske om å lese mer bøker av Grady Hendrix, dessuten føltes det veldig riktig å lese denne boka på svensk selv om det egentlig er en engelsk bok siden IKEA jo er svensk og den svenske oversettelsen kler settingen og atmosfæren ypperlig.

Så hvis du vil lese en skummel og smart og brilliant designet bok der en fare for å få mareritt om IKEA følger med på kjøpet er dette absolutt verdt å teste ut.

Terningkast 5!

Om James Franco spytter når han snakker, kameler og ymse andre finheter =D

Heisann! Det er tirsdag, påsken er over og livet er fint selv om jeg er litt nervøs for legetime med øreskylling i morgen (men jeg gjorde det en gang for litt over fire år siden og da gikk det kjempefint så det går nok bra i morgen og). Ellers gleder jeg meg over at å sjekke nettbanken i stad var mindre deprimerende enn forventet (jeg har brukt bankkortet mitt litt for ofte i det siste), jeg liker at jeg har fine planer til helgen (har sannsynligvis tenkt meg på kino på fredag og lørdag er det spillkveld og biblioteksplaner så yay) og jeg liker at jeg skrev en historie om å svelge kameler for noen dager siden som jeg ble veldig fornøyd med. Her er et utdrag sånn for moro skyld:

Det var andre uttrykk hun ikke forsto seg på, ofte fordi hun tendenserte mot å ta ting bokstavelig selv om det ikke var ment sånn. Og rent bokstavelig var hele tanken på å svelge kameler noe helt for seg selv. Hun visste sånn cirka hva det betydde og hun visste til og med at det egentlig hadde veldig lite med kameler å gjøre, men hun så det for seg likevel og noen ganger tok hun denne visualiseringen enda mer seriøst enn det meste annet, så for seg munnen som åpnet seg på vidt gap akkurat som man ble bedt om hos tannlegen. «Gap opp» og munnen som gjorde det, så vidt og bredt som overhodet mulig, og kamelen skjært opp i mange biter og dandert på et fint fat før en veldig stor gaffel førte hodet først inn i munnen. Kamelens hode som gled inn og ned, ble svelget helt, litt i stil med byttet til slangen i «Den lille prinsen» som voksne som ikke visste bedre trodde var en hatt, men hun visste at det var en slange og nå var mennesket hun så for seg som en slange, man kunne nærmest ane omrisset av kamelhodet utenfra. Og så fortsatte moroa med et ben, et til, så de to siste og deretter magen med de to puklene som kanskje fortsatt inneholdt vann, hun visste ikke om vann i kamelpukler tørket ut etter at en kamel var død og det spilte heller ikke noen rolle siden dette bare var noe hun så for seg for sitt indre blikk fordi hun ikke hadde noe bedre å finne på. Mennesket som svelget kamelen og mye mer kropp enn hva hun trodde var mulig og likevel gikk det og halen ble svelget til slutt som om den var et lite kirsebær på toppen av en sjokoladeis. Etterpå ble dette feiret med en heller storslagen rap av et kaliber en kunne skrive bøker om, musikaler til og med og åpne med et sangnummer ved navn «The rape of Doom» fordi musikalen var skrevet på engelsk av en som trodde det engelske ordet for rap var «rape» og ikke ante hvilke dyrebare konsekvenser denne misforståelsen ville ha. Musikalen ville skape skandale, det ville være forsidestoff på alle landets aviser og alt på grunn av en enkelt rap som skyldtes at man nok ikke burde svelge kameler i fantasien hennes heller.

*

Ellers er dette her veldig fint:

Det er fra Dance with the stars der de hadde Disney-kveld og så synger Auli’i Cravalho “How far I’ll go” mens paret som danser er Simone Biles (superflink turner som vant masse medaljer under OL 2016) og Sasha og jeg tolker han som vannet hun (av temmelig logiske grunner) blir drevet til og ja, det er mye mer inspirerende å se på klipp fra amerikansk “Skal vi danse” enn å se klipp fra den norske varianten syns jeg. 

Denne dansen til “I’ll make a man out of you” er også veldig stilig:

Og ellers har jeg begynt å glede meg veldig til Eurovision fordi det er under en måned til (Svala er min favoritt av de fire sangene jeg har hørt så langt) og forleden dag leste jeg ut denne boka:

Så nå tenkte jeg i grunnen å avslutte dette innlegget med min anmeldelse av denne boka og så kommer nok neste blogginnlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse:

James Franco spytter når han snakker av Erik Eikehaug

Kenneth vokser opp i Skien, i en familie preget av hemmeligheter, en utagerende storesøster, en forknytt mor og en far som forsøker å holde det hele sammen. Det prøver også Kenneth, ved å få sin innesluttede mormor til å fortelle sannheten om det som en gang skjedde. Og ved å besverge virkeligheten gjennom å dikte historier og speide etter stjerneskudd. Men når noen sprayer «Kenneth er homo» på kinoveggen, har han ikke lenger noe valg: Han må ut og bort, først til Oslo og senere til New York, der han snart befinner seg i en virvel av hendelser.

Da jeg hørte om denne boka var jeg ikke umiddelbart så veldig interessert. Deretter leste jeg noen anmeldelser og hørte om hvordan det var mye popkulturelle referanser og da til viktige ting som Buffy og Disney og ble mer og mer interessert og det som endelig gjorde omslaget var da jeg bladde litt i denne boka og fant ut at Kenneth, hovedpersonen, hadde en «Magic Eye»-bok (dvs. en sånn bok med 3D-bilder der man må krysse øynene riktig for å se et bilde). Siden jeg har hatt flere slike bøker selv og å finne bildet i 3D-bilder, på lik linje med å kunne si alfabetet baklengs, er et sånt «talent» jeg er veldig stolt av selv om jeg aldri får bruk for det, likte jeg at det her var et essensielt aspekt i en bok og skaffet meg denne boka som påskelesestoff. Og det fine er at selv når man ser forbi aspekter som Magic Eye-bøker så er dette en bok som er og var veldig fin og absolutt verdt å lese.

For det første er det noe med å lese om folk som skriver og syns skriving er viktig som jeg ofte finner givende siden jeg liker å skrive selv. For det andre er denne boka full av popkulturelle referanser som gjør den til en gullgruve for alle som er født på 80- eller 90-tallet. Og ellers er hovedattraksjonen med denne boka rett og slett det at den er veldig sprudlende og fornøyelig skrevet.

Og greit nok så er temaet kanskje ikke det mest originale i verden og dette er ingen perfekt roman, men det er noen historier der alle småtingene som man kan kommentere på her og der bare gjør det enda mer sjarmerende. Jeg kommer ikke til å sitere i vei her, men det er mest fordi jeg ikke vet helt hvor jeg skal begynne siden denne boka er veldig siterbar og med et språk som engasjerer hele veien og er usedvanlig lekent og rått på en måte som fenger skikkelig. I tillegg liker jeg hovedpersonen, Kenneth, jeg syns det er morsomt at ekte personer dukker opp som karakterer i historien og ja, dette er rett og slett en bok som funker meget godt.

Og det er også en bok som føles viktig siden den tar opp temaer som homofili, utenforskap og dysfunksjonelle familier helt uten å virke som en temmelig pedagogisk episode av Under samme tak. Det er bare deler av en større historie som i fire deler viser fire viktige perioder i livet til Kenneth som gjorde ham til den han er når vi har lest ut siste side og er sånn «oi, er vi ferdig allerede, dette gikk alt for fort», fordi dette er en sånn bok som det er fint å holde på med.

Om jeg skal kommentere på noe så er det en del av meg som ønsker meg, om ikke en moral, så i alle fall en slags konklusjon på slutten av historier og det fant jeg ikke her. Samtidig så er jo det i seg selv ganske realistisk for livet har ingen rulletekst på slutten av en ny dag eller uke eller måned, det bare tar slutt og så er det noe nytt som begynner. Jeg føler ellers at det lille ekstra som virkelig gjør en bok til en magisk opplevelse mangler.

Dette var likevel en sprudlende og godt fortalt oppvekstfortelling som virkelig viser en ny forfatter som vil noe og som jeg gladelig leser mer av. Og igjen, de popkulturelle referansene, sårheten, det levende og kriblende språket som jeg koste meg så veldig med.

Terningkast 5!

 

Smakebit på søndag og noen bilder fra påsken :)

Heisann og god påske! Jeg har hatt en ganske trivelig påske. Riktignok har jeg lest, skrevet og i det hele tatt gjort noe produktivt i langt mindre grad enn jeg hadde planer om (og påskekrimmen min interesserte veldig få i år), men jeg har slappet av, spist snacks og vært en tur i Gøteborg og det er da ikke så verst 😉 Nå tenkte jeg å være med på smakebit på søndag før jeg deler litt bilder fra påsken min.

Boka jeg har holdt på med i hele påsken (og som jeg nesten har lest ut nå) er “James Franco spytter når han snakker”, en bok jeg liker veldig godt fordi språket i den er så godt og dessuten er det skikkelig underholdende lesning. 

Kort oppsummert handler det om fire perioder i livet til Kenneth og så er det masse popkulturelle referanser, det handler om familie og skriving og jeg har tenkt å skrive en anmeldelse av denne boka og poste den om et par dager så da trenger jeg vel egentlig ikke å utbrodere så veldig mye mer akkurat nå. 

Her er i alle fall en smakebit:

Jeg liker også dette utdraget veldig godt, litt mørk humor kan gjerne være helt min greie i bøker og musikaler:

“Det beste hadde vært hvis en gjorde som den kinesiske gutten. Ofret seg selv slik at resten av oss innser at vi ikke er alene når vi ligger våkne om natten og bekymrer oss for foredrag, lumske føflekker, de repeterende marerittene om terrorangrep, den gustne fargen på tannkjøttet, panikken på Wall Street, hele den forbannede fremtiden. Å kaste seg ut gjennom vinduet hadde vært ekstremt nobelt, muligens statuevennlig.
Jeg kunne gjort det selv. Jeg er en glimrende kandidat, men dessverre også ekstremt upraktisk. Vinduene og dørene i Amerika er så vanskelige. Det er alltid en krok jeg overser, eller en mekanisme jeg ikke forstår, og hele poenget med at det hoppes ut av vinduet er at det gjøres plutselig, spontant. ‘Norwegian student, trying to commit suicide, ends up fiddling with the window latch’ får neppe over to hundre tusen treff på Youtube.”

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra Virkeligheten.

*

Men da tenkte jeg å dele noen bilder fra påsken med korte kommentarer til hver av dem. Og da setter vi i gang:

Her har vi bøkene jeg kjøpte i Sverige, alt sammen litteratur jeg gleder meg til å lese. Av bøkene elsker jeg ellers looken til “Bokea” som er en skrekkroman der settingen er et IKEA-inspirert varehus og så ser og føles boka fysisk som en IKEA-katalog. I tillegg inneholder dette bildet sjokoladeboller og det er et viktig og relevant faktum 😉

Her har vi et bilde fra Gøteborg, fineste byen <3

Her har vi fra regnskogsavdelingen til brilliante og herlige Universeum =D

Og sist, men ikke minst har vi et bilde fra i morges i min mors leilighet der livet bydde på påskeegg, flotte tulipaner og Marikken på tv og hva mer trenger man i livet da 😉 

Så ja, jeg har hatt en fin påske og det gjenstår jo fortsatt en del timer av i dag og hele i morgen til å være usunn og bedagelig på ymse finfine måter så yay!

Neste innlegg kommer om noen dager så da bables vi og god fornøyelse, håper alle koser seg i dag 🙂

 

Om konger som sier det motsatte av ja :)

Heisann! Siden sist har jeg vært en kort tur til Gøteborg, noe jeg tenkte å skrive litt mer om på søndag, og ellers så har påsken vært avslappende selv om jeg egentlig hadde bestilt litt bedre vær. Og nå er planen min for de neste dagene basically bare å lese, være kreativ på ymse måter, spise snacks, slappe av og spille nettspill, brettspill og Nintendo 3DS om hverandre så det blir kos <3

Ellers er dette brilliant:

Det er to barn som gjenforteller Disney’s Skjønnheten og Udyret og så er det filmet i en film som er skikkelig artig og underholdende. 

Og ellers kan jeg melde at jeg fikk sett Kongens Nei for ikke så lenge siden så nå tenkte jeg å poste min anmeldelse av filmen. God fornøyelse og så bables vi på søndag. 

Kongens Nei

Da «Kongens Nei» kom på kino var svaret på spørsmålet om jeg skulle se den Karolines Nei. Ikke fordi «Kongens Nei» hørtes ut som noen dårlig film på noen som helst måte, snarere tvert imot, det var heller det at det hørtes ut som en film som var veldig Oscar-film, en sånn «vi vil vinne massevis av priser»-film som selvsagt ville være bra, men så var akkurat det at den ville være bra i seg selv litt for opplagt. Dessuten er jeg egentlig ikke spesielt nasjonalistisk av meg (jeg pleier til og med ofte å heie mest på helt andre land enn Norge under Eurovision og det jeg først og fremst feirer på 17. mai er hvor mye den datoen er verdens beste unnskyldning for å spise popcorn, godteri og snacks og drikke brus mens man kler seg i de fineste klærne sine og utover det gjør jeg lite ut av dagen). Med det sagt så anerkjente jeg alt da «Kongens Nei» at det hørtes ut som en svært fin film og jeg var ikke hard å be da jeg fant ut at dagen før påskeferie fra jobbkurset skulle brukes til filmtitting der vi så nettopp «Kongens Nei». Med andre ord har jeg sett denne filmen nå og jeg likte den enda litt bedre enn forventet.

Og det jeg likte best er hvor kompakt historien er fortalt. Hvis man vil at en historie skal gi inntrykk så er det ikke å fokusere på action-en som er mest effektivt, men heller å fokusere på menneskene og de små tingene. Denne filmen har skjønt akkurat det og prøver ikke å fortelle hele historien om andre verdenskrig, men heller om de tre dagene som for Norges del nok på mange måter var de viktigste. Og når den forteller om soldatene fortelles det om én enkelt av soldatenes historie. Det er rett og slett god historiefortelling når ting formidles på den måten for det gjør at de tingene som det blir fokus på blir enda mer viktig og meningsfylt.

Denne filmen har også fantastisk skuespill og mens det kanskje er litt forutsigbart at denne filmen virkelig gjør omtrent alt fra musikk til atmosfære til fotografi til scenografi brilliant, er det ikke dermed noe mindre imponerende hvor dyktig gjennomført alt er. Man merker at Erik Poppe har ønsket å fortelle denne historien så godt som mulig og det funker.

Andre verdenskrig er et tema filmmakere og forfattere aldri går lei. Det er ikke vanskelig å se hvorfor for det er et tema man kan oppsøke fra hundrevis av vinklinger og som alltid føles skremmende aktuelt. Konklusjonen etter å ha sett «Kongens Nei» er at Erik Poppes fortelling om denne perioden funker meget godt og mens dette ikke er en film jeg virkelig kommer til å huske eller tenke mye over i ettertid, er det likevel en film jeg er glad for å ha sett. Ja, det er kanskje Oscar-bait, men det gjør kanskje heller ikke noe når det funker like godt som her.

Terningkast 5!

Løvetannbarn og ymse annet :)

Heisann! Det er mandag og på fredag postet jeg endelig påskekrimmen 2017, en krim jeg hadde satt veldig pris på om ble lest og kommentert siden jeg er veldig spent på om noen gjetter riktig. Utover å skrive påskekrim er livet fint fordi jeg har ferie og fant ut at jeg og faren min skal dra til Gøteborg en tur fra onsdag til torsdag, noe som blir veldig trivelig. Livet er ellers fint fordi jeg har tenkt å bruke påsken til å skrive på Camp Nanowrimo-prosjektet mitt i notatboka mi, å lese masse, å fargelegge en del og å spille brettspill med moren min. Og utover det har jeg det ganske bra om vi ser bort i fra at jeg dessverre ikke vinner på noen konkurranser for tiden og at jeg har vært litt ofte plaget av øresus i det siste (hvis noen har noen tips mot slikt tar jeg det gjerne i mot, det er ikke noe veldig stort problem for det er bare på det ene øret og det hjelper å lytte til musikk eller liknende, men det er likevel litt irriterende). Siden sist har jeg ellers sett filmene Kongens Nei (de viste den på jobbkurset på fredag, anmeldelse kommer nok i et senere innlegg her) og Løvetannbarn (som jeg kommer tilbake til senere i dette innlegget).

Og ellers inneholder livet mitt noen nye ting. For eksempel litt påskelesestoff jeg anskaffet meg på lørdag:

Det er blader og slikt og så klarte jeg ikke å dy meg angående boka “James Franco spytter når han snakker” fordi jeg har hatt skikkelig lyst til å lese den i det siste (skal til å begynne på den nå, tenker at det er en fin påskebok, anmeldelse vil komme når den er lest ut). 

Moren min var ellers snill nok til å betale for en hårklipp og en ny jakke i stad (sist jeg klippet håret mitt er litt over et år siden) og her er en selfie i den sammenheng:

Jeg liker denne jakken veldig godt for den er en så super vårjakke, dessuten liker jeg at det er en sånn jakke som på en måte kan funke litt som genser også, det tror jeg kan bli fint 🙂

*

Men da tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget til en anmeldelse av Løvetannbarn som jeg så på kino på lørdag, en film som var ganske så fin. Neste innlegg kommer ellers om noen dager og i mellomtiden håper jeg alle har en fin påske (som hint, hint, ideelt sett inneholder lesning av påskekrimmen min for det hadde jeg satt utrolig stor pris på). Her er traileren:

Og her kommer min anmeldelse: 

Løvetannbarn

I løpet av de fem første minuttene av Løvetannbarn rekker moren til Løvetannbarns hovedperson å dø i en ølboks-ulykke. Allerede der vet man at dette ikke er en helt ordinær barnefilm. Men så er det heller ikke det dette er. Jo da, det er en animasjonsfilm og siden den for øyeblikket bare settes opp med norsk tale så er det antakelig i hovedsak barn og unge som vil se denne filmen, men den passer absolutt vel så godt for voksne og for meg var dette en film jeg er glad for å ha sett.

Jeg valgte å se denne filmen fordi den var nominert til beste animasjonsfilm under Oscar-utdelingen i år og fordi jeg er veldig glad i animasjonsfilm i det hele tatt. Og dette er en veldig fin film. Hvis man prøver å oppsummere den så høres det kanskje ikke så interessant ut og det høres til og med temmelig deprimerende ut (gutt havner på et barnehjem etter en oppvekst med en aggressiv og alkoholisert mor og så er det andre barn der og så har de alle ting de sliter med), men det er virkelig en film med mye håp og med karakterer man blir glad i. Dessuten får Løvetannbarn veldig mye ut av en lengde på kun en knapp time, det er nesten litt imponerende hvor godt fortalt denne filmens historie er.

Løvetannbarn er ikke en film for alle og den er kanskje ikke noe man må se nødvendigvis, men om man ser den så får man en animasjonsfilm som, kanskje siden den er fransk-belgisk ifølge det jeg har lest, er litt annerledes og har en annen stil og en annen humor enn de fleste andre animasjonsfilmene som går på kino for tiden. Jeg liker også den fargerike stop motion-stilen som ikke likner på noe annet og også gjør at ting som ville blitt for mørkt og sårt i en film med levende mennesker funker. Og så liker jeg hvordan karakterene er så velutviklet for det er en bøllekarakter som på mange måter forblir en bølle hele filmen igjennom, men så ser man hvor det kommer fra og så er han både en helt og en god venn av og til også. Løken er også en fin hovedperson, det er fin musikk og ja, denne filmen er sær og spesiell, men også lett å like.

Konklusjonen er vel at dette er en film som ikke forteller en virkelig unik historie eller vil være det mest minneverdige post-2017, men hvis man vil se en animasjonsfilm som like fullt er noe helt for seg selv så er dette verdt billetten.

Terningkast 5!

Påskekrim 2017 – Det forsvunnede påskeegget til Konrad Kommode =D

Heisann! Det er fredag morgen og livet er fint fordi det veldig snart er påskeferie da jeg i litt over en uke ikke trenger å tenke på praksis og jobbrelaterte ting i det hele tatt, jeg kan bare fokusere på å lese, skrive, fargelegge og kose meg. Ellers blir det visst Løvetannbarn når jeg drar på kino på lørdag fordi det er den jeg hadde mest lyst til å se (jeg innså at jeg egentlig syns Boss Baby høres temmelig uinteressant ut så den regner jeg med at jeg venter med å se til den kommer på dvd), men jeg er også veldig nysgjerrig på Get Out (selv om det er skrekkfilm og jeg er pyse) og regner med å se den enten i løpet av påskeferieuka eller uka etter. Hva angår film fant jeg forresten ut at vi skal bruke omtrent hele dagen på jobbkurset i dag til å se Kongens Nei før vi slutter for ferien alt klokka 12:00 så det blir litt fint (og da har jeg enda en ting jeg kan anmelde snart). 

Dette er ellers veldig fint siden jeg har fått litt dilla på stemmen til Jenn Colella i det siste:

Det er fra en sånn konsert de har i USA til inntekt for forsking på AIDS i følge hva jeg har lest kalt Miscast og det er hvert å søke opp Miscast på Youtube siden det alltid byr på mange veldig fine opptredener. 

Men nå, til noe helt annet.

Påskekrim er en fin tradisjon her (hvert ord i denne setningen før dette i parentesen linker til en tidligere påskekrim btw, der alle er hentet fra bloggen unntatt én, og hvis man leter nøye nok i arkivet kan man finne flere siden jeg nå oppdaget at jeg har skrevet påskekrim hvert år siden 2008 (utenom 2011), lenger enn jeg trodde). 

Og nå er påskekrimmen min for i år endelig klar og mens jeg syns påskekrim-historiene mine har vært mer gjennomført før, syns jeg likevel at jeg har klart å skrive en fin påskekrim i år også, dessuten har jeg hatt det så gøy med navn på karakterene og sånt. Her er en tegning av karakterene:

Man ser det ikke så godt, men det er altså Konrad Kommode, Helvetica Himmelseng (besteste navnet ever), Lauritz Lenestol og Georgina Garderobe (jeg gikk for møbelrelaterte navn i år) 🙂

Og da kommer krimmen, dere får løsningen i løpet av påsken (enten i en kommentar på bloggen deres eller i personlig melding på Facebook) og god fornøyelse, håper historien min faller i smak:

Det forsvunnede påskeegget til Konrad Kommode

Agent 160 hadde få planer for påsken utover å drikke masse te, lese en hel del bøker og kjøpe himla masse godteri å fylle påskeegget sitt med. For hva var vel en påske uten påskeegg, bare tanken på det hadde en eim som kunne beskrives som en miks av eksos og fjert lett krydret med litt hundebæsj sånn for å gjøre det enda mer uønsket. Påskeegg var en relevant del av hele spetakkelet og nettopp derfor hadde gjerne Agent 160 litt ekstra sympati med de som kontaktet henne om påskeegg som hadde blitt borte vekk fordi hun så for seg å miste sitt eget påskeegg og ble så redd for å miste påskeegget hun hadde skaffet seg alt nå (onsdagen i påskeferien sånn at hun kunne smugstarte litt på det før påskeaften da hun skulle spise det skikkelig og gjøre det hele til en festaften mens hun så minst tre Buffy-episoder etter hverandre og drakk Cola og spiste enda litt mer fra påskeegget sitt frem til det var tomt og alt var en smule fælt og vemodig og man måtte trøstedrikke te for å komme i godt humør igjen. Når hun tenkte på muligheten for å miste påskeegget sitt sjekket hun alltid fem, seks ganger at det lå der det skulle ligge og så pustet hun lettet ut fordi alt var som det skulle. Flere påsker hadde Agent 160 nettopp hjulpet folk som led av diagnosen «forsvunnet påskeegg», men hun hadde trodd i sitt stille sinn at hun ville slippe helt unna alskens mysterier denne omgang, en tanke som varte helt til telefonen hennes forstyrret henne midt i et gjensyn med en episode i midten av fjerde Buffy-sesong og dette var en telefon som gjorde det klinkende klart at tv-serier måtte nedprioriteres de neste dagene siden det også dette året var et mysterium som ventet henne. Et der hovedingrediensen var Konrad Kommode og hans åpenbart godt over gjennomsnittet forsvunnede påskeegg. Agent 160 var likevel ikke for skuffet over at de neste påskedagene tydeligvis ville handle i stor grad om detektivarbeid for det var ikke til å komme bort i fra at hun elsket det, det var noe med det som fikk henne til å føle det som om hun både hadde lyttet til en favoritt-musikalsang, spist cherrytomater og skrevet et uendelig episk rimedikt samtidig. Hun likte å løse mysterier veldig, veldig godt og nå ventet et nytt et. Mysteriet med påskeegget til den godeste Konrad Kommode.

*

Konrad var en litt rund mann med brunt pistrete hår som tilsynelatende ble bare tynnere og tynnere for hver dag som gikk. Alternativt, og det var denne teorien Konrad likte å tro på, så ville håret hans bare legge seg andre steder enn på toppen av hodet for Konrads bart, en brilliant snurrebart som fikk ham til å se litt ut som om han pønsket på en ond plan selv når den eneste planen var å tegne dansende elefanter, ble bare fyldigere og fyldigere. Den var en oppriktig Super Mario-tykk bart nå, men fortsatt vel så snurrende elegant og akkompagnert av et par massive øyenbryn som enda mer gjorde at Konrad gjerne så litt bekymrende ut. Litt som om han hørte til som skurken i en Western eller noe liknende. Sannheten var dog at Konrad ikke var skurkete i det hele tatt. I stedet var han en snill og litt keitete mann som var vennlig og nervøs og stadig dagdrømte om ikke å måtte forholde seg til andre mennesker i det hele tatt. Alle mennesker kunne blitt forvandlet til dyr i stedet for dyr var Konrad veldig glad i. Han hadde en skilpadde (Bertil) som han skrev sanger til i et fåfengt håp om at han plutselig skulle lære seg å snakke og ha storslagne musikalnumre med Konrad som publikum. Konrad drømte dessuten om å eie en elefant og hadde som liten drømt om å bli sirkusdirektør bare for å kunne ha elefanter som del av livet sitt før han hadde skjønt at det i grunnen var temmelig feil å ha elefanter i fangenskap og at sirkus var mye bedre når de ikke hadde dyr og heller bydde på linedansere, slangemennesker og akrobater i stedet. Konrad følte likevel at han i sitt stille sinn kunne drømme litt om å ha en elefant for det var jo en kul tanke, en tanke som var minst like kul som tanken på påskeegget han hadde skaffet få dager tidligere og som han skulle kose seg skikkelig med på påskeaften. Frem til da hadde Konrad låst påskeegget sitt inne i garderobeskapet sitt på Ensemble som var butikken der han jobbet. Alle de tre som bare var ansatt på Ensemble hadde hvert sitt garderobeskap i gangen bak døra der det sto «kun for personalet» og sjefen Lauritz hadde sitt eget kontor. Det Konrad ikke hadde tenkt på var hvor slitte dørene på garderobeskapene var og hvordan de var lette og åpne selv når han var sikker på at han hadde låst dem godt med nøkkelen sin. Det var også nettopp her sakens kjerne lå for det var dette som nok førte til at noen andre på Ensemble kom over Konrads påskeegg og besluttet at det like godt kunne være deres eget. Uansett hvordan man vrir og vender på det var det likevel klart at den onsdagen da alle skulle dra hjem fra jobb for å ta påskeegg åpenbarte det seg for Konrad at det ikke var noe påskeegg å ta med hjem. Det var nemlig borte og det eneste sikre var at tyven nok var en av de tre andre ansatte på Ensemble. Og det var der Agent 160 kom inn i bildet.

*

Før Agent 160 kom inn i bildet, en god stund før faktisk var det dog en mann som vokste opp med navnet Lauritz Lenestol. Etternavnet var et gammelt familienavn som Lauritz foreldre ville beholde i familien, en flott tanke om det ikke var for at personen dette gikk utover var nettopp Lauritz. Lauritz hadde følt seg direkte motarbeidet av etternavnet sitt i flere år, helt til det året da han var 30 og konkluderte med at det herved virkelig var på tide at han åpnet en egen butikk. Og plutselig hadde det slått ham at det mest lure i verden nok ville være om akkurat den butikken han åpnet var en møbel- og interiørforretning fordi alle da ville tenke at etternavnet hans var et kunstnerisk og personlig valg tatt med tanke på butikken han drev. Dessuten var Lauritz veldig fascinert av møbler og interiør, det hadde han alltid vært (og han trodde denne interessen ville ha vært der selv hvis etternavnet hans ikke var det spor møbel-orientert, det var bare en bonus). Butikken fikk navnet Ensemble og nå hadde den vært åpen i fem år.

Utenom et litt uvanlig etternavn og at han var sjefen på Ensemble, var Lauritz kjennetegnet av å være særdeles sjarmerende. Han hadde blondt tykt hår og glimt i øyet, men mer enn det så var det et eller annet ved Lauritz som gjorde at han kunne solgt deg en hundebæsj og likevel fått deg til å føle at du hadde gjort en god deal. Lauritz hadde et unikt talent for salg, kombinert med god overtalelsesevne og sterk karisma og det var noe med ham som fikk ham til å virke svært sympatisk. Og på sett og vis var Lauritz også sympatisk, i det minste mente han godt selv om han strengt talt kunne være litt for selvopptatt til tider og tendenserte mot å føle i litt for stor grad at han virkelig fortjente ting han fikk lyst på. Som alle andre hadde han mye av både det gode og det ikke fullt så gode i seg og han følte at det gode skinte aller mest i gjennom når han var på jobb, en jobb han elsket like mye som han elsket å komme over Pikachu på Pokémon Go eller å spise smågodt eller dra på litt for dyre restauranter på helt alminnelige hverdager.

*

En noe pussig ting med Lauritz var hvordan han hadde valgt sine ansatte på Ensemble, en prosess der å ha peiling på møbler og andre interiørartikler faktisk ikke spilte særlig mye inn i det hele tatt. Det var selvsagt en bonus om man kunne litt om møbler eller i det minste hadde en interesse for å lære mer om det, men Lauritz hadde, kanskje på grunn av sitt eget etternavn, siktet seg spesielt inn på folk med møbelrelaterte navn. Dette var ikke noe han hadde skrevet i jobbannonser eller markedsført så sånn sett var det til dels en hemmelighet, men det var kan hende slik at noen hadde fått det med seg likevel siden han tilfeldigvis hadde fått minst en søker eller to med møbelrelatert etternavn hver gang han hadde utlyst ledige stillinger. Lauritz hadde dermed endt opp med tre ansatte utenom seg selv på Ensemble og de hadde alle tre, som ham, et møbelnavn. Det var tidligere nevnte Konrad Kommode, Georgina Garderobe og Helvetica Himmelseng. Med sistnevnte pleide Lauritz å fryde seg litt for det hørtes virkelig ut som et navn diktet opp til en påskekrim-historie eller noe sånt og ikke et virkelig navn, men så var det så inderlig sant likevel og så jobbet hun attpåtil hos ham fordi han var heldig sånn sett.

Utover å jobbe i Lauritz sin butikk handlet Helveticas liv om å vente. Vente på å finne en magisk verden der hun var hundre prosent overbevist om at hun hørte mye mer hjemme. Helvetica hadde tidlig konkludert med at hun egentlig hørte hjemme i et eventyr og det var en del tegn som gjorde henne stadig mer overbevist om at hun hadde rett i denne antakelsen. Det hadde startet med småting som at hun var høy og tynn med langt lyst hår og litt spisse ører, noe Helvetica mente at var veldig alveaktige ting. Deretter kom det som kanel på toppen av den grøten igjen at hun var en vimsete drømmer som levde i sin egen verden og tenkte at om hun bare fant den rette tingen så kunne det være nøkkelen til å finne tilbake til den magiske verdenen som kanskje lengtet etter henne fordi hun var ment til å være prinsesse der eller noe slikt. Et eple kunne være nøkkelen, en klokke, en snøkule, et påskeegg som tilsynelatende bare var et helt alminnelig påskeegg, men hun visste bedre. Og i mellomtiden spilte hun Zelda, malte mye og jobbet på Ensemble der ingen enda helt hadde skjønt i hvor stor grad hun mentalt allerede da var i en annen verden og bare tenkte at hun var en hyggelig nok, men litt vel vimsete ansatt.

*

En som derimot helt åpenbart var til stede både fysisk og mentalt var Georgina Garderobe, som dessuten var den av de ansatte på Ensemble som i størst grad virkelig hadde en lidenskap overfor møbler og interiør. Georgina var utdannet snekker, hun var både kreativ og praktisk og hun var usedvanlig nøyaktig i tillegg, alt sammen ting som gjerne overrasket folk fordi hun var så alt for beskjeden. For det var hun, beskjeden altså. Georgina var veldig sjenert og forsiktig og siden hun også var liten for alderen med brunt hår til skuldrene, grønne øyne og fregner og med sine 22 år var den yngste av de ansatte på Ensemble ble hun av og til ikke tatt helt på alvor. Georgina selv mente av og til at dette likevel var en fin ting på sett og vis fordi hun likte følelsen av å overraske positivt. Og det siste i verden hun ønsket var å skuffe noen, noe som igjen gjorde at hun tok sjansen på valg der hun risikerte å skuffe noen ganske så sjelden. De forekom dog noen ganger, ikke ofte, men en sjelden gang i blant. Uansett var Georgina, når man lærte å kjenne henne, en veldig smart, praktisk og kreativ person som Lauritz satte pris på å ha som ansatt.

Og for Konrads del likte han å ha både Georgina, Helvetica og Lauritz som kolleger, men det må nok innrømmes at han likte dem alle bittelitt mindre enn før nå denne aprildagen da han egentlig skulle til å dra fra jobb for å ha en velfortjent påskeferie da han oppdaget at påskeegget hans var borte. Han fikk fort tak i Agent 160 som la til side alle forventninger om bare å lese og slappe av og snart nok var på plass for å intervjue Lauritz, Helvetica og Georgina etter tur.

*

?Tar dette lang tid?? spurte Lauritz med et snev av frustrasjon i stemmen. Så tok han seg i det og smilte filmstjernekjekt, men Agent 160 merket at det lå en frustrasjon og boblet under huden hos Lauritz fordi han så tydelig hadde veldig lyst på ferie. Agent 160 forsto ham godt for ferie var et ålreit dyr på opp til flere måter, men dette var viktig og da bare var det sånn det måtte bli. Dessuten regnet ikke Agent 160 med at det ville ta så himla lang tid uansett.

?Jeg regner med at dette vil gå fort, jeg har bare noen få spørsmål siden et forsvunnet og antakelig stjålet påskeegg jo er et ganske seriøst problem,? sa Agent 160 før hun smilte et ?jeg skjønner at du vil ha fri, men bare gi meg noen minutter, alt ordner seg nok? som Lauritz tydeligvis tolket slik det var ment for han fikk en ny ro over seg der han satt.

?La meg begynne med å spørre om du visste noe om Konrads påskeegg,? spurte Agent 160.

?Ikke før nå da jeg fikk vite at det hadde blitt borte. Nå skulle jeg litt ønske at jeg hadde visst om det før så jeg kunne spurt om en smakebit, det syns jeg at jeg hadde fortjent,? sa Lauritz med selvfølgeligheten til en mann som ikke mener noe ondt med det, men alltid tenker at han fortjener ting litt ekstra.

?Jeg skjønner,? sa Agent 160 og fortsatte, ?hva er egentlig pegentlig ditt forhold til påskeegg og godterier??

?Jeg er ganske glad i godterier, men det er jo ikke noe rart, det er jo veldig godt.?

?For så vidt,? sa Agent 160 ettertenksomt.

?Hvor lenge har du drevet denne butikken, som for øvrig er veldig fin, jeg liker atmosfæren her,? sa hun videre.

?I fem år og jeg føler vi klarer oss ganske greit. Og altså, det er ganske så inspirerende å jobbe med møbler og interiør siden det er ting jeg er svært glad i,? fortalte Lauritz.

?Tror du dette har noe med etternavnet ditt å gjøre?? spurte Agent 160, som hadde fått med seg de møbelrelaterte etternavnene blant de ansatte her på Ensemble og fant dem besnærende.

?Kanskje, men egentlig tror jeg bare det er en heldig tilfeldighet at jeg er minst like glad i lenestoler som jeg navnemessig er en,? sa Lauritz spøkefullt.

?Aha,? sa Agent 160.

Intervjuet med Lauritz var ferdig like etter og Agent 160 følte seg ikke stort klokere. Lauritz påsto jo selv at han ikke hadde visst noe om Konrads påskeegg og han virket absolutt overbevisende når han sa det, men samtidig merket Agent 160 at Lauritz hadde en slik sjarm og overtalelsesevne at han kunne ha løyet i vei og fortsatt virket sannferdig. Lauritz hadde også sagt at han var glad i smågodt og hvor sannsynlig var det egentlig at han virkelig ikke hadde visst om påskeegget til Konrad når han var sjefen på Ensemble og ellers virket som om han hadde oversikt over det meste?

Agent 160 visste likevel at det var dumt å trekke noen klare konklusjoner med en gang og gledet seg til å prate med de andre mistenkte, Helvetica og Georgina. Det kunne hende alt ble klarere for ham når han hadde pratet med også dem.

*

Helvetica virket som om hun mentalt var et helt annet sted da Agent 160 begynte samtalen sin med henne. Hun virket ellers trivelig nok, men det var som om det var en distanse mellom henne og alle andre, man kom aldri ordentlig inn på henne.

?Hei,? sa Agent 160.

?Hei,? sa Helvetica drømmende.

?Hvor lenge har du jobbet her?? spurte Agent 160.

?I tre somre og to vintre,? svarte Helvetica.

?Hadde du en stor interesse for møbler før du begynte her?? spurte Agent 160 nysgjerrig.

?Ikke egentlig, men det virket greit nok og uansett er jeg bare på besøk,? sa Helvetica og Agent 160 ble straks litt forvirret.

?Besøk?? spurte hun.

?Ja, jeg hører egentlig hjemme i en annen verden, jeg er halvt alv. Noen er det,? sa Helvetica og hørtes så sikker ut på at dette var både logisk og sant at Agent 160 nesten trodde på henne. Men bare nesten, mest av alt tenkte detektivvennen vår at hun burde komme til poenget siden det var helt åpenbart at ?poengtilkomming? var hennes ansvar.

?Nok om det, visste du om påskeegget til Konrad?? spurte Agent 160.

?Jeg hadde vel hørt ham nevne noe om det hvis jeg tenker meg om, hvordan det??

?Nei, siden påskeegget ble borte mener jeg,? sa Agent 160.

?Å ja, sånn sett. Vel, det er jo sånt som skjer,? begynte Helvetica og så var det som om hun våknet litt der hun satt.

?Du tror ikke jeg stjal påskeegget hans? Jeg ville aldri tatt noe på den måten, det er ikke en prinsesse verdig. Ja forresten, jeg er prinsesse antakelig også, det er bare noe jeg vet,? sa Helvetica som hadde glidd veldig fort over fra ?nei, det var ikke meg? til ?jeg er prinsesse regner jeg med?. Det var nesten litt fascinerende og kanskje litt trist hvor tydelig det var at hun virkelig trodde at hun hørte hjemme i en annen verden enn denne. Og for alt Agent 160 visste kunne dette stemme, det var lite sannsynlig selvsagt, men Agent 160 hadde alltid lært at man ikke skulle være for sikker på hva som var mulig og hva som var umulig.

?Har du noen ideer om hvem som kan ha tatt Konrads påskeegg?? spurte Agent 160.

?Egentlig ikke. Hva skal man med et påskeegg om ikke?? begynte hun og så mumlet hun til seg selv ?oi, tenk om et påskeegg hadde vært nøkkelen til min egentlige verden, dette er en interessant tanke? før henne raskt skrablet ned noe et notat på mobilen sin.

?Hva var det der?? spurte Agent 160.

?Å, ikke noe, bare fikk en ide,? sa Helvetica med et lite smil.

Agent 160 ble like etter ferdig med sin samtale med Helvetica og var litt fascinert. Samtidig trodde ikke Agent 160 egentlig at Helvetica sto bak for hun virket ikke som om hun hadde noe motiv (rent utover den tanken om påskeegg som nøkkel til en annen verden, en tanke Agent 160 ikke helt forsto seg på) og hun virket ikke som om hun hadde noen stor interesse av påskeegg i det hele tatt egentlig. Samtidig så kunne alt dette være et skuespill selvsagt, Agent 160 trodde ikke det var det, men man kunne aldri være sikker. Det Agent 160 derimot var sikker på var at hun ville snakke med Georgina sporenstreks for å finne ut om det gjorde henne særlig klokere.

*

Uavhengig av om Georgina var uskyldig eller ikke så virket hun i alle fall som en ganske uskyldig person. Hun var stille, sjenert og keitete og virket som om hele ideen om å utspørres skremte vettet av henne.

?Dette er ikke farlig, jeg har bare noen få spørsmål, alt går bra,? sa Agent 160 omtenksomt.

?Ok da,? sa Georgina, men hun virket fortsatt skeptisk.

?Har du jobbet her lenge?? spurte Agent 160.

?To år, men jeg håper det blir mer,? sa Georgina og fikk stjerner i blikket og et smil som virkelig viste at ja, Georgina elsket virkelig jobben sin.

? Hvorfor liker du deg så godt, ikke vondt ment, men å jobbe i butikk betyr gjerne at man må være litt utadvendt og du virker mer som meg, som en som ofte trives best for seg selv,? spurte Agent 160.

?Jammen alt er lettere når jeg er på jobb her fordi jeg virkelig liker møbler og interiør så godt, jeg driver jo litt med snekring selv og jeg har alltid vært fascinert av interiør og da kan jeg glemme det litt det med at man må møte mennesker fordi det er så fint å jobbe med noe man elsker,? sa Georgina engasjert og slo deretter hånden foran munnen sin som om hun var riktig sjokkert over å ha sagt så mye.

?Beklager,? mumlet hun lavt.

?Det går fint,? sa Agent 160 og fortsatte, ?visste du noe om påskeegget til Konrad??

?Han har nevnt det sånn i forbifarten,? sa Georgina og la til, ?jeg får med meg det meste selv om jeg er stille og gjør lite ut av meg.?

?Jeg skjønner,? sa Agent 160.

?Hva er ditt forhold til godteri da?? sa hun deretter.

?Jeg liker det ganske godt,? sa Georgina sjenert.

?Hva håper du at du gjør om et år fra nå?? spurte Agent 160 og Georgina virket litt forfjamset, som om det ikke var et spørsmål hun forventet. Det var heller ikke noe Agent 160 hadde hatt planer om å spørre om, men hun likte å prate med Georgina og ble litt nysgjerrig på ting og tang rent utover det rent faglige.

?Jeg håper at jeg jobber her og at jeg har turt å gjøre mange ting som jeg egentlig ikke vil eller tør bare for å se at jeg kan likevel,? sa Georgina.

?Fint svar,? sa Agent 160.

?Takk,? sa Georgina, ?er vi ferdige da??

?Vi er nok det,? konstaterte Agent 160.

Agent 160 følte seg ikke så mye klokere enn før. Georgina hadde faktisk visst om påskeegget og var glad i godteri, men det trengte ikke nødvendigvis å bety at hun var skyldig. Og hun virket veldig sympatisk og uskyldig og det var også verdt å ta med seg.

*

Agent 160 skaffet seg telefonnummeret til alle de ansatte på Ensemble sånn at de kunne dra hver til sitt og hun kunne tenke litt til. Hun var nemlig fortsatt ikke helt sikker på hvem som sto bak. Samtidig hadde hun en følelse av at det var små detaljer som kunne røpe løsningen og hun regnet med at hun ville finne ut av hvem som sto bak og kunne ta kontakt med den skyldige, så vel som Konrad ganske så snart.

Og kanskje, kjære leser, har nettopp du en teori om hvem som sto bak? Kanskje har du faktisk løsningen på Oppdrag: Påskeegg!

 

En liste, Musikkteaterprisen og ymse annet :)

Heisann! Det er tirsdag og denne uka startet veldig fint med Musikkteaterprisen i går, noe som var veldig kult. Med det sagt så likte jeg det hakket bedre i fjor, men da visste jeg ikke hva jeg gikk til og så kom alt som en overraskelse, i går var jeg jo mer forberedt og det ble mindre “oi, det er ekte skuespillere her, oi, det er musikalske opptredener her, oi, wow, yay”-stemning. Uansett var det musikalmusikk, god stemning og jeg er veldig, veldig fornøyd med at “Tenk om” vant prisen for beste musikalforestilling 2016 siden Det Norske Teatret med den skapte en usedvanlig flott teateropplevelse (og så sang Heidi Gjermundsen Broch en sang fra den i går siden hun hadde hovedrollen i “Tenk om” og var nominert til beste musikalartist og fikk basically hele salen til å få tårer i øynene og bli helt matt fordi hun er så himla fantastisk både vokalmessig sett og som skuespiller). Ellers fikk jeg ikke tak i så mange autografer, men jeg fikk tak i noen:

Det er ikke så tydelig, men her har vi øverst autografen til Atle Halstensen (som driver Scenekvelder som er produksjonsselskapet blant de fleste musikalene på Folketeateret) og Matthias Luppichini (dom har overbevist meg veldig i et knippe musikaler) og aller mest awesome, den nederste autografen her er autografen til Klaus Hagerup(!!!) =D Og jeg må ha virket som verdens teiteste og mest geeky person, men Klaus Hagerup, det er jo veldig kult 😉

*

Ellers så handler livet om skriveprosjekter, fargelegging, bøker, musikalmusikk og å lytte alt for mye til denne sangen fordi den er awesome:

Det er “Me and the sky” fra min nyeste musikaldille, “Come from away” og jeg har sikkert delt den før, men hvem bryr seg når noe er så flott <3 

Hva angår musikaler vurderer jeg å starte en egen Facebook-gruppe for musikalcder, vi får se når denne gruppen eventuelt dukker opp. Men da tenkte jeg å svare på en liste jeg fant her: https://overtenking.blog/2017/04/03/akkurat-na-3/. God fornøyelse og så bables vi om noen dager og da vøtt, da kommer nok årets påskekrim så yay for det 🙂

Akkurat nå

Tenker jeg på:
? At kvelder har for få timer siden jeg har lyst til å se flere episoder av Julie’s Greenroom, kaste bort tid på Youtube, skrive masse på påskekrimmen min, skrive minst to sider på Camp Nanowrimo-prosjektet mitt og fargelegge og man må prioritere og jeg skulle hatt så mange kloner av meg selv sånn at det alltid var en del av meg som prioriterte det viktigste samtidig som en del av meg kunne drive med kos og moro
– At jeg har veldig lyst til å vinne konkurranser igjen snart fordi jeg er redd jeg brukte opp flakskvoten da jeg i januar fant ut at jeg ville få kortprosa publisert i Stemmer i april og i februar da jeg vant billetter til førpremieren på Cabaret, samtidig som jeg innser at om det mot all formodning er en flakskvote så er to tilfeller flaks langt bedre enn ingen
– At det konkurransemessig sett er veldig fint at vi er i gang med “delta på haugevis av konkurranser der man kan vinne påskeegg”-sesongen fordi det er moro og prøve seg
– At jeg håper jeg finner et sted å ha praksis veldig snart
– At det er synd at Løvetannbarn (en animasjonsfilm jeg er litt nysgjerrig på siden den var blant de nominerte til beste animasjonsfilm under årets Oscar-utdeling) tydeligvis kun settes opp på kino med norsk tale siden det er en fransk-belgisk film som jeg har mye mer lyst til å se på originalspråket enn med norsk tale og jeg ikke skjønner hvorfor en film med aldersgrense ni år bare settes opp på norsk. Jeg hadde tenkt meg på kino for å se Løvetannbarn til helgen, men jeg tror jeg kommer til å se det an litt og heller se Boss Baby (som jeg vet at vil ha i alle fall noen visninger på engelsk)

Ser jeg på:
Julie’s Greenroom, Let’s Play-videoene til Chuggaaconroy på Youtube og Buffy 🙂

Leser jeg:
A quiet kind of thunder av Sara Barnard og det er en veldig fin ungdomsbok om en jente med selektiv mutisme og sosial angst som blir kjent med en døv gutt og så handler det om vennskap og kjærlighet og slikt og så langt har denne boka vært klok, lærerik og svært adorabel 

Har jeg på meg:
Treningskjolen, dvs. en rød kjole jeg bruker hver tirsdag etter at jeg har trent spinning og slikt

Hører jeg på:
Come from away og Dear Evan Hansen. Utrolig fine musikaler begge to <3

Spiser jeg:
Jeg har spist kylling og makaroni til middag, jeg skal snart spise cherrytomater som kveldskos og jeg har hveteboller i skapet. 

Ønsker jeg meg:
Å på et eller annet vis få tak i nok penger til å kunne se alle oppsetningene jeg trenger å se til høsten og å få tak i Nintendo Switch og Zelda: Breath of the Wild. 

Ser jeg frem til:
Mai og Eurovision (og å skrive Eurovision-innlegg). Jeg gleder meg også til begynnelsen av mai da man vil finne ut hvem som er nominert til Tony Awards 2017 (som for øvrig også er noe jeg gleder meg til), jeg gleder meg til sommeren og Stavern-hygge, jeg gleder meg til SKAM sesong 4 endelig kommer i gang og jeg gleder meg til en hel del musikalcder som skal gis ut utover våren og som jeg satser på at vil bli tilgjengelige på Spotify

*

Vi bables snart!