Bursdagsfinheter og andre finheter =D

Heisann! Det er 28. juni og dette er en super ting siden denne dagen er bursdagen min. Og ååå, jeg har hatt det så trivelig for jeg har sittet på uteservering med en Cola i strålende solskinn, jeg har spist taco og kos med mamma, broren min og hans samboer hjemme hos mamma og jeg har fått masse gratulasjoner på Facebook og generelt sett hatt det utmerket. 

Dessuten har jeg fått gaver og det var klær (ikke testet enda, men det var fine ting), sentergavekort til verdi av hele 1000 kr, et flott bilde jeg etter hvert kan fargelegge og gavekort til verdi av 400 kr på Billettservice, sånn i tillegg til at mamma lovet at vi skal se en musikal sammen til høsten. Gavekortet på Billettservice skal ellers brukes på Kollaps i Kulissene antakelig så mens ingenting er bestilt enda så vil jeg nok nå ha hvert fall to teaterplaner til høsten og det er jo et godt utgangspunkt 😉 

Og så overførte onkel Andreas 500 kr til Vipps som gave og de brukte jeg i stad på to filmer og en bok som man herved kan se sammen med en elefant og noen notatbøker jeg også fikk av mamma:

Se, endelig eier jeg Vaiana OG Lego Batman Movie notatboka med kaktusen er nydelig og jeg er lykkelig fordi ting <3 Og i morgen skal jeg til faren min og da blir det forhåpentligvis en eller annen gave fra den kanten og. Yay!

*

Kort oppsummert er å ha bursdag en skikkelig god ide 😉 Av andre finheter har jeg nå bestilt en kinobillett til å se Grusomme Meg 3 på kino på lørdag (en lørdag da jeg ellers har tenkt å shoppe litt (pga. det nevnte sentergavekortet), se Pride-paraden (jeg vet man sikkert burde gå i parader, men jeg liker så mye bedre å se på i stedet, da kan man jo se alt og juble litt fra sidelinjen og slikt og så slipper man å bli sliten i beina), spise middag på restaurant og kose meg 🙂

Ellers så er det så himla mange fine auditioner på SYTYCD for tiden. Som denne (fordi hun har en så kul look, viser en så sterk musikalitet og er sær og spesiell og superflink):

Og denne (fordi han er så sjarmerende, fordi han har kul musikk og fordi tapping kan se skikkelig stilig ut når noen er superflinke til det):

*

Og ellers har jeg masse kreative prosjekter å drive med, livet inneholder Nintendo og nettspill og bøker og musikaler og ja, jeg har det fint og jeg har hatt en super bursdag. Vi bables til helgen =D

And every morning the way home gets longer and longer

Heisann! I mitt forrige innlegg skrev jeg om den nye Wonder Woman-filmen (kort oppsummert: girl power, awesome, blant de beste superheltfilmene definitivt) og i dag skal jeg skrive om en bok som er elsk. Først skal jeg dog bable om noen andre finheter. Som at det er fint vær og juni og at vi er i gang med uka jeg alltid ser frem til siden den inneholder bursdagen min (taco og gaver <3). Og ellers har jeg kreative prosjekter å kose meg med, jeg leser mye, jeg har litt dilla på De Blob på Nintendo Wii for tiden og jeg har sett ferdig nyeste sesongen av Orange is the new Black og ellers sett siste episode av SKAM (innsett tåre emoji her, kommer til å savne SKAM og har lite interesse for den amerikanske versjonen). 

Ting som jeg syns er kult forresten er at Owl City har covret Waving through a window fra Dear Evan Hansen:

For det første elsker jeg denne sangen i utgangspunktet, men så er det også så kult at den har blitt covret av Owl City fordi det gjør at folk som ikke lytter noe særlig til musikaler kan oppdage denne sangen de også og være sånn oi, dette var fint før de researcher og finner ut mer. Og jeg er med i en fangruppe for musikalen Dear Evan Hansen og der har noen vært skeptiske til denne tolkningen av sangen, men jeg liker den for nei, det er ikke helt like fantastisk som originalversjonen, men det er en kul covring som igjen viser hvorfor denne sangen er awesome 🙂

Ellers har jeg altså lest denne boka:

Jeg tenkte nå å bruke resten av dette innlegget til en anmeldelse + litt bilder og sitater fra denne boka og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse 🙂

And every morning the way home gets longer and longer av Fredrik Backman

 

“Isn’t that the best of all life’s ages, an old man thinks as he looks at his grandchild, when a boy is just big enough to know how the world works but still young enough to refuse to accept it.”

*

Sitatet over er bare noe av alt jeg elsket i “And every morning…” (jeg tar meg den frihet å forkorte tittelen litt for enkelhets skyld), en bok som er vanskelig å skrive om rett og slett fordi hele denne anmeldelsen kunne vært et hjerte og bare det.

For ååå, denne boka er nydelig. Dette er egentlig en veldig lang historie Fredrik Backman først delte på bloggen sin om en bestefar som strever med å holde på minnene sine og hans barnebarn Noah og ifølge forordet noe Fredrik Backman skrev mest for sin egen del for å bearbeide en liknende situasjon i hans eget liv. Men så ble teksten oppdaget av forlag og så er jo Fredrik Backman forfatter allerede og så ble i grunnen dette til en bok det også og tusen takk for det. Selv hadde jeg skumlest historien da den lå i svensk utgave på Backmans blogg, men jeg fant aldri helt tiden til å lese den ordentlig. Da jeg fant ut at den skulle gis ut som kortroman var det fort klart for meg at nå skulle det leses og ja, denne boka er nydelig.

Det er noe eget med Fredrik Backman for meg for ja, det er andre forfattere som sikkert teknisk sett skriver bedre og jeg innser at det sikkert er smak og behag, men for meg treffer det alltid så sterkt. Fredrik Backman snakker til den naive og idealistiske delen av meg som strengt talt er en ganske stor del av meg og det er noe så veldig riktig med historiene hans for meg uansett. Jeg vil sitere alt, jeg blir rørt og fascinert, det er ord som får meg til å smile og jeg elsker det (nok til å ha en sommerlig ambisjon om å skrive masse musikalsanger basert på En mann ved navn Ove, et prosjekt jeg allerede er i gang med).

Og «And every morning?» er så himla vakker. Det er en kortroman på under 80 sider, man leser den ut i løpet av noen timer og mens jeg har andre bøker av Backman jeg liker bedre, så er dette i grunnen en liten dose perfeksjon.

Man rekker å bli så glad i både Noah og bestefaren hans, det er vakkervakkert skrevet med søte små illustrasjoner til og ja, denne boka er noe av det fineste jeg har lest i år. Og så handler det om minner og det handler om å glemme (og ååå, det å få alzheimer eller noe slikt der man lever, men mister seg selv gradvis er noe av det skumleste i verden) og det er sårt og skjønt og nydelig.

Hei bok, jeg elsker deg <3

Terningkast 6!

Da kommer bilder og sitater:

“Our teacher made us write a story about what we want to be when we’re big,” Noah tells him. 
“What did you write?”
“I wrote that I wanted to concentrate on being little first.”
“That’s a very good answer.”
“Isn’t it? I would rather be old than a grown-up. All grown-ups are angry, it’s just children and old people who laugh.”
“Did you write that?”
“Yes.”
“What did your teacher say?”
“She said I hadn’t understood the task.”
“And what did you say?”
“I said she hadn’t understood my answer.”

“That’s why we get the chance to spoil our grandchildren, because by doing that we’re apologizing to our children.” ​

“They were sixteen and even the snow was happy that morning, falling soap-bubble light and landing on cold cheeks as though the flakes were gently trying to wake someone they loved. She stood in front of him with January in her hair, and he was lost.”​

“Noah holds the old man’s hand, the man who taught him to fish and to never be afraid of big thoughts and to look at the night’s sky and understand that it’s made of numbers. Mathematics has blessed the boy in that sense, because he’s no longer afraid of the thing almost everyone else is terrified of: infinity. Noah loves space because it never ends. It never dies. It’s the one thing in his life which won’t ever leave him.”​

*

<3 <3 <3

Wonder Woman og Suddenly a cat :)

Heisann! Det er fredag, jeg koser meg på yndlingskaféen min og straks er det helg og det blir nok trivelig selv om jeg har ca ingen planer utenom å ta en lunsj på Peppes i morgen og nyte at alle bøkene og musikalcdene jeg venta på har kommet i posten nå. Ellers handler livet om bøker, musikalmusikk og kreative prosjekter. Jeg har for eksempel fått en i egne øyne fin ide om å la et av sommerprosjektene mine være å skrive en slags musikal basert på Fredrik Backman’s “En mann ved navn Ove” på engelsk som jeg kan sende ham når jeg er ferdig. Det blir bare sangtekster og ikke boka rundt ssngene eller noter, men det er da et fint prosjekt uansett og det er noe veldig praktisk med sangtekster når jeg skal skrive om sommeren for jeg bruker vanligvis ikke så lang tid på å skrive det og jeg kan skrive det i notatbøker hvor som helst i stedet for å være avhengig av pc. Å skrive for hånd frister ofte mer akkurat om sommeren.

Uansett, her er den første sangen jeg har skrevet, en sang som synges av Ove og handler om katten som tilfeldigvis blir en del av livet hans. God fornøyelse 🙂

Suddenly a cat 
(A man called Ove: The Musical)

OVE
Get away I said
Leave this place I said
It would not listen to me
So I asked again
and then again
I never could get free

Hush I told it then
it looked up at me
with those bored eyes anyhow
As if I was just
a stupid man
and I felt that way and so

It ran away
Was this the end
I didn’t know 
the answer then

Get away I said
but the cat would soon come back

Suddenly a cat 
Suddenly a cat 
Who could ever be a cat
better than this one

Suddenly a cat
Suddenly a cat
Is this how the story goes

There’s a lady here
horrid lady here
with a very silly dog
They do not like me 
I do not like them
at all

Then again the cat
now a sorry sight 
and I somehow have to help
I must give it food
I must give it milk
and care

Is it my cat
somehow, someway
is it right here 
it’s meant to stay

Get away I meant
but cats don’t care at all

Suddenly a cat
Suddenly a cat
Who could ever be a cat
better than this one

Suddenly a cat
Suddenly a cat
Is this somehow how the story goes

Hush I say
Go away
Okay, I’ll pet you once

*

Ellers har jeg sett Wonder Woman på kino og jeg tenkte nå å dele min anmeldelse av den. Jeg har også lest en nydelig bok, men jeg sparer babbel om den til neste innlegg. Her er traileren til Wonder Woman i alle fall: 

Og da tenkte jeg å avslutte dette innlegget med min anmeldelse av Wonder Woman. Neste innlegg kommer altså ellers om noen dager og så håper jeg alle får en super helg 🙂

Wonder Woman

Noen ganger har man ikke egentlig noen storslagne planer om å se en film, men så hører man så mye fint om den at man bestemmer seg for å gi den et forsøk likevel. Og jeg er glad for at dette var tilfelle med Wonder Woman for dette er nok en av de beste superhelt-filmene jeg har sett.

Storyen er at Diana er prinsesse blant amazonene (siden jeg alltid har hatt en viss fascinasjon overfor moderne tids prinsesse Diana syns jeg det var litt gøy med en ny prinsesse Diana) på øya Themyscira. Der bor bare amazoner som altså er krigerske kvinner og så sloss de og er skikkelig atletiske 24/7 og det vil Diana være med på, men moren hennes vil beskytte henne. Så blir hun voksen, et fly styrter i nærheten av øya og hun redder Chris Pine (eller Steve Trevor som han spiller da) fra å drukne og så finner hun ut at det foregår en krig i vår verden (mer spesifikt første verdenskrig) og er sikker på at krigsguden Ares står bak. Hun blir med og er sikker på at Ares står bak alt og at mennesket er bare godt før hun etter hvert oppdager at sannheten ikke nødvendigvis er så enkel.

Og på en måte er dette en litt klassisk historie, men på den annen side så er dette likevel litt originalt i og med at dette er en ganske annerledes superhelt-historie enn den vi møter med Batman, Superman og Spiderman og sånt. Diana vil bare hjelpe folk, behovet hennes for å være en helt stammer rett og slett fra dette ønsket. Og det er en idealisme og naivitet i det som på en måte er litt vakkert fordi vi trenger disse historiene også. Ellers liker jeg at settingen er første verdenskrig fordi det er en krig som jeg vet mye mindre om og en krig med flere gråtoner. Hadde settingen vært andre verdenskrig så er det jo litt å simplifisere ting en del, men da er det enkelt å bare skylde på Hitler for alt basically, men med første verdenskrig var det litt mer komplekst.

Og ja, jeg liker i det hele tatt denne filmen for til tross for en lengde på over to timer holder den godt på interessen, det er spennende og engasjerende og det er en smart fortalt film som nesten aldri blir smått kjedelig. Dessuten burde det ikke ha så mye å si, men det er litt kult med kvinnelig regissør og kvinnelig superhelt syns jeg. Jeg liker ellers Diana som karakter, jeg liker fyren Chris Pine spiller og jeg liker de andre karakterene godt også. Og så er Remus Lupin med (eller det er skuespilleren som spilte ham og i en ganske annen rolle, men likevel, for meg er han Lupin, ikke ødelegg) og det var gøy.

Wonder Woman er slett ikke en perfekt film. Den er f.eks. sterkere i begynnelsen enn den er på slutten, jeg syns det var en smart twist med hvem som var skurken, men det funker ikke helt likevel og actionscenene og spesialeffektene er litt vel fake. Det er også noen andre udefinerbare elementer som gjør at noe mangler for at jeg skal være hundre prosent tilfreds. Dette er likevel bare småting i en film som underholder skikkelig, men også tar seg tid til roligere øyeblikk i stedet for at alt er mas hele tida. Det er spennende, tidvis rørende, ofte smart og morsomt og i det hele tatt bare en virkelig god superhelt-film. Og hverken Gal Gadot eller Chris Pine er ille å se på heller så overfladisk sett har man med andre ord en eye candy-faktor i tillegg. Dessuten er det en karakter med som kan minne litt om Phantom of the Opera look-messig sett og som er skikkelig creepy og det er også verdt å nevne og ååå, øya Diana vokser opp på er såå vakker. Ellers yay for flott musikk og fotografi og slike ting.

Terningkast 5!

The hate U give og sånt

Heisann! Fin ting: nå har jeg skaffet billett til å se Wonder Woman på torsdag (en billett som endte opp med å bli gratis forresten) og det blir en av de første gangene på lenge at jeg ser en actionfylt superheltfilm på kino. Men den høres veldig interessant ut, den har fått veldig positive kritikker og jeg elsker gresk mytologi som Wonder Woman er inspirert av og det kan bli kult. Anmeldelse vil komme etter hvert. Ellers leser jeg sååå mye bra for tiden, deriblant boka jeg snart skal poste en anmeldelse av i dette innlegget, og jeg har det i det hele tatt ganske så fint så det er bra. 

Dette er ellers ukas kuleste audition på den nye sesongen av SYTYCD:

Hun heter Inyong “Dassy” Lee og hun er helt brilliant. Det eneste er at hun har et litt for stivt ansiktsuttrykk noe av tiden, men det regner jeg med at vil utvikle seg og ååå, potensialet her er jo enormt. Og så elsker jeg musikken 🙂

Men da tenkte jeg å poste dette bildet:

Jeg har nemlig lest denne boka og den var helt awesome og derfor tenkte jeg nå å poste en anmeldelse av den. Ellers så har jeg lest en ny bok av Fredrik Backman som var elsk og som vil anmeldes her snart og ja, det kan hende det vil være en del anmeldelser her fremover fordi jeg leser og ser så mye fascinerende og interessant som er verdt å bable om. 

Anyway. “The Hate U Give”-omtale, here we go! 

 

The Hate U Give av Angie Thomas

Sixteen-year-old Starr lives in two worlds: the poor neighbourhood where she was born and raised and her posh high school in the suburbs. The uneasy balance between them is shattered when Starr is the only witness to the fatal shooting of her unarmed best friend, Khalil, by a police officer. Now what Starr says could destroy her community. It could also get her killed.

Inspired by the Black Lives Matter movement, this is a powerful and gripping YA novel about one girl’s struggle for justice.

*

Over har vi Goodreads sin beskrivelse av denne boka og ååå, dette er en virkelig god ungdomsbok som dessuten er en Ganske så sterk leseropplevelse. Selv var jeg litt spent på forhånd, litt fordi denne boka har vært veldig hypet (filmrettigheter solgt omtrent samtidig som boka kom ut, masse positive kritikker og mye suksess) og ting ikke alltid lever helt opp til forventningene i slike tilfeller, og litt fordi det er et tema der det nok kan være lett å trå feil. Heldigvis var det ingen grunn til å være spent for dette er en skikkelig god bok rett og slett.

For det første er dette en viktig bok fordi den forteller om en gutt som blir skutt av politiet uten å ha gjort noe galt og er inspirert av Black Lives Matter-bevegelsen. Og den får så godt frem urettferdigheten i dette i en bok som tar opp rasisme, politivold, sorgen over å miste en venn og følelsen av å være en del av to verdener og aldri vite helt hvordan man skal holde balansen. Dette er en bok med et sterkt budskap og en bok som bør leses av de fleste fordi det er tankevekkende, sterkt og engasjerende og ja rett og slett, virkelig essensielt.

Samtidig så er mye av grunnen til at jeg likte denne boka at den også er så mye mer. Dette er også en ungdomsbok og en svært velskrevet og smart en i tillegg. Dette er en bok om familie og vi blir veldig godt kjent med og glad i både Starr, søsknene hennes og foreldrene hennes som alle er godt realiserte skikkelser. Og det er en bok som til tross for nok av såre og sterke øyeblikk også er morsom og underholdende mye av tiden. Det blir aldri for tungt eller mørkt og det å klare å formidle en historie som er så viktig og aktuell som historien i denne boka, men samtidig ha nok humor og sjarm til at det aldri blir for mye er en kunst.

Ellers er det popkulturelle referanser til Harry Potter og Fresh Prince i Bel Air, det er en hovedperson i Starr som jeg virkelig kunne relatere meg til selv om vi ikke har de samme erfaringene og det er i det hele tatt usedvanlig mye bra med denne boka.

For min del manglet den noe likevel som kunne gjort at jeg elsket denne boka og ikke bare likte den veldig godt. Kanskje er noe av greia lengden for denne boka er over 400 sider og det er en betydelig lengde for en ungdomsbok. Kanskje er noe av greia mangelen på kjemi mellom Starr og kjæresten hennes Chris eller kanskje at det var karakterer jeg ønsket å vite mer om, jeg vet ikke. Mens dette er en veldig godt skrevet bok så er språket ellers heller ikke så unikt der noen forfattere er sånn «å, jeg vil sitere alt», men nå pirker jeg.

Om det så er ting å kommentere på så er det likevel bare småting tross alt og i hovedsak var dette bare veldig bra. Og jeg tror dette er en bok som alle som enten er eller har vært ung burde lese på et eller annet tidspunkt og kanskje særlig hvis man er hvit fordi denne boka gir deg en annen bevissthet om urettferdighetene som skjer stadig vekk enn avisene. Alt blir så veldig mye mer reelt med denne boka og denne bevisstgjøringen er viktig.

Terningkast 5!

 

Smakebit på søndag og ting som gleder meg :)

Heisann! Det er søndag og i går var livet veldig fint fordi jeg så tredje klasse på Musikkteaterhøgskolens oppsetning av Into the Woods (en musikal jeg sååå lenge har ønsket å oppleve in real life) og de var så flinke og det var så bra (selv om det med musikaler av og til kan føles uvant å høre sanger på norsk og dialekt når man er veldig godt kjent med dem på engelsk). Det skal sies at det var litt forvirrende av og til, særlig for mamma som var med og ikke kjenner sangene ut og inn fra før sånn som meg, men så er Into the Woods også en musikal som nesten uansett har lett for å være forvirrende nettopp fordi den er så smart og intrikat og holder styr på så mange karakterer og historier. 

Ellers er livet fint fordi jeg fikk pakke i posten på fredag:

Så mye bøker jeg gleder meg über-mye til å lese <3 I tillegg venter jeg på en annen pakke med to musikalcder og en bok til som antakelig kommer til uka så yay =D

Og jeg driver nedtelling fordi det er ti dager til bursdagen min og tre uker til før det er ferie på jobbkurset og fire uker til Stavern og ååå det er så mye fint fremover som nærmer seg. Ellers vurderer jeg å dra på kino neste helg bare fordi jeg har få planer og intenst lyst på kino-popcorn, men jeg er litt usikker på hva jeg skal se og tar i den forbindelse gladelig i mot forslag til hva folk syns jeg bør se eller eventuelt hva folk har lyst til å se en karolinsk anmeldelse av. Og så handler livet om å tenke massemasse på SKAM (hva skal jeg gjøre med livet mitt etter fjerde sesong er over, jeg tror jeg trenger SKAM i livet mitt mye lenger), tenke at Danielle Brooks særlig er helt fantastisk i sesong 5 av Orange is the new Black (men alt skuespillet der er awesome) og tilbringe alt for mye tid på Youtube blant annet.

*

Men da tenkte jeg å være med på Smakebit på søndag og boka jeg altså leser for øyeblikket er 

Denne boka heter “The Hate U Give” og er skrevet av Angie Thomas og beskrives slik på Goodreads:

Sixteen-year-old Starr lives in two worlds: the poor neighbourhood where she was born and raised and her posh high school in the suburbs. The uneasy balance between them is shattered when Starr is the only witness to the fatal shooting of her unarmed best friend, Khalil, by a police officer. Now what Starr says could destroy her community. It could also get her killed.

Inspired by the Black Lives Matter movement, this is a powerful and gripping YA novel about one girl’s struggle for justice.

*

Denne boka har vært ganske hypet (den skal bli film, den har solgt veldig godt, den har masse svært positive anmeldelser, osv.) og for min del var jeg litt bekymret på forhånd nettopp fordi ting er veldig hypet i en del tilfeller fungerer litt slik som når avisene skriver i begynnelsen av juni at det vil være strålende vær hele sommeren og så blir det nedtur i stedet, ting lever ikke nødvendigvis alltid opp til forventningene. I tillegg har denne boka en viktig tematikk, men også en tematikk som i feil hender kunne blitt for moraliserende og med et for klart budskap på en måte om det gir mening. Det er lett å trå feil når man behandler tematikken som tas opp i denne boka. Det fine er dog at Angie Thomas, til tross for at dette er hennes debutroman, ikke trår feil i det hele tatt. Dette er ingen perfekt bok, men det er en usedvanlig god bok som ja, tar opp viktig tematikk og har nok av rørende og dramatiske øyeblikk, men også er veldig morsom og fornøyelig mye av tiden. Og det er en bok der man kan relatere seg veldig til Starr uansett om man lever et annet liv fordi mye av boka handler om forsøket på å balansere flere sider av seg selv (i Starrs tilfelle balansen mellom å vokse opp i et fattig nabolag der de fleste er afro-amerikanske og å gå på en dyr privatskole der flesteparten er hvite og mer priviligerte), noe mange kan føle på. Og fordi dette er en bok med mange popkulturelle referanser i form av at Starr er fan av Fresh Prince in Bel Air og Harry Potter og liknende ting jeg selv kjenner godt til. 

Dette er en tidvis vond og sår bok, men det er også morsomt og engasjerende og det viser en familie som man blir glad i ja, denne boka tilfredstiller både ønsket om å lese noe viktig og ønsket om å lese noe lettlest i form av at det er en ungdomsbok og det sjelden er det som krever mest konsentrasjon av meg som leser.

Her er noen smakebiter:

?What is Tumblr anyway? Is it like Facebook?”
“No, and you’re forbidden to get one. No parents allowed. You guys already took over Facebook.? 

*

Sometimes you can do everything right and things will still go wrong. The key is to never stop doing right

*

That’s the problem. We let people say stuff, and they say it so much that it becomes okay to them and normal for us. What’s the point of having a voice if you’re gonna be silent in those moments you shouldn’t be?

*

?You still got that old laptop? The one you had before we bought you that expensive-ass fruit one?”
I laugh. “It’s an Apple MacBook, Daddy.”
“It damn sure wasn’t the price of an apple. Anyway, you got the old one?? 

*

Flere smakebiter er å finne hos Flukten fra Virkeligheten (jeg håper det fortsatt blir lesere selv om det smakebit på søndag-innlegget jeg linker til egentlig er fra forrige søndag)

*

Men da tenkte jeg å drive med litt andre ting og tang og så bables vi siden. Ha en fin søndag alle sammen =D

Ymse ting og tang av interesse :)

Heisann og god dag. Det er torsdag, livet er ålreit og det er fint vær så hurra =D Siden sist har jeg begynt å skrive på en ny versjon av den ene novella i Gatelykt-prosjektet mitt som aller mest trengte å bli skrevet på nytt og planen min er å skrive den for hånd i miniatyr-notatboka mi før jeg fører den inn på pc og bytter den ut med den gamle versjonen som jeg ikke syns funker. Jeg har ellers lest i vei på “The Hate U Give” som er en skikkelig fin ungdomsbok som jeg antakelig må anmelde når den er lest ut, jeg har levert bøker på biblioteket og skal ha en pause fra biblioteksbøker frem til august siden jeg snart vil få bøker i posten og i tillegg har masse ulest og garantert kommer til å besøke mange bokhandler i løpet av sommeren i tillegg, jeg har spilt De Blob 2 (der jeg er stuck fordi jeg ikke tør å prøve meg på bossen den banen inneholder) og jeg har spilt litt på det første De Blob-spillet (som har veldig frustrerende kontroller og der figuren man spiller av og til fryser midt i en bane sånn at det er umulig å spille videre og man må starte hele banen på nytt mens ingenting av det man har fått til blir lagret, sistnevnte hendte i går etter at jeg hadde spilt i en time og ti minutter, det var veldig irriterende). 

Og ellers fikk jeg sett Tony Awards fra i år likevel så det er kult og jeg er så glad for at Dear Evan Hansen vant beste musikal (selv om jeg syns Come from Away og Great Comet er fantastiske musikaler de og, men Dear Evan Hansen er særlig elsk). 

Her er ellers noen fine ting:

Denne sangen heter “Stay, I pray you” og er en helt nydelig ny sang fra Anastasia-musikalen. Og noe annet fantastisk er at på denne kanalen på Youtube har alle sangene fra musikalcden som jeg var redd jeg ikke ville få lyttet til før jeg om litt over en ukes tid antakelig vil få Anastasia-musikalcden i posten siden denne musikalcden dessverre ikke er tilgjengelig på Spotify (hvis jeg hadde vært president av verden ville jeg gjort så alle musikalcder ever fantes på Spotify, det hadde blitt bot til musikaler som ikke var villige til det). Og musikken i Anastasia er så fin og da gjelder det både sangene som er kjent fra animasjonsfilmen musikalen er basert på (og som jeg alltid har elsket) og de nye sangene <3

Ellers er dette awesome:

Det er en fyr som heter Ryan Beard som jeg nylig oppdaget og her synger han sanger fra Les Miserables i 13 ulike sjangre og det er så smart og underholdende og kult. Særlig elsker jeg Castle on a Cloud som Metal og jeg liker jo egentlig ikke den musikksjangeren særlig godt en gang, men ååå det passer så perfekt 😉

Jeg har ellers blitt veldig fan av Mandy Harvey i det siste. Hun hadde en fantastisk audition på Americas Got Talent og historien hennes er at hun mistet hørselen totalt da hun var 18 år og så ga hun opp musikk før hun bestemte seg for å prøve likevel og nå er hun 29 år og holder på som musiker og man har jo litt sympati i utgangspunktet med en slik bakgrunnshistorie, men hun er også utrolig flink. Usedvanlig musikalsk og med en flott stemme så er det ikke det spor rart at jeg har sett en del opptredener med henne på Youtube, som for eksempel denne:

Sist, men ikke minst startet en ny sesong av SYTYCD på mandag og den beste auditionen som ble vist var definitivt denne:

Han heter Darius Hickman og han er helt amazing <3

*

Og dette innlegget ble kanskje ikke så veldig spennende eller meningsfullt, men jeg har sett mye fine ting i det siste og det er verdt å feire så derfor. Ha ellers en super dag alle sammen og så bables vi 🙂

litt Tony Awards 2017 tanker og sånt :)

Heisann! Det er mandag og livet er fint fordi jeg skal på Into the Woods med moren min på lørdag og det er ellers fint fordi det begynner en ny sesong av SYTYCD i dag og fordi det var Tony Awards i går. Og det er sistnevnte dette innlegget skal handle om så da setter jeg i gang og har nå tenkt å poste noe fint og så noe dårlig og så noe fint igjen og så noe dårlig igjen på en måte som etterlater et balansert inntrykk eller noe sånt.

Flott og teit med Tony Awards 2017

Flott

Det finnes en sang om Tony Awards som jeg kom over med Rachel Bloom og som nå straks ble skikkelig aktuell, dessuten er det veldig underholdende:

Tji hi 😉

Teit

Bortimot nada klipp tilgjengelige på nettet. I forfjor fant jeg masse klipp på Youtube fra Tony Awards, i fjor fant jeg masse klipp på morgenen, men så var alt slettet på ettermiddagen (men da kunne jeg likevel finne noen klipp på JustJared og fikk sett det meste likevel). I år derimot kan klipp jeg har kommet over på nettet fra gårsdagens Tony Awards telles på en hånd og det er skikkelig kjipt. Med det sagt så kan man finne opplasting av hele Tony Awards 2016 på Youtube så hvis jeg er heldig så skjer det i år og. Ellers så har CBS hele showet, men der er det regionsperrer og slikt så det funker ikke heller og det er veldig teit å være superopptatt av Tony Awards og så få sett så lite av det. 

Flott

Dear Evan Hansen vant masse. Mens det er veldig mange gode nye musikaler i år (dette er faktisk et av de årene med flest nye musikalcder som jeg liker kjempegodt og det er skikkelig supert) så er Dear Evan Hansen den musikalen jeg har obsesset mest over i år. Jeg elsker musikken og tekstene og hvordan denne musikalen med sitt fokus på psykisk helse og sosiale medier føles så veldig i tiden. Og jeg er veldig glad i både Come from Away og Great Comet også, men Dear Evan Hansen er den musikalen i år som føles som den musikalen vi trenger akkurat nå og som føles mest personlig og nær for meg. Og jeg elsker at den vant beste musikal og at Rachel Bay Jones vant beste kvinnelige birolle og aller best likte jeg at Ben Platt vant beste mannlige hovedrolle for han ER Evan, det er helt fantastisk skuespill og ååå, han hadde en fantastisk tale i tillegg:

Jeg elsker særlig det han sier på slutten av talen sin: “the things that makes you strange is what makes you powerful”. På samme måte som Dear Evan Hansens budskap om at du vil bli funnet er et budskap vi trenger så trenger vi de ordene til Ben Platt fordi det er så sant. Det rare ved deg er uansett gjerne det som gjør deg så fascinerende.

Teit

Dear Evan Hansen vant masse. Det virker kanskje rart at dette er en teit ting også når det nettopp var en flott ting, men jeg syns det er litt synd at Dear Evan Hansen vant omtrent alle de store musikalprisene fordi det gikk på bekostning av Come from Away og Great Comet litt. Come from Away for eksempel var ikke min store favoritt i år, men det er en musikal som virkelig føles annerledes enn de fleste andre musikalcder når man lytter til den og mens det absolutt er fortjent at Dear Evan Hansen vant best book OG best score håpet jeg litt at Come from away skulle vinne en av de to bare fordi det er en musikal som føles litt som en underdog og trenger å bli oppdaget av flere. Come from Away vant kun prisen for regi og jeg håper det ikke ødelegger for den fordi det er en musikal som er viktig og som fortjener å gå en god stund.

Og angående Natasha, Pierre and the Great Comet (som jeg kaller Great Comet for enkelhets skyld) så vant den to tekniske priser riktignok, men jeg syns den virkelig hadde fortjent prisen for beste orkestrering i tillegg rett og slett fordi det er en musikal som virkelig er revolusjonerende. Great Comet er en musikal som virkelig ikke likner noen andre musikaler og jeg var litt skeptisk på forhånd før jeg lyttet til Broadway-musikalcden og ble helt betatt fordi ååå, jeg elsker stemmene til skuespillerne og hvordan ikke noe av musikken føles opplagt og jeg syns Great Comet hadde fortjent å vinne litt mer enn det den vant.

Med det sagt så fortjente Dear Evan Hansen alt altså for jeg elsker Dear Evan Hansen, det hadde bare vært mer interessant om flere av de nye musikalene i år vant mer og.

Flott

Kevin Spacey hadde en super åpning på Tony Awards:

Det er sang, skuespill, dans og musikalreferanser og jeg elsket det <3 Mens jeg fortsatt liker James Corden og Neil Patrick Harris bedre som ledere av Tony Awards så gjorde Kevin Spacey så godt han kunne og jeg er ganske så imponert 🙂

Flott

Oslo vant beste skuespill. Selv syns jeg riktignok at dette skuespillet høres temmelig tørt og kjedelig ut (det handler om Oslo-avtalen og tematikken høres alt for fornuftig og seriøs ut for meg), men det handler på en måte litt om Oslo, det inneholder norske karakterer og slikt gjør det litt interessant. Og kul ting: det skal settes opp nettopp her i Oslo alt januar 2019 på Det Norske Teatret (som fortsetter å være det norske teatret som er flinkest til å satse på helt nye ting og ta sjanser) og da vil det basically ha norgespremiere under tre år etter den amerikanskje premieren, noe som virkelig er spennende. Det er veldig sjelden Norge er så tidlig ute med musikaler og jeg heier på denne utviklingen altså. Yay!

Flott

Come from away sin opptreden ER tilgjengelig på Youtube uten regionskoder eller annet skit og det var veldig fint:

Dette er veldig fint 🙂

*

Hva angår Tony Awards ellers så var det noen musikaler i år som ikke var nominert til noe og det var A Bronx Tale, Amelie, Charlie and the Chocolate Factory og In Transit. Av disse har jeg lyttet litt til de tre sistnevnte og i tilfelle Charlie kan man om man sammenlikner mellom musikalcden til den britike versjonen av denne musikalen og Broadway-versjonen få inntrykk av at de i Broadway-tilfelle skiftet fokuset enda mer over på Willy Wonka i stedet for Charlie og her tror jeg dette var feil. Charlie og Sjokoladefabrikken er generelt sett en fascinerende historie i form av at den er den samme historien uansett, men om man fokuserer mest på Charlie så blir det en helt annerledes historie enn om man lar fokuset være mest på Willy Wonka. Selv skal jeg ikke påstå at jeg har lyttet masse til hverken den britiske versjonen eller den amerikanske, men for min del virker det som om det er en søtere og mer genuin versjon i den britiske versjonen og jeg tror de skulle ha beholdt mer av den stilen på Broadway for å appellere mer til kritikere og Tony Awards-stemmere. In Transit på sin side er en acapella-musikal med oppriktig fin musikk og mange gode sanger, men et konsept som er litt sært og nok passer bedre off-Broadway og på kommunale teatre og slikt enn på Broadway. Og Amelie, Amelie hadde jeg lyst til å elske fordi filmen er nydelig, men den naive og finurlige stilen i Amelie funker antakelig veldig mye bedre på film enn på en scene (jeg tror noen historier rett og slett bare funker bedre som et medium enn et annet) og jeg syns egentlig ingen av sangene i musikalen har den samme nostalgiske elegansen til musikken i filmen. Det er likevel interessant å se på hva slags musikaler som funket i år og hva som ikke funket.

For øvrig skulle jeg ønske Anastasia hadde blitt nominert til flere priser bare for at de kunne ha opptrådd på Tony Awards, men den trenger heldigvis ikke Tony Awards for å lykkes og er i følge det jeg har lest en kjempesuksess. Og det eneste dumme med Anastasia som musikal er at den ikke er på Spotify og at de som står bak ikke har noen streamingplaner med det første (noe som er superteit fordi jeg elsker hvor praktisk det er med Spotify, men ja ja, jeg får jo musikacden i posten i neste uke antakelig så det ordner seg jo 🙂

*

Og det var litt tanker om Tony Awards og jeg skulle ideelt sett hatt muligheten til å dele masse klipp, men siden det ikke går satser jeg på at dette funker fett det og 🙂 

Tony Awards 2017 – Personlighetstest =D

Heisann! Det er fredag, livet er fint og Donald Duck har bursdag i dag så hurra 🙂 Og ellers handler livet om å lese, være kreativ, spille Nintendo og nettspill og å håpe at Anastasia-musikalcden som kommer ut i dag dukker opp på Spotify snart og at den nye sesongen av Orange is the new black er bra. Dessuten gleder jeg meg til å finne ut hvem som vinner hva under søndagens Tony Awards, sistnevnte noe som vil være tematikk i mitt neste blogginnlegg antakelig og senere i dette ser det ut til også. Før jeg kommer så langt tenkte jeg dog å poste et bilde jeg har postet før bare for å unngå for mye tekst og fordi jeg skriver på nettbrettet mitt nå og det ikke funket å dele Youtube-klipp: 

Og så tenker jeg altså mye på Tony Awards for tiden og har i den forbindelse laget en test der man kan finne ut hvilken av de nominerte i kategorien Best Musical 2017 man er. Den testen er såpass lang og grundig at den vil være resten av dette innlegget og jeg håper den vil falle i smak. God fornøyelse og så bables vi 🙂

Hvilken av de nominerte i kategorien Best Musikal under årets Tony Awards er du?

 

Spørsmål 1: Hva av dette er fargen du liker best?

A)    Gul eller grønn
B)    Blå eller lyseblå/turkis
C)    Rød, lilla eller oransje
D)    Svart, hvitt eller grått

Spørsmål 2: Hva av dette får deg mest sannsynlig til å like en bok, film eller musikal?

A)    At det får meg til å føle noe. Jeg vil at jeg skal bli engasjert, rørt eller inspirert av tingene jeg opplever for det er så fint å gi seg hen og jeg ønsker i alle fall ikke å være likegyldig.
B)    At jeg kjenner meg igjen. Jeg vil lese en bok eller lytte til en musikalsang eller hva det nå skulle være og føle meg hjemme, føle at det snakker til meg og føles personlig.
C)    At det underholder meg og er engasjerende. Jeg liker ikke å kjede meg, men elsker når noe holder veldig godt på interessen min og er spennende og unikt.
D)    At det er smart og tankevekkende. Jeg liker når ting gir meg noe å tenke på og at jeg lærer noe underveis. Hvis det blir for lett eller overfladisk føles det ikke meningsfullt nok.

Spørsmål 3: Hvilken musikal av disse er mest din greie?

A)    Rent, Chorus Line, Into the Woods
B)    Next to Normal, Heathers, Spring Awakening
C)    Hamilton, Les Miserables, Phantom of the Opera
D)    Chicago, Fun Home, Once

Spørsmål 4: Hva slags snacks liker du best? 

A)    Potetgull eller popcorn
B)    Smågodt
C)    Sjokolade
D)    Kjeks 

Spørsmål 5: Hvilken av disse sitatene liker du best?

A)    Suddenly I?m in a hotel, suddenly something has died, suddenly there?s something in between me and the sky
B)    Even when the dark comes shining through, when you need a friend to carry you and when you?re broken on the ground, you will be found
C)    Maybe he?ll come today, maybe he came already, and he?s sitting in the drawing room and I simply forgot
D)    I have a PHD in psychiatric pharmacology, I specialize in mental illness? in cows

Spørsmål 6: Hva ønsker du å bli husket som?

A)    Følsom og omgjengelig
B)    Omtenksom og snill
C)    Unik og kreativ
D)    Smart og reflektert

Spørsmål 7: Hvilket av disse fagene likte du best på skolen?

A)    Samfunnsfag eller historie
B)    Norsk eller engelsk
C)    Kunst, drama eller musikk
D)    Matte eller naturfag

Spørsmål 8: Hvilken årstid liker du best? 

A)    Vår
B)    Høst
C)    Sommer
D)    Vinter

Spørsmål 9: Hvilken av disse tv-seriene liker du best?

A)    Orange is the new black eller Gilmore Girls
B)    SKAM eller Buffy
C)    Game of Thrones eller Once upon a time
D)    Big bang theory eller Parks and Recreation

Spørsmål 10: Hva er det mest sannsynlig at du hadde ønsket deg om du fant en magisk lampe og fikk tre ønsker?

A)    Fred på jord, masse venner, en lang reise der du fikk se mye av verden 
B)    Å bli signert av et stort forlag som gjorde meg til forfatter, følelsen av å passe inn, å få som jobb å sitte hjemme under et pledd med en tekopp mens jeg leste, skrev, så tv-serier eller lyttet til fin musikk
C)    Garantert milliongevinstneste gang jeg kjøpte Flaxlodd sånn at jeg fikk råd til alt, teaterbilletter til alt som settes opp i Norge de neste fem årene, å bli elsket av noen (men om det var mann, kvinne, katt eller Pokémon er mindre viktig) 
D)    En ny lampe med ånd i slik at jeg fikk flere ønsker, alle lån og slikt betalt slik at jeg ikke trengte å tenke mer på slikt, å bli kunde nummer en million hver gang jeg dro på kafé og at de alltid feiret det med å la meg få det jeg ville ha gratis

Spørsmål 11: Hvilken av disse drikkene liker du best?

A)    Te
B)    Brus/vann 
C)    Varm sjokolade/kakao
D)    Kaffe

Spørsmål 12: Hvilken av disse sangtitlene appellerer mest til deg?

A)    Darkness and trees eller Something missing
B)    Waving through a window eller For forever
C)    Letters eller Charming
D)    If I had my time again eller One day

Spørsmål 13: Hva er en måte noen har misforstått deg før?

A)    Noen har tenkt at jeg er for rastløs og aldri passer helt inn, men jeg er så mye mer. Jeg er omgjengelig og ærlig og har en naturlighet som jeg vet at folk kan like om de lærer meg å kjenne.
B)    Noen har trodd at jeg er for usikker og sjenert og ikke skjønt at de bare må gi meg litt tid. De som virkelig kjenner meg ser at jeg er observant, omtenksom og en virkelig snill person som virkelig ser menneskene i livet mitt
C)    Noen har trodd at jeg er litt for sær og annerledes og ikke tatt seg tid til å se at jeg også er kreativ, engasjert og egentlig ganske så underholdende
D)    Noen har trodd at jeg er trygg og kjedelig og jeg er egentlig ikke det, det bare kan virke sånn fordi folk må kjenne meg for å se alt som det bruser over av inni meg av tankespill og finurlige ideer som viser et unikt perspektiv

Spørsmål 14: Hvilken tid på dagen liker du best? 

A)    Morgentimene
B)    Midt på dagen
C)    Kvelden
D)    Nattetimene

 

Flest A: Come From Away
Du er omgjengelig, omtenksom og full av følelser, men du er også en person som aldri passer helt inn og ofte føler seg som en underdog som er litt undervurdert, noe som gir deg et ønske om å vise at du har mye mer ved deg enn folk skulle tro. Ellers er du en rastløs person som elsker å reise og utforske nye omgivelser og du trenger en musikal som appellerer til den litt rastløse og utålmodige siden av deg som ofte ikke blir helt overbevist av musikaler. Come From Away er en musikal der sangene flyter og glir over i hverandre, samtidig som det også er en musikal som henter inspirasjon fra andre sjangre enn mange andre musikaler. Det er en musikal som, i likhet med deg, er så mye mer enn det folk først ser og som, hvis man gir den en sjanse, viser en menneskelighet og omsorgsfullhet som virkelig inspirerer.

Flest B: Dear Evan Hansen
Du er en litt usikker og keitete person som tenker veldig mye og har litt problemer med å finne deg helt til rette noe sted. Men med det sagt, når du først er komfortabel så stråler du og folk som kjenner deg vet at du er en person som virkelig mener godt uansett om ikke alle valgene du tar er like gjennomtenkte. Du er engasjert og snill og du vil virkelig at menneskene i livet ditt som du er glad i skal føle seg funnet, føle at de blir sett fordi du selv vet hvor viktig den følelsen er. På samme måte som Dear Evan Hansen på mange måter er den musikalen vi trenger akkurat nå så er det mennesker som deg vi trenger i livet for du ser det kanskje ikke selv, men du er en person som virkelig ser magien i menneskene rundt deg og omgivelsene du er del av og om du lar andre virkelig se deg og er tro mot deg selv så vil andre se at du er fantastisk. Dear Evan Hansen forteller at man aldri er alene og hvis man kjenner deg så er man aldri det for du er der uansett.

Flest C: Natasha, Pierre and the Great Comet of 1812
Du er en dramatisk og litt sær person som er deg selv 100 % og aldri er redd for å gi av deg selv. Du vet at du er annerledes og mens det noen ganger kan føles litt sårt at du aldri helt greier å gli inn i mengden eller få til ting som tilsynelatende kommer enklere til for andre, så liker du som regel veldig godt å være som du er siden du tross alt koser deg veldig med det. Du er ambisiøs, lidenskapelig og full av følelser og mens få virkelig kjenner deg så vet de som lærer deg å kjenne at du er noe helt for deg selv og at du aldri byr på et kjedelig øyeblikk siden du tross alt bobler over av kreativitet og overskudd. Som Natasha, Pierre-musikalen så er du noe som ikke likner noe annet og det er kanskje en musikal som ikke passer like godt for alle, men for dem som liker den så er den noe virkelig fortryllende og det er helt slik du er og. 

Flest D: Groundhog Day
Du er en fascinerende blanding av å være veldig forutsigbar og veldig uforutsigbar samtidig. Du er en fascinerende blanding av å være veldig forutsigbar og veldig uforutsigbar samtidig. Førstnevnte fordi du er en svært smart, jordnær og organisert person som tilsynelatende kan virke litt safe og trygg og derfor kanskje, litt kjedelig. Sistnevnte fordi det bare er førsteinntrykket på samme måte som hva enn man tenker av å høre om Groundhog Day som musikal eller å lytte til musikalcden bare viser en liten del av alt denne musikalen er. Når noen virkelig lærer deg å kjenne vil de finne ut at du ikke egentlig er kjedelig i det hele tatt. I stedet er du en person full av tankespill som ofte kan tilby et unikt perspektiv og som er full av særhet, sarkasme og sjarm i en unik og finurlig blanding. Groundhog Day er en musikal som antakelig funker bedre i praksis enn i teorien og hvis det altså er litt sånn med deg og er det bare å håpe at mange opplever deg i praksis siden du i grunnen er ganske så super.

 

The Unfinished Book :)

Heisann! Det er tirsdag, det er spådd innevær hele uka og livet er likevel en fin dings siden det er juni og jeg har mange ting jeg gleder meg til fremover. Dessuten endte jeg ved et bevisst uhell opp med å forskyve “bestille noen musikalcder og en bok”-planen min til i dag og nå venter jeg altså på to pakker i posten i løpet av neste uke (som ellers blir awesome pga. Tony Awards-greier, SYTYCD-kos og en mulig teaterplan om alt går som ønsket). Og så har jeg dilla på nettspill, De Blob 2 og å se tull og tøys på Youtube i stedet for å gjøre noe fornuftig, livet inneholder bøker, te og cherrytomater og Parade er ukas musikal på musikalgruppa mi og det gir meg en unnskyldning til å lytte massevis til denne sangen:

Det er “It’s hard to speak my heart” fra Parade og jeg elsker denne sangen, det er så sårt og nydelig og bare ååå <3

*

Ellers leste jeg dette: https://www.buzzfeed.com/farrahpenn/19-things-that-are-100-true-when-youre-a-book-nerd?utm_term=.cnX6wXbym#.weR0k2E6d på Buzzfeed for ikke så lenge siden og ble inspirert av punkt 12 som var en sånn tanke om å være på dødens rand og være sånn “nei, jeg kan ikke dø, det er fortsatt ti sider igjen”. Basert på den ideen har jeg skrevet en liten historie om hvor frustrerende det ville vært å dø mens man leste på en superfin bok og så aldri få lest slutten og den historien tenkte jeg å dele her fordi jeg hadde det veldig gøy med å skrive den. Den er på engelsk, jeg utfordret meg selv med å la det være ukjent hva karakterene heter en god stund, en del av historien er en dialog og jeg er egentlig litt uvant med å skrive dialoger og jeg aner fortsatt ikke hvordan karakterene i denne novella ser ut og det pleier jeg ofte å vite for godt før jeg begynner å skrive en gang. Og teknisk sett har jeg nok skrevet mye bedre ting enn dette og jeg er ikke like fornøyd med alt, men jeg syns det i hovedsak ble temmelig fornøyelig så ja, håper det faller i smak. Ellers kommer neste innlegg om noen dager så da bables vi og god fornøyelse 🙂

 

The Unfinished Book

This had been a nice day until it took a turn for the much, much worse. It had been the type of day where the sun is in the sky and you walk through the world smiling and feeling just so free and wonderful. Days like that can at times be rare and yet sometimes, there they were, making you feel as if anything was possible in a way that mattered. She had been reading throughout the day, loving the book that filled her life with joy, loving every moment of it in fact until it stopped being available to her. This, it not being available to her anymore, probably had to do with the fact that she died and now was dead.

Because she was dead, she was sure of it. At least it seemed quite certain that this was the fact. Of course, one could never rule out the possibility that seeing one’s body lying on the ground a few meters ahead and being see-through could have other causes than death, but she decided to rule out that that possibility for the moment, focusing more on this new situation of being a dead girl walking literally. Because it was new, this was an experience she hadn?t had before and she felt like it should feel more shocking. Or sad for that matter. It was obvious to her that she wasn’t feeling what one was supposed to be feeling when one found her- or himself dead, instead she felt something else: Frustration. What annoyed her wasn’t the “being dead”-part, it wasn?t even the “having to walk into the light soon probably” (if that was something that really did happen) or having to miss out on life and the relationships she had to her friends and family. Instead it all had to do with the very reason that she was dead, the book she had been reading while trying to walk and read at the same time just because it worked out so well for Belle in Disney?s Beauty and the Beast. She had been reading, being in a magical and enchanting story, and not noticed the car as it came towards her before it was too late. And now she was dead and yet the book had survived intact with barely a scratch and it seemed to her that the normal reaction here would have been cursing it, blaming the whole thing on the book and feeling very interested in being compact just to kick it. And yet, she wasn?t angry with the book, she wasn?t even upset with it. Instead she just felt this growing frustration about not being able to finish it because now she could look forward to being a ghost for a perfectly adequate while before going to heaven hopefully (she figured that she?d probably been kind enough to get to heaven instead of hell, if there were places like heaven and hell waiting for people instead of just silence). And if she did get to heaven and heaven had a library (because a heaven had to have that she felt, a library was on earth her very definition of a heaven anyway), there was small chances of them having the book she?d been reading because it was quite new and the author was very much alive and oh it was laying there, just laying there. So close and yet so far away, a truth that saddened her a lot. She would never get to finish it, never get to know if the villain of the marvellous evil laugh would win in the end or if the brilliant princess with the peculiar collection of ashtrays in the shape of turtles would save the day. The last option did seem more likely, but she would never know for certain and this was really the thing that made her start to crying, teaching her also that ghosts could cry because she?d always wondered and never taken Moaning Myrtle as proof of crying-ability seeing as that was a fictional character. Anyway, she was dead and she was crying and that was how he found her, him being another ghost, but one with a little more experience seeing as he?d been dead for almost five hours now and had more than enough time to visit his home a few times trying with no such luck to comfort his parents when they got the phone call that told them that his story was a finished one and he was currently dead as a doornail, though I must admit the person giving the phone call used different wording.  

*

“Are you okay?” he asked. He smiled at her, trying to look kind and sympathetic. She didn’t answer, instead choosing to cry on with her hands in front of her face. He tried again and this time she heard him and he quickly hoped she hadn’t because of the look she gave him. It was a look of anger and frustration and he felt like running away pronto.

“I’m so-sorry,” he said, feeling like the words wouldn?t come to him. The girl’s expression softened.

“No, it’s okay, you’ve done nothing wrong. It’s just a really horrible day that really sucks,” she told him.

“Because of that whole being dead-thing?” he asked.

“Well, that sucks too,” she said and he was a bit shocked by the answer.

“Too? Is being dead a ‘that sucks too’ kind of thing? That’s really strange. You’re weird,” he said.

“I’m not weird!” she proclaimed, then she continued, “it’s just, well I was reading this book and it was brilliant. To brilliant in fact to put it down while crossing the street so yay, now I’m dead and I’ll never ever get to find out how it ends.”

“So that is not the very definition of weird right there?” he said after considering what she’d just told him.

She considered it for a minute or something like that.

“Okay, it’s a bit weird, but still you get it. There’s probably a lot of things you’ll never get to finish either. That does suck probably.”

“Oh shit, that’s right,” he said in agreement before adding, “I still consider it worse that my life is over already, I mean I’m just seventeen, that’s basically nothing.”

“Me too,” the girl said and added, “I’m Emmy by the way.”

“I’m Hector,” he said.

“Hector?” said the girl (or Emmy as we can call her now), “were your parents reaaally old fashion?”

“Hey, there’s nothing wrong with my name. Oh is that book ‘The perillous quest for the treasure of Doomsville’, I’ve read that. I can totally tell you how it ends,” Hector said with a smile.

“Don’t you dare!” Emmy exclaimed. Then she added, “let’s go somewhere. We’ll probably not be ghosts for that long hopefully and I want to spend that time doing something else than watching my dead body and that stupid book.”

“Okay, there is a few people that bullied me when I was younger, haunting them will be a nice revenge,” said Hector with a smile.

“Sounds great,” said Emmy and they left both her book and her dead body behind.

*

As they walked away Emmy felt a weird feeling that took her a moment to place before she understood what it was. It was happiness, for the first time as a ghost she felt happy. And of course, it wouldn’t last. Soon enough the real sadness about all she’d lost would break through, she knew that. Yet, now she was happy and she realized that she’d won something anyway, she?d found a friend and that was nice to know. And as she travelled around with Hector throughout the day, occasionally exclaiming “no, don?t say anything more, shut up” every time he tried to tell her anything about the unread pages of ‘The perillous quest for the treasure of Doomsville’, she knew that things would work out somehow even if her life differed from her unfinished book in a major way. It WAS a finished story.

Bursdagsønskeliste og ymse finheter :)

Heisann! Det er lørdag, jeg har få planer for dagen rent utover lunsj på Peppes, middag på restauranten på Majorstuen og å muligens få med meg en konsert eller to siden det er Musikkfest Oslo og livet er fint fordi jeg har funnet igjen De Blob 2 og begynt det på nytt på Nintendo Wii. Og ellers skjer det ikke så mye spennende, men det er juni, livet inneholder bøker og musikalmusikk og ja, jeg har det ålreit 🙂

For ikke så lenge siden delte jeg noen sanger fra Natasha, Pierre & the Great Comet of 1812 som var fine og her er en annen sang som er super:

Det er Brittain Ashford og sangen “Sonya Alone” og det er en så fin melodi, dessuten er jeg litt fascinert av stemmen til Brittain Ashford og hvordan det er en ganske utypisk stemme å høre innen musikaler, hun har en sånn stemme jeg i alle fall forbinder mer med andre sjangre. Og igjen så er atmosfæren i musikkvideoene Great Comet-folka lager til sangene sine helt nydelig og elegant gjennomført. 

Ellers så er Darci Lynne på America’s Got Talent ganske imponerende:

Hun er 12 år og ganske så god på både buktaling og sang, sånn i tillegg til å være sjarmerende og ha god komisk timing. Håper hun kommer langt 🙂

*

Men da tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget til å poste en bursdagsønskeliste (for 28. juni er bare 25 dager til, tiden flyr) og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse 🙂

Bursdagsønskeliste Karoline 2017

 

  • Penger!!!
  • Svenske sjokoladeboller, Hockey Pulver og Dracula Mega (finnes på Deli de Luca)
  • Tegnesaker, skrivesaker, notatbøker og post it-lapper

 

Dyre ting

 

  • Nintendo Switch (jeg har sååå lyst på det for man kan spille det både hjemme og ta det med seg, det er nytt Zelda-spill som virker fantastisk og det kommer nytt Mario-spill til høsten)
  • Nintendo 3DS (jeg har det, men den er slitt og det er ting på den som har gått i stykker og koster nesten 600 kr å fikse, dessuten er den fire og et halvt år gammel)
  • Det er ellers alltid en del av meg som ønsker meg turer til steder der man kan se musikaler som ikke settes opp i Norge (London, København, New York er alle eksempler på steder der man finner masse teater jeg gjerne skulle sett) 😉

 

Billetter (ønsker meg særlig å få sett)

 

  • The Book of Mormon (Det Norske Teatret, musikalbrillianthet, blir nok awesome)
  • Les Miserables (Folketeateret, episk musikal)
  • En tjener for to herrer (Oslo Nye Teater, underholdende teatermoro)
  • Kollaps i kulissene (Chat Noir, enda mer underholdende teatermoro)

 

Billetter (ønsker meg en hel del, men mindre enn de over)

 

  • Snøkvit (Det Norske Teatret, familieforestilling, virker besnærende)
  • Evita (Lørenskog Hus, flott musikal)
  • Cats (Oslo Spektrum, internasjonal produksjon, sikkert imponerende)
  • Cirque du Soleil Varekai (Oslo Spektrum, magisk og fortryllende ny-sirkus)

 

Gavekort på

 

  • Bokhandel (bøker ❤, Tanum, Norli og Ark er favoritter)
  • SpendOn Visa Gavekort (kan brukes både i butikker og på nettbutikker og jeg ville brukt det til teaterbilletter og herved kunnet handle på både Billettservice, Billettportalen og teatrenes nettsider)
  • Platekompaniet (fordi filmer og musikalcder er kult)
  • Kino
  • H&M eller Lindex fordi de har så fine ting

 

Nintendo 3DS-spill

  • Picross 3D Round 2 (herlig hjernetrim)

 

 

Filmer

 

  • Vaiana (fantastisk Disney-film med nydelig animasjon og brilliant soundtrack)
  • Syng (sympatisk animasjonsfilm)
  • Trolls (meget underholdende animasjonsfilm)
  • The Lego Batman Movie (elsket den på kino fordi sååå kul og artig)

 

Klær

 

  • T-skjorter med morsomt, søtt eller geeky trykk (fint å ha til sommeren)
  • Fine skjørt som helst går forbi kneet fordi det er mest praktisk (jeg er ganske glad i skjørt)

*