The Greatest Showman =D

Heisann! Siden sist har jeg lest videre på fine boka (som jeg har mål om å lese ut innen 1. januar så det må leses her), jeg har kost meg med fri og jeg har gledet meg over nye tusjer og boka mi med kreative skriveøvelser og nettbrettspill og at livet er fint for tiden. Dessuten vet jeg at minst tre personer har lest julehistorien min så det er da mer enn ikke noe (men hvis noen får lyst til å lese den er det bare å kose seg med den, fritt frem) og jeg har laget en spilleliste med sanger fra musikalcder jeg oppdaget i 2017 og det er fint 🙂

Ellers er planen for dagen å lese aviser, lese masse på “La Belle Sauvage” av Philip Pullman (anmeldelse vil komme i løpet av neste uke antar jeg og jeg gleder meg litt til å bli ferdig med den mest fordi jeg egentlig ikke har plass til den i veska mi siden jeg insisterer på å drasse rundt på to notatbøker, en fargeleggingsbok og masse tusjer i tillegg uansett, samtidig som jeg ikke vil bli ferdig med den fordi Philip Pullman skriver så himla bra) og å dra inn til sentrum for å bruke gavekort på Lindex og ideelt sett ta pariserhjulet siden i dag er siste sjanse.

Og så har jeg sett denne filmen:

Nå tenkte jeg å dele min anmeldelse av The Greatest Showman (som jeg så på førpremiere på Gimle Kino i går) og så kommer oppsummeringsinnlegg for desember om noen dager. God fornøyelse og godt nyttår!

The Greatest Showman

Musikal. Pasek & Paul (som jeg allerede er fan av pga. bl.a. Dear Evan Hansen og Dogfight) som har skrevet og komponert sangene. Hugh Jackman i hovedrollen. Nevnte jeg musikal, ny original musikal.

Det er mye her som gjør dette til noe jeg trengte å se og yay, jeg likte The Greatest Showman veldig godt, dette er en sånn film der jeg bare har to ting jeg kan komme på å kritisere den for og det er riktignok to ganske viktige ting, men det kommer jeg tilbake til.

Her er det mye jeg elsker. Storyen som fortelles om P.T. Barnum er én ting og jeg liker hvordan det helt bevisst ikke har blitt gjort de største forsøkene på å være tro mot den virkelige historien, dette er mer historien om Barnum fortalt som om den var et eventyr. Den eventyraktige tolkningen gjør at Barnum blir en langt mer sympatisk karakter enn jeg vil tro han antakelig var i det virkelige liv og det gjør at historien funker flott.

Videre liker jeg musikken selv om valget om å gjøre den mer pop-orientert enn tro mot 1800talls-settingen også gjør at musikken ikke skiller seg ut så mye som den kunne ha gjort. Så musikken her er definitivt fengende og tidvis flott, men det er ikke sanger som man vil høre igjen om noen år og være sånn «ja, det var i akkurat den filmen og i den scenen den sangen.»

Og Hugh Jackman er selvsagt fantastisk, Zac Efron og Zendaia overrasker positivt og Keala Settle særlig stjeler showet i hver scene hun er med i og er en av dem som i størst grad gir inntrykk av å ha et ønske om å løfte denne filmen fra å være kun overfladisk og lett.

For dette ER overfladisk. Jeg elsket denne filmen for den skaper en flott atmosfære, den er fantastisk filmet og fotografert og det er i enda større grad enn La La Land en virkelig musikal-musikal med folk som også er særdeles dyktige sangere og dansere. For en musikalelsker så er dette en godtepose av en film, men det er også en fullstendig overfladisk godtepose og det er her de to tingene jeg vil kritisere denne filmen for kommer inn og det er noen ganske store svakheter.

For det første gjør den eventyrlige tolkningen av historien om Barnum i kombinasjon med overfladiskheten at absolutt ingenting i denne filmen har noen egentlige konsekvenser. Hver gang det er en scene som man tror vil bety at noe vil forandre seg eller som man tror vil behandle ting mer seriøst så følger en letthet etterpå. Og mens dette er en musikal så føler jeg ikke at det er en unnskyldning for å gjøre det lett og ufarlig, det finnes så mange musikaler som har mye mer ved seg enn bare lettheten folk som ikke er så vant med musikaler tenker at musikaler har. Selv er det flere scener her der jeg skulle ønske de hadde turt å gjøre mer ut av og det føles litt skuffende at de ikke gjør det, men heller bare sprudler videre.

For det andre gjør måten historien er fortalt at det blir veldig forutsigbart og det ødelegger på ingen måte for filmen, en film som holdt like godt på interessen min hele veien, men det gjør jo også at det egentlig aldri er spennende, ikke minst fordi ting som nevnt aldri egentlig har noen konsekvenser.

Greia er likevel at jeg koste meg skikkelig. Jeg gleder meg til å se denne filmen igjen når den har hatt ordentlig premiere, jeg gleder meg til å lytte masse til musikken fremover og jeg syns dette var en film som virkelig underholdt, engasjerte og inspirerte.

Terningkast 5!

Om julegaver og nye litterære finheter :)

Heisann og god jul =D Jeg innrømmer at det er morsommere å poste lange historier når de får respons enn når de ikke får kommentarer (fikk mamma til å kommentere i stad sånn at julehistorie-innlegget ikke ble for ensomt) og det er fortsatt helt lov både å lese og å kommentere julehistorien min om noen får ånden over seg. Med det sagt så prøver jeg å huske at det er flere som leser bloggen min som jeg vet ikke pleier å kommentere og at det dessuten går i perioder, det er bare en del av meg som bryr meg for mye. Jeg vet at det er teit. Jeg vet også at en del av meg er en smule misunnelig på alle som er for travle til å tenke for mye på ting som blogging og internett, men kanskje 2018 blir året da jeg endelig får en jobb og ting å fylle tiden med som gjør at jeg selv blir mer travel, det er jo lov å håpe. 

Uansett har jeg hatt en fin jul så langt da og det er jo flott. Jeg har ikke lest eller skrevet nok de siste dagene, men jeg har vært sammen med familien, jeg har kost meg med julekos i massevis og jeg har feiret jul og fått masse fint.

Her er juletreet hos onkel C der jula ble feiret i år. Og her er gavene mine:

Her kan man finne veggkalender som skal fargelegges selv, notatbøker (flere av dem, hurra!), en rød kjole, en snøkule og mere til. I tillegg fikk jeg to gavekort på bokhandler, to gavekort på Lindex, et gavekort på Stovner Senter og 1000 kr å shoppe for. Dessuten har jeg blitt lovet London-tur (hurra!) i løpet av våren sammen med onkel A, Mr. D og mamma der vi skal se en musikal (hvilken aner jeg ikke enda, det må vi finne ut av etter hvert, jeg vet bare at det antakelig er mission impossible å få sett Hamilton selv om det hadde vært awesome) og det sikkert blir en del shopping (ergo: jeg må prøve å få spart i alle fall litt penger til shoppingkos der). Så ja, dette var en super jul gavemessig sett!

Ellers har jeg brukt et av gavekortene på bokhandler og halvparten av det andre gavekortet, i tillegg til 300 kr av pengene jeg fikk og det har resultert i disse innkjøpene:

Det er tusjer, det er fem bøker (som alle virker ganske så supre og som er medvirkende årsaker til at jeg skal vente til slutten av januar før jeg låner bøker på biblioteket igjen antakelig fordi jeg har dette, jeg har fortsatt fem uleste bøker av Amazon-bestillingen og jeg har en del ulest i tillegg til det igjen så det er leeenge til jeg ikke har noe å lese) og det er en bok med kreative skriveøvelser. Mye fint med andre ord og fortsatt kan jeg shoppe enda mer til helgen =D

Yay!

Og ellers handler livet om spillet jeg lastet ned til nettbrettet mitt (Word Cookies) som jeg har fått dilla på, å spise pepperkaker og på fredag vurderer jeg å dra på førpremiere for The Greatest Showman fordi jeg har veldig lyst til å se den (selv om det at den går på Gimle Kino betyr at jeg enten, skrekk og gru, må dra på kino uten popcorn som jeg er avhengig av å ha på kino eller å dra innom Saga kino først og drasse med meg popcorn helt derifra til Gimle) så i neste blogginnlegg blir det enten anmeldelse av den (hvis jeg drar på kino) eller anmeldelse av et eller annet av alt det supre jeg har lest i det siste, vi får se 🙂

Men da tenkte jeg å lage en tekopp, se på et eller annet teit og underholdende og så kommer neste innlegg på lørdag regner jeg med. Vi bables og god fornøyelse!

Paddington 2 og andre finheter =D

Heisann! Siden sist har jeg lyttet masse til The Band’s Visit (veldig fine musikalen, jeg skulle ønske jeg kunne få alle til å lytte til den), jeg har lest videre på en bok jeg håper å lese ut i dag fordi jeg har lyst til å rekke å lese to bøker til denne måneden (men så er det en del av meg som ikke har lyst til å lese ut “The Wonderling” av Mira Bartók også fordi den er himla skjønn), jeg har skrevet julesanger og jeg har ikke minst skrevet masse på en julenovelle som jeg tenkte å poste her på fredag (i tillegg til at noen skal få den til jul antakelig). Julenovellen min skulle liksom bli en ganske liten historie og jeg er nå på side 26 så her går det unna, jeg satser på at det vil gå an å poste den her likevel og at den ikke blir såpass lang at den må deles opp i to innlegg eller noe annet kreativt. 

Og ellers er livet ganske så fint (og en liten del av meg fortviler selvsagt teit nok over manglende flaks på julekonkurranser, men den delen av meg er teit og burde ikke lyttes til), jeg finner på fine ting, jeg gleder meg til jul og jeg syns livet generelt sett i det hele tatt er kos nå i desember og det er jo fint <3

Ellers gleder jeg meg nå enda mer til å se “The Greatest Showman” som har premiere 12. januar pga. denne live-reklamen som ble spilt inn på søndag:

Det ser jo ut som om dette vil bli en sånn film jeg vil kose meg en del med 🙂

*

Men da tenkte jeg å poste en trailer og deretter en anmeldelse av Paddington 2 og så kommer altså neste innlegg på fredag. God fornøyelse 🙂

Paddington 2

Endelig er Paddington tilbake! I den etterlengtede oppfølgeren har Paddington flyttet inn hos familien Brown i London. Alle elsker den sjarmerende lille bjørnen som både sprer glede og marmelade hvor enn han går.

Da Paddington leter etter den perfekte presangen til sin tante Lucys hundreårsdag finner han en bok i Herr Grubers butikk. For å få råd til å kjøpe boken må Paddington begynne å jobbe. Men plutselig blir boken stjålet! Nå er det opp til Paddington og familien Brown å avsløre tyven. En skurk som også ser ut til å være en forkledningens mester …

*

Det over er Filmwebs synopsis om Paddington 2, en film jeg fikk lyst til å se etter å ha lest noen særdeles positive anmeldelser av den, og fordi jeg hadde hørt at den forrige Paddington-filmen var ganske så fin (den har jeg ikke sett, men de skal sende den på tv i løpet av romjulen så jeg skal prøve å få sett den da). Da jeg bestilte billett til Paddington 2 visste jeg likevel ikke helt hva jeg gikk til for mens jeg har hørt om Paddington og husker de sendte noe om ham på barne-tv for lenge siden så er det ikke en karakter jeg egentlig har noe forhold til. Det fine er at jeg elsket Paddington 2 og det såpass at det nok er en av årets aller skjønneste filmer.

Uansett handler det altså om bjørnen Paddington som nå bor i London og ser etter en jobb for å kunne kjøpe en dyr pop-up-bok om London til hans gamle tante Lucy som han vokste opp med i Peru. Når Paddington akkurat har tjent opp nok penger tar imidlertid et innbrudd plass og pop-up-boken blir stjålet, noe Paddington havner i fengsel for selv om han er uskyldig. Ut fra dette premisset spinnes det frem et fantastisk eventyr som ikke er magisk fordi det nødvendigvis er så veldig originale elementer i historien, men som er magisk på grunn av hvor nydelig det er fortalt.

En anmeldelse jeg leste nevnte at det var litt Wes Anderson over stilen og mens jeg ikke har sett så mange Wes Anderson-filmer skjønner jeg hva de mener. Og stilen her er i det hele tatt utrolig gjennomført, det er så nydelig fotografi, filming, musikk og atmosfære at man vil rømme inn i omgivelsene i denne filmen og bli der. Når man så legger til at dette er en film som klarer det kunststykket det er å skape en historie der både barn og voksne i kinosalen koste seg akkurat like mye og lo eller fikk tårer i øynene på akkurat de samme stedene, og det i tillegg er en nostalgisk stemning over alt sammen som gjør at denne filmen føles som en klassiker på den beste måten så er jo det ganske supert.

Selv elsket jeg denne filmen altså. Og mye av grunnen til det har jeg vært inne på, men det handler også om karakterene og hvordan noen filmer har en sånn stemning der de føles som en bok, om denne historien hadde blitt fortalt i en bok i stedet eller som en musikal eller som en tv-serie, ja egentlig uansett medium hadde jeg likt det like godt. Men så er dette altså en film da og en der Paddington dessuten er en karakter man heier skikkelig på hele veien selv om han er så naiv og tillitsfullt at det kunne blitt irriterende om ikke denne filmen så tydelig hadde vært laget av folk som virkelig er smarte og vet hva de gjør. Dessuten ser han så levende ut at man vil gi ham en klem, han føles helt virkelig.

Og så er det dyktige skuespillere, det er en storslagen musikalsekvens på slutten med Hugh Grant, det er fiffige kreative grep i hvordan ting er filmet og fortalt og det er erkebritiske telefonkiosker og damplokomotiv og gatelykter og marmelade og enda mer fin musikk og flott atmosfære og du vet, de gangene man ser en film og det virker som om folk har hatt en liste over ting man liker og så sjekket av punkter underveis for å lage noe som er helt fullstendig karolinsk.

Dette er en sånn film og den fortjener virkelig å sees av mange. Det eneste jeg egentlig finner som kan kommenteres er at traileren fokuserer litt for mye på vitsene på en måte som gjør at man bare av å se traileren tenker «nja, dette ser jo sjarmerende ut for så vidt, men jeg vet ikke helt». I tillegg føles Paddington som et barn på mange måter, men når han snakker er det en veldig voksen stemme og det føles noen ganger litt rart. Utover det er dette bortimot perfekt.

Terningkast 6!

Smakebit på søndag og andre interessante ting og tang :)

Heisann! Det er søndag, det er en uke til jul (og jeg gleder meg veldig selv om en del av meg syns det er litt synd at det nå bare er en uke igjen med muligheter til å vinne på julekalenderkonkurranser siden jeg enda ikke har vunnet mer enn 10 kr på den ene Flax-kalenderen min) og livet er fint fordi jeg har fått mye ut av uka (julekonsert, en helt nydelig film på kino som jeg skal anmelde til uka, Wozzeck i Operaen). Særlig sistnevnte var fascinerende, det var noe jeg vant to billetter til i oktober og en skikkelig mørk og fæl historie om galskap og sjalusi og onde gjerninger og slikt. Og jeg vet ikke helt hva jeg syns for jeg er ikke så vant med opera og jeg er dessuten veldig vant til å kjenne historien til en viss grad når jeg ser ting og her visste jeg bare at det kom til å være mørkt og fælt, men det ga meg lyst til å se mer opera da, men da noe lystigere á Barberen i Sevilla eller noe sånt, dessuten var de veeeldig flinke til å synge og musikken hadde et intenst driv som mange nok kan få mye ut av selv om det ble litt vel intenst for meg. 

Ellers holder jeg på med en julenovelle (som blir skikkelig lang, men jeg tror den kan bli ganske fin også) som jeg skal poste her rett før jul, jeg er veldig fornøyd med å kunne lytte til The Band’s Visit på Spotify (det er en veldig spesiell og svært vakker ny musikal som jeg virkelig anbefaler folk å lytte til) og jeg har et julesangprosjekt for tiden som i går resulterte i denne sangteksten som jeg ble skikkelig fornøyd med:

På Nordpolen bor nissene
(Melodi: Teddybjørnens vise og tekst: Karoline)

På Nordpolen bor nissene, der leker de og ler
De lever i en verden der som ikke mange ser
Der hjelper de på verkstedet i tiden frem mot jul
Mens hver og en syns Julenissen er utrolig kul
I denne lille sangen skal vi treffe dem, hurra
I alle fall et knippe av dem skal vi treffe da
Jeg håper det blir en riktig fornøyelse for deg
Med denne lille sangen på en selsom nissevei

Vi starter lett og freidig med en liten nissegutt
Han startet alle dager med en liten trudelutt
Vår nissegutt i dette vers het Peder og han var
En nisse som var sabla god på å spille gitar
Med tiden skjønte Julenissen at det måtte bli
En storkonsert på Nordpolen en dag de hadde fri
Og den som spilte kjempeflott og sang som bare det
Var Peder som med sin musikk ga alle sjelefred

Vår neste nisse var Else og hun var grå i går
Og om en skulle tippet var hun nesten hundre år
Men når hun fikk fortelle fikk hun barndom i sitt blikk
Da strålte hun fra innsiden og ting gikk som de gikk
Hun kjente alle eventyr om magisk juletid
Og kunne like lett sitere storslått poesi
Så alle elsket Else og det flotte som hun ga
Når hun fortalte følte alle nisser seg så glad

Den neste nissen vi i denne sangen møter på
Er nissen som het Milla og hun var så blid som så
Hun elsket mer enn noe gatelykter sent mot kveld
Og malte dem når hun fikk tid og var litt for seg selv
Da hadde de små feer som på toppen av dem satt
På toppen av en gatelykt som om det var dens hatt
Det var så fine bilder og de gjorde Milla glad
Og en dag ble det utstilling og det var vel og bra

Vår neste nisse var en bollenisse skal du tro
Han bakte boller alle dager, hver og en var god
Hans navn var Filip Fabian og alt han ønsket seg
Var kun å bake boller og å dele dem med deg
En annen nisse fantes som het Konrad og var sur
Da tenkte Julenissen på en tanke som var lur
Han ga Konrad i oppgave å bake litt han med
Nå baker han og Filip og det er en stor suksess

Om denne sangen har moral så er den at det er 
Så veldig mange nisser, hver og en er passe sær
Jeg har fortalt om noen, men det finnes flere til
Og alle gleder seg til jul med alt de vet og vil
Jeg håper du er lykkelig i denne førjulstid
Med gatelykter, boller, sang og eventyr på gli
På Nordpolen bor nissene, de stemmer i med sang
Og får du ikke vært med nå så bli med neste gang

*

Men da tenkte jeg å være med på smakebit på søndag og boka jeg leser nå er denne:

Denne boka heter “The Wonderling”, den er skrevet og illustrert av Mira Bartók og den er helt nydelig. Den har et kart, den har illustrasjoner, den er velskrevet og jeg elsker coveret. Her handler det om Arthur som er en groundling (blanding av dyr og menneske, i Arthurs tilfelle blanding av rev og menneske) som har et øre, et unikt talent og et kjipt liv på et hjem for groundling-er uten familie. Så får han en venn og de rømmer ut i verden på et storslagent eventyr og sånt. Selv har jeg lest frem til “rømme ut i verden”-delen begynner, men jeg liker denne boka skikkelig godt. 

For eksempel er boka delt opp i tre deler og den første delen starter slik:

Det er noe veldig atmosfærisk og elegant ved denne boka, den ser liksom ut som en klassiker, som om det er en bok som folk har kost seg med i årtier når den faktisk kom ut tidligere i høst.

Her er ellers en smakebit:

Jeg beklager om bildet ikke ble så klart, men jeg håper det funker. Uansett er denne boka svært fint skrevet og absolutt verdt å sjekke ut 🙂

Flere smakebiter finnes hos Betraktninger =D

*

Men da har jeg litt andre ting jeg skal finne på. Neste innlegg kommer ellers om noen dager og da vil jeg nok skrive om årets kanskje fineste film (som overraskende nok er Paddington 2). Ha en fin søndag, vi bables og karolinsk adventshilsen fra meg 🙂

 

Hysj og annet fint =D

Kul ting: tirsdag ettermiddag fikk jeg en melding på mobilen min om at den ene tanten min med familie og noen venner skulle se Kurt Nilsen-julekonsert i Oslo Spektrum i går kveld og så var det en av de som skulle dra som måtte jobbe og derfor spurte de om jeg ville bruke billetten. Og det ville jeg jo så dermed inneholdt i går øyeblikk som dette:

Det var skikkelig fint og stemningsfullt og mens jeg har sett to andre julekonserter i år så var det denne som virkelig ga meg julestemning og det var ganske magisk <3

Ellers så skriver jeg mye for tiden, riktignok så endte jeg ikke opp med å skrive en ny julekalenderhistorie, men jeg holder på med en julenovelle, jeg skriver julesanger hver dag og det er som om å skrive føles lett for tiden og det er en veldig fin følelse. Og nå har jeg levert tilbake biblioteksbøker og jeg har lest de bøkene som skal være julegaver (men som jeg ville lese selv før de blir pakket inn) og kan endelig kose meg resten av måneden med bøkene jeg bestilte fra Amazon og det er skikkelig fint. For øyeblikket har jeg nettopp begynt på The Wonderling for eksempel og den ser så fin ut. 

Men da tenkte jeg å dele coveret og noen bilder fra en veldig fin og atmosfærisk grafisk roman jeg leste for noen dager siden og deretter min anmeldelse av den og så kommer neste innlegg på søndag. Ellers anbefaler jeg folk som vil se en usedvanlig teit, men akk så fornøyelig film å se The Christmas Prince på Netflix som jeg blogget om i mitt forrige innlegg. Og så håper jeg musikalen “The Band’s Visit” som har digital release av musikalcden sin i morgen vil bli tilgjengelig på Spotify sånn at jeg kan lytte massemasse til den 😉

Hysj av Magnhild Winsnes

Denne sommeren oppdager Hanna at hun ligger etter med alt: interesser, venner, kropp, gutter, ALT.

Winsnes skildrer overgangen fra barn til ungdom med stor humor og dypt alvor, gjennom ulike situasjoner, møter og oppdagelser. Winsnes’ strek følger kameralinsen og hennes evne til å fortelle historier med bilder er helt spesiell, og HYSJ er en grafisk roman som setter spor.

Dette er en sånn bok som jeg leste om og så fikk veldig lyst til å lese fordi det var en ny norsk grafisk roman som hørtes fin ut. Og så fant jeg ut at den hadde barn og unge som målgruppe og hadde et Eureka-øyeblikk der jeg var sånn «aha, jeg trenger ikke å ønske meg denne boka som julegave eller å vente til den kommer på biblioteket for å få lest den, det kan være en julegave og så kan jeg bare sånn tilfeldigvis lese den mens jeg er skikkelig forsiktig før jeg gir den bort». Som tenkt så gjort og dette er en veldig fin bok.

Og greit nok, storyen er ikke så veldig original. Det handler om å være i den alderen der man ikke helt er barn lenger, men heller ikke helt ungdom, i stedet er man et sted imellom. Og så handler det om å finne ut at en sommervenn man har gledet seg til å treffe igjen og så finne ut at man er på ulike stadier. Mens historiens hovedperson, Hanna, er forberedt på å samle insekter og fiske krabber og å ta nye rekorder i å holde pusten under vann er kusinen Siv plutselig blitt opptatt av gutter, kropp og røyking og det gjør at uka de har sammen ikke blir som Hanna ventet.

Dette er kjent tematikk og likevel føles det veldig nært i denne boka, en bok det er lett å kjenne seg igjen siden de fleste nok har hatt liknende opplevelser opp i gjennom.

Magien med denne boka (som til tross for at den er en ganske tykk grafisk roman var en bok jeg leste skikkelig raskt) er likevel ikke historien, det er ikke en gang karakterene. I stedet handler det om atmosfæren som er sår, ettertenksom, poetisk og med en murrende undertone underbygget av maurtegningene som går som en rød tråd gjennom boka og som skaper et slags lett ubehag som likevel føles riktig. Det er i det hele tatt en stemning i denne boka som jeg likte veldig godt og den handler like mye om de helt nydelige tegningene. Magnhild Winsnes er animatør og det ser man for det er så mye bevegelse i bildene hennes, samtidig som mange av illustrasjonene også har en slags ro ved seg. Det er atmosfæren og tegnestilen som gjorde at jeg ble veldig glad i denne boka og syns den er verdt en titt uansett om man er i målgruppen eller ei. Dessuten tør denne boka å ha mange sider med lite tekst og bildene forteller så mye mer enn den teksten som er med uansett og jeg elsker hvordan det er en så stille bok, en sånn bok med mange øyeblikk der det ikke tilsynelatende skjer så mye uten at det av den grunn blir kjedelig. Det føles bare fint.

Så ja, «Hysj» er en finfin ny norsk grafisk roman som absolutt er verdt en titt. Det er kanskje ikke blant de bøkene man vil huske best når året er omme, men det er en bok som er såre sommerdrømmer og melankoli i nydelige ettertenksomme tablåer som er skjøre, underfundige og helt nydelige tross alt.

Terningkast 5

A Christmas Prince =D

Heisann! Det er mandag kveld, livet er ålreit og jeg koser meg med å lese, skrive og tegne en del og det er trivelig. Dessuten skal jeg på kino på fredag og i operaen på lørdag så nå har jeg fine planer for denne uka også og det er kult. 

Ellers er denne sangen fin:

Den er hentet fra musikalen A Christmas Story som skal ha en live-produksjon på kanalen Fox nå til helgen etter det jeg har lest så jeg håper det vil generere masse klipp på Youtube som jeg kan kose meg med i neste uke 😉

Ellers så jeg verdens teiteste og likevel mest fornøyelige film i går, nemlig denne:

Og nå tenkte jeg like greit å dele min anmeldelse av denne filmen og så kommer neste innlegg om noen dager. God fornøyelse 🙂

The Christmas Prince

En ung journalistspire ved navn Amber blir sendt til landet Aldovia for å følge en pressekonferanse angående prinsen der, Richard, som egentlig skal ta over tronen etter sin nylig avdøde far, men så går det rykter om at prinsen heller ønsker å abdisere. Og så kommer Amber til Aldovia der hun ender opp med å gå undercover som lærer for prinsens lillesøster som sitter i rullestol og etter hvert blir hun bedre kjent med prinsen. Vil det etter hvert oppstå kjærlighet? Vil det være andre som ønsker å ta over tronen? Vil prinsen etter hvert oppdage at Amber egentlig er journalist? Spørsmålene er mange og svarene får man bare ved å se «The Christmas Prince» ?

? Eller ved å ha sett minst en annen julefilm eller romantisk komedie i løpet av livet sitt siden dette er en eksepsjonelt, ja nærmest fascinerende, forutsigbar film. Det føles nesten som om Netflix, når de laget denne filmen som er en Netflix-original, satt med en liste over klisjéer og gikk direkte inn for å putte inn så mange av dem som mulig. Og man skulle tro dette betydde at jeg mislikte denne filmen, men jeg nøt hvert sekund. Dette er på ingen måte en god film, men den var himla fornøyelig på en sånn «ja, da, jeg vet dette er helt håpløst, men det er håpløst på en særdeles sjarmerende måte». Noen ganger er slike guilty pleasure-filmer akkurat det man trenger.

Uansett, jeg leste om denne filmen for noen dager siden og ble straks nysgjerrig fordi det var en Netflix-produsert blanding av romantisk komedie og julefilm som hadde fått mange «this is so bad it?s good»-typen anmeldelser. Så jeg visste på sett og vis hva jeg gikk til, men jeg var ikke forberedt på hvor stor mye jeg ville kose meg med denne filmen. For det er fine karakterer som skapes her, de finnes ikke originale, men de er fortsatt fine. Det er julestemning her (som en anmeldelse jeg leste påpekte så er det med et juletre i veldig mange scener sånn at man aldri helt kan glemme at dette er en julefilm i tillegg til en romantisk komedie) i massevis og det handler om kongelige på en måte som appellerer til den delen av meg som elsket «The Princess Diaries»-filmen da jeg var tenåring og den delen av meg som alltid har vært veldig fascinert av prinsesse Diana. Jeg tror de aller fleste på et eller annet tidspunkt har dagdrømt om å finne kjærligheten med en prins og mens jeg i bunn og grunn ikke tror all oppmerksomheten slikt fører med seg hadde vært noe for meg, så er det veldig gøy å se filmer om det.

Så ja, jeg koste meg med denne filmen, men mye av appellen her er alle måtene man fniser for seg selv over ting som skjer eller sukker fordi det er så teit. For eksempel er hovedpersonen Amber en journalist, men jeg vet ikke så mye om journalistikk, men man ser et bilde av notatene hennes en gang og det ser usedvanlig lite profesjonelt ut. Videre viser det seg å være en hemmelighet (dette er litt spoiler, sorry) som gjør at Aldovia (som er et oppdiktet land som ligger et eller annet sted i Europa der folk snakker engelsk med britisk aksent) på et tidspunkt i filmen står i fare for å få prins Richards fetter Simon som konge i stedet og da har den avdøde kongen skrevet en gåte som inneholder løsningen som kan ordne opp i ting som han har gjemt inne i en juledekorasjon og spørsmålet melder seg om hvorfor han valgte denne løsningen og ikke bare pratet med folk før han døde og slikt i stedet. Man kunne egentlig trukket frem så mange steder der denne filmen basically ikke gir mening i det hele tatt og er full av logiske brister og dette bare understreker videre at «denne filmen er sååå uendelig teit, milde melkespann» og jeg elsket den for det.

Konklusjonen er altså at jeg vil at alle skal se denne filmen samtidig som jeg anerkjenner og er fullt klar over at dette er en helt håpløs film som er såpass forutsigbar og teit at det nesten er litt imponerende. Sånn sett er den litt som den filmen jeg for noen år siden kom over på Youtube basert på sangen «The Christmas Shoes» som jeg syns er noe av det teiteste i verden og likevel ser omtrent hver desember og av og til ellers også fordi man av og til trenger å slippe helt å tenke. Så takk for kosen, «The Christmas Prince», jeg er glad for at du finnes.

Terningkast 4!

Agnus Dei og ymse annet :)

Heisann! Det er fredag, livet er fint selv om det ikke skjer så mye spennende og i verste fall om jeg rett og slett ikke har flaks konkurransemessig sett for tiden så vant jeg i alle fall 10 kr på den ene Flax-kalenderen min og det er jo i alle fall nok til en pakning Hockey Pulver 😉 

Ellers så hadde jeg storslagne ambisjoner om å skrive en julesang hver dag OG å skrive på julekalenderhistorie hver dag og førstnevnte mål har gått veldig fint. Hva angår julekalender mistet jeg derimot all entusiasme angående historien jeg begynte på etter fire, fem dager og derfor deler jeg heller julekalenderhistorien min fra 2011 som jeg husker at jeg ble veldig fornøyd med i stedet på den bloggen. Det jeg derimot har begynt på nå i stedet for å skrive ny julekalenderhistorie er en julenovelle der jeg etter tre sider har konkludert at jeg liker ideen min skikkelig godt og gleder meg til å dele den her om rundt to ukers tid. Og det praktiske nå for tiden er jo det at nettspillsidene jeg har dilla på har sluttet å virke på jobbkurset så når jeg trenger variasjon fra jobbsøking og liknende fornuftige ting så kan jeg ikke spille nettspill og må gjøre noe annet og da ender alltid noe annet opp med å være skriving. Dvs. får jeg skrevet en hel del for tiden og det er jo ganske supert =D

For øvrig oppdaget jeg noe helt supert i går. Ved en tilfeldighet kom jeg over en artikkel om nye britiske musikaler og fant ut at det for eksempel finnes en musikal basert på “Anonyme Romantikere” (som er en helt uendelig søt fransk film om skikkelig sjenerte sjokoladeelskere som jeg så for noen år siden) og en annen som het “Everybody’s talking about Jamie” om en gutt på 16 som drømmer om å bli drag queen. Og sistnevnte har et konseptalbum som jeg nå har lyttet litt til på Spotify og en sang særlig som jeg syns er skikkelig kul og det er denne:

Denne sangen heter “Don’t even know it” og jeg elsker hvor glad melodien er, det er en sånn sang man blir i godt humør av 🙂

Ellers har jeg sett en fin film i går kalt Agnus Dei og nå tenkte jeg å dele traileren og deretter min anmeldelse. Neste innlegg kommer om noen dager og i mellomtiden håper jeg alle har en herlig adventstid <3

Agnus Dei

Fun fact, frem til nå nettopp leste jeg denne tittelen som «Agnes Dei», noe som gjorde at jeg lurte litt på når de skulle introdusere karakteren Agnes da jeg så denne filmen i går. Nå vet jeg at tittelen spiller på det latinske uttrykket «Guds lam» i stedet, noe som gir mye mer mening.

Uansett, dette er en film om den franske legen Mathilde som jobber på et polsk feltsykehus. Året er 1945, krigen er over, men det er fortsatt ikke alt som er helt på plass og det viser seg at det har skjedd grusomme ting med nonnene i klosteret der hele syv nonner er høygravide etter å ha blitt seksuelt misbrukt av russiske soldater. Mathilde blir overtalt til å hjelpe dem og dette er begynnelsen på en film om tro, tabuer og skam som ikke engasjerte meg like mye hele veien, men som jeg likevel er veldig glad for å ha sett.

For det første så er denne filmen virkelig vakkert filmet og fotografert. Både i fotoet av skogen og klosteret er det en kjølighet ved alt sammen som likevel har noe elegant ved seg og når bildet hviler på ansiktene til nonnene og Mathilde kommer vi så nær dem og ser virkelig følelsene som bobler under overflaten. Videre er det godt fortalt og det føles som en ny historie i og med at det handler om andre verdenskrig, men ikke tar for seg selv krigen, men heller hvilke dyrebare konsekvenser den hadde for nonnene i en film som dessuten er basert på en sann historie, noe som er rart å ta innover seg.

Og dette er i det hele tatt en film som gjør mye riktig. Det skapes interessante karakterer, det er flott skuespill og det er sårt og atmosfærisk samtidig på en måte som gjør at jeg setter veldig pris på filmvalgene når Humanismens Hus har filmkvelder. Det skjer ikke så ofte at det er slike filmkvelder, men når de kommer så er det alltid filmer jeg kanskje aldri ville valgt å se selv (siden jeg er utålmodig og filmene jeg oftest ser er animasjonsfilmer eller musikaler eller liknende litt mer lette filmer). Jeg ville kanskje ikke tenkt på å se en fransk-polsk film om nonner og nå føles dette som en av de viktigste filmene jeg har sett i år. Og mye av grunnen til det er at denne filmen får en til å tenke siden den tar opp vanskelige temaer der det ikke er noen enkle svar.

For meg manglet likevel noe for at jeg skulle gi meg helt hen og jeg var ikke like grepet av handlingen hele veien. Jeg tror likevel det handler mer om meg og at jeg ikke er helt vant med filmer som denne for det er egentlig lite å kommentere på her. Og noen har kritisert slutten for å være litt for håpefull, men mye av filmen er det så lite håp å spore at det føles riktig at slutten er som den er, i alle fall for meg.

Terningkast 5 og en sterk anbefaling.

Kan vi bare late som og andre finheter :)

Heisann! Det er tirsdag, livet er ålreit og jeg elsker at det er desember fordi ååå, alt føles litt ekstra magisk i desember =D Og jeg koser meg med julete prosjekter (om de interesserer andre eller ei spiller ikke så stor rolle så lenge jeg selv jo trives veldig med dem), jeg koser meg med julekalendere og julekalenderkonkurranser (har ikke vunnet noe enda, men det er jo bare femte desember og nok av muligheter for flaksen til å dukke opp) og jeg har nå a) fått bøkene jeg bestilte fra Amazon endeligvis (ååå som jeg gleder meg til å lese dem) og b) laget pepperkaker:

Kjenner jeg meg selv rett kommer disse pepperkakene til å vare alt for kort tid, men pytt sann, gode er de og kjekke er de og ha nå =D

Ellers blir dette en fin uke for på lørdag skal jeg på desembers andre julekonsert for min del i Grorud Kirke og på torsdag er det førjulstreff med grøt og filmen “Agnes Dei” (som jeg vet utrolig lite om, men tenkte å anmelde i neste blogginnlegg antakelig) på Humanismens Hus og utover det handler livet om å lese og skrive masse og det er fint.

Men da tenkte jeg å avslutte dette innlegget med en anmeldelse av denne boka:

God fornøyelse og så kommer neste innlegg om noen dager 🙂

Kan vi bare late som av Camilla Sandmo

Når Emma ikke drømmer om å bli en berømt blogger, driver hun med kunstløp. Punktum. Mer er det ikke tid til. Jossi driver med hockey og er først og fremst opptatt av å ha det gøy på isen. Etter et veddemål utvikler det seg langsomt et vennskap mellom de to. Men alt er ikke på plass i Jossis verden.

Dette er en sånn bok jeg fort fant ut at jeg trengte å lese litt fordi jeg har fulgt forfatteren på ymse sosiale medier, men mest av alt fordi jeg leste ordet kunstløp og var sånn yay. Og det er fortsatt noe jeg setter veldig pris på med denne boka for jeg har aldri vært særlig interessert i sport, men jeg liker kunstløp og mer enn det så liker jeg at denne boka handler om sporter det ikke så ofte skrives bøker om, her representert ved kunstløp og hockey. Det føles forfriskende, som en ny historie og da er det jo fint at dette også er ganske så godt fortalt.

Og det er mye som funker i denne boka. Den skaper en interessant og relaterbar hovedperson, den føles ekte og nær og mest av alt så er det en veldig behagelig flyt i språket. Og greit nok så er ikke dette en av bøkene jeg vil huske mest når dette året er omme, til det blir det for meg litt for lett. Det er likevel en slags magi i sånne bøker som man glir så lett inn i og der man er like engasjert hele veien og det er dette.

Jeg liker også hvordan det handler litt om The Sims. I større grad handler det jo om kunstløp, hockey og kjærlighet, men så er det altså litt om The Sims også, noe som også føles friskt siden det er et spill som for mange, meg inkludert, har vært en del av ungdomstiden og som dermed blir ganske fornøyelig å lese om i en ungdomsbok.

Så ja, her har jeg kanskje ikke gått så alt for nøye inn på handlingen, men det er også ikke mest det jeg satt igjen med, men heller bare gleden over å ha lest en finfin ungdomsbok. Og man kan innvende at slutten for meg ikke funker like godt som resten av boka og at det er litt småting her og der som ikke overbeviser helt, men jeg syns likevel dette er en i hovedsak ganske så fin bok som gir meg tro på at dette nok på ingen måte blir det siste man hører fra Camilla Sandmo.

Terningkast 5!

 

Smakebit på søndag, juleønskeliste og annet av interesse :)

Heisann, det er søndag og livet er fint fordi det er desember med julekalendere, julekalenderkonkurranser, julemusikk, pepperkaker og julekonserter (jeg skal på en i kveld faktisk og en neste lørdag, begge i Grorud Kirke, det blir sikkert veldig stemningsfullt). Dessuten har jeg fine desemberprosjekter i form av Julesanggruppe og Julekalenderblogg (jeg skriver både julekalender og julesanger, det er bare å følge med på prosjektene mine om det skulle være av interesse) =D Yay! Dessuten fikk jeg kjøpt omtrent alt av julegaver i går 😉

Og nå tenkte jeg snart å dele juleønskeliste, men først er det smakebit på søndag og boka jeg skal i gang med nå er:

Denne boka heter “Idioten” og er skrevet av Elif Batuman og jeg er bittelitt nervøs bare fordi jeg har skikkelig mye jeg har lyst til å lese før januar og så er dette en bok som har voksne som målgruppe og er på 500 sider uten illustrasjoner og jeg aner ikke om jeg faktisk har tid til å lese sånn mursteinsbøker for tiden. Men så har jeg hørt mye bra om denne boka og det er en av biblioteksbøkene som burde prioriteres først uansett så jeg satser på at det underholder. Uansett handler dette om Selin som i 1995 tar sitt første år på Harvard og så handler det om det året og sommeren etter og jeg har bladd litt i denne boka og likt skrivestilen ganske godt så dette blir nok en fin leseropplevelse. 

Her er en smakebit:

Jeg liker å bli minnet på at ting jeg tar nesten for gitt tross alt egentlig er ganske nytt. Jeg levde jo faktisk tolv år av livet mitt helt uten internett og mobil og nå er det så essensielt for meg, det er litt fascinerende. 

Uansett så er det jo bare tredje desember så selv hvis det tar litt tid å lese denne boka så har jeg nok av tid til å få lest alt det andre jeg har lyst til å lese i år og. Dessuten har jeg allerede nådd lesemålet mitt på Goodreads for i år (99 bøker) så alt jeg leser fremover nå er bonus 🙂

Flere smakebiter finnes hos Astrid Terese 🙂

*

Men da tenkte jeg å poste juleønskelisten min og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse 🙂

Ønskeliste Jul 2017

 

  • Penger
  • Hockey Pulver, Dracula el. Tyrkisk Pepper Hot n?sour (finnes på Deli de Luca) eller svenske sjokoladeboller
  • Tegnesaker (f.eks. tusjer), skrivesaker og ulinjerte notatbøker (alltid kjekt)

Gavekort på

 

  • Bokhandel (Tanum, Outland, Ark og Norli er fine bokhandler for eksempel)
  • Kino
  • Lindex (fordi jeg liker så mange av klærne der)
  • Platekompaniet (fordi musikalcder, fine filmer og tv-spill)
  • Paygoo-gavekort i stedet for gavekort på Billettservice (finnes på Narvesen og er mer praktisk siden man kun bruke det til å kjøpe billetter på omtrent alt av teatre i Oslo med noen få unntak)
  • Gavekort på Det Norske Teatret eller Nationaltheatret (eller begge steder)

Billetter til

 

  • Hair på Oslo Nye Teater (fordi det kan være veldig en fornøyelig musikal)
  • Grease på Chat Neuf (fordi så mange kule folk er med)
  • Phantom of the Opera på Folketeateret (kommer ikke før høsten 2018, men ååå som jeg trenger å se denne musikaloppsetningen)
  • Prinsen av Egypt på Det Kongelige Teater i København (settes opp på engelsk og på dansk fra juni 2018 og jeg vil veeeldig gjerne se det, at det er i København er bare en liten og uvesentlig detalj 😉 )
  • Kristin Lavransdatter på Den Nationale Scene i Bergen (Kristin Lavransdatter som musikal, det MÅ jo bli ganske flott)
  • Hamilton i London (a girl can dream, can?t she)

 

Litt dyre ting

  • En litt stor veske med mye plass sånn at jeg har et alternativ hvis vesken jeg bruker for øyeblikket går i stykker (føler alle vesker jeg har lever farlig siden jeg selvsagt må ha med bok, nettbrett, notatbok, fargeleggingsbok og tegnesaker overalt)
  • Helgetur til London, Bergen eller København (gjerne i forbindelse med musikaler som går der som jeg altså har veldig lyst til å få sett)
  • Nintendo 3DS (fordi den jeg har trenger å repareres, noe som antakelig ikke vil prioriteres med det første eller for den saks skyld det andre eller tredje)

 

Bøker

 

  • The Girl who saved Christmas av Matt Haig
  • Father Christmas and me av Matt Haig (dette og den over er bok 2 og 3 i en serie med meget julete bøker av Matt Haig)
  • Keeperen og havet av Maria Parr (fordi hun skriver så gjennomført fine barnebøker som passer like godt for voksne)

 

Klær

 

  • Lange skjørt som går forbi kneet (mye er fint, men det kan nevnes sånn i forbifarten at jeg gjerne skulle hatt flere skjørt i brunt eller litt mørkere nyanser av grønt)
  • T-skjorter med artige motiver
  • Fine gensere (strikkegensere med fint trykk som man får lyst til å bo i er for eksempel skikkelig herlig)

 

Tv-spill

 

  • Legend of Zelda: Breath of the Wild til Nintendo Switch (har hørt at det er fantastisk

***