Oppsummeringsinnlegg for mai :)

Heisann! Siden sist har det ikke skjedd så mye spennende, men jeg har det fint (og hvis tiltakspengene jeg har søkt om fordi jeg fikk nei til forlengelse av arbeidsavklaringspenger mens jeg er i praksis blir godkjent og kommer snart så blir livet enda finere). Dessuten bestilte jeg musikalcdene The Band’s Visit, Once on this Island og Mean Girls the Musical og bøkene Endling (begynnelse på ny Fantasy-serie av Katherine Applegate som er mest kjent for Animorphs-serien), Girl made of stars (høyst aktuell ungdomsbok om jente som har et svært nært forhold til tvillingbroren sin, men så anklager en venninne av dem begge ham for voldtekt og så må jenta det handler om prøve å forstå hvordan en hun er så glad i kan ha gjort noe så fælt), Nevermoor: The trials of Morrigan Crow (fordi jeg nesten kjøpte den i London, men så gjorde jeg det ikke og så angret jeg og så er det bok med tolvåringer-ish som målgruppe og slike bøker pleier jeg ofte å kose meg veldig med) og A lite too bright (om tenåringsgutt som drar ut på en togreise i sin forfatter-bestefars fotspor og bok jeg ble nysgjerrig på bare fordi jeg likte coveret så godt) for noen dager siden og nå håper jeg bare at dette kommer i posten før søndag 1. juli da jeg drar til Stavern. 

Ellers har jeg planlagt ca ikke noe, men kortfilmen The Gunfighter inspirerte meg og ga meg lyst til å skrive noe selv med en allvitende forteller som hovepersonene hører og så er det juni i morgen og så trenger jeg et nytt skriveprosjekt fordi det føles helt umulig å skrive på alt-eksisterende prosjekter for tiden og jeg trenger noe å skrive på så jeg vurderer å prøve meg på en slags mini-Nanowimo i juni med et ubestemt ordmål der jeg bare ser hvor langt jeg kommer. For nå viser det seg at jeg på praksis er nødt til å være særdeles lite effektiv fordi det er ganske lite produkter å skrive om og da er å skrive på et lite romanprosjekt langt mer produktivt og tilfredsstillende enn å kaste bort for mye tid på internett. Og så har jeg ingen ideer omtrent utenom at jeg tidligere har skrevet om familien Olsen som fortsatt er karakterer som er ganske tydelige oppe i hodet mitt og at jeg vil skrive om dem og hvordan det går når de får en sommerjobb med å vokte en magisk øy med dører til ulike verdener og så er det en allvitende fortellerstemme på øya som gjør at hemmeligheter kommer for en dag og så er det magi og slikt. Vi får se hva som skjer med prosjektet, nå har jeg nevnt det her og da vil jeg føle i ekstra stor grad at jeg må prøve å gjøre det til noe mer enn bare en diffus ide.

*

Ellers skal jeg oppsummere mai, men først tenkte jeg å dele dette siden dette er en brilliant tolkning av sangen “If I were a rich man”:

Det er Katrina Lenk og det er skikkelig sofistikert og smart. 

Uansett. Straks er det juni og kongen av varme mai-måneder vil være et avsluttet kapittel. Hva angår juni håper jeg det fortsetter å være finvær, men om det snart blir litt kjøligere hadde ikke det gjort så mye for nå er det nesten litt for mye av det gode (noe som ikke er ment som klaging, bare å konstatere et faktum). Og mai inneholdt ellers ingen filmer, men masse bøker. Her er en oppsummering:

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for mai

BØKER

– Pashmina av Nidhi Chanani 

Søt og fint illustrert grafisk roman som var helt ålreit, men ikke noe særlig mye mer. Terningkast 4!

– Ankh: Mumien våkner av Monika Steinholm og Tonje Clausen 

Interessant konsept med roboter og mumier og mye fantasifulle påfunn og en bok som nok vil appellere til målgruppen, men selv syns jeg egentlig at det var litt rotete og ikke spesielt velskrevet. Terningkast 3! 

– Spinning av Tillie Walden

Interessant grafisk roman om kunstløp, oppvekst og homofili som var sympatisk på den beste måten. Terningkast 5!

– Radio Boy av Christian O’Connell 

Smart og underholdende og mens målgruppen er yngre personer enn meg så var dette en bok der jeg likte skrivestilen skikkelig godt. Terningkast 5!

– Wing Jones av Katherine Webber

Litt trist og sår, men også fin og søt ungdomsbok om å finne sin lidenskap i en vanskelig periode og sånt. Terningkast 5!

– We should hang out sometime av Josh Sundquist

Geeky, søt, underholdende og interessant non-fiksjon for ungdom om å finne ut av kjærligheten. Terningkast 5!

– Wed Wabbit av Lissa Evans

Oppriktig original og sær bok for barn om fargerike skapninger i en annen verden og sånt. Litt forglemmelig og med en lite engasjerende start, men den bedre seg en hel del utover i boka. Terningkast 4!

– Circe av Madeline Miller

Svært velskrevet om Circe fra gresk mytologi. Ypperlig for alle som er fascinert av mytologi og liker feminisme. Terniingkast 5!

– The Bolds in trouble av Julian Clay

Sjarmerende, artig og underholdende fortsettelse av en fornøyelig serie om hyener som lever som mennesker og en utfordring de møter på. Terningkast 5!

*

Vi bables og god fornøyelse!

Om Circe og sånt :)

Heisann! Det er tirsdag, jeg må dra snart fordi praksis og sånt og ellers er livet fint selv om noe som rimer på hav er litt dust (jeg har verdens beste mamma som hjelper meg økonomisk så det går bra, men når de som styrer med sånt sier nei til å forlenge arbeidsavklaringspenger mens jeg er på arbeidsmarkedstiltak og det er opp mot fire ukers ventetid på tiltakspenger og du bare har praksis og ikke jobb selv om du har gjort ditt beste for å få tak i det, da er det temmelig upraktisk). Men jeg satser på at ting ordner seg på et vis og for øyeblikket går det jo greit godt hjulpet av moren min og sånt.

Ellers kan man fortsatt finne ut hvilken musikal man er (jeg vil egentlig at flere skal ta ta den testen) og  om man vil se den kuleste kortfilmen jeg har sett på lenge så er “The Gunfighter” et alternativ:

Det er en westernhistorie med en allvitende forteller som gjør dette så komisk og underholdende at alle burde se det.

Ellers leste jeg nettopp ut “Circe” av Madeline Miller:

Bilde er funnet og lånt hos Goodreads og fungerer som link til deres side om denne boka.

Og “Circe” er super og Circe-lig kul (tjihi) og nå tenkte jeg å dele en anmeldelse av denne boka og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse!

Circe av Madeline Miller

 

In the house of Helios, god of the sun and mightiest of the Titans, a daughter is born. But Circe is a strange child–not powerful, like her father, nor viciously alluring like her mother. Turning to the world of mortals for companionship, she discovers that she does possess power–the power of witchcraft, which can transform rivals into monsters and menace the gods themselves.

Threatened, Zeus banishes her to a deserted island, where she hones her occult craft, tames wild beasts and crosses paths with many of the most famous figures in all of mythology, including the Minotaur, Daedalus and his doomed son Icarus, the murderous Medea, and, of course, wily Odysseus.

But there is danger, too, for a woman who stands alone, and Circe unwittingly draws the wrath of both men and gods, ultimately finding herself pitted against one of the most terrifying and vengeful of the Olympians. To protect what she loves most, Circe must summon all her strength and choose, once and for all, whether she belongs with the gods she is born from, or the mortals she has come to love.

*

Jeg har alltid vært fascinert av gresk mytologi og det var litt derfor jeg ønsket å lese denne boka. Utover det handlet appellen om at anmeldelsene jeg kom over var meget positive og at det hørtes ut som et interessant karakterstudie. Uansett, boka Circe handler om den mytologiske skikkelsen Circe som var en nymfe som av ymse grunner ble dømt til eksil på øya Aiaia der hun utvikler heksekreftene sine og etter hvert krysses livet hennes med andre mytologiske skikkelser som Odyssevs, Ikaros, minotauren og Daedalus blant annet. Og så fortelles alt av Circe og alt sammen kulminerer i en nydelig fortalt livshistorie om en mytologisk kvinneskikkelse som var virkelig fascinerende.

Og altså, denne boka er veldig fin. Det er en langsom bok som tar litt tid å lese og for noen vil nok denne boka være litt kjedelig siden det handler veldig mye mer om å vise Circe som karakter, så vel som stemninger enn spenning, men jeg nøt å være i denne boka og tror den kan appellere til mange. Ikke bare fordi man blir så nysgjerrig på Circe og fordi dette er som en godtepose av en bok for alle som har det minste snev av interesse for gresk mytologi, men også fordi dette er en svært feministisk bok som på mange måter føles svært aktuell og relevant nå til tross for at den forteller en temmelig gammel historie.

For meg føltes dette altså som en meget tilfredsstillende historie om Circe og ymse annet fascinerende mytologisk. Det mangler fortsatt noe for at jeg skal gi meg helt hen og elske denne boka helt, men det er lite å kommentere på her. Dessuten er denne boka usedvanlig velskrevet og mens sitatene jeg kommer til å dele ikke vil vise det til fulle lover jeg at det er tilfelle. Og aller mest nydelig er delen om Circes forhold til Daedalus, en del som er nydelig formidlet, dypt romantisk og som kulminerer i å være dypt tragisk når det fortelles om Daedalus og hans sønn Ikaros sitt forsøk på å rømme fra Knossos med voksvinger. Myten om Ikaros har alltid interessert meg litt ekstra og mens Ikaros og Daedalus er en ganske liten del av romanen Circe så er det likevel den delen jeg ble mest rørt av, godt hjulpet av denne setningen om Daedalus:

But in a solitary life, there are rare moments when another soul dips near yours, as stars once a year brush the earth. Such a constellation was he to me.

Jeg elsker den setningen, den er etter min mening bortimot perfeksjon.

Og jeg ble veldig glad i denne boka. Terningkast 5 og her er noen ekstra sitater:

You cannot know how frightened gods are of pain. There is nothing more foreign to them, and so nothing they ache more deeply to see.

*

When I was born, the word for what I was did not exist.

*

But of course I could not die. I would live on, through each scalding moment to the next. This is the grief that makes our kind choose to be stones and trees rather than flesh.

*

Only that: we are here. This is what it means to swim in the tide, to walk the earth and feel it touch your feet. This is what it means to be alive.

Hvilken av de nominerte i kategorien Best Musical 2018 Tony Awards-messig sett er du?

Heisann! Det er onsdag og livet er fint sånn utenom noen økonomiske ting jeg bekymrer meg litt for, men satser på at ordner seg. Dessuten inneholder livet Nintendo, musikalmusikk, te og lesestoff og jeg fikk for eksempel lånt masse bøker på biblioteket i går, sånn i tillegg til at jeg har begynt på Circe av Madeline Miller og liker den veldig godt. 

Og så har jeg fargelagt og det er alltid kos:

Men nå tenkte jeg å komme til poenget som er at i fjor laget jeg en personlighetstest der man kunne finne ut hvem av de nominerte i kategorien Beste Musikal Tony Awards 2017 som man hadde mest til felles med. Dette ga mersmak og i år har jeg tenkt å både lage en test der man kan finne ut hvilken av de nominerte til beste musikal 2018 man er og en test der man kan finne ut hvem av de nominerte i kategorien Revival of a Muiscal (musikal som har blitt satt opp på Broadway før og nå settes opp i en ny produksjon). Sistnevnte testen kan jeg ikke skrive før jeg har fått lyttet litt mer til Carousel-musikalen, men første testen er herved klar for å postes (og 10. juni vet vi hvem av disse musikalene som vinner prisen). God fornøyelse! (Selv fant jeg ut at jeg var en blanding av to av disse musikalene, men jeg er veldig nysgjerrig på andres resultat.) Og neste innlegg kommer om noen dager så da bables vi!

Hvilken av de nominerte i kategorien beste musikal Tony Awards 2018 er du?
 

1) Hvilken årstid liker du best?

a) Vinter

b) Vår

c) Sommer

d) Høst

 2) Hvilken av disse sangtitlene liker du best?

 

          a) For the first time in forever eller Monster

b) Answer me eller Omar Sharif

c)Just a simple sponge eller Hero is my middle name

d)I?d rather be me eller Where do you belong

 

  1. Hva av dette er mest din smak musikalmessig sett?

 

a)Anastasia eller Beauty and the Beast (episke musikaler basert på animerte musikaler)

b)Once eller Fun Home (ettertenksomme realistiske musikaler)

c)Shrek: the Musical eller Spamalot (humorpregede musikaler med mer klassiske storyer enn man forventer)

d)Heathers eller Rent (ungdommelige musikaler med mye engasjement)

 

  1. Hvilken av disse sitatene appellerer mest til deg?

a)My power flurries through the air into the ground
My soul is spiraling in frozen fractals all around
And one thought crystallizes like an icy blast
I?m never going back, the past is in the past

b)If I try, maybe I can see your shadow
In the sodium light that masquerades as moon
If I try, I might take off like a sparrow
And I’ll travel along a guiding breeze

  • c)[SPONGEBOB]
    Let me have adventure, be a contender and more

    [COMPANY]
    ‘Cause you’re not a simple sponge

    [SPONGEBOB]
    Can’t he see I’m not just the sponge next door?

d) On Halloween
You can pretend to be someone else
It?s like the internet

Only in person and with candy

 

  1. Hvis eller når du blir forfatter, hvilken av disse kritikkene vil boka antakelig få av de som ikke skjønner magien ved den?

 

          a) At den har en rotete fortalt historie og er litt for forutsigbar

b)At det ikke skjer noen ting og at det er for lite som står på spill

c)At det er for barnlig og sært

d)At det er for overfladisk og samtidig for smart for sitt eget beste
 

6) Hvilken dag bør man kle seg i rosa

a) Ingen av dem, frostmalte blåtoner er bedre

b) Når man føler for det

c) Når man er i rosa humør

d) Onsdager

 

7) Hva slags tv-spill/nettbrettspill liker du best?

a) Eventyrspill med en episk historie og flotte omgivelser

b) Hjernetrim og strategiske spill der jeg må tenke

c) Partyspill man kan spille sammen med venner eller fengende småspill

d) Plattformspill og Simulatorspill
 

8) Hvilken av disse tegneseriene liker du best?

a) W.I.T.C.H. eller Valhall

b) Tommy og Tigern eller Knøttene

c) Donald Duck eller Bizarro

d) Nemi eller Zelda
 

9) Hvilket av disse dyrene liker du best?

a) Reinsdyr eller Pingvin

b) Katt eller Dovendyr

c) Skilpadde eller Frosk

d) Mus eller Kanin

 

10) Hvilket av disse øyeblikkene fra tidligere Tony Awards er mest magisk?
 

a) Åpningsnummeret i 2013

b) Ring of Keys fra Fun Home i 2015

c) I Believe fra Book of Mormon i 2011

d) Spring Awakening medley i 2007

 

11) Hva har du mest lyst til å bruke sommeren til?
 

a) Å lese masse eller å tegne eller fargelegge

b) Å gå turer eller å sitte på uteserveringer og slappe av

c) Å bade eller drive med sport og andre aktiviteter

d) Å shoppe eller å spise is

 

12) Hvilken av disse musikerne lytter du mest til?
 

a) Adele, Lea Salonga eller Elton John

b) Sara Bareilles, Beatles eller Joni Mitchell

c) Lady Gaga, Tim Minchin eller Sigur Rós

d) Taylor Swift, Ed Sheeran eller Queens

 

13) Hvilken av disse ikke-eksisterende tv-seriene hadde du elsket å se?
 

a) Eventyrmorderen. Det viser seg at det bor etterkommere av ymse eventyrkarakterer i en nordisk småby og så er det en som dreper innbyggere der etter tur og så er det blanding av eventyr og krim.

b) Toget! Et hemmelig prosjekt presenteres og dette prosjektet viser seg å være et damplokomotiv og en ny togstrekning som går gjennom hele landet og så følger vi syv tilfeldige personer som alle har til felles at de er med på jomfruturen og så skjer det egentlig ikke så mye, vi bare ser disse menneskene lære hverandre å kjenne, det er fin musikk og det er masse bilder av norsk natur.

C) Santelvokterne. Tegnefilmserie om en familie som får som sommerjobb å vokte tidens øy der det er dører til tolv verdener (deriblant vår verden). Der skal de bare slappe av og passe på at noen fra en verden ikke havner i en annen, men det blir fort kaos. Og så har hver episode to, tre musikalnumre og det er mange rare figurer og slikt.

D) Bårdar! Ny ungdomsserie som basically er en kopi av SKAM bare at settingen er Bårdar. Vi følger fem fiktive karakterer som alle er tidlig i tjueårene og drømmer om å bli musikalskuespillere og så tas det opp ting som #metoo, psykisk helse, homofili og mye mer, men så er det også masse sang og dans fordi settingen tross alt er en skole som utdanner musikalartister.

 

14) Hva er det du hadde blitt mest glad for å høre?
 

a) At du var en god trøst og veldig behagelig å være sammen med

b) At du var skikkelig smart og virket klokere enn de fleste

c) At du var veldig oppmuntrende og at andre ble glad av å være sammen med deg

d) At du hadde veldig god smak og var inspirerende

 

15) Hva slags snacks frister oftest?
 

a) Smågodt for da kan det være en god blanding

b) Sjokolade er alltids interessant

c) Salt eller surt godteri, det er mye som er elsk

d) Potetgull eller popcorn er topp

 

Flest A – Frozen

 

Frozen er en ganske klassisk Disney-musikal som likevel har enkelte nyskapende elementer og dette er ganske beskrivende for deg og. For folk tenker gjerne først at du er litt klassisk og til og med litt forutsigbar og en del av deg liker dette inntrykket og hvordan du av og til kan komme med overraskende kreative ideer som viser at det er mer ved deg enn folk tror. Ellers er du en litt forsiktig og usikker person som føler og tenker for mye og er veldig redd for å såre andre eller å bli misforstått. Du vet heller ikke helt hvor godt du får til alt dette med livet og sånt, men samtidig er du beredt på å forsøke og en sjelden gang klarer du å gi deg hen og slippe deg løs. I de øyeblikkene er du noe helt magisk. Utover dette er du tidvis jordnær og tidvis dramatisk, du er tidvis naiv og tidvis realistisk og du har en hel del ambisjoner som du vet du kan klare å nå.

 

Flest B – The Band’s Visit

 

Du er en ganske stille, moden og ettertenksom person som for noen kan virke litt kjedelig, et inntrykk som på ingen måte stemmer. For du er full av tanker og drømmer, du føler bare ikke noe stort behov for å snakke unødvendig. Ellers er du veldig smart og du er en av dem som utstråler klokhet, det er noe ved hele ditt vesen som får andre til å tenke at du nok alltid har rett. En ting få vet er at du også er skikkelig morsom, ikke hysterisk morsom kanskje, men du har en sær og smart humor som er ganske fornøyelig. På samme måte er du også mer barnlig enn du lar folk flest se og kanskje burde du dele denne siden av deg selv oftere. For det er så mye mer ved deg enn andre tror og mer enn du selv tror og siden du er ganske usikker på deg selv mye av tiden og redd for å gi deg hen. Ellers er du som The Bands Visit en vakker sjel, drømmende og poetisk og mye mer glad i spørsmål enn svar.

 

Flest C – Spongebob Squarepants

 

Uavhengig av hvor godt du kjenner Svampebob Firkant så er tanken “dette er sikkert bare for å tjene penger og kan umulig være seriøst” egentlig litt naturlig når man først hører om Svampebob-musikalen. Alt tyder likevel på at denne musikalen er mye mer proff og flott at den har noen rett til å være og det er her du kommer inn. For du er en av dem som kan virke litt lett og barnlig og som mange ofte undervurderer før de kjenner deg. Og en del av deg frustreres av dette, men det er også en del av deg som liker det fordi du liker å overraske og når folk lærer deg å kjenne finner de fort ut at du er skikkelig kul og rett og slett en fornøyelse å være sammen med. Som Svampebob-musikalen er du litt sær og rar og du kan ofte tilby et helt unikt perspektiv. Samtidig er du en smule ubesluttsom og rastløs og du finner deg sjelden helt til rette noe sted, noe som likevel sjelden ødelegger for mye siden den positive personen som aldri gir opp er den du oftest er.

 

Flest D – Mean Girls

 

Du er en veldig smart og sarkastisk person som samtidig har en geeky forkjærlighet overfor popkulturelle referanser. Du er en av dem som liker kunstfilmer, men samtidig også elsker tenåringskomedier og liknende som mange tenker på som mer overfladisk. Utover det vil du gjerne være litt som kultfilmer, være en som ikke appellerer like mye til alle, men de som liker deg de liker deg til gjengjeld skikkelig godt og det er også litt sånn med Mean Girls-filmen, så vel som musikalen. Utover dette er du både kynisk og naiv samtidig på et eller annet mystisk vis, det kommer helt an på situasjonen, du er åpen og fordomsfri og du er reflektert og har peiling på det meste. På den svake siden så kan du bli litt for opptatt av å passe inn og da tør du ikke alltid være deg selv fullt og helt, noe som er litt synd siden du også er naturlig ærlig og genuin og veldig dårlig til å være noen som helst annen enn deg selv. Mesteparten av tiden er du likevel mest preget av den smarte, åpne og kreative siden ved deg som alle som kjenner deg liker aller best.

Smakebit på søndag og Mean Girls musikal-høydepunkter :)

Heisann! Siden sist har jeg fått tak i et perfekt antrekk og en super gave til en navnefest jeg skal i om en ukes tid. Og så har jeg anskaffet disse bøkene:

Det er “Circe” av Madeline Miller (som skal handle om skikkelsen fra gresk mytologi og som har gått veldig gode omtaler, den skal visst være svært godt skrevet så jeg gleder meg, dessuten har jeg alltid vært ganske fascinert av gresk mytologi uansett) og “The Prince and the Dressmaker” av Jen Wang (som er en grafisk roman jeg har hatt lyst til å lese i veldig mange måneder fordi den handler om en syerske som syr til en prins som i hemmelighet elsker å kle seg i kjoler og sånt). Hva angår bøker fikk jeg ellers ikke dratt på biblioteket i går likevel fordi det var stengt på Pinseaften, men jeg kan få dratt på biblioteket til uka og alt ordner seg. 

Og så har jeg dilla på Mean Girls-musikalen og jeg vil dele noen høydepunkter, men jeg tenkte å være med på smakebit på søndag først. Og boka jeg leser nå, (sånn utenom at jeg har lastet ned for mange hjernetrim-spill på nettbrettet mitt som jeg har dilla på slik at jeg prioriterer å spille dem mer enn å lese litt for ofte) er denne:

Boka er Wed Wabbit av Lissa Evans, bildet er lånt fra Goodreads og bokas synopsis er dette:

You’re called Fidge and you’re nearly eleven. You’ve been hurled into a strange world. You have three companions: two are unbelievably weird and the third is your awful cousin Graham.

You have to solve a series of nearly impossible clues.

You need to deal with a cruel dictator and three thousand Wimbley Woos (yes, you read that sentence correctly). And the whole situation – the whole, entire thing – is your fault.

Dette var en av bøkene jeg kjøpte i London fordi jeg liker litt sære barnebøker og så langt er denne boka fin nok. Med det sagt så har den ikke fenget meg så veldig og jeg bryr meg egentlig ikke så mye om karakterene, men nå har hovedpersonen nettopp havnet i en rar og annerledes verden så jeg satser på at det blir mer interessant da. En ting jeg dog liker ganske godt er det at Fidge som er hovedpersonen så langt ikke har vært så veldig sympatisk. Men har empati med henne og vil henne vel, men hun har brukt mer tid på å være tverr og frustrert enn å være koselig. Og det er bra fordi mange tenker at å skape en sympatisk karakter er veldig viktig og en litt mer vanskelig karakter kan være mer interessant. Og det er selvfølgelig en balansegang for man skal ikke direkte mislike en karakter heller for da har man ikke lyst til å lese videre, men med Fidge er det løst godt for hun er ikke så veldig sympatisk, men man forstår hvorfor og man skjønner at hun mener godt tross alt og vet at hun antakelig vil gå gjennom en utvikling i historien. 

Uansett. Her er et utdrag:

Flere smakebiter finnes hos Astrid Terese 🙂

*

Nå kan man late som om dette blogginnlegget er over hvis man er mest interessert i litterær babbel. Hvis man derimot også er interessert i geeky karolinsk musikalbabbel er det bare å fortsette å kose seg for nå tenkte jeg å poste de fem sangene jeg liker best fra musikalcden som siden fredag har tatt over livet mitt med korte kommentarer til. Da setter jeg like godt i gang:

Fem musikalske høydepunkter fra Mean Girls: The Musical

– Where do you belong

Denne sangen synges i hovedsak av karakteren Damian og er en sang der han introduserer Cady for skole-kafeteriaen og klikkene på skolen der hun nettopp har begynt. Og det jeg elsker med denne sangen er at det er en sånn sang som er sååå musikalteater, det er mange sanger fra musikaler som kan likes like godt om man ikke er så into musikaler, men så er det noen musikalsanger som omtrent bare funker om man er musikalgeek deluxe og dette er en av dem. Utover det er dette fengende og fornøyelig og Damian virker som en veldig morsom rolle å spille basert på sangene hans i Mean Girls-musikalen.

– Stupid with love

Dette er Cadys sang om hvordan hun er smart når det gjelder matematikk, men dum når det kommer til kjærlighet og jeg liker denne sangen mye fordi Erika Henningsen (som jeg har forsøkt å google meg frem til om har norske aner siden navnet hennes høres så norsk ut, men Google ga meg ingen svar) har en stemme det er veldig behagelig å lytte til. I tillegg syns jeg teksten her er ganske fornøyelig og smart (særlig “I am filled with calculust” er en genial setning) og jeg liker hvordan Cady virker veldig sympatisk, men også temmelig naiv her. 

– Sexy

Denne sangen liker jeg mye mer enn jeg burde. Dette er sangen til karakteren Karen som er veldig dum, men også en av historiens mest sympatiske karakterer for hun mener alltid godt og jeg liker sånne karakterer som gjør at man får lyst til å beskytte dem fra verden fordi man ikke vil at de skal miste uskyldigheten sin. Og så elsker jeg denne sangen og særlig begynnelsen der hun synger om hvordan hun vil at det skal være fred på jord og Halloween hver dag. Dessuten fremføres det så sjarmerende av Kate Rockwell og jeg elsker særlig denne delen om sexy kreft:

KAREN singing: I can be a sexy doctor
And cure some sexy cancer!
[KAREN, spoken] That?s not right, is it?
[GRETCHEN, spoken] No
[KAREN, spoken] I can sexy cure some cancer!
[GRETCHEN, spoken] No!
[KAREN, spoken] I can cure sex cancer!
[GRETCHEN, spoken] Sex cancer doesn?t exist
[KAREN, spoken] I did it.

Den dialogdelen av denne sangen er brilliant, jeg elsker det!

– World Burn

Taylor Louderman har spilt i flere musikaler, men rollen hennes som Regina George er den første rollen hennes der hun på mange måter har vært skurken og det er så kult for Taylor virker så sympatisk i intervjuer jeg har sett og lest, men samtidig er hun fantastisk her som en mer usympatisk karakter og hun gir alt. Og denne sangen er Reginas hovednummer og en skikkelig villain song deluxe og det er så rått og tøft og fantastisk sunget, dessuten høres det ut som en James Bond themesang nærmest og det funker veldig godt her. Yay! 

– I’d rather be me

Denne sangen fremføres for det første av Barrett Wilbert Weed, hvis stemme jeg har digget siden jeg oppdaget Heathers-musikalen for noen år siden, men utover det så elsker jeg denne sangen generelt sett for tiden for den er et skikkelig anthem av en sang der det er fantastisk fremført, i tillegg til at jeg elsker melodien. Om man skal kommentere på noe så føler jeg at det er mer tekst enn det er plass til inni melodien om det gir mening og det gjør at teksten i versene ikke overbeviser helt, men jeg elsker så mye med denne sangen likevel at slike svakheter føles mer som småting. Ååå, denne sangen er topp! 

*

Da kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse 🙂

En Luna-historie og ymse annet :)

Heisann og gratulerer med 17 mai! Selv har jeg ikke gjort så mye spennende, men jeg har drukket brus og spist popcorn og kake og man trenger jo egentlig ikke så veldig mye mer enn det for å ha det fint 😉 Ellers har jeg sett igjen Mean Girls og det var ganske fint selv om jeg fortsatt ikke skjønner greia med Mean Girls helt. Det var likevel en kjekk film å se igjen fordi musikalcden kommer ut digitalt i morgen og alle popkulturelle referanser i sangene nå vil gi mer mening. Utover det musikalcd-messig sett har jeg i det siste fått mer og mer sans for Spongebob Squarepants-musikalen og det er i det hele tatt mye musikalmusikk som jeg lytter en del til for tiden og det er kos. Og så spiller jeg spill på nettbrettet mitt og jeg fargelegger og jeg konstaterer at jeg ikke skjønner hvordan noen kan høre Laurel i stedet for Yanni 😉

Og nå er det torsdag, snart er det helg igjen og denne helgen skal jeg på biblioteket og låne bøker og for meg er det noe som gjør meg veldig glad. Og så har jeg skrevet en kort historie på t-banen i stad og den har jeg nå skrevet inn på data sånn at den kan deles her. Det er ikke noe mesterverk, men bare en søt liten historie om verdens fineste katt sin aller første 17. mai og sånt (det er for øvrig også verdens søteste nevøs første 17. mai og det er kult og). Nå tenkte jeg væffal å dele denne fiktive Luna-historien (som føles temmelig sann) og så kommer neste innlegg på søndag. I mellomtiden håper jeg alle koser seg og god fornøyelse!

Luna og dingsen de kalte 17. mai

Det var direkte uforskammet hvor varmt det hadde vært i det siste konstaterte Luna. Ingen hadde spurt henne hva hun syntes og hun ønsket seg noe annet, noe hun ikke ble sprø av for sprø ble hun og varmen hadde garantert skylden. Såpass sprø ble hun faktisk at hun tidvis bare måtte løpe i full fart gjennom leiligheten selv om hun egentlig hadde sluttet med slike løpeturer (raptuser i følge menneskedyret hun bodde hos som brukte rare betegnelser på ting) noen måneder tidligere. Nå var løpebehovet likevel tidvis akutt tilbake og når det gikk over måtte hun legge seg under den store stolen på balkongen. Der kunne varmen merkes mer i fragmenterte drag, være snev i ny og ne og ikke overdøve all fornuft.

Hun lå under stolen nå og. Der hadde hun øynene igjen mesteparten av tiden, men når hun først så opp kunne hun så vidt skimte et flagg som vaiet i vinden. Grunnen var noe menneskedyrene kalte 17. mai. Selv skjønte ikke Luna hva som var så spesielt med 17. mai, men at det var viktig var tydelig. Luna vurderte et øyeblikk å prøve å på en eller annen måte sette seg inn i 17. mai-saken, men besluttet snart at det ikke var verdt det. Det å ha vurdert det gjorde likevel at å vurdere ting straks ga mersmak og Luna fortsatte prosessen med å vurdere andre ting. Blant annet å spise og der besluttet hun at det var på sin plass.

Noen ganger så Luna menneskedyrene sine spise mat som så langt bedre ut enn kattemat, et inntrykk som bare ble bekreftet av at de aldri lot henne få. Og man kunne håpet at 17. mai var annerledes, men den gang ei. Som alle andre katter visste Luna at hun hørte til dyrearten som egentlig var ment til å regjere kloden. Katter hadde en gang blitt ansett som guder og med det i tankene hadde hun definitivt fortjent noe bedre enn kattemat. Men verden var som den var og når den altså ikke bød på noe bedre enn kattemat gjorde Luna det beste ut av situasjonen. Hun var i det hele tatt ganske flink til å gjøre det beste ut av situasjoner generelt sett. Det var et av hennes fremste talenter; det og å nesten fange rødt lys når det lekte langs gulvet og veggene. For mennesker var det lyset fra en laser, men for Luna var det et magisk rødt lys som hun visste med seg selv at hun en dag ville klare å fange helt og da ville hun kunne passe på det og ta det frem som pynt hver gang verden var litt lei og grå.

Luna tenkte på alt dette der hun lå under stolen på balkongen; tenkte på varmt vær og kattemat og røde lys i fremtidig Lunaisk fangenskap og følte seg tross alt tilfreds. Tilfreds nok faktisk til å legge seg på fanget til menneskedyret som het Nina for en stund. Der fant hun seg fort til rette og her ville hun stanse Ninadyret fra å gjøre absurde ting som å reise seg for å hente noe på kjøkkenet eller å gå på do. I stedet skulle hun bare sitte der hun satt og så skulle Luna ligge der og kose seg med det.

For var man katt og det var ens aller første 17. mai var et godt fang i grunnen den ultimate måten å feire dagen. Det visste Luna og hun hadde alltid rett.

=D 

Litt Eurovision-tanker og ymse annet =D

Heisann! Det er mandag, jeg har vært forkjøla siden torsdag, men nå er jeg nesten helt frisk igjen og livet er ellers fint fordi det var Eurovision denne helgen der Israel som vant var en av mine favoritter:

Og jeg har lest så mange negative kommentarer angående denne sangen rundt på nettet, men jeg syns det er fengende og originalt. Og jo da, jeg kan skjønne at dette kan føles litt sært, særlig i begynnelsen med kyllinglydene, men refrenget blir kulere for hver gang jeg hører det og jeg liker at Netta pakker inn et buskap om #Metoo i en sang som er ganske glad. Og jeg liker at Netta liksom vet at hun ikke er en supertynn fotomodell eller har verdens beste sangstemme ever eller noe sånt, hun bare er seg selv og virker genuint kul og annerledes og det føles forfriskende. 

Ellers likte jeg personlig Tsjekkia best i år, det er noe med å ha med trompet eller saksofon som gjør alt kulere og jeg syns denne sangen var skikkelig fengende og brilliant:

Og den beste av sangene som ikke gikk videre fra semifinalene etter min mening var Belgia. Senneks opptreden og vokal overbeviste dessverre ikke under semifinalen og det er synd for “A matter of time” var faktisk en oppriktig fin sang og den fremføres for eksempel nydelig her:

Dette er ellers en fantastisk liste over Eurovision-sanger fra ulike år signert Catherynne M. Valente (som skrev årets litterære høydepunkt for min del så langt i år i Space Opera): https://boingboing.net/2018/05/09/how-to-win-friends-and-convinc.html og med det skal jeg legge Eurovision-babbel på hylla for i år.

*

Av andre ting så har jeg funnet ut at Frozen musikalcden er helt ålreit, men ikke spesielt interessant eller noen musikalcd jeg har noe behov for å eie in real life (dessuten har de lagt til to sanger som gjør at man liker Hans, som man ikke skal like, enda bedre og selv om det er feil så liker jeg ham fortsatt bedre enn Kristoff og jeg syns Elsa og Anna har finere stemmer i animasjonsfilmen enn i musikalversjonen), men jeg satser på at Mean Girls-musikalcden skal være super (og trenger å se igjen Mean Girls-filmen for det er superlenge siden jeg så den og da fulgte jeg ikke godt nok med og jeg vet at veldig mange digger Mean Girls og jeg vil forstå greia). 

Ellers så har jeg fargelagt igjen:

Og jeg koser meg med praksis, jeg leser mye fint, jeg spiller flere forskjellige hjernetrim-spill på nettbrettet mitt og jeg dagdrømmer om å vinne konkurranser fordi jeg syns jeg har hatt litt for lite flaks sånn sett i år. Neste innlegg kommer på 17. mai (der det siste varselet jeg leste spådde fint vær i basically hele Norge unntatt Østlandet, men jeg bryr meg egentlig ikke siden popcorn, brus og kake på Teglverket Skole vil smake like godt uansett vær og å kose meg litt ekstra med snacks for min del er hele poenget med 17. mai i grunnen, dessuten liker jeg ikke store folkemengder og vil kose meg mye mer med å spise god mat og spille Gin Rummy hjemme hos moren min enn å være i sentrum) så da bables vi og god fornøyelse!

Der jeg tar for meg sangene som går direkte til finalen i Eurovision :)

Heisann! Siden sist har jeg begynt i praksis der jeg trives godt, dessuten kan man allerede lese noen tekster jeg har skrevet om produkter på Festmagasinet, jeg har for eksempel skrevet teksten om en sjiraffmaske her 😉 Utover det skal jeg fredag ettermiddag ta toget til Larvik der moren min skal hente meg før vi så skal tilbringe to dager på hytta på Stavern, noe som nok blir ganske så trivelig. Det eneste som er litt synd er mangel på utskriftsmuligheter de neste dagene som vil resultere i at jeg ikke får skrevet ut mitt eget personlige (eller andre stemmeskjemaer for den saks skyld) stemmeskjema til Eurovision på forhånd så jeg må lage et for hånd i en notatbok til helgen i stedet og det blir litt mindre pent, men det er et veldig lite aber tross alt. Ellers har jeg i dag tatt meg litt i å irritere meg over at jeg i år kun har vunnet en eneste nettkonkurranse der premien bare var et handlenett, noen drops og en boks med filmspørsmål, men jeg vet at når jeg irriterer meg over sånne ting så betyr det egentlig at jeg har det ganske så fint fordi jeg ikke kan lete frem noen ekte bekymringer og derfor må fokusere på problemer som egentlig ikke er problemer. 

For livet ER fint og jeg koser meg for tiden, dessuten gleder jeg meg veldig, veldig mye til jeg kan lytte til en del nye musikalcder, deriblant Mean Girls-musikalcden der “Apex Predator” også er en ganske kul låt:

Men da tenkte jeg å ta for meg Eurovision-sangene som går direkte til finalen og så kommer neste blogginnlegg på mandag. Vi bables og god fornøyelse!

Kommentarer angående sangene som går direkte til finalen i alfabetisk rekkefølge

Frankrike – Mercy (https://www.youtube.com/watch?v=dHb-gWC-WTc)

Frankrike har i år en sang som visstnok handler om flyktningekrisen og man kan høre på vokalisten Émilie at denne sangen, så vel som teksten betyr mye for henne. Dette er aspekter som gjør at jeg har lyst til å like dette mer enn jeg gjør, men for meg blir det litt stillestående i lengden og mens det er en fin melodi så mangler den for meg det lille ekstra. Samtidig så skal denne sangen ha at det føles proffere enn mye annet i år, det er noe med komposisjonen og stilen i låta som gjør det genuint kult på en måte som sammen med engasjementet her gjør at jeg uansett er forholdsvis positivt stilt, dessuten liker jeg det melodiske i sleve språket fransk her. Terningkast 4!

Italia – Non mi avete fatto niente (https://www.youtube.com/watch?v=zguJGdoPPnw)

Noen påstår at Eurovision ikke er politisk, men det er det og det har det vært i flere år, noe som i økende grad gjenspeiles i sangene. Bare i år for eksempel så har vi én sang om #Metoo (Israel), en sang om flyktningskrisen (Frankrike) og en sang om terror i Italias sang altså og selv heier jeg på dette, heier på sanger som vil noe mer og som utstråler lidenskap og engasjement. Og videoen til Italia særlig gjør budskapet så åpenbart at det for meg blir direkte ubehagelig å se på, samtidig som det må innrømmes at jeg heller ikke her blir så engasjert som jeg kanskje burde. Kanskje det handler om at melodien her blir litt for anmassende og slitsom for min del for det er mye av det samme og med få unntak så er jeg ingen stor fan av monotoni. Med det sagt så kan dette bli veldig sterkt om sceneshowet overbeviser og jeg liker at dette synges på et italiensk som høres rått og upolert ut fremfor elegant, det føles som en forfriskende vri på et språk som man generelt sett forbinder mer med romantikk og eleganse, dessuten føles dette tross alt veldig håpefullt på slutten og det liker jeg. Terningkast 4!

Portugal – O Jardim (https://www.youtube.com/watch?v=kaVp4El9p3s)

Jeg skjønner ikke bæret av denne sangen, men jeg skjønner at dette antakelig handler mer om stemning enn handling, jeg håper i alle fall det for handlingen her er ikke-eksisterende. Denne sangen er helt uten liv og sjarm og det blir i grunnen veldig kjedelig. Samtidig så liker jeg at hun som synger har rosa hår og jeg syns stemningen her har noe deilig fredfullt ved seg og det er jo bra. Det redder ikke låta av den grunn, men det er fine ting ved alt sammen. Terningkast 3!

Spania – Tu canción (https://www.youtube.com/watch?v=nO4mDiJRH6Q)

Spania har i år to turtelduer som er veldig forelsket i hverandre som artister og det merkes fra første strofe av Spanias sang i år. Samtidig er det ikke noe galt med det, faktisk liker jeg denne låten fordi den er det nærmeste man kommer Disney-følelse i år og utover det liker jeg dette fordi det er så søtt og skjønt at det smaker som bringebær i den grad en sang kan smake som noe som helst. Og jeg innser jo at denne sangen egentlig er for kjedelig for ESC, men for meg er dette skikkelig behagelig å lytte til. Det er koselig, romantisk og ja, jeg syns dette i grunnen er veldig fint. Og mens jeg heller ikke skjønner spansk føles det som om jeg skjønner og inspireres av alt som synges under denne sangen. Terningkast 5!

Storbrittania – Storm (https://www.youtube.com/watch?v=K–kIdOpbJM)

SuRie som synger her har en kul look og denne sangen skal ha at man blir glad av den siden dette stråler av entusiasme. For meg lyder dette likevel litt for kjent ut og mens det aspektet også gjør at det fenger, så kan man liksom ikke akkurat kalle dette nyskapende eller interessant. Og budskapet blir for min del litt for banalt, hvor enn velment det føles. Men likevel, dette kan skape veldig god stemning i salen på lørdag og jeg har en slags følelse av at dette vil funke ganske mye bedre live enn på musikkvideoen uansett så det er fint. Terningkast 4!

Tyskland – You let me walk alone (https://www.youtube.com/watch?v=o_xTETHwIQg)

Michael som synger her er også en av dem som tydelig brenner for budskapet sitt, et budskap som gir inntrykk av å handle om familie og kjærlighet. Og tekstmessig sett så blir dette faktisk litt rørende og det samtidig som denne sangen også har en radiovennlig og fin melodi. Dette er heller ikke sånn veeeldig spennende, men det er noe veldig sympatisk og fint ved denne sangen og den har ganske få ting å kommentere på utenom at den er litt småkjedelig og at Michaels stemme ikke er helt min smak. Dette er for meg lett å like. Terningkast 4!

*

Og DA har jeg skrevet om alle årets sanger endeligvis og da er det bare å sette i gang med nedtelling fordi ååå lørdag nærmer seg, lørdag blir kos og jeg kommer til å ha det tipp topp tommel opp! 

Ellers må alle ha en fortsatt fin uke og så bables vi om noen dager 🙂

 

Smakebit på søndag og semifinale 2 Eurovision 2018 :)

Heisann! Det er søndag og livet er fint selv om jeg er nervøs når det gjelder noen praksisgreier som begynner i morgen, men det går sikkert bra. Dessuten er det Eurovision-uka fra og med i morgen og det elsker jeg =D Og Eurovision vil bli et tema i dette innlegget, men først skal jeg være med på smakebit på søndag og boka jeg leser nå er Radio Boy av Christian O’Connell:

Bildet er funnet på Goodreads, der de også har et godt synopsis for denne boka:

Spike?s your average awkward 11 year old, funny and cheeky and with a mum to reckon with. When he becomes the first presenter ever to be sacked from hospital radio, he decides to carry on from a makeshift studio in the garden shed, with the help of his best friends Artie and Holly, disguising his voice and going by the moniker Radio Boy.

Week by week, word gets around and soon Spike is a star? if only people knew it was actually him. When Spike begins to believe his own hype, and goes too far with his mocking of the school headmaster, a hunt is launched for the mysterious Radio Boy.

Can Spike remain anonymous? Will he get to marry the girl of his dreams, Katherine Hamilton? Will he become famous and popular? The answer to most of these questions is no?

*

Selv så liker jeg denne boka. Det er ingen favoritt og jeg tror ikke det vil være en av bøkene jeg vil huske best i ettertid, men den er underholdende og artig nok, dessuten er det veldig fengende skrevet i og med at det gikk veldig fort å lese de første femti sidene ute i solskinnet i går. 

Her er en smakebit:

Jeg liker det om å ikke bruke emojier for å understreke alvoret i en situasjon 🙂

Flere smakebiter finnes hos Astrid Terese 🙂

*
Men da tenkte jeg å ta for meg sangene fra semifinale 2 av Eurovision og slikt tar tid så da setter jeg like godt i gang:

Kommentarer angående sangene som skal være i den andre semifinalen i kvasi-alfabetisk rekkefølge

Australia – We got love (https://www.youtube.com/watch?v=J4XZxbrvepw)

Mitt forhold til Jessica Mauboy er egentlig bare det at hun dukket opp i en episode av Dance Academy (som er en av favorittseriene mine) og utover det egentlig ikke noe, men som denne sangen viser så kan hun absolutt synge. Stemmen hennes har ikke noe enormt særpreg sånn jeg ser det, men hun har full kontroll og det er vel også respektivt for selve sangen her i seg selv for her er det full kontroll. Dette er en god og småfengende poplåt og den burde ikke ha noen problemer med å gå videre til hovedfinalen. For meg stopper det likevel litt der for jeg kan absolutt like denne låta og sette pris på alt den gjør riktig, men for meg føles det likevel litt for safe og som om det ikke tas nok sjanser. Terningkast 4!

Danmark – Higher Ground (https://www.youtube.com/watch?v=XeraDSzu0nw)

Det største problemet med denne sangen er det at jeg har mer lyst til å like det enn jeg liker det. For jeg liker dette absolutt, men jeg har lyst til å elske det bare fordi det er virkelig unikt og eget og med et viking-theme som føles kreativt. Uansett, dette er en god låt, godt hjulpet av at den har et umiddelbart hook og et refreng som fester seg fort. Det er dessuten godt fremført av Kristoffer Hivjus danske look-a-like og co. og det har til og med et slags lite crescendo på slutten av låta som bidrar til “dette skal være skikkelig episk”-følelsen. Selve denne sangen i seg selv er likevel ikke så interessant som jeg skulle ønske, men jeg håper dette går til hovedfinalen og klarer seg bra. Terningkast 5!

Georgia – For you (https://www.youtube.com/watch?v=TuCZMdfBqm4)

På en måte er dette litt rart og feil for Eurovision-settingen fordi her er det jo egentlig ingen klar melodi og det er sært og litt stillestående og høres litt ut som vokal oppvarming før noen skal synge en sang og ikke en sang i seg selv, et inntrykk som underbygges av at jeg ikke skjønner språket her. Samtidig liker jeg dette litt likevel for det er noe veldig fredfullt ved denne sangen og fragmentene av melodi man faktisk finner minner meg om den ene hav-verdenen i Super Mario Odyssey der det er så fint å være bare fordi musikken er så behagelig. Og så er det noen spesielle rytmer her og lyder som gjør at det faktisk blir litt interessant fordi man berømmes for det om man gir dette en sjanse. Så ja, jeg har litt delte tanker her, men jeg liker dette mer enn jeg misliker det. Terningkast 4!

Ungarn – Viszlát Nyár (https://www.youtube.com/watch?v=6unRU5ZHbqY)

I utgangspunktet er jo ikke metall helt min sjanger musikkmessig sett, men med det sagt så syns jeg det er veldig kult at Ungarn deltar med noe i den stilen i år bare fordi det er originalt og i tillegg oppkvikkende for om denne sangen kommer etter for eksempel Georgia i semifinalen og man er litt døsig så våkner man jo skikkelig av denne sangen. Og dette har en klar melodi, det er fengende og det fremføres med lidenskap og engasjement, dessuten liker jeg musikkvideoen og hvordan den inneholder en del barnebilder og familievideoer som gir det et snev av nostalgi. For meg så er likevel dette litt bråkete og slitsomt i lengden, men jeg syns det er kult likevel. Terningkast 4!

Latvia – Funny Girl (https://www.youtube.com/watch?v=uBlZsGxeXk4)

Jeg liker atmosfæren i denne musikkvideoen og i begynnelsen liker jeg denne sangen fordi den har en eim av spenning og virker smart og interessant. Dessuten er dette fint fremført av Laura. Dette blir likevel litt uinteressant fort for det er absolutt et potensiale i denne låta, men den tar aldri av og det fortsetter egentlig bare med det samme. Så for min del er ikke dette så engasjerende i lengden. Terningkast 3!

Malta – Taboo (https://www.youtube.com/watch?v=E_0ugf0eP1Q)

Erfaringsmessig så liker jeg ofte Maltas sanger i Eurovision, men i år så liker jeg musikkvideoen bedre enn selve sangen. For her har de virkelig gjort en innsats med musikkvideoen som skaper en dystopisk og spennende stemning som gjør at det føles som om det er en fascinerende historie her og det syns jeg er flott. Dessverre syns jeg selve sangen egentlig er ganske kjedelig. Litt fengende er det jo og det er et refreng her som setter seg på hjernen, dessuten er dette en veldig radiovennlig låt. Men sistnevnte er jo også litt av problemet siden dette for meg likner litt for mye på en del annet man finner på radioen allerede, jeg syns ikke det så mye egenart her. Men igjen, musikkvideoen her er ganske besnærende. Terningkast 3!

Moldova – My lucky day (https://www.youtube.com/watch?v=pKLKeVC-9Y4)

Denne musikkvideoen er pene mennesker i pene omgivelser og det er jo en sjarm ved det for så vidt. Og jeg syns denne sangen er glad og sprudlende. Ikke så veldig interessant eller minneverdig, men jeg blir oppmuntret av å lytte til dette og jeg syns særlig han som synger først dessuten har en virkelig fin stemme. Og det er ikke alt jeg helt forstår her, deriblant hvorfor damen her prøver å ha på en hatt som ser så svær og tung ut at det umulig kan være særlig praktisk, men ja, jeg liker dette litt. Terningkast 4!

Montenegro – Inje (https://www.youtube.com/watch?v=qxJoxbo9lCQ)

Her er det også en musikkvideo som forteller en interessant historie og er litt fascinerende og litt fascinerende er også denne sangen, en sang som helt tydelig har mål om å være episk og storslagen. For meg blir det likevel litt stillestående og mens en stor del av meg har lyst til å elske dette bare fordi melodien gir meg litt musikal-følelse, særlig i begynnelsen da melodien likner veldig deler av melodien i Les Miz sin One day more, så klarer jeg ikke å elske dette. Jeg klarer likevel å sette pris på det og jeg syns det er fint med sanger som vil mye som synges på språk jeg ikke kan sånn at jeg kan dikte inn min egen kontekst. Terningkast 4!

Norge- That’s how you write a song (https://www.youtube.com/watch?v=Mvxni-WcD9A)

Jeg har et temmelig ambivalent forhold til denne sangen for greia er at på den positive siden så syns jeg dette er fengende, jeg liker melodien, jeg syns Alexander Rybak er søt og flink og skikkelig karismatisk og jeg blir glad av musikkvideoen. Samtidig så er det egentlig ingen spesielt god låt og den er dessuten litt for enkel og banal og det på en måte som nesten irriterer litt. Jeg har også et problem med at instinktivt så liker jeg Rybak, jeg syns han er veldig søt og flink og sjarmerende, men samtidig så virker han mye mindre naturlig nå enn i 2009 med Fairytale og jeg vet aldri helt hvor mye av sjarmen hans som er genuin og hvor mye som er at han virker helt klar over alt han gjør. Og så irriterer det meg at når Rybak først er tilbake i Eurovision så er det med denne sangen for jeg vil at det skal være en sang som er enda mer episk enn Fairytale og ikke noe som er mer barnlig, samtidig som jeg likevel koser meg med denne låta og jeg vet ikke. Det er slitsomt med alle disse følelsene. Terningkast 4!

Polen – Light me up (https://www.youtube.com/watch?v=OxhC7onQkPI)

Her har vi en musikkvideo med fin stemning og pene gatelykter og så har vi sangen da. Sangen som egentlig er ganske ordinær. Altså den er fin og sympatisk og småfengende nok, men dette føles likevel som noe jeg har hørt for litt for mange ganger og ja, jeg klarer ikke å bli så veldig engasjert av dette rent utover å irritere meg over at alt som synges gjentas i begynnelsen av låten som et slags frustrerende ekko. Men gatelyktene og omgivelsene er fine da, kanskje Polen skulle sendt det til Eurovision i stedet. Terningkast 3!

Romania – Goodbye (https://www.youtube.com/watch?v=nK7ggCjA98g)

Denne sangen starter ganske rolig, men så blir det mer rocka etter hvert og ja, dette er rett og slett god poprock fremført av en sanger og et band som er skikkelig flinke og som brenner for musikken de skaper. For meg så faller jeg likevel ikke helt for dette, samtidig som jeg ikke kan sette helt ordet på hvorfor for her gjøres det meste riktig og det uten at det blir for riktig heller siden det føles rått og upolert og med nerve. Kanskje det bare ikke er helt min stil, jeg vet ikke. Terningkast 4!

Russland – I won’t break (https://www.youtube.com/watch?v=bgBwbr_fUxA)

I fjor fikk ikke Russland deltatt av ymse grunner så derfor sender de Julia i år i stedet med en ny sang som egentlig er like uinteressant som låten de hadde tenkt å sende i fjor. Julia skal ha at hun har et visst særpreg i stemmen sin (selv om det særpreget er en diksjon som gjør at man ikke får helt taket på teksten, noe som ikke er et helt ideelt form for særpreg) og jeg liker at Russland sender en dame i rullestol, selv om det at jeg ikke er så veldig fan av dagens Russland (det var sikkert ikke så mye bedre før, men jeg har en slags eventyrtanke om tsarer og sånt fordi jeg var veldig fascinert av prinsesse Anastasia da jeg var yngre) gjør at jeg funderer over om de sender Julia mest for å virke mer sympatiske enn de er. Uansett, selv hvis denne sangen hadde blitt sendt av Malta hadde jeg ikke vært særlig imponert for dette er kjedelig og jo da, det er radiovennlig og sånt, men jeg klarer ikke å gi meg hen til dette likevel. Terningkast 2!

San Marino – Who we are (https://www.youtube.com/watch?v=ZNflc1Zcw2A)

Jeg liker robotene, men utover det så er ikke dette særlig interessant. For eksempel så er teksten himla banal og den gir meg Disney Channel-følelse på feil måte, dessuten synger ikke Jessika særlig bra og melodien er ikke noe å rope hurra for den heller. Med det sagt, når delen med rapping setter innså blir det teit på en måte som faktisk har en del underholdningsverdi og da koser jeg meg litt selv om det fortsatt er mer teit og banalt enn faktisk bra. Terningkast 3!

Serbia – Nova Deca (https://www.youtube.com/watch?v=WkOFnIjGrkw)

Men Einstein var ikke død! Han ble fløytespiller for Serbia i stedet. Ellers er dette litt sånn serbisk pop møter serbisk folkemusikk møter den typen sang man alltid finner minst én av i Eurovision og så varierer det hvor interessant det blir. For meg er dette et tilfelle der interessen uteblir, dette er for meg en “gå på toalettet eller hente mer brus på kjøkkenet”-sang, men jeg liker at det er med sånne sanger som denne uansett selv om det mest interessante med denne låten for min del er at jeg liker looken til fløytespilleren. Terningkast 2!

Slovenia – Hvala, ne! (https://www.youtube.com/watch?v=kiysnSG6a3I)

Dette er annerledes, moderne og kubistisk (om man kan kalle en sang kubistisk) og jeg liker at det er sært og uvant. Samtidig blir dette fort temmelig monotont og for meg blir dette også litt for slitsomt på grunn av den intense dunkelyden som er der omtrent konstant. I tillegg skjønner jeg ikke språket og jeg liker ikke stemmen til Lea så godt og det er også litt dumt. Men jeg liker at dette er annerledes og sært likevel. Terningkast 3!

Sverige – Dance you off (https://www.youtube.com/watch?v=U2UmYBkszOA)

Det føles litt som om Sverige omtrent bare sender unge menn i tjueårene som synger meget radiovennlige sanger i et fengende poplandskap. Og det er ikke noe i veien med det nødvendigvis for det funker jo godt nok til at de nesten alltid havner blant topp ti hvert fall, men det er fortsatt ikke det mest spennende valget. Med det sagt så er dette kult, ikke en favoritt for meg, men det er moderne og kult og burde ha null problemer med å komme til hovedfinalen. Benjamin har dessuten en god stemme og ja, det er mye her som funker. Selv syns jeg aldri dette blir så veldig interessant, men at det er en god låt som er lett å like er temmelig klart. Terningkast 4!

Nederland – Outlaw In ‘Em (https://www.youtube.com/watch?v=eXx5GtVwDcU)

Jeg liker musikkvideoen her og med et godt sceneshow kan dette være årets positive overraskelse for her har vi rocka country med et snev av pop og det ser man ikke så ofte i Eurovision så det føles originalt og kreativt. Og mens sangen i seg selv ikke er så original og kreativ, så er den genuint kul og godt fremført og ja, jeg liker dette. Country er i utgangspunktet ikke min greie, men her fenger det veldig og jeg håper denne sangen gjør det bra. Terningkast 5!

Ukraina – Under the ladder (https://www.youtube.com/watch?v=E1yoAtjhkzQ)

Her føles det som om det er noe som står på spill og det i en sang der vokalisten har en look som gir litt gotisk Dracula-følelse på en måte som vekker nysgjerrigheten. Og da er det jo synd at selve låten her egentlig ikke er så veldig interessant, personlig mistet jeg interessen ganske fort i alle fall, men jeg liker likevel engasjementet jeg føler her og stilen og hvordan dette i det minste ser veldig lite kjedelig ut. Dessuten skal sangen ha at den har et snev av dramatikk som kan funke fint. Terningkast 3!

*

Da har jeg tatt for meg sangene i semifinale 2 og på onsdag kommer innlegget der jeg tar for meg de resterende sangene. Vi bables og god fornøyelse 🙂

Velg din egen Eurovision-historie :)

Heisann! Det er fredag, snart helg og neste uke blir spennende. Den blir awesome fordi det er Eurovision-uka og akkurat den uka er jo litt som jul og bursdag samtidig for meg, jeg elsker det, men den blir også uvant fordi jeg skal i praksis der jeg skal jobbe fra 8-16 (noe det er veeeldig lenge siden sist jeg gjorde) og i tillegg skal jobbe med skriving og sosiale medier og det er jeg jo flink til og glad i så det blir gøy, men tenk om jeg egentlig ikke er flink til det likevel og at alle på jobbkurset som er så imponert over historier de får av meg egentlig bare er skikkelig gode til å lyve. Og alt kommer til å gå bra, men jeg liker at jeg bekymrer meg litt og er nervøs likevel for det pleier å garantere at ting går bra litt ekstra siden bekymringer fra min side alltid er unødvendig.

Ellers er jeg lite overrasket og temmelig fornøyd med hvem og hva som er nominert til Tony Awards og jeg har ellers researchet britiske musikaler for å oppdage enda flere ting å lytte til og da fant jeg Eugenius! the Musical. Og den var ikke så veldig mye mer enn helt ålreit bakgrunnsmusikk mens man spiller nettspill (som er det jeg gjør mesteparten av tiden jeg lytter til musikalmusikk), men den hadde en sang jeg likte ganske godt ved navn “The Future is Bright”. Sistnevnte er likevel en sang som også fascinerer meg fordi melodien er veldig lik “Man in the Mirror”, jeg føler dette nesten er for likt fordi det er temmelig lik oppbygning i låta også:

Men det er fint å lytte til uansett og “Man in the mirror” er jo den sangen til Michael Jackson som jeg virkelig liker veldig godt, så det er ikke den verste sangen å likne på.

*
Uansett. Nå tenkte jeg å dele en historie. For ikke så lenge siden leste jeg og elsket jeg “Space Opera” av Catherynne M. Valente som basically var om Eurovision i verdensrommet. Og før jeg en gang leste eller eide denne boka og bare hadde hørt tittelen og konseptet var jeg inspirert og forsøkte å skrive en krim med Eurovision-tematikk, noe som funket veldig dårlig, jeg fikk det rett og slett ikke til. Da jeg så leste boka ble jeg mer inspirert og hadde fortsatt lyst til å skrive noe liknende så nå har jeg endelig skrevet ferdig en veldig sær novelledings i Choose-your-own-adventure-stil der man kan velge overskrift og så få alternativer som Fantasy-historie som også handler litt om Eurovision, barnebokaktig historie med snev av Eurovision-tematikk og “naturvitenskapelig kvasipoetisk og trendy tekst i dagens litterære marked” som er en kort historie som er inspirert av hvordan flere bøker de siste årene bruker naturvitenskapen til å fortelle en historie om noe som er større enn seg selv, men som i mitt tilfelle her er høytsvevende svada med et bevisst snev av det pompøse ment som like mye hyllest som parodi av en type litteratur jeg vet mange får til mye bedre enn meg. Uansett vet jeg ikke helt hvor godt “Velg din egen Eurovision-historie” funker i bloggform, men jeg syns mye her er godt skrevet, dessuten er det veldig kreativt og jeg har sluppet meg helt løs og vist null respekt overfor ting som logikk eller å holde fantasien under kontroll og da kan det jo hende at denne historien er litt fornøyelig uansett. Håper den faller i smak og så kommer neste innlegg om noen dager.

VELG DIN EGEN EUROVISION-HISTORIE =D

Overskrift 1 – Introduksjon

Du heter _____ og en vakker morgenstund får du en ide. Denne ideen er såpass fin at du kan banne på at den smaker bringebær og lukter som vanilje, men det er ikke helt sikkert. Men det som ER sikkert er at det er en sånn ide som du vet at du vil gjøre noe ut av, en sånn ide som ikke nødvendigvis trenger og kun forbli en ide. Den kan bli handling. Og det er sånn du setter i gang med å lese den sjarmerende og finurlige lille boka du fant på et loppemarked for en uke siden som inneholder «tre» (du føler bevisst at dette er et tilfelle der man må ta en sum med en klype salt siden dette virker som en bok som inneholder mer enn en skulle tro) kreative historier inspirert av verdens åttende underverk, dvs. Eurovision. Det er en verden av historier her og du kan gi deg hen til dem alle, men et sted må man begynne og det er et faktum forbundet med et snev av frustrasjoner for det er så himla mange valg. Deriblant hvilken sjanger du ønsker å lese i og med at hver av historiene er en ulik sjanger. Du bestemmer deg etter å ha tenkt grundig over saken for å ta et valg og utover det ta ting som du kommer, for alt er jo mulig, alt kan skje og om valget er feil er det bare å begynne på nytt.

Gå til

  • Overskrift 3 om du vil lese en barnebokaktig historie om ESC som er søt og sjarmerende og passelig nostalgisk.
  • Overskrift 4 om du vil lese en Fantasy-fortelling med magi og drager og slikt som også tilfeldigvis handler litt om ESC.
  • Overskrift 5 for en naturvitenskapelig kvasipoetisk og trendy tekst i dagens litterære marked som får deg til å føle deg litt smartere enn før, samtidig som den bare beviser at alt henger sammen og da også ESC og universet.
  • Gå derimot ikke til overskrift 2. Den er litt som elefantkirkegården i skygge i Løvenes Konge der Simba aldri må gå fordi det er forbi løverikets grenser, å reise dit fører aldri hell med seg og innebærer sannsynligvis minst syv års ulykke.

*

Overskrift 2 – Siden man ikke skal gå til og som leses kun av meget lite lovlydige individer som antakelig vil havne i fengsel og hva verre er på et eller annet tidspunkt fordi de gjør det som er veldig, veldig feil og veldig lite riktig.

Hei, her skal du ikke befinne deg. Fy!

Siden du likevel er her så kan jeg jo si alfabetet baklengs skikkelig høyt i Caps Lock før jeg skriver teksten til en kjent barnesang der jeg avslutter midt i en setning sånn helt plutselig som en grusom og brutal og nådeløs hevn =D

Å Ø Æ Z Y X W V U T S R Q P O N M L K J I H G F E D C B A

“Lisa gikk til skolen

Tripp, tripp, tripp det sa

I den nye?»

 Bwahahaha! Du får aldri vite hvordan barnesangen slutter. Kanskje tripper hun i den nye genseren, buksa, joggedressen, alle muligheter er åpne og du må leve i spenning for bestandig. Tjihi!

Denne hevnen smakte så godt at jeg nå fortjener en tekopp J

Overskrift 3 – Søt og barnebokaktig historie om ESC og sånt

I den bittelille hagen utenfor det bittelille huset som tilhørte fru Berntsen vokste det pepperkaker. Og alle som gikk forbi var litt forvirret først for pepperkaker ble laget av pepperkakedeig, det var på ingen måte en frukt eller en grønnsak eller en gang en plante, dette stred mot all forstand. Og likevel. Det var pepperkaker som tittet opp, blomstrende og fint under aprilsola. Pepperkaker som så ut til å nikke, litt på samme måte som det alltid gjør med hvitveis hvor mye man enn vet at nikking rent bokstavelig ikke er tilfelle, pepperkaker som duftet jul og nostalgi, som var to ting som når alt var perfekt og i balanse var synonymer. Etter hvert ble de fleste i nabolaget likevel litt vant til situasjonen for det ga fortsatt ikke mening, men fru Berntsen var temmelig spesiell uansett og godt mulig rett og slett en heks og da måtte man kanskje venne seg til pepperkakeblomstring og. Sånn var det bare.

Og en dag blomstret det opp en pepperkakemann i hagen til fru Berntsen som av uante grunner tydeligvis hadde bestemt seg for at han like gjerne kunne være levende. I tillegg kunne han like gjerne være naturlig musikalsk og fra første sekund fullstappet av ESC-sanger som han kunne gå rundt og synge på selv om det var helt totalt irrasjonelt at han i det hele tatt skulle kjenne til dem. Og likevel enda en gang. Dette var en hage og en pepperkakemann for mirakler, her gikk alt an.

Pepperkakemannen hadde ikke eksistert i mer enn en to minutters tid før det slo ham at han burde ha et navn og da helst et sofistikert navn som vitnet om et ubetinget intellekt. Nøyaktig hva slags navn som ville virke ubetinget intellektuelle var pepperkakemannen derimot temmelig usikker på, men etter et minutts betenkningstid bestemte han seg for Nathaniel. Det forekom ham som sannsynlig at de fleste skikkelig smarte individer overveiende sannsynlig ofte hadde litt lange navn slik at bare å si navnene på dem holdt liv i de små grå. Hvis man ikke var særlig smart så kunne man like godt hete Bob.

Noen lesere vil herved trekke en konklusjon om at pepperkakemannen Nathaniel ikke bare var en tenksom og musikalsk pepperkake; han var også litt dømmende. Men bær over med ham, alle har feil og er man en karakter i en historie, noe Nathaniel jo var, er det også godt mulig at man vil utvikle seg etter hvert. Kanskje ville Nathaniel treffe på en Bob som var minst like smart som Einstein, men antakelig enda smartere og så ville alle Nathaniels tanker om mangel på intellekt hos individer med korte navn måtte spises opp og det selv om de så smakte kjipt og begredelig. Vi har allerede etablert det som et faktum at jo da, her var det meste mulig og da også utvikling hos pepperkakemenn.

Uansett var dette en solfylt og fin aprildag og Nathaniel gledet seg over å lære den å kjenne. Han skulle også utforske verden, eller i det minste nabolaget siden det føltes lurt å starte lett. Men først besluttet han å hilse på fru Berntsen for det var tross alt hennes hage og han trippet opp mot døren og forsto fort at ringeklokka var litt for høyt oppe for en pepperkakemann; noe som ble bare enda mer klart etter tre fåfengte forsøk på å hoppe høyt nok til å nå den. Nathaniel sukket, hva gjorde han nå? Så slo det ham at han kunne synge. Så han satte i gang med å synge «Tomorrow» (Maltas bidrag til Eurovision i 2013) og da føltes det i grunnen helt riktig å la sangvalget gjenspeile dette eventyraktige ved hele hans eksistens. Tonene trillet gjennom hagen og gjorde at alle som var i ferd med å gå forbi måtte stoppe opp og se inn. Forbausende raskt hadde Nathaniel et stort publikum som egentlig var overraskende lite forundret over en syngende pepperkakemann. Denne mangelen på forundring skyldtes at de fleste allerede hadde innsett at alt som foregikk i hagen til fru Berntsen stred mot all forstand, det var umulig å forstå seg på om man prøvde så det var like greit å la være. Og det var kanskje enda mer rart at en av disse pepperkakene viste seg å være levende enn at det faktisk vokste pepperkaker, men igjen. Dette var hagen til fru Berntsen, den eksisterte i en boble på sett og vis. Nathaniel merket blikkene på seg der han sto og sang og etter å ha tenkt raskt over om dette var noe han mislikte eller likte besluttet han at ja, dette likte han. Han kunne fort venne seg til et publikum. Og han begynte å synge enda litt høyere og enda litt klarere og det med en stemme som var klar og sterk og perfekt om man ønsket å spille hovedrollen i store musikaler. Nathaniel visste enda ikke hva musikaler var, men han visste at musikken var hans kall og det virker som fru Berntsen var enig for da hun omsider åpnet døren og, etter å ha sett seg til høyre og til venstre før hun kom på å se ned, så Nathaniel lyste hun opp.

«Jeg visste det. Om jeg grodde pepperkaker lenge nok ville en av dem så visst bestemme seg for å bli levende og nå har det skjedd. Hurra. Velkommen skal du være,» sa hun blidt.

Nathaniel sluttet å synge og så opp på fru Berntsen som visste seg å være både veldig, veldig gammel og veldig, veldig rynkete. Men hun hadde et barnlig blikk og et smil som viste at hun inni seg slettes ikke følte seg særlig gammel. Snarere tvert om faktisk; hun følte seg ung og fri og som om hun hadde all tid i verden til alskens artige påfunn. Dessuten har du kanskje skjønt det allerede, naboene hadde rett når de mistenkte at fru Berntsen var en heks for det var hun. Og hun var en god heks for å skade eller plage noen ville aldri falt henne inn og hun gjorde gjerne en og annen rampestrek, men de var aldri ondsinnede. I stedet handlet de, så vel som blikket hennes om at fru Berntsen følte seg så nær barnet i seg, livet var som en morsom liten lek og nå føltes alt bare enda bedre enn før og det kun på grunn av Nathaniel, Nathaniel som akkurat da smilte opp mot henne.

«Jeg er Nathaniel,» sa han.

«Så koselig å treffe dem,» sa fru Berntsen og fortsatte, «og så supert at når en av pepperkakene i hagen min først skulle bli levende så var det en som deg, en med musikk i hjertet og sjel.»

«Takk,» sa Nathaniel og om han kunne ha rødmet så ville han gjort det. Så koselig var det med ordene til fru Berntsen.

«Jeg skal snart utforske verden,» sa Nathaniel entusiastisk.

«Vi kan utforske verden sammen,» foreslo fru Berntsen og la til, «la meg bare finne frem sopelimen min og tryllestaven sånn at vi kan bli usynlige og så kan vi fly av sted uten at noen ser oss, men så ser vi alt.»

Fru Berntsen likte å være spontan og liknende så dette plutselige innfallet var helt i hennes ånd. Nathaniel for sin del var ikke vond å be og sånn dro de.

Og kanskje, kanskje flyr de over en blokk eller et hus eller et telt og så er du, kjære leser inne i det, uvitende om at over deg et sted er det noen som flyr av gårde, over hav og åkre og viser pepperkakemannen Nathaniel at verden er så veldig, veldig stor, mye større enn han har latt seg selv tro. Og så blir det Eurovision på tv og da tar fru Berntsen og Nathaniel en pause fra å fly rundt og ser i stedet på et av verdens beste programmer mens de skråler med på de mest fengende sangene. Og dette er nok til at de fra mai det året og fremover regner hverandre som bestevenner; noe som er en svært viktig posisjon av slaget alle inspireres av. De er bestevenner og himmelen fortsetter å stråle og alt sammen begynte med en hage der en pepperkake våknet med sanger i hjertet og alt for mange drømmer om eventyr. Alt sammen begynte og så fortsatte det mens et bittelite hus med en bitteliten hage føltes så veldig mye større enn før.

  • Gå til overskrift 1 om du vil velge en annen overskrift
  • Gå til overskrift 6 om du vil kose deg med et uannonsert rimedikt om Eurovision som bonusmateriale

*

Overskrift 4 – Fantasy om Eurovision og drager samtidig

Det hørtes ut som en sang. Midolin. Midolin. Det var et lekende og elegant navn som bugnet av musikalitet og dette var riktig passende for et land som en gang var riktig vakkert. En gang, ikke nå. De frodige blomsterengene som en gang hadde vært et perfekt sted for å ligge og se opp på skyer som drev forbi og liknet alt annet enn skyer underveis, var nå tørre og det stikk motsatte av frodige. Havet som på solskinnsdager hadde vært strålende vakkert var nå skittent og skogene ? Skogene hadde vært det fineste av alt, de hadde hatt høye trær som lukket deg inne i en mørk, men magisk kokong mens du kunne lytte til suset som alltid var der og alle lydene som fikk deg til å tenke deg tusser og troll i nærheten. Med det sagt, lydene i skogen var der fremdeles, men ellers var Midolin nå noe langt mindre fortryllende enn før. Det var et grått og trist og skittent land og hele grunnen var en forbannelse. Og skylden for denne forbannelsen hadde trollmannen Magnolius.

Og det rare var at Magnolius egentlig ikke var så fæl og grusom som en skulle tro. Jo da, han elsket å le ondt, han hadde gjort ond latter til en kunstform nærmest. Og å drepe fluer eller andre insekter fylte ham med en fryd som i seg selv var temmelig bekymrende, men utover det var ikke Magnolius nødvendigvis så veldig flink til å være ond hvor enn mye han prøvde. Det falt ham liksom ikke naturlig å være slem mot andre og om noen spurte ham om han skulle stjele en ting eller betale for en ting skjønte han på ingen måte hvordan noen kunne velge alternativet tyveri. Magnolius likte nok heller bare ideen om å være ond, men han var det egentlig ikke. Derimot var han noe annet som også kunne være ganske farlig og det var en eksepsjonelt dårlig taper som i tillegg hadde store doser med magi. Dette viste seg å være en kombinasjon som gikk hardt utover Midolin og alt sammen hadde hendt på en tirsdag.

Denne tirsdagen da alt gikk så veldig galt hadde vært en strålende vakker og solfylt tirsdag da alle som hadde lyst på midolinsk brus (som var bedre enn all brus i verdenen leseren av denne historien hører hjemme i, beklager) og hadde tid og mulighet befant seg på kroer rundt omkring, deriblant kroen We are the Winners (en kro som ikke ante at de delte navn med Litauens bidrag i Eurovision 2006). På denne kroen hadde det kommet besøk fra Bobby Socks som var fra en annen verden, mer presist Norge i vår verden (som man fra Midolin kan komme til hvis man går gjennom den magiske døren som fører til tidens øy Santel og derifra velger den andre magiske døren som fører til Reykjavik i vår verden (Island er det landet i vår verden som er nærmest alle andre Fantasy-verdener) og så tar fly til Norge derifra). Bobby, hvis far var britisk, hadde av uante grunner kommet over døren til Santel for en del år siden og deretter utforsket ymse ulike verdener og nå var det Midolin sin tur. Denne tirsdagen da alt gikk så veldig galt hadde i begynnelsen vært en riktig finfin tirsdag for Bobbys del og en tirsdag der han på få timer hadde rukket å besøke store deler av Midolin. Og det hjalp riktignok at Midolin var heller beskjedent i størrelse, til tross for at det inneholdt både to, tre blomsterenger, et stort hav som grenset til Malexander i nord og Mybak i sør (dette var en verden som tilsynelatende likte M-er og som antakelig ville anerkjent Alexander Rybak som gud om de traff han bare fordi han helt vilkårlig og tilfeldigvis nesten delte navn med Midolins naboland), et knippe skoger og en helt ålreit mengde småbyer, men likevel; Bobby hadde fått mye ut av dagen. Og nå var det kveld og han befant seg på We are the Winners der han spurte om noen ville bli med å spille yatzy. Tilfeldighetene ville ha det til at Magnolius befant seg på We are the Winners han også og sakens kjerne var på mange måter den at Magnolius kunne si nei til mye, men ikke muligheten til å spille spill. Det var liksom alltid kongen av fristelser for hans del og så også i denne omgang og det til tross for at han aldri hadde spilt akkurat yatzy og syntes ordet lød som et Mybakisk banneord som man aldri burde si om man bodde hjemme hos foreldrene sine for da ble de sinte og skuffede og så fikk man husarrest i en ukes tid. Snart satt Magnolius, Bobby og en jente, som kan forbli navnløs kun fordi hun egentlig ikke har noen rolle i denne historien utover at hun var med å spille yatzy, og spilte og Magnolius forsto poenget raskt. Han forsto også at terningene ikke likte ham, det var den eneste forklaringen tenkelig, for han fikk aldri det han trengte og måtte stryke både det ene og det andre. Bobby ble mer og mer tilfreds, jenta ble enda mer tilfreds fordi hun fikk yatzy nesten med en gang og Magnolius hatet spillet og livet og verden og virkeligheten mer og mer hen mot slutten av spillet da han tapte så det sang. I panikk etterspurte han en runde til, noe det ble og da gikk alt om mulig enda dårligere med det resultat at Magnolius var pottesur etter tredje runde og det var da Bobby gjorde noe han virkelig ikke burde gjort. Han smilte kjekt og sa «sånt skjer, alt ordner seg og her i Midolin er det jo nydelig uansett om man taper eller ei». De ordene fikk Magnolius til å konkludere at alt dette var Midolin sin skyld og dermed sa han de magiske ordene som gjorde at det vakre Midolin sluttet å være vakkert, men ble grått og kjipt og forbannet i stedet.

Nå var denne tirsdagen snart et år siden og ingen hadde klart å gjøre noe med Magnolius sin forbannelse. Jo da, flere hadde prøvd, men Magnolius var ganske sta og bitter og lite villig til å drive med ting som tilgivelse og sånt. Heldigvis var ikke det at ingen hadde fått til å gjøre noe før noe hinder for dragen Irina; som var en sånn drage som aldri så utfordringer, bare muligheter.

Det fantes bare fem drager i Midolin og det var dragefamilien Mandoline som bodde på taket til familien Florent. Denne familien i seg selv har ingen rolle i denne historien utover altså å være litt som hvordan noen har fugler på taket og så var det fem drager på dette taket i stedet; men dragene kunne vært ganske så relevante om det ikke var for at de fleste drager var litt som katter og brydde seg veldig lite. Mangelen på brying var også grunnen til at ingen drager så langt hadde forsøkt å gjøre noe med den uheldige situasjonen Midolin befant seg i for tiden; det vil si ikke før nå for Irina brydde seg. Om noe brydde hun seg veldig mye om det aller meste og hun var fast bestemt på at hun skulle gjøre en forskjell. For det føltes litt teit bare å akseptere at det ikke var mulig slik som faren hennes foreslo stadig før han var sånn «bare slapp av du, Irina, vi har mat og vi kan sove og hva som skjer med Midolin er jo ikke vårt ansvar», noe Irina syntes hørtes ganske teit ut. Bare slappe av og ta det som det kom var ikke noe man kom særlig langt med og det var med dette i bakhodet at hun besluttet at hun skulle redde Midolin og det med å dra til Magnolius og på et eller annet vis overbevise ham om å oppheve forbannelsen.

Magnolius selv hadde brukt mesteparten av tiden siden han forbannet Midolin til å lese. Dette litt fordi han hadde mange uleste bøker i huset sitt, et hus som lå dypt inne i skogen og var malt i grønnbrune farger som gjorde at det var lett å gå forbi siden det ved første øyekast så ut som om det var en del av skogen selv, men mer fordi det ble så veldig dårlig stemning når han dro noen steder. Få turte å bue eller klage så han så eller hørte det, men han merket de sure blikkene som fortalte ham det forbausende faktumet at man tydeligvis ikke vant noen popularitetsmedaljer om man forbannet kongeriker. Ikke at Magnolius egentlig ønsket seg noen medaljer, men han hadde ikke helt forventet at folk skulle ta det så tungt at han hadde gjort at Midolin nå bare var grått og trist og uten fargespill og livsglede, men han skjønte mer og mer at folk var ganske misfornøyd med forbannelsen hans. Samtidig føltes det feil å bryte en forbannelse bare fordi folk var sure og nedstemte for det var jo faktisk mye mer synd på ham slik han så det. Han hadde tapt og det skikkelig, han hadde blitt ydmyket i yatzy, han hadde med andre ord vært i sin fulle rett til å være dårlig taper og så kunne Midolin bare lide i vei.

Og nå var det onsdag og et snaut år siden forbannelsen og Magnolius satt og leste for seg selv da det banket på. Magnolius første innskytelse var å være veldig stille, så stille at den som hadde banket på ga opp og gikk og konstaterte at ingen var hjemme. Denne måten å bli kvitt folk og fe hadde tidligere funket fett for Magnolius og det var derfor med et snev av sjokk at han hørte et nytt bank og så et til. Tilsynelatende var det bankende individet et individ som ikke tok et nei for et nei og omsider reiste Magnolius seg med et sukk av storslagent kaliber (det var et sånt sukk som var ganske tungt og som, om man hadde bundet det i den ene enden av en tråd og et piano i den andre enden og så hengt tråden over noe sånn at pianoet og sukket hang på hver sin side, ville hatt enden med dette sukket lavere nede enn pianoet fordi det var såpass tungt) og gikk for å åpne.

«Hei, jeg er Irina,» sa Irina blidt da Magnolius hadde åpnet opp.

«Ok?» sa Magnolius dumt, uvitende om nøyaktig hva en var ment til å si i møte med en drage som Irina. Drager flest var, om ikke sure, så i alle fall en smule likegyldige som regel, som om de var hevet over følelser eller forbeholdt dem til særdeles spesielle anledninger som ingen andre fikk være vitne til, men Irina var full av følelser og nå var den følelsen hun tilsynelatende var aller mest full av entusiasme. En boblende, kilende entusiasme som Magnolius nesten fikk litt vondt i hodet av å være vitne til.

«Jeg er her fordi du skal anti-forbanne, ja eller oppheve, det blir mer riktig, forbannelsen over Midolin tenkte jeg,» sa Irina. Magnolius visste det ikke, men Irina hadde tenkt nøye og vel over hva slags teknikk hun skulle bruke overfor Magnolius under flyturen til hjemmet hans før hun hadde besluttet at å være rett frem antakelig var det lureste. Og om det ikke var det lureste så var det uansett tilnærmingen som passet personligheten hennes best siden å være sleip og slu og å drive med lureri ikke falt henne naturlig uansett.

«Jeg har på ingen måte tenkt å oppheve noen forbannelser, om Midolin generelt sett ikke har det så bra for tiden er da ikke det mitt problem,» sa Magnolius hovmodig og la til, «kan du dra nå, jeg holdt på med å lese ?Velg din egen ESC historie? og skulle til å velge den overskriften som førte meg til naturvitenskapelig og kvasipoetisk litteratur.»

«Å, den boka er fin, jeg kan godt spoile hva som skjer i den naturvitenskapelige og kvasipoetiske historien, men det er egentlig ikke så mye som skjer der. Hele den delen handler mer om fine ord og tankespill enn handling,» sa Irina.

«Ikke spoile ting for meg, da kan du ende opp som frosk,» sa Magnolius og pekte mot en dam i nærheten som inneholdt mange frosker og som hadde et skilt ved siden av seg der det sto «spoilefroskedam, bruk støvler om du absolutt må tråkke oppi».

«Jammen det høres jo litt gøy ut å være frosk. Jeg har jo faktisk vært drage hele livet så det hadde vært spennende å prøve noe annet,» sa Irina.

«Vel, det er ikke så gøy når du må være frosk for alltid og det må du da. ALLTID!» sa Magnolius og det siste «alltid»-et ble sagt på en måte som gjorde at det hørtes ut som real life Caps Lock.

«Jo ja, det hadde kanskje vært litt lenge. Jeg er villig til å ta sjansen dog. Historien du skal i gang med starter med ordene ?jeg vet så alt for lite om stjerner ? ?» begynte Irina og Magnolius ropte «nei!» mens øynene hans brant av frustrasjon.

«Jeg lover å ikke spoile noe mer for deg noen gang om du opphever forbannelsen,» sa Irina og smilte lurt og bekreftet dermed at drager KAN smile lurt, noe eventuelle lesere kanskje ikke var klar over.

«Altså, jeg kan ikke oppheve forbannelsen bare for å unngå en spoiler, det hadde vært litt feil, dessuten ville det ikke gjort noe som helst med at jeg tapte yatzy i fjor og ble ydmyket på et vis som gjør at jeg fortjener sympati, noe ingen ga meg,» sa Magnolius og merket noe vått i øyekanten. Dette våte viste seg å være en tåre som hadde forvillet seg frem og tydelig var på villspor siden Magnolius strengt talt ikke drev med gråt, det passet liksom ikke imaget hans som ond eller i alle fall litt småfæl trollmann. Og likevel, tåren var der og hva verre var så hadde Irina åpenbart latt merke til den hun også og Magnolius kremtet, «det er allergisesong» mens han kjente et snev av bekymring overfor hva i all verden dragen ville finne på nå. Til hans overraskelse reagerte hun ikke som ventet, hun lo ikke eller gjorde narr eller noe annet som han ventet fra en hver som så ham vise tegn på sårbarhet. I stedet forsvant det lure smilet hennes, et smil som ble erstattet av et nytt smil, men dette var trøstende.

«Jeg er den minste dragen i familien min og den eneste som føler så mange følelser at det føles som alt for mye alt for ofte,» sa Irina og la til, «det er ikke helt det samme som å tape i spill, men det føles som et tap likevel.»

«De lo av meg og de viste ikke noe sympati, det var helt fælt,» sa Magnolius, som var fornærmet ganske lenge når han først var fornærmet.

«Jeg skjønner at det var kjipt, det høres veldig urettferdig. Men ingen kan omgjøre noe som hendte for et år siden, det er umulig. Imidlertid, om du opphever forbannelsen så vil du bli en helt for Midolin, da vil alle bli så takknemlig og så vil de kanskje invitere deg med på andre brettspill som du kanskje vil være mye bedre i enn i yatzy. Og dette kan jo ikke være særlig inspirerende omgivelser nå når alt er grått og trist og skittent her, du kan gjøre Midolin til noe helt magisk,» sa Irina entusiastisk og da med en entusiasme som man ikke kunne unngå å smittes av. Magnolius ble smittet selv, han så for seg et scenario der han dro til We are the Winners og fikk alles oppmerksomhet før han opphevet forbannelsen og alle jublet. Han merket at denne ideen om å være en helt og en redningsmann appellerte veldig til ham og kanskje det var derfor han nikket og sa «ok».

Irina hadde rett og slett appellert til ham fra et forståelsesfullt perspektiv som ingen andre helt hadde lagt for dagen og det var grunnen til at han satt på ryggen hennes mens de sammen fløy hen til We are the Winners for å oppheve forbannelsen. Som Irina hadde nevnt så var alle takknemlige og jublet og de inviterte ham til å spille en rekke brettspill for å feire natten i gjennom, deriblant Scrabble som det viste seg at Magnolius hadde et naturtalent for.

Få dager senere kom kongen av Midolin på besøk til Magnolius og ga ham tittelen Offisiell Trollmann før han spurte pent om Magnolius i fremtiden kunne si fra at «hei, nå er jeg så sint og frustrert at jeg har lyst til å forbanne enten Midolin eller noe annet» før han forbannet noen sånn at man kunne se etter løsninger med en gang. Og hvis behovet for å forbanne noen ble helt akutt var Magnolius alltids velkommen til å besøke fangekjelleren og forhekse en av de fem fangene der til et hvilket som helst dyr fordi de sikkert fortjente det siden de hadde havnet i fangenskap i utgangspunktet. Magnolius sa seg enig i at det var en fin avtale og slik startet en ny og finere fremtid der Magnolius var en akseptert og beundret del av Midolin og fikk vist at han slett ikke var ment for ondskap, men heller magi og hygge og brettspilling til sent på kveld. Og Irina ble Magnolius bestevenn og sammen dro de stadig på eventyr, deriblant et som førte dem gjennom døren til Santel og så gjennom døren til Reykjavik og så hen til en pub der det tok fem minutter for folk flest å akseptere at en drage hadde kommet på visitt siden de hadde sett så mye Game of Thrones at det var helt logisk egentlig. Der var det tilfeldigvis Eurovision på storskjerm fordi det er det egentlig magiske med denne historien.

Det handler egentlig ikke om Midolins vei fra forbannet til uforbannet igjen, det handler ikke en gang om å være dårlig taper i yatzy. I stedet er dette historien om hvordan det gikk til at Eurovision 2018 ble det første Eurovision-programmet i verdenshistorien som ble sett av både en drage og en trollmann samtidig og det er jo ikke verst det heller.

  • Gå til overskrift 1 for å velge en annen overskrift
  • Gå til overskrift 6 for å kose deg med uannonsert bonusmateriale i form av et rimedikt

*

Overskrift 5 – Naturvitenskapelig og kvasipoetisk sammensurium om at alt henger sammen og at også ESC har sin plass i det mangfoldige universet

Jeg vet så alt for lite om stjernene, men jeg vet at de finnes og jeg tror ikke alle stjernene man av og til ser, når klokka er litt over midnatt og man egentlig burde sove, men så gjør man det ikke, man bare sitter i en vinduskarm og ser ut og opp, har sluknet og bare er minner. Jeg tror de lever enda, slik vi lever og jeg tenker meg stjernene som barn som leker sammen. Som barnet du var, barnet jeg var, barnet vi inne i oss selv dypest inne fremdeles er. Stjernebarn mens universet fortsetter å spinne oss inn i dette vevet som vi lar oss spinne inn i fordi det egentlig er litt magisk å gi seg hen til alt sammen. Være stjernestøv og det på samme måte som vi om vinteren kan strekke ut en håndflate og la et snøfnugg lande der; et snøfnugg som smelter for fort til at vi kan lese det eller kontrollsjekke at det har alle seks sidene et snøfnugg skal ha og er virkelig helt unikt, et snøfnugg som vi lar smelte inn i oss mens vi tenker at det blir en del av oss. Slik er vi stjernestøv fordi alt henger sammen, slik er vi snøfnugg. Og om sommeren sender vi ønsker ut i verden med et vart og forsiktig lite pust på en løvetann og se, der flyr de; løvetannfrøene. Er løvetannpiloter på eventyr, forberedt på alskens farefulle såpebobler som kan komme i veien for dem. Og jeg vet så uendelig lite om atomer, men jo mer jeg lærer jo mer vet jeg at vi i like stor grad er som snøfnugg, stjernestøv, løvetannfrø, hybelkaniner og hveteboller, det er så mye vi deler som beviser at alt henger sammen. Og da er man kanskje også litt som en sang. Litt som en perfekt komposisjon av moll og dur og instrumenter som flyter sammen til en større helhet og så kan man argumentere for at man litt er som Nocturne selv om man selv ikke vant Eurovision i 1995. Og hvis akkurat jeg er litt som Nocturne så er jeg litt som en sang som minner om Irland og eventyr og som har en ettertenksom og sår fiolin som er litt som et skjørt barn som ikke vet at det er elsket. Og så kan man fortelle dette innbilte barnet at det er elsket med å fortelle det samme til seg selv fordi man er som fiolinen og som sangen og som alt fordi alt henger sammen, og når man selv klarer å tro at man er viktig så vet man at på et plan vet alt det andre at det er det og, uansett om det så er like imaginært som ens posisjon som samtidens viktigste stemme for barn og ungdom som elsker god litteratur. Slik blir Eurovision litt som stjerner og Månen og alle de søte planetene (til og med Pluto selv om hen ikke strengt talt er en planet lenger), det blir til et eventyr av kosmisk viktighet som man trenger vel så mye som frostpust på kaldekalde vinterdager og et sunt og friskt miljø i det hele tatt og muligheten til å kose med en katt minst en gang hver uke fordi hva er vel en verden uten katter, det er ikke en verden jeg vil kjenne. Jeg vil at verden skal inneholde bøker og musikaler og gatelykter og Nintendo og te og også altså katter som en dag, for alt er mulig, kan lære å synge og så kan de synge Nocturne samtidig som du selv synger og et tilfeldig alien på planeten Sfinxini synger og hele verden synger mens universet spinner og alt henger sammen og denne teksten eksisterer et sted utenom tyngdekraften der konklusjonen likevel er noe ganske enkelt. At jeg er alt og ingenting og litt som en sang samtidig.

  • Gå til overskrift 1 for å velge en annen overskrift
  • Gå til overskrift 6 for å lese et uannonsert rimedikt om Eurovision som bonusmateriale

Overskrift 6 – Et rimedikt om Eurovision

 

Kan man skrive dikt om ESC

Så klart man kan, nei, ingen tvil om det

Om MGP med sang og dans og spill,

en meget god grunn til å være til

 

Jul og bursdag er det, begge på et brett

Å kose seg med det er særlig lett

Om man bare gir seg hen og om jeg gjør

Jeg gir meg gjerne hen i år som før

 

Sakens kjerne er dessuten, hipp hurra

At selv en sang som suger gjør deg glad

Man trives uansett, det vil jeg mene

Mens andre stråler fra en storslått scene

 

En dag for både snacks og brus er dette

På slike dager er nok slikt det rette

Og kanskje, hipp hurra, et stemmeskjema

kan være et både hett og viktig tema

 

Her er det sikkert nødrim, det går greit

Å være alt for streng er ganske teit

I stedet kan man smile mens man tenker

At ESC kan bryte alle lenker

 

I dette er Europa faktisk et

Vi kan glemme slit og strev og ha det fett

Og tenke at musikk en stund er alt

Mens vi atter gir oss hen og det totalt

 

Og når alt er over så er trøsten vår

Samme maiglade prosedyre neste år!

Oppsummeringsinnlegg for april :)

Heisann! Det er herved mai <3 Jeg liker mai og så lenge været i dag ikke setter standarden kan det nok bli en riktig finfin måned. Ellers gleder jeg meg over at det i dag vil bli annonsert hvem som er de nominerte til Tony Awards i år og min spådom, en time før ting annonseres, er at The Band’s Visit, Frozen, Spongebob Squarepants og Mean Girls vil være nominert til beste musikal (og av dem så er det bare Spongebob og Band’s Visit som har musikalcd ute som jeg har lyttet til, men selv hvis Frozen og Mean Girls har fantastiske musikalcder heier jeg nok personlig på Band’s Visit mest fordi det er virkelig flott musikk som skiller seg ut). Uansett gleder jeg meg til å se hvem og hva som er nominert til hva 🙂

Av annet interessant så har jeg nå sett to episoder av The Undateables på Netflix, noe som er en veldig søt serie om voksne med ulike utfordringer som Downs Syndrom eller at de sitter i rullestol eller har lærevansker eller liknende som drømmer om kjærligheten, men som har litt ekstra problemer med å finne den og så følger vi deres historier. Og så er det veldig sympatisk og koselig og det er mennesker man virkelig heier på og det eneste dumme er at tv-serien fremstiller det som om romantisk kjærlighet er noe man virkelig trenger i livet når det på ingen måte er sånn. Jeg anser meg selv for eksempel som aseksuell og muligens aromantisk også for jeg er virkelig ikke interessert i å finne noen. Flere venner skulle jeg gjerne hatt, men kjærlighet har aldri vært viktig for meg og det burde være helt akseptert det og. Samtidig liker jeg budskapet om at alle fortjener å finne kjærligheten om de vil det så ja, det er en fin serie mest.

Og så lastet jeg ned Yono and the Celestial Elephant på Switch i stad og jeg elsker det:

Som traileren viser så er det jo veldig søtt og i tillegg så har det etter to timers spilletid tidligere i dag (dårlig vær på første mai = spille Nintendo masse og i kveld skrive masse på en novelledings jeg har mål om å være ferdig med i løpet av morgendagen) vist seg å være basically en enklere versjon av Zelda uten bosser og de elementene ved Zelda som gjør at jeg nesten aldri fullfører Zelda-spill, men med gåtene og utforskingen og den fine musikken. Og så spiller man en elefant på eventyr og så er det veldig trivelig. 

Ellers har dataen jeg bruker for tiden på den negative siden fått det for seg at den skal fryse sånn at man må starte pc-en på nytt litt for ofte og det er teit, men på den positive siden så går det ganske greit så lenge jeg bruker nettbrettet mitt mest til Youtube og småting og så bruker dataen til skriving, blogging, Netflix og nettspill. Og så er vi ferdig med april som jeg nå tenkte å oppsummere og mens jeg så kun én film så var april en fantastisk måned for bøkers del der jeg leste 10(!) bøker, noe som ikke en gang for meg skjer så ofte på en måned. Nå tenkte jeg å oppsummere april og så kommer neste innlegg om noen dager 🙂

Oppsummering av nye litterære og filmatiske opplevelser for april

BØKER

– The Park Bench av Christopher Chabouté

Nydelig grafisk roman om en parkbenk rett og slett. Øyeblikkspoetisk og ettertenksom. Terningkast 6!

– På Motorveiene av Runa Fjellanger

Velskrevet, rytmisk og interessant. Terningkast 4!

– The Inquisitor’s tale av Adam Gidwitz

Underholdende, sær og interessant nok om religion og mirakler for barn og unge. Terningkast 5!

– To all the boys I’ve loved before av Jenny Han

Søt og sympatisk, men jeg har lest ganske mye bedre ungdomsbøker. Likevel ålreit nok. Terningkast 4!

– Reisen til Jotundalen (Nordlys 1) av Malin Falch 

Nydelig tegnet grafisk roman med eventyraktig Disneysk stemning. Terningkast 5!

– Raymie Nightingale av Kate DiCamillo

Bittersøtt og skjønt om vennskap og savn. En helt annen bok enn man forventer, men det er litt fint og. Terningkast 5!

– Forever Geek (Geek Girl) av Holly Smale

Fin avslutning på en serie som er engasjerende, sjarmerende og lett skrevet i et språk som fenger. Terningkast 5!

– Space Opera av Catherynne M. Valente

Brilliant, herlig og original Sci Fi om Eurovision som var perfekt for meg når jeg leste den. Terningkast 6!

– The Creakers av Tom Fletcher

Underholdende skrevet for barn og unge om monstre og sånt. Flott illustrert i tillegg. Terningkast 5!

– Once upon an alphabet av Oliver Jeffers

Finurlig og original bok med noveller om bokstavene, dvs. en artig vri på alfabetbok-sjangeren. Terningkast 4!

FILMER

– Loving Vincent

Den første oljemalte filmen og malt og animert på en måte som gir deg følelsen av å være inne i Van Goghs malerier. I så måte en veldig flott og nærmest berusende malerisk film, men selve storyen og hvordan den er fortalt var så kjedelig at jeg var nær å sovne. Likevel verdt å se. Terningkast 4!

***