Heisann! Grøssende Halloween-hilsener til alle som vil ha! Ser vi bort fra frustrasjoner som at jeg får alt for lite respons på ting som blogginnlegg for tiden (krysser fingrene for at dette innlegget slår bedre an fremfor å bli ukommentert innlegg numero tres på rad) og at forsøket mitt på å få moren min til å like Halloween feilet totalt da noen ungdommer kastet egg eller noe liknende på vinduet hennes i stad, så er livet ganske fint for tiden. For eksempel så jeg Annie på Lørenskog Hus forrige lørdag og mens dialogene lød litt unaturlige til tider og dramaturgidelen var løst litt rart, så var det skikkelig flinke folk og de hadde greid å modernisere handlingen ti tusen ganger bedre enn i Annie-filmen fra 2014. Ellers gleder jeg meg til Snøfall på teater på fredag og Nila og den store reisa på teater på lørdag (to ganger teater, hurra!) og hjertet mitt gleder meg uendelig mye over ny singel med Sara Bareilles:
Den heter “Armor” og den er sååå fin og fengende og herlig feministisk med et flott budskap. Og Sara Bareilles skal gi ut cd senere i år og det gleder meg skikkelig <3
Og av ymse grunner har jeg fått anskaffet ny pc og det er tøft, jeg kommer forholdsvis ofte til intervjuer eller jobbsamtaler for tiden og det kan hende jeg tjente 12 pund på å skrive en tekst i stad, men jeg er ikke helt sikker.
Og SÅ er det november i morgen og som vanlig er det synonymt med Nanowrimo (selvsagt skal jeg være med i år som før) og jeg er godt i gang med planleggingen. Som vanlig føler jeg at jeg er litt mindre forberedt enn jeg burde være (har i skrivende stund planlagt de første 13 kapitlene av del 1 av en historie som skal bestå av to deler), men jeg vet det mest om hva som skal skje så det vil nok gå greit.
Som litt “kort” informasjon så skal historien min i år være en slags barnebok for voksne (noe jeg har skrevet under Nanowrimo tidligere) og det handler om Felix Melodicus, Amelia Magripp og Septimus Regn (og jeg har brukt flere av disse navnene på karakterer før, men det får gå) som er usynlige venner uten en venn. De fleste usynlige venner falmer og forsvinner når den de er usynlig venn for ikke trenger dem lenger, men noen gjør det ikke og blant disse noen er altså Felix, Amelia og Septimus. Så finner de ut at de kan bli levende (med papirer, små leiligheter og alt slikt ordnet) om de drar til et sted og finner et menneske som kan se dem og som de er ment til å hjelpe. Så de drar til Fayville og finner 13 årige Nicolina Lavendel som aldri passer helt inn noe sted, men elsker å lese og skrive og trenger hjelp med sitt første forsøk på Nanowrimo. Og del 1 er at de prøver å hjelpe Nicolina for å bli levende.
Og så er det en del 2 etter at de har blitt levende, noe Felix vil bli fordi han ved første blikk ble dypt betatt av Midolin, Amelia vil bli fordi hun ønsker å bli ond superskurk og ta over Oslo og på sikt landet og Septimus vil bli fordi han er overbevist om at han er skapt til å skrive og komponere storslagne musikaler. Og det blir veldig fort klart at de tre trenger nye drømmer fordi de ikke er ment til å finne kjærligheten med Midolin eller bli onde superskurk eller storslagen musikalkomponist. Og det er derfor historien min heter “Hva det betyr å være levende” fordi det først i hovedsak handler om tre karakterer og hva de gjør for å bli levende før det senere handler om når de finner ut hva det innebærer å faktisk være levende. Så det er kanskje et litt sært prosjekt, men jeg tror det kan bli ganske fint og ettertenksomt, dessuten skal jeg skrive masse sangtekster med sanger som ville kommet på det stedet i historien om det var en musikal og ikke en bok og ja, det blir fint å komme i gang. Nanowrimo ftw!
*
Men da tenkte jeg å oppsummere oktober fordi måneden veldig straks er over så da setter vi i gang og så kommer neste innlegg antakelig på søndag 🙂
Oppsummering av bøker og filmer i oktober
BØKER
– Alone av Christopher Chaboute
Sår, nydelig fortalt og svært engasjerende grafisk roman. Terningkast 5!
– Home Time av Campbell Whyte
Sær, fascinerende og fint illustrert grafisk roman. Terningkast 4!
– Dreadful young ladies and other stories av Kelly Barnhill
Ikke så fin som ønsket siden jeg har elsket bøker av Kelly Barnhill før og bare likte denne, men jeg likte den ganske godt da. Her er magisk realistiske noveller med masse stemning. Terningkast 5!
– We are okay av Nina LaCour
Nydelig fortalt ungdomsbok som var både uendelig trist og endeløst håpefull. Jeg ble veldig glad i og takknemlig for denne boka og hva den var for meg. Terningkast 6!
– Unicorn on a roll av Dana Simpson
Herlig, fornøyelig og episk tegneserie, veldig karolinsk. Terningkast 5!
– Snøsøsteren av Maja Lunde og Lisa Aisato
Vakkervakkervakkert illustrert og finfint fortalt julehistorie. Småtrist og skjønn og nok et eksempel på en bok der jeg vil rømme inn i alt som illustrert av Lisa Aisato. Terningkast 5
– Den fantastiske familien Vanderbeeker av Karina Yan Glaser
Sympatisk om en fornøyelig familie i fare for å måtte flytte. Meget sjarmerende fortalt. Terningkast 5!
– Munmun av Jesse Andrews
Bok med svært interessant konsept som dog var virkelig irriterende skrevet og som frustrerte mer enn den engasjerte. Terningkast 3!
– Rosie loves Jack av Mel Darbon
Søt, interessant og fint fortalt om Rosie som har Downs Syndrom og er inderlig forelsket i Jack som hun drar ut på en reise til, noe som byr på nok av utfordringer. Terningkast 5!
FILMER
– Battle
Norsk dansefilm som var irriterende klassisk og forutsigbar, men den hadde godt skuespill, fine karakterer og flott dansing så jeg koste meg. Terningkast 4!