A Simple Favor og ymse annet :)

Heisann! Fin ting: i dag fikk jeg sendt den første lønnsslippen for jobben jeg har fått hos Norsk Gallup. Og det er bare for november og på ingen måte noen spesielt stor sum, men likevel: penger og jeg har tjent dem selv ved å jobbe. Det ER jo veldig tilfredsstillende for så vidt. Ellers er det altså visse aspekter ved ting som skjer denne uka som jeg er litt skeptisk til (først og fremst fordi jeg har blitt vant til å ha tid til både skriving og Nintendo og alt annet jeg vil og onsdag og fredag blir litt håpløse sånn sett), men jeg skal prøve å tenke at alt går fint, dessuten blir helgen super uansett fordi teaterplaner og liknende koselig og kjekt 🙂 

Her er forresten noen høydepunkter siden det nå har vært finale i Dancing with the stars Junior (som jeg har fulgt med på inne på Youtube denne høsten). Først vil jeg dele den freestyle-dansen (fritt valg av sjanger og alt) som jeg likte best under finalen og det var denne dansen med Miles og Rylee fordi den var så gjennomført og super og Miles har et skikkelig kult soloparti underveis her:

Ellers var freestyle-rutinen til Sky og JT super (jeg tar meg den frihet å spoile at dette teamet vant) og jeg syns ellers at det er inspirerende at Sky, som er 10 år, allerede har en profesjonell karriere som skateboarder for hvor mange er noe som helst profesjonelt i så ung alder. Og ellers er dette en jul på stranda-variant av en dans som man blir glad av:

Ellers kunne jeg delt Mackenzie og Arianas freestyle-rutiner, men jeg tror jeg venter med det til en annen gang (dessuten er det en del av meg som syns Justin Biebers versjon av Little Drummer Boy som Mackenzie og Sage danset til er litt blasfemisk fordi det basically gjør den julesangen om til en pop/Rnb-låt med rap-elementer og jeg syns det er veldig feil behandling av den sangen).

Her er forresten trailer for filmen A Simple Favor:

Og nå tenkte jeg å poste min anmeldelse av denne filmen og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse 🙂

A simple favor

Noen ganger tenker jeg at å ha samlet opp nok bonuspoeng på Kinopluss til en gratis kinobillett i kombinasjon med å ha lyst på popcorn er en mer enn god nok grunn til å dra på kino og derfor gjorde jeg det denne helgen. Og så endte jeg ganske spontant opp med å velge å se A simple favor bare fordi jeg er fan av Anna Kendrick og det lille jeg hadde lest fikk den til å virke som grei underholdning og fin ting: jeg likte denne filmen veldig godt.

Om man skal beskrive A simple favor som noe så er det nok en blanding av krim/thriller og komedie, noe som er en sjangerblanding jeg prøvde med stort hell i juni da jeg så Ocean 8 og som jeg med denne filmen fikk bekreftet at jeg kan kose meg veldig med.

Kort oppsummert så handler det om mammabloggeren Stephanie som får en elegant og mystisk ny venninne i Emily. Så tilbyr hun å gjøre Emily en tjeneste i form av å hente Emilys sønn fra skolen noen ganger og en gang hun gjør det så ender Emily opp med å forsvinne. Utover det blir dette en detektivhistorie med mange twister her og der som funket veldig godt for meg nettopp fordi jeg ikke ser filmer eller leser bøker med krimelementer så ofte og sånn sett lar meg overraske.

I alle fall holdt denne filmen godt på interessen min og ikke kun fordi Anna Kendrick og Blake Lively var supre i rollene sine, men også fordi dette rett og slett er en film med mye sjarm, godt hjulpet av et soundtrack som i hovedsak består av fransk musikk og at det er smart filmet og fotografert.

Og jeg liker at denne filmen balanserer krim, thriller og humor-elementene så godt og det på en sånn måte at jeg i hvert fall aldri helt visste hva som ville komme. Dessuten er det så tydelig at skuespillerne har kost seg med å lage denne filmen og ja, denne filmen var rett og slett veldig tilfredsstillende.

Med det sagt så er det selvsagt ting å kommentere, deriblant at twistene ikke egentlig er så originale hvis man analyserer dem i ettertid, dessuten er det mye her som er veldig lite realistisk rett og slett. I tillegg har anmeldelser jeg har lest gitt meg inntrykk av at balansegangen mellom krim/thriller og komedie ikke funker like godt her for alle.

Og likevel, for meg var denne filmen en fornøyelse og hvis man vil ha en lett, men likevel sofistikert og stilfull film med godt skuespill og masse sjarm så er dette et fint alternativ.

Terningkast 5!

Om ditt og datt og teaterdiskusjoner :)

Heisann! Det er lørdag og jeg burde egentlig skrive dagens kapittel av julekalenderhistorien min for å få lov til å spille Nintendo av meg selv, men jeg tror jeg tenkte å blogge først så her er jeg, heisann!

Og yay, livet er ganske fint selv om neste uke muligens vil by på litt mindre tid til skriving og Nintendo enn ønskelig (fordi teit kurs jeg er påmeldt som gjør at basically hele onsdag og fredag forsvinner) og ymse andre små frustrasjoner. I hovedsak har jeg det skikkelig fint, godt hjulpet av magiske små mirakler som at jeg har vunnet to konkurranser denne uka: det ene er fire billetter til Rettstridig Forføyning på Oslo Nye Teater lørdag 15. desember (her kan det nevnes at to av billettene brukes av meg og mamma, men hvis noen leser dette og er i Oslo og har lyst på en eller to billetter siden jeg altså vant fire billetter så er det bare å si fra raskt, evnt. sende meg en melding hvis vi er venner på Facebook) og det andre er to Norgesbilletter som kan brukes på kino (jeg anser det som ganske sannsynlig at disse fribillettene vil brukes på Sonja Henie-storfilmen og den nye Spiderman-animasjonsfilmen fordi den har fått så fantastiske kritikker visstnok og jeg elsker animasjonsstilen som er helt unik) fremover. Å vinne konkurranser er alltid kult =D 

Forøvrig hva angår kino skal jeg se A Simple Favor i dag (fordi jeg hadde samlet opp nok bonuspoeng til en gratis kinobillett og dessuten er det kule skuespillere og den hørtes underholdende ut) og 20. desember blir verdens beste av alle torsdager EVER fordi jeg da skal se førpremiere på Mary Poppins Returns som jeg gleder meg sååå mye til å se fordi det er en sånn film som jeg vet at jeg vil elske, dessuten kan jeg kose meg med soundtracket på Spotify allerede nå mens jeg venter. Fra soundtracket er dette allerede min favorittsang:

Denne sangen heter “(Underneath the) Lovely London Sky” og mens det hjelper at Lin-Manuel Miranda synger den, så ville jeg likt dette uansett bare fordi det er en så fin melodi og en sånn nydelig nostalgisk atmosfære som virkelig appellerer til meg <3

Ellers har tre av de syv bestilte underverkene jeg bestilte etter at jeg vant Nanowrimo kommet nå og de fire siste bøkene kommer nok til uka og ååå, denne måneden blir nok en skikkelig god lesemåned (holder på med bok nummer fem for desember allerede og vi er ikke en gang en tredjedel ferdig med desember, tjihi) og det er kult. Og jeg har rundet Pokémon-spillet til Switch allerede OG begynt ny fil siden jeg har flere brukere på Switch-en min, jeg skriver masse og jeg jobber litt og det går veldig greit det og. 

Før jeg avslutter dette innlegget har jeg en ekstra ting jeg vil kommentere, nemlig dette: https://www.nrk.no/kultur/teatere-i-ordkrig-om-_the-book-of-mormon_-1.14327599

Saken er kort oppsummert at Knud Dahl som er direktør av privatdrevne Folketeateret mener at Det Norske Teatret bør unngå kommersielle musikalsuksesser når de skal velge repertoar fordi de er statsstøttet mens Folketeateret på sin side er helt avhengig av billettsalg. Og selvsagt kan jeg forstå frustrasjonen til Folketeateret fordi de har mindre frihet når de skal velge hva de skal sette opp (jeg har tidligere irritert meg litt over at Folketeateret går for litt for safe musikalvalg, men det er jo fordi de må det for å være garantert at det selges nok billetter til at det går rundt) og det er nok vanskelig å drive teater privat selv om Folketeateret har hatt stor suksess de siste årene. Dessuten er det et faktum at teaterbilletter er litt dyrere på Folketeateret enn Det Norske Teatret fordi dette igjen er noe Folketeateret er nødt til for å nok inntjening. Med det sagt syns jeg likevel at Knud Dahl virker smålig her og han virket enda mer smålig på Dagsnytt Atten der dette ble debattert fordi fokuset hans er så feil og han argumenterte som om alt handlet om penger og ikke lidenskapen som burde ligge til bunns uansett hva man driver med.

For når det kommer til musikaler så er det faktisk Det Norske Teatret som kom først. De har hatt et stort fokus på godt musikkteater i over 50 år og en viktig forskjell ligger også i at de har et mål utover å underholde i form av at det er musikkteater på nynorsk. Så Det Norske Teater forvalter norsk kulturarv, i tillegg til å underholde med f.eks. Book of Mormon og det aspektet tenker ikke Knud Dahl på. Dessuten får Det Norske Teatret statsstøtte, men, som direktør Erik Ulfsby påpekte på Dagsnytt Atten, så brukes også alt til videre utvikling både i form av vedlikehold og ved interessante prosjekter som en ny scene i Groruddalen og egen utdanning for skuespillere med flerkulturell bakgrunn. Det Norske Teatret gjør så mye rent utover å underholde og det hadde vært helt feil om de ikke da også tilbød musikaler, selv om det skaper konkurranse for Folketeateret. Dessuten setter Det Norske Teatret også opp mye som ikke er musikaler i tillegg, mens de har tjent mye på Book of Mormon er det feil å si at den står for all inntjening og det aspektet føles det også som om Knud Dahl ikke skjønner.

Et aspekt er også det at om man ser og liker en musikal på et teater øker muligheten for at man ser en annen musikal og. Ikke bare hadde Oslo som musikalby vært langt fattigere om kun Folketeateret tilbød store musikalopplevelser, men jeg tror også Folketeateret ville fått problemer uten konkurranse. For jeg er ganske sikker på at mange som drar på Folketeateret kan ha sett en og annen musikal på Det Norske Teatret opp i gjennom, likt det og så tenkt at de vil se om det finnes andre alternativer og da kommet over Folketeateret, siden Det Norske Teatret har en lenger kultur for godt musikkteater er dette noe jeg anser som ganske mye mer sannsynlig enn det omvendte. Dessuten skulle jeg tro at man som direktør av et teater som Folketeatret først og fremst var glad for at folk så musikaler. Et annet aspekt er det at siden Folketeateret er nødt til å ha dyrere billetter for at det skal gå rundt så betyr det også at det ville vært mange som ikke ville hatt råd eller mulighet til å se kommersielle store musikaler om Folketeateret var alene om å sette det opp og jeg vil at alle skal ha muligheten til å se musikaler, ikke bare de aller rikeste (eller folk som meg som ikke er rike, men som sparer penger for å få med seg så mye musikaler og teater som mulig fordi å være på teater er det aller fineste de vet). Jeg vil bare at det skal være så mange musikalalternativer som mulig.

Og for min del skulle alle teatre fått statsstøtte og alle midlene de trengte for at det skulle gå rundt. Jeg hadde elsket om Folketeateret ikke var avhengig av billettinntekter og kunne valgt nyere musikalsuksesser som ikke er satt opp i Norge før og om Oslo Nye Teater kunne satt opp musikal neste år (noe de ikke skal dessverre) og om det var en haug med musikalopplevelser overalt i Oslo by, enda mer enn nå. Men så er det igjen dette aspektet ved at Det Norske Teatret også har et ekstra formål med å bevare nynorsken, forvalte norsk kulturarv og også å utvikle ved teaterstudiet sitt for flerkulturelle eller den nevnte scenen i Groruddalen som virkelig forsvarer statsstøtten deres. Folketeaterets mål om å gi Broadway-opplevelser i Oslo by er for så vidt et flott formål, men det virker ikke som om Folketeateret har noen mål rent utover å underholde og da kan man vel si at Det Norske Teatret ikke bare fortjener statsstøtten sin, men også så absolutt gjør sitt for å holde seg fortjent til den. Hvis teatre som er privatdrevne også vil ha sin bit av statsstøttekaka vil jeg se prosjekter, da vil jeg at de skal vise til at de har et større mål enn kun å underholde. For bare å underholde er et supert mål, men Det Norske Teatret er så mye mer enn bare kommersielle musikalproduksjoner, om noe så er det bare en bonus og utrolig snilt at man altså kan få det og!

Team Det Norske Teatret!!!

Djevelens Trekkspill og teite ting å bekymre seg for :)

Heisann! Fin ting jeg har i livet mitt nå:

Pepperkaker <3 Og de er veldig gode =D Ellers er livet fint fordi jeg faktisk har greid å skrive minst 1000 ord hver dag i over en uke nå (fordi trikset: du får ikke lov til å spille Nintendo før du har skrevet 1000 ord virker forbløffende godt) og jeg riktig koser meg med julekalenderprosjektet mitt. Dessuten har jeg fine ting å lese på og jeg venter riktignok fortsatt på de dumme trege bøkene jeg bestilte for to uker siden, men de kommer sikkert snart og da vil det være enda mer herlig lesestoff i livet mitt. 

Så det er mye i livet som er fint, men det er to ting som er teite og. Som en konsekvens av noe positivt (at jeg har kommet inn på et nytt Nav-tiltak som kan være ganske kjekt) er jeg meldt på et kurs som går over tre dager neste uke. Det kjipe med det igjen er dog at det kurset gjør at jeg er opptatt på denne kursgreia (som høres ut som et kurs jeg på ingen måte trenger) mellom 9-14 onsdag og fredag neste uke og onsdager og fredager jobber jeg 16:30-21:00 nede i sentrum nå så det betyr i praksis at jeg neste uke vil ha to dager omtrent uten noe fritid i det hele tatt. Og for tiden har jeg egentlig alt for mye fritid, men likevel. Jeg vil ha tid til å skrive og å spille Nintendo og, gaaah. En barnlig og irrasjonell del av meg håper akkurat nå innstendig på at han som skal holde kurset blir syk sånn at det blir avlyst. Og det går sikkert fint siden jeg bekymrer meg for det, dessuten så er det meningen at jeg skal drive med noe fornuftig som arbeidssøking eller arbeidspraksis når det ikke er kurs jeg er satt opp på og jeg har fritid på dagen uansett, men likevel. Det er teit. En annen teit ting er at jeg trodde det nye Nav-tiltaket ville gjøre at jeg fikk penger inn på konto temmelig snarlig, men den første betalingen der er ikke før 28. januar og jeg tjener riktignok 120 minimum i timen på jobben min hos Norsk Gallup, men det er likevel kun snakk om ni arbeidstimer i uka og selv de gangene det er bonus betyr det bare litt over 1000 kr uka. Så det er bra at jeg er omtrent ferdig med alt av julegaver siden kontoen min altså vil inneholde mye mindre penger enn jeg foretrekker enda en periode fremover hvis ikke jeg på mirakuløst og magisk vis finner flere jobber eller noe temmelig snart. 

Alt ordner seg, jeg bare er flink til å bekymre meg for ting. Men ååå, jeg elsker desember og jeg elsker pepperkaker og advent og at jeg har forhåndsbestilt billett til å teste Odeon Kino torsdag 20. desember da de har førpremiere på Mary Poppins Returns (gledermegsåmyeååå). Jeg vurderer også å dra på kino til helgen, men vi får se hva som skjer.

Og så var det film og grøt-førjulsarrangement på Humanismens Hus i går der vi så denne filmen:

Nå tenkte jeg å dele min anmeldelse av denne filmen og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse 🙂

Djevelens Trekkspill

En reise med vinden og musikken gjennom Colombia. Gjennom hele sitt liv har Ignacio Carillo reist fra landsby til landsby for å underholde som spillemann med trekkspillet sitt. Rykter vil ha det til at instrumentet er forhekset og en gang har tilhørt djevelen. Når Ignacios kone dør bestemmer han seg for å gjøre en siste reise og levere trekkspillet tilbake til sin gamle læremester slik at han aldri mer kan spille.

På veien treffer han Fermín, en tenåring som drømmer om å bli spillemann som Ignacio. Sammen tar de fatt på den lange reisen, til tross for at Ignacio ikke unner unggutten en ensom skjebne lik hans egen. 

Over er synopsis for denne filmen, en film jeg så fordi den ble vist på Humanismens Hus der de pleier å ha et arrangement i begynnelsen av desember der det serveres grøt og blir vist film. Selv var jeg spent fordi jeg aldri har sett colombiansk film før og dette antakelig ikke er en film jeg ville valgt å se selv, men det var interessant og jeg liker hvordan Humanismens Hus alltid velger filmer under disse arrangementene som gir meg noe nytt og annet enn det jeg er vant med.

Djevelens Trekkspills fremste styrke er stemningene og musikken. Mens musikken riktignok ikke er helt min type musikk, så fenger det og det gir filmen en klart personlig signatur som jeg syns det er fint å se. Videre er dette basically en road movie i ulike colombianske landskap og det gjør dette til en film som er flott å se på.

Det skapes dessuten gode karakterer her i både gamle og resignerte Ignacio og i unge og nysgjerrige Fermín som har ungdommelige spillemannsdrømmer. Og det er mye som er fint her, selv når jeg kjedet meg litt så var det fortsatt givende å se på med en sanselig og jordnær stil som sjarmerte.

Men som sagt kjedet jeg meg likevel litt og det handler om at jeg er litt utålmodig når jeg ser filmer og da er en film som Djevelens Trekkspill en film som utfordrer litt for det er langsomt og dvelende og krever litt mer tålmodighet enn jeg har opparbeidet.

Et annet problem dog er at filmen er for god og det høres litt rart ut. Men det handler om at jeg virkelig liker premisset om et trekkspill som kan ha tilhørt djevelen og personlig tror jeg at jeg hadde kost meg veldig om filmen hadde gjort mer ut av denne ideen. På sett og vis føles det riktig at dette er en mer realistisk film der det er et og annet snev av magisk realisme, men en del av meg hadde hatt det mer moro om filmen var mer sprudlende, urealistisk, dramatisk og dårlig på en underholdende måte fremfor god på en litt mer uengasjerende måte. Samtidig kan jeg vel strengt talt ikke kritisere en film for ikke å være det jeg har litt lyst til at en film med navnet «Djevelens Trekkspill» skal være, det handler jo mer om meg enn om filmen som sådan.

Uansett er dette en god film med mye musikk og fine stemninger og det var et i hovedsak forholdsvis positivt møte med colombiansk film så det er jo kjekt. Terningkast 4!

Smakebit på søndag og ønskeliste :)

La oss starte dagen med Sara Bareilles og sangen hennes Armor fremført på The Late Show with Stephen Colbert:

Jeg elsker denne sangen, så vel som det faktum at hun fremfører det med et band kun bestående av kvinner (girl power woah) =D 

Ellers elsker jeg at det er desember fordi det er en av favorittmånedene mine. Jeg elsker advent, jul, julekalendere (og julekalenderkonkurranser på nettet), pepperkaker, julestemningen og alt egentlig <3 Dessuten var jeg flink i går og har kjøpt basically alt av julegaver (det eneste som gjenstår er noen ekstra småting til enkelte, men det ordner jeg nærmere jul) og i dag skal jeg bake pepperkaker og jeg elsker å skrive på julekalenderhistorien min og ja, livet er så fint selv om jeg for øyeblikket nok har alt for lite penger på konto (men det vet jeg jo at er midlertidig fordi jeg får de første pengene for den lille jobben jeg har to dager i uka nå mandag 10. desember, dessuten vil jeg sannsynligvis være med på et nytt Nav-tiltak ganske snart som også vil bety tiltakspenger og da vil nok konto bli litt mer koselig å sjekke). 

Nå tenkte jeg å være med på smakebit på søndag og i stedet for å dele noe fra boka jeg nesten er ferdig med (med diktsamlingen jeg leste ut på noen timer i går og den grafiske romanen jeg fullfører temmelig snart vil jeg for øvrig fullføre Goodreads-målet mitt om å lese 100 bøker i år, det er litt kult, alt jeg leser resten av året vil da være bonus), tenkte jeg å dele litt fra julegaven jeg kjøpte til katten Luna (fordi det er helt logisk å kjøpe julegave til en katt):

Det er boka First-World Cat Problems av ukjent forfatter og jeg så den på Outland i går og tenkte at ååå, her er det sikkert et og annet problem Luna kan relatere seg til. Og så var bildene så artige og bildetekstene så sjarmerende og jeg innser at hvis Luna er så smart at hun kan lese bloggen min så er det kanskje litt dumt å røpe hva hun får her, men jeg velger å ta sjansen. 

Her er to smakebiter:

Denne katten likner litt på en mindre og yngre versjon av Luna og ellers var dette veldig søtt. Derfor 🙂

Og dette scenarioet er jeg hemmelig overbevist om at faktisk har hendt Luna og er derfor en fin smakebit 🙂

Det var to smakebiter fra en av mine julegaver i år og sikkert ikke den mest interessante smakebiten i verden, men det er jo sjarmerende da, dessuten har jeg bare blitt mer og mer glad i katter de siste årene så yay!

Flere smakebiter er å finne hos Astrid Terese 🙂

*

Ellers har folk i familien min etterspurt julekalenderen min for i år så den tenkte jeg herved å dele på bloggen min. God fornøyelse og så kommer neste innlegg på onsdag antakelig siden jeg skal se Djevelens Trekkspill på førjulstreff på Humanismens Hus med grøt og film på tapetet på tirsdag (noe som blir den første columbianske filmen jeg ser ever så det blir sikkert interessant og noe jeg antakelig ikke ville ha sett ellers). 

Her presenteres ønskelisten min:

 

Juleønskeliste 2018

  • Penger!!!
  • Hockey Pulver, svenske sjokoladeboller og Tyrkisk Pepper Hot & Sour
  • Tegne & skrivesaker
  • Switch Mikro SD kort 128GB (fordi det er lite lagringsplass på Nintendo Switch-konsollen min og SÅ mange flere spill som kommer etter hvert som jeg vil ha plass til og mulighet til å spille)

Gavekort på

  • Billettservice (fordi musikaler jeg vil se er det masse av)
  • Kino
  • Platekompaniet (fordi filmer, spill og musikalcder)
  • Lindex (fordi fine klær)
  • Bokhandel (Tanum, Ark, Norli og Outland er noen ideer)

Billetter til

  • Ringaren i Notre Dame på Gøteborg Operan (fordi den settes opp helt til april i Gøteborg så jeg har ikke gitt opp håpet om å se denne enda)
  • Lazarus på Det Norske Teatret (fordi David Bowie musikal er nødt til å være ganske kult)
  • De Urørlige på Oslo Nye Teater (fordi filmen er sååå fin, dessuten utfordrer Oslo Nye meg til å se mer vanlig teater i mangel på musikaloppsetninger i 2019)
  • Sound of Music på Folketeateret (fordi billettsalget alt er i gang og jeg selvsagt behøver å se alle musikaler de setter opp på Folketeateret)
  • Trollmannen fra Oz på Chateauf Neuf (fordi det er en musikal som alltid sjarmerer)

Bøker

  • The Poppy War av R..F. Kuang (fordi jeg bestilte den på nettet og så fikk ikke Book Depository sendt den likevel av ymse grunner)

Filmer (dvd)

  • Love Simon (fordi jeg likte den veldig godt da jeg så den på kino i sommer)

Klær

  • Lange skjørt som går forbi kneet
  • Strikkegensere med sjarmerende motiv som man får lyst til å flytte inn i fordi de er så komfortable

Andre ting jeg ønsker meg som er litt dyrere og tidvis langt mindre realistisk

  • At London-turer kan bli en årlig tradisjon siden London-turen i våres var så fantastisk og musikaler og store bokhandler er fantastisk
  • Å dra tidlig på en lørdag siden jeg jobber fredager, bo på hotell en natt eller to til våren og så tilfeldigvis se Ringaren i Notre Dame-musikalen der
  • København eller noe annet koselig til sommeren
  • Å se Derrick-musikalen når den settes opp på Sola Kulturhus fordi det finnes onkler som er involvert i prosjektet
  • SD-kortet som ble nevnt tidligere fordi slike minnekort er uforskammet dyrt